Datamaskin som hjelpemiddel for barn med FRAGILT X syndrom på førskole- og småskolenivå.
|
|
- Inger Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med FRAGILT X syndrom på førskole- og småskolenivå. 1
2 Fra forskning og erfaring vet vi at det er noen vansker som er typiske for barn med Fragilt-X syndrom, men problemene vil allikevel arte seg forskjellig etter grad av retardasjon og ferdighetsnivå. Her oppsummeres noen av våre erfaringer med bruk av datamaskin som hjelpemiddel sett ut fra følgende problemområder: * Mental retardasjon fører til generelle lærevansker og utvikling i langsomt tempo. * Mange er lett avledbare og har dårlig oppmerksomhet / konsentrasjonsevne. * Språk / begrep og tale er som regel forsinket og mangelfull. * Evnen til motorisk planlegging og finmotorisk styrke er nedsatt, slik at dårlig finmotorisk fungering preger ferdigheter som bl.a. tegning og skriving. * Store lese- og skrivevansker, spesielle vansker med "lyderingsmetoden", men relativt sterke visuelt og lykkes derfor ofte bedre med "helordslesing". * Alle har i varierende grad matematikkvansker og få utvikler reell mengdeforståelse. * Vansker med sosiale ferdigheter fører ofte til redusert sosial aktivitet. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk undervisningshjelpemiddel, som gir gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. Det er viktig med grundig utprøving for tilpasning av programvarer og alternative styringsmuligheter, både kognitivt og motorisk, slik at det best mulig kan tilpasses den enkeltes funksjonsnivå. Med riktig tilpasning viser erfaringene at datamaskinen er til meget god hjelp og støtte for barn med Fragilt-X syndrom. Se nærmere beskrivelse under avsnittene om Tekniske tilpasninger og om Programmer. Generelle lærevansker. Ulike egenskaper ved data som verktøy for læring kan skilles fra andre lære- og hjelpemidler. Egenskapene kan bidra til å skape mangfold i tilnærminger og strategier i opplæringen. Den pedagogiske kvaliteten kan ofte styrkes gjennom at elevens behov lettere møtes ved særskilt tilrettelegging av læremiddelet. Barn med innlæringsproblemer av generell karakter vil ha behov for individualisering og forenkling av oppgavene. Valg av dataprogrammer gjør det mulig å bruke læremidler på ulike måter, avhengig av hvordan det enkelte programmet er laget. Tilpasninger av vanskegrad og presentasjonsform gjør lærestoffet lettere tilgjengelig. Datamaskinen har en viktig funksjon som motivasjonsfaktor og variasjon av innfallsvinkler og presentasjonsmåter i forhold til læring. Drilloppgaver er for eksempel oftest laget som lystbetonte spill, som gir en eller annen form for tilbakemelding / belønning for utførte oppgaver. Dette skaper motivasjon til å gå videre i programmet eller gå løs på nye utfordringer. På et tidlig nivå kan maskinen tas i bruk til stimulering og aktivisering ved enkel styring av programmene. Barnet får nye muligheter til å leke, oppdage, utforske og konstruere. 2
3 Datamaskinen kan bli et redskap for å øke barnas selvstendighet, slik at de i størst mulig grad kan være egenaktive og påvirke det som skjer på skjermen og således skape mestringsopplevelser. Ved maskinen kan barna arbeide i eget tempo med umiddelbar tilbakemelding / forsterkning på arbeidet sitt. Bildet / oppgavene står på skjermen så lenge det ønskes. Framstillingen av oppgavene er konkret (så langt det er mulig) med klare og fargerike illustrasjoner. Mange programmer gir god støtte i oppgaveløsning, slik at man kan se hva som skjer både ved riktig og galt svar. De fleste dataprogrammer gir gode muligheter til individualisering og forenkling av oppgavene. Enkelte verktøyprogram har store tilpasningsmuligheter på mange nivåer og skaper god variasjon og utfordringer i opplæringen. Konsentrasjon og oppmerksomhet. Oppmerksomheten er dårlig hos de fleste barn med FXS, og mange blir fort trøtte og leie dersom de arbeider lenge med noe de ikke syns er veldig spennende eller interessant. Men oppmerksomheten øker lett når ting er iøynefallende og oppleves som morsomme og spennende. Det er spesielt viktig at barn med slike konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer får oppgaver og stoff å arbeide med som er i en mest mulig "tiltrekkende" form, slik at oppgavene fenger og blir motiverende og meningsfulle. Datamaskinen oppleves av mange som nytt og spennende og bidrar dermed positivt til å øke konsentrasjon, motivasjon og innsats. Arbeidsplassen ved maskinen er avgrenset uten for mange oppmerksomhetsfangende inntrykk omkring, og det viser seg at skjermens bilde, lys og lyd fanger oppmerksomheten og holder på konsentrasjonen. Skjermbildene gir god struktur med få og oversiktlige oppgaver. Stadig nye presentasjoner av oppgaver holder på oppmerksomheten og gir stimuli som øker konsentrasjonen. Programmer som inneholder multimedia-presentasjoner, der både tekst, lyd, bilde og små filmer inngår, vil for mange innebære sterke stimuli der flere sanser blir aktivert og dermed egnet for konsentrasjonstrening. Men det er viktig å være oppmerksom på at det for enkelte barn med FXS kan føre til overstimulering i forhold til syns- og hørselsinntrykk og dermed kan virke mot sin hensikt. Språk og begrep. Mange barn med FXS har store språk- og talevansker. Enkelte er språkløse. Som regel er språket mangelfullt og preget av gjentakelser, fraser og faste utsagn. For noen vil ytringene begrense seg til ett til tre ord. Finmotoriske vansker kan i tillegg gi dårlig artikulasjon. Begrepslæring skjer på beste måte gjennom egen erfaring i lek og sosial samhandling. Barn med FXS har store vansker med generalisering og overføring av læring og har manglende forståelse for hvilke kombinasjonsmuligheter ord kan ha. Det finnes en rekke dataprogrammer på ulike nivåer til systematisk trening og stimulering av språk og begreper, som kan fungere i tillegg til og med tilpasning til den erfaringstilknytning barnet har til språk og begrep. Programmer beregnet på et tidlig nivå har muligheter for tilpasning som gjør inngangsterskelen lettere. Andre programmer tar spesielt for seg begrepsopplæring av skoleforberedende karakter. 3
4 Trening av tale / artikulasjon kan integreres i ulike typer oppgaver der man bruker innspilt tale. Det viser seg at mange innenfor diagnosegruppen FXS har hatt stor nytte og glede av digitalt kamera, hvor interesser og opplevelser kan vises i personlige fotoserier. Dette har gitt en god ramme for meningsfylt samhandling og samtale med andre. Målene har vært noe forskjellig etter funksjonsnivå og behov, men nytten og gleden ser ut til å være ubetinget positiv - enten det er til stimulering og aktivisering, språk- og begrepstrening eller stimulere fortellerevnen og gjenkalle opplevelser og hendelser i samhandling med andre. Bildeserier kan både vises på displayet på kameraet og/eller legges inn i et presentasjonsprogram med innspilt lyd eller tekst til hvert bilde. På denne måten kan barnet få mulighet til å meddele seg via en fortellerbok og gjenoppleve viktige hendelser og ting (en utflukt, presentasjon av seg selv og familien, av klassen, spesielle opplevelser osv). I tillegg vil det få betydning for kommunikasjonen mellom barnehage/skole og hjem. Skrivehjelpemiddel: Med store finmotoriske problemer er det svært vanskelig å forme bokstaver og tall. Bruk av blyant stiller store krav til skrivemotoriske ferdigheter, evne til motorisk planlegging og krefter i den motoriske prosessen. Datamaskinen vil både kunne kompensere og spare energi i skriftlige arbeider - og dermed øke prestasjon i forhold til egne ressurser. Datastøttet lese- og skriveopplæring bør derfor vurderes og vanlig skrivetrening bør begrenses til et minimum. Oppover i klassetrinnene vil mange være avhengige av datamaskinen som rent skrivehjelpemiddel. Det er lettere å konsentrere seg om innholdet når det ikke settes for store krav til produktet i første omgang. Maskinen hjelper dessuten til å skrive pent, oversiktlig og tydelig. For lese- og skriveopplæringen finnes dataprogrammer både for å knekke lesekoden og for enkel skriving av tekst. Digitale bilder med egenprodusert tekst på alle nivåer skaper glede ved å oppdage at tale blir til tekst. For de som strever mye i den begynnende lese- og skriveopplæringen kan et Alternativt tastatur (trykkeplate) eller et visuelt skjermverktøy (programvaren Klikker 4) vurderes som pedagogisk tilpasning til ulike metoder (helordslesing, lydering, ord/bilde osv). Enkel tekst kan for eksempel skrives med hele ord som legges inn på trykkeplaten eller i et skjermbilde. Hvert felt i vinduet kan inneholde ord, bokstaver, setninger osv. Se mer under avsnitt om teknisk tilpasning. De skrivemotoriske vanskene innvirker negativt i alle skriftlige fag. Gjenkjenning og benevning av siffer, enkel praktisk regning, telletrening og pengetrening læres best i naturlige og praktiske situasjoner. Men noen vil også ha glede av enkle matematikkprogrammer på datamaskin, som kan gi en effektiv og motiverende drilling og øvelse innen de ulike regneartene. Enkelte matematikkprogrammer gir også god støtte i oppgaveløsning ved at man ser hva som skjer både ved riktig og galt svar. Oppgavene er morsomme, konkrete og spillpregede, som igjen gir god motivasjon i oppgaveløsningen. 4
5 Sosial aktivitet: Mange av barna viser liten evne til samhandling og samlek med andre. De er ofte impulsstyrte, ser ikke konsekvenser, har lav frustrasjonsterskel og kan ha liten evne til å tilpasse seg spilleregler. Datamaskinen kan også fungere som et hjelpemiddel til å oppnå sosial samhandling med andre. Aktiviteter på PC har generelt stor interesse og høy status i samfunnet. Dette gir mange barn og unge nye muligheter til å oppnå økt sosial kontakt. Venner kan sammen utforske eller konkurrere i mange ulike programmer. Programmene har dessuten en struktur som gjør de sosiale spilleregler foran skjermen strukturerte og oversiktlige, samtidig som de gir trening i problemløsning. Det viser seg at datamaskinen etter hvert blir viktig for mange også i fritiden. Tilrettelegging av underholdende og utviklende program og spill kan trekke jevnaldrende til samhandling. Digitale bilder i presentasjoner vil som nevnt være aktuelle til samtale og samhandling med andre. Tekniske tilpasninger - alternative styringsformer. Den motoriske utviklingen hos barn med Fragilt- X er oftest sterkt forsinket eller begrenset, og de hindres i å ta del i en rekke aktiviteter som forutsetter visse motoriske ferdigheter. De vanlige datasystemene kan imidlertid tilpasses brukerens forutsetninger og behov. Aktuelle styringsformer er berøringsskjerm, brytere, trykkeplate, mus og tastatur. Berøringsskjerm: Touch Windows berøringsskjerm er en trykkfølsom skjerm integrert i vanlig skjerm. Alle musebaserte programmer kan styres ved å peke direkte på skjermen - en direkte kommunikasjonsprosess med umiddelbar respons. Passer for brukere som ikke forstår sammenhengen mellom årsak / virkning styrt fra tastatur, musknapp eller bryter, eller for brukere som kan gjøre valg ved direkte peking på skjermen. Brytere: Det finnes alternative måter å styre brytere på, men den bryterfunksjonen som velges, må være tilpasset brukerens motorikk. Det enkleste er å bruke en bryter i enkle programmer (uten skanning som krever større kognitiv innsikt), men dersom evnen til å styre flere brytere er tilstede, økes hastighet og valgmuligheter. Alternativt tastatur: Intellikeys eller Flexiboard er trykkeplater som fungerer som alternativt tastatur. Platen kan tilpasses maskinens ulike funksjoner som man velger ut ifra barnets mestring og forutsetninger. Dette forenkler betjeningen av maskinen og stiller mindre krav til innsikt. Dette er også et viktig pedagogisk hjelpemiddel, da man kan bestemme innholdet i platen. Oppå platen legges et papirark med foto, tegninger eller symboler, i overensstemmelse med det innhold som er gitt platen til enhver tid. Dette gir muligheter til å "skreddersy" individuelle opplegg. Forenklinger / styringsmuligheter kan økes i vanskelighetsgrad etter innlærte ferdigheter. Mus: De fleste nyere programmer er basert på musestyring. Det har etter hvert kommet ulike typer PC-mus på markedet som er enklere og lettere å håndtere eller som motvirker slitasje. 5
6 En rullemus (trackball) er en omvent mus hvor kulen ligger på oversiden og beveges med finger- eller håndbevegelse. Den gir bedre kontroll på markøren da man slipper medbevegelse i armen når det trykkes på museknappen. Rulleballen kan enten ligge fast på pulten eller i fanget. Dermed krever den mindre plass og mindre bevegelse for hånd og arm, og gir bedre kontroll og komfort. KidTRACK er en styrekule (ca. 5 cm kule) for barn og har flere fordeler. Den har bedre ergonomi enn vanlig mus ved at håndleddet får hvilestilling, samt tre store og lett trykkbare knapper i ulike farger (to med normal funksjon og en hold-funksjon). Kulen blir stående der du stiller den, slik at man får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. Kan anbefales til de fleste barn. Kensington Expert Mouse Trackball har flere innstillingsmuligheter. Bl.a. kan man definere egne trykkfelter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre de i sitt eget private oppsett. Kensington Orbit er en mindre type trackball med liten kule som også har hold-funksjon og er programmerbar på samme måte som Kensington trackball. Roller plus range fra Penny & Giles er et hjelpemiddel som er tilpasset brukere med koordineringsproblemer, spasmer og ufrivillige bevegelser. Leveres som Joystick (gripe håndtak) eller Trackball (kule). Den er ergonomisk utformet med fingerguide i pleksiglass, som gjør betjeningen og tilgangen til knappene lettere. Den har egen knapp for hastighetsregulering for markøren, for dobbelklikk, enkeltklikk og draknapp, samt mulighet for å låse markørens bevegelser i fire retninger (horisontalt og vertikalt). Finnes også i en enklere utgave av ovennevnte modell med enkelt klikk og dra- slipp knapp. Tilpasning av arbeidsstilling. Riktig arbeids- og sittestilling er av avgjørende betydning for å utføre små bevegelser, og unngå slitasjer, feilstillinger og hindre at det brukes til unødvendig mye krefter til stabilisering. Det er viktig med individuell tilpasning, og av den grunn er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid (ergoterapeut / fysioterapeut) for best mulig faglig vurdering. Programvarer. For å få best mulig utbytte av datamaskinen, er det viktig å finne fram til hensiktsmessige programmer som er enkle å ta i bruk, både for lærer og elev. Det kommer stadig nye programmer på markedet og det kan være vanskelig å velge ut fra katalogenes beskrivelser. Vi har utarbeidet beskrivelser av programmer som vi for tiden bruker og kan anbefale til ulike formål, eksempelvis til språk- og begrepslæring, lese- og skriveopplæring, ulike fag på grunnskolens nivå, til trivsel og stimulering osv. Disse kan fåes ved henvendelse til Frambu eller ved å gå inn på våre nettsider under Programvarer på førskolenivå og Programvare for skolebarn under diagnosen. Frambu, januar Torill Melfald spes.pedagog 6
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med DiGeorges syndrom på førskole- og småskolenivå.
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med DiGeorges syndrom på førskole- og småskolenivå. 1 Fra forskning og erfaring vet vi at det er noen vansker som er typiske for barn med DiGeorges syndrom, samtidig
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Prader Willi syndrom på førskole- og småskolenivå
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Prader Willi syndrom på førskole- og småskolenivå 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Prader Willi syndrom på førskole- og småskolenivå. Innenfor gruppen
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå. Innenfor diagnosegruppen
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Noonan syndrom på førskole- og småskolenivå
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Noonan syndrom på førskole- og småskolenivå 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Noonan syndrom på førskole- og småskolenivå. Fra forskning og erfaring vet
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Cri du Chat Syndrom.
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Cri du Chat Syndrom. 1 Det er noen vansker som er typiske for barn med Cri du Chat syndrom (CDCS), men vi vet at det innenfor diagnosegruppen finnes store variasjoner
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose 1 på førskole- og småskolenivå
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose 1 på førskole- og småskolenivå 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Nevrofibromatose (NF)1 på førskole- og småskolenivå. Erfaringer og undersøkelser
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM
Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM 1 Innen gruppen muskelsykdommer finner vi mange diagnoser og dermed store variasjoner innen ferdigheter og individuelle trekk. Det er allikevel
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn i førskole- og småskolealder med generelle eller spesielle vansker.
Datamaskin som hjelpemiddel for barn i førskole- og småskolealder med generelle eller spesielle vansker. 1 Enkelte barn strever med ulike vansker i sin opplæring. Årsakene kan være mange, men problematikken
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for barn med Angelman Syndrom
Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Angelman Syndrom 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Angelman Syndrom. Selv om det er mange vansker som er typiske for barn og unge med Angelman syndrom
DetaljerBruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom
Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom 1 Under et opphold for jenter med Retts syndrom på Frambu laget vi et opplegg som skulle forsøke å ivareta disse
DetaljerDatamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom
Datamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom 1 Dette skrivet handler først og fremst om bruken av datamaskin med utgangspunkt i de utfordringene som
DetaljerNY PÅ NETT. Bli kjent med pcen din!
NY PÅ NETT Bli kjent med pcen din! INNHOLD BLI KJENT MED PCEN DIN...3 Slå på PC...3 Slå av PC...3 Mus...4 Høyre museknapp...4 Klikk...4 Dobbeltklikk...4 Innstillinger på mus...5 Tastatur...8 Tegntastene
DetaljerAv LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström
Av LäraMera Program AB og Leripa AB Grafikk Musikk Pedagogikk Programmering Kristina Grundström Erik Truedsson Ann Truedsson Richard Hultgren Norsk versjon: NorMedia, Pb. 24, 1451 Nesoddtangen. Tlf. 66915440,
DetaljerEasy Games. Spillsamling COPYRIGHT 2004: LÄRAMERA & LERIPA
Easy Games Spillsamling COPYRIGHT 2004: LÄRAMERA & LERIPA Norsk versjon ved NorMedia, Pb. 24, 1451 Nesoddtangen. Tlf. 66915440, Fax 66912045. kontakt@normedia.no www.normedia.no 1 Innhold Easy Games 3
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerReguleringsvansker/ ADHD problematikk
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for elever med Rubinstein-Taybis syndrom
Datamaskin som hjelpemiddel for elever med Rubinstein-Taybis syndrom 1 Dette skrivet handler først og fremst om dataprogram på Cd-rom og ikke om nettverksbaserte undervisningsprogrammer. Det er skolene
DetaljerDatamaskin som aktivitet og stimulering for noen elever med Cornelia de Langes syndrom
Datamaskin som aktivitet og stimulering for noen elever med Cornelia de Langes syndrom 1 Dette skrivet handler først og fremst om dataprogram på Cd-rom og ikke om nettverksbaserte undervisningsprogrammer.
DetaljerMusic Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk
Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk Programmerer: Simon Detheridge Musikk: Peter McLaren og Simon Detheridge. Copyright: Widgit Labs Ltd. Norsk
DetaljerLærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores
Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15
ALLE MED. Om erfaringer med STL+ Sissel E. Roås STL+ veileder, Hurum kommune 29.01.15 Hurum kommune 4 barneskoler STL+ i den første lese og skrivelæringen STL+ og Helhetslesing med lydstøtte i spesialundervisningen
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerProsedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av
Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerInnledning. Meny. Fargefest
Innledning Programmet består av seks forskjellige typer årsak virkning programmer. Hensikten med programmet er å skape interesse for det som skjer på skjermen, trene oppmerksomhet, forstå årsak og virkning,
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerLeselandet 2. Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström
Leselandet 2 Av LäraMera Program AB og Leripa AB Grafikk Musikk Stemme Kristina Grundström Erik truedsson Helen Melhuish Norsk forhandler: NorMedia AS Postboks 24 1451 Nesoddtangen Tlf. 66 91 54 40 www.normedia.no
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerRolltalk Designer. Trondheim 15.oktober 2015. Mari Aakvik
Rolltalk Designer Trondheim 15.oktober 2015 Mari Aakvik Abilia Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker!. Abilia utvikler og leverer hjelpemidler innen fagområdene: Kognisjon Kommunikasjon Epilepsi
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerTone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen
Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerLæreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerIKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15
IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3
DetaljerHvorfor utendørsaktiviteter
Hvorfor utendørsaktiviteter Gilliams framstilling av hvordan aktivitetsterapi blir oppfattet Avkobling gøy, avslappende Fysisk Forbruker energi, bedrer koordinasjonen Terapi, klinisk, rehabiliterings orientert
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerTo likninger med to ukjente
To likninger med to ukjente 1. En skisse av undervisningsopplegget Mål Målet er at elevene skal lære seg addisjonsmetoden til å løse lineære likningssett med to ukjente. I stedet for å få metoden forklart
DetaljerPlan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.
Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling
DetaljerSteinkjer, 13. april 2016
Hanne Almås Steinkjer, 13. april 2016 Hei. Ipad til S. har kommet!! Hva gjør vi videre, rent konkret? Bruk av nettbrett/ipad Kan være et godt pedagogisk hjelpemiddel Mange kjenner til og kan bruke nettbrett
DetaljerTekst: Ragna Langlo, e-post:
Data for alle Tekst: Ragna Langlo, e-post: bikko@frisurf.no «Lærerne opplevde data som et godt supplement i opplæringen. I fagene norsk og matematikk ble data mest brukt. Tekstbehandling var det området
DetaljerIKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad
IKT-plan for skolene og barnehagene i Krødsherad Utarbeidet våren 2005 Barnehagene i Krødsherad: Bli kjent med datamaskinen. Alle må få prøve minst 3 ganger i løpet av siste barnehageår. Dette må gjøres
DetaljerLIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006
LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerProsjektet «IKT-mestring i dagliglivet» Gro Marit Rødevand, Karde AS
Prosjektet «IKT-mestring i dagliglivet» Gro Marit Rødevand, Karde AS 8 APRIL 2010 Bakgrunn for prosjektet Bruk av moderne IKT (informsjons- og kommunikasjon teknologi) er i Norge i dag ansett som så viktig
DetaljerIKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.
Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse
Detaljer6 IKT i geometriundervisningen
6 IKT i geometriundervisningen Matematikk som fag står i en særstilling når det gjelder databehandling. Prinsippene som ligger til grunn for datamaskinenes virkemåte kan oppfattes som matematikk. I norsk
DetaljerRammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre
1 Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre klasser, på et team på 9. trinn - 22 elever, 7 lærere tilknyttet
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerProgrammering i barnehagen
Programmering i barnehagen Etter at du har lest teksten skal du skrive med stikkord: Hva handler programmering om? Hvilke erfaringer bør barna i barnehagen få med programmering? 1 En digital verden Av:
DetaljerVEDLEGG 3: APPLIKASJONER
VEDLEGG 3: APPLIKASJONER «Mine sirkler» er en app som definerer ulike sosiale arenaer i form av «sirkler». Den forklarer hvilke krav og regler som gjelder på den enkelte arena, og tydeliggjør hvordan de
DetaljerVi vil bidra til at alle har samme mulighet til å delta.
Vi vil bidra til at alle har samme mulighet til å delta. Sverre Andreas Holbye Product Manager Spesialpedagog / Synspedagog / Informasjonsviter / Over 15 års erfaring fra formidling og tilrettelegging
DetaljerHåndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012
Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerEt program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no
Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerKommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon
Kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon ASK hjelpemidler for barn og voksne som har vansker med, eller som ikke kan snakke. Grid 3 Grid 3 - ferdige oppsett Det er over 50 ferdige oppsett
DetaljerPC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!
Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler
Detaljer- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE
- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.
DetaljerVelkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.
Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerBruksanvisning for Blekkspruten koblingsboks
Distributør Utvikler Bruksanvisning for Blekkspruten koblingsboks NorMedia Tlf 66 91 54 40 Postboks 24 Fax 21 55 76 14 1450 Nesoddtangen E-post: kontakt@normedia.no www.normedia.no Innhold Beskrivelse...
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerBerøringsskjerm - og hva så?
Contents Berøringsskjerm - og hva så?... 2 Navigasjon på en berøringsskjerm... 3 Hva bør jeg velge - mobiltelefon eller nettbrett?... 4 Android eller ios - hva fungerer best uten syn?... 4 (Dette innholdet
DetaljerNO Redefine your future Kom i gang!
Kom i gang! NO Velkommen Takk for at du har valgt Optapad som ergonomisk mus. Denne bruksanvisningen kan lastes ned på norsk, svensk, dansk, finsk og engelsk på optapad.com. Med Optapad kan alle taster
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerLek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet
Detaljertrenger en hjelpende hånd. Derfor har de utstyrt Windows med en rekke innstillingsmuligheter
0 Windows 0 kan bli langt enklere å bruke, for eksempel ved å gjøre tekster og ikoner tydeligere på skjermen og forstørre musepilen. Det krever bare at du kjenner triksene og dem får du her! Journalist
DetaljerHalvårsplan Høst 2018
Halvårsplan Høst 2018 Periode Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål fra læreplan August uke 31-33 Aks er heldagsåpent fra onsdag 01.08 17.08. Påmelding og eget September og Oktober uke 34-37
DetaljerDatamaskin som hjelpemiddel for elever med Fragilt X syndrom
Datamaskin som hjelpemiddel for elever med Fragilt X syndrom 1 Dette skrivet handler først og fremst om bruken av datamaskin med utgangspunkt i de utfordringene som følger av denne spesielle diagnosen
DetaljerCrosswords and More. Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström, illustratør Richard Hultgren, programmerer
Crosswords and More Av LäraMera Program AB og Leripa AB Pedagogikk og manus Grafikk Programmering Engelsk stemme Musikk Norsk Versjon Ann Truedsson, spesialpedagog Kristina Grundström, illustratør Richard
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerVeileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell
DetaljerForstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...
Forstå og bli forstått med DagligSpråk for Windows - bedre kommunikasjon for flere... Et allsidig hjelpemiddel for alle som benytter: tegn-til-tale tegnspråk tegn som støtte som alternativ kommunikasjon
Detaljer1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder. 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk»
Dette skrivet inneholder følgende: 1. «Tempolex matematikk» har fire anvendelsesområder 2. Kort innføring i hvordan øve med «Tempolex matematikk» 3. Teknisk brukerveiledning for «Tempolex matematikk versjon
DetaljerKoding i skolen? Hvorfor?
Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer
DetaljerBrukerveiledning Windows Movie Maker
Brukerveiledning Windows Movie Maker Dette er en enkel veiledning i hvordan man kan bruke Windows Movie Maker.Det er et program som følger med Windows XP, og som er veldig enkelt å bruke. Det egner seg
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerØnsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring
Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære
DetaljerHa det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din.
Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din. Arbeidsplassen din Sørg for å ha det ryddig rundt deg! Du bør ha nok plass til å kunne utføre oppgavene dine.
DetaljerDina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai
Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai Skolers erfaringer med bruk av IKT i lese-og skriveopplæring 32 skoler i 23 kommuner i Norge. En Rambøll-rapport på oppdrag av Senter for IKT i utdanningen
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn
DetaljerMS Word. Del 1. AVkurs
MS Word Del 1 Starte og avslutte Word Starte: Klikk på «Start knappen» og så Word om du ser det eller, skriv word i søke feltet og klikk på det om det dukker opp Avslutte Klikk på x knappen opp til høyre
DetaljerSkjermKontroll en veileder for bruk og innstillinger
BILAG TIL SKJERMKONTROLL SkjermKontroll en veileder for bruk og innstillinger SkjermKontroll Artikkel nr 18900 HMS art.nr.: 239412 Innhold 01 Grid 3 Opprette bruker 3 02 Grid Oppsett 4 Tilgjengelige apper
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål
ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur
Detaljer