Nye Ahus HOVEDFUNKSJONSPROGRAM. (HFP Rev. 4.0)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye Ahus HOVEDFUNKSJONSPROGRAM. (HFP Rev. 4.0)"

Transkript

1 Prosjekt: Nye Ahus Tittel: HOVEDFUNKSJONSPROGRAM (HFP Rev. 4.0) 02 For godkjenning JH DB EISK 01 Sidemannskontroll JH DB EISK Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.: Antall sider: Side 1 av 90 Prosjekt: A Kontrakt nr: 1000 Fag: Z Dok.type: KA Løpenr: 0003 Rev.nr.: 02 Fase:

2 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 2 av 89 Innholdsfortegnelse Forord Resymé/sammendrag Bakgrunn for utbygging Hvorfor nye Ahus Den helsefaglige og teknologiske utvikling Overordnede føringer/ Regionale planer Bygningsmessig tilstand ved eksisterende Ahus Driftsproblemer i dagens sykehus Universitetsfunksjon Målsetting for utbyggingen Eiers mål (Helse Øst RHF) Virksomhetens mål (Nye Ahus) Prosjektets mål (Nye Ahus) Samfunnsmål Effektmål Resultatmål Helse- Miljø- og Sikkerhet (HMS) målsetting Prioritering av HMS i prosjektet Helse, miljø og sikkerhet i det ferdige sykehuset Ivareta miljøhensyn Redusere ulempene ved parallell bygging og drift Arbeidsmiljø og sikkerhet på byggeplassen Organisering Akuttsøyle Sengeområder, poliklinikker og kontorer Senterorganisering Organisering av støttefunksjoner Demografi og pasientgrunnlag Pasientgrunnlag og aktivitet Behovsdekning i Rent mekanisk framskrivning av pasientgrunnlaget Oppgavefordeling med andre sykehus Omstilling av behandling nye behandlingsmuligheter Beregning av den fremtidige bemanning i Nye Ahus (dimensjoneringsgrunnlag) Input til modellen Klinisk virksomhet Medisinsk service Almen service og drift Totalbemanning Nye Ahus Klinisk virksomhet... 33

3 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 3 av Medisin Oppgaver Pasientgrunnlag Kirurgi Oppgaver Pasientgrunnlag Ortopedi Oppgaver Pasientgrunnlag Fødselhjelp og kvinnesykdommer Oppgaver Pasientgrunnlag Barnesykdommer og - habilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nevrologi og rehabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag ØNH Oppgaver Pasientgrunnlag Tannhelsetjeneste Oppgaver Pasientgrunnlag Anestesi Oppgaver Pasientgrunnlag Voksenhabilitering Oppgaver Pasientgrunnlag Nye Ahus s pasientgrunnlag Kliniske funksjoner Akuttmottak Observasjonssenger Poliklinikker og dagplasser Poliklinikker Dagplasser Senger Senger til voksne Senger til barn og unge Hjerteovervåking Operasjon Postoperativ Intensiv Fødestuer Barnehabilitering og -fysioterapi Voksenhabilitering Samlet kapasitets- og arealbehov for kliniske funksjoner Medisinsk service Billeddiagnostikk inkl. nukleærmedisin Oppgaver og aktivitet innenfor radiologi Oppgaver innenfor nukleærmedisinsk service...47

4 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 4 av Laboratoriefunksjoner Felles funksjoner Klinisk kjemi Mikrobiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi EPI-GEN Metodeutvikling Samlet nettoarealbehov for laboratoriefunksjonen Annen klinisk service Sosionom og klinisk ernæring Fysioterapi Ergoterapi nevrologi Journalarkiv HELTEF Fagutviklingssenter for helsepersonell FSH m.m Sykehusapotek Samlet areal for medisinsk service Andre servicefunksjoner Administrasjon og ledelse Kontorer, møterom og undervisning ekskl. administrasjon og ledelse Personaleservice Garderober Overnattingsrom/ vaktrom Annet personaleservice Kantine Personaleservice samlet nettoarealbehov i Pasientservice Vestibylefunksjoner Resepsjon, sentralbord og vektertjeneste Kafeteria Prest, kirkerom og kapell Pasientbibliotek og helseopplysning Pasientservice samlet nettoarealbehov i Sentralkjøkken Sterilsentral Sentrallager og varemottak Tekstilservice Portør- og transporttjeneste, post og budtjeneste Sengesentral og renhold Tekniske funksjoner Felles avfall Gasslager Drift (ledelse og sekretariat) IT service / MTA Universitetsutdanning og forskning Generelt Fokusområder Utstyr Pasienthotell Generelt...63

5 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 5 av Gjesterom Hotelldriften Utbygningsløsning, areal og økonomi Definisjoner, arealstandarder og utnyttelsesgrader Metode til den teoretiske arealberegning Metode til teoretisk arealberegning Definisjoner Utnyttelsesgrader Senger Dagplasser Poliklinikker Billeddiagnostikk Operasjon Arealstandarder Normerte Senger Tekniske senger Dagplasser Poliklinikker Operasjonsstuer Billeddiagnostiske rom Kontorer Møtelokaler Garderober Vaktrom/overnattingsrom Personalkantine og kafeteria Samlet kapasitets- og arealbehov Arealeffektivitet/sammenligning med andre sykehus Sammenligning av Nye Ahus s pasientgrunnlag, aktiviteter og kapasiteter med ST. Olav hospital og NRH Nye Ahus s nettoareal og arealeffektivitet sammenlignet med St. Olav hospital og NRH Utbyggingsløsning Tomtevalg og reguleringsmessige forhold Trafikk Parkering Ambulansetransport Helikoptertransport Arkitektkonkurransen Nye AHUS Fleksibilitet og utvidelsesmuligheter Klargjøring av byggetomt BRUKERUTSTYR Medisinsk teknologi generelle utviklingstrekk Hovedprinsipper for utstyrsprosjektet Utstyrskalkyle Metodikk Bruk av eksisterende utstyr Nettokalkyle brukerutstyr SUM KOSTNADSBUDSJETT Investeringskalkyle...87

6 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 6 av Driftsøkonomisk analyse PROSJEKTETS FREMDRIFT... 88

7 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 7 av 89 Forord Med dette dokument legges revisjon 4 av Hovedfunksjonsprogram (HFP rev 4.0) for Nye Akershus universitetssykehus HF (Nye Ahus) frem. Hovedfunksjonsprogrammet skal være grunnlag for funksjonsprogrammeringen av utbyggingsprosjektet, inkludert utstyrsplanleggingen samt danne grunnlaget for Helsedepartementets faglige godkjenning av prosjektet. I HFP rev 4.0 presenteres dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Ahus, kapasiteter og arealstandarder for de ulike funksjonene på en slik måte at det skal være enkelt å følge oppbyggingen frem til den samlede presentasjon av areal- og kostnadsrammer. I det videre arbeidet med prosjektet legges til grunn at det er en frihet til å kunne forskyve arealer mellom funksjoner hvis dette er hensiktsmessig for å finne de beste løsningene. Den angitte totalarealramme skal imidlertid alltid overholdes. Hovedfunksjonsprogrammet for Nye Ahus er utarbeidet i et forpliktende samarbeid mellom SykehusProsjektene i Akershus SPA, Ahus og Prosjekteringsgruppen (PG). For å bistå med beregninger, analyser og sammenligning med tilsvarende prosjekter ble Ementor Denmark AS engasjert til å bistå i prosessen. CF Møllers Tegnestue har løpende kvalitetssikret prosess og resultater. Høsten 2001 ble det utarbeidet et revidert Hovedfunksjonsprogram for Nye Ahus, revisjon 3. Dette Hovedfunksjonsprogrammet reflekterte de forutsetninger og rammer Helsedepartementet og daværende sykehuseier, Akershus fylkeskommune (AFK) var enige om skulle gjelde for utbyggingen av Nye Ahus. Dette HFP var også basis for at Nye Ahus ble gitt faglig godkjenning i brev fra Helsedepartementet datert På basis av Hovedfunksjonsprogram for Nye Ahus, rev. 3 ble det våren 2002 lagt frem et forprosjekt for Nye Ahus. Forprosjektet ble godkjent av Styret i Helse Øst RHF i juni 2002 med en brutto arealramme på ca m 2 og en total kostnadsramme på ca 9,7 milliarder kroner (prisnivå desember 2001). Gjenstående finansieringsbehov var på dette tidspunkt ca. 8,9 milliarder kroner. Forutsetningen var at prosjektet skulle fremmes via statsbudsjettet for 2003 slik at byggestart kunne skje primo I St.prp.nr. 1 ( ) ble det imidlertid lagt til grunn at prosjektet hadde for høyt kostnadsnivå. Prosjektet skulle derfor gjennomgås med sikte på å redusere de totale investeringskostnadene. På dette grunnlag vedtok styret i Helse Øst RHF i oktober 2002 at det skulle gjennomføres en prosess med sikte på å redusere kostnadsrammen for Nye Ahus med minimum 2 milliarder kroner. Det ble forutsatt at det til sommeren 2003 skulle foreligge et revidert forprosjekt som grunnlag for fastsetting av nye areal- og kostnadsramme. I november 2002 fattet styret i Helse Øst RHF bl a følgende vedtak (sak ): Tilgjengelige ressurser i Sykehusprosjektene i Akershus (SPA) skal frem til sommeren 2003 organiseres og innrettes mot å løse følgende oppgaver : Utarbeide et revidert forprosjekt for Nye Ahus hvor investeringskostnadene er redusert med minimum 2 milliarder kroner

8 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 8 av 89 Reforhandle alle avtaler og avklare oppgaver og ressursbehov i forbindelse med revidering av forprosjektet Reforhandle alle avtaler og avklare arbeidsomfang og organisering ved eventuell ny oppstart av detaljprosjekteringen og gjennomføringsfasen Forberede og kvalitetssikre nødvendig grunnlagsmateriale for gjennomføring For å oppnå målsettingen om kostnadsreduksjoner i den aktuelle størrelsesorden, har det vært nødvendig å foreta en full revisjon av programforutseningene for Nye Ahus. Målet har vært å redusere funksjonsarealet i størrelsesorden 20 %. Arbeidet ble i hovedsak gjennomført fra november 2002 til februar 2003, og styret i Helse Øst RHF godkjente i februar 2003 (sak ) de reviderte programforutsetningene for Nye Ahus. Disse ble lagt til grunn for det videre prosjekteringsarbeidet og har vært basis for at det ble lagt frem et nytt forprosjekt for Nye Ahus. Foreliggende dokument, Hovedfunksjonsprogram for Nye Ahus revisjon 4 redegjør for og oppsummerer de nå gjeldende programforutsetninger for Nye Ahus. Nye Ahus presenteres nå med et netto funksjonareal på m 2 for den somatiske delen av sykehuset. Dette er en reduksjon på ca m 2 sammenlignet med forrige program. I tillegg kommer universitetsarealer (4.000 m 2 netto) og pasienthotell (2.000 m 2 netto), hvilket er identisk med tilsvarende netto funksjonsareal i HFP rev 3.0. Prosjektets investeringsramme er satt til 6,95 milliarder kroner, (prisnivå desember % sannsynlighet) inklusiv restfinansiering av SPAT (Senter for prehospital Akutt- og transportmedisin). Byggestart for Nye Ahus er forutsatt å skje i mars 2004 og det nye bygget skal være klart til bruk i oktober Rehabilitering av eksisterende bygg og etablering av siste sengefløy, S1, er forutsatt å skje etter dette, slik at hele utbyggingen er ferdig i løpet av Dette dokument følges opp av en Programanvisning og arealoversikt. Den fordeler de arealer som er angitt på overordnete nivåer i HFP ned på avdelings- og funksjonsnivåer som grunnlag for den videre delfunksjonsprogrammering og prosjektering. Oslo, august 2003 For Helse Øst RHF - Sykehusprosjektene i Akershus Einar Skåre Prosjektdirektør

9 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 9 av Resymé/sammendrag Denne revisjon av HFP (revisjon 4.0) imøtekommer kravet om en reduksjon av kostnadene for Nye Ahus med minimum 2 milliarder kroner. Med en reduksjon i kostnadsrammen på ca 20% ble det tidlig i revisjonsprosessen antatt at netto funksjonsareal måtte reduseres i samme omfang dersom det skulle bli mulig å nå målene. Revisjonsprosessen har bekreftet dette. Dimensjoneringsgrunnlaget for denne revisjon av HFP er lokal- og sentralsykehusfunksjoner for en befolkning på ca benyttes som dimensjonerende år. Konkret er det tatt utgangspunkt i en fremskriving av befolkningen på Romerike i Akershus og i tre bydeler i Oslo (10,11 og 12). Befolkningens faktiske forbruk av sykehustjenester i 2001 er lagt til grunn og det er forutsatt en betydelig konverting til poliklinisk- og dagbehandling. Bruk av observasjonssenger påvirker også dimensjoneringsgrunnlaget. Endret praksis som følge av medisinsk og teknologisk utvikling er en del av forutsetningene. Det er i dette HFP lagt til grunn samme beregningsmetodikk som i tidligere utgaver. Beregningene viser at følgende parametere og aktivitetsnivå legges til grunn for dimensjonering av Nye Ahus: Ca inneliggende pasienter som tilsvarer ca liggedøgn ved en gjennomsnittlig liggetid på 4.7 døgn. Dette tilsvarer 615 senger. Ca polikliniske pasienter Ca dagpasienter Ca observasjonspasienter Ca billeddiagnostiske undersøkelser Ca operasjoner I kapasitetsberegningene er 10 timers effektiv åpningstid i poliklinikker, arbeidsavdelinger, dagsentrer, billeddiagnostiske enheter og i operasjonsavdelingene lagt til grunn. Dette er vesentlig lengre åpningstid enn i tidligere beregninger og medfører at behov for antall primære rom (poliklinikk undersøkelses- og behandlingsrom, operasjonsstuer, røntgenlaboratorier osv) reduseres. I det følgende vises det antall rom som planlegges i Nye Ahus innenfor noen sentrale områder: 108 polikliniske undersøkelses- og behandlingsrom 90 dagplasser 20 operasjonsstuer 23 billeddiagnostiske laboratorier 24 oppvåkingsplasser 19 intensivplasser 9 fødestuer Det er lagt til grunn at bemanningen i Nye Ahus ikke skal bli vesentlig større enn i dagens. Viktige innsatsfaktorer for å nå dette mål er: Utstrakt bruk av informasjonsteknologiske løsninger som bl a inkluderer talegjenkjenning, elektronisk pasientjournal og digital billedhåndtering Automatiserte forsyningssystemer inkludert rørpost og såkalte AGV er (automatic guided vehicles) Organisasjonsutvikling

10 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 10 av 89 Nye Ahus skal være universitetssykehus (Universitetet i Oslo - UiO). Universitetsarealet i Nye Ahus utgjør m 2 netto. Det forutsettes at ca 150 medisinerstudenter til enhver tid vil befinne seg i Nye Ahus. For å effektivisere driften legges det opp til at det etableres et pasienthotell med ca 75 senger. Av disse 75 senger planlegges det at 27 til enhver tid belegges med barselpasienter etter ukompliserte fødsler eller gravide som har behov for enklere form for observasjon. For å dimensjonere Nye Ahus er det lagt opp til at arealstandarder som er benyttet i andre sykehusprosjekter legges til grunn. Disse er i stor grad benyttet også i tidligere revisjoner av HFP. Erfaringer viser at fleksibiliteten øker dersom romstørrelser ikke reduseres, men at hele rom heller bør utgå av programmet. Det er gjennomført et betydelig arbeid for å sammenligne de ulike parametre som er benyttet i programmeringen av Nye Ahus med andre sykehusprosjekter. Nytt Rikshospital og St. Olav hospital er bl a benyttet. Sammenligningene viser at Nye Ahus har en god arealeffektivitet. Et nytt sykehus består ikke bare av bygninger. Utstyr er like viktig. Det er parallelt med revisjon av HFP også gjennomført en revisjon av utstyrsplanene. Det legges opp til at det skal anskaffes utstyr for ca 940 millioner kroner til Nye Ahus. Det forutsettes samme utbyggingsløsning som i tidligere utgaver av HFP. Løsningen baseres på vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen i 2000 der C F Møllers Tegnestue vant med sitt prosjekt SiA i sentrum. Prosjektets investeringskalkyle viser en kostnadsramme på millioner kroner (P85) inkludert restfinansiering av SPAT. I tillegg til investeringsanalysen er det gjennomført en driftsøkonomisk analyse som illustrer hvilke driftsøkonomiske effekter Nye Ahus kan gi og hvordan overskudd fra driften kan benyttes til å finansiere utbyggingen. Byggestart for Nye Ahus er planlagt til mars 2004, gitt at godkjenning skjer i desember 2003 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for Nye Ahus kan dermed tas i bruk i oktober Ombygging og riving av eksisterende bygninger vil pågå i perioden deretter, slik at hele prosjektet kan sluttføres innen utgangen av 2011.

11 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 11 av Bakgrunn for utbygging 2.1 Hvorfor nye Ahus Det er forventet en sterk befolkningsvekst i hovedstadsområdet. I Oslo er totalbefolkningen forventet å stige med ca (fra ca til ca ) i perioden fra 2002 til 2020, mens den i Akershus er prognostisert til å øke med ca ( fra ca til ca ) i samme periode (1,0 1,5% per år). Den prosentvise veksten er størst i Akershus. I Akershus forventes også en kraftig økning i antall eldre. I perioden 2002 til 2020 er eldrebefolkningen (+80 år) i Akershus prognostisert til å øke med ca. 42 % mens prognosen på landsbasis tilsvarer en vekst på ca. 6 %. Det vil si at befolkningsutviklingen i Akershus er unik i landssammenheng. Et overordnet hensyn for utbyggingen av Nye Ahus er at den kapasitet som realiseres gjennom utbyggingen vil gi det nødvendige bidrag i forhold til å møte den forventede behovsveksten i hovedstadsområdet, og primært på Romerike. Videre er påvist dårlig betongkvalitet i store deler av den eksisterende bygningsmassen på dagens Ahus, og sykehuset er ikke rustet til å møte den forventede befolkningsveksten. Det er begrensede utvidelsesmuligheter innenfor rammene av eksisterende bygningsstruktur, det er for lite areal til pasientrettet virksomhet, og det er store avstander mellom ulike funksjoner med behov for samhandling. Dette har også resultert i en personellintensiv og lite effektiv drift (jfr avsnitt 2.4 og 2.5). Formålet med Nye Ahus er derfor å sikre at Helse Øst RHF kan ivareta sitt sørge-for -ansvar (jfr. spesialisthelsetjenesteloven 2-1), samt å etablere et nytt, moderne Ahus som kan sikre en rasjonell drift. Det samme formålet var også en viktig del av Helsedepartementets faglige godkjenning av prosjektet, gitt i mai Begrunnelsen for godkjenningen var blant annet knyttet til omfanget av gammel bygningsmasse og behov for økt tjenestetilbud. I departementets faglige godkjenning våren 2002 ble det presisert at prosjektet måtte tilpasses en helhetlig struktur- og oppgavefordeling i Helse Øst RHF. Dette på bakgrunn av at prosjektet opprinnelig var planlagt og fremmet av tidligere sykehuseier Akershus fylkeskommune, og var forutsatt å dekke lokalsykehusfunksjoner for Romerike og sentralsykehusfunksjoner for Romerike og Follo. Helse Øst RHF har nedlagt et stort arbeid å finne frem til en ny og mer hensiktsmessig helse- og foretaksstruktur og en bedre og mer effektiv oppgave- og funksjonsfordeling. I oktober 2002 ble det vedtatt å organisere sykehusene i Helse Øst RHF i 7 Helseforetak. Et overordnet hensyn med organiseringen var å sikre likeverdighet, nærhet og tilgjengelighet for publikum, samtidig som den totale kapasiteten i Helse Øst utnyttes på en effektiv måte. I denne sammenheng ble det også lagt vekt på at det i forhold til fremtidig organisering må søkes løsninger som går på tvers av de gamel fylkesgrensene. For Nye Ahus ble det blant annet av ovennevnte grunner lagt til grunn at sykehuset bør dimensjoneres for å dekke lokal- og sentralsykehusfunksjoner for Romerike (ca innbyggere) og de tre nye bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo (ca innbyggere) i Dette ble fulgt opp av styret i Helse Øst RHF i februar 2003, da de reviderte programforutsetningene for Nye Ahus ble godkjent. I januar 2003 nedsatt Helse Øst RHF en egen arbeidsgruppe for å utrede et konkret forslag til nye opptaksområder for alle helseforetakene. Det nye opptaksområdet for Nye Ahus ble lagt som en premiss for arbeidsgruppens arbeid, og arbeidsgruppen avga sin innstilling i mars 2003.

12 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 12 av 89 Helse Øst RHF har også igangsatt en egen utredning for å avklare investeringsbehov etter realisering av Nye Ahus. Dette arbeidet vil bli avsluttet høsten 2003, og vil være en premiss i forhold til at det fattes endelig vedtak om nye opptaksområder for helseforetakene. Det geografiske opptaksområdet for Ahus kan derfor bli endret, i den forstand at det kan bli foretatt enkelte justeringer av hvilke bydeler og kommuner som skal sogne til det nye sykehuset. Dimensjoneringsgrunnlaget for Nye Ahus står imidlertid fast, i den forstand at det gir uttrykk for hvilket volum og hvilken kapasitet Nye Ahus skal dekke i Helse Øst RHF, det vil si lokal- og sentralsykehusfunksjoner for ca innbyggere. Ca 70 % av de somatiske pasientene ved Ahus innlegges som øyeblikkelig hjelp. Aktiviteten er delvis preget av at helikopterbasen for Østlandet ligger til sykehuset. Katastrofeområdet omfatter landets hovedflyplass, togtunnelen for høyhastighetsbane, den kjemiske og nukleære industrien rundt Lillestrøm og transportårene rundt hovedstaden både på veg og bane. Katastrofeansvaret omfatter spesiell beredskap for bio- og kjemo-katastrofer, også relatert til terroranslag. Selv om de alvorligst multi-traumatiserte pasientene er sentralisert til Ullevål universitetssykehus kommer mange til dels multitraumatiserte pasienter direkte til Ahus, også utenom katastrofesituasjoner. Dette får konsekvenser for planleggingen av Nye Ahus. Nye Ahus er som tidligere, forutsatt å være lokal- og sentralsykehus. Det er ikke forutsatt at det skal etableres nye spesialiserte funksjoner ved sykehuset. Til grunn for HFP rev 4.0 for Nye Ahus ligger en behovsanalyse. Denne er igjen tuftet på en analyse av faktisk og forventet befolkningsutvikling i det definerte opptaksområdet. Opptaksområdet har i gjennomsnitt: En yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, og den klart kraftigste veksten i eldrebefolkningen. En langt høyere nettoinnflytting enn andre områder, men også større variasjoner fra år til år. Det er variasjoner innen området slik at Oslos tre bydeler forventes å få en lavere behovsvekst enn Romerike. Dette skyldes først og fremst en lavere vekst i befolkningen over 60 år. Halvparten av de somatiske sykehustjenestene brukes i dag av personer som er 60 år og eldre. I demografisk sammenheng er det en relativt liten del av denne befolkningen som flytter. Flyttemønsteret er også relativt lavt og stabilt for personer over 50 år. Dette innebærer at vi allerede i dag har relativt sikre indikasjoner på hvor stor eldrebefolkningen vil være i år 2010/2020. Dette er svært viktig ved planlegging av sykehustjenester. Selv om det er betydelig usikkerhet omkring hvor stor netto innflytting vil bli, gjelder dette personer som i relativt mindre grad har behov for sykehustjenester. Derfor blir ikke behovsprognosene så usikre som en i utgangspunktet skulle tro (se kapittel 5 for fremskrivning av det fremtidige pasientgrunnlaget). 2.2 Den helsefaglige og teknologiske utvikling Det hefter relativ stor usikkerhet ved alle fremskrivninger vedrørende sykehustjenester. Dette henger først og fremst sammen med den medisinske og teknologiske utviklingen, som det erfaringsmessig har vist seg svært vanskelig å forutsi. Den rivende utviklingen innen dagens medisinske forskning, teknologi og praksis tilsier en størst mulig åpenhet overfor hva som skjer nasjonalt og internasjonalt med hensyn til utvikling av nye sykehus. Ved siden av demografi og helsefaglige og teknologiske endringer er trolig endrede krav til sykehusene den faktoren som virker sterkest inn på behovet for sykehustjenester. Kravene virker dels gjennom endrede normer og forventinger i befolkningen, dels gjennom endret lovgivning og dels

13 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 13 av 89 gjennom et styrket apparat for å ivareta pasientens interesser (pasientombud, fylkeslege/ helsetilsyn). Endrede krav påvirker volumet på helsetjenester, bl.a. gjennom skjerpede krav til dokumentasjon og i mange tilfeller også gjennom hyppigere og mer omfattende undersøkelser for å sikre kvaliteten på tjenestene og for å sikre mot juridiske etterspill. Dimensjonering og utforming av arealene påvirkes direkte av endrede normer og forventinger, foruten lovfestede standarder og regelverk. Særlig gjelder dette pasientarealer (færre senger pr. rom, bedre sanitærforhold (dusj/toalett)), samtalerom og rom og arealer for pårørende. Det er også betydelige endringer i de krav som blir stilt til arbeidsmiljøet, noe som har resultert i endringer i forhold til arealer for kontorer, vaktrom og pauserom. I tillegg til ovennevnte trender finnes den epidemiologiske utviklingen. Denne er relativt stabil over tid og påvirker fremtidig behov for sykehustjenester først og fremst ved at Akershus-befolkningen får en økt andel eldre. Dette representerer en utfordring, ikke minst i forhold til geriatri og til de medisinske spesialitetene som har en høy andel eldre pasienter. Forholdet til primærhelsetjenesten må stå sentralt ved utformingen av tilbud til pasientgrupper som ofte har sammensatte problemer, som krever mer enn vanlig høyspesialisert medisin. 2.3 Overordnede føringer/ Regionale planer Tidligere Regional helseplan (2000) legger til grunn at det skal skje en kraftig økning i poliklinisk behandling og dagbehandling og en betydelig konvertering fra døgnopphold til dag/poliklinisk behandling. Det er i Regional helseplan anslått en kapasitetsutvidelse for helseregionen samlet på ca. 50% for poliklinikker og % for dagbehandling. Videre er det som kjent forutsatt at den største kapasitetsutvidelsen i helseregionen vil komme i Akershus. Disse føringer er også lagt til grunn for Helse Østs oppgave og funksjonsfordelingsprosjekt og dermed også for HFP rev Bygningsmessig tilstand ved eksisterende Ahus Det er avdekket store rust- og betongskader i deler av den eksisterende bygningsmasse på Ahus. For å få oversikt over det totale skadeomfanget er det tatt betongprøver av alle etasjer. Rapporten som er utarbeidet i denne forbindelse konkluderer med at bygningene kan stå frem til 2008/2009 uten total rehabilitering, men ikke særlig lenger enn det. Tiltak er iverksatt for å overvåke og sikre bygningene frem til ferdigstillelse av Nye Ahus i ca Renoveringskostnadene bare for betongen er estimert til mer enn 200 millioner kroner eller kr./m 2. Dette innebærer at det ikke vil være lønnsomt å beholde disse bygningene i et nytt Ahus. Det legges opp til gjenbruk av en del av den eksisterende bygningsmassen først og fremst i Nye Nord. 2.5 Driftsproblemer i dagens sykehus Generelt er det et for lite areal til klinisk virksomhet og medisinske servicefunksjoner i forhold til den store pasientmengden som sykehuset behandler. Det er manglende utbyggingsmuligheter for enten å øke medisinsk kapasitet eller å etablere ny medisinsk virksomhet. Kapasiteten er begrenset innenfor intensivbehandling av alvorlige syke pasienter, men er også gjeldende innenfor psykiatrien og i de somatiske sengeområdene. I følge offisiell statistikk har Ahus en meget stor andel (>70%) øyeblikkelig hjelp pasienter særlig innenfor spesialitetene kirurgi og medisin og derav et meget høyt gjennomsnittlig årlig sengebelegg (> 100%).

14 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 14 av 89 Sykehuset har utviklet seg gjennom mange år fra ca 1960 og frem til i dag med mange påbygninger. Fordi utbyggingene har foregått over så vidt lang tid er de ikke forankret i noen helhetlig og gjennomgående utbyggingsplan. Utbyggingstiltakene har dessuten nesten uten unntak blitt realisert i ettertid som kortsiktige «brannslukkingstiltak». Utbyggingstiltakene har derfor blitt «tilfeldige» uten at de er satt inn i en sammenheng og at de ikke svarer til dagens behov. De fleste medisinske avdelinger og funksjoner er plassert slik at de grenser inn mot funksjoner som også har utbyggingsbehov og uten at det er reserveareal tilgjengelig imellom. Etter hvert er det begrensede muligheter for å bygge på eksisterende bygninger i høyden og/ eller i lengden. Utvidelser av avdelinger har derfor ofte foregått på helt andre steder i sykehuset enn der basisvirksomheten er plassert. Slik har det blitt store innbyrdes avstander innen sykehuset mellom de ulike funksjoner innen en avdeling. Resultatet er at personale bruker mye tid på å forflytte seg, avdelingenes interne kommunikasjon blir begrenset og sambruk av ressurser som f eks felles utstyr i poliklinikk og sengeområde, er vanskelig å få til. Ahus har i dag en lite hensiktsmessig drift i det må benyttes mye personale (som utgjør den desidert største utgiftspost i et sykehus) pr pasient. Dette kommer til uttrykk gjennom en relativ høy DRG indeks gjennom flere år. Videre har støttefunksjoner som effektive transport og logistikksystemer begrensede utviklingsmuligheter. Det benyttes mye personell for å forsyne sykehusets ulike funksjoner. Videre er lagringsmulighetene slik at effektiv forsyning mv ikke lar seg realisere. Det innebærer at store økonomiske midler er bundet opp i lagerbeholdninger. IKT programvare i form av moderne applikasjoner med høy funksjonalitet er ikke implementert i tilstrekkelig omfang. Selv om det pr dato foreligger planer for en ambisiøs satsing de nærmeste årene, vil det være vanskelig å ta ut alle gevinstene av denne satsing med den bygningsmessigeog tekniske infrastruktur som Ahus har i dag. Driften av et moderne sykehus må endres kontinuerlig og et sykehus er i prinsippet et stort og kontinuerlig endringsprosjekt. Dagens Ahus har ikke rammebetingelser som tilsier at det kan møte fremtidig behov for endringer. 2.6 Universitetsfunksjon Stortinget vedtok høsten 1999 at Ahus blir universitetssykehus under Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Etablering av universitetsfunksjonene er i gang med en opptrappingsplan som strekker seg over de kommende 4-5 år. Det er ikke forutsatt at det skal foretas endringer i universitetsfunksjonen for Nye Ahus, hvilket betyr at det også i dette HFP er planlagt at UiO skal disponere m 2 netto funksjonsareal i Nye Ahus.

15 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 15 av Målsetting for utbyggingen 3.1 Eiers mål (Helse Øst RHF) Som basis for målhierarkiet som er etablert for Nye Ahus-prosjektet, har Styret i Helse Øst vedtatt følgende visjon for utviklingen av tjenestetilbudet i regionen: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av bosted, alder, kjønn og personlig økonomi. I tråd med styrets visjon er det avledet følgende overordnede helsepolitiske mål: Bedre kvalitet på tjenestene og mer fornøyde brukere Likeverdig tilbud med god tilgjenglighet i hele regionen Bedre effektivitet og ressursutnyttelse Større valgfrihet for befolkningen og bedre kapasitetsutnyttelse Disse målene er lagt til grunn for Helse Øst s arbeid med oppgave- og funksjonsfordeling og er overordnet også for valg av helseforetaksstruktur. 3.2 Virksomhetens mål (Nye Ahus) Verdigrunnlaget for Ahus er beskrevet etter følgende kriterier: Tilgjenglighet Likeverd Kvalitet Effektivitet Ahus virksomhetsidé er formulert slik: Akershus universitetssykehus HF skal være klart faglig profilert og høykompetent, i effektiv samhandling med annen helsetjeneste. Akershus universitetssykehus HF skal utnytte tilgjengelige ressurser til beste for befolkningens helse og pasientenes behov. Det skal drive med forskning og utdanning av personell i nært samarbeid med universitet og andre utdanningsinstitusjoner. Verdiskapingen skal foregå ved å gjøre de riktige tingene korrekt, effektivt og koordinert. Strategisk plan for Ahus for perioden ble vedtatt av styret for Ahus i februar Planen skal rulleres årlig, og skal i større og større grad reflektere overgangen til nytt sykehus og ny driftsform.

16 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 16 av Prosjektets mål (Nye Ahus) Målene for Nye Ahus beskriver hva prosjektet konkret skal oppnå, i form av et målhierarki som beskriver samfunnsmål, effektmål og resultatmål. Samfunnsmål Effektmål Prosjekteiers mål Samfunns-perspektiv Brukerperspektiv Prosjektperspektiv Resultatmål Resultatmål Resultatmål Suksessfaktor Suksessfaktor Suksessfaktor Figuren ovenfor illustrerer dette målhierarkiet. Ved målkonflikt på et lavere nivå (for eksempel mellom resultatmålene kostnad og tid), må beslutning tas ut fra beslutningens påvirkning på mål på overordnet nivå. Formålet med hierarkiet er at prosjektet har et klart styrings-verktøy ved vanskelige valg Samfunnsmål Samfunnsmålene beskriver hvilken samfunnsutvikling prosjektet skal bygge opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet. Samfunnsmålet for Nye Ahus fremstår i prioritert rekkefølge, og er definert som følger: Nye Ahus skal etter hovedutbyggingen: Sikre spesialisthelsetjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet til den delen av befolkningen som sykehuset er gitt ansvaret for Tilrettelegge for et behandlingstilbud og en driftsform som muliggjør en klar dreining av tjenestetilbudet mot behandling som ikke krever innleggelse Gi vesentlig lavere behandlingskostnader sammenliknet med dagens nivå Produsere og formidle ny kunnskap innen forebyggende, diagnostisk og terapeutisk medisin, slik at den sikrer kvaliteten på helsetjenestene i eget sykehus og bidrar til å øke kunnskapsnivået om helse i befolkningen Være et universitetssykehus som bidrar til et attraktivt fagmiljø, og godt rekrutteringsgrunnlag i helseregionen Effektmål Effektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne (pasienter, befolkningen og ansatte). Effektmålene for Nye Ahus er i prioritert rekkefølge: Nye Ahus skal etter hovedutbyggingen: Levere tjenester av ønsket art, kvalitet og mengde til mennesker som lokal- og sentralsykehus Ikke ha korridorpasienter og det skal ikke være ventetid som påfører pasienten unødig smerte, lidelse eller forverrer sykdomstilstanden

17 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 17 av 89 Være det mest driftseffektive universitetssykehus i Norge og ett av de tre mest driftseffektive sentralsykehusene. Målestokken er Kostnadsindeks for norske sykehus i SINTEF Unimeds SAMDATA-rapporter Fremstå som ett av de mest pasientorienterte sykehus i landet, kjennetegnet av service, kvalitet og god behandling i et nært samarbeid med primærhelsetjenesten Resultatmål Resultatmålene er knyttet til løsningen som prosjektet skal frembringe og reflekterer de mål prosjektorganisasjonen (SPA) skal måles etter. Resultatmål ytelse / funksjonalitet: Prosjektet skal leveres i henhold til ytelse, HMS-krav og funksjonalitet definert i godkjent forprosjekt med senere godkjente endringer. Resultatmål tid: Akuttsøylen skal være reetablert i nye lokaler innen 1. oktober 2009 og hele utbyggingen ferdig innen utgangen av Resultatmål kostnader: nye Ahus skal realiseres innenfor en totalramme på 6,95 milliarder kroner (prisnivå desember % sannsynlighet), inklusiv etablering av SPAT. Resultatmål helse, miljø og sikkerhet (HMS): Utbyggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres uten alvorlige ulykker, skader, eller tap på person, materiell eller miljø. Resultatmål drift: Utbyggingen skal skje med den nødvendige aktsomhet i forhold til den løpende sykehusdrift ved nåværende Ahus og på en slik måte at pasientbehandlingen kan skje uavkortet og uten forringet kvalitet 3.4 Helse- Miljø- og Sikkerhet (HMS) målsetting Prioritering av HMS i prosjektet Helse-, miljø- og sikkerhetshensyn skal, i alle faser og på alle nivåer ved utbyggingen, prioriteres på nivå med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn, og innarbeides i all planlegging og utførelse. Risiko- og sikkerhetsvurderinger skal aktivt benyttes som et verktøy for å begrense og kontrollere risiko Helse, miljø og sikkerhet i det ferdige sykehuset Trivsel og tilrettelegging: Materialvalg, farger m.m. skal velges slik at trivselen i det nye huset blir ivaretatt. Byggprosjektering og organisasjonsutvikling skal samordnes for å sikre funksjonelle løsninger, ivareta nærhetsbehov, og tilrettelegge for samarbeid på alle plan i organisasjonen Det skal etableres møteplasser for ivaretakelse av kollegiale og mellommenneskelige behov Arkitektur, interiør, kunst, lys og fargevalg skal virke stimulerende på pasienter og ansatte. Inneklima: Det skal legges til rette for et godt innemiljø i driftsfasen for pasienter og ansatte. Det skal velges byggematerialer og produkter som sikrer et godt innemiljø for ansatte, pasienter og besøkende i driftsfasen. Forurensninger fra byggeperioden skal ikke belaste inneklimaet i det ferdige bygget. Utformingen av bygningene skal velges slik at de tilføres maksimalt med dagslys. Tekniske installasjoner skal velges med henblikk på å oppnå et godt innemiljø. (ventilasjon, belysning, støy m.m.) Bygget skal prosjekteres med sikte på å sikre ansatte full trygghet mot eksponering for ulike former for stråling, biologiske og kjemiske faktorer, Lyd og støykrav skal ivaretas på alle plan i prosjekteringen. Pasienter og ansatte skal oppleve et bygg med et godt og behagelig akustisk miljø.

18 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 18 av 89 Ergonomi: Ved utforming av arbeidslokaler, atkomst- og transportveier mv. skal det legges til rette for gode ergonomiske løsninger for de ansatte. Gode ergonomiske forhold og muligheter for individuell tilpasning ut fra enkelt-individets behov skal vektlegges ved valg av innredninger, inventar og utstyr. Bygget skal utstyres med hjelpemidler for å unngå uheldige belastninger på arbeidstakerne. Sikkerhet: Bygg, tekniske installasjoner, systemer og utstyr skal gi ansatte og pasienter trygghet mot forhold som kan true driftssikkerhet, informasjonssikkerhet og personalsikkerhet Ivareta miljøhensyn Sykehuset skal planlegges, bygges og drives med minst mulig miljøkonsekvenser for brukere og omgivelser - mennesker og natur. Energi, materialer og vannressurser skal utnyttes effektivt. Det skal legges til rette for energieffektive løsninger, bruk av fornybar energi og energifleksibilitet. Det må legges vekt på å velge materialer som ikke inneholder miljøfarlige stoffer, som er lite energikrevende og forurensende å produsere og som har lang levetid. Materialer og konstruksjonsløsninger skal være egnet for fremtidig gjenvinning og gi minst mulig avfall i byggefasen. Området skal tilføres nye kvaliteter i form av grønne uterom og integrasjon med naturlandskapet. Utslipp til luft og vann skal søkes minimalisert. Myndighetskrav skal som minimum overholdes Redusere ulempene ved parallell bygging og drift Hovedutbyggingen av sykehuset skal gjennomføres på en slik måte at den medfører minst mulig negative konsekvenser for drift av sykehuset. Utbyggingen skal koordineres mot naboer og kommunal infrastruktur for å redusere ulempene for disse til et minimum Arbeidsmiljø og sikkerhet på byggeplassen Utbyggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres slik at ulykker, skader eller tap på person, materiell eller miljø unngås. Prinsippene om ren byggeprosess skal følges. Det skal velges byggematerialer og produkter som sikrer et best mulig arbeidsmiljø i byggefasen.

19 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 19 av Organisering Nye Ahus har som målsetting å være et moderne sykehus som er organisert med tanke på fremtiden, og med tekniske løsninger og arkitektur som gir rom for at det blir et av de mest driftsøkonomiske sentralsykehus i landet. Nye Ahus skal også fremstå som brukerorientert og med muligheter for å utvikle nye organiserings- og samarbeidsformer. Organiseringen av Nye Ahus baseres på noen grunnleggende prinsipper som også kommer til utrykk i de fysiske løsninger: Det etableres en akuttsøyle for å skape nærhet mellom AMM, radiologi, operasjon, hjerteovervåking og intensiv De enkelte spesialiteters sengeområder, poliklinikker og kontorer samlokaliseres De kliniske funksjonene lokaliseres slik at driftsformene kan baseres på en senterorganisering 4.1 Akuttsøyle Nye Ahus mottar et stort antall øyeblikkelig-hjelp-pasienter (>70%) og har en omfattende akutt virksomhet. For å gi de beste driftsbetingelser for den akuttmedisinske diagnostikk og behandling etableres alle vesentlige funksjoner i nærheten av hverandre, en såkalt akuttsøyle som omfatter: Akutt medisinsk mottak (AMM) med observasjonspost og nærhet til egen helikopterlandingsplass Radiologi (billeddiagnostikk) Operasjon Hjerteovervåking Intensiv 4.2 Sengeområder, poliklinikker og kontorer For de kliniske sentre og de kliniske spesialiteter samlokaliseres sengeområder, poliklinikker og kontorer. Dette innebærer opplagte kvalitative fordeler, idet pasientene vil oppleve en høyere grad av kontinuitet fra personalets side og en sammenheng i behandlingen. Dessuten oppnås driftsmessige fordeler, for eksempel mulighet for fleksibilitet i utnyttelsen av personalet. Personalet får kortere avstand mellom de ulike arbeidssteder, og det vil være gode muligheter for sambruk av rom, areal og utstyr. Det legges opp til en fysisk samordning av poliklinikker og funksjoner, som har faglige samarbeidsrelasjoner. 4.3 Senterorganisering Senterorganisering skal gi bedre mulighet for å samarbeide innen spesialiteter til beste for pasientene, da det gir et kvalitetsløft i diagnostikk og behandling, og forbedrer den faglige utviklingen for personalet. Samtidig må det forventes at senterorganisering vil resultere i en bedre utnyttelse av både personellmessige ressurser samt arealer, rom og utstyr. I Nye Ahus planlegges det følgende sentre: Nevrosenter: Nevrologi med sengeområde, poliklinikk, kontorer og nevrofysiologisk laboratorium Kvinneklinikk: Gynekologisk sengeområde, barselsengeområde, fødeavdeling, kvinnepoliklinikk og kontorer Barnesenter: Sengeområde for barn og unge (alle spesialiteter), neonatal, poliklinikk, barnehabilitering, fysioterapi og kontorer

20 Tittel: Hovedfunksjonsprogram (HFP) Rev. 4.0 Side: 20 av 89 Videre legges det opp til å etablere et Dagkirurgisk senter, hvor dagkirurgiske operasjonsstuer, dagkirurgisk pre- og postoperativ samt kontorer er samlokalisert. Det er lagt opp til at dagkirurgi atskilles fra den øvrige operasjon, hvilket gir et enkelt forløp for pasienter til dagkirurgi, og gode muligheter for effektivisering av driften. Fremover vil det bli vurdert om det vil være hensiktsmessig også organisatorisk å etablere sentre for følgende funksjoner: Thorax relaterte funksjoner Laboratoriesenter for alle laboratoriespesialitetene Gastrosenter (Medisinsk og kirurgisk gastroenterologisk sengeområde, poliklinikker, kontorer og gastrolaboratorium) Kardiosenter (kardiologisk sengeområde, hjerteovervåking, generell medisinsk poliklinikk, kardiologisk laboratorium og kontorer). Så langt er ovenstående funksjoner fysisk samplassert. 4.4 Organisering av støttefunksjoner Organiseringen av støttefunksjoner skal gi optimale driftsbetingelser for primærfunksjonene. Videre skal organiseringen av støttefunksjoner ha som mål å minske transportveiene og gi god oversikt for pasientene. Følgende prinsipper legges til grunn for Nye Ahus: Operasjon for inneliggende pasienter atskilles fra dagkirurgi, dels fordi de funksjonelle krav er forskjellige dels for å differensiere og effektivisere driften Sterilsentralen etableres sentralt for både operasjon for inneliggende og dagkirurgisk operasjon med direkte heisforbindelse Det etableres nærhet mellom fødeavdeling, operasjon og nyfødtovervåking Forsyningsfunksjoner og administrative funksjoner etableres samlet i den eksisterende bygningsmasse med gode transportforbindelser til de kliniske funksjoner som overveiende etableres i nybygg

Version 1.00 Dato: 18.10.2001 [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH//S

Version 1.00 Dato: 18.10.2001 [Ementor MC]P:\Kompnett\HFP Nye SiA-rev.3.doc Ansvarlig/dok.ejer SDH//S +29(')81 6-216 352*5$0 )25 01.10.2001 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH Side )RURUG 5HV\PpVDPPHQGUDJ 1.1. Målsetning...3 1.2. Organisering...3 1.3. Demografi og pasientgrunnlag...3 1.4. Fremtidige driftskostnader og

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Nytt østfoldsykehus. Dag Bøhler Prosjektdirektør

Nytt østfoldsykehus. Dag Bøhler Prosjektdirektør Nytt østfoldsykehus Dag Bøhler Prosjektdirektør Nytt østfoldsykehus Forprosjekt startet 2010 Samlokalisering med rådgiverne i Sarpsborg fra mars 2010 - Optimalisering av prosjektet april-juni Forprosjektet

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser?

Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? Samhandlingsreformen, hvordan forholder et sykehus seg til endrede rammebetingelser? DRGforum 6. Mars 2012 Økonomidirektør Gaute Jørgensen, Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Disposisjon Kort om Lovisenberg

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 3. september 2003 Styresak nr: 077/03 B Dato skrevet: 25.08.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik/Hans Stenby Vedrørende: Påbygg 2000

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: Saksbehandler/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 18.4.2011 Styresak 47-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010

Detaljer

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet NSH SEMINAR 15.03.02 TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet SIVILARKITEKT MICHAEL RAMM ØSTGAARD 1 Innledning Formålet med seminaret er å drøfte fleksibilitet og tilpasningsevne

Detaljer

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020 VEDLEGG TEGNINGER OG ILLUSTRASJONER Februar 2012 AREALPLAN HELSE FONNA Tegningsliste: Tegningsliste.xlsx 01.02.2012 Tegningsnr. Tittel Tegningstype PLAN A.H50.001 HAUGESUND EKSISTERENDE BYGNINGER ILLUSTRASJON

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Journalført i Public 360 Fra: Ruth Torill Kongtorp Sendt: 6. april 2016 15:35 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF vedrørende kapasitetstilpasninger

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase Sammendrag: Rapport fra revidert konseptfase foreligger med anbefaling om videreføring

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Stor takk til Dorte Hansen fra DH Consult Storkjøkkenrådgivning og til Informasjonsdirektør Anne Beate Hovind ved Nye Ahus for hjelp og bidrag til foredraget. Nytt universitetssykehus

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 046-2015 BEHANDLINGSKAPASITET I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER PLAN FOR TILTAK OG GJENNOMFØRING Forslag til vedtak:

Detaljer

Revisjon nr. 4 20.1.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av arealbehov i ulike scenarier

Revisjon nr. 4 20.1.2012. Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus 2025. Beregning av arealbehov i ulike scenarier Revisjon nr. 4 20.1.2012 Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 FAS 1.11.11 1 Justeringer etter Oppdragsgivers gj.gang FAS 14.11.11

Detaljer

Utviklingsplan Helgelandssykehuset

Utviklingsplan Helgelandssykehuset Utviklingsplan Helgelandssykehuset Styringsgruppemøte 27.10. 2014 Et overordnet sammendrag fra prosess, Utviklingsplan og evaluering 1 2 Mandat Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvens utrede

Detaljer

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Svarene fra klinikkene som har størst utfordringer er konkrete og gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Helse Midt Norge RHF Oppfølging av Styringsdokumentet for 2015 I foretaksmøte som ble holdt den 12.2.2015 ble St. Olavs Hospital bedt om å legge fram planer for å redusere ventetider, implementere standardiserte

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Styremøte i Helse Møre og Romsdal 9.mars 2016 Bjørn Remen, prosjektdirektør Pål Ingdal, prosjektleder SNR Akuttsykehus på Hjelset

Detaljer

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 HVORFOR? - Poenget er ikke sertifiseringen som sådan, men å få på plass et dynamisk kvalitetssystem

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 Side 1 av 6 1. Fremdrift Rapporten dekker perioden 30.04.11 til 31.08.11. Det er forutsatt at prosjektet gjenomføres i henhold til

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov Vintermøte 2011 Norsk Dagkirurisk Forum 14. januar 2011 DRG og utvikling innenfor dagkirurgi, Administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF, Bente

Detaljer

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den 23.10.2012 Kirurgisk aktivitet i HMR i 2011. 12000 10000

Detaljer

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025.

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Presentasjon ved Cathrine M. Lofthus og Andreas Moan Prosjektdirektør dr. med. Sammenheng helhetlig plan og arealutviklingsplan

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025.

PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. PRIVAT HØRINGSUTTALELSE TIL UTREDNINGEN STRATEGISK FOKUS 2025. Fra Frode Veian, Otta. Pensjonist Spesialist i samfunnsmedisin. Min uttalelse preges av administrerende direktørs klare standpunkt, noe jeg

Detaljer

Innst. 321 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:99 S (2010 2011)

Innst. 321 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:99 S (2010 2011) Innst. 321 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:99 S (2010 2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale

Detaljer

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg

Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Prosjekt Alta nærsykehus Styrking av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Organisasjonsutvikling i nytt bygg Oppstartsmøte delfunksjonsprogram Alta 11. februar 2015 Prosjektleder Aina Irene Olsen

Detaljer

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby Styrets i Helse Sør-Øst fattet følgende vedtak i sak 132-2008 1. Styret i Helse Sør-Øst anser

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde

Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde Hva skjer på og i LDS? Kapasitet. Faglig utvikling og endring. Byggeprosjekt. «Oslo-prosessen» opptaksområde Fastlegeseminar Vettre, 7. november 2015 Bjørn Magne Eggen, fagdirektør, dr. med. Verdier som

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 25. oktober 2012 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til leiekontrakt Nåverdiberegning SAK 75/2012 LEIEAVTALE BYGG

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: Tentativ fremdriftsplan SAK 72/2011: BESLUTNINGSSAK Del I: UT AV

Detaljer

Narvikregionen Næringsforening

Narvikregionen Næringsforening Narvikregionen Næringsforening Bygg- og renoveringsprosjekter i UNN 2013-2025 Narvik, 30. mai 2013 Gina Marie Johansen,drift- og eiendomssjef UNN stor eiendomsforvalter UNN 270 000 m2 formålsbygg 400 boenheter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS.

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

NYE K-FLØY etasje for etasje

NYE K-FLØY etasje for etasje NYE K-FLØY etasje for etasje Nye K-fløy Nye K-fløy, også kalt behandlingsfløyen, rommer det meste av sykehusets poliklinikker, dagbehandling og operasjonsstuer. Dette er en guide over funksjonene i K-fløy.

Detaljer

AVTALE. Ut- og innfasing av pasientstrømmer. Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF

AVTALE. Ut- og innfasing av pasientstrømmer. Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF AVTALE om Ut- og innfasing av pasientstrømmer Oslo universitetssykehus HF Vestre Viken HF AVTALE mellom 1. AVTALEPARTENE 1.1 Partene Navn: Oslo Universitetssykehus HF Org.nr.: Adresse: heretter kalt OUS

Detaljer

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger

Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Direktøren Styresak 33-2015 Modernisering av kirurgiske pasientforløp - Operasjonsplanlegging og strykninger Saksbehandler: Randi Marie Larsen Øystein Reksen Johansen Saksnr.: 2012/1365 Dato: 12.03.2015

Detaljer

Virksomhetsplan 2012

Virksomhetsplan 2012 Virksomhetsplan 2012 Vi skal gi gode og likeverdige helsetjenester til våre pasienter når de trenger det; uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn eller økonomi. Våre Verdier: åpen, lærende og

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer