VIRKEMÅLET Virkes arbeidslivsundersøkelse 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIRKEMÅLET Virkes arbeidslivsundersøkelse 2014"

Transkript

1 VIRKEMÅLET Virkes arbeidslivsundersøkelse 2014

2 FORORD VIBEKE HAMMER MADSEN Administrerende direktør Norske virksomheter er ansvarlige. Den viktigste jobben de gjør er å skape arbeidsplasser og verdier for samfunnet. Det er i seg selv samfunnsansvar. Samtidig har virksomhetene en rolle utover å være lønnsomme arbeidsplasser i Norge og verden utenfor. Årets arbeidslivsundersøkelse viser at de aller fleste norske virksomheter tar samfunnsansvaret på alvor. Vi legger vekt på hva virksomhetene gjør utover det som er lovpålagt, det betyr at vi mener at lovlig drift er det minste vi kan kreve av en norsk virksomhet. Det er en selvfølge at norske virksomheter skal betale skatt og følge opp sine ansatte slik lover og regler krever. Vi ser at de aller fleste Vi legger ikke skjul på at det finnes svin i næringslivsskogen. norske virksomheter faktisk gjør mer enn det, og det ønsker vi å vise fram. Kan vi lære noe av virksomheter som tar ansvar i dag, og kanskje ta grep for å få enda flere virksomheter til å utøve samfunnsansvar? Vi legger ikke skjul på at det finnes svin i næringslivsskogen. Det er sjelden en nyhetsuke uten at vi ser eksempler på svart arbeid eller miljøkriminalitet i media. Noen av disse temaene ser vi på i årets undersøkelse. Likevel mener vi det er vel så viktig å vise at det finnes både gull og grønne skoger blant norske virksomheter. Hovedgrunnen er at vi vil det skal lønne seg å drive ordentlig og det bør flest mulig la seg inspirere av. God lesing! Virkemålet er Virkes årlige arbeidslivsundersøkelse. Gjennom å spørre et representativt utvalg på nesten 2000 arbeidsgivere og nesten 2000 arbeidstakere får vi et godt bilde av hva som rører seg i norsk arbeidsliv. Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Virke i perioden april/mai/ juni Virke har i år valgt å se nærmere på den ansvarlige virksomheten i arbeidslivsundersøkelsen. Vi mener begrepet ansvarlighet bør tolkes bredt. Derfor har vi sett på alt fra hvordan virksomhetene samarbeider med lokalmiljøet til hvordan de forholder seg til svart arbeid og globale miljøproblemer. I tillegg til undersøkelsene blant arbeidsgivere og arbeidstakere, har Damvad på oppdrag fra Virke gjennomført dybdeintervjuer med noen av de største handelsvirksomhetene i Norge, denne studien skildrer hva de gjør og hva som motiverer dem til å satse på samfunnsansvar 1.

3 INNHOLD Forord 1 Dette er ansvarlighet 4 Hva er typisk for de beste virksomhetene? 6 Hjørnesteinsansvarlighet 9 Støtte og samarbeid kan gi flere unge en mulighet 10 Ønsker ansvarlige arbeidsgivere 12 Hva CV n ikke forteller 14 Karakter framfor karakterer 16 Legg vekk pekefingeren! 18 Ti tips til virksomheter som vil ta mer samfunnsansvar 19 Gi oss de grønne gulrøttene 20 Har vi råd til å la være? 22 Fremtiden presser mot ruta 24 Fem utfordringer fra arbeidslivet til myndighetene 26 Fotnoter 28

4 DETTE ER ANSVARLIGHET SKREVET AV LINDA HAUGE OG ROBERT HVAL STRAUMANN Norske virksomheter representerer hver sin lille eller store puslebrikke i samfunnet. De skaper arbeidsplasser og andre verdier for samfunnet. Virksomhetene gjør også det lille ekstra, de bidrar til samfunnet rundt seg på en rekke områder. Vi kaller det å ta samfunnsansvar. Mange norske virksomheter bidrar på sin måte til å løfte enkeltmennesker og lokalsamfunnet, eller de engasjerer seg i miljøspørsmål. Virkes tall viser at 84 prosent av norske virksomheter har gjort tiltak som kan regnes som samfunnsansvar. Virkes tall viser at 84 prosent av norske virksomheter har gjort tiltak som kan regnes som samfunnsansvar. Mange av bidragene er små og når kanskje bare et lokalsamfunn. Andre bidrag er store, som når store matkjeder endrer sin innkjøpspolitikk. Summen av bidraget fra alle virksomhetene til samfunnet er det som skaper endring. Globaliseringen og teknologiske endringer har gjort verden mindre og mer transparent. Forbrukere er i økende grad blitt opptatt av etikk, ansvarlighet, bærekraft og mening. Ansvarlighet blir dermed også et større element av virksomheters merkevarestrategi 2. En virksomhet kan være ansvarlig langs mange dimensjoner og mange har gjerne valgt seg ut enkelte områder de ønsker å ta mer ansvar på enn andre. GJØR MER ENN MANGE TROR De aller fleste norske virksomheter tar samfunnsansvar på et eller flere områder. Når vi har spurt om virksomhetene er engasjert i tiltak i lokalsamfunnet, utdanningssystemet, miljøet, leverandørkjeder eller veldedige organisasjoner, er det hele 84 prosent som svarer ja. LOKALT FRAMFOR GLOBALT 57 prosent av virksomhetene støtter gode formål i lokalmiljøet, mens 28 prosent støtter nasjonale veldedige organisasjoner. Lokale tiltak engasjerer mest, kanskje fordi effekten av bidraget blir synlig. HANDLING FRAMFOR HANDLINGSPLAN 34 prosent av virksomhetene jobber med miljøforbedringer, mens 19 prosent er miljøsertifisert. For mange virksomheter er det konkrete enkelttiltak som er viktigst. De sorterer avfall, investerer i energisparing eller gjør transporten mer effektiv, ofte fordi de ser at det lønner seg økonomisk. Systematiske verktøy og sertifiseringer er mer vanlig i større virksomheter. SATSER PÅ KOMPETANSE 32 prosent samarbeider med skole/utdanningssystem, 29 prosent tilbyr læreplass. Samarbeid med skolen er ofte et vinn/vinn tiltak for både skolen og virksomheten. Skolen får nødvendig påfyll og styrking av undervisningen og virksomheten får vist seg fram og kanskje vervet noen framtidige arbeidstakere. Lærlingordningen er eksemplet på en ordning som er en del HVA ER SAMFUNNSANSVAR? Vi har valgt å definere samfunnsansvar bredt. Det vil si at alle samfunnsnyttige tiltak som ikke er lovpålagte kaller vi for samfunnsansvar. Dette er blant annet i tråd med definisjonen man bruker i Stortingsmelding nr 10 ( ). Både FN og OECD har utarbeidet retningslinjer for ansvarlig næringsliv som norske myndigheter er forpliktet å formidle. De overordnede retningslinjene går ut på at selskaper forventes å opptre i tråd med lover og normer lokalt, samt å vurdere, forebygge og håndtere brudd på menneskerettigheter og arbeidsrettigheter, miljøskader og bestikkelser som følge av egen virksomhet, hos leverandører og andre forretningsforbindelser. Vi mener at det viktigste av alt er det at alle virksomheter må ha en sunn økonomi. Det er selve grunnlaget for arbeidsplassene, den økonomiske verdiskapingen og samfunnsansvaret virksomheten er i stand til å ta. 4 - VIRKE Virkemålet

5 HVA ER ÅRSAKENE TIL AT VIRKSOMHETEN ER ENGASJERT I DISSE TILTAKENE? Det er moralsk riktig 43 % Bedret omdømme 32 % Positiv markedsføringsverdi 29 % Det forventes av kunder/investorer 16 % Konkurransefortrinn 13 % Krav fra offentlige anbud 7 % Gir oss mulighet til å utvikle nye produkter eller tjenester 7 % av utdanningssystemet, samtidig som det for noen bransjer er en treffsikker rekrutteringskanal. BÅDE KALKULATOR OG HJERTE Næringslivet har et eget ansvar for samfunnet rundt seg, også virksomhetene stiller seg bak dette. Som eksempel svarer 79 prosent av virksomhetene at næringslivet har et ansvar for miljøet. Når virksomhetene tar samfunnsansvar, gjør de det av moralske hensyn, kanskje vi kan si av magefølelse? 43 prosent av virksomhetene setter dette som en av de viktigste årsakene til at de tar samfunnsansvar. Det er mennesker som tar avgjørelsene i alle virksomheter, og det betyr at det ligger en samvittighet bak avgjørelser som påvirker samfunnet rundt. Selvsagt kan samfunnsansvar og etikk også være god butikk. Derfor er det ikke overraskende at rundt en tredjedel av virksomhetene svarer at samfunnsansvar gir bedret omdømme eller har positiv markedsføringsverdi. Også fra dybdeintervjuer med flere store virksomheter vet vi at de ser store gevinster med å bli sett på som en ansvarlig virksomhet. Store omdømmekriser er på den andre siden noe av det verste et stort selskap kan oppleve. Det kan føre til tap av omsetning og mistenkeliggjøring i lang tid framover. ANSVARLIGHET ER POSITIVT UANSETT MOTIV Vi hører av og til innvendinger om at virksomhetene overdriver sitt genuine engasjement og at samfunnsansvar bare er en del av en omdømmestrategi. Virksomhetene gjør altså gode tiltak ut fra ren kynisme. Sett bort fra at dette er en ganske kynisk holdning i seg selv, mener vi at motivet spiller liten rolle. Ansvarlige handlinger er positivt uansett. Selv om virksomhetene oppgir et annet motiv for hvorfor de gjør det. Det som er viktig, er at det må lønne seg å ta de mest ansvarlige valgene, enten gevinsten er offentlig støtte, omdømme på lang sikt eller ren profitt. Kombinasjonen av egeninteresse og samfunnsansvar er veien å gå for å øke ansvarligheten hos norske virksomheter. MED STØRRELSE FØLGER ANSVAR Norske private virksomheter er en vesentlig del av den norske økonomien. 7 av 10 sysselsatte jobber i privat sektor. De står for en stor del av verdiskapingen, arbeidsplasser og innkjøp i Norge, og med det følger det også et ansvar. Virksomhetene tar dette ansvaret på alvor. Selv om næringslivet kan gå foran for å løse mange samfunnsproblemer, opplever vi ofte at norske virksomheter blir stilt i et negativt lys. Selv om næringslivet kan gå foran for å løse mange samfunnsproblemer, opplever vi ofte at norske virksomheter blir stilt i et negativt lys. Frykten for å bli tatt med buksa nede er kanskje noen ganger større enn ønsket om å framstå som et fyrtårn. Vi finner også noen dårlige eksempler som ødelegger for alt det gode som gjøres. Det er krevende å få alle norske virksomheter med på en forståelse om at alle må bidra. Utfordringen er å skape gode rammevilkår for ansvarligheten, ikke minst gjennom at det må være mer lønnsomt å ta samfunnsansvar enn å ta snarveier. Vår undersøkelse viser at de mellomstore og store virksomhetene oftere er engasjert i samarbeid med skolen eller i miljøspørsmål. Årsaken er trolig en kombinasjon av at de gjerne driver virksomhet som involverer flere mennesker, produksjonsledd og avtrykkene etter virksomheten er tydeligere. Store virksomheter har oftere dedikerte ressurser til å jobbe med områder som miljøansvar, inkludering og samarbeid med utdanningssystemet. Store virksomheter vil også ha mer oppmerksomhet rettet mot seg og sitt varemerke, og dermed være mer opptatt av et godt omdømme. Små virksomheter er derimot like engasjert i lokalmiljøet som de større virksomhetene. Det skyldes nok at små virksomheter ikke har ressurser til de store løftene, men kanskje også at de små virksomhetene i større grad identifiserer seg med stedet de holder til. Få er uenige i at næringslivet og norske virksomheter kan ha en rolle å spille når vi skal ta fatt på viktige samfunnsspørsmål som for eksempel miljø og klima, trygdeeksplosjonen, folkehelse eller frafall i skolen. Nær sagt alle løsninger på viktige samfunnsproblemer må inkludere næringslivet. Uten det, vil vi mangle innsikt i utfordringen, vil ikke få forankret løsningen og den vil heller ikke ha effekten vi ønsker oss. Virkemålet VIRKE - 5

6 HVA ER TYPISK FOR DE BESTE VIRKSOMHETENE? DE ER OFTE STORE, GJERNE 50 ANSATTE ELLER FLERE... Samfunnsansvar kan kreve dedikerte ressurser til å jobbe med områder som miljøansvar, inkludering og samarbeid med utdanningssystemet, noe som er enklere i større virksomheter. DEN BEFINNER SEG OFTEST VESTPÅ, NÆRMERE BESTEMT i Rogaland, der 25 prosent av virksomhetene kvalifiserer til definisjonen. På den andre enden av skalaen finner vi Oslo, med bare 14 prosent. I HELSE OG SOSIALE TJENESTER, INDUSTRI/KRAFT/OLJEUTVINNING, OVERNATTING OG SERVERING OG I HANDEL FINNER VI FLEST AV DE BESTE... FOR Å FINNE UT HVA SOM ER TYPISK FOR DE BESTE VIRKSOMHETENE, HAR VI DEFINERT EN ANSVARLIG VIRKSOMHET SOM: er lønnsom (positivt driftsresultat) er engasjert i minst tre av seks ulike tiltak knyttet til utvikling av medarbeiderne og inkludering av personer utenfor arbeidslivet. er engasjert i ett eller flere veldedige eller miljømessige tiltak eller samarbeider med skolen/tilbyr lærlingplass Det er i underkant av 20 prosent av virksomhetene som er med i Virkes arbeidsgiverundersøkelse som tilfredstiller disse kriteriene og faller inn under definisjonen de beste av de ansvarlige virksomhetene. Vi har valgt en definisjon som skiller ut de virksomhetene som er engasjert i flere tiltak, og det er klart at andre definisjoner ville gitt andre resultater. 6 - VIRKE Virkemålet

7 DE MENER ANSVARLIGHET ER ET KONKURRANSEFORTRINN... Andelen som oppgir konkurransefortrinn som motiv for ansvarlighet er høyere enn hos alle virksomhetene samlet. DE STILLER KRAV TIL ANDRE prosent av de beste stiller krav knyttet miljø- og samfunnsansvar overfor sine leverandører, mot 38 prosent av alle virksomheter. DE JOBBER SYSTEMATISK MED MILJØ prosent av de beste setter opp mål, har en handlingsplan og følger opp miljøarbeidet, mot 45 prosent av alle virksomheter. De beste Gjennomsnitt for alle % 60 % Antall ansatte >500 0 Forretningsmessig Industri, kraft, oljeutvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, rep av motorvogner Shipping,transport og lagring Eiendom og finans Jordbruk, skogbruk og fiske Overnatting og servering Helse- og sosiale tjenester Kultur, underholdning og fritid Annen tjensteyting Figur 1: De beste virksomhetene fordelt etter antall ansatte. Figur 2: De beste virksomhetene fordelt etter bransje. Virkemålet VIRKE - 7

8 DE BESTE VIRKSOMHETENE FORDELT ETTER FYLKE Hvor stor andel av virksomhetene i fylket, er blant de beste i landet. ØSTFOLD 18 % AKERSHUS 21 % OSLO 14 % HEDMARK/OPPLAND 18 % BUSKERUD/VESTFOLD 19 % TELEMARK OG AGDER 23 % ROGALAND 25 % HORDALAND 15 % SOGN OG FJ./MØRE OG ROMSDAL 22 % TRØNDELAG 23 % NORD-NORGE 23 % GJENNOMSNITT FOR ALLE 20 % 8 - VIRKE Virkemålet

9 HJØRNESTEINSANSVARLIGHET SKREVET AV ROBERT HVAL STRAUMANN Innsats for lokalmiljøet er den måten flest virksomheter tar samfunnsansvar. De støtter lokale formål og skaper arbeidsplasser lokalt. Nærhet skaper engasjement, både for oss som privatpersoner og for norske virksomheter. Når vi har spurt hvilke typer samfunnsansvarstiltak virksomhetene er engasjert i, er det aller flest, nesten 6 av 10 som svarer å støtte gode formål i lokalmiljøet. Lokalbutikken sponser kanskje drakter til det lokale jentelaget i fotball eller fruktkurver til korpslotteriet. Dette er store og små tiltak som bidrar til å holde idrettslag, foreninger og kulturtiltak i gang. Butikker, hoteller, restauranter og industrivirksomheter er blant de som bidrar mest lokalt. Dette er virksomheter som har en viktig rolle i et lokalsamfunn. Både i byområder og ikke minst der hvor en eller noen få virksomheter utgjør hele næringslivet. Lokale virksomheter er både arbeidsplass, møtested og samfunnsaktør. Lokal støtte er mer vanlig i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og de nordlige fylkene.... nesten 4 av 10 har ansatte under 20 år. Læreplasser og andre jobber for unge er et annet eksempel på at virksomheter tar samfunnsansvar lokalt ved å åpne en port inn i arbeidslivet. Industrivirksomheter og håndverksbedrifter gir oftere læreplasser til ungdom i utdanning. Butikker og reiselivsvirksomheter gir unge deltidsjobber, men er også en heltidsarbeidsplass for mange unge mennesker som kanskje ikke har funnet seg til rette i et vanlig utdanningsløp. 3 av 10 virksomheter oppgir at de tilbyr læreplasser og nesten 4 av 10 har ansatte under 20 år. 9 - VIRKE Virkemålet Virkemålet VIRKE - 9

10 STØTTE OG SAMARBEID KAN GI FLERE UNGE EN MULIGHET SKREVET AV MARTE BUAAS unge mennesker våkner hver dag i Norge 3 og aner ikke hva de skal finne på eller om de har råd til melk i kaffen. Den eneste avtalen mange av dem har hver uke, er å møte hos NAV. Som egentlig er ansvarlig for å hjelpe dem inn i arbeidslivet. Dette er sårbare unge som trenger tett oppfølging og veiledning for å komme inneller tilbake til det ordinære arbeidslivet. Mange sliter med rus, sosiale problemer eller har psykiske lidelser. Næringslivet ønsker å hjelpe til. De tar i mot mange og gir dem den ekstra tiden de trenger til opplæring og for å trene seg på å være en arbeidstaker. Arbeidsgiverne gjør dette fordi de tar samfunnsansvar, også på områder som på mange måter er NAV sitt ansvar. Likevel sier over førti prosent av virksomhetene i Virkemålet 2014 at de selv sitter igjen med over halvparten av utgiftene ved å ta inn personer på praksisplass. Tallene viser også at mange får lite veiledning fra NAV når de tar i mot personer på praksisplass. Virke tror at enda flere arbeidsgivere ville brukt NAV som rekrutteringskanal om myndighetene tok sin rimelige del av ansvaret. MANGE REKRUTTERER FRA NAV Virkemålet 2013 viste at over 40 prosent av arbeidsgiverne hadde erfaring med praksiskandidater og at nesten 60 prosent ansatte en eller flere av disse etter praksisperioden. I år oppgir hele 53 prosent at de har tatt i mot personer på praksisplass og antall som ansetter etterpå er også økende. Mange arbeidsgivere erfarer at de ved å ansette etter en praksisperiode får svært lojale og dyktige arbeidstakere som, fordi de har fått en mulighet, yter det lille ekstra. For arbeidsgiverne på jakt etter de beste folkene kan det derfor lønne seg å lete etter gull der hvor få har gravd før. TAR I MOT FOR Å TA SAMFUNNSANSVAR Virkemålet 2014 viser at arbeidsgivere tar i mot personer fra NAV-systemet fordi de ønsker å bidra til å gi mennesker en mulighet. Mange trekker også fram at det er en måte å prøve ut en kandidat på før ansettelse. Store virksomheter inkluderer oftere enn små fordi de vil ta samfunnsansvar, mens mindre virksomheter i større grad inkluderer for å teste ut en kandidat før ansettelse. Det vil alltid være risikosport å rekruttere, derfor er det et pluss når leder har mulighet til å bli kjent med personen først. TO GREP FOR Å INKLUDERE FLERE I dag opplever mange arbeidsgivere det risikofylt å ansette og å ta i mot arbeidssøkere på praksisplass. De bruker ofte ekstra tid på opplæring og er redde for å bli sittende med utgifter og ansvar alene for personer som kan være utrygge og kan trenge tilrettelegging. 63 prosent av virksomhetene oppgir å ha hatt ekstra utgifter til dette. Av disse fikk under halvparten deler av utgiftene dekket. Det gjør at det oppleves risikofylt å ta i mot og ansette personer fra NAV systemet. Til tross for dette omtales praksisplassordningen ofte som gratis arbeidskraft, men det er alltid en kostnad knyttet til det for arbeidsgiver. Dette gjelder særlig den ekstra tiden som blir brukt til opplæring. 65 prosent av virksomhetene oppgir at konkrete tilskuddsordninger ville gjort det mer aktuelt å ansette personer som har vært lenge ute av arbeid på grunn av helserelaterte problemer eller er langtidsledige andre grunner. Virke mener derfor En praksisperiode er en myk overgang til arbeidslivet for personer som trenger ekstra tid. Det vil si en periode, ofte på tre måneder, hvor arbeidssøker jobber hos en virksomhet som gir tett oppfølging og opplæring, mens NAV betaler lønnen. På den måten har både arbeidssøker og arbeidsgiver en mulighet til å se om arbeidsplassen er riktig for personen. For unge arbeidstakere kan denne perioden også brukes til å lære seg arbeidslivets spilleregler i trygge rammer og bli kjent med ulike yrker. Virkemidler fra NAV som kan være tilgjengelige for arbeidsgivere ved praksisplass og ansettelse: Veiledning Mentorstøtte Driftstilskudd Lønnstilskudd Tilretteleggingsgaranti Mer info på VIRKE Virkemålet

11 Virke mener de viktigste redskapene i NAVs verktøykasse er oppfølging og økonomi. mer økonomisk støtte og veiledningsbi- sier at de ikke fikk god nok oppfølging utgiftene. Blant de som mente de fikk den stand ved behov vil få flere til å bruke fra NAV, noe en undersøkelse fra Proba oppfølgingen de hadde behov for var det NAV som rekrutteringskanal. også viste4. I en studie gjennomført av 33 prosent som fikk dekket mindre enn Arbeidsforskningsinstituttet skriver de halvparten. Opplevelsen av oppfølgingen Personer som har vært ute av arbeidsli- om sitt inntrykk at arbeidsgiverne lyktes fra NAV henger med andre ord sammen vet over lengre tid sliter også ofte med med å integrere arbeidstakere, på tross av med økonomisk støtte. helsen. Arbeidsgivere som skal ta i mot dårlig oppfølging fra støtteapparatet 5. disse på en ordentlig måte trenger noen Vi ser også en sammenheng mellom ar- Virke mener de viktigste redskapene i NAVs å diskutere utfordringer med. En av seks beidsgivers opplevelse av oppfølging og verktøykasse er oppfølging og økonomi. arbeidsgivere oppgir at de ikke fikk den den økonomiske støtten de har mottatt. Av Hvis de blir brukt sammen vil dørene åpnes oppfølgingen fra NAV som de hadde behov de som mente de ikke fikk den oppfølgin- for enda flere som står utenfor arbeidslivet. for når de tok i mot personer på praksis- gen de hadde behov for var det 57 prosent plass. Det er flest små virksomheter som som fikk dekket mindre enn halvparten av Virkemålet VIRKE - 11

12 ØNSKER ANSVARLIGE ARBEIDSGIVERE SKREVET AV ANETTE POLLEN Norske jobbannonser er stappfulle av løfter om spennende arbeidsoppgaver i dynamiske arbeidsmiljøer, mens virksomheter som skryter av at de tar samfunnsansvar glimrer med sitt fravær i jungelen av jobbannonser. Arbeidsgivere kan gå glipp av dedikerte ansatte dersom de ikke viser at de har samfunnsansvar. MER ETIKK, TAKK Virkemålet 2014 viser at ansatte har høye forventninger til egen arbeidsplass og arbeidsplassens leverandører. Det kan virke som om arbeidsgiverne har skylapper og undervurderer at bevisste forbrukere også har behov for å identifisere seg med, og være stolte av arbeidsplassen sin. Virkemålet 2014 viser at det er en utbredt oppfatning blant arbeidsgiverne at kundene er den gruppen som har høyest forventninger til samfunnsansvar. Det bekrefter også virksomhetene som har vært dybdeintervjuet. Tidligere opplevde arbeidsgiverne at det først og fremst var myndighetene som stilte slike krav 6. Tallene tyder også på at det er et stort sprik mellom arbeidsgivernes oppfatning av de ansattes forventninger og de ansattes faktiske forventninger om samfunnsansvar. Over halvparten av de ansatte mener at arbeidsplassen deres bør stille etiske krav til leverandørene for å sikre forsvarlige og anstendige arbeidsforhold. Dette innebærer for eksempel å stille krav om at leverandørene ikke bruker barnearbeid eller tvangsarbeid. Flere steder er de ansatte sentrale for å drive frem arbeidet med etikk i leverandørkjeden. I Eurosko var det for eksempel de ansatte i innkjøpsavdelingen som drev frem virksomhetens arbeid på etisk handel 7. Dette betyr at virksomheten kan bli en mer attraktiv arbeidsgiver ved å stille krav til leverandørene og synliggjøre dette for ansatte og potensielle ansatte. De ansatte nøyer seg ikke med å stille etiske krav til leverandørene. Nesten halvparten av de ansatte mener at leverandørene også bør prioritere sosialt ansvar på andre områder, dette kan eksempelvis være å støtte organisasjoner i lokalsamfunnet VIRKE Virkemålet

13 Omtrent halvparten av de ansatte mener Årets arbeidslivsundersøkelse viser imid- ansatte gir svært gode tilbakemeldinger på også at egen virksomhet bør tilby flere lertid at det ikke er noen klar forskjell samfunnsansvarstiltak som blir gjennomført. bærekraftige produkter og tjenester. Dette mellom unge og eldre arbeidstakeres Virksomhetene som tar samfunnsansvar ser er et tydelig signal om at arbeidsplasser forventninger til arbeidsgiverens og le- en positiv sammenheng mellom ansvaret de som satser på nye ideer som gir et mer verandørenes samfunnsansvar. tar og arbeidsmiljøet, tilfredsheten, graden bærekraftig arbeidsliv står høyt på de ansattes ønskeliste. Det er en klar sammenheng med de ansattes utdannelse og deres forventninger om utvikling av bærekraftige produkter og tjenester og krav til leverandørene. av svinn og resultatet på bunnlinjen..... det ikke er noen klar forskjell mellom unge og eldre arbeidstakeres forventninger til arbeidsgiverens og leverandørenes samfunnsansvar. Ansatte med bachelorgrad stiller høyere Denne oppfatningen støttes av tidligere forskning som viser at ansvarlige arbeidstakere ønsker ansvarlige arbeidsgivere og at virksomheter som tar samfunnsansvar får ansatte som er mer lojale, mer dedikerte, har mindre fravær, og presterer bedre9. krav til samfunnsansvar enn ansatte med Dette støttes også av funn i Virkemålet i videregående skole, og ansatte med mas der det kom fram at arbeidstakere SYNLIG SUKSESS tergrad er den gruppen som i størst grad født i perioden ikke skiller seg Mange virksomheter tar samfunnsansvar har forventninger om samfunnsansvar. fra eldre arbeidstakere når det gjelder i uten å snakke særlig høyt om det. Sam- hvilken grad de vektlegger virksomhetens funnsansvar kan gi mer enn god samvit- GENERASJON GRØNN? profil på miljø og samfunnsansvar når de tighet, det kan også bidra til å rekruttere Brennende klesfabrikker som inspirerer skal velge jobb8. og holde på gode medarbeidere. Første til shoppestopp og lange ventelister med steg på veien er at arbeidsgiverne må bli byfolk som vil dyrke mat i parseller tyder POSITIVE RINGVIRKNINGER flinkere til å fortelle om hvordan de tar på at etikk og bærekraft er blitt trendy. Få virksomheter trekker fram de ansatte som samfunnsansvar og hvilke krav de stiller Derfor er det lett å tro at det er de yngste en viktig drivkraft eller motivasjon for å ta til sine leverandører. som stiller høyest krav. et større samfunnsansvar. Virksomhetene som har vært med i dybdestudien sier at de Virkemålet VIRKE - 13

14 HVA CV EN IKKE FORTELLER SKREVET AV TORMOD SKJERVE Selv med lengre og lengre utdanningsløp, er det i arbeidslivet vi utvikler oss over lengst tid og på flest områder. Norske virksomheter tar sin del av ansvaret for at medarbeiderne kan utvikle seg. Hva er det vi lærer i arbeidslivet og hvorfor er det så viktig? HVA ER DET Å VÆRE FLINK? Virke har spurt arbeidsgivere om hvilke kompetanseområder de ansatte bør bli bedre på, og vi spurte samtidig arbeidstakere om hvilke kompetanseområder de selv mener de bør bli bedre på. Topp 5 hos begge grupper er, med ulik vektlegging: Initiativ, kreativitet og omstillingsevne Kommunikasjon og samhandling IKT og/eller teknologiforståelse Planlegging og problemløsning Service- og kundeorientering Dette er de viktigste kompetansebehovene å ta tak i. Ikke fordi det virker interessant og fremtidsrettet, men fordi det faktisk er veldig relevant for jobben. Det er begrunnelsen både arbeidstakere og arbeidsgivere gir. Med små naturlige variasjoner mellom ulike næringsgrupper og størrelse på virksomhetene, er dette hele arbeidslivets topp 5. ARBEIDSLIVETS ORKESTER Skal du spille i orkester, er det ikke nok å kunne lese noter. Du må kunne samspill, lytte til andre, forstå dirigenten, være villig til å øve hver dag og lære deg nytt stoff. Arbeidslivet trenger folk med mer enn kunnskap av den typen man får på skolen. Det interessante er at arbeidsgivere og arbeidstakere er skjønt enige om at utviklingen av kompetanser som kommunikasjon, samhandling, initiativ og problemløsning er det viktigste for jobben. Dette er ingen nedvurdering av formell utdanning og nødvendigheten av kunnskap, men sier noe om hvor skoen trykker for å gjøre virksomheten bedre med tanke på verdiskaping, konkurranseevne og produktivitet. Krav til kompetanse i arbeidslivet endrer seg først og fremst fordi det kreves en større bredde. Det holder ikke bare med gode jobbspesifikke kunnskaper og ferdigheter, du må også ha andre og bredere kompetanser for å mestre jobben på en tilfredsstillende måte. Det er fint å kunne spille klassisk, men du må være villig til å være med på jazz og pop også. DE VIKTIGSTE KOMPETANSENE FÅR VI I ARBEIDSLIVET Å være god på utvikling av personlige kompetanser er et konkurransefortrinn, derfor vil vi aldri få vite det mest spennende fra de som gjør dette best. Men uansett vet vi at hemmeligheten er god ledelse. Skal en virksomhet lykkes, kreves det dyktig lederskap og gode prosesser. Det er ledelsen som legger lista og skaper kulturen hvor slike kompetanser kan utvikles og anvendes. Målet må være å styrke kompetanseområdene på toppfem-lista over. Et ledd i dette er en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om behovet for kompetanseutvikling. I Virkemålet 2014 svarer en tredjedel av arbeidstakerne at de har stor innflytelse på egen kompetanseutvikling. Kompetansebehov burde vært diskutert ordentlig hos flere virksomheter. Arbeidslivet har lang tradisjon i å dekke egne kompetansebehov, gjennom internopplæring og godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Virksomhetene har egeninteresse i å utvikle medarbeiderne sine, dyktige medarbeidere merkes på bunnlinja. For samfunnet er dette selvsagt en stor gevinst, siden arbeidstakeren tar med sine personlige kompetanser inn i nye arbeidsforhold. KAN VI LÆRE NOE AV HVORDAN AR- BEIDSLIVET LÆRER? Arbeidslivet er en unik læringsarena med høy relevans for alle. Vi skulle gjerne hørt noe annet enn falske toner når vi koblet opplæring i arbeidslivet og formelt utdanningssystem. Virke er åpne for ulike musikksjangere, bare det er kvalitet på fremførelsen VIRKE Virkemålet

15 HVILKE KOMPETANSEOMRÅDER KAN ARBEIDSTAKEREN BLI BEDRE PÅ? % NOEN KONKRETE FORSLAG TIL BEDRE SAMSPILL 40 La oss få alle skoler til å opp- rette en funksjon som arbeids- livsveileder (ALV). 30 Alle bachelorstudenter skal få et tilbud om praksis i arbeidslivet som del av studiet 20 Vi må ha jevnlige kompetansepolitiske toppmøter mellom den politiske ledelsen og partene i arbeidslivet for å drøfte hvordan vi kan bl et foregangsland på topp 5 områdene Skoleledere og lærere må få 10 insitamenter til egen utvikling av personlige kompetanser, og vi må løse utfordringen med at elevenes kompetanser på disse områdene ikke måles 0 Initiativ, kreativitet og omstillingsevne Kommunikasjon og samhandling IKT og/eller teknologiforståelse Planlegging og problemløsning Serviceog kundeorientering Alle beskrivelser av læringsutbytte må kunne forstås like godt i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Arbeidsgivere Arbeidstakere Virkemålet VIRKE - 15

16 KARAKTER FRAMFOR KARAKTERER SKREVET AV ANNE K. EGGEN LERVIK Arbeidslivet trenger mennesker med initiativ, kreativitet og omstillingsevne. Et tettere bånd mellom skole og arbeidsliv kan bidra til å styrke dette aspektet i skolen. Dessverre får vi ikke med oss hele arbeidslivet i dag, særlig gjelder det de små og mellomstore virksomhetene. Vi vet at arbeidsgiverne er opptatt av at medarbeiderne utvikler såkalte personlige kompetanser, ikke bare av at de lærer mer av det de lærte på skolen. Ifølge Virkemålet 2014 etterlyser 54 prosent av arbeidsgiverne at de ansatte må lære å ta mer initiativ, bli mer kreative og øke omstillingsevnen. Arbeidslivet er en god arena for å utvikle denne typen kompetanse. Spørsmålet er om skolen bidrar i stor nok grad til å styrke de personlige kompetansene. Kan vi gjøre enda mer for at elevene og studentene er godt forberedt på arbeidslivet? Vi tror at nøkkelen til en bedre skole ligger i et bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv. SAMARBEID ER SAMFUNNSANSVAR Forskning tyder på at opplæring i samarbeid med næringslivet har en positiv effekt på elevenes selvtillit og følelse av mestring 10. Det er en god strategi for å gjøre utdanningsløpet mer praksisrettet og virkelighetsnært. I tillegg ser vi at tre av fire arbeidsgivere mener erfaring er viktigere enn formell utdanning. For norske virksomheter er samarbeid med skolen en måte å ta samfunnsansvar på. Alle ser betydningen av å få til et godt samspill mellom skole og arbeidsliv for å forbedre læringsutbyttet for elever og lærlinger. Skolen besitter høy teoretisk kunnskap og skal forberede elevene på deltakelse i arbeidslivet. Arbeidslivet på sin side utvikler og produserer tjenester og produkter hver eneste dag i møte med sine kunder. Nye måter å utvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv gir gevinster for begge parter. VIRKSOMHETENE BIDRAR ALLEREDE I DAG Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er allerede omfattende i dag. De viktigste samarbeidsarenaene er gjennom at 40 prosent av norske virksomheter har hatt elever og studenter på utplassering og at 29 prosent tilbyr læreplass i virksomheten. Dette er viktige deler av et utdanningsløp som gir god innsikt i arbeidslivet. Ansatte i norske virksomheter bidrar også med sin kompetanse inn i skolen, 18 prosent har holdt gjesteforelesninger eller på annen måte bidratt i undervisningen. De minste virksomhetene faller dessverre ofte utenfor etablerte samarbeid med skolen. Virksomheter med under 20 ansatte har sjeldnere lærlinger eller elever/studenter på utplassering. Blant disse virksomhetene har under 5 prosent en formell samarbeidsavtale med skole/ undervisningssted, mens over 20 prosent av virksomhetene med over 50 ansatte svarer det samme. Store virksomheter er gjennomgående tettere på skolen. Hva skyldes dette? VI MÅ MØTES OFTERE Virkemålet 2014 viser at det er stor vilje til å samarbeide med skolen. 73 prosent av de spurte virksomhetene sier ja til samarbeid med skolen hvis de blir spurt. De små virksomhetene er akkurat like villige til å samarbeide med skolen som de store. Det er med andre ord ikke viljen det står på. Andre undersøkelser viser at lærerne også ser verdien av samarbeidet 11. Vi tror det er behov for en mer profesjonell tilnærming til samarbeidet, særlig for at vi kan få flere av de små og mellomstore virksomhetene på banen. 73 prosent av de spurte virksomhetene sier ja til samarbeid med skolen hvis de blir spurt. Gjennom profesjonelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er det mulig å gi elever et kinderegg; verdifull erfaring, relevant læring og en smakebit på hverdagen i jobb. Dette kinderegget gjør dem forberedt og bedre rustet til arbeidslivet senere. Og kinderegget er gjensidig, arbeidsgiverne får en rekrutteringskanal, får kandidater som er bedre tilpasset arbeidslivet og de tar samfunnsansvar VIRKE Virkemålet

17 Kuben videregående skole i Oslo tilbyr helsefagutdanning hvor opplæringen skjer i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Elevene på YSK helsefag veksler mellom undervisning på skolen og opplæring i virksomhet fra og med det første året. En egen arbeidslivsveileder(alv) sørger for at opplæringen kvalitetssikres. En av virksomhetene som deltar er Sagenehjemmet: - Vi er helt avhengig av å samarbeide begge veier. Arbeidslivsveilederen gir oss innsikt i hva skolen jobber med og virksomheten får mulighet til å påvirke det faglige innholdet. Dette gir likeverdighet i opplæringen skole og virksomhet er like viktige og avhengig av hverandre for å sikre helhetlig opplæring, sier Olaug Vibe, Sagenehjemmet. Arbeidslivsveilederen skal sikre en god koordinering mellom skole og virksomhet. Den kan også være en nødvendig servicefunksjon for både skole og virksomhet. Det er viktig at arbeidslivsveilederen har kjennskap til begge læringsarenaene og kan bidra til å sikre god læringspraksis. HAR DIN VIRKSOMHET SAMARBEID MED SKOLER ELLER ANDRE UNDERVISNINGSSTEDER PÅ NOEN AV FØLGENDE OMRÅDER: 100 % Utplassering av elever/studenter i virksomheten Har læringer Ansatte fra virksomheten gir gjesteforelesninger/gir undervisningstimer Virksomheten stiller lokaler til disposisjon Faglig påfyll for lærere Alle virksomheter Virksomheter med mellom 50 og 100 ansatte Virkemålet VIRKE - 17

18 LEGG VEKK PEKEFINGEREN! SKREVET AV ROBERT HVAL STRAUMANN Næringslivet blir ofte møtt med strenge pekefingre eller bøter fra myndighetene når de gjør feil. Mye tyder på at vi kan forebygge noen av feilene med å gi næringslivet noen forsiktige dytt. av nye produkter og tjenester. Vi så en tendens til at virksomhetene som fikk et positivt budskap er mer villige til å utvikle grønnere produkter i framtiden. Forskjellen var ikke stor, men det viser at informasjon påvirker holdninger. Alle som er foreldre vet at det ikke nytter å kjefte på barn for å få dem til å bidra mer hjemme. De kan like godt gå i vranglås, og nekte plent. Vi kan true med å kutte lørdagsgodt eller Ipad-tid. Men hvem vil egentlig oppdra barna sine kun med trusler. I de siste årene har funn fra adferdsforskningen vært brukt for å se hvordan man kan bruke andre virkemidler, som positiv forsterking, til å få folk til å endre adferd. Målet er å dytte folk i riktig retning, derfor kalles dette for nudging*. Grønne fotspor som leder folk til søppelbøttene i København har faktisk bidratt til at det er mindre søppel i gatene. Virksomheter er ikke noe unntak. Gir du dem en positiv vinkling på et problem, er de mer villige til å bidra til å løse det. Vi spurte norske virksomheter om de kom til å utvikle flere bærekraftige og miljøvennlige produkter de neste fem årene. Alle fikk en informasjonstekst først. Halvparten av virksomhetene fikk høre at myndighetene kom til å øke miljøavgiftene de neste årene, og halvparten fikk høre at myndighetene vil støtte utviklingen Dette er et fenomen som kalles for framing (innramming). Ved å sette valgene i en sammenheng eller å vise til hva andre har valgt, styrer man valgene folk gjør. Et godt eksempel fra Storbritannia er purring på skatteinnbetaling. Når myndighetene endret teksten i purringen til å inkludere hvor mange som allerede hadde betalt der personen bodde, økte innbetalingen i disse områdene med 15 prosent. Du vil ikke være noe dårligere enn naboen. 12 Kan norske myndigheter bruke dette til noe? Vi tror det går an få virksomheter med på å ta større ansvar med små og enkle grep. Et godt eksempel er å sette smilefjes på strømregningene til de som bruker lite strøm sammenlignet med andre i samme område. En gruppe amerikanske forskere prøvde dette ut, og det hadde en vesentlig effekt på energibruken 13. Og det er helt gratis, både for virksomhetene og for myndighetene. Når myndighetene endret teksten i purringen til å inkludere hvor mange som allerede hadde betalt der personen bodde, økte innbetalingen i disse områdene med 15 prosent. *) lett dytt (engelsk) 18 - VIRKE Virkemålet

19 TI TIPS TIL VIRKSOMHETER SOM VIL TA MER SAMFUNNSANSVAR Lytt til erfarne virksomheter og organisasjoner som vet hva samfunnsansvar kan være Lytt til de ansatte de vet hvor virksomheten kan gjøre en forskjell. God dialog og godt samarbeid mellom leder og ansatt er grunnlaget for ansvarlighet Du har et ansvar for at de ansatte utvikler sin kompetanse på jobben. Ta et skritt av gangen det er bedre å være god der du satser enn å spre innsatsen på for mange målsettinger Ansvarlighet er langsiktighet du må kunne følge opp det du starter Se i lokalmiljøet kan din virksomhet gjøre en forskjell for ungdom, de som er utenfor arbeidslivet eller andre som trenger det. Still spørsmål til leverandørene dine hvordan er varene produsert? Tenk på din egen ressursbruk kan du velge løsninger som påvirker miljøet i mindre grad? Vær ansvarlig fordi det lønner seg tenk ut hva din motivasjon er for å være mer ansvarlig, er det kundene, dine ansatte eller kun et ønske om å gjøre en forskjell? Vis for omverdenen hva dere satser på, for eksempel på nettsider eller i jobbannonser på den måten kan du spre gode tips til andre Virkemålet VIRKE - 19

20 GI OSS DE GRØNNE GULRØTTENE SKREVET AV CAMILLA SKJELSBÆK GRAMSTAD Næringslivet har en nøkkelrolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Kunder, ansatte og myndigheter forventer en innsats fra virksomhetene. Vi har undersøkt om norske virksomheter har tatt dette inn over seg. DE STØRSTE SNØBALLENE HAR BEGYNT Å RULLE. Virkes arbeidslivsundersøkelse viser at de største foretakene, flere av dem internasjonale handelsforetak, har tatt dette innover seg i stor grad. De er tettere på globale trender, og ser i større grad enn mindre virksomheter hvordan dette kommer til å påvirke deres. Å legge om til en mest mulig bærekraftig verdikjede er helt grunnleggende for å overleve som virksomhet i fremtida Steve Howard - Chief Sustainability Officer, IKEA Group De store virksomhetene har startet arbeidet med omstilling til en sirkulær økonomi, der ressurser holdes i kretsløp i stedet for å havne som avfall. De har også mer ressurser til å sette av til miljøarbeidet. Motivasjonen for dette viser seg i størst grad å være forventninger fra kunder og eiere. 65 prosent av de spurte arbeidsgiverne mener det er kunder som i størst grad vil forvente at virksomheten skal tilby bærekraftige produkter og tjenester. Vår dybdestudie blant 10 store virksomheter viser at de rett og slett ikke har råd til å la være å jobbe med miljøspørsmål. Det forventes fra alle kanter. Reduserte kostnader, redusert risiko i ressurstilgang, mer tilfredse arbeidstakere og godt omdømme er også viktige årsaker til miljøarbeidet. Myndighetenes krav betyr mindre. MEN DE FLESTE VET IKKE AT DE BØR RULLE Virkemålet 2014 viser at hele 86 prosent av arbeidsgivere mener sin egen virksomhet så og si ikke utgjør noen belastning på miljøet. Men hvem er det som egentlig har belastning på miljøet da? Hele 80 prosent av de spurte, både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, mener at næringslivet selv har et ansvar for å legge om til mer miljøvennlig praksis. Det ser derfor ut til at næringslivets rolle i å takle store globale utfordringer er klar for de fleste, men at hver enkelt virksomhet ikke ser sin plass i arbeidet. Undersøkelsen viser at det er heller ikke er forskjell mellom store og små virksomheter i hvordan de oppfatter sin egen miljøbelastning men de store jobber i noe større grad aktivt med miljøtiltak. Miljøproblemer som ressursmangel, forurensning og klimaendringer skyldes summen av all produksjon, forbruk og alt vi driver med. Men hvis hver enkelt virksomhet anser at de selv er så små at de ikke utgjør noen miljøbelastning, og dermed ikke trenger å iverksette noen tiltak, vil vi ha store problemer med å endre kurs. Kan det være lettere å forholde seg til konkrete tiltak som å sortere avfall, effektivisere transport, enn å forholde seg til store begrep som miljø? Mye tyder på det. Virkemålet 2014 viser at: 67 prosent av arbeidsgivere svarer at de jobber med aktivt med å forbedre avfallshåndtering og øke andelen kildesortering. 51 prosent av arbeidsgivere svarer at de aktivt jobber med å minimere av energi og ressursbruk. 48 prosent av arbeidsgivere svarer de jobber med å effektivisere transporten. Sannsynligvis skyldes dette at avfallshåndtering, energibruk og transport koster penger. Klarer virksomhetene å være mer effektive her, virker det rett inn på bunnlinja. Miljøgevinsten er kanskje en bonus på toppen av kroner og øre. Virkes undersøkelser viser at miljøtiltak kan være svært lønnsomt. Europris, for eksempel, melder at ved å sette fokus på strømforbruk, og systematisk oppfølging har spart 2,4 millioner årlig, uten investeringer. Å bli bevisst en utfordring er ofte halve løsningen. Samtidig ser vi fortsatt at mange mener miljøtiltak er kostbare og ulønnsomme og ikke viser seg på bunnlinjen. INCENTIVER TIL Å RULLE For at næringslivet skal opptre mer miljøbevisst, må det lønne seg å være miljøvennlig. Dette må miljøpolitikken legge til rette for. Imidlertid mener kun 28 prosent av arbeidsgivere at det fins incentiver til å legge om til mer miljøvennlig drift i virksomheten. Det bør være et tankekors 20 - VIRKE Virkemålet

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad Difi, 19.november Camilla Skjelsbæk Gramstad Kort om Virke Historikk og formål Stiftet 1990 som Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Medlemsutvikling 20 000 19 300 medlemmer 220 000 ansatte

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Veien inn i arbeidslivet

Veien inn i arbeidslivet Veien inn i arbeidslivet Terje Alnes, NAV Markedstjenester Hordaland, avdeling for integrering 13.05.17/ Thon Hotel Bergen Airport Er det lett å få jobb i Norge? JA og NEI Relativt lav arbeidsledighet,

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt VISJON Miljøfyrtårn skal bli ledende

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt Sven Collett Hva er Miljøfyrtårn? Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidstilsynets strategi

Arbeidstilsynets strategi Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh)

Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh) Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh) Sammendrag Det finnes lite kunnskap om hvordan norske bedrifter jobber for å fremme menneskerettigheter og miljøhensyn i leverandørkjeden.

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Unge arbeidstakere. Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder: Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere

Unge arbeidstakere. Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder: Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere Rettigheter og plikter for unge arbeidstakere + Informasjon om Arbeidstilsynets innsats v/jon Helge Vaeng Arbeidstilsynet Nord-Norge Arbeidstilsynet 27.10.2011 2 Et av Arbeidstilsynets 7 hovedsatsningsområder:

Detaljer

Lærdom er langt mer verdt enn gull

Lærdom er langt mer verdt enn gull Lærdom er langt mer verdt enn gull Kinesisk ordtak know how to be your best Kjære leder. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at din virksomhet lykkes. Samtidig tar det ofte unødig mye tid, penger og ressurser

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Prosjektleder: Lars-Erik Becken Dato: 09.08.2013 Rapporten ligger på www.proba.no Sammendrag og konklusjoner Rapport 2013 11 : IA-avtalen i praksis - Små og mellomstore virksomheter Oppdraget er finansiert

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave Harald Bjøran Presentasjon av masteroppgave Sysselsetting av flyktninger sett fra arbeidsgivers ståsted Veien til arbeidslivet Kvalitativ undersøkelse Kvalitativ undersøkelse Arbeidsgivers erfaringer med

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010

Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 1 Hel ved Verdidokument for Mjøsen Skog Vedtatt 28. oktober 2010 2 Forord En framgangsrik bedrift trenger mer enn en god forretningsidé. Den trenger også en bedriftskultur som skaper inspirasjon og bygger

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

«Dersom du skulle ha erstattet en av dine medarbeidere i dag, hva ville du gjort?

«Dersom du skulle ha erstattet en av dine medarbeidere i dag, hva ville du gjort? Faktaark «Dersom du skulle ha erstattet en av dine medarbeidere i dag, hva ville du gjort? Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på vegne av Adecco Kun ledere med personalansvar har svart på

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Når samarbeidet blir vanskelig

Når samarbeidet blir vanskelig Når samarbeidet blir vanskelig For de fleste foreldre oppfattes samarbeidet med skolen som både godt og uproblematisk. Foreldre med et godt forhold til skolen, som samtidig opplever hverdagen til eget

Detaljer

PS15/26Interpellasjon

PS15/26Interpellasjon PS15/26Interpellasjon Side615 Interpellasjon til Bodø bystyres møte 26.mars 2015 Bodø kommunes ansvar for et seriøst arbeidsliv Ordfører. I skriftlig spørsmål til ordfører i bystyremøte 12.februar avviste

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold NAV kontor hva gjør vi NAV-kontor i Østfold NAV Østfold Det finnes et Nav kontor i hver kommune Foreløpig NAV Hobøl og Spydeberg som er slått sammen til et kontor. De største kontorene er Fredrikstad,

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013

Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Virker NAV, hva virker og hvorfor virker ikke NAV bedre (for innvandrere)? Anne Britt Djuve Fafo 30.10.2013 Effekter av tiltak Norge Øst Europa Asia Afrika -10-5 0 5 10 15 20 25 30 Prosentpoeng Lønnstilskudd

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører

NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører Innledning NSG Group har som målsetning å ha det beste omdømmet på verdensbasis når det gjelder den profesjonelle, juridiske og etiske måten vi

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Arbeidstilsynets målbilde 2025

Arbeidstilsynets målbilde 2025 Innholdsfortegnelse 3 Innledning 4 samfunnsoppdrag 5 Utfordringer i arbeidslivet 6 visjon og målbilde for 2025 1 Innledning I utvikling av ny strategi for Arbeidstilsynet for perioden 2017-2019, ble det

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft Roar Smelhus Markedsdirektør, MRIF 16.11.2016 2 «Long live the planet. Long live Humanity. Long live life itself P a r i s C l i m a t e A g r e e m e n

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Jobbskygging En dag i arbeidslivet

Jobbskygging En dag i arbeidslivet ELEVHEFTE Jobbskygging En dag i arbeidslivet Arbeidsbok elever 8. trinn Navn 1 2 JOBBSKYGGING - 8 TRINN Arbeidsark 1 HVEM ER JEG? Hvilke adjektiver beskriver dine egenskaper? Her er noen eksempler: Aktiv

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer