Meldingen om likningen for inntektsåret 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meldingen om likningen for inntektsåret 2010"

Transkript

1 meldinger SKD 4/11, 4. mars 2011 Rettsavdelingen Meldingen om likningen for inntektsåret 2010 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret Emneinndelingen følger i det vesentlige samme systematikk som Lignings-ABC. 1 Aksjeerverv ansattes kjøp mv. til underpris 1.1 Aksjeerverv klassifisering av fordel i form av tegning av aksjer til underkurs. Innvinning 2 Aksjer realisasjon av aksjer mv. 2.1 Unntak fra fritaksmetoden for eierandel i boligselskap med virkning fra 11. juni Presisering vedrørende aksjeindeksbevis og fritaksmetoden 3 Arbeidsgiveravgift avgiftsplikt og grunnlag 3.1 Lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig 4 Arvlater/etterlatte/dødsbo 4.1 Likning av gjenlevende samboer i uskiftebo 5 Bolig i nystiftet boligselskap 6 Bolig formuesbeskatning av bolig 7 Bolig fritakslignet bolig og fritidseiendom 8 Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo 9 Fiske, formue 10 Formue 10.1 Ikke-utleid næringseiendom 11 Forsikring livsforsikring (livrenteforsikring) 12 Forsinkelsesavgift 13 Gaver til visse frivillige organisasjoner skatteloven Utvidelse av gavefradragsordningen til å omfatte gaver gitt til utenlandske organisasjoner innen EØS-området 14 Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv Alminnelig gårdsbruk 14.2 Realisasjon av eiendom fra ANS og av andeler 15 Klassefastsettelse 15.1 Endring i inntektsgrensen for faktisk forsørgelse 16 Kontingenter 16.1 Endring av beløpsgrense 17 Kraftforetak 18 Merkostnader kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet 18.1 Nye satser for fradrag for kost/kostgodtgjørelse ved tjenestereiser med overnatting innenlands 19 Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting 19.1 Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting nye satser 19.2 Fradragsrett for kost på besøksreiser for arbeidstaker som har fri kost på arbeidsstedet 20 Opplysningsplikt om egne forhold fritak for å levere næringsoppgave utvides 21 Personinntekt - pensjon 21.1 Engangsutbetaling fra pensjonsavtale 21.2 Trygdemedlemskap ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet 22 Rederibeskatning endring i overgangsreglene 23 Samvirkeforetak 23.1 Forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt fra forbrukersamvirkeforetak

2 24 Skattebegrensning etter skatteloven Tilpasning til endringer i folketrygdloven 24.2 Tilpasning til endrede regler for avtalefestet pensjon feil i Lignings-ABC 24.3 Korrigering av formuestillegget for formuesverdien av primærbolig 25 Særfradrag alder, uførhet og lettere nedsatt ervervsevne 26 Tilleggsskatt 27 Tilsidesettelse 28 Utland 28.1 Nye skatteavtaler mv Nye skatteavtaler og endringer i eksisterende avtaler Nye avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker 28.2 Bosettelse ved utflytting kravet til bolig 28.3 Dokumentasjon av bosted etter skatteavtalen 28.4 Bosted etter skatteavtalen fast bolig 28.5 Bosted etter skatteavtalen vanlig opphold 28.6 Kildeskatt på pensjon 28.7 Beskatning av nordmenn som arbeider ved Norges Bank Investment Management kontorer i utlandet 28.8 Arbeidstaker som tjenestegjør i NATO med fast tjenestested i utlandet, skatteloven 2-1, (8) annet punktum 28.9 Presisering vedrørende inntektsfradrag for kildeskatt på aksjeutbytte fra utlandet Gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter har fast eiendom eller driver virksomhet gjennom et fast driftssted i utlandet 29 Verdipapirfond 29.1 Presisering vedrørende utenlandske paraplyfond (SICAV) 30 Virksomhet omdanning/skifte av eierform 30.1 Presisering vedrørende uttak av kapital ved omdanning fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap/deltakerliknet selskap. 2

3 1 Aksjeerverv ansattes kjøp mv. til underpris 1.1 Aksjeerverv klassifisering av fordel i form av tegning av aksjer til underkurs. Innvinning Høyesterett avsa 1. september 2010 en dom (First Securities) inntatt i Utv. 2010/1285 (Rt. 2010/999). Saken gjaldt meglere som stiftet et selskap som de samtidig ble arbeidstakere i. Kort tid etter at selskapet ble stiftet, ble halvparten av aksjene solgt til en betydelig høyere pris enn det stifterne hadde tegnet aksjene for. Stifterne hadde inngått ansettelsesavtaler med bindingsklausul med selskapet. På stiftelsestidspunktet hadde selskapet ingen formell verdi ut over tegningskursen. Den reelle verdien av selskapet bestod av de inntektene som kunne forventes flere måneder senere, og i en inntektsstrøm som i stor grad ville være avhengig av de ansattes arbeidsinnsats. I motsetning til hva ligningsmyndighetene hadde lagt til grunn, kom retten til at stifterne ikke hadde innvunnet noen fordel på ervervstidspunktet. Høyesterett tok ikke stilling til om deler av gevinsten ved salget av aksjene kunne klassifiseres som arbeidsinntekt, og begrunnet dette med at det ville bli en vurdering av en annen privatrettlig disposisjon som ikke hadde vært behandlet i likningsvedtaket. Dommen er omtalt i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Aksjeerverv ansattes kjøp mv. til underpris, side 1 punkt Aksjer realisasjon av aksjer mv. 2.1 Unntak fra fritaksmetoden for eierandel i boligselskap med virkning fra 11. juni 2010 Ved lov av 10. desember 2010 nr 67 ble det vedtatt endringer knyttet til fritaksmetoden, jf. skatteloven 2-38 (3) ny bokstav f. Endringene trådte i kraft straks med virkning fra og med 11. juni Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kap. 10 og Innst. 4 L ( ) kap. 4. De nye reglene innebærer at andeler/aksjer i boligselskaper og borettslag, som er omfattet av skatteloven 7-3 (2) og som realiseres 11. juni 2010 eller senere, ikke er omfattet av fritaksmetoden. Endringen er begrunnet i at gevinst ved realisasjon eller uttak av slik eierandel skyldes verdiøkning som ikke tidligere er skattlagt i selskapet eller hos eieren. Formålet med fritaksmetoden om å hindre kjedebeskatning passer derfor ikke på inntekt som skriver seg fra slik verdiøkning. Se nærmere i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 15 punkt og s. 16 punkt Presisering vedrørende aksjeindeksbevis og fritaksmetoden Finansdepartementet har i brev av 26. oktober 2010 inntatt i Utv. 2010/1497 kommet med en presiserende uttalelse vedrørende aksjeindeksbevis og fritaksmetoden. I brevet er det bl.a. uttalt følgende: Departementet har ingen innvendinger mot Skattedirektoratets syn om at det tas utgangspunkt i at 90 prosent av markedsverdien på underliggende aksjer mv. må referere seg til selskap innenfor EØS. Etter departementets syn må et krav om 90 prosent anses som et utgangspunkt for vurderingen. Som nevnt i deres brev, vil verdiutviklingen på aksjene som omfattes av indeksen medføre at verdiforholdet mellom aksjer i selskap som er hjemmehørende innenfor og utenfor EØS kan forskyves. Verdien på aksjer i selskap hjemmehørende i EØS, vil således kunne utgjøre mer enn 90 prosent av verdien av indekser i perioder og falle under 90 prosent i andre perioder. I slike tilfeller, der verdien av aksjer i selskap hjemmehørende i EØS i kortere perioder faller under 90 prosent av indeksens totale verdi, kan finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virkning av indeksen, etter departementets oppfatning, falle inn under fritaksmetoden også i perioder der verdien på aksjer i selskap hjemmehørende i EØS er under 90 prosent av indeksens totale verdi. Konsekvensen av dette, vil være at gevinster ved realisasjonen ikke er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget. Dersom verdien på aksjene i selskap hjemmehørende i EØS over lengre tid utgjør mindre enn 90 prosent av indeksens totale verdi, vil dette medføre at finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virkning av indeksen faller utenfor fritaksmetoden. Dette gjelder selv om verdiforholdene tidligere medførte at instrumentene falt inn under fritaksmetoden. I deres henvendelse går det frem at indeksen korrigeres hvert halvår. Dersom man ved disse korrigeringene justerer indeksen slik at verdien på aksjene i selskap innenfor EØS utgjør mer enn 90 prosent av indeksens verdi har dette betydning ved vurderingen. Departementet antar at finansielle instrumenter som utleder sin økonomiske virksomhet av en slik indeks, normalt vil omfattes av fritaksmetoden (dersom vilkårene for øvrig er oppfylt). 3

4 Presiseringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 15 punkt Arbeidsgiveravgift avgiftsplikt og grunnlag 3.1 Lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig I Lignings-ABC 2010/11 er det gjort en endring i emnet Arbeidsgiveravgift avgiftsplikt og grunnlag, under punkt 3.12 Lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig. Etter folketrygdloven 23-2 (7) skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av lønnet arbeid som skjer på eller i tilknytning til arbeidsgiverens hjem og fritidsbolig, forutsatt at lønn fra husholdningen ikke overstiger kr i det aktuelle året. Spørsmålet er om dette fritaket kan få anvendelse for utbetalinger fra et sameie. I ovennevnte emne i Lignings-ABC under punkt står nå følgende tekst: Utbetalinger fra et sameie, for eksempel godtgjørelse til styremedlemmer mv. i boligsameier, anses å komme fra boligsameiet som sådant, og ikke fra den enkelte sameier. Dette gjelder uavhengig av antall sameiere/boenheter. I disse tilfellene vil derfor ikke unntaket for avgiftsplikt komme til anvendelse. Tilsvarende betraktninger er lagt til grunn for beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt, se emnet «Lønnsoppgaveplikt», pkt , jf. brev fra FIN av 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576. Tidligere stod det i dette avsnittet at slike avtaler måtte anses som en avtale inngått direkte med den enkelte sameier. Således har folketrygdloven 23-2 (7) tidligere blitt tolket slik at fritaket for arbeidsgiveravgift kan få anvendelse for sameier, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Endringen har sammenheng med at tilsvarende tolkning er lagt til grunn vedrørende lønnsoppgaveplikt, se emnet Lønnsoppgaveplikt pkt , jf. brev fra FIN av 24. oktober 2007 i Utv. 2007/1576. Den endrede fortolkningen som går ut på at utbetalingen anses å komme fra sameiet som sådant, skal i forhold til arbeidsgiveravgiftsplikten først gjøres gjeldende for utbetalinger fra og med Arvlater/etterlatte/dødsbo 4.1 Likning av gjenlevende samboer i uskiftebo Ved lov 25. juni 2010 nr 38 ble skatteloven 2-15 (2) og 15-4 (5) endret som følge av endring i arveloven som gir gjenlevende samboer rett til å sitte i uskiftet bo med visse eiendeler etter avdød samboer. Retten til uskifte ble innført fra 1. juli Endringene i skatteloven trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Endringsforslaget kom for sent til å kunne omtales i meldingen om ligningen for inntektsåret 2009, men er beskrevet på skattenett 21. mai Forarbeider til lovendringen er Prop. 126 LS ( ) kap. 7 De nye reglene innebærer at gjenlevende samboer som sitter i uskiftet bo med eiendeler etter avdød samboer skal behandles skattemessig tilsvarende som gjenlevende ektefelle i uskiftebo. Når gjenlevende samboer har overtatt hele boet etter avdøde i uskifte, oppstår ikke et dødsbo ved siden av. I dødsfallsåret liknes gjenlevende for sin og avdødes inntekt under ett i klasse 2 med fordeling av skatten eller særskilt i klasse 1. Avdødes arbeids- og pensjonsinntekter m.v. opptjent før dødsfallet liknes på avdødes hånd. Avkastning av avdødes del av eiendelene i uskifteboet liknes på avdøde eller gjenlevende. Annen inntekt utbetalt etter dødsfallsmåneden liknes hos gjenlevende. Hele formuen i uskifteboet ved årets utgang liknes hos gjenlevende. For dødsfallsåret gis fribeløp i formue som for gjenlevende ektefelle, dvs. kr Etterfølgende år liknes gjenlevende for all inntekt og formue i uskifteboet som enslig. Formue som ikke overtas i uskifte og avkastning av denne, liknes på dødsboet som eget skattesubjekt. Dødsboet får eget personfradrag og fribeløp i formue i dødsfallsåret. De nye reglene er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Arvelater /etterlatte/dødsbo side 131 punkt 2.4.1, side133 punkt 3.5 og side 137 punkt

5 5 Bolig i nystiftet boligselskap Andelshavere i boligselskap skattelegges etter reglene i skatteloven 7-3 for inntekter og formue fra overtakelsen av andelen. Ved nystartet boligselskap oppstår skatteplikten når boligselskapet er lovlig stiftet, jf. borettslagsloven. Ved lov av 11. desember 2009 nr. 123, ble skatteloven 7-3 (5) bokstav d opphevet. Forarbeider til endringen er Prop.1 L ( ) kapittel 7 og Innst.4 L ( ) kapittel 7. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Bakgrunnen for endringen var at reglene forskjellsbehandlet andelshavere i boligselskap og selveiere i samme situasjon. Finansdepartementet la til grunn at det ikke lenger er vanlig å bygge boliger i boligselskapets regi. Begrunnelsen for å akkumulere byggelånsrenter m.v. og fordele disse over en lengre periode er derfor langt på vei bortfalt. Skatteloven er endret slik at andelshavere skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtakelsen av andelen i boligselskapet. Dette medfører lik behandling av andelshavere og selveiere. Det er fastsatt overgangsregler for boligselskaper med akkumulerte, ikke fordelte inntekter og kostnader for tidligere inntektsår. Disse postene skal tas til inntekt eller føres til fradrag i sin helhet i inntektsåret 2010, jf. overgangsregelen i FSFIN Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet Bolig boligselskap mv. og andelshaverne side 192 punkt Bolig formuesbeskatning av bolig Ved lov av 11. desember 2009 nr. 123 ble det innført nye bestemmelser om formuesbeskatning av boligeiendommer i skatteloven 4-10 (1) til (3). De nye bestemmelsene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prp. 1 L ( ) kap. 3 og Innst. 4 L ( ) kap. 3. De nye reglene gjelder i utgangspunktet for alle boligeiendommer. Fritidseiendommer, våningshus på gårdsbruk, bolig på Svalbard og i utlandet omfattes imidlertid ikke av reglene for verdsetting av boligeiendommer. Likningsverdiene for boligeiendommer beregnes etter en arealbasert sjablonmodell utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres årlig av SSB. Likningsverdien for boligeiendommer utgjør produktet av boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen utgjør en prosentandel av en beregnet kvadratmeterpris. Ved beregningen av kvadratmeterprisen tas det hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Kvadratmetersatsene utgjør henholdsvis 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris for en primærbolig og 40 prosent for en sekundærbolig. Reglene om formuesverdsetting etter sjablonmodellen for boligeiendommer omfatter også boenheter i boligselskap. Dette gjelder likevel ikke boenheter i bygninger som utelukkende er regulert til fritidsformål. Likningsverdien for primærboliger skal settes ned etter krav fra skattyter hvis den overstiger 30 prosent av dokumentert markedsverdi. For sekundærboliger er grensen satt til 60 prosent av dokumentert markedsverdi. Boliger i utlandet og på Svalbard verdsettes etter de reglene som gjelder for fritidseiendommer i Norge/på fastlandet. For eiendommer som ikke tidligere har fått fastsatt en likningsverdi, settes likningsverdien til maksimalt 30 % av markedsverdien. De nye verdsettingsreglene for boligeiendommer er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Bolig formuesbeskatning av bolig og fritidseiendom side 198 flg. 5

6 7 Bolig fritakslignet bolig og fritidseiendom Høyesterett avsa 27. august 2010 en dom (Polak-dommen), inntatt i Utv. 2010/1277 (Rt. 2010/979), som gjaldt spørsmål om skattyters utleieinntekter fra en frittstående bygning på en boligeiendom skulle inngå i prosentligningen av boligen eller om de skulle lignes direkte som kapitalinntekt. (Etter någjeldende regler ville spørsmålet vært om leieinntektene skulle omfattes av skattefritaksregelen i skatteloven 7-2 (1)). Bygningen var opprinnelig en garasje som senere ble påbygd med én ekstra etasje hvor det ble innredet kontorlokale, kjøkken og wc/dusj. Bygningen ble tatt i bruk som kontor, lager og verksted i næringsvirksomhet. Høyesterett uttalte at det ikke er tilstrekkelig at bygningen etter sin art kan tjene et boligformål hvis bygningen mer enn rent midlertidig brukes til andre formål enn boligformål. Det kreves at bygningen også rent faktisk tjener et boligformål. Ved bruk av en tilliggende bygning til annet formål enn boligformål, herunder næringsformål, må bygningens bruk i tilstrekkelig grad ha en tjenende funksjon for hovedbygningen. Etter en samlet vurdering av totalbruken av den tilliggende bygningen mente Høyesterett at den hadde endret karakter, da bygningens karakter av å være kontor, verksted og lager var det helt dominerende. Høyesterett kom derfor til at bygningens tjenende funksjon for hovedbygningen hadde opphørt. Det vises til Lignings-ABC 2010/11 under emnet Bolig fritakslignet bolig og fritidseiendom side 213 pkt Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo Ved forskrift 4. desember 2009 nr 1451 om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 ble FSFIN (3) endret ved at det ble tatt inn et nytt annet punktum. Det følger av bestemmelsen at for bygninger som skifter eier i inntektsåret, skal selgers utgangsverdi/kjøpers inngangsverdi fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste, tekniske installasjoner etter omsetningsverdi. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo side 319 pkt Fiske, formue Verdien av strukturkvoter i fiskeflåten har tidligere vært skattlagt som formue hos rettighetshaveren. Fjordane tingrett har i dom av 21. oktober 2010, inntatt i Utv. 2010/1645. lagt til grunn at strukturkvoter er en tidsbegrenset bruksrett som ikke skal medregnes som formue, jf. skatteloven 4-2 (1) bokstav b. Dommen er rettskraftig. Verdien av tidsbegrensede fiskeritillatelser skal etter dette ikke skattlegges som formue. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Fiske side 499 punkt Formue 10.1 Ikke-utleid næringseiendom Ved lov av 11. desember 2009 nr 123 ble det vedtatt endringer i reglene om formuesverdsetting av ikkeutleid næringseiendom, jf skatteloven 4-10 (4) annet punktum og 4-10 (1) tredje punktum. Videre ble FSFIN til endret 18. november Både lov- og forskriftsendringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringene er Prop. 1 L ( ) kap. 4 og Innst. 4 L ( ) kap. 4. Endringene i FSFIN er basert på Finansdepartementets høringsnotat datert 19. april Etter skatteloven 4-10 (4) annet punktum kan den beregnede utleieverdien av næringseiendom fastsettes ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Kvadratmetersatsene framkommer ved at det tas utgangspunkt i utleieverdier for tilsvarende eiendom. 6

7 Sikkerhetsventilen for næringseiendom er nå lovfestet. Tidligere fremgikk sikkerhetsventilen av takseringsreglene. Det følger nå av skatteloven 4-10 (1) tredje punktum at verdien av næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 60 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Lov- og forskriftsendringene må ses i sammenheng med at det fra og med inntektsåret 2009 ble innført nye regler om formuesverdsetting for utleid næringseiendom. Grunnlaget for beregningen av utleieverdi for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Kvadratmeterleien differensieres med hensyn til geografisk beliggenhet, areal og eiendomstype. Dette grunnlaget divideres med kalkulasjonsfaktoren (fastsettes for hvert inntektsår) og en kommer da frem til beregnet utleieverdi. Formuesverdien av eiendommen settes til 40 prosent av beregnet utleieverdi. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet omfattes ikke av den nye verdsettingsmetoden. Slike eiendommer skal i stedet følge bestemmelsene i takseringsreglene For å finne frem til beregnet kvadratmeterleie må man benytte en kalkulator som er tilgjengelig på og gi opplysninger om kommune, areal og eiendomstype (industri, lager, butikk/kjøpesenter, kontor, verksted, hotell, fritidseiendom eller annet). Ved beregningen er det valgfritt om en vil benytte BRA eller BTA. Omfatter eiendommen flere eiendomstyper, f.eks. hvor det i en del av eiendommen er butikk og lager i en annen del, skal man velge den kategorien som eiendommen i hovedsak består av, beregnet etter arealforholdet mellom delene. Skjemaet RF-1098 Formue av næringseiendom 2010 skal benyttes til å beregne formuesverdi av både utleid og ikke-utleid næringseiendom. Dersom skattyter eier flere næringseiendommer, skal det leveres ett skjema per eiendom. Se nærmere i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Formue side 532 flg. punkt Forsikring livsforsikring (livrenteforsikring) Ved forskrift 18. desember 2009 nr er det gjort endringer i bestemmelsen om livrenter i FSFIN Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Bestemmelsene i FSFIN 5-41 om beregning av skattepliktig inntekt gjelder tilsvarende så langt de passer for livrente som er tegnet som fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon 4-9, livrente som er tegnet etter lov om individuell pensjonsordning 5-3 og livrente som er tegnet etter overgangsbestemmelsene i FSFIN Se Lignings-ABC 2010/2011 under emnet Forsikring livsforsikring (livrenteforsikring) side 547 flg. 12 Forsinkelsesavgift Ved lov av 10. desember 2010 nr 62 ble det vedtatt endring i reglene om forsinkelsesavgift og tilleggsskatt, jf. ligningsloven 10-1 nr. 1 første punktum og 10-2 nr. 1 annet punktum. Forarbeider er Prop.1 LS ( ) pkt og Innst.4 L ( ) kapittel 9. Endringen trådte i kraft fra og med 2011, det vil si for levering av selvangivelse mv. hvor fristen går ut i 2011 eller senere. Endringen innebærer at det ikke lenger er tidspunktet for utlegg av skattelisten, men tidspunktet for utsending av skatteoppgjøret som er grensen mellom hva som skal anses som forsinket levering og unnlatt levering. Se også tilsvarende endring i ligningsloven 10-2 nr. 1 annet punktum vedrørende tilleggsskatt. Endringene er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Forsinkelsesavgift side 555 punkt 2.1 og 2.4, og under emnet Tilleggsskatt side 1159 punkt

8 13 Gaver til visse frivillige organisasjoner skatteloven Utvidelse av gavefradragsordningen til å omfatte gaver gitt til utenlandske organisasjoner innen EØS-området Ved lov av 10. desember 2010 nr. 67 ble det vedtatt endring i skatteloven 6-50 (1). Endringen gjelder fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kap. 9. Lovendringen medfører at fradragsretten for gaver gitt til visse frivillige organisasjoner også omfatter gaver til organisasjoner med sete i et annet land innenfor EØS-området. Det stilles tilsvarende vilkår for utenlandske organisasjoner som gjelder for norske, herunder at de må gjennom samme søknads- og godkjenningsprosedyre. Det er de samme prinsippene som skal legges til grunn for vurderingen av om vilkårene er oppfylt, bl.a. kravet til nasjonalt omfang, at aktiviteten faller inn under alternativene i skatteloven 6-50 (1) bokstavene a til f, at de har et vedtektsbestemt ikke- ervervsmessig formål, at de har en oppløsningsbestemmelse om at eventuelle midler ved en oppløsning skal gå til et tilsvarende formål, at stiftelser må motta offentlig støtte i det år gaven gis osv. Godkjenning av utenlandske organisasjoner for gaver gitt i 2010 kan gjøres helt opp mot selvangivelsesfristen. For inntektsåret 2010 må skattyter som har gitt gave til godkjent utenlandsk organisasjon selv kreve fradraget i selvangivelsen. Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet "Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet" side 590 punkt Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv Alminnelig gårdsbruk Når det skal vurderes om en jordbrukseiendom er å anse som et alminnelig gårdsbruk, jf. skatteloven 9-3 (6), pekes det i Lignings-ABC på at ett av flere momenter kan være om bruket er konsesjonspliktig. Arealgrensen i konsesjonsloven er endret fra 20 dekar dyrket areal til 25 dekar dyrket areal. Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv. side 679 punkt Realisasjon av eiendom fra ANS og av andeler I skatteloven 9-13 (3) til (5) er det regler om skattefrihet for gevinster ved realisasjon av alminnelig jord- og skogbruk når eiendommen eies av et ANS og ved realisasjon av andel i et slikt ANS, når vilkårene i 9-13 (1) er oppfylt. Reglene er nå inngående beskrevet med eksempler i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv., se sidene punkt Klassefastsettelse 15.1 Endring i inntektsgrensen for faktisk forsørgelse Skattyter som er alene om forsørgelsen av barn over 18 år, kan kreve skatteklasse 2 hvis det foreligger virkelig forsørgelse, jf. sktl 15-4 (2) bokstav b nr 2. Skatteklasse 2 kan videre gis ved faktisk forsørgelse av ektefelle i utlandet. Beløpsgrensen for hvor mye egen inntekt barn over 18 år eller ektefellen i utlandet kan ha for å kunne anses som faktisk forsørget er økt med ujevne mellomrom. Direktoratet finner at det er hensiktsmessig at beløpsgrensen justeres årlig i takt med den generelle prisutviklingen. Fra og med inntektsåret 2010 knyttes beløpsgrensen opp mot folketrygdens grunnbeløp og settes til halvparten av det gjennomsnittlige grunnbeløpet. For 2010 utgjør det kr Se Lignings- ABC 2010/11 under emnet Klassefastsettelse s.699 punkt 4.4 og s.701 punkt

9 16 Kontingenter 16.1 Endring av beløpsgrense Ved lov av 11. desember 2009 nr. 123 ble skatteloven 6-19 (2) og 6-20 (4) endret. Forarbeidene er Prop.1 L ( ) og Innst.4 L ( ). Beløpsgrensen for fradragsberettiget kontingent arbeidsgiverforeninger, visse yrkes og næringsorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner er økt fra kr til med virkning fra og med inntektsåret Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet Kontingenter side 708 flg. punkt 2.5, punkt 3 og punkt Kraftforetak Ved forskrift av 30. november 2010 nr ble det gjort endringer i FSFIN (3), (1) og (3) og (5). Forslagene ble sendt på høring i høringsnotat fra Finansdepartementet datert 21. desember Endringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Bakgrunnen for endringene er at forskriftsreglene for formuesberegning av kraftanlegg delvis bygger på gruppeinndelingen i saldosystemet, og at det ble nødvendig å fastsette regler som angir levetid og fremtidig utskiftingskostnad mv. for driftsmidler omfattet av saldogruppe j (fast, teknisk installasjon). Endringene er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Kraftforetak sidene 728 og 729 punkt Merkostnader kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet 18.1 Nye satser for fradrag for kost/kostgodtgjørelse ved tjenestereiser med overnatting innenlands I Skattedirektoratets takseringsregler for inntektsåret 2010 er det gitt nye satser for kostgodtgjørelse/fradrag for kost ved tjenestereiser med overnatting innenlands. Satsene følger av (godtgjørelse) og til (fradrag). Endringene i satsene bygger delvis på nye satser fra 1. mars 2010 i særavtale for reiser innenlands for statens regning og delvis på ordinær justering i forhold til prisstigning etc., jfr. kunngjøring fra Skattedirektoratet i Skattetrekket i 2010 av 22. desember Satsene fremgår blant annet av Lignings-ABC 2010/11 under emnet Merkostnader kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet side 788 punkt Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting 19.1 Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting nye satser Satsene for kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting tilsvarer satsene i særavtale for reiser innenlands for statens regning. Satsene for 2010 er gjengitt i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting side 801 punkt Fradragsrett for kost på besøksreiser for arbeidstaker som har fri kost på arbeidsstedet I takseringsreglene er det fastsatt ny sats på kr 81 for fradrag for kost på besøksreiser mellom hjem og sted for arbeidsopphold for skattytere som har fri kost på arbeidsstedet. Fradragsretten gjelder for reise som varer 6 timer eller mer, men hvor selve reisen ikke medfører overnatting. Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet Merkostnader kost ved reiser/fravær fra hjemmet uten overnatting side 803 punkt Opplysningsplikt om egne forhold fritak for å levere næringsoppgave utvides Næringsdrivende med årlige driftsinntekter som ikke overstiger kr er på bestemte vilkår fritatt fra å levere næringsoppgave, se forskrift av 1. desember 2009 nr (ligningsloven). Denne ordningen er 9

10 utvidet til også å gjelde næringsdrivende innen jordbruk/gartneri, skogbruk, skiferproduksjon og reindrift. Dette gjelder likevel ikke de som omfattes av reglene om gjennomsnittlikning (skatteloven og 14-82). Ordningen omfatter fra og med inntektsåret 2010 også næringsdrivende som krever fradrag for forskning og utviklingskostnader og de som plikter å levere RF-1122 skjemaet Overnattings- og serveringssted (RF-1122). Se nærmere i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Opplysningsplikt om egne forhold side 839 punkt Personinntekt - pensjon 21.1 Engangsutbetaling fra pensjonsavtale Ved lov av 11. desember 2009 nr. 123, ble skatteloven 12-2 bokstav d endret. Forarbeidene er Prop. 1 L ( ) kap. 10. Endringene trådte i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret Ved lov av 11. desember 2009 nr. 121, ble folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a og 3-15 annet ledd bokstav a endret. Forarbeidene er Prop. 1 L ( ) kap. 10. Endringene trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Endringen i skatteloven 12-2 bokstav d, folketrygdloven 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a og 3-15 annet ledd bokstav a skal sikre en lik skattemessig behandling av engangsutbetaling fra IPS-avtaler og engangsutbetaling fra IPA-avtaler. Engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning (IPS) til en personlig skattyter skal anses som personinntekt. Det skal betales trygdeavgift med lav sats. Engangsutbetaling fra IPS-avtaler regnes ikke som pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven. Et dødsbo som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle i uskifte eller av enearving, er et eget skattesubjekt. Utbetales det et engangsbeløp til et slikt bo, vil utbetalingen ikke være skattepliktig for boet som personinntekt. Dødsbo vil være skattepliktig for bruttobeløpet etter en særskilt sats. Skattesatsen er 45 prosent, jf. Stortingets skattevedtak 3-7. Se Lignings-ABC 2010/11 under emnet Personinntekt lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser sidene 882 og 883 punkt Trygdemedlemskap ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet For personer som har midlertidig arbeidsopphold i utlandet og kun har lønn fra en utenlandsk arbeidsgiver skal det legges til grunn at vedkommende ikke er medlem av norsk folketrygd, med mindre det dokumenteres fra NAV at personen skal være medlem. Det vises til Lignings-ABC 2010/2011 under emnet Personinntekt trygdeavgift/pensjonspoeng side 889 punkt Rederibeskatning endring i overgangsreglene Ved lov av 14. desember 2007 nr. 107 ble det vedtatt endringer i den særskilte skatteordningen for rederiselskaper. Overgangsregel X knyttet til denne endringen ble endret ved lov av 25. juni 2010 nr. 41. Endringen trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 126 LS ( ) kap. 4 og Innst. 351 L ( ) kap. 2. Som følge av at Høyesterett ved plenumsdom av 12. februar 2010 satte til side de skjerpende elementene i overgangsreglene, det vil si den obligatoriske betalingen av latente skatteforpliktelser over 10 år, er det vedtatt visse endringer i overgangsreglene. Aksjeselskap som fikk fastsatt gevinst ved overgang til ny rederiskatteordning pr kan iht. endret overgangsregel velge om gevinsten skal behandles etter en oppgjørsordning eller en basisordning. Valget må tas i forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for 10

11 2010. Det er ikke anledning til å velge oppgjørsordningen i et senere inntektsår. Velges oppgjørsordningen, vil dette være en bindende tilslutning som ikke senere kan endres. Ved oppgjørsordningen skal et beløp tilsvarende ca. 23,8 % av gevinsten tas til inntekt fordelt med like deler for inntektsårene 2010, 2011 og Basisordningen innebærer at selskapet blir beskattet for fastsatt gevinst pr når midlene deles ut fra selskapet, eller ved at selskapets realkapitalandel reduseres. Se nærmere i rettledningen til skjemaet RF-1197 Rederibeskatning 2010 (RF-1126). 23 Samvirkeforetak 23.1 Forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt fra forbrukersamvirkeforetak Skattedirektoratet har i Lignings-ABC 2010/11 i emnet Samvirkeforetak, side 986 flg. gitt uttrykk for en endret rettsoppfatning i forhold til skattemessig behandlingen av forhåndsgarantert kjøpeutbytte/rabatt fra forbrukersamvirkeforetak til medlemmer. Bakgrunnen for endringen i rettsoppfatningen er en rettstvist mellom to forbrukersamvirker og staten om den skattemessige behandlingen av forhåndsgarantert kjøpeutbytte. Den rettslig problemstillingen var om det forhåndsgaranterte kjøpeutbyttet er rabatt med rett til fradrag etter skatteloven 6-1 eller overskuddsanvendelse som i så fall gir rett til fradrag etter skatteloven i eventuell positiv inntekt. Forhåndsgarantert kjøpeutbytte foreligger dersom forbrukersamvirkeforetaket har gitt bindende tilsagn om rabatt til medlemmet slik at samvirkeforetaket er rettslig forpliktet til å gi rabatten når handelen finner sted. Rettstvisten ble forlikt i 2010 og i forliket ble det lagt til grunn at forhåndsgarantert kjøpeutbytte fra forbrukersamvirke til samvirkeforetakets medlemmer skatterettslig er rabatt for samvirket. I tråd med den endrede rettsoppfatningen vil kjøpeutbytte/rabatten redusere foretakets skattemessige driftsresultat. Rabatten kommer til fradrag det året handelen finner sted, selv om utbetalingen skjer året etter. Rabatten vil være gjeld for forbrukersamvirket og fordring for medlemmene. Videre skal rabatten trekkes ut ved beregningen av brutto omsetning med egne medlemmer i forbindelse med beregningen av taket for forbrukersamvirkeforetakets fradragsrett for etterbetaling etter skatteloven (1). Ny tekst som følge av endret rettsoppfatning er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Samvirkeforetak side 988 flg. punktene 8.4, 9.3, 10,1, og Skattebegrensning etter skatteloven Tilpasning til endringer i folketrygdloven Ved lov av 19. desember 2008 nr. 106 ble skatteloven 17-1 (1) bokstav a endret. Endringen trådte i kraft 1. mars Forarbeider til lovendringen er Ot.prp. nr. 4 ( ) kap. 6 og Innst. O. nr. 28 ( ) kap. 8. Lovendringen innebærer at avgrensningen mot mottakere av tidsbegrenset uførestønad er tatt ut av bestemmelsen som følge av at denne ytelsen fra 1. mars 2010 ble erstattet med arbeidsavklaringspenger. Se Lignings-ABC under emnet Skattebegrensning lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne side 1025 punkt Tilpasning til endrede regler for avtalefestet pensjon feil i Lignings-ABC Ved lov av 19. februar 2010 nr. 5 ble skatteloven 17-1 (1) bokstav e endret. Endringen trådte i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Ot.prp. nr. 111 ( ) kap. 7, Prop. 17 L ( ) kap. 8 og Innst. 129 L ( ) kap. 8. Endringen besto i at årstallet 1947 ble erstattet med Bakgrunnen for endringen var at idet ny AFP ble innført fra 2011 ville også personer født i 1948 som tok ut pensjon i 2010 være omfattet av omfattes av AFPordningen. 11

12 I Lignings-ABC 2010/11 side 1025 punkt 4.1 er årstallet i tredje siste strekpunkt blitt feil. Årstallet 1947 skal være Den etterfølgende setningen inneholder som en følge av dette også feil årstall. Riktig ordlyd skal være: Dette innebærer at en skattyter som fyller 62 år i inntektsåret 2011 eller senere ikke har krav på skattebegrensning etter dette strekpunktet. Reglene om skattebegrensning i skatteloven 17-1 er endret fra og med inntektsåret 2011 og skatteloven 17-1 (1) bokstav e er opphevet. Nærmere om dette, se tekst med grå bakgrunn under emnet i Lignings-ABC 2010/11 på side 1025 flg Korrigering av formuestillegget for formuesverdien av primærbolig Ved lov av 11. desember 2009 nr. 123 ble skatteloven 17-1 (3) endret ved at det ble tilføyd et nytt siste punktum. Endringen trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 L ( ) kap. 3 og Innst. 4 L ( ) kap. 3. Lovendringen innebærer at likningsverdien av bolig brukt som egen primærbolig (skattyters faste bolig) skal trekkes fra nettoformuen ved beregningen av inntektstillegg for formue. Dette gjelder også verdien av boenhet i boligselskap som andelshaver disponerer som egen bolig. Endringen har sammenheng med nye regler for fastsetting av likningsverdi for boligeiendom. Se nærmere i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Skattebegrensning lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne side 1026 punkt Særfradrag alder, uførhet og lettere nedsatt ervervsevne Ved lov av 19. desember 2008 nr. 106, er det foretatt endringer i folketrygdloven slik at rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad er erstattet av arbeidsavklaringspenger. Forarbeidene er Ot. prp. nr. 4 ( ) kap. 6. Endringene trådte i kraft 1. mars Med virkning fra samme tidspunkt er skatteloven 6-81 endret, slik at personer som etter tidligere regler mottok tidsbegrenset uførestønad, og som etter de nye reglene i stedet mottar arbeidsavklaringspenger, ikke har rett til særfradrag for uførhet mv. for tidsrom hvor det mottas arbeidsavklaringspenger, jf. skatteloven 6-81 (2) siste punktum og (3) siste punktum. Endringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/2011 side 1087 flg. 26 Tilleggsskatt Ved lov av 10. desember 2010 nr 62 ble det vedtatt endring i reglene om forsinkelsesavgift og tilleggsskatt i ligningsloven 10-1 nr. 1 første punktum og 10-2 nr. 1 annet punktum. Nærmere om dette, se punkt 12 ovenfor. 27 Tilsidesettelse Høyesterett avsa 21. juni 2010 en dom (Telecomputing), inntatt i Utv 2010 s 1083 (Rt. 2010/790) som gjaldt spørsmål om krav på fradrag for tap på fordring mot et amerikansk datterselskap som oversteg datterselskapets lånekapasitet. Høyesterett kom til at overføringene til datterselskapet i sin helhet måtte klassifiseres som lån og ikke egenkapital. Høyesterett viste til at valget av finansieringsform hadde en selvstendig forretningsmessig begrunnelse. Det forelå derfor ikke årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektsreduksjonen. Skatteloven 13-1 kunne dermed ikke benyttes som grunnlag for å omklassifisere lånet til egenkapitaltilskudd. Dommen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Tilsidesettelse side 1185 punkt

13 28 Utland 28.1 Nye skatteavtaler mv Nye skatteavtaler og endringer i eksisterende avtaler Det er inngått en ny skatteavtale med Qatar (tatt inn i St.prp. nr. 97 ( )). Skatteavtalen med Qatar trådte i kraft 30. desember 2009 og fikk virkning fra og med 1. januar Det er inngått en ny skatteavtale med Slovenia (tatt inn i St.prp. nr. 96 ( )). Skatteavtalen med Slovenia trådte i kraft 10. desember 2009 og fikk virkning fra og med 1. januar Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Singapore (protokollen er tatt inn i Prop. 57 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Singapore trådte i kraft 4. april 2010 og har virkning fra samme dag. Endringene vil også ha virkning for tidligere inntektsår så langt intern lovgivning tillater det. Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Det er inngått ny skatteavtale med Polen (tatt inn i Prop. 59 S ( )). Skatteavtalen med Polen trådte i kraft 25. mai 2010 og fikk virkning fra og med 1. januar Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Luxembourg (protokollen er tatt inn i Prop. 55 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Sveits trådte i kraft 1. mai 2010 og fikk virkning fra og med 1. januar Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Sveits (protokollen er tatt inn i Prop. 17 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Sveits trådte i kraft 22. desember 2010 og fikk virkning fra og med 1. januar Endringene gjelder blant annet adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker, samt artikkel 10 nr. 2 om dividender og artikkel 18 om pensjoner Nye avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Jersey (tatt inn i St. prp. nr. 74 ( )). Avtalen trådte i kraft 7. oktober 2009 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alle andre skattesaker fra 1. januar Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Guernsey (tatt inn i St. prp. nr. 73 ( )). Avtalen trådte i kraft 8. oktober 2009 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alle andre skattesaker fra 1. januar Det er også inngått tilleggsoverenskomster med både Jersey og Guernsey om unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer og av foretak som driver internasjonal skips- og luftfart, samt om prosedyrer for gjensidige overenskomster om internpriser mellom selskaper med interessefellesskap. Tilleggsoverenskomstene med Jersey trådte i kraft 7. oktober 2009, og tilleggsoverenskomstene med Guernsey trådte i kraft 5. november Samtlige tilleggsoverenskomster fikk virkning fra 1. januar Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Bahamas (tatt inn i Prop. 109 S ( )). Avtalen trådte i kraft 9. september Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffesaker, men bare for skatteperioder som begynner 1. januar 2004 eller senere. Der det ikke er noen slike skatteperioder gjelder avtalen for skattekrav som foreligger 1. januar 2004 eller som oppstår senere. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Bermuda (tatt inn i Prop. 19 S ( )). Avtalen trådte i kraft 22. januar 2010 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alminnelige skattesaker fra 1. januar Der det ikke er noe skatteår får avtalen virkning for skattekrav som oppstår på eller etter 22. januar Det er også inngått avtaler med Bermuda om unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer og av foretak som driver internasjonal skips- og luftfart, samt om prosedyrer for gjensidige overenskomster om internpriser mellom selskaper med interessefellesskap. Disse avtalene trådte i kraft 22. januar 2010 og har virkning fra og med inntektsåret

14 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med De britiske jomfruøyene (tatt inn i Prop. 29 S ( )). Avtalen trådte i kraft 3. desember 2010 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alminnelige skattesaker fra 1. januar Avtalen omfatter kun inntektsskatt og merverdiavgift. Det er også inngått avtaler med De britiske jomfruøyene om unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer og av foretak som driver internasjonal skips- og luftfart, samt om prosedyrer for gjensidige overenskomster om internpriser mellom selskaper med interessefellesskap. Disse avtalene trådte i kraft 3. desember 2010 og har virkning fra og med inntektsåret Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Caymanøyene (tatt inn i Prop. 24 S ( )). Avtalen trådte i kraft 4. mars Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffesaker, men bare for skatteperioder som begynner på eller etter 1. januar 2004, eller der det ikke er noen slike skatteperioder for skattekrav som foreligger på eller etter 1. januar I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret Det er også inngått avtaler med Caymanøyene om unngåelse av dobbeltbeskatning av fysiske personer og av foretak som driver internasjonal skips- og luftfart, samt om prosedyrer for gjensidige overenskomster om internpriser mellom selskaper med interessefellesskap. Disse avtalene trer i kraft 4. mars 2010 og har virkning fra og med inntektsåret Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Gibraltar (tatt inn i Prop. 68 S ( )). Avtalen trådte i kraft 8. september 2010 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alminnelige skattesaker fra 1. januar Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med San Marino (tatt inn i Prop. 76 S ( )). Avtalen trådte i kraft 22. juli 2010 og fikk virkning for straffbare skattesaker fra denne datoen og for alminnelige skattesaker fra 1. januar Der det ikke er noe skatteår får avtalen virkning for skattekrav som oppstår 22. juli 2010 eller senere Bosettelse ved utflytting kravet til bolig Finansdepartementet har i brev av 8. september 2010 til et advokatfirma uttalt seg om forståelsen av skatteloven 2-1 (6) siste punktum. Departementet uttaler at i de tilfellene skattyter har anskaffet en boenhet mindre enn fem år før han tar opphold i utlandet som verken han eller hans nærstående har benyttet som bolig, vil boenheten anses som bolig helt fram til det tidspunktet hvor kravet om fem års eiertid er oppfylt. Det innebærer at skattyteren fortsatt vil være skattemessig bosatt i Norge så lenge han på grunn av femårsregelen disponerer bolig her, og at han i denne perioden ikke har anledning til å påbegynne emigrasjonen etter skatteloven 2-1 (3). Presiseringen vil bli innarbeidet i Lignings-ABC 2011(elektronisk utgave som publiseres på skatteetaten.no i juli 2011) Dokumentasjon av bosted etter skatteavtalen I dom av 11. desember 2009 i Utv. 2010/1 (Rt. 2009/1577) (Stolt-Nielsen) la Høyesterett til grunn at en erklæring fra britiske skattemyndigheter som bekreftet at skattyter var skattemessig bosatt i Storbritannia etter skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge, var tilstrekkelig dokumentasjon for at skattyter skulle anses bosatt i Storbritannia etter art. 4 nr. 1. På bakgrunn av dommen, er det foretatt endringer i Lignings- ABC vedrørende beskrivelsen av dokumentasjonskravene for skattemessig bosted etter skatteavtale. Dommen er nærmere omtalt i Meldingen om likningen for inntektsåret 2009 (SKD 1/10) punkt Det vises til Lignings-ABC 2010/2011 under emnet Utland allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet punkt 2.6 side Bosted etter skatteavtalen fast bolig Skattedirektoratet har i konkrete saker lagt til grunn at skattytere som disponerte fast bolig i utlandet under opphold som varte kortere tid enn 18 måneder, og som ikke eide bolig i Norge, var bosatt i det annet land etter artikkel 4 nr. 2 bokstav a) i skatteavtalen. Den 18-månedersgrensen som er omtalt i Finansdepartementets uttalelse av 5. juli 2002 i Utv. 2003/964 om beskatning av nasjonale eksperter ved EFTAs overvåkingsorgan, kan ikke oppfattes som en absolutt grense, men bare som et veiledende utgangspunkt. Det vises til Lignings-ABC 2010/2011 under emnet Utland allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet punkt 2.6 side

15 28.5 Bosted etter skatteavtalen vanlig opphold Et av kriteriene ved vurderingen av hvor en person skal anses bosatt etter skatteavtalen, er hvor personen skal anse å ha hatt vanlig opphold, jfr. NSA artikkel 4 nr. 2 b). Det er nå presisert i Lignings-ABC at ved denne vurderingen er det hvor skattyter har oppholdt seg i den perioden utenlandsoppholdet varer som skal vurderes. Det vises til Lignings-ABC 2010/2011 under emnet Utland allment om en person er bosatt/et selskap er hjemmehørende i Norge eller utlandet punkt 2.6 side Kildeskatt på pensjon Ved lov 6. mars 2009 nr. 14 ble det vedtatt nytt fjerde ledd i skatteloven 2-3. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Ot.prp. nr. 20 ( ) og Innst. O. nr. 46 ( ). Endringen innebærer at pensjonsmottakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge, i utgangspunktet er skattepliktige til Norge for norsk pensjon. Dette gjelder både personer skattemessig emigrert fra Norge og personer som aldri har bodd i Norge. Skattesatsen er 15 prosent av brutto pensjon. Den som utbetaler pensjonen plikter å trekke 15 prosent skatt. Det gjelder enkelte unntak fra skatteplikten: Private tjenestepensjoner og andre private pensjoner er ikke skattepliktig når mottakeren ikke har opptjent pensjonspoeng i den norske folketrygden Skatteplikten kan være begrenset etter bestemmelsene i skatteavtale Norge har inngått med andre land Personer som bor i et annet EU/EØS-land og som er skattepliktige i Norge for minst 90 prosent av inntekten, kan ha krav på lavere skatt enn 15 prosent. Pensjonsmottakere som er bosatt i utlandet liknes i Skatt nord, Fauske. Se Lignings-ABC under emnet Bosatt/hjemmehørende i utlandet side 1289 punkt Beskatning av nordmenn som arbeider ved Norges Bank Investment Management kontorer i utlandet Finansdepartementet har i et brev av 9. november 2010 uttalt seg om beskatningen av nordmenn som arbeider for Norges Bank Investment Management ved deres kontorer i London, New York, Singapore og Shanghai. Det vises til Lignings-ABC 2010/11 under emnet Utland lønn fra den norske stat for arbeid utført i utlandet s pkt og side 1315 pkt. 4.2 Skatteavtalene med disse landene er ikke omtalt i Lignings- ABC 2010/2011 Brevet er publisert på Arbeidstaker som tjenestegjør i NATO med fast tjenestested i utlandet, skatteloven 2-1, (8) annet punktum Finansdepartementet har i brev til Skattedirektoratet av 21. januar 2010 uttalt seg om tolkningen av bestemmelsen i skatteloven 2-1 (8) annet punktum og hvilke persongrupper som skal anses å tjenestegjøre i NATO med fast tjenestested i utlandet og følgelig omfattes av bestemmelsen. Brevet er publisert på Presisering vedrørende inntektsfradrag for kildeskatt på aksjeutbytte fra utlandet Skattedirektoratet har den 14. juni 2010 avgitt en uttalelse vedrørende spørsmålet om kildeskatt på utenlandsk aksjeutbytte kan føres til fradrag i norsk skattepliktig inntekt, jf. skatteloven Utbyttet fra utlandet var skattefritt i medhold av fritaksmetoden i skatteloven Spørsmålet var om inntektsføringen 15

16 iht. 3 % -regelen i skatteloven 2-38 (6) innebar at den utenlandske skatten hadde tilknytning til skattepliktig inntekt i Norge, slik at den kunne komme til fradrag. Uttalelsen er inntatt i Utv. 2010/1044. I uttalelsen fremgår bl.a. følgende: Inntektsføringen iht. sktl sjette ledd (3 % -regelen) skal betraktes som en sjablonmessig reversering av tidligere inntektsfradrag iht. sktl første ledd, og ikke som en ordinær skattepliktig inntekt. Standpunktet medfører at vilkåret i sktl. 6-1 første ledd, herunder 6-15, jf. 6-1 første ledd annet punktum, om at kostnaden må ha tilknytning til skattepliktig inntekt i Norge, ikke vil være oppfylt. Dette vil medføre at skattyter i saken ved SFS ikke for noen del kan få inntektsfradrag for kildeskatten i utlandet i medhold av sktl Presiseringen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Utland skattepliktig som bosatt/hjemmehørende i Norge (unngåelse av dobbeltbeskatning) side 1328 punkt og side 1338 punkt Gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter har fast eiendom eller driver virksomhet gjennom et fast driftssted i utlandet Det er full fradragsrett for gjeldsrenter når skattyter er skattepliktig til Norge for hele sin utenlandske inntekt, og full fradragsrett for gjeld når hele formuen er skattepliktig her. Dette vil gjelde når skattyter har formue/inntekt i land som Norge ikke har skatteavtale med, og når Norge i skatteavtalen med vedkommende land anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning. Fradragsretten for gjeldsrenter er begrenset når skattyter utøver eller deltar i virksomhet i utlandet (som drives gjennom et fast driftssted) eller har fast eiendom i utlandet, og inntekt fra slik virksomhet eller fast eiendom er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale. Tilsvarende er fradragsretten for gjeld begrenset når skattyters formue i slik virksomhet eller fast eiendom er unntatt fra formuesbeskatning i Norge etter skatteavtale. Se skatteloven 4-31 og I vedlegg 1 til meldingen er det tatt inn en oversikt over hvilke land dette gjelder. Fradragsretten for gjeld og gjeldsrenter er også begrenset når en skattyter som er skattemessig bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i utlandet etter en skatteavtale, har fast eiendom i det landet han bor i. I et slikt tilfelle kan formue i og inntekt av den faste eiendommen i utlandet ikke beskattes i Norge fordi formuen og inntekten er unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtalen. Det vises til Lignings-ABC 2010/11 under emnet Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) side 1274 punkt Verdipapirfond 29.1 Presisering vedrørende utenlandske paraplyfond (SICAV) Finansdepartementet har i brev datert 8. september 2010 inntatt i Utv 2010/1348 kommet med en presiserende uttalelse vedrørende en vanlig type paraplyfond, såkalte SICAV. I brevet er det bl.a. uttalt følgende: Som kjent omfatter fritaksmetoden (på nærmere vilkår) også inntekt fra eierandeler i utenlandske selskaper mv. som tilsvarer norske selskaper, jf. skatteloven 2-38 annet og tredje ledd. I konkrete tilfeller må det således vurderes hvorvidt en eierandel i en utenlandsk enhet er sammenlignbar med en kvalifiserende eierandel i norsk enhet og dermed berettiger til skattefritak. Dette er en del av objektvurderingen under fritaksmetoden. Det første spørsmålet som reises i brevet er om det i enkelte SICAV-strukturer vil være riktig å foreta nevnte objektvurdering direkte på eierandelene i SICAVets underfond. Departementet antar at det i noen typer SICAV-strukturer, vil være riktig å legge til grunn at investor eier andeler direkte i underfondene. Det betyr at investor anses som eier av fondsandeler (dvs. ideelle andeler av fondets investeringer). Det vil i utgangspunktet ikke være snakk om å gjennomskjære selve SICAVstrukturen, men i stedet å fastlegge hvilket subjekt som er rett eier av fondsandelene. Et slikt resultat må hvile på de underliggende privatrettslige forhold. Relevante momenter i en slik vurdering kan blant annet være om underfondet anses som en selvstendig formuesmasse løsrevet fra andre rettigheter og forpliktelser i strukturen, hvem som tar den økonomiske risiko knyttet til fondsandelene og hvilket subjekt som innehar de sentrale eierbeføyelser knyttet til fondsandelene. I de tilfeller hvor det er aktuelt å gjøre objektvurderingen mot eierandelene i underfondene direkte, vil sammenligningen etter skatteloven 2-38 annet ledd måtte skje i forhold til eierandeler i et norsk verdipapirfond. 16

17 Uttalelsen er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Verdipapirfond s punkt Virksomhet omdanning/skifte av eierform 30.1 Presisering vedrørende uttak av kapital ved omdanning fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap/deltakerliknet selskap. Skattedirektoratet har i Lignings-ABC 2010/11 tatt standpunkt til behandlingen av kapitaluttak i perioden mellom det skatterettslige virkningstidspunktet for omdanning og det selskapsrettslige virkningstidspunktet. Dette gjelder ved omdanning fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap. Dersom det nye selskapet er stiftet og melding er sendt Foretaksregisteret innen 1. juli kan selskapslikning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år. Eiendeler og gjeld skal da settes til verdien pr. 1. januar. Eventuelle uttak av overskudd som er opptjent i perioden mellom 1. januar og det selskapsrettslige omdanningstidspunkt skal da behandles som utbytte fra aksjeselskapet eller utdeling fra det deltakerliknede selskapet. Alternativt kan dette behandles som lønn fra aksjeselskap eller kommandittselskap, eventuelt som arbeidsgodtgjørelse fra ANS/DA. Uttak av kontanter som skriver seg fra opptjent overskudd fra før det skatterettslige virkningstidspunkt skal anses som tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital dersom opptjent overskudd tas inn i selskapets åpningsbalanse. Standpunktet er innarbeidet i Lignings-ABC 2010/11 under emnet Virksomhet omdanning/skifte av eierform side 1422 punkt

18 Vedlegg 1 GJELDS- OG GJELDSRENTEFORDELING Ajour pr. 31. desember 2010 Hvis skattyter har fast eiendom i et av de landene som er nevnt nedenfor, skal formue i og/eller inntekt av den faste eiendommen ikke beskattes i Norge og skattyter får ikke fullt fradrag for gjeld og/eller gjeldsrenter. Tilsvarende gjelder hvis skattyter utøver eller deltar i virksomhet i utlandet som drives gjennom et fast driftssted i et av de landene som er nevnt nedenfor. Hvis eiendommen / det faste driftsstedet ligger i et av de land som er nevnt nedenfor, skal formue og inntekt ikke beskattes i Norge. Det vil ikke bli fullt fradrag for gjeld og gjeldsrenter. Barbados Belgia Benin Bosnia Hercegovina Brasil Bulgaria Filippinene Indonesia Israel Italia Kenya Kina Kroatia Malta Marokko Nederlandske Antiller Portugal Serbia Sri Lanka Tunisia Tyrkia Tyskland USA Zimbabwe Hvis eiendommen / det faste driftsstedet ligger i et av de land som er nevnt nedenfor, skal inntekt ikke beskattes i Norge. Det vil ikke bli fullt fradrag for gjeldsrenter. Egypt Elfenbenskysten Jamaica Malaysia Pakistan Sør-Korea Trinidad Tobago Zambia Hvis eiendommen / det faste driftsstedet ligger i et av de land som er nevnt nedenfor, skal formuen ikke beskattes i Norge. Det vil ikke bli fullt fradrag for gjeld. Mexico 18

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 11 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2013 2014), jf. Prop. 1 LS (2013 2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 2014) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet.

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet. Skatteetaten Rettledning til RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge INNLEDNING Etter skatteloven

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne meldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning for inntektsåret 2010. Der det står tall i parentes er dette tallene

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Heidi Skevik 05.12.2014 09.03.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 80 52 12/5182 2014/908137 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att:

Detaljer

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011 meldinger Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret 2011. Emneinndelingen følger i det vesentlige

Detaljer

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015 Rutiner 2 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift

Detaljer

Forskuddsutskrivingen for 2016

Forskuddsutskrivingen for 2016 174 meldinger SKD 8/15, 22. desember 2015 Rettsavdelingen, personskatt Forskuddsutskrivingen for 2016 Denne meldingen redegjør for forskuddsutskrivingen på grunnlag av skattevedtaket for inntektsåret 2016.

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Aktuelle skatteregler for personer som bor i Spania. Elisabet Landmark Skattedirektoratet

Aktuelle skatteregler for personer som bor i Spania. Elisabet Landmark Skattedirektoratet Aktuelle skatteregler for personer som bor i Spania Elisabet Landmark Skattedirektoratet Skatteplikt i Norge når du bor i Spania Skatteplikten i Norge endrer seg ikke bare fordi du velger å bo i utlandet

Detaljer

Finansdepartementet, 30.04.2010. Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper

Finansdepartementet, 30.04.2010. Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper Finansdepartementet, 30.04.2010 Høringsnotat beskatning av andelshavere i nye boligselskaper 1. Innledning Inntekt og formue i boligselskap fordeles på andelshaverne og skattlegges hos disse. Ved lov 11.

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Meldingen om likningen for inntektsåret 2009

Meldingen om likningen for inntektsåret 2009 meldinger Meldingen om likningen for inntektsåret 2009 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret 2009. Emneinndelingen følger i det vesentlige

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

meldinger Forskuddsutskrivingen for 2014 Skattedirektoratet

meldinger Forskuddsutskrivingen for 2014 Skattedirektoratet Skattedirektoratet meldinger SKD11/13, 19. desember 2013 Rettsavdelingen, personskatt Forskuddsutskrivingen for 2014 Denne meldingen redegjør for forskuddsutskrivingen på grunnlag av skattevedtaket for

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014

Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Skatteetaten Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Selskap som deltakerliknes etter skatteloven 10-40, skal levere

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldinger SKD 3/13, 26. februar 2013 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

1 Grunnlaget for forskuddsutskrivingen for 2012... 5. 2 Forskudd på skatt til staten mv... 5. 2.2 Annen inntektsskatt til staten...

1 Grunnlaget for forskuddsutskrivingen for 2012... 5. 2 Forskudd på skatt til staten mv... 5. 2.2 Annen inntektsskatt til staten... 174 meldinger SKD 2/12, 24. januar 2012 Rettsavdelingen, personskatt Forskuddsutskrivingen for 2012 Denne meldingen redegjør for forskuddsutskrivingen på grunnlag av skattevedtaket for inntektsåret 2012.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen

meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2013 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER Fagsamling barnehage i Trondheim 16.juni 2015 1 Endringer i foreldrebetaling Endringer i forskrift om foreldrebetaling Foreldrebetaling økt fra kr 2.480 per. 1.1.15

Detaljer

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014

Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Skatteetaten Rettledning til NOKUS-skjemaene RF-1234, RF-1245 og RF-1246 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Norske deltakere i utenlandske selskaper som omfattes av skatteloven 10-60

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Forskuddsutskrivingen for 2015

Forskuddsutskrivingen for 2015 174 meldinger SKD 08/14, 19. desember 2014 Rettsavdelingen, personskatt Forskuddsutskrivingen for 2015 Denne meldingen redegjør for forskuddsutskrivingen på grunnlag av skattevedtaket for inntektsåret

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010

Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Orientering om den nye kildeskatten på pensjoner Bjørn Haug Lunsjmøte NCA 21. Januar 2010 Kildeskattbestemmelser i skatteloven av 26. mars 1999 nr.14 2-3 fjerde ledd: (4) Person som ikke har skatteplikt

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP)

Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) Bank og Finans Uttalelse om fritaksmetoden og investeringsfond (FCP) 1. nov 2013 Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse til Sentralskattekontoret for Storbedrifter datert 21. oktober 2013 1 avklart

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

STATSBUDSJETT 2013 SKATT

STATSBUDSJETT 2013 SKATT Oktober 2012 STATSBUDSJETT 2013 SKATT Nytt Statsbudsjett I dag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2013 for Stortinget. Unntak fra fritaksmetoden

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

NYHETSORIENTERING - SKATT STATSBUDSJETTET 2010. 19. oktober 2009

NYHETSORIENTERING - SKATT STATSBUDSJETTET 2010. 19. oktober 2009 NYHETSORIENTERING - SKATT STATSBUDSJETTET 2010 19. oktober 2009 Nyhetsbrevet omtaler endringer som foreslås i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 som ble fremlagt

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Melding om likningen for inntektsåret 2005 Meldingen inneholder i hovedsak en oversikt over de viktigste skattemessige endringer/nyheter for inntektsåret

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer