ÅRSMØTE Det vert halde årsmøte i Fitjar Kraftlag SA tysdag 7. juni kl i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen.

Transkript

1 ÅRSMØTE 2016 Det vert halde årsmøte i Fitjar Kraftlag SA tysdag 7. juni kl i Fitjar Kultur- og Idrettsbygg, kultursalen. Registrering: Fitjar Kultur- og Idrettsbygg: Same dag kl Fitjar Kraftlag, Årskog: Same dag kl Saksliste: Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Godkjenning av innkalling og sakliste. Val av teljekorps Val av møteleiar Val av to personar til å underskrive møteprotokollen Sak 5: Styret si Årsmelding og Årsrekneskap 2015 Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10: Sak 11: Sak 12: Sak 13: Disponering av overskot Forrenting av partskapitalen Fastsetting av godtgjersle til styret Val av styremedlemmer, styreleiar, varamedlemmer og valnemnd Fastsetting av godtgjersle til valnemnd Fastsetting av godtgjersle til revisor Endring av vedtektene 2 Føremål Endring av vedtektene 13 Vedtektsendring

2 SAK 1: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. FRAMLEGG TIL Årsmøtet godkjenner innkalling og sakliste. SAK 2: VAL AV TELJEKORPS FRAMLEGG TIL Årsmøtet set fram framlegg til teljekorps. SAK 3: VAL AV MØTELEIAR FRAMLEGG TIL Årsmøtet set fram framlegg til møteleiar.

3 SAK 4: VAL AV TO PERSONAR TIL Å UNDERSKRIVE MØTEPROTOKOLLEN FRAMLEGG TIL Årsmøtet set fram forslag til to personar til å underskrive møteprotokollen. SAK 5: STYRET SI ÅRSMELDING OG ÅRSREKNESKAP FOR 2015 FRAMLEGG TIL Årsmøtet i Fitjar Kraftlag godkjenner den framlagde årsmeldinga og årsrekneskapet for SAK 6: DISPONERING AV OVERSKOT FRAMLEGG TIL Styret rår til at årsunderskotet på kr vert disponert slik: Underskotet på kr vert rekna mot annan eigenkapital. Det vert ikkje tilført midlar til etterbetalingsfondet i Etterbetalingsfondet er på kr pr Det vert ikkje betalt ut kjøpsutbytte for 2015.

4 SAK 7: FORRENTING AV PARTSKAPITALEN Partskapitalen pr lyder på kr FRAMLEGG TIL Rentesats på partskapitalen vert sett til 0,6 %. Rentesaldoen vert tilført partskapitalen med verknad frå SAK 8: FASTSETTING AV GODTGJERSLE TIL STYRET Gjeldande satsar vedteke på årsmøte 2015: Fastløn pr mnd. Møtegodtgjerdsle pr møte: Styreleiar kroner kroner Nestleiar kroner kroner Styremedlem kroner kroner Varamedlem 0 kroner kroner FRAMLEGG TIL Valnemnda tilrår: Årsmøtet går inn for at styrehonoraret vert uendra.

5 SAK 9: VAL AV STYREMEDLEMMER, STYRELEIAR, VARAMEDLEMMER OG VALNEMND Styret består i dag av fylgjande medlemmer: Agnar Aarskog Leiar (ikkje på val) Simen Aarskog Nestleiar (på val) Øyvind Skålevik Styremedlem (ikkje på val) Renate Hellesund Styremedlem (på val) Elin Anita Erstad Styremedlem (på val, valt av dei tilsette) Magnar Dahl Helland 1. varamedlem (ikkje på val) Mette Fitjar 2. varamedlem (på val) Erlend Dalen (på val) personleg varamedlem for Elin Anita Erstad Valnemnda består av fylgjande medlemmer: Gisle Levåg Leiar Anne Helene Vestbøstad Sonja Fitjar Waage DEI TILSETTE VALTE FYLGJANDE REPRESENTANTAR TIL STYRE 2016/2017 Elin Anita Erstad Styremedlem Attval 2 år Erlend Dalen Varamedlem Attval 2 år Personleg varamedlem for Elin Anita Erstad VALNEMNDA SITT FRAMLEGG TIL NYTT STYRE 2016/2017 Agnar Aarskog Styremedlem Ikkje på val Simen Aarskog Styremedlem Attval 2 år Øyvind Skålevik Styremedlem Ikkje på val Mette Fitjar Styremedlem Ny 2 år Magnar Dahl Helland 1. varamedlem Ikkje på val Hildegunn Solli 2. varamedlem Ny 1 år

6 VALNEMNDA SITT FRAMLEGG TIL STYRELEIAR 2016/2017 Agnar Aarskog VALNEMNDA SITT FRAMLEGG TIL NYTT MEDLEM I VALNEMND Tor Henning Vestbøstad Ny 3 år SAK 10: FASTSETTING AV GODTGJERSLE TIL VALNEMND Gjeldande sats vedteke på årsmøte i 2015: Valnemnd: Fast honorar pr. år på kroner. FRAMLEGG TIL Årsmøtet går inn for at godtgjerdsla til valnemnda vert uendra. SAK 11: FASTSETTING AV GODTGJERSLE TIL REVISOR Honorar til revisor for 2015 er på kr FRAMLEGG TIL Årsmøtet godkjenner revisjonshonoraret på kr for 2015.

7 SAK 12: ENDRING AV VEDTEKTENE 2 FØREMÅL BAKGRUNN Selskapet må endra vedtektene grunna ny energilov. Styret ber årsmøtet om å vedta forslag til ny føremålsparagraf for selskapet. Forslaget er utarbeida for å leggja til rette for at selskapet skal kunne tilpasse seg ny vedteken energilov, som vil krevja at det vert etablert eit selskapsmessig og funksjonelt skilje mellom selskapet si nettverksemd og anna type verksemd. Styret ser behov for at vedtektene legg til rette for at selskapet skal kunna foreta avgjerd om organisering av selskapet si verksemd. Det kan bli aktuelt enten å skilja selskapet si nettverksemd ut i eit dotterselskap (og anna verksemd ut i eit anna dotterselskap), å delta som eigar i eit felles nettselskap saman med andre selskap, å selja all anna verksemd enn nettverksemda til andre, eller å selja nettverksemda til tredjepart medan selskapet sjølv fortset med anna verksemd. For at vedtektene skal vera tilpassa desse alternativa, er det i fyrste rekkje behov for å endra føremålet. I tillegg er det enkelte andre paragrafar i vedtektene som bør tilpassast til endringane i føremålet, herunder særlig paragrafane om rett til medlemskap i Kraftlaget og paragrafane om økonomiske rettigheter knytt til medlemskapet. Ettersom endringane i dei andre vedtektsparagrafane berre krev vedtak på eit ordinært årsmøte, medan føremålet jfr. vedtektene 13 krev likelydande vedtak av to etterfølgjande ordinære årsmøter for å endra føremålsparagrafen, føreslår styret at ordinært årsmøte i 2016 i fyrste omgang gjennomfører ei første gangs handsaming av styret sitt forslag til endring i selskapet sin føremålsparagraf. Forslag til endringar i dei andre paragrafane vil leggjast fram av styret saman med forslag om andre gangs handsaming av vedtaket om endring av føremålsparagraf ved ordinært årsmøte i 2017.

8 OM FORSLAGET TIL NY FØREMÅLSPARAGRAF Forslaget er at føremålsparagrafen skal gjerast meir fleksibel enn i dagens vedtekter, med omsyn til kva slags verksemd Kraftlaget kan driva med, og korleis denne skal organiserast i framtida. Fleksibilitet vert oppnådd ved å introdusere ordet eller mellom dei ulike aktivitetane selskapet driv med, samt ved å utvida selskapet sine verksemdsområder. Med dette får selskapet utvida moglegheiter til å utnytta den kapasitet og kompetanse som selskapet innehar som ledd i si tilpassing til ei framtidig regulering av norsk nettverksemd. Det føreslås difor at selskapet si verksemd i framtida skal kunne omfatte produksjon, distribusjon, omsetnad av energi, teknologi og anna infrastruktur. I tillegg vil selskapet kunne drive anna verksemd som har naturlig tilknyting til slik verksemd. Vidare oppnår ein fleksibilitet ved å føreslå at føremålet skal kunne nåast både gjennom drift av slik verksemd i eigen regi, gjennom deltaking i andre selskap og gjennom samarbeid med andre. Det vert og føreslått ei pedagogisk tilpassing av føremålsparagrafen til grunnkrava som lova stiller til samvirkeføretak, ved at det blir innarbeidd i formuleringa av føremålet at selskapet skal fremja medlemmane sine økonomiske interesser gjennom å tilby dei varer og tenester innafor dei nemnde områda. For at selskapet skal kunna velja å delta i eit regionalt nettselskap som driv nettverksemd i eit større område enn dagens konsesjonsområde, må selskapet sine aktiviteter kunna drivast uavhengig av ei geografisk avgrensing. Dagens generelle avgrensing av verksemda til selskapet sitt konsesjonsområde vert difor føreslått utelatt. Styret finn det likevel naturleg, ut frå selskapet si historie, at det vert sett ei geografisk avgrensing for Kraftlaget si deltaking i samfunnstiltak og Kraftlaget sine gåver til ålmennyttige føremål, basert på det geografiske området selskapet har hatt fram til i dag. Området vil etter forslaget omfatte det området som per 1. januar 2016 utgjorde Fitjar kommune, Røyrøy, Risøy, Selsøy, Vikøya, Gisøya og Slåtterøy i Bømlo kommune og Petarteigen i Stord kommune. Ved å endra føremålsparagrafen som foreslege, vil styret kunne treffa avgjerd om ulike typar omorganisering av selskapet sine verksemder. Styret vil likevel ikkje kunna ta avgjerder som i realiteten inneber ei nedlegging av selskapet, så som avgjerd om sal av heile eller ein vesentleg del av verksemda til tredjepart, utan å framlegga avgjerda for årsmøtet etter vedtektsparagrafane om nedlegging av selskapet. Det er i Samvirkelova eit strengare krav til fleirtal enn det Kraftlaget har i dagens gjeldande vedtekter, med krav om 4/5 dels fleirtal for endring i føremålet, sjølv om dette gjeld handsaming på eit enkelt årsmøte. Vedtektene krev 3/4 dels fleirtal på to ordinære årsmøter. Kravet i vedtektene blir juridisk rekna som mindre strengt, og styret legg fram endringa med krav til 4/5 dels fleirtal med handsaming på ordinært årsmøte i 2016 og andre gangs handsaming på ordinært årsmøte i Styret føreslår samtidig at reguleringa av selskapet si selskapsform, som i dag inngår som første setning i 2 om selskapet føremål, vert flytta til 1, der den etter sitt innhald, høyrer heima. På bakgrunn av dette legg styret fram forslag om at årsmøtet fattar følgjande vedtak til endring av 2 Føremål i vedtektene, for fyrstegangs handsaming ved årsmøte i 2016 og andre gangs handsaming ved årsmøte i 2017.

9 Vedtektene 1 vert endra frå å lyde: 1 NAMN Partlagets namn er Fitjar Kraftlag SA (Kraftlaget). til å lyde: 1 NAMN OG FØRETAKSFORM Partlagets namn er Fitjar Kraftlag SA (Kraftlaget). Fitjar Kraftlag SA er eit ålmennyttig partlag med skiftande parteigartal og kapital. Vedtektene 2 vert endra frå å lyde: 2 FØREMÅL Fitjar Kraftlag SA er eit ålmennyttig partlag med skiftande parteigartal og kapital. Føremålet til selskapet er å eiga, byggja og driva energiforsyning i heile konsesjonsområdet herunder produksjon og omsetting av energi. Kraftlaget kan selja kraft til kundar utanfor konsesjonsområdet. Vidare kan Kraftlaget driva, eiga, eller samarbeida med andre verksemder med naturleg tilknyting til føremålet. Kraftlaget skal vera ei konkurransedyktig og lønsam verksemd, Kraftlaget kan delta i utvikling og ivaretaking av felles samfunnstiltak i konsesjonsområdet, samt gi gåver til ålmennyttige føremål. Overskotet skal primært nyttast til vidareutvikling av Kraftlaget i samsvar med føremålet, dernest til ålmennyttige tiltak som kan koma partseigarane, og lokalsamfunnet der Kraftlaget har nett til gode. til å lyde: 2 FØREMÅL Føremålet til Kraftlaget er å fremja dei økonomiske interessene til medlemmane. Dette kan ein oppnå ved at Kraftlaget leverer varer eller tenester til medlemmane og andre kundar innafor områda produksjon, distribusjon, omsetnad av energi, teknologi, anna infrastruktur og anna verksemd. Herunder oppføring, drift, vedlikehald, rådgjeving, kommunikasjon og andre tenester som kjem medlemmane og andre kundar til gode. Føremålet kan ein oppnå ved å driva verksemd i eigen regi og/eller gjennom samarbeid med andre og/eller delta i andre selskap som driv slik verksemd. Kraftlaget skal vera ei konkurransedyktig og lønsam verksemd. Kraftlaget kan og delta i utvikling og ivaretaking av felles samfunnstiltak i det geografiske området som per 1. januar 2016 utgjorde Fitjar kommune, Røyrøy, Risøy, Selsøy, Vikøya, Gisøya og Slåtterøy i Bømlo kommune og Petarteigen i Stord kommune (heretter «Kraftlaget sitt området»), samt gje gåver til ålmennyttige føremål. Overskotet skal primært nyttast til vidareutvikling av Kraftlaget i samsvar med føremålet, dernest til ålmennyttige tiltak som kan koma medlemmane og lokalsamfunnet i Kraftlaget sitt område til gode.

10 FRAMLEGG TIL Årsmøtet fattar følgjande vedtak til endring av 2 Føremål i vedtektene for første gangs handsaming ved årsmøte i 2016 og andre gangs handsaming i 2017: NY 2 FØREMÅL Føremålet til Kraftlaget er å fremja dei økonomiske interessene til medlemmane. Dette kan ein oppnå ved at Kraftlaget leverer varer eller tenester til medlemmane og andre kundar innafor områda produksjon, distribusjon, omsetnad av energi, teknologi, anna infrastruktur og anna verksemd. Herunder oppføring, drift, vedlikehald, rådgjeving, kommunikasjon og andre tenester som kjem medlemmane og andre kundar til gode. Føremålet kan ein oppnå ved å driva verksemd i eigen regi og/eller gjennom samarbeid med andre og/eller delta i andre selskap som driv slik verksemd. Kraftlaget skal vera ei konkurransedyktig og lønsam verksemd. Kraftlaget kan og delta i utvikling og ivaretaking av felles samfunnstiltak i det geografiske området som per 1. januar 2016 utgjorde Fitjar kommune, Røyrøy, Risøy, Selsøy, Vikøya, Gisøya og Slåtterøy i Bømlo kommune og Petarteigen i Stord kommune (heretter «Kraftlaget sitt området»), samt gje gåver til ålmennyttige føremål. Overskotet skal primært nyttast til vidareutvikling av Kraftlaget i samsvar med føremålet, dernest til ålmennyttige tiltak som kan koma medlemmane og lokalsamfunnet i Kraftlaget sitt område til gode. Vedtaket vert sett i verk når, og dersom, neste ordinære årsmøte i 2017 sluttar seg til vedtaket, jfr. vedtektene 13 første ledd andre punktum. Ved gjennomføring av endringa vert også følgjande føresegn flytta frå 2 til 1: «Fitjar Kraftlag SA er eit ålmennyttig partlag med skiftande parteigartal og kapital.»

11 SAK 13: ENDRING AV VEDTEKTENE 13 VEDTEKTSENDRING FORSLAG OM Å ENDRA SAKSHANDSAMING VED AVGJERD OM ENDRING AV VEDTEKTENE SIN FØREMÅLSBESTEMMELSE Dagens vedtekt 13 fastset ein svært tungvint framgangsmåte for årsmøtet si avgjerd om endring av føremålsparagrafen i vedtektene. I dagens vedtekter er det krav om at vedtak om vedtektsendring skal gjentakas på to ordinære årsmøter. Dette betyr at likelydande vedtak må fattast på to etterfølgjande årsmøter som også handsamar selskapet sitt rekneskap, som er det som definerer kva som er selskapet sitt ordinære årsmøte. Desse årsmøta må nødvendigvis finna stad med omlag eit års mellomrom, tilpassa tidspunktet for vedtaking av selskapet sin rekneskap for føregåande år. Denne framgangsmåten er ikkje i tråd med ordinær vedtektspraksis for tilsvarande selskap, og gjer det svært vanskeleg for selskapet å få ein effektiv avgjerdsprosess i saker som gjeld tilpassingar i verksemda som kan vera naudsynte som følgje av endra forhold i samfunnet, herunder endra rammevilkår i lover og forskrifter som regulerer selskapet si verksemd. Det er vidare lite som tilseier at handsaming av slike saker nødvendigvis bør handsamast saman med handsaminga av årsrekneskapet. Derimot kan mykje tala for at det ofte vil vera meir hensiktsmessig at det vert kalla inn til særskilde årsmøter som handsamar denne type spørsmål, dvs. eit ekstraordinært årsmøte. Styret føreslår difor at ordet «ordinære» tas ut av paragrafen, slik at styret for kvart tilfelle kan vurdera om saka bør handsamast på ordinært eller ekstraordinært årsmøte. Vidare er det fleirtalskravet som vedtektene stiller til endringar av føremålet i vedtektene lågare enn det som gjeld etter Samvirkelova for vesentlege endringar i vedtekters føremålsparagraf. Styret foreslår difor også at paragrafen vert tilpassa Samvirkelova sitt krav til fleirtal, som er at vedtaket må få tilslutning frå 4/5 av de gjevne stemmene. For å betra selskapet sin evne til å treffa avgjerder i tråd med endra behov, føreslås til gjengjeld at kravet om at vedtaket må gjentakas på to årsmøter vert tatt ut. Dersom årsmøtet treff vedtak slik styret føreslår, vil det ikkje få nokon direkte verknad for det forslag til vedtak om endring av føremålet som styret har framlagt for det ordinære årsmøte i 2016 ovanfor. Dersom dette forslaget vert vedteke vil det få verknad for eventuelle framtidige forslag til endringar av føremålsparagrafen i vedtektene. På bakgrunn av ovannemnte føreslår styret at årsmøtet fattar følgjande vedtak: Vedtektene 13 vert endra frå å lyde: 13 VEDTEKTSENDRING Årsmøtet kan vedta endringar i vedtektene med 2/3 av dei røystene som vert gitt. Endringar i føremålet krev at endringane vert vedteken på to etterfølgjande ordinære årsmøte med minst 3/4 av dei avgitte røystene. Til å lyde: 13 VEDTEKTSENDRING Årsmøtet kan vedta endringar i vedtektene med 2/3 av dei røystene som vert gitt. Endringar i føremålet krev at endringane vert vedteken med minst 4/5 av dei avgjevne røystene.» Eit slikt vedtak krev tilslutning frå 2/3 av dei avgjevne stemmene på årsmøtet.

12 FRAMLEGG TIL Årsmøtet fattar følgjande vedtak til endring av 13 Vedtektsendring: NY 13 VEDTEKTSENDRING Årsmøtet kan vedta endringar i vedtektene med 2/3 av dei røystene som vert gitt. Endringar i føremålet krev at endringane vert vedteken med minst 4/5 av dei avgjevne røystene.»