AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK"

Transkript

1 AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag kl. 19:00 Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. SAKSLISTE: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Sak nr. Tittel REFERAT: ÅRSRAPPORT ARBEIDSMILJØUTVALGET 6/14 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER I HALDEN TINGRETT 7/14 VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET - SUPPLERINGSVALG 8/14 ØKONOMIPLAN UTSATT BEHANDLING 9/14 ÅRSMELDING 2013 FOR KONTROLLUTVALGET I AREMARK KOMMUNE 10/14 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR AREMARK SFO 11/14 FORSKRIFT OM TVUNGEN TØMMING AV SLAM FRA PRIVATE AVLØPSANLEGG, AREMARK KOMMUNE, ØSTFOLD 12/14 HØRING - HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEIER OG KOLLEKTIVTRANSPORT GRUNNGITTE SPØRSMÅL ETTER 20 I REGLEMENT FOR UTVALG. FORESPØRSLER Aremark, Geir Aarbu (sign.) Ordfører

2 Å rsrapport 2013 Årbeidsmiljøutvalget Medlemmer av arbeidsmiljøutvalget 2013 Fra arbeidstakersiden: Reidar Sæther, Sissel Steffensen, Yvonne Grundnes. Dag Lund (hovedverneombud). Fra arbeidsgiversiden: Gunnar Ulsrød, Solveig Toft, Heidi Hansen, Ann-Catrin Johansson (fra. 1/9-13). Reidar Sæther har vært leder av utvalget i 2013 på vegne av arbeidstakerne. Arbeidsgiversiden overtar ledervervet i 2 år fra januar Sekretær for AMU: Espen Jaavall, Sten Morten Henningsmoen (fra 27/5-13) I tillegg har rådmannen møtt i alle møter. Bedriftshelsetjenesten innkalles til alle møter, og har møtt i 2 av 3 møter i Møter i 2013 Det er avholdt tre møter i arbeidsmiljøutvalget i møter ble ikke avholdt 13. juni og 17. oktober. Dersom møter avlyses heretter, skal dette begrunnes. 14. februar Følgende saker ble tatt opp i møtet 14. februar 2013: - Sykefravær Årsrapport 2012 fra bedriftshelsetjenesten Stamina HOT - Handlingsplan 2013 fra bedriftshelsetjenesten Stamina HOT - Endring av leder- og organisasjonsstruktur - Rapport fra vernerunder september Følgende saker ble tatt opp i møtet 19. september 2013: - Sykefravær Orientering om prosjekt for implementering av HMS-håndbok - HMS-opplæring for ledere høsten november Følgende saker ble tatt opp i møtet 19. november 2013: - Sykefravær Budsjett 2014 og økonomiplan Tilbakemelding vedrørende elektrikertjenesten 1

3 - Tilbakemelding vedrørende Forvaltningsrevisjon og spørreundersøkelse - Status tilsynssaker - Status arbeid med HMS-håndbok. Andre saker Tilsyn Arbeidstilsynet har gjennomført tre tilsyn i Aremark kommune i 2013: 1. Tilsyn Aremark Helsesenter. Hensikten med tilsynet var å kontrollere hvordan virksomheten jobber systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det ble gitt 4 pålegg: 1. Opplæring arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø og sikkerhet. 2. HMS-arbeid rutiner. Arbeidsgiver skal avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i arbeidsmiljøloven. 3. HMS-arbeid kartlegging og risikovurdering. Arbeidsgiver skal kartlegge de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. 4. HMS-arbeid tiltak og plan. Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Alle påleggene er lukket. 2. Tilsyn Helse, sosial og barnevern Hensikten med tilsynet var å rette spesiell oppmerksomhet mot hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å få til gode arbeidsbetingelser og et helsefremmende arbeidsmiljø. Det ble gjennomført kontroller ved Rådmannskontoret og i Virksomhet pleie og omsorg. Det ble gitt 2 pålegg ved Rådmannskontoret, ingen i Virksomhet pleie og omsorg: 1. Innleie drøfting av bruk av innleide arbeidstakere og kravet om likebehandling 2. Verneombud tatt med på råd. Påleggene er lukket. 3. Tilsyn Aremark skole Hensikten med tilsynet var å kontrollere hvordan virksomheten jobber systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet (HMS), med fokus på kjemikaliebruk i naturfagundervisningen på ungdomsskolen. Det ble gitt 4 pålegg: 1. Stoffkartotek ajourførte opplysninger. Arbeidsgiver skal ajourføre opplysninger i stoffkartotek. 2. Kjemisk helsefare kartlegging og risikovurdering. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og på grunnlag av dette vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet. 3. Kjemisk helsefare tiltak og plan. Arbeidsgiver skal gjennomføre tiltak og/eller utarbeide plan for å fjerne eller redusere de helse og sikkerhetsrisikoer som er forårsaket av kjemikalier, til et fullt 2

4 forsvarlig nivå. 4. Kjemisk helsefare tiltak ventilasjon og prosessavsug. Arbeidsgiver skal iverksette ventilasjonstekniske tiltak og/eller utarbeide plan slik at helse- og sikkerhetsrisiko på grunn av forurensning i arbeidsatmosfæren fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå. Påleggene er lukket. Bedriftshelsetjenestens virksomhet Bedriftshelsetjenesten Stamina Helse har utarbeidet egen årsrapport for sin virksomhet i kommunen for Oppsummering AMU har et kontinuerlig fokus på oppfølging av sykefravær ved at nyeste statistikk gjennomgås i hvert møte. Kommunen har i 2013 jobbet grundig med å utbedre det systematiske HMS-arbeidet som gjøres i kommunen. Dette arbeidet vil fortsette i 2014 og 2015 i forbindelse med innføring av elektronisk kvalitetssystem i kommunen. AMU har vært orientert om arbeidet som er gjort i 2013, og vil også involveres i det videre arbeidet. 3

5 Sak 6/14 FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER I HALDEN TINGRETT Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/144 /X42/ Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 6/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Anita Rovedal gis fritak fra verv som meddommer i Halden tingrett. Vedlegg: Søknad fra Anita Rovedal om fritak fra verv som meddommer i Halden tingrett. Saksopplysninger: Anita Rovedal søker fritak på grunn sin arbeidssituasjon i Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat, der hun er ansatt som daglig leder og er eneste ansatt i bedriften (jfr. søknaden). Vurdering: Rådmannen anser at Rovedal er i en situasjon som gjør at hun vanskelig kan skjøtte sitt arbeide ved innkalling til tjeneste som meddommer, og vil anbefale at søknaden innvilges.

6

7 Sak 7/14 VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET - SUPPLERINGSVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/ // Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 7/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Som nytt varamedlem til formannskapet velges Nils Håkon Sandtorp. Saksopplysninger: I kommunestyret , sak 4/14, fikk kommunestyrerepresentant Kent Fossheim fritak og Nils Håkon Sandtorp rykket opp som fast medlem av kommunestyret. Det er ikke foretatt suppleringsvalg til varamannslisten for partiene Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Vurdering: Varamedlem til formannskap skal velges av og blant medlemmene av kommunestyret; jfr. kommunelovens 8. Det samme gjelder ved suppleringsvalg. Ved suppleringsvalg der formannskapet er valgt ved avtalevalg, skal nytt varamedlem velges fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Da KrFs medlem Tore Johansen og Venstres medlem Benedicte Bakken allerede er varamedlem til formannskapet og Høyres medlem Alf Ulven ikke er valgbar da har er leder av kontrollutvalget; gjenstår kun Nils Håkon Sandtorp som valgbar fra denne gruppen. Rådmannen vil derfor som unntak fremme innstilling til et valg.

8 Sak 8/14 ØKONOMIPLAN UTSATT BEHANDLING Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/ // Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 8/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Ny frist for behandling av økonomiplan settes til 11. september Saksopplysninger: Tilknyttet behandlingen av budsjettet for 2014 fattet Kommunestyret vedtak om at økonomiplanen skal vedtas i 1. halvår Utredningen av rehabilitering av ungdomsskolen er forsinket. Et forslag med kostnadsestimat vil først bli behandlet i Oppvekst- og kulturutvalget i et ekstraordinært møte i slutten av mai med påfølgende behandling i Kommunestyret 12. juni I tillegg vil revidert nasjonalbudsjett for 2015 bli lagt frem 14. mai, med tilhørende detaljorientering fra Fylkesmannen/Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16. mai Vurdering: Med utgangspunkt i overstående vil det ikke bli mulig å fremlegge en forsvarlig økonomiplan for Formannskapet 27. mai med påfølgende behandling 12. juni Rådmannen vil derfor foreslå at økonomiplanen behandles i et ekstraordinært Formannskap 26. august (på grunn av kravet om at planen skal ligge ute til offentlig ettersyn i minst 14 dager) og i Kommunestyret 11. september 2014.

9 Sak 9/14 ÅRSMELDING 2013 FOR KONTROLLUTVALGET I AREMARK KOMMUNE Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/ // Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 9/14 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Årsmelding 2013 for kontrollutvalget vedtas. Saksopplysninger: Årsmelding 2013 for kontrollutvalget legges frem for kommunestyret i tråd med kontrollutvalgets innstilling. Vurdering: Ingen.

10

11

12

13

14

15

16

17 Sak 10/14 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR AREMARK SFO Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/87 /A22/ Sektor: VIRKSOMHET UNDERVISNING OG SFO Saksbehandler: POP Sak nr.: Utvalg Møtedato 1/14 Oppvekst- og kulturutvalget /14 Kommunestyret Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling: Vedlagte utkast til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen ved Aremark skole vedtas med følgende endring: Første setning under punkt 2 Formål i forslag til reviderte vedtekter skal formuleres slik: SFO er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud for barn fra årstrinn og for barn med særskilte behov fra årstrinn. Oppvekst- og kulturutvalget behandlet saken den , sak nr. 1/14 Behandling i utvalget: Øivind Strand foreslo at første setning under punkt 2 Formål i forslag til reviderte vedtekter skal formuleres slik: SFO er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud for barn fra årstrinn og for barn med særskilte behov fra årstrinn. Med denne endringen støtter utvalget rådmannens innstilling. Vedtak: Vedlagte utkast til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen ved Aremark skole vedtas med følgende endring: Første setning under punkt 2 Formål i forslag til reviderte vedtekter skal formuleres slik: SFO er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud for barn fra årstrinn og for barn med særskilte behov fra årstrinn. Vedlegg: Gjeldende vedtekter for skolefritidsordningen ved Aremark skole Utkast til reviderte vedtekter ved skolefritidsordningen ved Aremark skole gjeldende fra 1. august 2014

18 Sak 10/14 Saksopplysninger: Gjeldende vedtekter inneholder ikke opplysninger om planleggingsdager for personalet og at det under planleggingsdagene holdes stengt i skolefritidsordningen. Det er viktig at dette tas inn i vedtektene. Vurdering: Det opprinnelige utkastet til reviderte vedtekter er lagt fram for Foreldrerådets Arbeidsutvalg(FAU). Kommentarene som kom inn i denne behandlingen har vært bestemmende for utkastet som nå foreligger. De foresatte er opptatt av at ikke alle planleggingsdagene i SFO er sammenfallende med planleggingsdagene for skolen totalt sett. Det er imidlertid viktig at det i noen av disse dagene gis mulighet for å samle det totale personale i hele skoleorganisasjonen. I utkastet er det foreslått tre sammenfallende dager. I praksis vil det være naturlig å tenke seg at to av disse dagene legges før starten på skoleåret og at den tredje dagen er planleggingsdagen like over nyttårsskiftet.

19

20

21

22

23 Sak 11/14 FORSKRIFT OM TVUNGEN TØMMING AV SLAM FRA PRIVATE AVLØPSANLEGG, AREMARK KOMMUNE, ØSTFOLD Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 13/1614 /M49/ Sektor: VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Saksbehandler: GGA Sak nr.: Utvalg Møtedato 6/14 Plan- og utviklingsutvalget /14 Kommunestyret Plan- og utviklingsutvalgets innstilling: Vedlagte forslag til Lokal forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg i Aremark kommune vedtas med endring i ordlyd for: 10 Saksbehandlingsgebyr etter Forurensningsloven: Dersom kommunens saksbehandling knyttet til kontroll og/eller pålegg om utbedring krever vesentlig større arbeidsinnsats enn det som ligger til grunn for alminnelig tømmegebyr, kreves det saksbehandlingsgebyr, jf. forurensningsloven 52 a. Vedrørende setningen om tetthetskontroll i 7 blir vedtaket som følger: 7 tetthetskontroll (tette oppsamlingstanker) skal utføres ved mistanke om lekkasje. Dokumentasjon skal sendes kommunen. Plan- og utviklingsutvalget behandlet saken den , sak nr. 6/14 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlagte forslag til Lokal forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg i Aremark kommune vedtas med endring i ordlyd for: 10 Saksbehandlingsgebyr etter Forurensningsloven: Dersom kommunens saksbehandling knyttet til kontroll og/eller pålegg om utbedring krever vesentlig større arbeidsinnsats enn det som ligger til grunn for alminnelig tømmegebyr, kreves det saksbehandlingsgebyr, jf. forurensningsloven 52 a. Vedrørende setningen om tetthetskontroll i 7 blir vedtaket som følger: 7 tetthetskontroll (tette oppsamlingstanker) skal utføres ved mistanke om lekkasje. Dokumentasjon skal sendes kommunen.

24 Sak 11/14 Sammendrag: Kommunen vedtok i Plan og Utviklingutvalget å sende forslag til Lokal forskrift om tømming av slam fra private avløpsanlegg i Aremark kommune ut på offentlig høring i 4 uker, i henhold til Forvaltningsloven 37. Det kom to kommentarer, disse er oppsummert og kommentert i tabellen under. I tillegg kom det en henvendelse på mail fra Fylkesmannen i Østfold til saksbehandler etter at fristen var gått ut vedrørende riktig hjemmel for bruk av saksbehandlingsgebyr i 10. Denne er rettet opp og er endret i opprinnelig forslag til vedtak. Blant annet med bakgrunn i kommentar fra Slam og Spyleservice, heretter kalt SSIØ, velger administrasjonen å fjerne at tette oppsamlingstanker skal tetthetskontrollers hvert 5. år, og heller endre dette til at det skal foretas tetthetskontroll ved mistanke om lekkasje. Dette både fordi det vil være vanskelig å følge opp alle kontrollene, og fordi det ved nærmere undersøkelse viser seg at det er noe begrenset tilgang på kvalifiserte foretak som driver med denne type testing. Men det finnes foretak som gjør dette. Kommunen skal i henhold til Forurensningsloven 26 sørge for tømming av slam fra slamavskillere. Gjennom Forurensningsloven 30 har kommunen hjemmel til å lage lokal forskrift for slamtømming. Forskriftsforslaget gjelder for alle eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett og som har utslipp av avløpsvann til tett tank, grunn eller vassdrag. Den omfatter bolighus, fritidsbebyggelse, næringsvirksomhet og lignende virksomhet. Ved å lage en mer detaljert, ny lokal forskrift, vil det bli enklere å følge opp brudd og overtramp, samt sikre lik behandling. Forskriften omfatter ikke større felles avløpsanlegg. Oppsummering av innkomne uttalelser: Avsender/dato Kommentar Vår kommentar SSIØ/6/ Hva med septiktanker og og lignende som har utløp til kommunalt nett? H.Tolsby/22/ Tetthetskontroll: Hvem skal utføre dette og på hvilken måte? I forslaget om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg står det at slamlager far renseanlegg skal tømmes hvert år fra boliger, og annet hvert år for hytter. Viser til sine egne store anlegg ( pe anlegg) på Campingplassen, og begrunner at årlig/toårlig Denne forskriften omfatter ikke boliger tilknyttet kommunalt nett, og kommentaren anses ikke som relevant for saken. Tetthetskontroll: Vi har undersøkt saken nærmere med andre kommuner. Det viser seg at alle har punktet inne, men ingen gjennomfører i praksis. Vi velger derfor å endre dette til at det skal utføres ved mistanke. Det finnes firmaer som utfører denne formen for kontroll. Alle minirenseanlegg, uansett størrelse har etter sentral forskrift krav om serviceavtale. Store renseanlegg ivaretas separat når det gjelder tømmefrekvens. Dette vil variere ut fra hvordan anlegget er dimensjonert med hensyn til slamlagringskapasitet. Forskriften ivaretar mindre anlegg, disse vil ha behov for tømmefrekvens som oppgitt i

25 Sak 11/14 tømming vil være ødeleggende for renseprosessen da slammet er viktig for opprettholdelse av biologien i anlegget. Ber om at kravet om årlig/toårlig tømming fjernes, og at det heller stilles krav om at renseanleggene skal ha serviceavtale med godkjent serviceoperatør som får ansvaret for å vurdere når anlegget skal tømmes. forskrift. Dette er avklart med samtlige leverandører i møte med avløpsgruppa i Haldenvassdraget i forbindelse med tilsyn og kontroll. En endring av denne tømmefrekvensen vil også fravike alle andre kommuner, og vil også være av så stor endring at ny høringsrunde vil være nødvendig. Med bakgrunn i dette anses ikke innsigelsen/kommentaren som relevant for denne forskriften. Bakgrunn: Det har i stor grad vært forurensningsloven og forurensningsforskriftens bestemmelser som har vært benyttet der hvor det har vært iverksatt tiltak grunnet overtramp som følge av forurensning av slam. Dette medfører til dels brev med henvisning til mange paragrafer i sentrale lover og forskrifter, noe som ofte kan være vanskelig å forstå. Tvungen kommunal tømmeordning for slam har, etter at den ble innført, ikke fungert optimalt med tanke på sikker drift og for å unngå forurensning fra spredt avløpsanlegg. Mye har skjedd i løpet av de 20 årene både med hensyn på nasjonale og lokale forskrifter etter forurensningsloven. Nye anleggstyper er kommet på markedet og påfølgende nye krav til drift og vedlikehold. Det er derfor viktig at en ny forskrift ivaretar økt fokus på drift og vedlikehold i samsvar med Aremark kommunes målsetting om opprydding og sanering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Kommunen legger opp til en minimumstømming der anleggseier har ansvar for selv å bestille nødvendig tømminger utover dette. Erfaringen med denne ordningen er at man får en situasjon der et betydelig antall anlegg forurenser nærmiljøet. Svært ofte handler dette om en anleggseier som både bevisst og ubevist forsømmer sin plikt til å unngå forurensning. I en deltilfeller skjer overtramp som følge av muligheten for å spare driftskostnader/tømmekostnader.

26 Sak 11/14 Tett tank som har rent over, og hvor eier tømmer selv. Foto:SSIØ Lokal forskrift for tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg har som formål å sikre en miljøkvalitet ved private avløpsanlegg slik at forurensning ikke fører til helseskade, går ut over trivsel eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Det vil bli økt fokus på drift og vedlikehold og kommunen tar en mer aktiv rolle i samarbeid med anleggseier og renovatør. Eksempler på dette kan være tømmefrekvens og behovsprøvd tømming. Kontroll med antall tømminger er et godt verktøy for å finne ut om et anlegg behøver vedlikehold, eller bestemme at en eiendom skal ha hyppigere enn årlig tømming(tømmefrekvens). Kommunen vil kunne vedta behovsprøvd tømming, (færre enn årlig) f.eks. for minirenseanlegg for enkelteiendommer, dersom dette er dokumentert nødvendig for at rensekrav skal oppnås. Det vil også være lettere for kommunen som forurensningsmyndighet å håndtere overtramp og brudd på forurensningsloven når en har en lokal forskrift som er mer konkret i bestemmelsene. Det er definert bomtur og ekstratur for på sikt å gi muligheten til et differensiert gebyrregulativ i forhold til praktiske problemer ved tømming. Gebyr for tjenesten skal dekke de faktiske kostnadene. Tømmerutine er et verktøy for å redusere muligheten for at anlegg skal forurense utilsiktet. Kommunen tar mer ansvar for at anlegg følges opp i samsvar med formål om vern av vann og vassdrag. Ordningen skal være økonomisk fordelaktig for alle parter ved at anleggseier betaler etter fremforhandlet gebyrregulativ, slamrenovatør har mer forutsigbarhet i planlegging av sine ruter og kommunen forenkler kontroll og fakturering. Bioforsk har anbefalt at tetthetskontroll innføres for å unngå misbruk av tette tanker. Ordningen vil fjerne muligheten for økonomisk gevinst ved for eksempel å slå hull i tanken for å redusere antall tømminger. Samtidig vil en slik kontroll medføre økt fokus på anleggseiers plikt til å unngå forurensning og være en rutinemessig informasjonskanal for opplysning og dialog.

27 Sak 11/14 De fleste Indre Østfold kommunene har allerede vedtatt egne lokale forskrifter for tømming av slam. Likelydende forslag til Lokal forskrift om tømming av slam fra private avløpsanlegg i Aremark kommune ligger også til behandling i Marker og Rømskog kommuner. Vurdering: De innkomne kommentarene/innsigelsene er ikke av en slik karakter at det påvirker saken. Administrasjonen har endret 10 etter en henvendelse fra Fylkesmannen i Østfold som gjorde oss oppmerksom på at vi hadde benyttet feil lovhjemmel. 7 vedrørende tetthetskontroll er endret til at dette skal gjøres ved mistanke om lekkasje, og ikke ved 5 årlig syklus. Dette vil medføre mindre oppfølgingsarbeid fra administrasjonen, og spare innbyggerne for kanskje unødvendige kostnader. Endringen er av så liten betydning at ny høringsrunde ikke anses som nødvendig. Øvrige to kommentarer/innsigelser anses ikke som relevant for forskriften, og avvises. Dersom kommunen skal vedta fast tømming av slamavskillere tilknyttet sentrum, må dette vedtas av kommunen i egen forskrift. Store avløpsanlegg vil ha tømmefrekvens ut fra dimensjonert slamlagringskapasitet, ikke standardvolum som mindre avløpsanlegg har. Administrasjonen fremlegger forskriften til vedtak som den nå foreligger. Konklusjon: Administrasjonen fremlegger forslag til Lokal forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Aremark kommune, til vedtak. Forskriften kunngjøres på Lovdata etter endelig vedtak i kommunen.{ } Vedlegg: Lokal forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Aremark kommune Innkomne innsigelser/kommentarer

28 Forskrift om tvungen tømming av slam fra private avløpsanlegg, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre dd.mm.2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og avfall (Forurensningsloven) 26, 30, 34 og 79. INNHOLD 1. Formål Formålet med denne forskriften er å sikre en forsvarlig miljøkvalitet ved private avløpsanlegg, slik at forurensning ikke fører til helseskade eller helsemessig ulempe, går ut over trivsel eller skalder naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Den skal også sikre lik behandling av alle eiendommer med private avløpsanlegg. 2. Virkeområde Alle eiendommer som har eget sanitæranlegg i Aremark kommune er omfattet av forskriften. Forskriften gjelder tømming og transport av slam fra renseinnretninger for sanitært avløpsvann og tilsyn med nevnte anlegg. 3. Definisjoner - Abonnent: Eier av eiendommen som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel fester regnes som abonnent hvis ikke annet er avtalt. - Slam: Produkt fra mindre renseinnretninger som slamavskillere, minirenseanlegg, tette oppsamlingstanker, gråvannsrenseanlegg. - Slamavskillere (septiktank): Tank inndelt i ett eller flere kammer for avslamming av avløpsvann før avløpsvannet går videre til rensing. Slamavskiller kan også bestå av flere kummer der hver kum utgjør et kammer, og som samlet danner en enhet. - Oppsamlingsenhet: Slamavskiller, tett tank eller annen oppsamlingstank for avløpsslammet, herunder minirenseanlegg, fordelingskum og pumpekum inneholdende sanitært avløpsslam. - Med gråvann menes avløpsvann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. - Med svartvann menes avløpsvann fra toalett. - Bomtur kalles fremmøte av slamrenovatøren på eiendom når det ikke kan foretas tømming av forskjellige årsaker. Det kan være at veien til anlegget ikke er kjørbar på grunn av dårlig vedlikehold eller hinder i veien. Anlegget kan også være utilgjengelig for tømming. - Ekstratur kalles fremmøte av slamrenovatør på eiendom utenom planlagt tømmerute. Det oppstår ved ekstraordinært tømmebehov eller ved nytt fremmøte etter bomtur. - Tømmerutine kalles utregning av antall tømminger som er nødvendig basert på anleggets størrelse og antall personer i husstand. - Tetthetskontroll kalles utvidet kontroll med tette samleinnretninger for slam. Det skal også kontrolleres om det er nivåalarm i tanken og om denne fungerer. Spor etter utslipp som kan være fra tanken skal også undersøkes. 4. Kommunal innsamling av slam Kommunen skal tømme slamavskillere, minirenseanlegg, tette tanker og andre sanitæranlegg for avløpsslam.

29 5. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med tyngre kjøretøy. Adkomst skal ha tilstrekkelig bæreevne og avstand fra vei til anlegg skal ikke overstige 30 meter og 5 meter løftehøyde fra bunn i kum til tank på bil. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Alle kummer må føres opp slik at toppen på kummen er lett å finne og betjene. Ved alle forhold som medfører utilstrekkelig tømmerutine plikter abonnenten å melde dette til kommunen. Anleggseier er selv ansvarlig for at renseanlegget ikke tilføres avløpsvann som i mengde eller sammensetning er i strid med dimensjoneringskriteriene for anlegget. Abonnenten skal sørge for å oppbevare relevant dokumentasjon om anlegget. Kommunen kan spørre etter dokumentasjon på tilsyn av anlegg. Abonnenten skal sørge for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Abonnenten plikter å bekoste utbedringer av feil og mangler ved anlegget som kommunen pålegger, slik at anlegget fungerer i henhold til forurensningsloven. 6. Slamrenovatørens rettigheter og plikter Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Renovatør skal melde inn alle observerte avvik inkludert om det er foretatt bomtur eller ekstratur. Planlagt tømming og transport skal foretas innenfor tidsrommet kl til 2100 mandag til fredag, helligdager unntatt. Unntaksvis kan tømming og transport skje på lørdager inntil kl I ekstraordinære situasjoner tømmes anlegg ved behov. 7. Tømmefrekvens Varsel om tømming vil bli annonsert i lokalpressen og på kommunens nettsider. Boliger Slamavskillere med WC Slamavskillere uten WC Tette oppsamlingstanker Minirenseanlegg med våtslamlager Årlig Minimum hvert 3.år Årlig eller når den er påviselig full Årlig Fritidsboliger/Hytter Slamavskillere med WC Slamavskillere uten WC Tette oppsamlingstanker Minimum hvert 2.år eller når den er påviselig full Minimum hvert 3.år Minimum hvert 2.år eller når den er påviselig full

30 Minirenseanlegg med våtslamlager Minimum hvert 2.år eller når den er påviselig full Tetthetskontroll (tette oppsamlingstanker) skal utføres ved mistanke om lekkasje. Dokumentasjon skal sendes kommunen. Kommunen kan bestemme tømmerutiner/frekvens for alle anlegg som er omfattet av forskriften. 8. Tømmegebyr Abonnenten skal betale gebyr etter regler og satser fastsatt av kommunen. Gebyret skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming av slam samt behandling av slam ved kommunens renseanlegg. 9. Innkreving av gebyr og renter Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. 10. Behandlingsgebyr etter Forurensningsloven Dersom kommunens saksbehandling knyttet til kontroll og/eller pålegg om utbedring krever vesentlig større arbeidsinnsats enn det som ligger til grunn for alminnelig tømmegebyr, kreves det saksbehandlingsgebyr, jf. forurensningsloven 52 a. Kommunen fastsetter årlig gebyrets størrelse (normalt i kommunens årsbudsjett). 11. Klageadgang Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages jf. forvaltningslovens 2 første ledd. 12 Overtredelser Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages jf. forvaltningslovens 2 første ledd. 13 Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft

31

32

33 Sak 12/14 HØRING - HANDLINGSPLAN FOR FYLKESVEIER OG KOLLEKTIVTRANSPORT Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/127 /N00/&13 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: STK Sak nr.: Utvalg Møtedato 8/14 Plan- og utviklingsutvalget /14 Kommunestyret Plan- og utviklingsutvalgets innstilling: Rådmannens forslag til uttalelse fra Aremark kommune til Regional transportplan for Østfold mot 2050 handlingsplan for fylkesveier og kollektivtransport godkjennes og sendes til Østfold fylkeskommune som Aremark kommunes innspill til det videre arbeidet med planen. Plan- og utviklingsutvalget behandlet saken den , sak nr. 8/14 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannens forslag til uttalelse fra Aremark kommune til Regional transportplan for Østfold mot 2050 handlingsplan for fylkesveier og kollektivtransport godkjennes og sendes til Østfold fylkeskommune som Aremark kommunes innspill til det videre arbeidet med planen. Vedlegg: Regional transportplan for Østfold mot 2050 handlingsplan for fylkesveier og kollektivtransport Saksopplysninger: Aremark kommune har fått oversendt Regional transportplan for Østfold mot 2050 og Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport til uttalelse med høringsfrist

34 Sak 12/14 Vurdering: Rådmannen foreslår at Aremark kommune avgir følgende uttalelse til Regional transportplan for Østfold mot 2050 og Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport : «Handlingsprogram I handlingsprogrammet for fylkesveiinvesteringer er strekningen Lillebyåsen Kallerød Lilledal på fv. 863 ført opp som aktuell veistrekning for legging av fast dekke i perioden. Denne veistrekningen har et sterkt behov for en opprusting av veidekke og standard, og Aremark kommune har i mange år anmodet om at dette skal bli gjort. Det er derfor meget positivt at nevnte strekning nå har kommet med i fylkeskommunens handlingsprogram for legging av fast dekke, og vi vil på det sterkeste anmode om at arbeidet utføres så tidlig som mulig i perioden. Tverrforbindelser. Vi har merket oss at det kun er fv. 114/115 og 120 som er omtalt i transportplanen som prioriterte tverrforbindelser. Aremark kommune vil igjen minne om at fv. 21 også er en meget benyttet tverrforbindelse mellom E 18 og E 6 langs riksgrensen mot Sverige. Vi registrerer stadig økende trafikk på strekningen av både personbiler og lastebiler/trailere. Spesielt er det mange trailere som benytter strekningen som korteste tverrforbindelse mellom E 18 og E 6. I tillegg går det mye transport av tømmer med tømmerbiler på fv. 21. Aremark kommune har i alle sine uttalelser til Nasjonal transportplan og den regionale transportplanen for Østfold etterlyst trafikksikkerhetstiltak og utbedring av standarden på veien. Dette gjelder både veiens bredde, kurvatur og det faste dekket. Vi registrerer at denne veistrekningen over tid har blitt kraftig nedprioritert i forhold til foran nevnte veistrekninger. Vi vil igjen rette en kraftig henstilling til Østfolds fylkespolitikere og statlige myndigheter om at det nå tas et krafttak i forhold til en utbedring av veistandarden på fv. 21. Trafikksikkerhetstiltak. Avsnittene 4 og 5 i planen omhandler trafikksikkerhet og tiltak for gående og syklende. Det er positivt at slike tiltak gis en så vidt bred omtale i planen. Det er for eksempel i avsnitt Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) gitt eksempler på slike tiltak i tettsteder med gjennomgangstrafikk. Som eksempler på dette er nevnt tiltak i Rakkestad, Svinndal og Gressvik. Stasjonsbyen i Skjeberg og Halmstad i Rygge er også nevnt som mulige steder for slike tiltak. Vi vil derfor igjen peke på at Fosby som er kommunesenteret i Aremark også burde vært tatt med i omtalen av tettsteder med gjennomgangstrafikk som krever trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Slike tiltak for Aremark sentrum bes tatt inn i handlingsprogrammet over aktuelle trafikksikkerhetsprosjekter i planperioden.

35 Sak 12/14 Aremark kommune har i flere år anmodet Statens vegvesen og fylkeskommunen om trafikksikkerthetstiltak på fv. 21 som går gjennom Aremark sentrum. Dette gjelder både krysningspunkter for fotgjengere, redusert fartsgrense og forbedret veibelysning. Disse spørsmålene er også omtalt i kommunedelplan for Fosby (sentrumsplan) som for tiden er under utarbeidelse. Så langt har vi ikke fått noen positiv respons fra Statens veivesen på vårt ønske om trafikksikkerhetstiltak i Aremark sentrum. Vi vil imidlertid benytte denne anledningen til å oppfordre fylkeskommunen til å støtte kommunen i arbeidet for å få innført trafikksikkerhetstiltak i sentrum av Aremark. Det må avslutningsvis under omtalen av trafikksikkerhet nevnes at veivesenet har opparbeidet et krysningspunkt i krysset fv. 21 og fv. 863 i sentrum. Vi har også fått underretning om at det vil bli anlagt et krysningspunkt av fv.21 i området ved Aremark bensinstasjon og butikken Joker, Aremark. Dette er positivt og vi håper at det nå også blir gjennomført andre tiltak som reduserer farten gjennom sentrum og gir en tryggere trafikksituasjon for kjørende og gående. Tiltak mot viltulykker. Aremark kommune ber om at det blir iverksatt vegetasjonsrydding langs hele fv. 21 som et tiltak for å redusere viltpåkjørsler. FLEXX-TILBUDET. Aremark kommune registrerer at Østfold fylkeskommune fortsatt satser på Flexx-tilbudet som et opplegg for bestillingstrafikk utenfor byområdene. Tilbudet betjenes av minibuss og taxi og kjører fra adresse til adresse. Dette er et godt og populært tilbud både her i Aremark og i de øvrige kommunene som har denne ordningen. Når det nå foreslås en utvidelse av tilbudet ber vi om at dette også kan omfatte kommuner som allerede har ordningen, slik at for eksempel innbyggere i Aremark som i dag benytter ordningen kan få en mulighet til å bestille taxi eller minibuss for transport til Halden.» Konklusjon. Rådmannen foreslår at utkastet til uttalelse fra Aremark kommune til Regional transportplan for Østfold mot 2050 handlingsplan for fylkesveier og kollektivtransport godkjennes og sendes til Østfold fylkeskommune som Aremark kommunes innspill til det videre arbeidet med planen.

36 Regional transportplan -for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Høringsutkast 5. februar 2014 Frist 1. mai 2014

37 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Innhold Innledning Grunnlag og forutsetninger Mål og indikatorer Økonomiske rammer Investeringsprofil og prioriteringer Generelt Særskilte forhold og utfordringer Drift og vedlikehold Oppgavene kontraktregimet Behov utfordringer Prioriteringer tilpasninger Trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulykkessituasjonen i Østfold Satsingsområder og tiltak Tiltak for gående og syklende Strategisk forankring Satsingsområder og tiltak Kollektivtrafikk Overordnede planer og føringer Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Prioriterte fremkommelighetstiltak Markedstilpasning av kollektivtilbudet Bedre kollektivtransportens miljøstandard Styrke knutepunktutviklingen for å bedre samspillet mellom transportformene Programforslag Prosjektomtaler Virkningsvurderinger Marginalvurderinger Gjennomføring Usikkerhetsvurdering Planlegging planreserve Kostnadsberegninger finansiering Samordning Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2015, indikatorer og kart HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 1

38 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Innledning Regional transportplan for Østfold mot 2050 (RTP) tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og strategier for levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø. Foreliggende handlingsprogram tar bl.a. utgangspunkt i målsettinger, føringer, strategier og indikatorer i RTP bindinger fra tidligere år økonomiske rammer fra fylkeskommunens økonomiplan lokale prioriteringer basert på innspill fra kommunene SMK-komitéen vedtok i møte at det skulle nedsettes en liten administrativ arbeidsgruppe for å revidere handlingsprogrammet hvor Statens vegvesen, Østfold Kollektivtrafikk og fylkeskommunens administrasjon var representert. Samferdselssjefen skulle lede dette arbeidet. Det ble forutsatt at et utkast til revidert handlingsprogram skulle sendes ut på en begrenset høring til kommunene, LO og NHO i løpet av våren Deretter legges det fram en sak for SMK-komitéen med sikte på at fylkestinget vedtar det samtidig med økonomiplan i juni Den administrative arbeidsgruppen for revideringen av handlingsprogrammet har bestått av følgende: 1. Jostein Haug, Østfold fylkeskommune (leder) 2. Hans Erik Fosby, Østfold fylkeskommune (sekretær) 3. Ellen Arntzen, Østfold fylkeskommune 4. Lars Husvik, Østfold fylkeskommune 5. Kjetil Gaulen, Østfold Kollektivtrafikk 6. Raymond Larsen, Statens vegvesen Region øst 7. Terje Arnesen, Statens vegvesen Region øst Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i handlingsprogrammet for og revidert dette med grunnlag i politiske vedtak og føringer, samt vedtatte budsjetter for 2014 og økonomiplan Foreliggende utkast til Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport sendes ut på begrenset høring til kommunene, LO og NHO i Østfold med høringsfrist 1. mai Etter høringsrunden skal det legges fram et nytt forslag til handlingsprogram til behandling i SMK-komitéen med sikte på endelig vedtak av fylkestinget i juni Grunnlag og forutsetninger 1.1 Mål og indikatorer Fylkesplanens prioriterte områder er fulgt opp i RTP og vil derfor gi handlingsprogrammet innretning mot transport, fysisk aktivitet og klima sammen med de mål, delmål, strategier og indikatorer som er drøftet i denne forbindelse. Som overordnet strategi, forventes oppfølging og fullføring av de prosjekter som er igangsatt, herunder planprosjekter. Disse involverer ofte tunge ressurser økonomisk, praktisk og knyttet til medvirkning/ skapte forventninger. I forhold til prioriteringer ellers skal kostnadseffektivitet tillegges betydelig vekt, dernest grad av måloppnåelse for øvrig. Delmål og hovedoppgaver Det er formulert delmål over følgende tema: 1. Reduserte avstandskostnader 2. Fremkommelighet 3. 0-visjonen 4. Klima 5. Universell utforming (UU) HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 2

39 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Delmål 1 og 2 gjelder særlig for næringstransporter, kollektivtransport og opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Oppgraderinger og nyanlegg i byområder for å påvirke arbeidsreiser/rushtrafikk og endring av transportmiddelfordelingen er relevante tiltak her. Bedret fremkommelighet og kontakt mellom fylkets delregioner og kommuner (bosettingsmønster) synes i større grad å måtte ivaretas ved utvikling av eksisterende infrastruktur gjennom intensivert vedlikehold/ «påkostning», en tilfredsstillende driftsberedskap og en generell strategi for ivaretakelse av vegkapitalen. Det er vedtatt en betydelig oppgradering av tverrforbindelsene Fv 120 og Fv 114/115. Bypakkene og bykommunenes egne bidrag vil etter hvert kunne spille en avgjørende rolle i forhold til rushtidsutfordringer og bymiljø. Dette forhold har sterk relevans til RTP s Delmål 3 om miljø og klima. Bypakka for Nedre Glomma og belønningsordningen er avstemt i en slik retning. Helhetlige bymiljøavtaler for Nedre Glomma og eventuelt for Mosseregionen skal stimulere til å nå miljø- og klimamålene ytterligere. Handlingsprogrammet vil legge til rette for dette. Delmål 3 om trafikksikkerhet setter klare mål i samsvar med 0-visjonen (null drepte eller alvorlig skadde). NTPs målsetting om å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2023 utfordrer også fylkeskommunene som stor vegeier. I handlingsprogramsammenheng krever dette at tiltak i alle kategorier tilfredsstiller krav til sikkerhetsmessig utforming slik at ønskede virkninger kan sannsynliggjøres ut ifra programmets samlede investeringsprofil. Delmål 5 om universell utforming er et generelt krav, men vil i våre sammenhenger ha størst relevans når infrastruktur knyttet til kollektivtransporten skal utformes. Det er derfor i ferd med å utvikles programmer for oppgradering av de viktigste/mest sentrale holdeplassene i fylket og atkomsten til disse. Tiltakene er relativt ressurskrevende, både økonomisk og m.h.t. planforberedelser. Det er i RTP konkretisert noen oppgaver som skal gis prioritet. For programperioden frem til 2017 er anført som særlig viktig - å snu utviklingen med forfall på fylkesvegnettet med spesielt fokus på kritiske bruer - å utbedre ulykkespunkter, samt prioritere tiltak for elever uten fri skoleskyss - å bidra til å utvikle og gjennomføre transportpakker for å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt - å utbedre tilførselsveger og legge til rette for kollektivbetjening av nytt fylkessykehus på Kalnes Politiske føringer og bestillinger Ved behandling av saker i fylkeskommunens politiske organer har det i vedtaks form kommet bestillinger/føringer om å vurdere tiltak på følgende områder: - Tiltak for å unngå økt etterslep - Økt framkommelighet på tverrforbindelsene fv 120 og 114/115 - Mer effektive anbud ved neste utlysning av driftskontrakter - Forenklede løsninger og forskuttering fra kommunene m.m. for å få utviklet flere gang- og sykkelstier - Tiltak på grusveiene for å få en tilfredsstillende standard - Forsøk med aktivitetsstyrt belysning langs en fylkesvei - Felles informasjonsknutepunkt for opplysninger om kollektivtilbudene og veisituasjonen i Østfold Disse innspillene skal følges opp i handlingsprogrammet. Indikatorer (tall for måloppnåelse) Til delmålene er det anført indikatorer. For Delmål 1 om fremkommelighet vil standardindikatorene for veg (tillatt aksellast/andel Bk10, %-andel fast dekke, indekser for jevnhet og spor, antall km g/s-veg) fortsatt være viktige. Ytterligere krav stilles til økt sykkelandel (8 %), antall kollektivreisende (dobling HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 3

40 Regional transportplan for Østfold mot 2050 innen 2023), bedret punktlighet/regularitet og reduserte rushtidsforsinkelser. Det forutsettes at dokumentasjon på (grad av) måloppnåelse gis i årsrapport. Delmål 2 om trafikksikkerhet forutsetter reduksjon av antall drepte og hardt skadde med 50% innen 2024, med som referanseår, jf. NTP. Dette krever en reell og påviselig nedgang allerede i programperioden. Dokumentasjon fremlegges i årsrapport. Delmål 3 knyttet til klima krever en 10 % CO2-reduksjon i 2023 relatert til 2005-nivået. I tillegg skal Østfold bidra til nasjonale mål for svevestøv og støy og dessuten arbeide for å gjøre transportsystemet mindre sårbart for klimaendringer (ekstremvær, flom). Delmål 4 om universell utforming konkretiseres gjennom årlig rapportering på gjennomførte tiltak. I vedlegg er vist en oversikt over indikatorer som blir benyttet i effekt- og virkningsvurderingene. Det skal etableres et felles indikatorsett som skal ligge til grunn for inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler. Fylkeskommunen vil at disse indikatorene også skal innarbeides i handlingsprogrammet, da dette vil være et nyttig verktøy for å følge med i virkemiddelbruken i arbeidet med å nå målene i klimameldingen, Nasjonal transportplan og Regional transportplan. 1.2 Økonomiske rammer Det er tatt utgangspunkt i økonomiplanens rammer ( ) og Østfold fylkeskommunes årsbudsjett for I forhold til økonomiplan er rammeområdet styrket med 22 mill. kr, som følge av oppfølging av Nasjonal transportplan i kommuneproposisjonen. Kollektiv styrkes med 5 mill. til biogassbusser og 5 mill. til spesialskyss innenfor fylkeskommunens rammer. Østfold fylkeskommune har i 2014 fått ytterligere økning i sine rammer på grunn av endring i utregningsmodell, justering av teknisk beregningsgrunnlag og økt innsats på vedlikeholdsetterslep på 63 mill. kr. Total økning på rammeområdet i 2014 utgjør 85 mill. kr. Fordelingen av ekstra tildelingene er foreslått slik: Tverrforbindelsene fv 120 og 114/115 24,5 24,5 24,5 24,5 24,5 Gang og sykkelstier 10,0 9,0 4,0 4,0 4,0 Forsterkning/tyngre forarbeider/belysning 5,0 5,0 3,0 3,0 3,0 Kollektivtrafikk 5,0 13,0 20,0 20,0 20,0 Drift/vedlikehold/ufordelt 40,5 33,5 33,5 33,5 33,5 Dette gir følgende økonomiske planrammer for handlingsprogrammet i kr (netto kostnader): Kollektivtransport 294,0 302,0 309,0 309,0 309,0 1229,0 Driftsbudsjett fylkesveier inkl. FTU 226,1 219,1 219,1 219,1 219,1 876,4 Investeringsbudsjett fylkesveier 126,8 125,8 120,8 116,8 116,8 479,8 Avsetting til tverrforbindelser 24,5 24,5 24,5 24,5 24,5 98,0 HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 4

41 Regional transportplan for Østfold mot Investeringsprofil og prioriteringer 2.1 Generelt Investeringsprogrammet for 4-årsperioden, se tabellvedlegg, er spesifisert på de tradisjonelle programområdene og på enkelte underkategorier. Det er også lagt inn historiske data fra perioden samt justerte tall for 2014 i hht budsjettbehandlingen i desember Dette er gjort for å vise endringer i investeringsprofilen over tid. Programmet er ikke spesifisert på prosjekter. For 2015, som det første året i perioden, er det i eget vedlegg presentert et mer detaljert oppsett. Programmet for 2015 gir bindinger for 2016 med hensyn på å kunne sluttføre de prosjektene som er startet opp. Videre må programmene baseres på de prosjektene som hittil har vært prioritert med tanke på forberedende planlegging. I de vedlagte prosjektlistene vises alle prosjekter som har vært vurdert i tidligere handlingsprogrammer samt de som har vært fremmet i høringsrundene til RTP og etterfølgende handlingsprogram. Kun for de prosjektene hvor det foreligger et tilstrekkelig plangrunnlag, dvs. utarbeidet reguleringsplan eller byggeplan som grunnlag for en anslagsprosess, er det angitt kostnader. I egne kolonner er det angitt plan- / grunnervervsbehov og framdriftsmessig status for prosjektet i plan-/ byggefase. For en del prosjekter er det lagt ned betydelige ressurser i planforberedelser, som i stor grad vil representere tunge føringer for investeringsaktivitetene fremover. I forhold til de mange innspillene og ønskene for nye prosjekter utgjør disse en stor utfordring rent gjennomføringsmessig. 2.2 Særskilte forhold og utfordringer Tverrforbindelsene utgjør en utfordring for å få en bedre tilknytning mellom E6 og E18. Rv 111/Rv 22 mellom Sarpsborg og Mysen er et statlig ansvar. Når det gjelder fylkesveger er følgende prioritert i rekkefølge for strekningsvise utbygginger/utbedringer i Regional transportplan mot 2050: Fv 120 Moss- Elvestad, Fv 115/114 Askim-Kalnes. I 2013 utarbeidet Statens vegvesen på oppdrag fra fylkeskommunen en utredning av mulige tiltak og strategier for utvikling av de to tverrforbindelsene. Utredningen konkluderer for begge forbindelsene med at bygging av ny veg i ny trase er finansieringsmessig urealistisk å få til selv med bompengeordninger. Rapporten anbefaler standardheving på eksisterende veg som et riktig ambisjonsnivå, og en strategi med trinnvis utvikling mot dette. Ved behandlingen av rapporten i fylkestinget i oktober ble fylkesrådmannen bedt om å legge frem en sak om forslag til oppfølging våren En egen sak om omfang, prioritering og tiltak på tverrforbindelsene vil bli behandlet våren Ved budsjettbehandlingen for 2014 ble det vedtatt å sette av 24,5 mill.kr til planforberedelser og avsetting for fremtidige opprustningsprosjekter på de to angitte fylkesvegstrekningene. Med en videreført ramme på 24,5 mill.kr årlig i planperioden gir dette 120 mill.kr tilgjengelig. Grensesnittproblematikk i forhold til oversikt og gjennomføring kan oppstå i håndteringen av (1)«ordinære prosjekter» (fra handlingsprogrammet), (2)prosjekter i Bypakke Nedre Glomma, (3)«Sykkel i by»-prosjekter og (4)eventuelle tiltak innenfor Belønningsordningen og Bymiljøavtaler. Nye transportpakker som krever oppmerksomhet og i første omgang planressurser, kan tilkomme, jf Mosseregionen der KVU-rapport er utarbeidet og til behandling. Moss kommune, Rygge kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Østfold fylkeskommune vil i 2014 inngå en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 5

42 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Når det gjelder bypakke Nedre Glomma foreligger det ikke noen definerte prosjektlister for de fylkeskommunale midlene som er satt av til de såkalte programområdene, i hovedsak gs-veger og mindre kollektivtiltak. Dette vil måtte bestå at de tiltakene som fra før er prioritert i Nedre Glomma på programområdene. De samme prosjektene er delvis også fremmet som kandidater til en fremtidig Bymiljøavtale. Siden en eventuell tildeling av midler gjennom bymiljøavtaler ikke er avklart er det for 2015 foreslått oppstart av gs-vegprosjektene for bypakkeandelen (17 mill.kr til fv.455). Dersom søknaden om bymiljøavtale blir innfridd åpner det for å kunne få til en raskere fremdrift på gs-vegprosjektene i Nedre Glomma. Det vil da også være naturlig å prioritere prosjekter utenfor NG for de midlene som ikke er øremerket bypakke Nedre Glomma. Bypakke Nedre Glomma forberedes i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. For å være i posisjon når proposisjonen går til behandling i Stortinget, er det satt i gang planforberedelser av betydelig omfang. Dette følges opp i handlingsprogrammet og medvirker sterkt til at midler til planleggingsaktiviteter øker sin andel av investeringsbudsjettet. Tunnelene på fylkesvegnettet i Østfold bedømmes å være i god forfatning. Bjølstadtunnelen på fv.108 i Fredrikstad ble bygget som en del av ny Kråkerøyforbindelse og ble åpnet i Hvalertunnelen har gjennomgått en omfattende rehabilitering de siste årene. For å tilfredsstille de nye tunnelsikkerhetsforskriftene, som fylkestinget har vedtatt også skal gjelde for tunnelene på fylkesvegene, er det imidlertid behov for å installere flere overvåkningskameraer for å få full dekning gjennom hele tunnelen. Det er også et behov for å installere nødstrømsaggregat for å sikre strømforsyning ved langvarig strømutfall. Dette vurderes prioritert i løpet av planperioden. Som en del av beredskapsopplegget for Hvalertunnelen er det forutsatt å sette i stand ferjeleiene på Skipstadsand og Korshavn i løpet av Brufornyingsprogrammet tilhører kategorien Mindre utbedringer og vil bli fulgt opp i h.h.t. vedtak. Sammen med bundne utbedringstiltak fra 2013 og relatert til tidligere andeler for denne prosjektkategorien tilsier ressurssituasjonen at enklere løsninger vurderes der det er registrert behov for utbedring av lengre, sammenhengende strekninger. Dette vil gjelde flere av de regionale hovedvegene, som nord/syd-forbindelsene. I programmet søker vi å legge til rette for at forberedende investeringstiltak kan planlegges og gjennomføres koordinert og i kombinasjon med vedlikeholdsbudsjettets dekkefornyingsprogram. En slik strategi vil måtte baseres på rutevise vurderinger og behovsavklaringer, men vil ventelig kunne tillate enklere planprosesser deretter. Gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene har Østfold fylkeskommune og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg fått et tilskudd på 215 mill.kr i perioden Dette tilskuddet vil slik det fremgår av handlingsplan godkjent av rådmanns- og koordineringsutvalgene i liten utstrekning bli benyttet til investeringstiltak på fylkesvegene, ca. 30 mill.kr totalt til en del mindre tiltak. I avtalen med departementet omtales mulighetene for en fremtidig bymiljøavtale. Dette er et virkemiddel som regjeringen har lagt frem i Nasjonal Transportplan for å fremme samarbeidet mellom bykommuner, fylkeskommuner og staten i arbeidet for mer miljøvennlig transport i byene. Ordningen gjelder de ni storbyområdene, dvs for Østfolds vedkommende Sarpsborg/Fredrikstad. Den har en økonomisk ramme i 10-årsperioden på 13,5 mrd.kr (ekskl.mva) på landsbasis, som kommer i tillegg til belønningsordningen og tilskudd til bypakker. Regjeringen går inn for å innlemme belønningsordningen i en ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler så raskt som mulig. En eventuell avtale for Nedre Glomma vil kunne få virkning fra HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 6

43 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet i kollektivtransporten (tidl. BRA-midler) har tilført Østfold ca. 6 mill.kr samlet i 2012 og -13. For 2014 er det gitt tilsagn om 2,1 mill.kr til Østfold fylkeskommune (2,8 inkl. tilskudd til Sarpsborg). Det tilkommer en egenandel på 25 % ut over dette. Med bruttobudsjetter innen investeringsområdet må budsjettet i tillegg inkludere mva-kostnadene. For handlingsprogramperioden forutsettes et statlig tilskudd på 3 mill. kr med en tilsvarende egenandel på 2 mill.kr årlig. Spørsmål rundt klassifisering har oppstått etter gjennomføring av forvaltningsreformen i 2010 da størstedelen av den tidligere kategorien «Øvrige riksveger» ble overført til fylkene. Her fulgte også gang- /sykkelveger med, mens slike anlegg langs de opprinnelige fylkesvegene fremdeles er kommunale. Disse har en utstrekning på ca. 47 km. Dette skillet anses uhensiktsmessig, og det legges opp til at fylkeskommunen påtar seg et helhetsansvar her. Det gjennomføres en prosess i samråd med regionale vegmyndigheter og i samarbeid med kommunene der føringer og premisser for overtagelse synliggjøres og søkes omforent. En eventuell overtakelse av disse gang- og sykkelvegene vil koste fylkeskommunen ca. 2,5 mill.kr i årlige drifts- og vedlikeholdsutgifter (ca kr/km). Gjennom RTP er det foretatt en klassifisering av fylkesvegnettet i funksjonsklasser. Dette gir et nytt og forbedret utgangspunkt både i den daglige forvaltningen og i forhold til fremtidig utvikling av områder og korridorer. Det er i denne sammenheng ønskelig å se nærmere på funksjonsklassen «Lokale atkomstveger» og vurdere omfanget av dette vegnettet opp mot faktisk funksjon med tanke på en mulig nedklassifisering. Det gjennomføres en utredning og prosess i dialog med kommunene der relevante funn, konklusjoner og eventuelle anbefalinger forelegges fylkeskommunen som egen sak. Administrativ oppskriving av aksellast vil kunne være et aktuelt tiltak for å øke andelen av fylkesvegnettet som ikke er tillatt for 10 tonns aksellast. Undersøkelser viser at det i mange tilfeller ikke er stor forskjell på den faktiske belastningen på veger som er tillatt for 10 tonn og veger som kun er tillatt for 8 tonn. Spesielt på veger med lav trafikk vil det derfor være aktuelt å vurdere en administrativ oppskrivning uten at det gjøres forsterkninger av vegen. Vegens dekkestandard og erfart dekkelevetid på den aktuelle strekningen vil sammen med trafikkbelastning være sentrale parametere i en slik vurdering. Ellers bør det være en målsetting å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til at vegen kan skrives opp. Svake bruer vil dog være en begrensning. Følgende strategi anbefales: Det foretas en vurdering av dagens 8 tonns vegnett med tanke på administrativ oppskriving på veger med lav risiko for store ekstrabelastninger og skader som følge av en slik oppskriving Det tilstrebes å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til å kunne skrive opp vegen til 10 tonn «Våre gater og plasser» er et felles utviklingsprosjekt mellom Riksantikvaren og Statens vegvesen der formålet er, gjennom konkrete pilotprosjekter, å inspirere til at et egnet utvalg av slike lokalmiljøer landet over tas vare på ved å prioritere utvikling av funksjonelle og estetisk høyverdige løsninger tilpasset sted, historikk og omgivelser. Også Østfold har meldt sin interesse inn i prosjektet. En bør i perioden ha oppmerksomhet rettet mot prosjektets utvikling og mulige lokale initiativ som måtte følge av dette. Tiltak for å få bedre standard på grusveiene vil bli behandlet i en egen sak våren Resultatet av denne behandlingen vil bli innarbeidet i det endelige handlingsprogrammet. Det er gjennomført forsøk med aktivitetsstyrt belysning på enkelte utvalgte fylkesveistrekninger i Østfold. Resultatene fra disse er positive, og dette vil bli vurdert innført på flere nye aktuelle strekninger i fylket. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 7

44 Regional transportplan for Østfold mot Drift og vedlikehold 3.1 Oppgavene kontraktregimet Fylkesvegnettet i Østfold omfatter et vidt spekter av veger med hensyn på funksjon, trafikkmengder, standard, omgivelser etc. og med et tilsvarende vidt spekter av behov for tiltak for å sikre at dette vegnettet til en hver tid er fremkommelig, sikkert og miljøvennlig å ferdes på. Disse oppgavene ivaretas gjennom en rekke ulike kontrakter: Driftskontraktene De viktigste er driftskontraktene, som ivaretar den løpende driften av vegene så som vinterdrift, hulllapping, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/ tømming av drenssystemene (grøfter, kummer og rør), renhold og mindre vedlikehold av vegutstyr (skilt, rekkverk, leskur etc.) samt daglig inspeksjon og beredskap. Disse oppgavene ivaretas innenfor kontraktenes fastprisdel. Et unntak er dog vinterdriften, hvor det også er en mengdedel. I tillegg bestilles gjennom driftskontraktene en del tyngre vedlikeholdstiltak, så som grøfting, utskifting av stikkrenner og kummer, oppgrusing, mindre forsterkningsarbeider/ forarbeider til dekkelegging, utskifting av skilt og diverse annet vegutstyr. Dette er tiltak som i hovedsak gjøres opp etter enhetspriser fastsatt i kontraktens mengdedel. Noe arbeid blir også gjort opp som regningsarbeid etter fastsatte timepriser. Etter omorganiseringen av Statens vegvesen og utskillingen av produksjonsenheten i et eget statlig entreprenørselskap (Mesta) i 2003 har konkurranseutsettingen vært basert på tre kontraktsområder hhv Østfold Nord, Sør og Øst med kontraktsperioder på 5 år. Ved fornyelsen av Østfold Øst i 2012 ble denne splittet i en nordlig og sørlig del (Ørje og Halden) i tillegg til at grøntvedlikeholdet ble lyst ut som en egen kontrakt. Mens vegnettet i disse tre Østkontraktene kun består av fylkesveger har Østfold Sør- og Nordkontraktene også en stor andel av riksveger og er vesentlig større i omfang. Siden fylkeskommunen tok over ansvaret for en rekke tidligere riksveger i 2010 har kostnadsnivået i driftskontraktene steget betydelig. Ved fornyelsen av driftskontrakten for Østfold Sør i 2011 og Østfold Øst i 2012 økte prisen på de faste oppgavene knyttet til fylkesvegnettet med henholdsvis 50 og 35 %. I tillegg kommer den generelle kostnadsveksten, som utgjør noe over 15 % (basert på kostnadsindeksen som ligger til grunn for løpende prisregulering av eksisterende driftskontrakter). Dette har medført at de faste driftskostnadene har steget med godt over 50 % siden 2010 (fra noe over 50 til ca. 80 mill.kr). I dette bildet hører også med at fylkesvegnettet har økt noe i omfang som følge av nye veger (ny Kråkerøyforbindelse og gammel E18) Når Østfold Nord nå skulle fornyes var det, til tross for at det skjedde det en vesentlig «markedstilpasning» forrige gang denne kontrakten ble fornyet, forventet en ytterligere prisvekst. Ved tilbudsåpningen i januar viste det seg imidlertid at spesielt fastprisdelen nå var vesentlig redusert. Dette gjelder uansett hvilken tilbyder som blir valgt. Den nye kontrakten gjelder fra september I løpet av sommer/høst 2014 åpnes parsellen Melleby Momarken. De endringene dette medfører i veglengder er inkludert i den nye kontrakten for Østfold nord. De siste parsellene på E18, Riksgrensen Ørje og Knapstad Akershus grense forventes åpnet i løpet av Da vil fylkesvegnettet øke med ca. 12 km og medføre en økning i faste driftskostnader på noe over 1 mill.kr pr år. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 8

45 Øvrige kontrakter Regional transportplan for Østfold mot 2050 Tilsvarende er det inngått driftskontrakter for drift av veglys og drift og vedlikehold av tunnelutstyr og andre elektroinstallasjoner på vegnettet. Dette er også 5-årskontrakter. Mens tunnel- og elektrokontrakten ble inngått i 2012 skal veglyskontrakten fornyes i Også i den sammenheng kan man forvente en viss prisøkning. Videre er det egne kontrakter for dekkelegging, vegmerking, bruvedlikehold og rekkverksarbeider. Dekkekontraktene lyses normalt ut som 1-årskontrakter, mens de øvrige kontraktene varierer noe i både i sammensetting og varighet. 3.2 Behov utfordringer En rapport fra Vegdirektoratet fra februar 2012 basert på forfallsregistreringene som ble foretatt i 2011 angir et vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene i Østfold på 1,2 milliard kroner. Dersom man utvider beregningene til også å omfatte oppgradering til en høyere standard enn opprinnelig bygget (mhp geometri/ fremkommelighet, trafikksikkerhet eller miljø) vil behovene bli langt høyere avhengig av hvilke nivåer en legger til grunn. Brufornyingsprogrammet er et eksempel på en slik beregning, hvor det er tatt høyde for et noe større oppgraderingsbehov enn ved forfallsberegningene. Dette viste et samlet behov på ca.350 mill.kr, som fylkestinget besluttet tatt inn over 10 år, i første rekke over investeringsprogrammet. Justert av bortfallet av vegfritaket for mva og til 2014-kroneverdi er dette tallet nå 430 mill.kr. Det er ting som tyder på at dette tallet er for lavt anslått og en tar sikte på å gjennomføre nye beregninger i løpet av Spesielt viser det seg at behovet for tiltak på flere av bruene på fv.108 mot Hvaler er vesentlig større enn tidligere antatt. Ellers er den største delen av beregnet forfall knyttet til vegdekkene og vegkroppen (forsterkningsbehov) med ca 600 mill.kr og dreneringssystemene med ca 100 mill.kr. Tiltak knyttet til vedlikehold og oppgradering av dreneringssystemene anses som lønnsomme og kostnadseffektive tiltak, spesielt der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt og nedbryting av vegdekkene. Også økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner tilsier økt innsats på drenssystemene. En økt innsats innen vedlikehold/oppgradering av drenssystemet og mindre forsterkningstiltak på i størrelsesorden 10 mill.kr pr.år (bestilt via driftskontraktene) er ønskelig. Disse tiltakene bør koordineres med dekkefornyelsene og fortrinnsvis utføres året i forveien. Den tyngste delen av slike tiltak bør kunne finansieres over investeringsbudsjettet. Ut fra gitte antakelser om levetid på ulike kategorier veger er det beregnet et årlig behov til dekkefornyelser på noe over 70 mill.kr. (ekskl.mva). Et slikt nivå vil i teorien også fjerne det dekkemessige etterslepet i løpet av en «dekkesyklus», dvs ca. 15 år. Behovet for å unngå at forfallet på dekkesiden øker i forhold til dagens nivå vil ligge noe lavere. I praksis vil dette måtte følges opp gjennom oppfølging av standard på vegnettsnivå, jf foreslåtte måleindikatorer for jevnhet og sporstandard. Et område som har behov for støtte oppmerksomhet i de nærmeste årene er sikring av fjellskjæringer. Det er foretatt befaringer med geolog i en del fjellskjæringer i indre del av fylket som har avdekket behov for tiltak på enkelte steder. Ca. 20 % av beregnet forfall er knyttet til vegutstyr. Veglys, rekkverk, skilt og støyskjermer er de største bidragsyterne her. Den største delen av drift- og vedlikeholdsbudsjettene er imidlertid knyttet til de rene driftsoppgavene. En stor del av disse kan karakteriseres som bundne utgifter. De største postene gjelder fastprisdelen i driftskontraktene, men også strømutgifter og hoveddelen av det som inngår i de ulike fagkontraktene (veglys, elektro etc.) tilhører denne kategorien. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 9

46 Regional transportplan for Østfold mot Prioriteringer tilpasninger Siden hoveddelen av dagens driftsbudsjett består av mer eller mindre bundne utgifter, har den store økningen i de faste kostnadene i driftskontraktene i første rekke måtte gå ut over vedlikeholdspostene. Med de økte tildelingene til veg på driftsbudsjettet og den gunstige prisutviklingen ved fornying av driftskontrakten for Østfold nord har budsjettsituasjonen blitt langt lysere. I tabellen nedenfor er angitt et forslag til budsjettilpasset ramme for de ulike tiltaksområdene. Siden Statens vegvesens budsjettopplegg er basert på bruttobudsjetter er også budsjettforslag inkl. mva gjengitt. Som en følge av opphevingen av vegfritaket fra 2013, og siden driftsbudsjettet i henhold til avtale om sams vegadministrasjon kun består av entrepriseutgifter, vil alle utgiftene her bli belastet med 25 % mva. Tiltaksområde Budsjettilpasset forslag ekskl.mva Mill 2014 kroner Budsjettilpasset forslag inkl.mva Driftskontraktenes fastprisdel 1) 75,0 93,8 Andre oppgaver i driftskontraktene 32,5 40,6 Strømutgifter 7,2 9,0 Andre fagkontrakter 8,8 11,0 TS-inspeksjoner og strakstiltak 2,0 2,5 Tilskudd til sykkeltiltak NG 0,5 0,6 Tilskudd til sykkeltiltak øvrig 1,0 1,3 Dekkefornyelser 69,3 86,6 Vegmerking 7,0 8,8 Bruvedlikehold 8,0 10,0 Sum drift og vedlikehold 211,3 264,1 FTU: 7,8 Sum fylkesveger: 219,1 1)Inkl. stipulerte variable vinterkostnader med oppgjør etter mengde Østfold fylkes trafikksikkerhetsutvalg FTU-posten omfatter midler Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) bruker til egen drift og tilskudd til aksjoner med mer. Det angitte beløpet er en videreføring av budsjettet for Av den totale budsjettposten på kr 7,8 mill utgjør kr 6 mill tilskudd til kommunene for skolevegstiltak (med kommunal egenandel på 40 %). Andre utgiftsposter er tilskudd til kommuner og andre for spesielle TS-tiltak/ prosjekter, tilskudd til Trygg trafikk, og drift av FTU s øvrige virksomhet (møter, kurs konferanser med mer). HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 10

47 Regional transportplan for Østfold mot Trafikksikkerhet 4.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommuner og syv storbykommuner. Planen bygger på Nasjonal transportplan (NTP) Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med Statens vegvesens handlingsprogram , Strategiplan for politiets trafikktjeneste , Trygg Trafikks strategiplan , fylkeskommunenes planer for prioritering innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og de syv storbykommunenes trafikksikkerhetsplaner. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperiode for å sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP, som innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra om lag 1000 per år til maksimalt 500 innen Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt et etappemål som viser hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken for hele landet mens tallet for Østfold er 24. Mål og utfordringer for Østfold Ulykkesstatistikken for Østfold viser en kraftig og vedvarende reduksjon i drepte og hardt skadde fra 2000 til Imidlertid ble antallet mer enn fordoblet fra 2011 til Økningen gjelder i sin helhet antall hardt skadde. Tallet på drepte var det samme i 2012 som i Figur 1.1 viser en målkurve for utviklingen i antall drepte og hardt skadde fram til Den tar utgangspunkt i at Østfold tar sin forholdsmessige andel av reduksjonen i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge i Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Målkurve Drepte og hardt skadde i Østfold. Utvikling og målkurve for HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 11

48 Regional transportplan for Østfold mot Ulykkessituasjonen i Østfold Trafikkveksten i Østfold har vært høyere enn den generelle veksten i Norge. Siden 1990 har det vært en vekst i Østfoldtrafikken på 58,6 % og en vekst på 37,8 % i hele landet. Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbildet i Østfold: Østfold har nest færrest drepte og hardt skadde sett i forhold til trafikkarbeidet. Det betyr at det sammenliknet med de fleste andre fylker er relativt trygt å ferdes i trafikken i Østfold. Østfold er blant fylkene der ulykkesbildet i størst grad domineres av ulykker på fylkesvegnettet. 60 prosent av alle drepte og hardt skadde i Østfold blir drept eller hardt skadd på fylkesvegnettet. 75 prosent av de drepte og hardt skadde i Østfold var menn. I 2011 omkom 168 personer på norske veger. Antall drepte i vegtrafikken i Norge økte i takt med trafikkøkningen fra 1954 frem til 1970 da hele 560 personer omkom i trafikken. I perioden fra 1970 til 2010 har det vært mer enn en halvering i antall drepte samtidig som trafikkvolumet er tredoblet. Dermed har ulykkesrisikoen pr. kjørt kilometer blitt betydelig redusert. Dette tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært forebyggende og effektivt. Nedenfor vises utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Østfoldtrafikken de siste 25 årene. Når det gjelder utviklingen på totalt antall personskadeulykker har den hatt et litt annet forløp. I perioden frem til 2007 lå antallet relativt konstant på drepte og skadde pr år. De siste 5 årene har også dette tallet sunket og har de to siste årene vært noe under 500. Vegtrafikkulykkene i Østfold i 2010 kostet samfunnet over 1,248 milliarder kroner (UAG rapport 2010). HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 12

49 Hvor skjer ulykkene? Regional transportplan for Østfold mot 2050 I Østfold har 79 % av alle vegtrafikkulykker med personskade i perioden skjedd utenfor tettbebygd strøk. I tillegg ser vi at det er her alvorlighetsgraden ved ulykkene er størst. Godt og vel halvparten av alle personskadeulykker i Østfold skjer på vegstrekninger mellom kryss og avkjørsel (57 %). En typisk Østfoldulykke skjer på fylkesveg, utenfor tettbebygd strøk og på en vegstrekning mellom kryss og avkjørsel. Når skjer ulykkene? Det skjer færrest trafikkulykker i februar og flest trafikkulykker i juni. Antall lettere trafikkskadde følger den samme kurven for antall ulykker, mens antallet drepte og hardt skadde er forholdsmessig høyt i sommermånedene juni og juli. De fleste ulykkene i Østfold skjer på fredager og på formiddagen. Natt til søndag er imidlertid det tidspunktet da flest personer blir drept eller hardt skadet i trafikkulykker. Ulykkestyper Utforkjørings- og kryssulykker er de vanligste ulykkestypene i Østfold. Utforkjøringsulykker og møteulykker forårsaker flest drepte og hardt skadde i trafikken. Ulykker i samme kjøreretning forårsaker mange lettere personskader, men alvorlighetsgraden er mindre. Trafikanten i perioden Unge mennesker i aldersgruppen år er mest utsatt for å bli drept og skadd i vegtrafikken. De utgjør 30 % av alle skadde og drepte i Østfold i denne perioden. Menn er betydelig mer ulykkesutsatt enn kvinner. Over tre ganger så mange menn som kvinner ble drept eller hardt skadd i trafikken i Østfold de siste fem årene. 45 % av alle som ble drept eller hardt skadd i perioden var bilførere. Ungdom og voksne blir oftest drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (16-64 år). I aldersgruppen mellom 6-15 år var 70 % av alle de drepte og hardt skadde syklister. Fotgjengerulykker er dominerende i den aller yngste aldersgruppen. Hele 65 % av drepte og skadde fotgjengere var i ferd med å krysse vegen da ulykken inntraff. 411 syklister ble drept og skadd i Østfoldtrafikken. Tre personer mistet livet. De aller fleste politirapporterte sykkelulykkene er kryssulykke (60 %). Dødsulykker I tidsrommet var det i Østfold 32 dødsulykker der 32 personer omkom. 12 av disse ble drept i utforkjøringsulykker, 6 ble drept i kryssulykker, 5 mistet livet i møteulykker, 4 ble drept etter påkjørsel bakfra/ samme kjøreretning, en ble drept ved elgpåkjørsel og en mistet livet i en akeulykke. De resterende 3 ble drept i fotgjengerulykker. 14 av de omkomne var bilførere, 4 var bilpassasjerer, 5 var MC-førere, 5 syklister, 3 fotgjengere og en akende. Den yngste av de omkomne var en syklist på 11 år, mens den eldste var en bilpassasjer på 80 år. 28 av de omkomne var menn. 20 av ulykkene skjedde på tørr og bar veg. 6 på våt bar veg og to av ulykkene skjedde på glatt føre. Det var god sikt da 31 av ulykkene fant sted og 22 av ulykkene skjedde i dagslys. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 13

50 Regional transportplan for Østfold mot Satsingsområder og tiltak Basert på ulykkesstatistikk og solid lokalkunnskap gjennomføres årlige befaringer av Østfolds vegnett i samarbeid med politiet og kommunene, dette som grunnlag for konkret tiltaksplanlegging og budsjettmessige prioriteringer. De siste 20 årene er det gjennomført en rekke til dels enkle og lite kostnadskrevende tiltak med svært gode resultater. Selv om ulykkesstedene definert etter nasjonalt omforente kriterier heldigvis blir færre, er det viktig å fortsette dette systematiske samarbeidet. I tillegg gjennomføres mer formelt anlagte inspeksjoner og ts-revisjoner, også av planlagte tiltak. Et nytt virkemiddel kalt URF-analyse (UtforkjøringsRisikoFaktor) ventes etter hvert tatt i bruk for å forebygge denne ulykkestypen. Nedenfor er angitt og beskrevet noen av de viktigste tiltakene som spinner ut av prosessene nevnt over. Tiltak mot møte- og utforkjøringsulykker Statistikken viser at møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Region øst. Slike ulykker resulterer ofte i alvorlige personskader. Medvirkende faktorer er ofte mørke/tussmørke, glatt føre, høy fart, alkohol, tretthet, samt unge/uerfarne bilførere. 28 % av alle drepte og hardt skadde var involvert i utforkjøringsulykker. Aktuelle tiltak mot utforkjøringsulykker er; - kurveutretting/breddeutvidelse - forvarsling/bakgrunnsmarkering - vegrekkverk - belysning - siktrydding - justering av tverrfall - vegmerking I tillegg gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene forbundet med en utforkjøring; som fjerning av sidehindre og utflating av sideterreng. Tiltakene over har ofte god effekt også i forhold til å hindre møteulykker. I tillegg kommer tyngre tiltak, som etablering av midtrekkverk, eventuelt forsterket midtoppmerking. Tiltak mot viltulykker Østfold har store områder med betydelig innslag av større vilt som ferdes langs og på tvers av vegen og der ulykker med påkjørsel av vilt er et problem. I 78 % av hendelsene er rådyr involvert mens tilsvarende tall for elg er 16 %. I perioden skjedde de fleste viltpåkjørslene i kommunene Sarpsborg og Halden. De mest effektive tiltakene for å hindre viltulykker er oppsetting av viltgjerder, der viltet eventuelt ledes mot egnet krysningspunkt, samt vegetasjonsrydding. På fylkesvegene vil vegetasjonsrydding være det mest aktuelle tiltaket. Tiltak mot ulykker med myke trafikanter Viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister er utvikling av et sammenhengende transportnett for disse gruppene, samt å sikre potensielle konfliktpunkter som kryss og avkjørsler, jf. også Kap. 5 nedenfor. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 14

51 Forkjørsregulering Regional transportplan for Østfold mot 2050 Forkjørsregulering av veger er foreslått av Vegdirektoratet som et eget tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I tillegg har Vegdirektoratet kommet med nye føringer for forkjørsregulering som sier at: - alle riks- og fylkesveger utenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger - alle riksveger og primære fylkesveger innenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger (hovedveger og samleveger) - kommunale veger/gater med funksjon som hovedveg eller samleveg bør også være forkjørsveger. De fleste riksveger og primære fylkesveger er forkjørsregulerte, mens sekundære og øvrige fylkesveger, samt kommunale veger både i og utenom tettbygde strøk ofte er uregulerte med generell vikeplikt for trafikk fra høyre. Det er også stor forskjell mellom fylkene når det gjelder omfanget av forkjørsregulering av fylkesveger. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig forskjellige vurderinger av effekten av forkjørsregulering, primært knyttet til ulykkesutvikling og fartsendring. Undersøkelser viser at høyreregelen i mange tilfeller fungerer dårlig med lav overholdelse av vikeplikten. På uregulerte veger kan det også være vanskelig for trafikantene å vite om kryss med sideveg er et vegkryss med vikeplikt for trafikk fra høyre, eller det er en avkjørsel hvor trafikken fra sidevegen er pålagt vikeplikt. Dårlige siktforhold forverrer ofte sitasjonen med økt fare for konflikter og uhell. Den omfattende praktisering av høyreregelen i Norge er i utakt med andre vestlige land vi normalt sammenligner oss med. I disse landene er overordnet vegnett normalt forkjørsregulert. Nyere undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående har ført til en reduksjon i antall ulykker og antall skadde personer. Kryssulykkene har i hovedsak blitt redusert. Det er særlig fotgjengerulykkene som har opplevd en nedgang i antall ulykker etter forkjørsregulering. Hensikten med tiltaket er å avklare vikepliktsforholdene i kryss der det kan oppstå misforståelser og usikkerhet. I tillegg oppnås et helhetlig og klart definert overordnet fylkesvegnett som trafikantene letter kan orientere seg i. Tiltaket forventes å redusere antall konflikter og lette/bedre trafikkavviklingen i kryss. Basert på resultater fra undersøkelser kan en videre vente en nedgang i fotgjengerulykkene. Etablering av forkjørsveg kan bidra til bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Et tyvetalls aktuelle vegstrekninger i Østfold er vurdert. Funn og konklusjoner fra denne prosessen har initiert et systematisk arbeid for å legge til rette for innføring av forkjørsregulering på en større del av fylkesvegnettet enn i dag. Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) Denne tiltakskategorien har sitt utspring i et mangeårig fokus på tettsteder med gjennomgangstrafikk der omkjøringsveg kunne synes ønskelig, men samtidig budsjettmessig i overkant krevende. Strategien som alternativt ble valgt, innebar å «utvikle eksisterende veg på stedets og de myke trafikantenes premisser». Her i Østfold ble Rakkestad kjørt frem som ett av fem nasjonale pilotprosjekter innenfor satsingsområdet miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) på begynnelsen av 1990-tallet. Strategien i noe tillempet form er senere fulgt opp i Svinndal og nå sist i det prosjektet som forberedes på Gressvik. Vi har flere «kandidater» med tilsvarende utfordringer ellers i fylket som vil kreve oppmerksomhet, bl. a Halmstad i Rygge og Stasjonsbyen i Skjeberg, begge på fv HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 15

52 Regional transportplan for Østfold mot Tiltak for gående og syklende 5.1 Strategisk forankring Utvikling av tiltakspakker i samarbeid med lokale myndigheter vil være et viktig strategisk grep for å gi gående og syklende et godt tilbud i byer og tettsteder. For å oppnå en gunstig effekt på den totale reisemiddelfordelingen ønsker fylkeskommunen særlig å fokusere på reiser til og fra arbeid og skole, samt på gode overgangsmuligheter mellom sykkel og kollektivtilbud. I sentrumsområder vil det på viktige/gjennomgående ruter være nødvendig å benytte eksisterende gateareal på bekostning av kantsteinsparkering og generell fremkommelighet for bil. Utenfor byer og tettsteder vil det reelle behovet måtte analyseres med sikte på å etablere enklere og mindre kostnadskrevende løsninger. 5.2 Satsingsområder og tiltak Plan for hovednett for sykkeltrafikk Det er utarbeidet planer for hovednett for sykkeltrafikk i alle byene i Østfold; Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Askim, Halden og Mysen. Planene vil danne grunnlag for prioriteringer av sykkelanlegg i byene i Østfold. Sykkelby For å oppnå økt sykkelandel i byene i Østfold er det behov for å starte opp sykkelbyarbeid. Aktuelle byer i tillegg til Nedre Glomma er Askim, Moss, Mysen og Halden. Krav for å søke om å bli sykkelby er vedtatt plan for hovednett for sykkeltrafikk. Forenklet tilbud til syklister og gående På de strekningene der bygging av egne anlegg for gående og syklende ligger langt frem i tid, kan det være aktuelt å etablere forenklet anlegg. Forenklet anlegg kan være: - snarveger som ikke går langs fylkesveg - bred vegskulder på begge sider av fylkesveger Bred vegskulder er ikke en fullgod løsning for gående og syklende og er ikke et tilbud til skolebarn. På lange strekninger med få gående og syklende kan det være et greit tilbud. Sykkelekspressveg Sykkelekspressveger er en ny variant av sykkelveger der det skal være mulig å holde høy hastighet. De skal utgjøre et supplement til de eksisterende sykkelvegene. Sykkelekspressveg ansees å være relevant sykkeltiltak spesielt langs hovedårene inn mot sentrum og skal være tilrettelagt for transportsyklister til rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål. Det er gjennomført et forprosjekt på strekningen Fredrikstad-Sarpsborg. I denne handlingsprogramperioden bør andre aktuelle strekninger avklares. Lokale gåstrategier Nasjonal gåstrategi er utarbeidet som et grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan Bakgrunnen er regjeringens mål om bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet, mer miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, og et universelt utformet samfunn. Gående skal prioriteres ved utforming av veganlegg. Gangnettet må ha tilfredsstillende drift og vedlikehold. Det er et mål i gåstrategien å utvikle 50 lokale gåstrategier på landsbasis i perioden I løpet av denne handlingsprogramperioden bør det utarbeides lokale gåstrategier i Fredrikstad og Sarpsborg. Det bør også avklares hvilke andre byer/kommuner som er aktuelle. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 16

53 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Universell utforming Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og bygging av gang- og sykkelanlegg i Østfold. Eksisterende gang- og sykkelanlegg Drift og vedlikehold Gang- og sykkelveger langs Glommaringen blir vinterdriftet med barveg-strategi. Tiltaket er viktig for alle som ønsker å bevege seg utendørs på vinteren; eldre, de som reiser kollektivt, de som ønsker å gå og de som ønsker å sykle osv. Frisikt God sikt i kryss og avkjørsler er et viktig bidrag til trafikksikkerheten langs fylkesvegene. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er delt ut til utvalgte husstander der det er dårlig sikt i avkjørsel. Brosjyren vil bli delt ut hvert år etter behov. Sykkelveginspeksjon Sykkelvegnettet i byer og tettsteder har stedvis mangler i sammenheng, struktur og detaljutforming. Sykkelveginspeksjoner kartlegger feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak langs sykkelvegnettet. Tiltakene skal rette seg mot trafikksikkerhet og fremkommelighet. Nødvendige tiltak kan være: økt belysning av krysningspunkt, opphøyet gangfelt, etablering av trafikkøy, utbedring av siktforhold etc. Sykkelparkering Sykkelparkeringsløsninger bør etableres i tilknytning til hovednett for sykkeltrafikk og andre naturlige reisemål for sykkel. Kollektivknutepunkter som jernbanestasjoner og bussholdeplasser er sentrale steder for etablering av sykkelparkeringer. Det samme er sentrumstorg, servicefunksjoner, rekreasjonsområder, skoler og offentlige institusjoner. Det er etablert sykkelparkering i byene Fredrikstad, Sarpsborg, Askim og Moss, og prosjektene er finansiert over kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter. Sykkeltiltak i by Det er behov for å gjennomføre mindre tiltak i tråd med vedtatte planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden, Askim og Mysen. Det er tiltak som kan gjennomføres uten reguleringsplan og innenfor eksisterende vegareal. Eksempler på slike tiltak er: nedsenking av kantstein, sikre krysningspunkt, oppstramming av kryss, sykkelfelt, skilting, flytte gang- og sykkelveger til baksiden av lehus ved bussholdeplasser, skifte ut slukrister, heve/senke kumlokk. Tursykling/nasjonale sykkelruter I Østfold er det tre nasjonal sykkelruter: - Nasjonal sykkelrute nr. 1, Nordsjøruta (The North Sea Cycle Route) mellom Svinesund og Moss. - Nasjonal sykkelrute nr. 7, Pilgrimsruta mellom Halden og Akershus grense nord for Kambo. - Nasjonal sykkelrute nr. 9, Villmarksruta mellom Halden og Akershus grense i Rømskog. Villmarksruta ble skiltet i Det er behov for å skilte Nordsjøruta og Pilgrimsruta, og det pågår arbeid med å lage skiltplaner for rutene. Sikre skoleveger - bedre helse blant barn og unge At barn og unge beveger seg for lite har blitt en stor utfordring, og man ser en tydelig økning i overvekt og fedme blant denne aldersgruppen. Alle gang- og sykkelveger i nærheten av skoler skal bygges og oppgraderes til trafikksikre og attraktive skoleveger som innbyr til lek og opplevelse. Et virkemiddel for å påvirke reisevaner er å gjennomføre holdningsskapende tiltak som henvender seg til elever i grunnskole HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 17

54 Regional transportplan for Østfold mot 2050 og videregående skole og deres foreldre. Det pågår en kartlegging av skoleveger i Østfold og behovet for gang- og sykkelanlegg. Dette arbeidet vil være ferdig i løpet av Sykkel- og aktivitetsgård Forutsatt at det etableres en sykkel- og aktivitetsgård i Østfold, tilbys gå-trening for barnehagebarn og organisert sykkelopplæring i trafikk for skoleelever. Hensikten med tiltaket er: - Bedre helse gjennom økt fysisk aktivitet - Flere som går/sykler på skoleveg - Færre ulykker og mindre skader 6. Kollektivtrafikk Handlingsprogrammet er begrenset til å omfatte fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken, samt berøringspunkter mot togtilbudet og ekspressbusser gjennom Østfold, herunder knutepunktutvikling og korrespondanse. I Nedre Glomma pågår det nå omfattende planleggingsarbeid knyttet til blant annet Bypakka, Belønningsordningen og utbygging av dobbeltspor for jernbane. Samlet vil dette påvirke den fremtidige situasjonen for kollektivtrafikken i regionen i stor grad, og vil derfor omtales her. Prioriterte oppfølgingsområder i økonomiplanen for er blant annet å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken og legge forholdene til rette for gående og syklende, samt å øke andelen av kollektivreisende ved å legge til rette for et bedre kollektivtilbud. Som overordnet føring for kollektivtrafikken, skal busskapasiteten utnyttes på en måte som gir flest mulig kollektivreisene, kombiner med en fortsatt satsing på bestillingsreiser. Konkrete oppfølgingsområder er blant annet å følge opp foreslått kollektivtilbud til nytt sykehus på Kalnes, samt å etablere et felles informasjonsknutepunkt for en bedre dialog med innbyggerne for alle henvendelser rundt samferdselstilbud (kollektivtrafikk, veivedlikehold mv). Det legges for øvrig til grunn at trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer det enkelte år. Totalt 7,6 millioner passasjerer reiste med lokalbussene i Østfold i 2013, en økning på 2 % i forhold til året før. Om lag 2,3 millioner reiser ble foretatt av skoleelever med rett til fri skyss. 6.1 Overordnede planer og føringer I byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad har kollektivtransporten utfordringer knyttet til redusert fremkommelighet i dag, og det er gjennomført en lang rekke registreringer og vurderinger av ulike tiltak i disse byene. For Mosseregionen er det utarbeidet KVU samt ekstern kvalitetssikring (KS1) for transportsystemet i Moss og Rygge i 2012/13. I Nedre Glomma ble det gjennomført en Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Nedre Glomma, samt ekstern kvalitetssikring (KS1) av denne i 2010/11. Det pågår nå arbeid med etablering av finansieringsløsning basert på bompenger med oppstart i 2017 Bypakke Nedre Glomma. Videre ble Nedre Glomma i 2013 tildelt 215 mill. kr fra Belønningsordningen fordelt over fireårsperioden Avtalepartene har forpliktet seg til en 0- vekst i personbiltrafikken i avtaleperioden, samt at antall kollektivreiser og gang-/ sykkelreise skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Omfattende planleggingsaktivitet i Nedre Glomma På bakgrunn av KVU og Bypakke Nedre Glomma er det satt i gang flere andre store planprosjekter som i ulik grad vil påvirke situasjonen for kollektivtransporten i Nedre Glomma, blant annet: - Forprosjekt for fremtidig utvidelse av fv.109 på strekningen Råbekken Hatteveien - Fredheimveien, samt trase for sykkelekspressveg. - Indre sentrumsring i Fredrikstad - Ny Glommakrysning både i Fredrikstad og Sarpsborg HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 18

55 Regional transportplan for Østfold mot Ny Sarpebru - Planer for utbygging av dobbeltspor for jernbane med nytt kollektivknutepunkt på Grønli. Det høye aktivitetsnivået på plansiden gjør at totalsituasjonen kan føles lite oversiktlig for de involverte aktørene, og det er noe uklart hva den samlete effekten for kollektivtransporten blir ved gjennomføring av prosjektene. Som del av det forberedende arbeidet skal det derfor utarbeides en kollektivstrategi for Nedre Glomma i løpet av første halvdel av Strategien har som formål å anbefale hovedløsninger for utviklingen av kollektivtransportens infrastruktur i Nedre Glomma både på kort og lang sikt. Intensjonen er at Kollektivstrategi Nedre Glomma skal kunne brukes som innspill til porteføljestyringen i belønningsordningen og bypakke/ bymiljøavtale, både med hensyn til prioritering mellom tiltak og som grunnlag for konkret utforming av kollektivtiltakene. Utarbeidelse av strategien skal skje innenfor rammene av Samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma som ble inngått mellom Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner for perioden På sikt vil det være aktuelt å starte opp arbeid med kollektivstrategier for alle de store byområdene i Østfold. Sømløst i sør For å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen i Østfold og Akershus, inngikk Østfold kollektivtrafikk, NSB og Ruter en langsiktig samarbeidsavtale i april Målet er at planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmidler og fylkesgrenser. Prosjektet har fått navnet «Sømløst i sør» og har som målsetting å få til konkrete tilbudsforbedringer og integrerte løsninger mellom buss og tog når Follobanen er ferdig utbygd, etter planen i Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Økt fremkommelighet er viktig for et mer pålitelig kollektivtilbud og er en forutsetning for bedre busstilbud og flere passasjerer. Det er mange virkemidler og tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for kollektivtrafikken, fra større ombygninger av fylkesvegene til mindre tiltak som signalprioritering av buss i lyskryss. Fylkeskommunen er innstilt på at kollektivfelt kan defineres om til sambruksfelt der forholdene ligger til rette for det for å øke fremkommeligheten for bl.a. næringstransporter og for å utnytte eksisterende veikapasitet bedre. Kollektivstrategi Nedre Glomma ventes å bidra med avklaringer om hvor dette eventuelt bør eller ikke bør tillates av hensyn til kollektivtransportens fremkommelighet. Glommaringen er en viktig busslinje og en av flere linjer som følger fv. 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg. På fylkesvegnettet vil det bli prioritert å gjennomføre fremkommelighetsprosjekter i tilknytning til hovedtraseene for de viktigste bussrutene, for å sikre størst mulig effekt av tiltakene. I tillegg prioriteres tiltak for busslinjer som skal betjene nytt sykehus på Kalnes, herunder gjennom Sarpsborg sentrum og på Grålum. Et mer tilgjengelig kollektivsystem Det arbeides med å gjøre kollektivsystemet mer tilgjengelig, blant annet gjennom oppgradering av holdeplasser til universell standard. Universelt utformete holdeplasser vil kunne bidra til raskere av- og påstigning for de reisende, og dermed redusere kjøretiden til bussene på strekninger med mange passasjerer. Det vil bli satset på en strekningsvis oppgradering for å gi et godt tilbud på de mest benyttete linjene. Det oppgraderes i tillegg en del holdeplasser årlig som følge av ulike arbeider i tilknytning til stoppestedene. Dette er blant annet gjort på Hafslundsøy og i forbindelse med ny Kråkerøyforbindelse. Det er igangsatt HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 19

56 Regional transportplan for Østfold mot 2050 og vil videreføres et arbeid for å få planreserver for oppgradering av holdeplasser til universell standard. På fylkesveg er det foreløpig prosjektert holdeplasser på fv. 109, fv. 311, fv. 312, fv.118 og fv Det er svært varierende standard på bussholdeplasser. Samtidig er det ofte avsatt for lite areal til nødvendige oppgraderinger, og det må derfor normalt beregnes minst ett år fra oppstart av prosjektering, gjennomføring av reguleringsprosessen til ferdigstillelse av holdeplassen. I planperioden vil det utarbeides tiltakspakker for fylkesveger i byene samt kollektivforbindelsene til nytt sykehus på Kalnes. Oppgraderinger av holdeplasser på fylkesveg vil bli gjennomført fortløpende i hele planperioden. 6.3 Prioriterte fremkommelighetstiltak Det skal prioriteres å arbeide videre med kollektivtiltak på strekninger hvor det er store fremkommelighetsutfordringer for bussene. Mye av aktiviteten i den kommende planperioden vil være knyttet til planlegging av prosjekter i Nedre Glomma som har planlagt oppstart etter Følgende fremkommelighetstiltak vil ha oppstart/ ferdigstilles i planperioden Vegnr. Prosjekt Fase Tilhørighet Fv. 109 Kollektivfelt Alvim Torsbekkdalen, Sarpsborg : Reguleringsplan 2016: Byggeplan og grunnerverv Bypakke Nedre Glomma Fv. 109 Kollektivfelt Rolvsøysund bru, Fredrikstad og Sarpsborg 2014: Oppstart bygging og ferdigstillelse Fylkesvegbudsjett Fv. 109 Kollektivfelt Rønningen - Hatteveien, Fredrikstad 2014: Reguleringsplan og byggeplan 2015: Oppstart bygging Belønningsordningen Fv. 118 Kollektivfelt Ryggeveien; Rygge 2013: Oppstart bygging 2014: Ferdigstillelse Fylkesvegbudsjett Fv.118 Signalprioritering i kryss på fv. 118, Sarpsborg 2016: Oppstart bygging og ferdigstillelse Belønningsordningen Fv. 22 Signalprioritering Haakon 7. gate, Halden Ikke avklart Ikke avklart Fv. 313 Signalprioritering i kryss Helgerødgata - Gimleveien, Moss Ikke avklart Ikke avklart Rv.110 Sambruksfelt St. Croix - Brønneløkkveien, Fredrikstad 2014: Oppstart bygging og ferdigstillelse Belønningsordningen Rv. 110 Simo - Ørebekk, Fredrikstad : Byggeplan 2015: Oppstart bygging Bypakke Nedre Glomma Rv. 111 Kollektivfelt Årum (Sundløkka), Fredrikstad : Planlegging 2016: Oppstart bygging Nasjonal transportplan Gjennomføring av kollektivtiltak langs fv.109 i planperioden må ses i sammenheng med resultatene fra forprosjektet, samt planlegging og utbygging av prosjekter som inngår i Bypakka. Det er samtidig igangsatt et arbeid for å vurdere nye busslinjer, og nødvendige fremkommelighetstiltak på enkelte strekninger må sees i sammenheng med dette. I planperioden vil det arbeides med å etablere en ytterligere planreserve for fremkommelighetsprosjekter på fylkesveg og riksveg også utenfor Nedre HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 20

57 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Glomma. Tiltak som ikke krever regulering eller annen form for formell planlegging vil prioriteres. Ved økt ramme vil denne typen prosjekter kunne realiseres i løpet av planperioden. Andre prosjekter og mindre tiltak Det vil igangsettes et arbeid i med å gjennomgå holdeplasstrukturen i Østfold og vurdere antall og plassering. Nedre Glomma bør prioriteres i dette arbeidet. Dette arbeidet vil avvente resultatene fra kollektivstrategi Nedre Glomma. Det bør samtidig foretas en gjennomgang av og vedta formelle og oppdaterte holdeplassnavn i hele Østfold. Arbeidet med en mulig avtale om reklamefinansiering av leskur langs fylkesvei bør følges opp. 6.2 Markedstilpasning av kollektivtilbudet Nye busstilbud i Nedre Glomma Transportøkonomisk institutt anbefaler en omlegging av rutetilbudet i Nedre Glomma i forbindelse med etablering av nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg i en rapport fra 2011 (TØI rapport 1170/2011). Med utgangspunkt i eksisterende tilbud og produksjon, foreslås antall busslinjer redusert til 6 stamlinjer med 15 min frekvens supplert med noen omlandslinjer og bruk av det eksisterende ekspressbusstilbudet. Det forutsettes tiltak for å høyne standarden og bedre framkommeligheten for å sikre at omløpstiden gir grunnlag for rasjonell drift. I tillegg til de seks stamlinjene for bybussene er det anbefalt ytterligere to omlandslinjer med hhv timesog totimers frekvens ; Linje 1 er foreslått som tverrforbindelse mellom Skjeberg og Lervik gjennom Fredrikstad, mens Linje 2 er en forbindelse mellom Engelsviken - Manstad - Saltnes og Karlshus. Dagens to ekspressbussruter med TIMEkspressen Linje 3 og 6 inngår i det samlete linjenettet og vil ha en utvidet rolle som lokalt tilbud. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 21

58 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Framkommeligheten foreslås bedret ved blant annet å redusere antall holdeplasser. Samtidig vil dette bety at flatedekningen kan bli noe dårligere enn i dag, men eventuelle økte gangavstander for noen kan oppveies av kortere ventetid og høyere framføringshastighet. Nye tilbud må utredes og finansiering må avklares våren 2014 og tilbudet må igangsettes våren 2015 for å kunne innarbeides til åpning av nytt sykehus. Utredning og forberedelser bør skje i nært samarbeide med kommunene, Sykehuset Østfold HF og næringslivet i området. Tilbudet mellom Sarpsborg og Fredrikstad er betydelig utvidet i Linje 200 Glommaringen har 8 avganger pr time i rushtiden på hverdager i begge retninger, både på øst- og vestsiden av Glomma. Samtidig er kjøretiden økt for å redusere forsinkelsene. Målet er minst 10 prosent passasjervekst hvert år, eller nærmere 1,35 mill passasjerer i Utvidelse av tilbudet finansieres med 10 mill kr fra belønningsordningen i Nedre Glomma og om lag 4 mill kr fra Østfold fylkeskommune. Bussmetro i Moss Bybussene i Moss omfatter 7 linjer med 20 og 30 min frekvens på dagtid. Det er i løpet av de siste ti årene prøvd en rekke kombinasjoner av disse linjene både med utgangspunkt i sentrum og som gjennomgående pendelruter. I forbindelse med behandling av Økonomiplanen for perioden bevilget Fylkestinget 2 millioner kroner til forsøk med bussmetro i Moss. Målet er å få til en enklere og mer rettlinjet rutestruktur og prioritere en eller noen få linjer som høystandard busstilbud. En viktig forutsetning har vært å sikre god fremkommelighet for bussene, og det er allerede gjennomført en grundig kartlegging av forsinkelsespunktene i sentrum med forslag til en rekke forbedringstiltak. I tillegg til økte driftsmidler på om lag kr 3,5 mill pr år, anslås et samlet investeringsbehov på omlag 11 mill kr, hovedsakelig på kommunal vei. Tiltak som forutsettes gjennomført før oppstart av et nytt metrobusstilbud beløper seg til i underkant av 5 mill kr, mens øvrige tiltak kan gjennomføres på et senere tidspunkt. Avsatte midler på 2 mill kr i Økonomiplanen for perioden kan inngå som delbetaling for nødvendige investeringer eller til å dekke økte kostnader første driftsår. Finansiering av driften fra høsten 2014 inngår i årsbudsjettet til Østfold fylkeskommune, men nødvendige infrastrukturtiltak er foreløpig ikke planlagt eller gjennomført. Fremdrift for etablering av nye tilbud må avklares med Moss kommune og Statens vegvesen. Det må foretas en felles gjennomgang av de mest aktuelle linjene mht drift og infrastruktur, herunder kritiske punkter ift fremkommelighet før det konkrete tilbudet kan utarbeides. Nye tilbud må også ivareta områdene utenfor stamlinjene og regionale ruter, herunder korrespondanse med tog og ekspressbuss. Økonomiske konsekvenser og finansieringsmuligheter må utredes, og det er forutsatt at Moss kommune og Statens vegvesen deltar aktivt i prosjektet både økonomisk og praktisk. Utvidelse og tilpasning av bybusstilbudet i Halden Bybussene i Halden består av to ringruter med halvtimesfrekvens. Tilbudet er i stor grad tilpasset regionale busstilbud og i liten grad togtilbudet mot Sarpsborg og Fredrikstad. Som en oppfølging av prosjektet «Sømløst i sør» og som en konsekvens av varslet avvikling av TIMEkspressen Linje 3 mellom Halden og Sarpsborg fra sommeren 2014, bør bybusstilbudet gjennomgås med sikte på en bedre tilpasning mot toget. Endringen vil trolig innebære behovet for en dobling av bybusstilbudet i deler av driftsdøgnet. Finansieringen er foreløpig ikke avklart. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 22

59 Nye regionale busstilbud Regional transportplan for Østfold mot 2050 Nettbuss Øst AS har etablert et omfattende ekspressbusstilbud med TIMEkspressen mellom Østfoldbyene og Oslo. Ekspressbussene utgjør en vesentlig del av det lokale busstilbudet mellom Østfoldbyene og bidrar til å nå viktige samferdselspolitiske mål. Tilbudet omfatter tre linjer gjennom Østfold til Oslo med Linje 3 fra Halden, Sarpsborg og Moss, Linje 6 fra Hvaler og Fredrikstad og Linje 9 fra Mysen og Askim. Nettbuss Øst AS har varslet en omfattende ruteomlegging og effektivisering fra sommeren Tilbudet med Linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo og Linje 3 mellom Halden og Sarpsborg blir etter planen avviklet. Det vil vurderes å etablere nye lokale busstilbud for å ivareta transporttilbudet for skoleelevene, og samtidig bedre tilbringertilbudet til jernbanestasjonen for reisende mellom Østfoldbyene og Oslo. Det vil samtidig vurderes en omlegging av tilbudet mellom Indre og Ytre Østfold ved å etablere en ny ringrute mellom Sarpsborg Rakkestad Mysen Askim Skiptvet Sarpsborg. En slik ringrute kan erstatte Linje 206 Sarpsborg-Mysen og Linje 465 Sarpsborg-Askim. Østfold fylkeskommune vil i løpet av våren 2014 gjennomføre et forprosjekt i samarbeid med Region Värmland for å vurdere kollektivtilbudet på hele strekningen Karlstad-Årjäng-Töcksfors-Mysen-Askim- Oslo. Målet med forprosjektet er å avklare tilbud, kostnader, avtaleforhold og konsesjonsbestemmelser slik at et eventuelt hovedprosjekt med prøvedrift kan starte i Videreføre satsing på Flexx FLEXX ble etablert i juni 2012 som et overordnet konsept for bestillingstrafikk utenfor byområdene i Østfold. Tilbudene inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men betjenes av taxi eller minibuss og kjører fra adresse til adresse. Flexx forutsetter bestilling slik at turene kan planlegges med mest mulig samordning. Det er et mål å videreføre og videreutvikle Flexx- tilbudet med fokus på markedstilpasning og effektive driftsopplegg, herunder utprøving av tilbud i byområder, jf nye tilbud i Sarpsborg fra sommeren Samtidig er en vesentlig del av Flexx- tilbudet finansiert gjennom den statlige tilskuddsordningen «Kollektivtrafikk i distriktene» (omlag 50 %). En videreføring av dagens driftsnivå forutsetter fortsatt tilskudd fra tilsvarende ordninger eller en omprioritering av midler fra andre tilbud og tjenester. I henhold til økonomiplanen for perioden skal det etableres flere Flexx tilbud i Østfold, også som nattilbud for ungdom. Trafikksikker skoleskyss Skoleelevene utgjør en vesentlig del av markedsgrunnlaget for kollektivtrafikk i Østfold. Alle bussene i Østfold er utstyrt med setebelter. Det er et mål å gjennomføre trafikksikkerhetsopplæring på skolene med særlig vekt på bruk av setebelte, samt å redusere antall ståplasser på skolebussene gjennom økt setekapasitet. Østfold fylkes trafikksikkerhetsutvalg har avsatt midler i 2014 til et nytt og nettbasert opplæringsprogram for en sikrere skoleveg som særlig er rettet mot busselevene. Skolevegen er en viktig arena for bevegelse og sosialt fellesskap, men har etter hvert blitt en passiv transportetappe for mange skolebarn. Utgangspunktet for læring blir også dårligere, siden barna er mindre opplagt etter å ha blitt kjørt helt frem til skolen. "Aksjon skolestart" for 6-åringene har vært en svært vellykket satsning og har blitt en godt innarbeidet kampanje hvor både foreldre, barn og skolene deltar aktivt. Med utgangspunkt i erfaringene fra aksjon skolestart, bør det prøves ut transportfrie skolevegsoner ved noen skoler i Østfold i løpet av planperioden, der målet er å få alle barn til å gå i hvert fall et stykke av skoleveien. Det skal ikke være tillatt å kjøre nærmere skolen enn det som er angitt som skolevegsone, og det må etableres hensiktsmessige stoppesteder eller «droppsoner» for skolebussene og for foreldre som kjører barna til skolen. Fra disse stoppestedene skal alle barna gå den siste biten frem til skolen. På denne måten får alle en tilnærmet lik skolevei å gå, både de som bor i nærmiljøet, de som kjøres av foreldrene og de som må ta buss. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 23

60 Redusert kontanthåndtering i bussene Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det er et overordnet mål å redusere bruken av kontanter ved betaling om bord i bussene. Billettsalg i bussene har lenge vært begrenset til enkeltbilletter og fornyelse av periode- og verdikort. Det er i 2013 innført bankkortterminaler og åpnet for salg av nye periode- og verdikort i bussene. Ny nettbutikk for fornyelse av busskort ble tatt i bruk i desember 2013 og bidrar til at andelen av salget i bussene etter hvert vil reduseres betydelig. Hvis det samtidig tilbys en rabatt ved kjøp av kort i nettbutikken vil dette bidra ytterligere. Mobil billettering er planlagt innført i Det er et mål å innføre differensierte priser ved kjøp av billetter i og utenfor bussen. Det er imidlertid kun etablert et begrenset antall salgssteder i tilknytning til knutepunkter i dag, og dette antallet må økes vesentlig før slike tiltak kan gjennomføres. Bedre trafikantinformasjon Lett tilgjengelig og enkel reiseinformasjon er viktig for et tilgjengelig kollektivtilbud. Den teknologiske utviklingen åpner nye muligheter for å gi bedre, mer tilgjengelig og oppdatert reiseinformasjon. Samtidig vil det fortsatt være behov for skriftlig informasjon på holdeplassene, ved salgs- og informasjonspunkter og i bussene. Det er i tillegg behov for flere holdeplasstavler langs mange av busstrasèene. Mulighet for personlig kontakt med et kundesenter ved oppmøte eller på telefon er også viktig for mange kunder. Sanntidsinformasjon og annen oppdatert informasjon om reisen blir viktige satsingsområder i årene fremover. Nytt billettsystem i 2012 gjør det mulig å levere sanntidsinformasjon fra alle bussene i Østfold uten nye tekniske installasjoner i bussene. Sanntidsinformasjon kan leveres gjennom eksisterende avtaler, men det gjenstår en del utviklingsarbeid før det er mulig å tilby denne tjenesten til kundene på internett, mobiltelefon og informasjonstavler. Sanntidsinformasjon er foreslått finansiert gjennom belønningsordningen for Nedre Glomma med et samlet investeringsbehov på om lag kr 6 mill i perioden I tillegg kommer årlige utgifter til drift og vedlikehold. Tilbud om gratis bredbånd i lokalbusser bør innføres på utvalgte busslinjer i Østfold. Det bør samtidig vurderes en mer aktiv bruk av sosiale medier i kontakt med kundene. Det er satt i gang et arbeid med felles informasjonsknutepunkt for samferdsel i Østfold i samarbeid med Statens vegvesen. Det er i første omgang et behov for å kartlegge dagens informasjonstilbud og gjennomgå de ulike kommunale og statlige meldingstjenestene. Deretter må kundebehovet vurderes før forslag til nye tilbud kan behandles, forhåpentligvis før sommeren Forbedring av informasjonstilbudet kan omfatte alt fra enkel utveksling av kontaktinformasjon til etablering av nye, integrerte informasjonstjenester. 6.3 Bedre kollektivtransportens miljøstandard Østfold fylkeskommune har inngått langsiktige avtaler om drift av lokale busstilbud i Østfold. Tilsvarende gjelder for båt- og fergetilbudet til øyene utenfor Hvaler. Busstilbudet i Nedre Glomma betjenes av biogassbusser. Biogass produseres av organisk avfall, for eksempel avløpsslam, jordbruksavfall og matavfall, som brytes ned i et oksygenfritt miljø. Østfold har vært et pionerfylke for biogass til transportformål. Produksjonen er nesten 100 % klimanøytral, og representerer det mest miljøvennlige drivstoffet. Det gir også lave utslipp av svevestøv og nitrogenoksider og bidrar dermed til redusert lokal luftforurensning. Biogass er et lokalt produsert drivstoff basert på avfallsressurser. Biogjødsel er et restprodukt fra produksjonen, og kan erstatte kunstgjødsel i jordbruket. Dette bidrar til at næringsstoffene i avfallet beholdes i kretsløpet. Studier fra Østfoldforskning viser at det å produsere biogass av matavfall er den avfallsbehandlingsmetode som gir best klimaeffekt. Krav til sikkerhetsbelter samt alkolås og ryggekamera i Nedre Glomma og deler av Indre Østfold bidrar til økt trafikksikkerhet. Alle busser i Østfold er universelt utformet. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 24

61 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Busstilbudet i Østfold har en gjennomført og helhetlig miljøprofil med en betydelig satsing på biogass i Nedre Glomma og miljøklasse EURO 5 og EURO 6 på materiellet for øvrig. I tillegg benytter en betydelig andel av bussene biodiesel. Tilsvarende miljøkrav er ikke innført i avtaler med drosjer og minibusser, og dette bør vurderes i forbindelse med inngåelse av nye avtaler. 6.4 Styrke knutepunktutviklingen for å bedre samspillet mellom transportformene I Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er bussterminalene samlokalisert med større kjøpesenter i sentrum. I Halden er det foreløpig usikkerhet knyttet til fremtidige terminalforhold. For å oppnå korrespondansepunkter mot jernbanen, er det valgt å legge enkelte bussavganger om jernbanestasjonen. Det er imidlertid ikke tilfredsstillende korrespondanse mellom buss og tog spesielt i Fredrikstad og Sarpsborg. Tilbudet bør gjennomgås og vurderes som del av en samlet gjennomgang av busstilbudet i Nedre Glomma i 2014, med etablering av eventuelle nye tilbud i Det er ikke etablert egne bussterminaler i Askim og Mysen, men det er tilrettelagt for bussoppstilling ved jernbanestasjonene. Vurdering av øvrige knutepunkt og standard på disse bør vurderes som en del av den planlagte gjennomgangen av holdeplasstrukturen i I NTP ligger følgende knutepunkt/pendlerparkering (park & ride) inne i handlingsprogrammet: - E6: Svingenskogen (knutepunkt og park & ride) E6: Utvidelse av pendlerparkering Grålum/Lekevollkrysset Rv. 110: Knutepunkt Karlshus Rv. 22: Kollektivterminal Askim stasjon Universell utforming Moss fergekai Det er igangsatt samarbeidsprosjekter for å få til felles kortordninger for buss og tog innenfor og på tvers av fylkene på Østlandet. Østfold vil etter planen være ett av de første fylkene med nye korttilbud ved fylkeskryssende reiser så snart de tekniske løsningene er på plass. Dette vil forenkle kollektivtilbudet for kunder som reiser med ulike transportmidler og på tvers av fylkesgrensene. 7. Programforslag 7.1 Prosjektomtaler Førende for utforming av programmet har vært politiske vedtak knyttet til brufornyingsprogrammet, oppfølging av bypakke Nedre Glomma (planleggingsaktiviteter), og sluttføring av påbegynte anlegg. Sammen med skjerming av «faste poster» innenfor kategoriene sykkel og gange, trafikksikkerhet, miljø/service og kollektivtiltak gir dette begrensede frihetsgrader i forhold til innhold og prioriteringer. Ved revisjon av handlingsprogrammet for er det foretatt justeringer i forhold til nye rammer og de føringene som ble gitt av fylkestinget ved behandlingen av budsjettet for Av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil Spikerbukta bru (fv. 557 i Sarpsborg) og Grislingås bru (fv. 21 i Marker), bli fullført i I 2015 vil Bliksland bru (fv. 204 i Hobøl) og Huls bru (fv. 120 i Hobøl) fullføres (oppstart i 2014). Etter signaler fra Vegdirektoratets bruavdeling, som har det øverste ansvar for godkjenning og kontroll av bruer, bør Asmalsund og Kjøkøysund bruer på fv.108 gis høyere prioritet med hensyn på forsterkning. Det er derfor aktuelt å foreta innbyrdes omprioriteringer innenfor det brufornyingsprogrammet som ble lagt frem og godkjent høsten Det gjennomføres nå en kartlegging av forsterkningsbehovet på bruene Kjøkøysund, Asmalsund, Grønetkilen og Skjelsbusund. Beregningene skal inkludere behovet for HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 25

62 Regional transportplan for Østfold mot 2050 opphenging av en gang- og sykkelveg/ fortausbru samtidig som det skal foretas en livstidsanalyse med tanke på å klarlegge lønnsomheten av å forsterke dagens bruer i forhold til å bygge nye. I programforslaget for 2015 er det foreslått satt av midler til Kjøkøysund bru. Dette vil trolig ikke være nok til å finansiere ombyggingen av denne. Det totale finansieringsbehovet for oppgradering av bruene på fv.108 vil ikke kunne løses innenfor dagens rammer til brufornyingsprogrammet uten at dette vil måtte gå ut over mange andre viktige oppgaver på brusiden. Ellers foregår forberedelser for den resterende del av perioden på St. Mariegate bru (fv. 118 i Sarpsborg), for Kambo bru (fv. 311 i Moss) og for andre objekter i h.h.t. vedtatt program. Rehabilitering og utvidelse av Alvim bru (fv. 109 i Sarpsborg) forberedes gjennom pågående reguleringsprosess. Den planlagte opprustningen av strekningen Hobøl pukkverk Foss X E18 (fv. 209), er foreslått gjennomført i Arbeidet med å detaljplanlegge aktuelle strekninger/tiltak for utvikling av nord/syd-forbindelsene må gis høy prioritet med tanke på en mulig oppstart av byggearbeider i 2016/2017. En ny kartlegging av støyutsatte boliger langs riks- og fylkesvegnettet forventes å avdekke behov for tiltak i flere boliger. Derfor foreslås å prioritere støytiltak innen posten miljø- og servicetiltak de nærmeste årene. Posten for kollektivtiltak tar høyde for å realisere relativt kostnadskrevende fremkommelighetstiltak langs fv Detaljerte forberedelser avventer resultatet av pågående forstudier. Det er likeledes tatt høyde for en tidlig start for Alvim-prosjektet dersom fremdriften i bypakke Nedre Glomma skulle tilsi det. Økonomiske rammer og innhold knyttet til planleggingsaktivitetene er i stor grad innrettet mot forestående/forventede transportpakker og andre samarbeidsarenaer. Igangværende formelle prosesser vil bli sluttført, og det skal ytterligere etableres en relevant planreserve innenfor gang/sykkel og kollektiv. Et eventuelt behov for formelle avklaringer av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil også bli prioritert. Innenfor bypakke Nedre Glomma er utvikling av fv. 109 til 4-feltsveg mellom Råbekken i Fredrikstad og Torsbekkdalen i Sarpsborg, samt to nye bruforbindelser over Glomma, de viktigste og mest ressurskrevende enkeltoppgavene. Fra og med 2017 forutsettes at planlegging av prosjekter i bypakka for NG kan finansieres av bompenger. Det understrekes at foreliggende investeringsprogram for 2015 må anses som et foreløpig utkast, som vil kunne bli gjenstand for justeringer i løpet av 2014 når resultatet av de pågående utredningene på brusiden foreligger. Slike justeringer vil først og fremst være aktuelle innenfor posten mindre utredninger, men justeringer mellom hovedpostene kan også tenkes. 7.2 Virkningsvurderinger Måleindikatorer fremgår av vedlagt tabell. Ulykkesstatistikken, og i hvilken grad vi nærmer oss 0-visjonen, fremstår som et avgjørende suksesskriterium. Programmets investeringsprofil, i kombinasjon med virkninger som forventes fra bypakkene, utgjør i Østfold en samlet strategi for trafikksikkerhet, miljø og klima. For parametere knyttet til disse områdene må virkninger vurderes over tid (reisevaneundersøkelser, data fra målestasjoner). De «harde» parameterne (km, antall, %) beskriver i større grad hvorvidt planlagte tiltak kommer til utførelse. Dokumentasjon forutsettes gitt i årsrapport. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 26

63 Regional transportplan for Østfold mot Marginalvurderinger Vedtatte mål og strategier er utgangspunktet for marginalvurderingene. Det legges til grunn at trafikksikkerhet, reisemiddelfordeling og kapitalbevaring blir naturlige stikkord og derved førende for prioriteringene. En 20 % økning av investeringsrammene (inkl. avsatt beløp til tverrforbindekser) utgjør ca. 115 mill. kr. Dette gir rom for å gjennomføre flere kryssutbedringer og andre ts-tiltak, eventuelt som ledd i en generell korridoropprusting, jf. bl.a behovene på fv Tilrettelegging for forkjørsregulering er svært aktuelt og vil ventelig kreve investeringer/punkttiltak. Det er et mål å hindre ytterligere forfall på viktige veilenker og konstruksjoner. Dette er et område det kan ligge til rette for å forsere da særlig bruprogrammet i mindre grad er avhengig av formelle planprosesser (reguleringsplan). Spesielt nevnes det økte behovet for tiltak på bruene mot Hvaler. Fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og programmet for universell utforming vil naturlig tilgodeses ved økte rammer, sammen med andre tiltak som planlegges innenfor belønningsordningen. Erfaringene herfra har ventelig overføringsverdi også til andre byområder i Østfold. En eventuell tilsvarende reduksjon av investeringsrammene vil måtte tas av de tyngste postene. Summen utgjør eksempelvis halvparten av posten for mindre utbedringer. I praksis vil eventuelle kutt også kunne tillempes innenfor poster der det på det aktuelle tidspunkt råder størst usikkerhet omkring prosjektforberedelser eller samordning med andre aktører. 8. Gjennomføring 8.1 Usikkerhetsvurdering «Historisk» er det i prosjektgjennomføringen registrert en del avvik i fremdrift og kostnader i forhold til oppsatte program. Ofte skyldes dette mangelfull kunnskap om prosjektinnhold på programmeringstidspunktet (tidlig planstadium). Kapasitetsbegrensninger innen visse fagdisipliner, eksempelvis geoteknikk og byggeledelse, har også medvirket og byr stadig på utfordringer. Foreliggende program er ambisiøst i forhold til kollektivtrafikkens fremkommelighet. Koordinering med andre oppgaver/programmer vil påvirke fremdrift for denne kategorien. Stimulering og realisering av bypakker vil være avgjørende for å lykkes i forhold til klimamål og endret reisemiddelfordeling. Innhold/omfang og fremdrift er delvis avhengig av prosesser og beslutninger som ligger utenfor fylkeskommunens direkte myndighetsområde. Behovet for midler til planlegging for bypakkene (Nedre Glomma, Moss) er usikkert. Kapasiteten innen planlegging og prosjektledelse søkes forbedret gjennom personellutvikling og organisatoriske grep. 8.2 Planlegging planreserve I løpet av 2013 er det etablert en reserve av godkjente reguleringsplaner for gang- og sykkelveger, som vil bli ytterligere supplert i Også for kollektivprosjekter vil det bli arbeidet med planlegging og prosjektering i 2014 med tanke på opparbeiding av planreserver, spesielt gjelder dette oppgradering av holdeplasser til universell utforming. Det avsettes årlige beløp til prosjektering og grunnerverv slik at utvalgte objekter fremstår som reelle reserveprosjekter. Sammen med aktuell planstatus for tiltak i bruprogrammet fremstår situasjonen som tilfredsstillende for de ordinære fylkesvegprosjektene. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 27

64 Regional transportplan for Østfold mot Kostnadsberegninger finansiering Kostnadsberegninger foregår gjennom de ulike planstadiene etter en normert prosess kalt «Anslagsmetoden». Dette skal på reguleringsplannivå gi overslag med nøyaktighet innenfor +/- 10 %. Prosjektering og grunnerverv året før anleggsstart gir ytterligere trygghet for korrekte anslag på budsjetteringstidspunktet. Økonomiplanen, som rulleres årlig, gir rammene for investeringsaktivitetene. Når bypakkene aktiveres, vil disse, via en omfattende lokal finansieringsordning, ventelig bli de dominerende arenaene for utvikling av transportnettet i Østfold. Andre typer «samordning og spleis» kan være aktuelle utenfor virkeområdene for transportpakkene, eksempelvis koordinering mot kommunale budsjetter og aktiviteter. Der slike aktiviteter berører registrerte, men ikke prioriterte behov, bør lånefinansiering av fylkeskommunal andel kunne vurderes. Kommunal forskuttering som finansieringsløsning kan, med utgangspunkt i avtalte rammer og premisser, være aktuelt for prosjekter utenfor 4-årsprogrammet. Videre vil fra tid til annen private utbyggere, via utbyggingsavtaler basert i reguleringsbestemmelser, finansiere konkrete elementer i transportsystemet. 8.4 Samordning Område samferdsel omfatter mange aktører og arenaer, jf. bl.a. kap Fylkeskommunen har et samordningsansvar i kraft av sin posisjon som regional planmyndighet. RTP omhandler følgelig strategier og oppgaver knyttet til alle transportformer. I perioden vil samhandling med vertskommunene for bypakkene («fødselshjelp»/ porteføljestyring), og med Jernbaneverket (prosjektutvikling og gjennomføring) kreve særlig oppmerksomhet. Innenfor eget myndighetsområde vil delmålet knyttet til kostnadseffektivitet kreve at de ulike budsjettområder og enheter fokuserer på samordning av virksomheten mot en enhetlig gjennomføringsstrategi der investering og drift «spiller på lag», og der vedlikehold og ivaretagelse av eksisterende infrastruktur vies fornøden oppmerksomhet. Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2015, indikatorer og kart - Handlingsprogram sammendrag (investeringsprofil) - Investeringsprogram Måleindikatorer status 2013 (foreløpig 2012 i høringsutgaven) - Kart over vegnettet i Østfold med inndeling i funksjonsklasser - Prosjektlister (kan fås ved henvendelse til fylkeskommunens samferdselsseksjon) HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 28

65 Regional transportplan for Østfold mot 2050 RTP - Handlingsprogram fylkesveginvesteringer Handlingssprogram Sum Bevilgningskode/ post H.prog %-ford. Bygget %-ford %-ford. A310 Strekningsvise investeringer 3,0 0,5 % 51,8 10,2 % 24,5 24,5 24,5 24,5 24,5 98,0 17,0 % Avsetting til Tverrforbindelser 24,5 24,5 24,5 24,5 24,5 98,0 A320 Mindre utbedringer 199,9 32,9 % 195,0 38,5 % 53,0 53,5 42,8 44,8 44,8 185,9 32,2 % a Forarbedier til dekkefornyelser 9,0 9,0 7,0 8,0 8,0 32,0 b Br.utv./ forsterkn./mindre vegoml. 1,5 12,5 2,8 3,8 3,8 22,9 c Fast dekke på grusveg 0,0 d Bru- og tunnelutbedringer 42,5 32,0 20,0 20,0 23,0 95,0 e Bypakke Nedre Glomma (fv 109 Alvim bru) 13,0 13,0 10,0 36,0 A330 Tiltak for gående og syklende 83,6 13,8 % 95,6 18,9 % 23,3 36,5 22,0 22,0 23,0 103,5 17,9 % a G/s-veger og fortau 22,8 19,0 5,0 5,0 6,0 35,0 b Sykkelvegnett og tiltak i byer 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 c Bypakke Nedre Glomma (årlig bidrag) 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 A340 Trafikksikkerhetstiltak 84,0 13,8 % 61,7 12,2 % 16,0 7,0 9,0 8,0 8,0 32,0 5,5 % a Kryssutbedringer 0,0 2,0 1,0 1,0 4,0 b T/M-prosjekter 12,0 5,0 2,0 2,0 2,0 11,0 c Mindre TS-tiltak 4,0 2,0 5,0 5,0 5,0 17,0 A350 Miljø- og servicetiltak 17,5 2,9 % 10,4 2,1 % 1,0 3,0 2,0 4,0 4,0 13,0 2,2 % a Støytiltak 1,0 3,0 2,0 2,0 2,0 9,0 b Raste-/ hvile- og kontrollplasser 1,0 1,0 2,0 c Andre miljøtiltak 1,0 1,0 2,0 A360 Kollektivtiltak 167,0 27,5 % 41,5 8,2 % 17,0 6,5 27,0 27,0 26,0 86,5 15,0 % a Fremkommelighetstiltak 12,0 1,5 1,5 b Holdeplasser og terminaler 5,0 2,0 2,0 2,0 3,0 9,0 c Bypakke Nedre Glomma (årlig bidrag) 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 d Bypakke Nedre Glomma (fv 109) 22,0 22,0 20,0 64,0 A370 Planlegging 38,0 6,3 % 44,9 8,9 % 20,0 18,0 17,0 10,0 10,0 55,0 9,5 % a Planlegging for bypakker 15,0 15,0 15,0 8,0 8,0 53,0 b Øvrig planlegging fylkesveger 5,0 3,0 2,0 2,0 2,0 12,0 A380 Grunnerverv 15,0 2,5 % 5,2 1,0 % 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 0,7 % Sum fylkesinvesteringer 608,0 100,0 % 506,0 100,0 % 155,8* 150,0 145,3 141,3 141,3 577,9 100,0 % Sum ekskl. avsetning til tverrforbindelse 131,3* 125,5 120,8 116,8 116,8 *Inkl.4,5 fra Hvalertunnelen HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 29

66 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Investeringsprogram utkast 28.jan 2014 Kostnader i 1000 kr kroneverdi Prosjekt/ beskrivelse Behov pr Budsjett 2015 Binding 2016 Merknad A310 Strekningsvise investeringer Fv.115 Vamma - Ringnesdalen Tverrforbindelse fv 120, fv 114/115 Sum A Ikke inkl.i bud.ramme for 2015, se fondsavsetn. Ikke inkl.i bud.ramme for 2015, se fondsavsetn. A320 Mindre utbedringer Fv.209 Hobøl Pukkverk - Foss x E Prosjekteres i 2014 Forsterkning/ tyngre forarbeid for dekkelegging Fv.108 Kjøkøysund bru Ukjent Prosjektering/ oppstart 2014 Fv.120 Huls bru Oppstart 2014 Fv.204 Bliksland Bru Oppstart 2014 Prosjektering nye prosjekter Sum A A330 Tiltak for gående og syklende Fv.314 Dyre N - Ekholtveien Fv.22/103 v/ Øberg Prosjektering og grunnerverv Fv.455 Buskogen - Alshus (bypakke NG) Bypakkeprosjekt og mulig bymiljøprosjekt Fv.410 Møklegård - Øyenkilen (bypakke NG) Mulig bymiljøprosjekt Fv.599 Tveterveien - Sandbakken Mulig bymiljøprosjekt Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter Tilrettelegging for sykkel i by 500 Tilskudd kommunen dekkes på driftsbudsjettet Strakstiltak etter sykkeveglinspeksjoner 500 Mindre utbedringer Sum A A340 Trafikksikkerhetstiltak Fv.117 Storveien, Gressvik, rest Kryssombygging ved Ålekilene og øvrige områder som må reguleres Diverse TS-tiltak Fartshumper, kryssutbedring, skilting etc. Sum A A350 Miljø- og servicetiltak Støyisoleringring av boliger over 42 dba Raste-/ hvile- og kontrollplasser Sum A A360 Kollektivtiltak Fv.22 Haakon 7. gt - kollektivproritering i 4 kryss Bypakke NG Egenandel BRA-prosjekt Busslommer og leskur, universell utforming - Sum A A370 Planlegging Planlegging ordinære fv-prosjekter Kom.delsplan for nye glommabruer Øvrig planlegging for bypakke/belønningsmidler A380 Grunnerverv Sum Fylkesveginvesteringer Planleggingsramme Fondsavsetninger Fra før Avsatt 2015 Totalt Merknad Vamma - Ringnesdalen Tverrforbindelser Sum Lysregulering, vedtatt i SMK. Halden kommune har fått utsatt frist for å vurdere merkostnadene ved bygging av rundkjøringer (krever regulering) Antatt tildelt 3 mill.kr (ekskl.mva) i BRA-midler. Egenandel 25% + mva av hele beløpet. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 30

67 Regional transportplan for Østfold mot 2050 OBS! Tabellen er under oppdatering til 2013-tall. HØRINGSUTKAST - Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 31

FORSKRIFT FOR TØMMING AV RENSEANRETNINGER OG FOR TØMME- OG BEHANDLINGSGEBYR, NANNESTAD KOMMUNE

FORSKRIFT FOR TØMMING AV RENSEANRETNINGER OG FOR TØMME- OG BEHANDLINGSGEBYR, NANNESTAD KOMMUNE Forskrift Tittel: FORSKRIFT FOR TØMMING AV RENSEANRETNINGER OG FOR TØMME- OG BEHANDLINGSGEBYR, NANNESTAD KOMMUNE Vedtatt av: Kommunestyret Sak nr.: 114/12 Ikrafttredelse: 01.01.2013 Hjemmel: Lov av 13.

Detaljer

Slamforskrift. Grimstad Kommune

Slamforskrift. Grimstad Kommune Grimstad Kommune Slamforskrift Vedtatt av Grimstad kommunestyre den 21.11.11 med ikrafttreden 01.01.12. Med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)

Detaljer

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr

Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr 1 Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr Fastsatt av Agdenes Kommunestyre 15.12.2010 i sak 59/10 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr.

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og

Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og Page 1 of 5 FOR 2004-06-24 nr 1211: Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkl. tette tanker, fett- og oljeutskillere, og bestemmelse om betaling av gebyr, Hol kommune, Buskerud. DATO: FOR-2004-06-24-1211

Detaljer

TØMMING AV SLAMAVSKILLERE M.M. GJELDENDE FRA 01.01.2014

TØMMING AV SLAMAVSKILLERE M.M. GJELDENDE FRA 01.01.2014 1 Vedlegg nr. I:\avd for kommunaltekniske tjenester\var-gebyrer\slamforskrift og gebyrregulativ 2014.doc Dato: 00.00.13 FORSKRIFTER OG GEBYRREGULATIV FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE M.M. GJELDENDE FRA 01.01.2014

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE

FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE TJENNESTE SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 02.12.2011 Vår Ref... MB-12029/11 Arkiv... M40 Saksnr... 11/1418 Deres Ref... FORSLAG TIL KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER OG FOR GEBYR PÅ DISSE

Detaljer

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Innspill til høring av Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Sak: 9/2016 Saksbehandler: Askim kommune v/sølve Bjørkevoll og Trøgstad kommune v/marit L. Haakaas Forslag til vedtak:

Detaljer

Forslag til kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker

Forslag til kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker Forslag til kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker INNHOLD: 1. Mål for tømming av slamavskillere og tette tanker 3 2. Virkeområde 3 3. Definisjoner 3 4. Kommunal tømming av slam

Detaljer

Forskrift om tømming av slamanlegg, fett- og oljeutskillere og bestemmelse om betaling av gebyr i Lenvik kommune

Forskrift om tømming av slamanlegg, fett- og oljeutskillere og bestemmelse om betaling av gebyr i Lenvik kommune Forskrift om tømming av slamanlegg, fett- og oljeutskillere og bestemmelse om betaling av gebyr i Lenvik kommune Vedtatt av Lenvik kommunestyre.. med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Forskrift for slamtømming i Lillehammer kommune

Forskrift for slamtømming i Lillehammer kommune Forskrift for slamtømming i Lillehammer kommune Forslag datert 11.06.07 Vedtatt av Lillehammer kommunestyre Forskrift for slamtømming i Lillehammer kommune Vedtatt av Lillehammer kommustyre i møte. I medhold

Detaljer

Vedtekter kloakkslam

Vedtekter kloakkslam Vedtekter kloakkslam i Arendal kommune Froland kommune Grimstad kommune Forskrifter (vedtekter) for utkobling og tømming av slamavskillere (septiktanker) privet og tette tanker, samt slamavgift. Vedtatt

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Plan- og utviklingsutvalget innkalles til møte på Rådhuset Tirsdag 08.04.2014

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18.

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18. MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 25.03.2014 Tidspunkt: 18.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskap

MØTEINNKALLING Formannskap MØTEINNKALLING Møtetid: 07.04.2014 kl. 15:30 Møtested: Oscarsborg møterom, rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 27.11.2014 kl. 13:30

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: KOMMUNESTYRET Kommunestyresalen, Hobøl kommunehus Møtedato: 07.04.2014 Tid: 18:30 Forfall bes meldt i god tid slik at vararepresentant kan bli innkalt. Forfall skal meldes

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03. GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 06.03.2013 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren FO

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren FO MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Plan- og miljøutvalget Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 11.03.2014 Tidspunkt: 18:30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Gunnar Leren FO Nestleder Finn Labråten Roger

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Samferdselskomiteen Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: 09.02.2016 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Fellesliste Ap, Sp,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orienteringer: -Bruk av velferdsmidler 2012 -Inneklima Kommunehuset/NAV SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orienteringer: -Bruk av velferdsmidler 2012 -Inneklima Kommunehuset/NAV SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.03.2012 Tid: kl.12:00-15:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02 18 00 Varamedlemmer

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

SLAMFORSKRIFTER. med tekniske retningslinjer for slamavskillere, tette tanker og andre avløpsanlegg. Eigersund kommune.

SLAMFORSKRIFTER. med tekniske retningslinjer for slamavskillere, tette tanker og andre avløpsanlegg. Eigersund kommune. SLAMFORSKRIFTER med tekniske retningslinjer for slamavskillere, tette tanker og andre avløpsanlegg. Eigersund kommune. Vedtatt av kommunestyret den 15.05.06. KOMMUNAL FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAM FRA

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom 2 Tidspunkt: 05.03.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små

Detaljer

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012

TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012 TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV 2012 Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 25.02.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Regional transportplan -for Østfold mot 2050. Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020

Regional transportplan -for Østfold mot 2050. Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Regional transportplan -for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2017-2020 Høringsversjon 2016 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport 2017-2020 Side 1

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3632 231 M53 Harald Silseth TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - GEBYRREGULATIV 2012 RÅDMANNENS FORSLAG: Gebyrregulativ for Tilsynet

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset torsdag 22.10.2015 kl. 13:30

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur

Møteinnkalling. Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møteinnkalling Storfjord Styret for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: møterom 2, Storfjord Rådhus Dato: 12.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET

STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET STOKKE KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALGET Møteinnkalling Møtested: Kommunestyresalen Dato: 07.11.2012 Tidspunkt: 08:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 52 00, eller e-post: postmottak@stokke.kommune.no

Detaljer

Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00

Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Møteinnkalling Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Nesset ungd.skole Dato: 12.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær hilde.skavdahl@innherred-samkommune.nosom sørger for

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk VEDTAKSPROTOKOLL EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk 23.10.2013/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 22.10.2013 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hov Møtedato: 26.10.2011 Tid: Kl. 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 9/2006 MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte tirsdag den 28.11.2006 kl. 10.30 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Møteprotokoll Kontrollutvalget Askim

Møteprotokoll Kontrollutvalget Askim Møteprotokoll Kontrollutvalget Askim Møtedato: 23.11.2015, Tidspunkt: fra kl. 17:30 til kl. 19:35 Møtested: Askim kommune, møterom Annekset Fra til saksnr.: 15/23 15/30 Medlemmer Møtt Varamedlemmer Jan

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 18.04.2013 Tid: 09.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 18.04.2013 Tid: 09.00 Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 18.04.2013 Tid: 09.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Ordfører Ole André Myhrvold Varaordfører Christian Granli

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole Jan Skogstad Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.10.2014 Tid: 18:30 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Dag Søby, Øistein Svae Thomas Graff, Ole

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 1 Arkivsak: 08/2752 SAMLET SAKSFRAMSTILLING BEBYGGELSESPLAN FOR NORSK TIPPING - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Per Johansen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 213/08 HAMAR FORMANNSKAP 04.06.2008

Detaljer

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00

Trøgstad kommune MØTEPROTOKOLL. Teknikk- og naturutvalget. Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00 Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 16.04.2013 Tid: 19.00 MØTEPROTOKOLL Teknikk- og naturutvalget Tilstede på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtende varamedlem Leder Nestleder Wenche Aaser Torp Ann Kristin

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

S Æ R U T S K R I F T. SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10

S Æ R U T S K R I F T. SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10 S Æ R U T S K R I F T Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10 Saksbehandler: Kjell Gunnar Olsen Arkiv/arkivsaksnr.: Q33 10/1597 Forslag til justering

Detaljer

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner.

2/2015 Kontrollutvalgets årsrapport for 2014. 3/2015 Rapportering fra Romerike Revisjon IKS. 4/2015 Referater, orienteringer og diskusjoner. Møtebok Sted: Hurdal sykehjem, møterom. Tid: Fredag 30.01.2015 kl. 08.00 12:15. Tilstede Arne Solsrud (leder) medlemmer Jorunn Larsen Glosli (nestleder) Tilstede varamedlemmer Forfall Geir Mosteid Andre

Detaljer

Vestby Kommune KOMMUNAL FORSKRIFT FOR FORBRUKSAVFALL OG SLAM FRA SEPARATE AVLØPSANLEGG.

Vestby Kommune KOMMUNAL FORSKRIFT FOR FORBRUKSAVFALL OG SLAM FRA SEPARATE AVLØPSANLEGG. Vestby Kommune KOMMUNAL FORSKRIFT FOR FORBRUKSAVFALL OG SLAM FRA SEPARATE AVLØPSANLEGG. Revidert og fastsatt av Vestby kommunestyre 17.12.1999, K. sak 0071/99, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 206/12 12/1177 KLAGE - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN GNR 13/BNR 37 - FLUBERGVEGEN 1040

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 206/12 12/1177 KLAGE - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN GNR 13/BNR 37 - FLUBERGVEGEN 1040 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 12.09.2012 Tid: Kl. 09.30 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 06.06.2011 11/360 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 14. juni 2011 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, rådhuset, Ørnes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER

VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN GOD VAKT! TIL UBALANSE MELLOM OPPGAVER OG RESSURSER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD Postboks 16 1603 FREDRIKSTAD VARSEL OM PÅLEGG, SYKEHUSKAMPANJEN

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

PLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - AGDENES KOMMUNE

PLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - AGDENES KOMMUNE Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 09.11.2011 Tid: Kl. 12.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret Båtsfjord kommune HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 25.04.2013 Fra: 1800 Til: 1830 Tilstede: Forfall: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Olsen, Ørjan Vevle, Aslaug Eriksen,

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 1 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Holtålen kommune 2 Innhold I Generell bestemmelser... 3 1 Forskriftens formål... 3 2 Forskriftens virkeområde... 3 3 Definisjoner... 3 II Vann- og avløpsgebyrer...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 30.05.2016 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.04.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannspssalen Møtedato: 30.03.2016 Tid: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 16.12.2014 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Endring av gebyrer og faktureringsrutiner for septikrenovasjon

Endring av gebyrer og faktureringsrutiner for septikrenovasjon Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.05.2015 Referanse: 5754/2015 Arkiv: 231 Vår saksbehandler: Hans Martin Aas Endring av gebyrer og faktureringsrutiner for septikrenovasjon Saksnr Utvalg Møtedato 15/22

Detaljer