Fagdager; spise- og ernæringsvansker

Transkript

1 Fagdager; spise- og ernæringsvansker - Faglig bakgrunn - Klinisk kontekst; «alvorlige spiseforstyrrelser» Sentrale overskrifter for fagdagene; «Mat som maktmiddel»; mat - makt «Foreldreperspektiver» - foreldresamarbeid (søsken) «Mat og måltidskultur» Video-eksempel

2 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Video-eksempel (1) The new Maudsley approach Psykoedukativt program; «how to care for someone with an eating disorder? Relevant for familier og behandlere (Treasure, et al. 2011) Fokus på forståelse og ferdighetstrening (bl.a. gjennom bruk av «dyre-metaforer»; øke bevisstheten omkring hvordan en som forelder handler i ulike situasjoner og hva som er atferd som kan fremme tilfriskning, og hva som kan hemme) Det valgte eksemplet; illustrerer den «maktkamp» familier med barn/ungdom med sf ofte befinner seg i og hvordan løsninger ofte kan bidra til å opprettholde problemene

3 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Jeg vil forsøke å knytte presentasjonen til fagdagenes hovedtema - og fordi jeg nødvendigvis må snakke ut i fra mine erfaringer vil jeg si noe om hvordan vi jobber ved RASP Døgn / poliklinikk / flerfamiliegruppeterapi

4 Litt om RASP; Regional Seksjon Spiseforstyrrelser Høyspesialisert klinisk tilbud for barn/ungdom og voksne med diagnostiserte spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst Tar imot pasienter som blir henvist fra spesialisthelsetjenesten i regionen (BUP/DPS) Pasienter kan søkes til RASP når utredning og behandling etter gjeldende kliniske retningslinjer i spesialisthelsetjenesten ikke har gitt tilfredsstillende resultat innen «rimelig tid» Regional seksjon for spiseforstyrrelser

5 3 overordnede ansvarsområder: Utredning og behandling 4 kliniske enheter; Poliklinikk, døgnbehandlingsenhet for barn og unge (post1), døgnbehandlingsenhet for voksne (post2), intensivpsykiatrisk døgnbehandlingsenhet (post3) Utdanning / kompetanseheving Forskning og metodeutvikling Regional seksjon for spiseforstyrrelser

6 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Kort om valg av tittel Tittelen er farget av at hoveddelen av min kliniske erfaring er fra arbeid med alvorlige spiseforstyrrelser; der en noe forenklet kan si at hele familiens liv har kommet til å dreie seg om måltider, «matprat» og en overveiende maktesløshet (og maktkamp), med henhold «hvordan vi skal komme oss videre?» Tittelen tar også utgangspunkt i noe jeg ofte erfarer at jeg blir grublende over, når det kommer til min posisjon som hjelper/terapeut; min posisjon som «oversetter»; fra fokus på mat, kropp og det konkrete; til forhold som familierelasjoner, følelser og folks indre liv, i vid forstand Eks; fra oppmåling av drikke og kornblanding; til samtaler om usikkerhet, tvil, ambivalens, selvfølelse, samfunn, kultur, skam, utvikling, verdier, ønsker, angst, drømmer, fantasier etc. Dvs. terapeuten / meg selv som «fasilitator»; for et annet språk og nye forståelser; dvs. ønsket om (og troen på) å fremme nysgjerrighet og dialog omkring det konkrete som utspiller seg «her og nå» Bidra til å løfte familien ut av maktkamp og fastlåste mønstre, til mer hensiktsmessig problemløsning og samarbeid

7 Hva skjer i familier der et familiemedlem er rammet av alvorlig sykdom (Eisler, 2005)? Ivan Eisler og medarbeidere oppsummerer generelle tendenser i familier som rammes av alvorlig sykdom, og argumenterer for nødvendigheten og viktigheten av familieterapi og familiebaserte tilnærminger i behandlingen av spiseforstyrrelser «viser til hvordan familier med alvorlig sykdom typisk kan reorganisere seg rundt problemet. Tilpasningen rundt symptomene skjer gjerne gradvis og nesten umerkelig. Måtene familiemedlemmene håndterer situasjoner, samspill og hverdagslige problemstillinger på, kan etablere nye mønstre som opprettholder seg selv. Kreativ tenkning og den spontane tilgangen til et mangfold av perspektiver snevres inn, og handlingsrom og refleksjonsrom begrenses (Nilsen & Skårderud, 2012)

8 Hva kjennetegner de familiene som blir døgninnlagt ved RASP? De fleste vil kjenne seg igjen i oppsummeringene fra (Eisler, 2005) Maktesløshet Økt sosial isolasjon over tid Slitne; over tid opplevd å være nærmest i en «permanent» tilstand av krise Rådville («utsatt» for mange velmenende råd; også fra profesjonelle) Liten tiltro til egen mestring; avhengig av eksperter og profesjonelle hjelpere Liten tro på egne foreldreferdigheter / kompetanse; «andre må hjelpe barnet» Preget av håpløshet, også skjør tillit til behandlingssystemene Ofte over tid; fanget i løsningsstrategier som «skaper mer av det samme» Opplevelse av at tiden står stille, «frossen tid» Engstelige for å gjøre vondt verre; preget av en for forsiktig holdning? Mat/måltider blir familiens sentrale «omdreiningspunkt» og får svært stor inlytelse over familiens hverdag

9 Hva kjennetegner barna/ungdommene som blir døgninnlagt ved RASP? Begrenset opplevelse av å være aktive aktører i eget liv Lang syke- og behandlingshistorie Møtt mange profesjonelle hjelpere, ofte mange relasjonsbrudd i profesjonelle relasjoner Uttalte vansker på mange sentrale livsarenaer (skole, hjemme, jevnaldrende) I begrenset grad selv orientert mot at de trenger hjelp, er i behov av støtte Mange strever med «affektbevissthet»; oppmerksomhet, toleranse, ekspressivitet Følelsesreguleringsvansker («strevsomme følelser blir ofte uhensiktsmessige handlinger») /sulting/oppkast/over-trening/isolasjon/utagering/selv-skade Sammensatte tilstandsbilder der spiseforstyrrelsen er en del av et «broket bilde» Lav selvfølelse, selv-devaluerende, selv-kritisk Depresjon, angst Ser i varierende grad på sine foreldre som autoritetsfigurer som de kan søke emosjonell støtte hos når de har det vanskelig (kunnskap om utviklingspsykologi/tilknytning blir sentralt)

10 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Hvordan møte disse mangfoldige og sammensatte utfordringene på måter som kan skape vekst og utvikling for barna/ungdommene og familien som helhet? Internasjonale og nasjonale kliniske retningslinjer; Familiebaserte intervensjoner er anbefalt Familiesamarbeid er nødvendig Sentral foretrukken holdning; betrakte familien som ressurs og alliert i samarbeidet med å bekjempe spiseforstyrrelsens virkninger og innflytelse over «pasienten» og familien som helhet Tenke samarbeid ut over nærmeste familie når dette blir nødvendig; f.eks. øvrig familie/nettverk, kommunale tjenester/barnevern

11 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Hvordan berede grunnen for at spiseforstyrrelsen får dårligst mulig vekstvilkår? Psykoedukasjon - og terapi som samarbeid Om spiseforstyrrelser, behandlingsideologien; «å gjøre behandlingen forståelig og meningsfull», viktigheten av å samskape samarbeid og fremme håp, og hjelpe foreldrene til å anerkjenne hvor viktige de er (og hva de gjør) for å hjelpe barnet ut av spiseforstyrrelsen etc. «Maudsley-modellen» Empowering styrke foreldrene ansvar Forståelse og ferdighetstrening Modifisert variant; nødvendig i en avdelingskontekst

12 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? I behandling av sammensatte / komplekse tilstander der behandling har vært forsøkt - over tid - i lokal spesialisthelsetjeneste blir det viktig at «det nye» stedet har noe annet å tilby Døgnbehandling RASP praktiserer familieinnleggelser som foretrukken modell/strategi Sentralt; intensivert behandlingsinnsats i en avgrenset periode Poliklinisk behandling Flerfamiliegruppeterapi

13 Døgnbehandling «Miljøterapeutisk enhet» Integrativ modell Gjennom tydelig struktur og organisering; skape trygge rom som kan gi økt refleksjons- og handlingsrom Styrke foreldrene Fokus på dialog Høy intensitet Å hjelpe foreldrene til å støtte barnet sitt i «kampen» mot sin spiseforstyrrelse

14 Døgnbehandling Tverrfaglig team Behandlingsmøter Fokus på måltidsstøtte (en av hovedgrunnene til innleggelsen i utgangspunktet; at måltider er for strevsomme til at familien p.t. kan håndtere dette hjemme) Fokuserte miljøterapeutiske samtaler flere ganger pr. dag Planlegging, gjennomføring og evaluering av måltider Familiesamtaler / familieterapi KEF Fysioterapeut Individualterapi / ofte for å bringe barnets/ungdommens stemme inn i familieterapien Mini-Multi (en modifisert, mini-versjon av flerfamiliegruppebehandling)

15 Døgnbehandling Overordnet; «sette» foreldrene i stand til å håndtere måltidene og oppfølgingen (dvs. på sikt; uten bistand av miljøterapeuter); slik at behandlingen på døgn bereder grunnen for å mestre det tilsvarende hjemme «fler-fase-modell» eks; fra at miljøterapeut driver aktiv måltidsstøtte (med foreldre som observatører); til at familien håndterer måltidene alene på eget familierom «Egenmestringstrening» Fokus på utfordringer og konkrete arbeidsoppgaver (Bordin, 1979) EMT-kontrakt Aktivt trene på «det som er utfordrende» og forebygge at noe kommer i veien hjemme (telefonkonsultasjon, veiledning ved behov, eventuell retur til enheten dersom det blir for strevsomt hjemme) Planlegging og evaluering blir svært sentralt

16 Flerfamiliegruppeterapi Supplerende behandlingstilbud (til døgn/poliklinisk behandling i lokal spesialisthelsetjeneste) Ulike tradisjoner og modeller (RASP utviklet en egen manual) 12 heldags-samlinger fordelt over 1 år «eksperimentverksted» i en relativt trygg ramme Format som tar inn over seg kunnskapen om hva som typisk skjer i familier rammet av alvorlig sykdom og søker å hjelpe familiene til å bli mindre avhengige av profesjonelle hjelpere. Integrasjon av gruppeterapi, familieterapi, psykoedukasjon og «selvhjelpstenkning» Med bakgrunn i gjennomgang av den omfattende litteraturen som i dag finnes omkring MFT i ulike varianter, oppsummeres rasjonalet for MFT hos Asen og Scholz (2010, s. 5) i følgende 14 overskrifter;

17 Flerfamilie skape solidaritet overkomme stigmatisering og sosial isolasjon stimulere nye perspektiver lære av andre bli speilet av andre

18 Flerfamilie positiv anvendelse av gruppepress gjensidig støtte og feedback oppdage og fremheve ressurser og forsterke egen kompetanse eksperimentere med «fosterfamilier» og rollebytter intensivere samspill og opplevelser

19 Flerfamilie gjenreise og skape håp prøve ut nye handlingsmønster i trygge omgivelser styrke selv-refleksivitet; og fremme åpenhet og styrke selvtillit gjennom «offentlig» utveksling og samspill

20 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? Video-eksempel (2)

21 Fagdager; spise- og ernæringsvansker Mat som maktmiddel mat makt Makt vs. maktesløshet / avmakt Mulighet til å påvirke og influere Felles for foreldre og barn; «i spiseforstyrrelsens vold» Eksternalisering av problemet Problemet (sf) er problemet» Ikke individet» Ikke familierelasjonene / systemet

22 Fagdager; spise- og ernæringsvansker Foreldreperspektiver foreldresamarbeid - familiesamarbeid Fremme forståelse, for foreldrenes erfaringer, utfordringer og behov - og også for foreldrenes ansvar og nødvendige bidrag i behandlingen Generelt; fremme samarbeid og «felles front» - samarbeid - mot spiseforstyrrelsen Typisk dilemma; a) når barnet/ungdommen erfarer ambivalens mht. hvorvidt de er syke/har en alvorlig sykdom og er i behov av behandling og b) når foreldre eller en forelder ikke opplever seg som en ressurs eller vurderer at det er terapeutene som må behandle «fikse» barnet (ulike «makt-diskurser»)

23 Fagdager; spise- og ernæringsvansker Mat og måltidskultur Familiens kultur Døgnavdelingens kultur Refleksjoner over makt blir sentralt; mange foreldre kan f.eks. kjenne på maktesløshet før behandlingen starter; og mer under behandling i møte med «ekspertisens krav og forventninger»

24 når følelser og relasjoner havner i matfatet, hva da? SLUTT