BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Resultatrapport for 1. tertial mai 2011 Fylkesrådmannen

Transkript

1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Resultatrapport for 1. tertial mai 2011 Fylkesrådmannen

2 INNHOLD SAMMENDRAG 1 ØKONOMISTATUS PR. 1. TERTIAL DR1FTSREGNSKAPET 2 INVESTERINGSREGNSKAPET 2 SEKTORVISE KOMMENTARER 3 UTDANN1NG 3 UTVIKLINGSAVDELINGEN 10 SAMFERDSELSAVDELINGEN 17 TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF 25 SENTRALADMINISTRASJON - FELLESUTG1FTER 27 VEDLEGG 30

3 SAMMENDRAG Følgende prinsipper er lagt til grunn for rapporteringen: Det er i hovedsak lagt vekt på avviks- og målrapportering samt prognoser for året. Aktiviteter etc. som ikke omtales, forutsettes å ha normal fremdrift i forhold til planene i handlingsprogrammet. Forslag til budsjettmessige endringer omtales i eget saksframlegg. Utdanningssektoren melder om et antatt mindreforbruk på 10,4 mill kr og sentraladministrasjonen et mindreforbruk på 1,4 mill kr. Utviklingsavdelingen, samferdsel og tannhelseforetaket melder om balanse. Tannhelse fikk styrket budsjettet i april. Prognosene må ses i lys av at de er basert på kun fire måneders drift og trolig basert på forsiktige anslag. På investering rapporteres det om et forventet mindreforbruk på fylkesveger med 97 mill kr. Avvikene er for en stor del periodiseringsavvik, men Vegvesenet opplyser at deler av mindreforbruket trolig vil være innsparinger som senere kan omdisponeres til andre prosjekter som er underfinansiert. De frie inntekter forventes ca 18 mill kr høyere enn budsjettert som følge av revidert skatteanslag i revidert nasjonalbudsjett mm. Økt skatteanslag følges av høyere lønnskostnader ettersom det kommunale oppgjøret fikk en ramme på 4,25%. Netto finanskostnader forventes å bli 5 mill kr lavere enn budsjettert. Fylkeshuset Runar Hannevold fylkesrådmann 1

4 ØKONOMISTATUSPR. 1. TERTIAL 2011 DRIFTSREGNSKAPET I tabell 1 (vedlegg) fremkommer en avviksanalyse av fylkeskommunens driftsregnskap pr. 1. tertial 2011 og en årsprognose utarbeidet av de ulike resultatansvarlige i fylkeskommunen. Frie inntekter Det fylkeskommunaleskattøret er på samme nivå i 2011 som i 2010; 2,65%. Pr. 1. tertial er det inntektsført 381,3 mill kr (+4,7 %) i fylkesskatt. Tabell 2 i vedlegget viser skatteutviklingen. Pr. 1. tertial er det inntektsført 408,1 mill kr i rammetilskudd. Se egen sak om revidert handlingsprogram for justering av budsjett og kommentarer. Netto finanskostnader Netto finanskostnader forventes å bli 5 mill kr lavere enn budsjettert. Det er et resultat av lavere rentekostnader (2,8 mill kr), lavere renteinntekter (2,6 mill kr) og høyere utbytte fra Vardar AS (4,9 mill kr). Se vedlegg 8 i tertialrapporten for ytterligere kommentarer til finansforvaltningen. Driftsfond Driftsfondets saldo er 67 mill kr før forslag til disponeringer i sak om revidert handlingsprogam. INVESTERINGSREGNSKAPET Det vises til omtale av prosjektene i sak om revidert handlingsprogram. Se for øvrig tabell 6 i vedlegget. 2

5 SEKTORVISE KOMMENTARER UTDANNING Resultatmål Andel elever i Buskerud som årlig består opplæringen skal være minst 82%. Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve skal være minst 93%. Andel lærekandidater som består kompetanseprøve skal være 99%. Resultater/status: De videregående skolene arbeider, ut fra elevenes faglige resultater etter 1. termin, på ulike måter med å følge opp elever som står i fare for ikke å bestå ett eller flere fag i opplæringen. 1,8 mill kr i statlige øremerkede midler til tettere oppfølging av elever i vgl ble fordelt skolene i april til dette formålet. I tillegg benytter skolene egne ressurser eller midler til oppfølgingen også for elever i vg2 og vg3. Alle lærlinger med manglende karakterer far individuell oppfølging ved kontraktstegning. Eget rutinehefte for arbeidet med overgangen for lærekandidater er under arbeid og ferdigstilles før sommeren. Indikatorer: Tabell1:Resultattallfa olærin Fagopplæring Resultat Resultat Resultat Resultat Styringstall tertial 2011 Antallbruttelærekontrakter1) <100 Antallbrutteolærin skontrakter1) Antalllærekandidatermedbestått kom etanse røve1) Andelbeståttefa - osvenne røver2) 92,8 92,4 90,0 88,9 93,0 Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) KOSTRA, men for 1. tertial 2011 er tall hentet fra VIGO. Prosessmål Alle elever, lærlinger/lærekandidater skal oppleve mestring gjennom tilpasset opplæring og læringsstøttende vurdering. Forpliktende regionale og lokale samarbeid setter videregående opplæring i et helhetlig perspektiv. Resultater/status: Som en del av den nasjonale satsingen på Vurdering for læring, har alle skolene denne våren kartlagt sin vurderingspraksis ved å spørre lærere og skoleledere. Kartleggingen viser at de sterkeste sidene ved vurderingspraksisen knytter seg til bruken av vurdering som bidrag til at elevene lykkes med læringen og diskusjon om hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene til å lære bedre. Elevinvolvering i vurderingsarbeidet som gjennomgående prinsipp, 3

6 felles vurderingspraksis på skolen og en kultur der lærere utfordres til å vurdere eget arbeid og utvikling er svakere utviklet. Kartleggingen viser altså at lærerne og skolelederne oppfatter skolens vurderingspraksis som et bidrag til at elevene lykkes med sin læring og at det særlig er skolen som lærende organisasjon som bør utvikles mer ved at læringstrykket må økes. Fra er det forskriftsfestet med foreldresamarbeid på vgl og vg2 for elever som ikke er myndige. Foreldrene har rett på informasjonsmøte om skolen, innholdet i opplæringa, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for dem. De har også rett på minst en samtale første halvår vgl og vg2 om elevens faglige og sosiale utvikling. Rapporteringen til første tertial viser at det er svært god lovetterlevelse på dette feltet. Flere av skolene gjennomfører i tillegg oppstart/inntakssamtaler med foreldre og elever før formell skolestart i vgo. Drammen vgs og Numedal vgs er gode eksempler på det. Dette er nå i ferd med å spre seg til andre skoler. Åssiden vgs skal etter avtale med fylkesutdanningssjefen, delta i utprøving av ny foreldreundersøkelse. Målgruppe er foresatte til elever på vgl. Samarbeidet mellom de videregående skolene og Arbeidsinstituttet er i positiv utvikling. De beste resultatene for elevene oppnås når skoler avsetter tid for lærerne til å ha jevnlig oppfølging av elevene og samarbeid med instruktør og rådgiver ved Arbeidsinstituttet. Det er høy aktivitet i Arbeidsinstituttets prosjekt med styrkebasert opplæringsmetode med vekt på å styrke ungdommenes grunnleggende ferdigheter for å øke gjennomføringen, både gjennom konferanser for deltakerne og forskere og egne samlinger for lærere i deltakende videregående skoler. Det har vært samlinger for elever og ungdommer ved Arbeidsinstituttet for å kvalifisere ungdommer i å kunne gjennomføre en styrkebasert prosess. Det har vært besøk fra skoler og fylkeskommuner som er interessert i metodearbeidet. Arbeidsinstituttet har hatt undervisning på fire høyskoler siden desember ungdommer er alltid med og de er dyktige forelesere. Alle lærebedrifter med lærlinger har rapportert status for sitt opplæringssystem i første tertial. Oppsummering ble gitt i tilstansrapporten som var til behandling i fylkestinget i april. Det er også gjennomført lærlingundersøkelse i første tertial, og en kort oppsummering fra denne ble også gitt i tilstandsrapporten. Resultatene for elevundersøkelsen 2011 forelå i slutten av første tertial. En nærmere analyse og vurdering av resultatene foreligger først i andre tertial. Indikatorer: Tabell2: hovedtallelevundersøkelsen Resultat Resultat Resultat Resultat MåltaH Hø score å hø score å motivas'on 33,8% 35,1% 45,0% 48.82% 46% Lavscore å milø hø score å motivas'on 8,5% 8,2 % 7,47% 8.34% 9% Middelsscoreå mil'ø o motivas'on 15,4% 15,8 % 8,75% 8.74% 10% Hø score å mil'ø lav score å motivas'on 27,5% 27,6 % 26,7% 23.98% 24% Lavscoreå mil'ø lav scoreå motivas'on 14,8% 13,3 % 12,0% 10.13% 11% Kilde: Læringslaben. Nytt spørreskjema fra og med 2010 medfører at direkte sammenligning med tidligere år ikke kan gjøres uten videre. 4

7 Tabell3: Elevtilfredshetmålt'ennom dennas'onaleelevundersøkelsen. Utvalgte indikator fra den nasjonale Resultat Resultat Resultat Resultat Måltal1 Elevundersøkelsen (tilfredshetsskala 1-5 der 5 er best resultat Buskerud'ennomsnitt Trivesdu sammenmedlærernedine 3,72 3,79 3, ,0 Vet du hva somkrevesfor å oppnåde ulike 3,18 3,32 3, ,7 kom etansemålene? i lære lanene Deltardu i vurderingenav dittegetarbeid,f eksav prøver,innleveringer,produkteretc? - 2, ,0 Inneholdervurderingenedu får fra lærernetydelige beskrivelserav hva du har fåtttil? Inneholdervurderingenedu får fra lærernetips om hvordandu kan forbedredegfra dittnåværendenivå? I hvormangefagsynesdu at undervisninen/olærin en er til assetdittnivå Kilde: Utdanningsdirektoratet/Læringslaben 3,17 3, ,4 3,09 3, ,4 3,55 3,60 3, ,8 3. Strukturmål Skoletilbudet sikrer effektiv ressursutnyttelse, tilbud om primært kursønske til et fiertall av søkerne og tilbud om læreplass til alle som søker om det. Skolen skal stimulere til at alle lærefag med læreplasser skal få søkere til vurdering. Utdanningssektoren skal ha høyt læringstrykk på alle nivåer. Resultater/status: Frist for søking til skoleåret var 1. mars. Det var totalt pr 1. mars søknader om skole- eller læreplass i og utenfor fylket søkere med rett til videregående opplæring søker skoleplass i Buskerud, en økning på om lag 200 fra året før. Søkertallene endres utover våren, det kommer nye søknader og noen søknader trekkes. Fordeling på ulike utdanningsprogram avviker ikke i stor grad fra søking til skoleåret 2010/11. Dimensjonering av skoletilbudet for 2011/12 justert for søkingen, ble vedtatt i hovedutvalget for utdanningssektoren 28. april. Vedtaket viser en netto nedgang på to klasser. Frist for søknad til læreplass var 1. mars. Det er registrert nesten søkere av disse har 856 læreplass som første ønske. Det er stabil søking til læreplass i Buskerud. Søkertallene har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene. Per 1. mai har 170 søkere til læreplass fått avtale om å inngå lærekontrakt. Dette skoleåret vil antall elever og kursdeltakere komme til å overstige 170 ved Arbeidsinstituttet. NAV har formidlet 2 av disse. Fra krever forskriften til opplæringsloven at fellesfagene tilpasse det enkelte utdanningsprogrammet. Bakgrunnen er å gjøre fellesfagene mer relevant for elevene og dermed øke gjennomføringen og faglige resultater. Skolene har rapportert på sin praksis og beskrevet muligheter og utfordringer. De beskriver en praksis som i varierende grad tilpasser fellesfagene og der forståelsen av hva som menes med forskriften varierer. Før Kunnskapsløftet ble det jobbet mye med yrkesretting av fellesfagene. Det problematiseres om kravet om tilpasning til utdanningsprogrammet nødvendigvis innebærer yrkesretting. Det 5

8 rapporteres om utfordringer b la knyttet til felles eksamen og felles læreplaner på vgl og vg2 for elever som skal ta påbygging til generell studiekompetanse. Det pekes også på at tilpasningen av fellesfagene må ses i sammenheng med krav til opplæring av grunnleggende ferdigheter i alle fag. Fylkesutdanningssjefen registrerer at det er behov for å definere en felles forståelse av forskriften med tanke på hensikt og realisering og vil følge opp dette i samarbeid med skolene. Målet med bestemmelsen er at alle elever skal ta ut sitt optimale potensial for læring i alle fag i tråd med sektorens overordnede resultatmål. Det ligger til grunn for videre arbeid. NY GIV Overgangsprosjektet. Fylkeskommunen har i 2011 fatt tildelt midler fra Kunnskapsdepartementet til prosjektledelse av Overgangsprosjektet. Målet med prosjektet er at flest mulig elever skal settes i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet er 3-årig og skal følge en opptrappingsplan som er skissert av departementet. I 2011 har fylkeskommunen samarbeidet med Drammen og Kongsberg kommune. Prosjektleder i fylkeskommunen har etablert nettverk med prosjektledere på kommunenivå, og det er etablert samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om intensivopplæring som elevene har fatt våren 2011 i 10. klasse. Lærere på ungdomstrinnet og på Drammen, Åssiden og Kongsberg vgs har fått fem dagers skolering i regi av Utdanningsdirektoratet. Det er etablert nettverk mellom lærere i grunnskoler og videregående skoler hvor opplæringen har vært diskutert og læreplaner for 10. klasse, og læreplaner for fellesfag på vgl har vært tema. Grunnskoler og videregående skoler har også samarbeidet om sommeraktiviteter for NY GIVelevene i overgangen fra 10. klasse til videregående opplæring, som innbefatter tett oppfølging av elevene før de starter i vgl. Rådgivere, kontaktlærere og NY GIV - kontaktpersoner ved de videregående skolene skal følge disse elevene tett i videregående skole. Det er generelt høy aktivitet på fellesarenaer og i nettverk. I de faglige nettverkene har arbeid med læreplaner og vurdering, særlig knyttet til eksamen og felles vurdering av elevens kompetanse vært vektlagt. Flere av de yrkesfaglige nettverkene har revidert læreplananalyser i vgl og vg2 slik at opplæringen ses i sammenheng med vg3 læreplanene. Både skole og bedrift har deltatt i arbeidet. Bevisstheten knyttet til viktigheten av fellesforståelse av læreplaner og vurderingskriterier i hele opplæringsløpet er styrket. Flere nettverk har arrangert nettverkssamlinger hvor både skole, bedrift og prøvenemnd har bidratt og deltatt. I tillegg har det vært to samlinger på tvers av skolene innenfor utvikling av pedagogisk bruk av IKT. Fylkesutdaimingssjefen registrerer at det er høy faglig-pedagogisk IKT kompetanse hos deltakerne. Her er det er tydelig positiv utvikling. Utfordringene er å dele og spre kompetansen innad på hver skolene. Dette vil være et viktig mål i fylkesutdanningssjefens videre strategi for pedagogisk bruk av IKT. Eksamensseksjonen avvikler både skriftlig og muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen for privatister i Drammensregionen, jf tabell 5. I tillegg koordinerer seksjonen all muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen for elever både på de private og de offentlige videregående skolene. Det arbeides våren 2011 med en omlegging av avviklingen av privatisteksamen i Drammensregionen fra våren Utdanningsdirektoratet melder at fra 2012 skal all sentralt gitt skriftlig eksamen som hovedregel være digital. I tillegg arbeides det med også å kunne gjøre den lokalt gitte eksamen digital. Eksamensseksjonen har verken tilgang til lokaler eller nett til å avvikle skriftlig eksamen for privatister i årene framover. Denne eksamen må derfor 6

9 legges ut på skoler i Drammensregionen. Med det store antallet muntlige og muntlig-praktiske partier vi har, bør imidlertid denne eksamen fortsatt koordineres av Eksamensseksjonen. I tillegg har skoleeier andre store oppgaver som Eksamensseksjonen skal være mer sentral i. Det har også vært arbeidet videre med det nasjonale prosjektet "Gjennomgående dokumentasjon i yrkesfag". Prosjektet skulle vært avsluttet våren 2011, men har blitt forlenget til Indikatorer: Tabell4: Nøkkeltallfa olærin. Resultat Resultat Resultat Resultat Styringstall tertial 2011 Antallinn åttelærekontrakter Antallinn åtte olærin skontrakter Antallsøkeretil læreplassutenlæreplass ellerannettilbud Antalleleveri alternativev Antallfa - osvenne røver Antalldeltakerdaer å instruktørkurs Kilde: Lokal VIGO. 1) Antall kurs fra Tabell5: Aktivitetfor rivatisteromeldt ved eksamensseks'onen. Aktivitet/kategoriVårenHøsten Våren Høsten Våren Antall raksiskandidater Totaltantalleksamener raksiskandidater Antall rivatister Skriftli eksamen Muntli eksamen Antall raktiskeksamen Antallmuntli eartier Totaltantalleksamenerrivatister Totalt antall eksamener privatister og raksiskandidater Tabell6: Realkom etansevurderin o ventetid Rettsvoksne Antall realkom etansevurderte talt iersoner Kilde:lokaleOPUS-tall. Tert 3/10 Tert 1/ Tabell7: 0 lærin saktivitet Fa område Tert 3/10Tert 1/11 Antall rettsvoksne i olærini studies es fa Antall rettsvoksne i olærini divrkesfa 2941 Antall rettsvoksne i olærini helsefa Antall rettsvoksne i olærini fellesfai YF 127 Sum Kilde:lokaleOPUS-tall.Opplæringi fellesfagi yrkesfagenerapporteresfra

10 OPUS/karrieresenter Ringerike har utvidet aktiviteten i Midt-fylket ved at samarbeid med Rosthaug vgs er igangsatt med kurs for helsefagarbeidere som skal starte høsten OPUS/karrieresenter Hallingdal igangsatte i januar opplæring i vg3 helsearbeider for praksiskandidater med krav om vg3 eksamen for de som har fullført vgl og vg2 men ikke hadde nok praksis ved utgangen av Ressursinnsats økonomi resultat o års ro nose Tabell8: Hovedtallforutdannin ssektoren: bud nt '. Prognose 011 årsavyi Driftsutgifter 1 485,9 472,5 31,8 % 31,8 % 1 506,7-20,7 Driftsinntekter -234,7-90,6 38,6 % 34,2 % -265,9 31,2 Nto. driftsutgifter 1 251,2 381,9 30,5 % 31,4 % 1240,8 10,4 Kommentarer til den økonomiske situas'onen Ved utløpet av første tertial forventer sektoren et mindreforbruk på 10,4 mill kr ved årets slutt, et avvik på 0,8% av totalt budsjett. Prognosene fra virksomhetene viser samlet et høyere forventet mindreforbruk med 8,2 mill kr. Utdanningsavdelingens mindreforbruk med 2,1 mill kr skyldes hovedsakelig mindre forventede tilskudd til lærebedrifter. Mindreforbruket fra 2010 er samlet for sektoren overført budsjettansvar for aktivitetsendring med 23,7 mill. kr. Av dette utgjør 9,1 mill. kr kompensasjon for ekstraordinære pensjonsutgifter i Midlene vil bli ombudsjettert til budsjettansvar for avsetning lønn. Mer-/mindreforbruk blir videre overført til virksomhetenes budsjetter etter vedtak i hovedutvalg for utdanning Fra høsten 2011 blir det lagt ned to klasser, men på grunn av oppstart av nye klasser som er mer kostnadskrevende enn nedlagte klasser gir dette en netto merkostnad til ekstra timer og utstyr på 0,4 mill. kr. Dette dekkes innenfor sektorrammen. Omfanget av elever inntatt på særskilt grunnlag er stort og 80 mill, kr er fordelt ut på virksomhetenes budsjetter. Sektoren har noen midler avsatt for å dekke opp for endringer i elevsituasjonen ved nytt skoleår. Dette avklares i andre tertial. Det er inneværende skoleår 20 elever i alternativ vg3 i skole som ikke fikk lære- eller opplæringskontrakt. Omfanget til høsten er usikkert, men det det forventes en økning. Ringerike folkehøgskole forventer et merforbruk på 0,312 mill kr som forklares med inntektssvikt i sommerdriften på grunn av oppussing av et internat, samt en forbigående svikt i elevsøkningen til tilbudet "Global solidaritet". Dette planlegges dekket inn med avsatte midler i fond fra skolens mindreforbruk tidligere år, slik at prognosene for 2011 dermed er til null. Etter avholdte tertialmøter er det kartlagt behov for å korrigere energibudsjettet på tre av virksomhetene på tilsammen 0,6 mill. kr på grunn av nye/utvidede lokaler, I tillegg må tre skoler få justerte budsjetter for ekstra leieutgifter på til sammen 1,1 mill, kr for 8

11 St.Hallvardhallen, Berskaughallen og leie av lokaler til undervisning av Gol kommune. Andre kartlagte og reelle behov oppsummerer seg til utstyr 0,6 mill kr, og ombygging ift økt mer enn doblet omfang elver med tilretteleggingsbehov ved en skole med 0,4 mill kr. Dette håndteres innenfor sektorens ramme. Dersom prognosene stemmer vil utdanningssektoren i 2011 bruke budsjettrammen, men også deler av meddratt mindreforbruk i

12 UTVIKLINGSAVDELINGEN I 2011 er det vedtatt å sette fokus på kulturnæringer, reiseliv, klima og miljø og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette følges opp gjennom kulturnæringer i Buskerud- strategi og handlingsplan , Først mot fremtiden regional delplan for reiselivet i Buskerud, inngått partnerskap for klima og energi og FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud Buskerud som bærekraftig og attraktivt sted for bosetting og arbeid Starte arbeidet med regional planstrategi for perioden Arbeidet er startet og "Regional planstrategi opplegg for gjennomføring" var oppe til politisk behandling i fylkesutvalget i mars. Veilede kommunene i deres arbeid med kommunal planstrategi Det er avholdt 2 konferanser for kommunene i Buskerud med tema kommunal planstrategi. Konferansene ble avholdt på Gol og i Kongsberg i samarbeid med fylkesmannen. Det var til sammen 160 deltagere fra alle de 21 kommunene i Buskerud. Initiere utarbeidelse av en regional delplan for miljø og klima i Buskerud Arbeidet startet opp i april, 3 internmøter er avholdt. Er nå i prosjektplanleggingsfase med datainnsamling og utvikling av form, innhold og tidsplan. Utarbeide og vedta planprogram for forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Planprogrammet for forvaltningsplanen er ute på høring med svarfrist 31. mai 6 måneders høringsfrist. Geografisk avgrensning og ansvarsfordeling mellom Ytre Oslofjord og vannområdene er avklart av politisk styringsgruppe. Vannområdene i Buskerud i fase 2 er etablert eller under etablering. Videreutvikle og samarbeide med Innovasjon Norge for å styrke næringsutvikling i Buskerud Det er et godt samarbeid med Innovasjon Norge. Tildelingsbrev til Innovasjon Norge legges fram til politisk behandling i hovedutvalget for regionalutvikling i juni. Det er et spesielt godt samarbeid innen reiseliv. Være en aktiv partner i arbeidet med interkommunal plan for kommuner med nedgang i folketallet Dette arbeidet er godt i gang. Oppstartsmøte er avholdt i mars og det er nedsatt styringsgruppe. 10

13 Implementere tiltak med bakgrunn i ny strategiplan for kunst og kultur i Buskerud Strategi for kunst og kultur i Buskerud har vært ute til høring og legges fram til politisk behandling i hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i juni. Det har vært en bred medvirkning i planprosessen. Utrede mulighetene for å innføre Den kulturelle skolesekken i videregåendeskole samarbeidmed utdanningsavdelingen Buskerud er det eneste i fylket i landet som ikke har tilbud om Den kulturelle skolesekken i videregående skole. Det vil igangsettes et arbeid sammen med utdanningsavdelingen for å etablere et tilbud til de videregående skolene. Det planlegges å starte med litteratur. Vedta handlingsplan og iverksette tiltak i henhold til Strategi for folkehelse i Buskerud Det har vært utfordrende å utforme handlingsplan på et riktig nivå. Handlingsplanen er under utarbeidelse men ikke vedtatt. Det er god progresjon i iverksetting av tiltak som faller inn under Strategi for folkehelse, herunder inngåelse av samarbeidsavtale med Vestre Viken, kompetansetiltak og samarbeid med HiBu og arbeid med å sette folkehelse på dagsorden. Arbeid inn mot videregående skoler er startet opp. Utarbeide strategiplan for idrett og fysisk aktivitet Arbeidet igangsettes i løpet av høsten. Det er varslet en Idrettsmelding som vil rabetydning for fylkeskommunens strategiplan. Veilede kommuner og organisasjoner slik at Buskeruds andel av spillemidler er minst 40 millioner kroner Det drives kontinuerlig veiledning av kommuner og organisasjoner. Buskerud fikk totalt tildelt kr ,-. Fordelt på kr til ordinære anlegg og ,- til nærmiljoanlegg. Stimulere til å etablere gode friluftslivsarealer Det har vært avholdt flere møter med kommuner og organisasjoner hvor dette temaet har vært oppe. Vedta og følge opp regional delplan for universell utforming Regional delplan for universell utforming var oppe til politisk behandling og ble vedtatt av fylkestinget i april. Iverksette arbeidet med kommunedelplan for kulturminner i én ny kommune Nedre Eiker kommune er godt i gang med kommunedelplan for kulturminner. Det er ikke bestemt hvilken ny kommune som vil starte opp arbeidet i år. 11

14 Videreføre kompetansesenteret for bygningsvern i Buskerud Ved kompetansesenteret for bygningsvern er det full aktivitet. Det avholdes kurs og konferanser. Det er igangsatt et opplæringsprogram over 14 helger for 10 håndverkere fra nedre Buskerud i tradisjonshåndverk og restaureringsfag. Det er avholdt fagdag for 30 elever fra Hønefoss videregående skole. Styrke arbeidet med fellesløsninger for biblioteket Det er satt i gang et "webløft" for bibliotekene. Hallingdalsbibliotekene og Krødsherad bibliotek har fått nye nettsider som bloggløsning. Som ledd i etableringen av et kunnskapsnettverk for nettjenester i Buskerud, er første runde med opplæring i bruk av det nye verktøyet gjennomført. Det vi ønsker er å styrke de regionale nettverkene med utgangspunkt i ulike utviklingstiltak. Fylkesbiblioteket har investert i en omfattende filmsamling som skal ut i bibliotekene som depoter. Vi tar her som første bibliotek innen sektoren i bruk fri programvare (Koha) i etableringen av tjenesten. Bibliotekene får dermed styrket sin kompetanse om både kunstfilm og fri programvare. Etablere flere modellbibliotek i fyiket I samarbeid med personalet har Fylkesbiblioteket ført modellen for samlingsutvikling et skritt videre og ominnredet biblioteket ved St. Hallvard videregående skole etter nyskapende prinsipper. Nå planlegges iverksettelse av en annen modell ved folkebibliotekfilialen i Åmot, Modum kommune. Popkult-prosjektet ved Drammensbiblioteket er etablert som fast enhet. Konseptet eksporteres nå til flere norske bibliotek som ledd i et nasjonalt prosjekt. "Webløft"- konseptet er konstruert som modell for alle regioner i fylket, og for biblioteknettverk generelt. Som "Årets bibliotek 2010", kåret av Norsk bibliotekforening, må Fylkesbiblioteket kunne sies å være en modell for andre bibliotek, særlig i kraft av vår delingskultur og arbeidsmetodikk med kunnskapsbasert praksis, tung bruk og satsing på sosiale medier og vår utadrettede virksomhet. Bidra til å videreutvikle museene i Buskerud i tråd med ny museumsstrategi Museumsstrategien legges fram til politisk behandling for hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i april. Det har vært avholdt et seminar for museene med temaer i tråd med museumsstrategien. 12

15 Kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon Gjennomføre FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud gjennom handlingsplan Gjennomfører tiltak innenfor FoUI i tråd med vedtatt handlingsplan. Følge opp regionalt forskningsfond og forvaltningen av dette Utviklingsavdelingen bidrar aktivt inn i sekretariatet i Oslofjordfondet. Det har vært ny runde med søknader om forprosjektmidler/kvalifiseringsstøtte. Av i alt 53 søknader var 11 fra Buskerud. Følge opp VRI i henhold til godkjente prosjektplaner Ny og bearbeidet søknad om midler til VRI Buskerud ble oversendt i mai. Gjennomføre kompetanse- og innovasjonstiltak sammen med Innovasjon Norge, Høgskolen i Buskerud, næringshagene og andre. Fornyet partnerskapsavtalene med SIVA og HiBu og avsatt midler til næringshagene i Buskerud. Bevilget midler til PI. Iverksette tiltak i henhold til Strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Buskerud Det utredes muligheten for å kartlegge kulturnæringene i Drammen, i samarbeid med Drammen kommune og andre relevante aktører. Det er en forutsetning for samarbeidet at det bygges videre på arbeidet som er gjort i Kongsberg. Nettverksarbeidet i nedre del av Buskerud er ytterligere styrket gjennom et tettere samarbeid med Drammen næringslivsforening. Det har vært avholdt kompetansehevingstiltak for kulturnæringene i april, i form av et seminar om hvordan kulturnæringene bedre kan nå målgruppene sine. I forhold til tiltaket som går på kobling mellom kultur og øvrig næringsliv, er det nå engasjert fem kunstnere i en forprosjektfase. Kunstnerne skal bidra til å utkrystallisere mulighetene for utradisjonelle samarbeidsallianser mellom kultur og næring, med fokus på at kreativ kompetanse kan virke forløsende på utfordringer i næringslivet Gjennomføre Regional delplan for reiseliv og satsingsområdene gjennom handlingsplanen for Arbeidet følger fremdriftsplan, og de fleste tiltakene i handlingsplan 2010/11 er påbegynt/i gang. Markedsprogrammet har tildelt midler og destinasjonene gjennomført første tiltaksår med en vanskelig markedssituasjon der midlene er avgjørende for å holde posisjon. Forstudie på bærekraftprogranmiet er gjennomført i perioden, og er i sluttføring. Har gjennomført Hafengeburstag, bearbeidet prosjektsøknader til reiselivstraineeordning, 13

16 koordinert og fått med STIN i arbeidet med interreg prosjektet Rekreative ruter Sluttført prosjektet Utsiktsrydding i Buskerud er sluttført og det er laget håndbok for utsiktsrydding. Bidratt aktivt i arbeid med VRI-søknad delprosjekt kvalitetssikringsmodell for reiselivet i Hemsedal. Igangsette tiltak for å stimulere til at reiselivet utvikles som en kompetansenæring, og utrede muligheten for å utvikle et nasjonalt kompetansesenter for reiseliv i Buskerud Kompetansekartlegging er gjennomført i perioden av masterstudent på Høgskolen i Buskerud, og vil nyttes som grunnlag for videre kompetansetiltak i handlingsplan I Reiselivsmonitorprosjektet er det identifisert muligheter for å måle reiselivets utvikling bedre enn i dag, hovedprosjekt planlegges. Arbeid med nasjonalt kompetansesenter er startet gjennom deltagelse i søknad om midler fra Interreg Østersjøen, med lead partner fra Finland, prosjektets navn er BSR InnoNet. Diskusjonsmøter med fire kommuner og ett regionråd gjennomført i perioden, kompetanseheving på Reiselivsplan, roller og hytteutvikling. Etablere et regionalt filmsenter i samarbeid med Vestfold, Østfold og Akershus fylkeskommuner samt aktuelle kommuner i Buskerud Arbeidet med å etablere et regionalt filmsenter er i gang. Filmsenteret etableres som et aksjeselskap og eierskapet legges til Buskerud fylkeskommune Holding AS i henhold til fylkeskommunal eierstrategi. Saken var oppe til politisk behandling i fylkestinget i april. Gjennomføre prioriterte tiltak i prosjektet Livslang Læring Samarbeidsprosjektet "Vinn-vinn" er under oppstart i Eikerkommunene. Prosjektet "Ny giv for læring i Midtfylket" vil starte primo juni. Prosjekt "Studieverksted" er forberedt i Ringerike. Prosjektet "Biblioteket som læringsarena" settes i gang fra høsten, med utgangspunkt i Drammensbiblioteket, og i samarbeid med Ringerike, Kongsberg og Ål. Utarbeide strategiplan for fylkeskommunens rolle i landbruket Strategiplan for fylkets rolle innenfor landbruk er under utarbeidelse og vil bli lagt fram for fylkestinget i juni. Utvikle forsknings- og kompetansesamarbeid med andre aktører i Norge og internasjonalt på miljø-, vann- og klimaområdet I samarbeid med Østlandssamarbeidet er det utarbeidet høringssvar på NOU 2010:10, "Tilpassing til eit klima i endring" "Flæteutvalget". 14

17 Prosjektet "PAN Innovasjon" (Follum Næringspark) er gitt midler til forprosjekt, med mål om etablering av kompetanseklynge innenfor bioenergi. Bidra til økt kunnskap om miljø, klima og energi blant private og offentlige aktører Iverksatt bransjerettet kurs/seminarserie om bruk av bioenergi. Samarbeid med Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Buskerud og Østlandske Landbruksrådgivning. Kursserie på fire deler. To kurs avholdt i vår, to avholdes til høsten Oppfølgingsseminar om elektrifisering av veitransport gjennomført. Arrangert av Partnerskapet for klima og energi i Buskerud, i samarbeid med Kongsberg hmovasjon, m.fl. Tema hurtiglading. Buskerud fylkeskommune, Partnerskapet og Kongsberg hmovasjon har utarbeidet og sendt søknad om midler til Arena hovedprosjekt fra Innovasjon Norge. Prosjekt: "Electric Mobility Norway" (EMN). Svar forventet 2 tertial. Medarrangør av klimatilpasningsseminaret "Vått og vilt". I samarbeid med Future Built, Drammen kommune og Fremtidens Byer. Iverksette tiltak i henhold til strategi for internasjonalt engasjement Det har vært forberedelsesmøter og arbeid ift deltakelse i nye interreg-prosjekter innen KASK (Kattegat-Skagerrak) og Østersjøprogrammet. Prosjektsøknadene ligger innenfor våre vedtatte satsingsområder innovasjon og reiseliv. I tillegg er vi partnere i en prosjektsøknad som omhandler ny metodikk for samarbeid med kommunene på det internasjonale feltet. I forhold til kompetanseheving forberedes større tiltak til høsten Årets første Cafb Europa ble arrangert i mars. Oppfølging av samarbeidet med Obrenovac ift PASCOprosjektet. Det er gitt veiledning i forbindelse med EU-søknad. Styrke bibliotekene som arena for livslang læring gjennom kompetanseheving, tjenesteutvikling og tilrettelegging Fylkesbiblioteket bidrar inn i prosjektet "Livslang læring i Buskerud", med egne tiltak og med utvikling av felles strategier og tiltak. Bibliotekene i Hallingdal rustes opp som arenaer for fleksibel læring på høgskolenivå, i et samarbeid med karrierersenteret på Gol. "Webløft" gir helt nye muligheter for kommunikasjon mellom bibliotekene og med publikum, ikke minst som ledd i "En dør inn"- strategien for livslang læring og egen satsing på regionale nettverk. Fylkesbiblioteket deltar i forprosjektet "Kunnskaps- og kulturpark" i Kongsberg. Prosjektet "Biblioteket som læringsarena" settes i gang fra høsten, med utgangspunkt i Drammensbiblioteket, i samarbeid med Ringerike, Kongsberg og Ål. 15

18 Økonomi resultat o års ro nose JustbitiRsestPaydep i%avlad 31:104. Regicæ afftsubjfter 2?9,1 48,7 17,4 / 25,8 / 279,1 o, CriftEirrtektff -153, -81, 52,9 / 27,8 / -153, 0, 1stachitsicikr -32, -Z,01) / 2,1,TY 1 Q Det er forutsatt at alle vedtatte tilsagn som ikke er utbetalt i 2011, settes av til fond. Avdelingen har mottatt øremerkede statlige overføringer med 14,7 mill. Overføring til tilsagnsmottaker er i liten grad foretatt ved periodens utløp. Utviklingsmidler Av disponible utviklingsmidler pr 1. tertial på 54,8 mill kr, er 20,1 mill kr bundet opp ved tilsagn/bevilgning. Av årets midler er det utbetalt 1,6 mill pr første tertial 16

19 SAMFERDSELSAVDELINGEN Strate iske mål for samferdselsområdet Strategiske mål for samferdselsområdet er mål i St.meld. om Nasjonal Transportplan og yrkestransportloven. Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet Transportsystemet skal være universelt utformet Fremme et transporttilbud til ulike trafikantgrupper i ulike deler av landet Det er med bakgrunn i de strategiske målene utarbeidet hovedmål og delmål som er kommentert under de ulike områdene. Hovedmål Fylkesveger Den negative utviklingen i vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet stoppes og reduseres. Det skal tilrettelegges for sykling i byområdene Sikre skoleveger Ivareta nasjonale krav mht. støy, luft, vann og biologisk mangfold Tiltak på fylkesvegnettet gjennomføres med fokus på trafikksikkerhet Kollektivtransport; inkl. skoleskyss, transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) og taxi Kollektivtransporttilbudet for reiser innen arbeid, skole og fritid skal styrkes der behovet er størst. Det skal tas særlig hensyn til kravene om universell utforming. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) skal medvirke til at funksjonshemmede som ikke kan eller har store problemer med å benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet gis mobilitet for å kunne delta i det alminnelige samfunnsliv Transportløyver Rask og kvalitativt god løyveforvaltning hvor fokuset er fornøyde kunder og brukere Riktig antall drosjeløyver i forhold til etterspørselen etter drosjetjenester og drivegrunnlag for drosjeeiere Samordning av trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsplan : 17

20 Reduksjon i antall hardt skadde og drepte med 33 % innen 2020 (utg.pkt 2009). Planlegging og samarbeid innen virksomhetsområdet Veg og kollektivtrafikk skal ses i en helhetlig sammenheng Pådriver i arbeidet med bærekraftig transportutvikling i byområdene i Buskerud 0 erative mål for 2011 Fylkesveg 90 km fylkesveg skal asfalteres i 2011 Målet forutsettes nådd. Asfaltsesongen er ikke startet på tidspunktet for rapportering 1.tertial. Asfaltarbeidene har vært ute på anbud, og prisene ligger noe under forventet. Etter den harde vinteren 2010/2011 er det imidlertid noen steder nødvendig å gjøre mer omfattende forarbeider før asfaltering enn vanlig, og midler som frigjøres ved rimeligere asfaltkontrakter forutsettes benyttet til dette. 30 km fylkesveg skal forsterkes i 2011 Vegvesenet er på rapporteringstidspunktet i kontraherings-/oppstartfase på de arbeidene som skal bidra til måloppnåelsen om at 30 km veg skal forsterkes i Målet er dessuten noe komplisert å forholde seg til fordi det ved forsterkningsarbeider legges opp til å harmonisere standard over lengre strekninger ved at de dårligste punktene/delstrekningene løftes til standard på tilstøtende veg. Leveranseavtalen for 2010 innebærer hvis den blir oppfylt at ca. 97 km veg blir harmonisert standardmessig. Fysiske tiltak forutsettes å bli i verksatt på om lag 30 km ved en slik tilnærming. Fylkeskommunen skal bidra med ressurser og delta aktivt i videreføring i sykkelbyprosjektet i Kongsberg Til sykkelbyen Kongsberg bidrar fylkeskommunen med en bevilgning på 10,8 mill.kr i 2011, og prosjektet følges tett ved at samferdselssjefen deltar i styringsgruppa. Det skal gjennomføres mindre trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger med mange ulykker og stor ulykkesrisiko Fylkeskommunen bevilger 26,7 mill.kr til trafikksikkerhetstiltak i 2011 inklusive tilskudd til lokale tiltak. Tiltakene er innarbeidet i Leveranseavtale med Statens vegvesen for Ingen personer ble drept på fylkesvegene i 1.tertial 2011, mens 4 personer ble hardt skadet. Kollektivtrans ort skolesk ss o TT-f enesten Utarbeide og fa vedtak på strategisk kollektivtrafikkplan. Planprogram ble endelig vedtatt i fylkesutvalget sak 54/2010. Styringsgruppe og arbeidsgruppe er etablert. I FT sak 5/11ble tidsfristen utvidet, og det legges opp til planbehandling i fylkesutvalget i november 2011 før planen sendes på høring. Produksjonen med tilskudd fra fylkeskommunen opprettholdes på 2010 nivå med 12,5 mill rutekilometer. Leveranseavtale er inngått med Buskerud Kollektivtrafikk AS med denne forutsetning. 18