Evaluering av utviklingsprosjektet laksefiske i Namsen Morten Stene Anne Sigrid Haugset Roald Sand Notat 2010:2

Transkript

1 Evaluering av utviklingsprosjektet laksefiske i Namsen Morten Stene Anne Sigrid Haugset Roald Sand Notat 2010:2 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 EVALUERING AV UTVIKLINGSPROSJEKTET LAKSEFISKE I NAMSEN Morten Stene, Anne Sigrid Haugset og Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2010

3 Tittel : Forfatter Notat : 2010:2 Prosjektnummer : 2151 ISSN : EVALUERING AV UTVIKLINGSPROSJEKTET LAKSEFISKE I NAMSEN : Morten Stene, Anne Sigrid Haugset og Roald Sand Prosjektnavn : Evaluering av utviklingsprosjektet laksefiske i Namsen Oppdragsgiver : Prosjekt «Laksefiske i Namsen 2006+» Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Kvalitetssikring Emneord : Morten Stene : Anne Sigrid Haugset og Roald Sand : Gunnar Nossum, Nina Solbakk : Joar Nyborg, Nina Solbakk Dato : August 2010 Antall sider : 71 Pris : 100,- Utgiver : Evaluering, laksefiske, opplevelsesnæring, ringvirkningsanalyse, næringsutvikling : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

4 i FORORD Denne rapporten inneholder dokumentasjon av evalueringen av utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen utført våren Prosjektplanen danner premissen for arbeidet. Målet for prosjektet har primært vært økt omsetning. I tillegg har man hatt ambisjon om et løft innen området laksefiske, med fokus på utvikling, kompetanse og handlinger. Prosjektet har også mål om ringvirkninger i hele verdikjeden i form av omsetningsøkning, utvikling og læring (kompetanse) når det gjelder bedrifts- /produktutvikling og markedstenking/salg. Vi har snakket med alle prosjektdeltagerne som grunnlag for evalueringen, og hatt tilgang på alle prosjektdokumenter. Dialogen med prosjektansvarlig Trygve Ebbing har vært god. Rapporten omfatter en beskrivelse av prosjektet og analyser av omsetningsforløpet, utvikling og nyskaping i bedriftene, samarbeidseffekter, kompetanseeffekter, markedsutvikling og ringvirkningsanalyser. Evalueringen er utført av Anne Sigrid Haugset, Roald Sand og Morten Stene. Steinkjer, august 2010 Morten Stene prosjektleder

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD i iii SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode og gjennomføring Oppbygging av rapporten 3 2. Om prosjektet LAKSEFISKE I NAMSEN Innledning Prosjektets målsetting Eierskap og finansiering Deltakere Tema og aktiviteter Økonomiske virkemidler Kontekst og eksterne faktorer i prosjektperioden 6 3. METODE OG GJENNOMFØRING Innledning Dokumentanalyse Intervjuer Regionaløkonomiske virkninger Vurdering av data og analyser RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN Om prosjektdeltakerne Omsetningsutvikling Kundestruktur Utvikling, nyskaping og investeringer Forrentning av investeringene Samarbeid og effekter av å bli kjent Læringseffekter hos prosjektdeltakerne Viktigste lærdom Lærerike og nyttige prosjektaktiviteter Prosjektledelse og organisering Åpne kommentarer Ulikhet, læringsutbytte og nytte Prosjekteiernes inntrykk av prosjektet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 26

6 iv Nord-Trøndelag Fylkeskommune Et aktørstyrt prosjekt ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER I NAMDALEN Direkte virkninger hos prosjektdeltakerne Direkte virkninger i Namdalen Ringvirkninger i Namdalen Drøftinger Direkte virkninger i primærleddet Omsetning Utvikling og nyskaping Samarbeid Kompetanse Markedsutvikling Lokaløkonomiske effekter Prosjektorganisering Krav til en god organisasjonsstruktur Aktørstyring Prosjektledelse Stort spenn i deltakergruppa Konklusjoner Økonomiske effekter Samarbeid- og nettverkseffekter Kompetanseeffekter Prosjektgjennomføring 42 Referanser 43 Vedlegg 1: Prosjektplan 45 Vedlegg 2: Prinsipper for støtte til delprosjekter 55 Vedlegg 3: Oversikt over tilskudd til prosjekter 58 Vedlegg 4: Intervjuguide 59

7 1 SAMMENDRAG Denne rapporten er en evaluering av Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen Om prosjektet Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen har hatt et budsjett på 5,1 millioner kroner og har hatt fokus på å øke de økonomiske ringvirkningene av laksefiske i Namdalen. Prosjektet startet i 2006, og ble avsluttet i 2009/2010. Hovedmålet for prosjektet har vært å fordoble omsetningen innen verdikjedene knyttet til laksefiske, sjø- og innlandsfiske og utmarksnæring for øvrig i Namdalen. Prosjektet er eid av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge. 16 bedrifter har deltatt i prosjektet. Prosjektansvarlig har vært Trygve Ebbing. Faglig har prosjektet hatt fire hovedtema: markedsforståelse, produktutvikling, kompetanseutvikling og markedsføring/salg. Fellesaktiviteter har vært tematiske prosjektmøter, studieturer og kurs. Noe felles markedsføring er gjennomført. I tillegg har prosjektet stimulert individuelle utviklingsprosjekt økonomisk. Evalueringen er basert på dokumentanalyser og intervju av alle deltagerne. Økonomiske effekter Bedriftene i prosjektet har hatt en omsetningsøkning på 22 prosent. For de direkte lakserelaterte virksomhetene har økningen vært på 7 prosent. Prosjektet har hatt en anslått direkte omsetningseffekt på 1 million kroner per år. I tillegg kommer turistkonsum på 0,3 millioner kroner per år. Ringvirkningen for Namdalsregionene av prosjektet er anslått til 0,3 millioner kroner per år. Totalt gir dette en samlet omsetningsendring per år på 1,6 millioner kroner som en følge av utviklingsprosjektet. Konkurranseevneeffekten (fare for tapt omsetning uten prosjektet) er anslått til 1,3 millioner kroner. Samarbeid og kompetanse Prosjektet har hatt en betydelig effekt når det gjelder samarbeid blant prosjektdeltagerne. Samarbeidet har ført til konkret utvikling av virksomhetene. De viktigste kompetanseeffektene har vært på samhandling og markedsforståelse. Mange bedrifter rapporterer om endret markeds(førings)atferd. Generelt er det en utfordring å omsette kunnskap til handling delvis på grunn av tid og kapasitet.

8 2 1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi kort gjennom bakgrunn, formål, metode/gjennomføring og videre oppbygging av rapporten. 1.1 Bakgrunn Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen har hatt som mål å bidra til å fordoble omsetningen innen verdikjedene knyttet til laksefiske både som sjøfiske og som elvefiske i Namdalsområdet i løpet av 5 år. I denne rapporten beskrives resultater fra en evaluering av dette prosjektet. 1.2 Formål og problemstillinger Evalueringens formål er å øke kunnskapen om effekter fra Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen Aktuelle problemstillinger og tema som belyses er: Effekter for deltakerbedriftene når det gjelder omsetning, utvikling og kompetanse Regionaløkonomiske effekter Prosjektorganisering 1.3 Metode og gjennomføring Evalueringen er basert på følgende data og analyser: Referat og rapporter fra prosjektet Rapporter om utvikling i laksefiske og ringvirkninger av laksefiske Statistikk om fangst av laks, vannføring i elver m.m. Telefonintervju av alle de 16 prosjektdeltakerne Telefonintervju av prosjektansvarlig og eierrepresentanter i styringsgruppa Aktuell dokumentasjon er gått gjennom i tråd med vanlige rutiner for dokumentanalyser. Resultater fra intervju er analysert på vanlig måte for å avdekke hvilke effekter som kan skyldes prosjektet og hvilke effekter som kan skyldes andre forhold. Andre forhold kan være vannføring, oppgang av laks i elvene, endringer i fangstperiode, værmessige forhold, endring i skattesystem (fordelsbeskatning for personer som deltar på turer betalt av bedrifter) og generelle konjunkturer. Ulike typer statistikk og dokumentasjon som tilsier at overordnede rammebetingelser for laksefiske har endret seg i perioden, er gått gjennom for å danne grunnlag for

9 3 vurdering av effekter av dette. Til slutt er det vi kan sannsynliggjøre som effekter i deltakerbedrifter analysert i en regionaløkonomisk ramme. 1.4 Oppbygging av rapporten Kapittel 2 gir en beskrivelse av innholdet i utviklingsprosjektet. Kapittel 3 inneholder nærmere beskrivelse av metoder vi har brukt i evalueringen. Kapittel 4 beskriver resultater fra intervjuer av prosjektdeltakerne. Kapittel 5 inneholder en analyse av effekter for deltakerbedriftene og en vurdering av regionaløkonomiske effekter Kapittel 6 inneholder diskusjon av sentrale resultater og konklusjoner.

10 4 2. Om prosjektet LAKSEFISKE I NAMSEN I dette kapitlet går vi kort gjennom sentrale aktiviteter og budsjett i utviklingsprosjektet. 2.1 Innledning Utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen har hatt et budsjett på 5,1 mill. kr og har hatt fokus på å øke de økonomiske ringvirkningene av laksefiske i Namdalen. Prosjektet startet i 2006, og ble avsluttet i 2009/2010. Prosjektplanen er vedlagt (vedlegg 1). Prosjektet bygger på forprosjektet Laksefiske i Namsen en merkevare og spydspiss i et internasjonalt opplevelsesmarked. (Norsk Turistutvikling, 2005). 2.2 Prosjektets målsetting Hovedmålet for prosjektet har vært å fordoble omsetningen innen verdikjedene knyttet til laksefiske, sjø- og innlandsfiske og utmarksnæring for øvrig i Namdalen. Ved inngangen til prosjektet ble det anslått at samlet verdiskaping med basis i lakse- og sjøørretfiske og øvrig utmarksnæring i Namdalen er cirka 100 millioner kroner. Av dette er 35 millioner førstehåndsomsetning innen laksefiske, 5 millioner øvrig innlands- og sjøfiske, 50 millioner reiselivs- og aktivitetsbedrifter og 10 millioner utstyr, guiding, utstopping etc. Anslaget på 100 millioner i total omsetning er basert på omsetning i Namsen som ble kartlagt av Okstad (Nord-Trøndelagsforskning) på 90- tallet (framskrevet etter konsumprisindeks til dagens nivå), registrert omsetning relatert til laksefiske i de største overnattingsbedriftene i Namdal og anslag på omsetning relatert til laksefiske i de største sportsfiskerforretninger. 1 Målet for prosjektet var å øke denne laks- og utmarksrelaterte omsetningen til 200 millioner i Undermålsettinger har vært å utvikle bedriftene i verdikjeden (både når det gjelder nye produkter og økt kompetanse), og å ta ut potensialet som ligger i tettere samarbeid mellom bedriftene knyttet til laksefisket i Namsen (Norsk Turistutvikling, 2005). 2.3 Eierskap og finansiering Laksefiske i Namsen eies av Fylkesmannen i Nord-Trøndelags landbruksavdeling, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge (A-eiere), samt av de 16 deltakende bedriftene (B-eiere). 1 Kilde: Innovasjon Norge v/ragnar Hauge, e-post av 26. juli 2010.

11 5 Prosjektet har vært ledet av Trygve Ebbing i Firma Albert Collett. Ebbing er også en av deltakerne i prosjektet. Prosjektet har hatt en styringsgruppe der representanter for eierne har sittet. B-eierne (de deltakende bedriftene) har hatt flertall i denne styringsgruppa. Prosjektets budsjett på 5,1 millioner kroner fordelt over prosjektperioden er finansiert av Innovasjon Norge ( kroner), Nord-Trøndelag Fylkeskommune ( kroner), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ( kroner), Landbruks- og matdepartementet ( kroner) og egeninnsats fra de 16 deltakende bedriftene ( kroner). 2.4 Deltakere De 16 deltakerbedriftene er valgt ut blant laksevaldtilbydere i Namdalen og blant leverandører av andre varer og tjenester knyttet til laksefisket. Ved prosjektets avslutning var følgende bedrifter deltakere: Namsen Adventure Statland Villaks ANS Overhalla hotell M. Aakervik AS Grong fritidssenter AS Firma Albert Collett Upper Namsen Fishing AS Einvika overnatting og havfiske Grong gårdsmat Lilleøen gård Bjøra camping Grande gård Valskrå laksevald Vibstad gård L. Johansen AS Moen sag Prosjektet er organisert som et hovedprosjekt med 16 delprosjekter i utgangspunket ett per deltakerbedrift. 2.5 Tema og aktiviteter Faglig sett har Laksefiske i Namsen vært organisert rundt de fire hovedtemaene markedsforståelse, produktutvikling, kompetanseutvikling og markedsføring/salg, som har vært i fokus i henholdsvis 2006, 2007, 2008 og Konkrete aktiviteter i prosjektet har vært: Prosjektmøter i 2006, om markedsanalyse og kundesegmenter Prosjektmøter i 2007, om produktutvikling og tilpassing til kundesegmenter Prosjektmøter i 2008, om kompetanse rundt drift av egne produkter/tjenester

12 6 Prosjektmøter i 2009, om markedsføring og profilering Myldremøter : mer uformelle deltakertreff uten spesielle tema Studieturer der deltakerne har besøkt hverandres bedrifter Studietur til Storbritannia i 2008 Studietur til relevante bedrifter i Midt-Norge i 2010 Kurs i fotografering (2007) Kurs i salgstrening (2008) Kurs i selvledelse (2009) Kurs i praktisk bruk av PC (2009) Det er også gjort et felles arbeid på profilutvikling og markedsføring av Namsen og Namdalen som lakseeldorado, og det er stiftet en forening (Spydspiss Namsen) som skal være arena for samarbeid etter at prosjektperioden er over. 2.6 Økonomiske virkemidler I tillegg til midler til prosjektadministrasjon, innleid ekspertise og markedsutvikling har styringsgruppa disponert en budsjettpost Prosjektmidler (småprosjekter, studieturer, messer) på totalt kroner over prosjektperioden. Fra denne potten har styringsgruppa blant annet fordelt tilskudd etter søknad fra prosjektdeltakerne, til mindre utviklingsprosjekter i den enkelte deltakers bedrift. Retningslinjer for slike tilskudd (vedlegg 2) er utarbeidet av styringsgruppa, basert på delprosjektets tema, relevans og grad av samarbeid mellom deltakere. Delprosjektene har hatt en øvre kostnadsramme på kroner per delprosjekt, og maksimalt støttebeløp på 70 prosent av delprosjektets totalkostnad. Det er delt ut kroner til ulike delprosjekter i løpet av prosjektperioden. I henhold til prosjektets hovedtema er disse prosjektmidlene brukt på denne måten: Markedsutvikling og markedsføring: kroner Produkt- og tjenesteutvikling: kroner Standardheving, kompetanse, drift av egne produkter: kroner Annet (Merking av laks i Namsenfjorden): kroner. Se vedlegg 3 for oversikt over hvilke tiltak som er regnet i hvilken kategori (fargekoder). 2.7 Kontekst og eksterne faktorer i prosjektperioden I prosjektperioden har det vært naturlige svingninger i laksefisket og oppgangen av laks i Namsen. Antall tonn laks som er tatt i Namsenvassdraget totalt varierer mellom

13 7 14 og 25 for perioden , og gjennomsnittsvekta på fisken varierer mellom 2,9 og 4,7 kilo. 2 Tabell 2.1. Oversikt over fangster av laks i Namsenvassdraget I tillegg kommer fangst av sjøørret (Kilde: Laksebørsen for Namsenvassdraget) Årstall Laks Antall laks Gjennom-snittsvekt ,0 tonn ,9 kg ,2 tonn ,5kg ,8 tonn ,1 kg ,9 tonn ,8 kg ,7 tonn ,7 kg Også finanskrisen som startet i 2008 har vært en ekstern faktor som har påvirket spesielt den delen av laksefisket som retter seg mot bedriftsmarkedet. I tillegg har det i prosjektperioden vært øket mediefokus på næringslivets bruk av såkalte incentivreiser, og en innskjerping av skatteplikten og håndhevingen av dette fra ligningsmyndighetenes side. Også dette kan ha innvirkning på bedriftsmarkedet når det gjelder laksefiske i Namsenvassdraget i perioden. Vannføringen i vassdraget er også en faktor som kan ha påvirket laksefisket i den aktuelle perioden Figur 2.1 viser her gjennomsnittlig vannføring i 14- dagersperioder i det aktuelle tidsrommet. 2 Laksebørs for Namsenvassdraget inkl Bjøra, Søråa og Sanddøla, lesedato 14. juli 2010.

14 8 800 Gjennomsnittlig vannføring i liter/sekund Figur 2.1: Gjennomsnittlig vannføring i Namsenvassdraget, målepunkt Bertnem (Kilde Taksdal 2010). Figur 2.1 viser at vannføringen i spesielt 2006 og 2009 var lav og da trolig så lav at man disse årene fikk mindre oppgang av laks og et mindre attraktivt fiske. Generelt er det imidlertid vanskelig å finne klare sammenhenger mellom vannføring og fangst i vassdraget.

15 9 3. METODE OG GJENNOMFØRING 3.1 Innledning I en sluttevaluering av et prosjekt er man normalt opptatt av å øke kunnskapen om hvilke effekter prosjektet har ført til. Metodemessig er det en utfordring å anslå nærings- og samfunnseffekter av tiltak som utviklingsprosjektet Laksefiske i Namsen 2006+, fordi mange forhold påvirker utviklingen og man må sannsynliggjøre hvordan utviklingen ville vært uten de konkrete tiltakene man studerer effekten av. I faglitteraturen kalles dette det kontrafaktiske problemet og det er i hovedsak to metoder som kan belyse dette (se for eksempel Hervik et al. 2006, Hervik et al og Sand et al. 2010): 1. Innhenting og analyse av data fra personer og bedrifter som er sterkt berørt av et tiltak med fokus på deres subjektive vurderinger av hvilke effekter tiltaket har utløst for dem. 2. Innhenting og analyse av data for sammenlignbare kontrollgrupper. Utvikling i gruppen av aktører som er sterkt berørt av tiltaket kan her sammenlignes med en relativt lik gruppe hvor den dominerende forskjellen er at disse ikke er berørt av et slikt tiltak. Ved metode 1 brukes normalt spørreundersøkelser eller intervju mens det ved metode 2 kan brukes tilgjengelig statistikk om bl.a. enkeltbedrifter. Når det gjelder metode 2 er det generelt problemer med å etablere sammenlignbare kontrollgrupper slik at evalueringer av tiltak ofte baseres på metode 1. Metode 1 har også en fordel i at man her kan få hentet inn data om aktørenes vurderinger av hvordan tiltaket påvirker framtidig utvikling. Det å basere seg på en type data og analyse kan være tilstrekkelig, men generelt anbefales det at man henter inn data fra en rekke kilder. Se for eksempel Schiefloe et al. (1997) og diskusjonen av 360-graders evaluering. Dette betyr enkelt sagt at man bør innhente data fra alle sentrale grupper av aktører som er blitt berørt av tiltaket man evaluerer. Innen de ulike gruppene kan det være forskjellige oppfatninger om tiltaket og effektene av det, og det er derfor viktig å få dette belyst fra flere kilder. I tillegg er det svært mange forhold som påvirker utviklingen i berørte bedrifter og samfunn. Dette bør derfor belyses ved ulike typer data og et bredt spekter av analysemetoder (se for eksempel Sand et al. 2010). I denne evalueringen har vi i hovedsak hatt ressurser til å gå gjennom innholdet i prosjektet og intervjue prosjekteiere og prosjektdeltakere. I tillegg er det brukt tilgjengelig statistikk og dokumentasjon om ulike forhold til å gjennomføre analyser av effekter for berørte bedrifter og samfunn. Dette betyr at evalueringen er basert på tre grupper av data og analyser:

16 10 Dokumentanalyse Intervjuer av prosjektdeltakere og prosjekteiere Regionaløkonomisk analyse 3.2 Dokumentanalyse I dokumentanalysen har vi for det første gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon om utviklingsprosjektet (tiltaket). For å sikre sammenlignbarhet i forhold til effekter av andre tiltak, og unngå noe av svakhetene ved det å evaluere ett og ett tiltak enkeltvis i forhold til det å vurdere ulike tiltak i sammenheng (Torvatn og Rolfsen 2000), har vi for det andre gått gjennom aktuell forskning og dokumentasjon om regionale virkninger av laksefiske og reiseliv samt sett nærmere på vurderinger av bedrifts- og samfunnseffekter fra andre, sammenlignbare tiltak. Av nyttige referanser her er spesielt Okstad og Gustavsen (1989), Mørkved og Krokan (2000), Dybedal (2007) og Kjelden et al. (2010). 3.3 Intervjuer Det er gjennomført semistrukturerte telefonintervjuer med samtlige 16 prosjektdeltakere som var i prosjektet ved dets avslutning. Deltakerne i prosjektet ble forberedt på denne datainnsamlingen gjennom en e-post fra prosjektansvarlig i forkant. Intervjuene er gjennomført av Morten Stene og Anne Sigrid Haugset i perioden 27. mai til 15. juni Intervjuguiden (vedlegg 4) inneholder både skalarangeringer, ja/nei-spørsmål og åpne spørsmål. Data fra intervjuene ble notert på spørreskjemaet av intervjuerne undervegs i intervjuet. Der det har vært naturlig, har intervjuer fulgt opp spørsmålet på spørreskjemaet med nye spørsmål (probing). Enkelte av prosjektdeltakerne har ettersendt noe av informasjonen på e-post. Også kommentarer og utsagn ut over spørsmålene på spørreskjemaet er notert ned i den grad de er relevante for prosjektevalueringen. Disse telefonintervjuene hadde en varighet på fra minutter. Prosjektansvarlig Trygve Ebbing ble intervjuet som prosjektdeltaker på linje med de andre prosjektdeltakerne. Han fikk i tillegg anledning til å kommentere hvordan han som prosjektansvarlig har oppfattet prosjektledelse og prosjektorganisering, og hva som hadde vært utfordringene. I tillegg er det gjennomført et lengre og mindre strukturert telefonintervju med hver av prosjekteiernes representanter i styringsgruppa (Aino Oksdøl og Knut Einar Steinsli). Disse intervjuene er gjennomført av Anne Sigrid Haugset 28. og 30. juni Her har intervjueren i større grad stilt oppfølgingsspørsmål og åpne spørsmål, der formålet var å få et inntrykk av eierrepresentantens oppfatning av prosjektet. Vi var også ute etter hvilken oppfatning de to hadde av prosjektorganiseringen og hvordan denne fungerte. Data fra intervjuene er notert ned undervegs i telefonintervjuet.

17 Regionaløkonomiske virkninger De regionaløkonomiske virkningene av laksefiske kommer enkelt sagt av at regionen tilføres inntekter og verdiskaping som man ikke ville fått uten de aktiviteter som laksefiske fører med seg. Med utgangspunkt i etablert regionaløkonomisk teori og studier av økonomiske virkninger av laksefiske som Okstad og Gustavsen (1989) og Mørkved og Krokan (2000) kan vi dele virkningene inn i: 1) Direkte økonomiske omsetnings- og verdiskapingsvirkninger gjennom økt etterspørsel fra fiskere og evt. andre som kjøper produkter fra næringslivet i en region som følge av laksefiskeaktivitetene. Disse virkningene kommer fra endret etterspørsel fra to grupper: Tilreisende, hvor deres forbruk i regionen under oppholdet må kontrolleres for flerhensiktsreiser og hva de ville brukt i regionen uten laksefiske Lokalbefolkning, hvor deres forbruk i forbindelse med laksefiske må kontrolleres for om deler av dette forbruket ville havnet utenfor regionen hvis laksefiske ikke ble tilbydd i regionen. En andel kan her tenkes å reise ut av regionen for å oppleve laksefiske eller annet. 2) Indirekte økonomiske virkninger i regionen. Dette kan deles inn i: Underleveransevirkninger på grunn av økt etterspørsel fra aktører som opplever direkte økonomiske virkninger. Etterspørselsvirkninger på grunn av økte inntekter for arbeidstakere og bedriftseiere i regionen som følge av direkte virkninger, underleveransevirkninger og at dette gir ringvirkningseffekter 3) Virkninger på konkurranseevne og attraktivitet Økt etterspørsel etter varer og tjenester for næringslivet i en region betyr at de kan styrke satsingen mot kunder i regionen (forhindre import) og mot andre regioner (økt eksport) innen mange typer bransjer Økt inntekt for offentlig sektor kan bety at disse kan utvikle tjenestetilbudet og bli mer attraktiv for næringsliv og befolkning En relativt marginal endring i aktivitet kan gi bedre tjenestetilbud, utløse investeringer og sette i gang en positiv utviklingsspiral i en region. 4) Fortrengningsvirkninger i form av at tiltak som gir økt aktivitet i en type næring kan fortrenge aktivitet i andre næringer På nasjonalt nivå er dette situasjonen i perioder med knapp kapasitet i økonomien (liten arbeidsledighet) og begrenset innvandring. På regionalt nivå vil fortrengningsvirkningene normalt være lave fordi høy innenlandsk mobilitet gir betydelig kapasitet i økonomien. Punkt 1 gjelder det vi kaller direkte virkninger mens punkt 2 gjelder det vi kan kalle indirekte virkninger eller ringvirkninger som utløses gjennom såkalte kjøp/salgrelasjoner. Punkt 3 er også en del av en ringvirkning og kan i sammenheng med laksefiske tolkes som en videreføring av Okstad og Gustavsens (1989) vurdering av hvordan laksefisket har stor betydning for konkurranseevnen til reiselivsbedrifter i utkantsamfunn hvor laksefiske utgjør en del av inntektsgrunnlaget. I tillegg til disse

18 12 bedrifts- og næringsspesifikke effektene i slike samfunn, vil det videre bli endringer i tjenestetilbud og annen aktivitet som kan gjøre slike samfunn mer attraktiv for nye virksomheter og personer. Dette kommer vi tilbake til nedenfor. Når det gjelder fortrengningsvirkningene vil man ofte ha knapp kapasitet på nasjonalt nivå men høy kapasitet i mindre regioner. Dette bidrar til at man i nasjonaløkonomiske beregninger ofte ser bort fra de fleste typer ringvirkninger. Når fokus er på mindre regioner og samfunn er det imidlertid vanlig å ta med flere typer ringvirkninger (se for eksempel Kjesbu et al. 2009). For å analysere og konkretisere anslag på regionaløkonomiske virkninger, brukes ofte teori om økonomisk basis, ulike typer lokaliseringsteori og modeller som er velegnet til analyser av ringvirkninger. Teori om økonomisk basis (economic base theory) går ut på at man kan dele næringslivet i en region i basisvirksomhet og avledet virksomhet. Se for eksempel Foss et al. (1994) og Bjørnsen og Johansen (2009). Basisvirksomhet er den delen av næringslivet som genererer inntekter utenfor regionen. Disse inntektene brukes (delvis) lokalt/regionalt og gir etterspørselsgrunnlaget for avledede næringer. Basisvirksomhet kalles noen ganger en regions eksportvirksomhet. Det viktige er ikke om man eksporterer varer og/eller tjenester, men at inntektsstrømmene genereres utenfor regionen (Bjørnsen og Johansen 2009) eller motvirker økt import. Det betyr for eksempel at statlig aktivitet i en region kan kalles basisvirksomhet (eller eksportvirksomhet i regionen) like mye som landbruk, industri og turisme (basert på besøkende fra andre regioner). Lokaliseringsteori tar utgangspunkt i at virksomheter og personer er lokalisert visse steder. Når det fokuseres på virksomheter, vises det til hvordan tidligere og framtidige valg av lokalisering avhenger av en rekke faktorer, blant annet tilgang på viktige naturressurser, klima og topografi, transportmuligheter, nærhet til markeder/arbeidsplasser, historie/tradisjon, etc. Den viktigste faktoren er kanskje historie siden de fleste personer velger å bo der de allerede bor, de fleste bedrifter er forankret der hvor de opprinnelig ble etablert og nye bedrifter blir som oftest etablert der hvor det allerede er mye virksomhet (Normann 2000). Denne historiske tyngden innebærer en grunnleggende stabilitet i bosettings- og lokaliseringsmønstre. Virksomheter, varer, tjenester og personer er i dag mer mobile enn før. For virksomheter betyr dette at det i økende grad legges vekt på lokalisering ut fra bedriftsøkonomiske betraktninger. Det betyr ikke at det kun er kjøp/salg-relasjoner som i økende grad vektlegges. Det er for eksempel lettere å ta del i andre bedrifters/miljøers kunnskapsutvikling når bedriftene ligger nært hverandre. I tillegg vil enhver virksomhet bidra til å skape et større marked for sluttprodukter, innsatsvarer eller nøkkelressurser som arbeidskraft og kapital (Normann 2000). Mange bedrifter vil derfor velge å lokalisere seg der det fra før er mye aktivitet selv om bedriften verken kjøper eller selger varer og tjenester til andre bedrifter eller aktører i dette området. Klyngeteori er her en teori som i dag brukes om hvordan like eller relaterte bedrifter samarbeider, konkurrerer og samlokaliserer seg for å utvikle konkurransefortrinn, se for eksempel Porter (1990), Reve og Jakobsen (2001) og Isaksen (2009). Slik det

19 13 diskuteres i Sand et al. (2010) kan tiltak som i første omgang gir merkbar økt aktivitet i lokalsamfunn utløse positivitet og investeringslyst i flere typer bransjer fordi det er så lite som skal til for å endre utviklingen. Denne type mer generelle regionaløkonomiske effekter er vanskelig å identifisere. Dette bidrar til at dette er forsket lite på tidligere og det faller utenfor problemstillingene også i denne studien. Endelig trengs en analysemodell som er velegnet til å studere de indirekte virkningene i en region. Slik vi har diskutert bør en slik modell i hovedsak fange opp indirekte virkninger i form av underleveransevirkninger og etterspørselsvirkninger. Figur 3.1 illustrerer her denne type virkninger i en region. Direkte effekter i utvalgte regionale bedrifter - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Underleveranser og behov Øvrige regionale bedrifter i verdikjeden - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Behov Arbeidstakere, familie og andre berørte - endring i reisetid til arbeid og pendling - studier, trygd eller økt/redusert arbeidstid - flytter ut av kommunen/regionen Inntektsvirkninger i regionen - Kommuner (skatteinntekter, innbyggertilskudd) - Næringsliv (etterspørselsendringer) Figur 3.1 Standard ringvirkningsmodell for en region Figuren illustrerer hvordan direkte virkninger i utvalgte bedrifter kan gi virkninger for øvrige bedrifter i verdikjeden (både nedstrøms- og oppstrøms). Disse bedriftene gir videre sysselsetting og lønn til arbeidstakere og berørte familier som igjen kan endre sin tilpasning i arbeidsmarkedet og hvor de bor. Ringvirkningene oppstår fordi de berørte bedriftene og arbeidstakerne gir inntektsvirkninger som forsterker de initiale virkningene. Denne forsterkningseffekten pågår i prinsippet i et uendelig antall runder men svekkes kraftig for hver runde. De indirekte virkningene kan beregnes på en enkel måte ved å ta utgangspunkt i en inndeling av næringslivet i basisvirksomhet og andre typer virksomhet. Dette gjøres for eksempel i Okstad og Gustavsen (1989) hvor man finner at antallet sysselsatte i ikke-basisnæring utgjør hhv. 23 og 29 prosent av antall sysselsatte i basisnæringene. Ut fra dette antas det at en krone i omsetning i direkte virkning gir hhv. 0,23 og 0,29 kroner i indirekte virkning i de to kommunene Overhalla og Grong.

20 14 Mest vanlig er det å beregne omfanget av regionale ringvirkninger med bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i Panda (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). Panda består av en databank med tilbakegående tidsserier for en rekke ulike variabler og en kryssløpsmodell basert på hvordan 50 ulike bransjer/næringer kjøper og selger tjenester til hverandre innen og melom regioner. 3 I denne modellen med tilhørende datagrunnlag er det tidligere samlet inn data for omsetning, verdiskaping, årsverk, sysselsetting og regionalt underleveransebehov, og virkninger videre i verdikjedene for alle hovedgrupper av varer og tjenester. Slik figuren viser kan Panda fange opp endringer i øvrig verdikjede (inkl. underleverandører), endringer i inntekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakere i berørte bedrifter, og videre inntekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Kryssløpsmodellen er basert på innhentede data og derfor kan analyser med Panda være mer treffsikker enn om man foretar en enkel beregning ut fra antakelser om basis og ikke basisvirksomhet. Kryssløpsmodellen er imidlertid mest treffsikker på fylkesnivå slik at det uansett er viktig med lokal eller regional kunnskap når man skal gjøre ringvirkningsberegninger på lavere geografisk nivå. I dette prosjektet har vi brukt både en enkel basisvirksomhetsinndeling og en forenklet analyse i Panda til å beregne ringvirkninger av laksefiske. Disse beregningene ga begge et forholdsvis likt resultat, nemlig at en million i økt inntekt i Namdalen i direkte virkning gir en indirekte virkning på om lag 0,3 mill kr. I tillegg til dette kommer spesielt virkninger på konkurranseevne og attraktivitet. Denne typen virkninger er vanskelig å anslå. Uansett analysemetode for ringvirkningene kreves et omfattende datagrunnlag for treffsikre anslag på de ulike typene direkte økonomiske virkninger. En god del av anslagene er basert på innhenting av data fra prosjektdeltakerne hvor de ble bedt om å konkretisere bosted for kundene og økonomiske og andre virkninger av utviklingsprosjektet for sin bedrift. Med den aktuelle ressursramme som skranke, har vi måttet bruke resultater fra andre undersøkelser på mange områder. Dette gjelder spesielt både lokale og tilreisendes pengebruk i Namdalen. Her har vi basert oss på undersøkelser av Okstad og Gustavsen (1989) og nyere anslag i rapporter av Kjelden et al. (2010). Når vi skal vurdere de direkte, regionale effektene av laksefiske i Namdalen må vi ta hensyn til to spesielle forhold, se for eksempel Mørkved og Krokan (2000): En andel av de lokale fiskerne ville reist ut av regionen hvis ikke laksefisketilbudet var godt nok i Namdalen. En andel av de tilreisende fiskerne kan ha kommet til regionen av andre grunner enn laksefisketilbudet 3 Se www. pandagruppen.no.

21 15 Disse forholdene har vi ikke hatt ressurser til å undersøke og vi må gjøre som i tidligere undersøkelser (som Mørkved og Krokan), dvs at vi forutsetter at disse to motvirkende effektene oppveier hverandre. Vi står da igjen med at vi har valgt å vurdere omsetningsøkning i regionen ut fra om deltakerbedriftene har lyktes med å øke lakserelatert omsetning ut fra økt etterspørsel fra kunder med bosted utenfor Namdalen, men da kontrollert for bedriftenes vurdering av virkninger av utviklingsprosjektet. For øvrig viser vi til forklaringer av grunnlag for anslag i kapittel Vurdering av data og analyser Presisjonsnivået på data om omsetning, andel av omsetning som er laksefiskerelatert og andel av investeringer som ville vært gjort uavhengig av prosjektet er varierende. Alle data er basert på prosjektdeltakernes egenrapportering, ikke på en gjennomgang av regnskapene deres. Forholdsvis mange av prosjektdeltakerne ga uttrykk for at de synes det er vanskelig å anslå hvor mye laksefisket betyr i prosent av omsetningen, og noen har også gjort andre endringer i driften som gjør at tallene før og etter prosjektet er lite sammenlignbare. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til anslag basert på prosjektdeltakernes subjektive vurderinger av økonomiske effekter av utviklingsprosjektet. Når det gjelder hvor kundene kommer fra er trolig anslagene basert på data av bedre kvalitet. Her ser vi at bedriftenes opplysninger i større grad samsvarer med tidligere undersøkelser som Okstad og Gustavsen (1989). I tillegg har vi hentet inn tall for konkrete investeringer, om disse er utløst av prosjektet og når disse forventes inntjent. Dette har gjort det mulig for oss å regne ut den omsetningsøkningen som er nødvendig for en slik inntjening. Vi har derfor regnet ut omsetningsøkning på to forskjellige måter uten at resultatene fra disse beregningene er dramatisk forskjellige. Vi mener derfor de aktuelle data gir grunn for troverdige og sannsynlige anslag på de aktuelle effektene.

22 16 4. RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN 4.1 Om prosjektdeltakerne 16 bedrifter har deltatt i prosjektet. Ni av dem er selv direkte tilbydere av laksefiske i Namdalen (har tilgang til vald for utleie), sju av dem er tilbydere av andre tjenester i verdikjeden rundt laksefiske (opplevelser, catering, sjøfiske etc.). Bedriftenes størrelse, målt i total omsetning i 2009, varierer fra kroner til kroner. Halvparten av bedriftene hadde omsetning under 1,5 millioner kroner i To av bedriftene har ikke oppgitt sin totalomsetning. Det varierer hvor stor del av deltakerbedriftenes omsetning som direkte eller indirekte kommer fra laksefisket. For fem av bedriftene står laksefisket for mer enn halvparten av omsetningen. I tillegg er det to bedrifter som svarer at laksefiske i sjø står for 90 prosent av omsetningen. For fire av de deltakende bedriftene står laksefisket for mindre enn 15 prosent av omsetningen. Av de 14 bedriftene som har oppgitt totalomsetning, har halvparten en laksebasert omsetning på under kroner. Alle bedriftene er bedt om å gi en skår på en skala fra 0 til 6 for om laksefisket er viktig for dem, hvor aktive de har vært i prosjektet Laksefiske i Namsen 2006+, om verdien av utviklingsprosjektet deres totalt sett og om prosjektet har ført til at de vet mer om andre bedrifter knyttet til laksefisket. Det er spredning i hvor viktig laksefisket i Namdalen er for bedriftene, men halvparten av deltakerne svarer at laksefisket er meget viktig for dem (gir skåren 6) se figur 4.1.

23 17 Figur 4.1 Vurdert viktighet av laksefiske Deltakerne svarer at de har vært aktive i prosjektet, ingen ligger i nedre ende av skalaen her. Skårene spenner fra 3-6, gjennomsnittet er 4,9. Deltakerne er også i stor grad enig i at de har lært andre bedrifter å kjenne. Også her er gjennomsnittskåren 4, Omsetningsutvikling De 16 deltakende bedriftene er ulike langs minst to dimensjoner. Det er for det første stor forskjell på størrelsen på bedriftene. Målt i årlig omsetning varierer størrelsen mellom og kroner. Det vil vanligvis være noen viktige forskjeller mellom små og store foretak, blant annet når det gjelder ledelse og organisering. I tillegg er det forskjeller i hvor viktig selve laksefisket i Namdalen er for bedriftene, det vil si hvor mye av omsetningen som anslås å ha direkte eller indirekte rot i laksefisket. For de fleste bedriftene (alle unntatt en) utgjør innlandslaksefiske en andel av totalomsetning. I gjennomsnitt utgjør 47 prosent, men variansen er stor, fra 5 prosent til 100 prosent. Et annet uttrykk for hvor nært knyttet bedriften er til selve laksefisket i elva, er om den disponerer og leier ut vald for laksefiske selv eller ikke. De som selv leier ut laksevald angir at laksefiske har høg viktighet (mellom 30 og 100 prosent) for bedriften. Et

24 18 unntak er en svært stor bedrift der laksefisket betyr forholdsvis lite. Fire av bedriftene med laksevald for utleie omsetter for under en million i året, mens fire er i størrelse 2-5 millioner i omsetning i Prosjektdeltakerne som ikke har eget laksevald for utleie oppgir alle at laksefiske betyr mindre enn 30 prosent. To av disse bedriftene omsatte for mer enn 7 millioner kroner i 2009, de øvrige fem ligger under 2 millioner i omsetning. Totalt har prosjektets bedrifter hatt en lakserelatert omsetning på 22 millioner kroner. Dette er 23 prosent mer enn tilsvarende omsetning i Men det er stor variasjon i omsetningsendringen. Det er en tendens til at jo viktigere laksefiske er (større andel av totalomsetningen) for bedriftene, jo lavere er omsetningsøkningen. Se figur 4.2. De direkte elvelaksefiskerelaterte bedriftene har i gjennomsnitt 7 prosent omsetningsøkning. Figur 4.2: Omsetningsveksten i lakserelatert virksomhet har vært størst hos de bedriftene som ikke leier ut laksevald i elva. (Sirklene markerer ikkevaldutleiere). Når det gjelder omsetningsforventinger framover er de fleste forsiktige optimister og venter en viss økning. Av de direkte elvelaksefiskerelaterte bedriftene sier fire at de tror det vil bli status quo eller en viss nedgang.

25 Kundestruktur Blant bedriftene i prosjektet er det nasjonale markedet viktigst. Spesielt for de direkte elvelaksefiskerelaterte bedriftene er dette veldig tydelig hvor to av tre kunder er bosatt utenfor Namdalsregionen. Ca. 20 prosent av kundene er utlendinger, og resten er fra Trøndelagsregionen. Lokalmarkedet er lite for laksefisketilbyderne. Bedriftene i prosjektet har til sammen ca gjestedøgn i året. 4.4 Utvikling, nyskaping og investeringer I løpet av prosjektperioden har de fleste prosjektdeltakerne hatt utviklingsprosjekter av ulike typer i egen bedrift, og mange av disse har fått økonomisk støtte fra prosjektet og således vært delprosjekter i Laksefiske i Namsen (se vedlegg 3 for oversikt over delprosjekter og bevilgninger). Tabellen under er en oversikt over det som er utviklet, basert både på prosjektansvarligs rapporteringer og på den prosjektdeltakeren svarte i intervjuene: Prosjektdeltaker Utviklet gjennom prosjektperioden: Statland Villaks Modell av kilnot til Lakseakvariet Utvikling/salg av tjenester for lakseforskere Visning av lining av laksenot (tjenesteutvikling) Overbygg serveringsareal Overhalla Hotell Skytebane Efri Halfa Fluefiskekurs Forprosjekt sykkel i Vesterå Grong Gårdsmat Oppskjærsmaskin Opprusting av serveringsområde Opplegg for catering i elva L. Johansen Ny nettbutikk for å bestille varer direkte til valdet Firma Albert Collett Visning av lining av laksenot (tjenesteutvikling) Utviklet standard, produkt og servicenivå Einvika overnatting og havfiske Nye båter Upper Namsen Fishing Innleie av nytt, stort laksevald Videoprosjekt M. Aakervik Ny emballasje for villaks Bjøra Camping Lokal distribusjon av info Fluefiskekurs Inventar resepsjon Laksekrydder Oppgradering campinghytter Grande Gård Fluefiskekurs Ungdomsleir sammen med Grong VGS Lilleøen Gård Bygd møterom Oppgradering ved elva/overnatting Internettilgang i forlegning Moen sag Visningsanlegg ved Lakseakvariet Studietur Grong fritidssenter Visningsanlegg ved Lakseakvariet Kurs i Catch and release Modell av kilnot til Lakseakvariet

26 20 Eget guidekonsept på Lakseakvariet Andre aktører med delprosjekt: KLV-Kunnskapssenteret Hubro Film Merking av laks i Namsenfjorden Film om Namsen Bedriftene har investert i gjennomsnitt cirka kroner per år i sin deltakelse i prosjektet Laksefiske i Namsen (hovedprosjektet). Her er forskjellene mellom bedriftene forholdsvis små. Totale investeringer i perioden per bedrift (hovedprosjekt og egne utviklingsprosjekter) er i gjennomsnitt kroner. Her er variansen mellom bedriftene stor, fra kroner til 5,2 millioner kroner. Dette omfatter både anleggsinvesteringer og tid brukt på egenutvikling (kompetanseutvikling). Fem bedrifter har investert mer enn kroner. Elleve bedrifter har investert mindre enn kroner. Mange sier at de ville ha investert uavhengig av prosjektet. Noen har invester mer, eller forsert investeringene i tid som en følge av prosjektet. Tre bedrifter har gjort investeringer i millionklassen. En bedrift har gjort store anleggsinvesteringer og to har utviklet nye produkt. De øvrige er investeringene i kompetanse, og fysiske anlegg for å heve standard og oppgradere anlegg - i og for seg som en del av det å vedlikeholde infrastruktur Forrentning av investeringene For de store anleggsinvesteringene har man 10 til 15 års perspektiv på inntjeningen. For de mindre oppgraderingene av anlegg sier mange at investeringene allerede er inntjent. Man er mindre konkret på forventningene til inntjeningen av de immaterielle investeringene Deltakerne synes at de har fått forholdsvis mye ut av sine egne konkrete utviklingsprosjekter. Gjennomsnittskåren på skalaen fra 0-6 er på 4,4, og alle skårene ligger mellom 3 og Samarbeid og effekter av å bli kjent Deltakerne i prosjektet rapporterer at de føler de har fått bedre kunnskap om andre typer bedrifter knyttet til laksefiske i Namsen gjennom prosjektet (gjennomsnittskår 4,9 på en skala fra 0-6). Alle de 16 svarer at de har anbefalt egne kunder å ta kontakt med noen av de andre prosjektdeltakerne. Flere nevner at en nå vet hva de andre har å tilby og hvordan kvaliteten er, og derfor føler seg tryggere på å anbefale andre. Flere av valdeierne nevner at de har anbefalt havfiske, og havfiskerne anbefaler prosjektdeltakere i elva. Andre nevner at de anbefaler andre når de selv har fullt, eller når kunden ønsker andre typer tilbud.

27 21 13 prosjektdeltakere sier at samarbeid med de andre prosjektdeltakerne har ført til konkret utvikling i deres bedrift. Denne utviklingen er ulike typer produkt- og tjenesteutvikling i egen bedrift, samarbeidsprosjekter, produktpakker og rutiner for prissetting. Åtte prosjektdeltakere oppgir at de vet at de faktisk har fått nye kunder eller oppdrag etter anbefaling fra de andre i prosjektet. For noen av prosjektdeltakerne, som ikke er valdeiere, er det vanskelig å avgjøre om kundene kommer som følge av anbefalinger eller ikke. De to havfisketilbyderne er veldig godt fornøyd og mener de har fått nye kunder etter anbefaling. Noen prosjektdeltakere som er serviceytere overfor valdeierne uttrykker skuffelse over at det ikke har blitt mer salg til disse som følge av prosjektet. Når det gjelder forventningene til videre samarbeid mellom prosjektdeltakerne etter at Laksefiske i Namsen er avsluttet, gir de aller fleste prosjektdeltakerne uttrykk for at de håper og tror på et visst fortsatt samarbeid. Noen nevner den nystiftede foreningen Spydspiss Namsen som en viktig arena. Tre stykker peker på at en nå bare trenger å vedlikeholde nettverket, siden det allerede er skapt. Noen tror det blir utfordrende å holde sammen, og en av dem peker på at man i bunn og grunn er konkurrenter også. Andre sier at de vil fortsette å samarbeide tett med enkelte av prosjektdeltakerne. En deltaker har ikke noen forventninger til videre samarbeid. 4.6 Læringseffekter hos prosjektdeltakerne De 16 prosjektdeltakerne er spurt om å vurdere sin egen læringseffekt av å delta i Laksefiske i Namsen De er både spurt om å rangere lærings- og nytteeffekten av ulike konkrete prosjektaktiviteter (skala 1-6), om hva som er det viktigste de har lært, om dette har ført til endringer i virksomheten og om hva som er utfordringene i forhold til å ta ny kunnskap i bruk (åpne spørsmål) Viktigste lærdom Mange av deltakerne i prosjektet trekker fram det de har lært om hverandre, det vil si kunnskap om og nettverksbygging med de andre næringsdrivende som er knyttet til laksefiske i Namdalen. Det er også en god del som trekker fram markedsforståelse, markedsføring og salg som viktig ny kunnskap de har fått gjennom prosjektet. En deltaker sier at vedkommende ikke har lært noe nytt, og to vil ikke trekke fram det ene foran det andre. Andre ting deltakerne peker på som nyttig lærdom er storytelling, tilrettelegging i elva, kommunikasjon med byråkrater og presentasjonsteknikk. For elleve av prosjektdeltakerne har den nye kunnskapen fra Laksefiske i Namsen ført til endring i markedsføringsmetodene de bruker. Fem av prosjektdeltakerne svarer at de har gjort endringer i kundegrupper de retter seg imot. Åtte deltakere har gjort endringer i måten de følger opp eksisterende kunder, mens elleve deltakere har endret måten de selger inn tjenester eller produkter på. Det varierer om det er større eller mindre endringer som er gjort.

28 22 Deltakerne syntes gjennomgående det var vanskelig å svare på hva som var de største utfordringene i forhold til å ta den nye kunnskapen i bruk. Noen nevner at tida ikke strekker til, at det som er tatt opp i prosjektet er vanskelig overførbart til deres hverdag og andre nevner heller generelle utfordringer som bransjen står overfor Lærerike og nyttige prosjektaktiviteter Prosjektdeltakerne ble bedt om å skåre nytten/læringen de fikk ut av de ulike prosjektaktivitetene de deltok i på en skala fra 1-6. Tabell 4.1 gir en oversikt over svarene på de ulike aktivitetene. Tabell 4.1. Deltakerne ble bedt om å gi de ulike aktivitetene i prosjektet en skår mellom 1 og 6, eller 0 = ikke deltatt. I kolonnen N angis hvor mange av prosjektdeltakerne som oppga at de deltok i aktiviteten, og i kolonnen Snitt er gjennomsnittskåren til aktiviteten. Standardavviket er et mål på hvor stor spredning det er i svarene. Høyt standardavvik indikerer at det var stor variasjon mellom deltakerne i hvor nyttig og lærerikt de syntes aktiviteten var. Hvor lærerikt og nyttig syntes du de ulike tiltakene i Laksefiske i Namsen var? N Min. Max. Snitt Standardavvik Studietur til England (1-6) Studieturer til hverandres bedrifter (1-6) Studietur i Midt-Norge (1-6) Fotokurs (1-6) Salgstreningskurs (1-6) Prosjektmøter 2009 tema markedsføring og profilering (1-6) Prosjektmøter 2007 tema produktutvikling og tilpasning til kundesegmenter (1-6) Kurs i praktisk bruk av PC (1-6) Prosjektmøter 2006 tema markedsanalyse og kundesegmenter (1-6) Myldremøter (1-6) Prosjektmøter 2008 tema økt kompetanse rundt drift av egne produkter (1-6) Kurs i selvledelse (1-6) Hovedtrekket er at deltakerne har vært godt fornøyde med aktivitetene i prosjektet alle gjennomsnittsskårene ligger over midtpunktet på skalaen (3,5). I kolonnen N ser

29 23 vi at kurs i praktisk bruk av PC, fotokurset og studieturen i Midt-Norge hadde noe lavere oppslutning, ellers har oppslutningen om aktivitetene vært ganske god. Studieturen til England får høyest snittskår (4,79), og dette er også en aktivitet som trekkes fram som svært positiv i de åpne spørsmålene vi stilte. Det varierte litt hvor mye faglig utbytte deltakerne syntes de fikk ut av turen, men mange understreker verdien av samholdet, opplevelsen og at man ble godt kjent med hverandre i prosjektet. Også studieturene til deltakernes egne bedrifter får høy skår (4,73), og dette er også noe som mange av prosjektdeltakerne har kommentert som positivt når vi har snakket med dem. Variasjonen i svarene er mindre her enn for turen til England. Kurs i selvledelse er den aktiviteten prosjektdeltakerne skårer lavest (3,69), men fortsatt over midtpunktet på skalaen. Her er variasjonen i svarene forholdsvis liten. Det er også interessant å se på størrelsen på standardavviket i tabellen, fordi det sier noe om hvor stor variasjon det var i svarene. Myldremøtene har det største standardavviket, noe som indikerer at det er stor forskjell på deltakerne i hvor nyttig de finner disse møtene. Her brukes også hele skalaen fra 1-6 av deltakerne. For studietur i Midt-Norge og kurs i praktisk bruk av PC skyldes det høye standardavviket delvis at få har deltatt på disse aktivitetene. Også studieturen til England og prosjektmøtene i 2009 har noe høyere standardavvik. Kurset i selvledelse og studieturene til deltakernes egne bedrifter har imidlertid lavt standardavvik, noe som antyder at deltakerne var mer samstemt i svarene sine her. Dersom vi slår sammen svarene på alle prosjektaktivitetene til deltakerens totalskår, ser vi at graden av lærings- og nytteverdi får et gjennomsnitt på 4,18 (skalaen er 1-6, figur 4.3).