Røyken kommune. Budsjett 2016 Økonomiplan og handlingsplan 2016 til Rådmannens forslag. Side 1

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett 2016 Økonomiplan og handlingsplan 2016 til 2019 Rådmannens forslag Side 1

2 1 Innledning Ansattes innsats Hovedprioriteringer Administrasjon, eiendom og fellesutgifter Oppvekst og utdanning Helse, sosial og omsorg Plan og tekniske tjenester Kultur Risiko og økonomisk bærekraft Dokumentets oppbygging Ny medarbeiderundersøkelse fra Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Økonomisk status i Røyken kommune Sentrale budsjettforutsetninger Statsbudsjettet 2016 Hovedtrekk Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Andre statstilskudd Pensjonskostnad Spesielt om premiefond Barnehager Vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansutgifter Hovedoversikter Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Enhetenes driftsbudsjett Antall årsverk utlønnet Sammendrag investeringsbudsjett Skatt og finans Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Side 2

3 6.1.7 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Oppvekst og utdanning Visjon Grunnskole Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Barnehage Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Røykenhuset Utviklingstrekk Røykenhuset Risikoområder Røykenhuset Barnevern Utviklingstrekk barnevern Risikoområder barnevern Mål barneverntjenesten Helsestasjon Utviklingstrekk helsestasjon Risikoområder helsestasjon Mål helsestasjon Utviklingstrekk Side 3

4 Risikoområder familiebaserte tjenester Mål familiebaserte tjenester Miljøbaserte tjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål miljøbaserte tjenester Flyktningtjenesten Utviklingstrekk Risikoområder Mål flyktningetjenesten Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helse, sosial og omsorg Visjon Nav Sosialtjenester Utviklingstrekk Risikoområder Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helsetjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pleie og omsorg Utviklingstrekk Risikoområder Bestiller utfører modellen Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan og tekniske tjenester Visjon Kommunale veier Utviklingstrekk Risikoområder Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Side 4

5 Vann og avløp Utviklingstrekk Risikoområder Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan, bygg og oppmåling Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Kultur, idrett og næringsutvikling Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Sektorovergripende innsatsområder Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Mål Miljø Visjon Utviklingstrekk Risikoområder Mål Kvalitetsarbeid Mål Målekort tjenestekvalitet Side 5

6 13 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Plan Bygg Oppmåling Feiing og brannforebyggende aktivitet Økonomireglement Vedlegg KOSTRA tjenesteproduksjonstall Overordnede nøkkeltall Grunnskole Barnehage Barnevern Sosialtjenester Helsetjenester Pleie og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur, idrett og næringsutvikling Analyse av regnskapet til private barnehager i Prisliste Økonomiske oversikter Side 6

7 1 Innledning Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en sunn økonomi. Det foreslås derfor ingen kutt og det er funnet rom for enkelte styrkninger. Det er flere store byggeprosjekter som vil legge beslag på mye av handlingsrommet i økonomiplanperioden blir det første hele driftsåret for den nyrehabiliterte Spikkestad ungdomskole, samt døgnbemannede omsorgsboliger på Spikkestad som vil stå ferdig sommeren blir første driftsår for den nye svømmehallen og nytt kultursenter på Spikkestad. Dette er viktige prosjekter som har blitt mulig gjennom stram økonomistyring i enhetene og det faktum at Røyken er en vekstkommune som mange ønsker å bosette seg i. Det er fremdeles mange gode formål og vi får ikke alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover. For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet, hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte. 1.2 Hovedprioriteringer Administrasjon, eiendom og fellesutgifter Administrasjonen jobber kontinuerlig med å effektivisere alle støtteprosesser, slik at mest mulig av ressursene kan brukes til tjenesteproduksjon. I løpet av 2016 innfører D-ikt kommunene ny versjon av Agresso HR og økonomisystem. Dette er et arbeid som vil kreve betydelig med ressurser i støttefunksjonene i året som kommer. Lederne vil få et bedre styringsverktøy og det kan brukes mindre tid på administrative oppgaver både ute i enhetene og i stabsavdelingene når det nye systemet kommer i drift. De siste årene har administrasjonen bygget opp kompetanse til å drive kvalitets- og effektiviseringsprosesser. Det utføres nå planmessige prosesskartlegginger, internkontroller, brukerundersøkelser og risikoanalyser ved ulike deler av driften. Dette er et ledd i å nå målet om ISOsertifisering i løpet av Bråset Bo- og behandlingssenter (BBO) er en virksomhet med ca 400 ansatte og en årlig omsetning på ca 150 mill, som skal overføres til kommunen fra De administrative funksjonene på BBO har vært små og sårbare. Det at kommunen nå kan samordne de administrative ressursene med BBO vil føre til mindre sårbarhet, både i kommunen og hos BBO. Mye av handlingsrommet i budsjettet de neste årene vil gå til å finansiere ny svømmehall, ny Spikkestad ungdomsskole og nytt kirke/kulturhus. Mot slutten av perioden er det dessuten satt av midler til enten omfattende rehabilitering eller nybygg på Bødalen oppvekstsenter. Side 7

8 1.2.2 Oppvekst og utdanning Grunnskoleområdet ble styrket i 2015 ved at vi mottar statlig tilskudd til økt lærertetthet. Dette tilskuddet videreføres med 2,5 mill i Videre er kommunestyrets vedtak om økt tilskudd til vikarer og bistand til barn med medisinske utfordringer også videreført med helårsvirkning. Det er dessuten budsjettert med en budsjettøkning de neste årene som følge av at det blir flere barn i skolene. Budsjettforslaget innebærer økt tilskudd til barnehager de neste årene som følge av at det blir flere barn som skal ha plass. Barnehageplanen er delvis fulgt opp ved at stipend-ordningen for utdanning av barnehagelærere og satsingen på lærlinger er videreført. Det er imidlertid ikke funnet rom for ekstra tilskudd til økt bemanningsfaktor i dette budsjettforslaget. Det er vedtatt endringer i regelverket for beregning av tilskudd til private barnehager, gjeldende fra Hvordan dette slår ut for den enkelte barnehage i Røyken er enda ikke avklart, men omleggingen kan få betydning for bemanningsfaktoren i kommunale barnehager, som frem til nå har lagt lavere enn i de private barnehagene. Rådmannen vil fremme en politisk sak så snart effekten er kartlagt. Det er gledelig at regjeringen nå legger opp til at alle private barnehager skal få 100 % tilskudd fra Dette er innarbeidet i budsjettforsalget. Satsingen i Røykenhuset på tidlig forebygging og samordnet innsats for barn og unge videreføres som vedtatt. Rådmannen foreslår å fremskynde siste fase i satsingen på helsesøstre, slik at økningen på 5 årsverk kommer fullt ut i Ansvaret for flyktningearbeid ble overført til Røykenhuset i Effektueringen av kommunestyrets vedtak om å ta imot et økt antall flyktninger blir et stort løft neste år. Statlige tilskudd til dette overføres til Røykenhuset Helse, sosial og omsorg Befolkningsprognosene gir klar beskjed om at den eldre befolkningen, og dermed behovet for pleieog omsorgstjenester vil øke kraftig de neste årene. Det vil ikke være midler til å dekke dette behovet gjennom en tilsvarende budsjettøkning. Vi er avhengige av å yte tjenester mer effektivt enn i dag. Kommunestyret har allerede vedtatt strategier for å møte dette, som videreføres og styrkes i årets budsjettforslag: Overtakelse av driftsansvaret for Bråset bo- og behandlingssenter fra gir mulighet for enda tettere samordning og kompetanseutvikling i pleie- og omsorgstjenestene. Etablering av omsorgsboliger med døgnbemanning skal bli et nytt alternativ for å begrense behovet for sykehjemsplasser Satsing på hverdagsrehabilitering skal forebygge mer omfattende hjelpebehov. Innføring av velferdsteknologi skal bidra til både bedre og rimeligere tjenester. Røyken kommune har felles legevakt med Hurum. Tjenesten er marginal i dag, og går i stor grad rundt på grunn av samlokalisering med Kommunale akutte døgnplasser (KAD). Den marginale bemanningen gir begrensninger på hvilke pasienter som kan skrives inn på KAD. Beleggsprosenten er for lav og hindrer ikke innleggelse i sykehus i så stor grad som ønskelig. Ny forskrift stiller dessuten økte krav til responstid og kompetansekrav som vi ikke vil møte med dagens bemanning på legevakten. Det foreslås derfor en gradvis opptrapping av bemanningen fremover, hvor det forutsettes at Hurum dekker sin andel av utgiftene. Røyken har også hatt lav dekning av fastleger. I dette budsjettforsalget følges formannskapets vedtak om å øke antallet hjemler med 2 ved det kommunale legesenteret. Side 8

9 1.2.4 Plan og tekniske tjenester Viva IKS er etablert med virkning fra og skal ivareta felles vann- avløps og veitjenester for kommunene Røyken, Lier og Hurum. Fra og med 2016 leverer Viva eget budsjettforslag. Kommunestyrets tidligere vedtak om enkeltprosjekter er godt ivaretatt i forslaget, og det har kommet opp enkelte akutte rehabiliteringsbehov som også er lagt inn i investeringsplanen. Viva er fortsatt i en etableringsfase, og arbeider nå med langsiktige hovedplaner for vann og avløp. En del prosjekter er skjøvet ut i tid for å sikre realistisk fremdrift og helhetlig planlegging. Plan- bygg og oppmåling er svært presset ressursmessig. Det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet i denne avdelingen for at Røyken skal fortsette å være en vekstkommune. Bestillinger av kommunale planer øker naturlig nok i omfang. Eksterne utbyggere har også behov for en effektiv og profesjonell administrasjon når de fremmer sine planer. Det foreslås derfor en forsiktig styrking av bemanningen i plan- bygg og oppmåling Kultur Svømmehallen er etablert som et eget kommunalt foretak med egen økonomi. Det er forutsatt i den politiske saken at kommunen kun skal dekke finansiell husleie, og at foretaket skal dekke øvrige utgifter gjennom egenbetalinger. Det vil imidlertid komme oppstartkostnader før hallen er i full drift. Det foreslås å sette av noen kommunale midler i 2016 til og gi selskapet en god oppstart. Kulturområdet i Røyken er preget av små stillingsressurser og knappe rammer gjennom mange år. Det foreslås at sektoren samlet styrkes med 1,25 årsverk for å øke størrelsen på eksisterende stillinger. Dette skal minske sårbarheten i tjenesteproduksjonen og bedre evnen til å følge opp den nylig vedtatte kulturplanen. 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft Røyken kommune har nå flere år bak seg hvor vi har hatt mulighet til å bygge opp disposisjonsfond. Et slikt fond er viktig for at uforutsette utgifter ikke skal føre til behov for kutt i tjenestetilbudet. Det er også viktig å ha egenkapital til investeringer. Fra og med 2016 foreslår rådmannen at en liten del av investeringene finansieres fra disposisjonsfond og ikke ved låneopptak. Dette er et sunnhetstegn i økonomien, som bidrar til redusert risiko. Vi vet allikevel at gjeldsgraden i Røyken er høy, og vil fortsette å øke de nærmeste årene som følge av vedtatte prosjekter. Rentenivået er nå historisk lavt, og vi må forberede oss på at rentenivået kommer til å stige. De nærmeste årene er kommunen godt dekket med fastrenteavtaler, men på lengre sikt vil rentenivået være en risikofaktor. I vedtatt kommuneplan er det vedtatt en ønsket befolkningsvekst på ca 2 % pr år. Den faktiske veksten har vært omtrent i tråd med dette de siste årene. Ved beregning av skatt og rammetilskudd er det forutsatt at denne veksten fortsetter de neste fire årene. Det er ikke alle sektorer som får full kompensasjon for at antallet brukere av tjenestene øker. Blant annet er det beregnet et effektiviseringskrav i pleie- og omsorgstjenestene. Effektiviseringskravet innen pleie- og omsorg er imidlertid tatt noe ned fra forrige økonomiplan. Rådmannen mener at det budsjettforslaget som legges frem er robust og har god økonomisk bærekraft, men det vil fortsatt være knappe driftsrammer og behovet for stram økonomistyring vil fortsatt være viktig. Side 9

10 1.4 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Kommunens virksomhet er inndelt i programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Denne visjonen sammenfaller med den som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Mål for området (handlingsplan for 2016 til 2019). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for 2015 til Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt. De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall finnes i et eget målekort. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2016 til Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2015 og 2016 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Prognosetallene er idientiske med det som er lagt frem i 2. tertialrapport til kommunestyret. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene, spesielt når man sammenligner tallene med andre kommuner. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i 2016-priser Ny medarbeiderundersøkelse fra 2015 Ledergruppen har bestemt at Røyken kommune skal gjennomføre KS nye medarbeiderundersøkelse fra verdiene i svarene ligger mellom 1 og 5, der 5 er aller beste verdi på svarskalaen. Målet vil være 4,5 for alle 10 faktorer. Mer informasjon finnes her: Dette innebærer at vi ikke vil ha historisk sammenligningsgrunnlag første gang undersøkelsen gjøres, men vi vil fortsatt kunne måle resultatene mot andre kommuner og kommunegjennomsnittet. Side 10

11 2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr i Røyken kommune de siste 5 årene Periodens vekst 0-5 år ,30 % ,05 % ,44 % ,91 % Totalt ,21 % Årlig vekst 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 % 2,02 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,2 % de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseverktøy som ble tatt ibruk fra og med budsjettprosessen for (KOMPASS). I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men har vist seg å være mer treffsikker enn SSB sin modell. I årets budsjettprosess er KOMPASS-prognosen revidert basert på siste kjente folketall. Det er også gjort justeringer av flyttemønstre basert på siste versjon av programmet. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en prognosemodell som gir en årlig vekst på 2,0 %. Dette er i tråd med vedtatt kommuneplan. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot For og kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 11

12 Prognose befolk.vekst Kompas prognose SSB-prognose I SSBs prognose beregnes det ca 1,6 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,0 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet år Kompas prognose SSB-prognose Fra 2012 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer en liten nedgang i antallet fremover, mens kommunens egen prognose indikerer en årlig vekst på 1-2 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 12

13 år Kompas prognose SSB-prognose Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen vesentlig underliggende vekst-trend de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 3 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester Kompass prognose SSB-prognose Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 5 til 10 %. I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 13

14 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til 2015 har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 76,1 mill. Dette er midler som vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Kommunens gjeldsgrad er imidlertid svært høy, når vi inkluderer REAS. Dette innebærer at en stor andel av kommunens handlingsrom går til å dekke renter, avdrag og husleie til REAS. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer, det har derfor ikke vært behov for noen vesentlige styrkinger av budsjettrammer neste år på grunn av budsjettoverskridelser. Skatteinngangen i Røyken var urovekkende i vår. Dette var en generell bekymring for hele kommunesektoren. I høst har situasjonen bedret seg, både i Røyken og for landet for øvrig. Det ser pr i dag ut til at skatteinngangen blir som budsjettert. Hovedårsaken til at kommunen styrer mot et overskudd på ca 10 mill i år (se tertialrapporten), er at pensjonskostnadene ser ut til å bli lavere enn budsjettert. Dette oppstod i, da kommunen konkurranseutsatte pensjonsordningen og gikk over til KLP. Dette har gitt et økt handlingsrom som har gjort det enklere og budsjettere Side 14

15 3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2016 Hovedtrekk Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 7,3 mrd., hvorav 4,2 mrd er vekst i frie inntekter til kommunene. Dette er som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapets junimøte). Veksten i frie inntekter skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 1,7 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,9 mrd (usikkert anslag) Videreført styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Videreført styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,4 mrd Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,4 mrd Dette innebærer at hvis vi legger regjeringens anslag til grunn, er det en generell styrking på 0,6 mrd av kommunerammen som gir handlingsromm til nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 16,13 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i Regjeringen ønsker å la kommunene beholde en større del av verdiskapningen lokalt og foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fra og med Ordningen tar utgangspunkt i at om lag ett prosentpoeng av samlet skattøre på 27 prosent av skatt fra selskaper tilbakeføres til kommunene. Det utgjør om lag 2,9 milliarder kroner, men kan endre seg frem mot Selskapsskatten vil føres tilbake til kommunene gjennom en ny inntekt basert på vekst i lønnssummen i privat sektor over en fireårsperiode. For å gi kommunene tid til å tilpasse seg nytt system innføres modellen i 2016, men gis først virkning i I 2017 vil den nye inntekten baseres på vekst fra et gjennomsnitt av årene 2012 til et gjennomsnitt av årene Fordi dette først vil inntreffe i 2017 og baseres på vekst over flere år, er det ikke mulig i dag å si hvilke kommuner som vil tjene eller tape på denne omleggingen. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 15

16 Område Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Budsjettet til Legevakten økes som en følge av at øyeblikkelig hjelp legges i rammen til kommunen. Likeverdig behandling, kommunale/private barnehager Endring finansiering ikkekommunale barnehager Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet Midlene trekkes inn fra Barnehageområdet Ny naturfagtime Kompenseres Grunnskoleområdet Overføring av skatteoppkrever funksjonen til Staten (halvårseffekt) Reduserer rammen på Administrasjon. Men hensyn tatt at kommunale krav kan bli en kommunal oppgave. Bedre rusomsorg Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos NAV Rett til brukertstyrt personlig assistanse (helårseffekt) Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 2,7 % og veksten i varer og tjenester til 2,7 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,7 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,7 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2016, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2016 er antall innbyggere pr (482,1 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 32,2 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (10,7 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 12,9 mill) Side 16

17 Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. (604,2 mill) Totalt blir dette ca 1053,7 mill i frie inntekter i Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2016 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2015 til 2016 for kommunene i Buskerud, slik den er beregnet av departementet. Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten som har vært. Det er viktig at kommunen vurderer egen skatteinngang selv, og ikke bare baserer seg på departementets beregninger. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken målt opp mot budsjettert nivå i Side 17

18 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Budsj økning reell økning 2,0 % 1,0 % 0,0 % Det er budsjettert med en vekst på 6 % i inneværende år. Mai og juni var svake skattemåneder i Røyken. Vi ser imidlertid at skatteinngangen har bedret seg utover høsten. I følge kemneren er mye av forbedringen en høyere restskatt som forfaller på høsten. Etter at septembertallene er klare, ligger kommunen nær budsjettbalanse når det gjelder skatteinngangen i Skatteinngangen i Røyken må som nevnt sees i sammenheng med inntektsutjevningen mellom kommunene. I røyken har inntektsutjevningstrekket vært som følger, målt mot budsjett i 2015: Bud trekk inntektsutjevning reell trekk Status pr oktober er at vi er trukket 5,7 mill i rammetilskuddet. Dette er helt i tråd med budsjettert trekk. Når vi ser på utviklingen i skatteinngangen og inntektsutjevningen i 2015 er det så langt ingen vesentlige avvik som må tas høyde for ved budsjetteringen av Regjeringens skatteanslag baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 5,0 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til Dette er en praksis som også ble lagt til Side 18

19 grunn i 2015-budsjettet. Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i frie inntekter ca 0,5 % høyere enn departementets anslag. Anslaget på frie inntekter i baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose. Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden er anslått til ca 2,0 %. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca mill årlig i perioden 2017 til Når vi legger denne befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor også lagt inn et effektiviserignskrav for pleie- og omsorgsektoren i årene fremover. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2015 til 2019, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag bud 2015 prognose Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Av økningen fra 2015 til 2016 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 26 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca 5 mill. Beløpene fra 2016 til 2019 er i 2016-priser. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform Sum Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger generelt, samt 13 og 17 syriske flyktninger i henholdsvis 2015 og 2016 i henhold til kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. Side 19

20 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 101,8 mill. pr Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra som vil bidra til å øke pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er: Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst. Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra 15 til 7 år. De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i 2016 anslått til 0,9 mrd for kommunesektoren. I følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år. Det er også tatt grep som skal bidra til å redusere pensjonskostnaden fremover. Dette gjelder i første rekke innføring av levealdersjustert pensjonsberegning, hvor det skal lønne seg å stå i jobb lenger. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I ble pensjonskostnaden 15 mill lavere enn budsjett. Reduserte pensjonskostnader var en hovedforklaring på de gode regnskapsresultatene i både 2013 og. Kostnaden forventes også å bli ca 10 mill lavere enn budsjett i Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen som ligger inne i nivået fra 2015 medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 5,0 mill i Spesielt om premiefond Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres et overskudd på ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommunen bruker normalt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Ved overgangen fra Storebrand til KLP ble premiefondet beregnet på nytt. Det viste seg at kommunen hadde oppreservert mer enn nødvendig i Storebrand, og et ekstraordinært overskudd på 38 mill ble tilbakeført til premiefondet. Dette er midler som fortsatt står på kommunens premiefond og kan benyttes til å dekke fremtidig premie. Dette er svært positivt og medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal Side 20

21 etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse midlene kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Pensjonskostnaden for 2016 er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra er derfor usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av det ekstraordinære premiefondet vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager I 2011 vedtok Stortinget nytt finansieringssystem for private barnehager. Dette innbar at kommunene skulle finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddssatsene er beregnet etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Til og med 2015 har det ikke vært krav til at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskudd. Dette skyldes ulike arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Per 2015 var det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottok 100 % tilskudd, av totalt 27 private barnehager i Røyken kommune. Fra 2016 får private barnehager den samme finansieringen som kommunale barnehager, dvs. 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Merutgiften kompenseres ved økning i rammetilskuddet til kommunen. Fra og med 1. januar 2015 har kommunen beregnet tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap. Dette er videreført i den nye finansieringsordningen, som trer i kraft 1. januar Det betyr at det fremdeles er kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som er beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet til de private barnehagene. For tilskuddsåret 2016 skal kommunen bruke kommuneregnskapet for i tilskuddsberegningen. Grunnlaget justeres med deflator for 2015 og Det gjøres endringer i forskriften om finansiering av ikke-kommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunene. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. I praksis betyr endringene at kommunens pensjonsutgifter ikke skal være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal kommunen legge på et prosentpåslag på 13 % av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. Videre skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Administrasjonspåslaget som legges på de direkte driftsutgiftene økes fra 4 % til 4,3 %. <<MATRISE>> Mangler informasjon fra Kunnskapsdepartementet på sats til kapitaltilskudd Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2015 og Side 21

22 <<MATRISE>> Mangler informasjon fra Kunnskapsdepartementet på sats til kapitaltilskudd Rådmannen vil komme tilbake med en sak om konsekvensene av endringene i finansieringssystemet for private barnehager. 3.6 Vedlikehold Røyken Eiendom AS (REAS) dokumenterte i 2013 et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens formålsbygg. REAS arbeider nå med en styresak for å oppdatere disse beregninger. REAS mener det er grunn til å tro at etterslepet fortsatt er betydelig. Dette til tross for de oppgraderinger og nybygg som ble gjort i og 2015 (bla. Røyken ungdomsskole, Røykenhallen, ny ungdomsskole på Spikkestad). Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i Med et samlet bygningsareal på kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Med de gjeldende budsjetter nås ikke dette nivået. Vedlikeholdsnivået som ligger inne i husleiebudsjettet er på 5,0 mill pr år. I tillegg foreslår rådmannen en styrking på 1,5 mill til vedlikehold i 2016 og 0,5 mill i 2017 og I tillegg kommer 2,0 mill i 2016 som er Røyken kommunes andel av den statlige sysselsettingspakken som skal gå til vedlikehold. Det må dessuten nevnes at det er satt av midler til økt husleie på Bødalen oppvekstsenter i Rådmannen mener at dette samlet sett gir et bra nivå på vedlikeholdet de neste årene. Samlet disponibelt til vedlikehold blir da: Vedlikehold Nivå i husleien Ekstra styrking Statlige midler Sum Pr m2 97,- 74,- 63,- 57,- Side 22

23 3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr utgjorde disposisjonsfondet 61,3 mill. Regnskapet for ble gjort opp med et mindreforbruk på 20,7 mill som ble vedtatt overført til disposisjonsfond. Det er også vedtatt å bruke ca 8,7 mill fra fondet gjennom året. Etter dette vil fondet være omtrent 76 mill ved utgangen av Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr vil kommunen ha ca 6,3 % av driftsinntektene på disposisjonsfond. Fylkesmannens anbefaling er minst 5 %. Røyken er således innenfor anbefalingen. Dette betyr at vi ikke lenger er avhengige av å bygge opp fondet. Det bør imidlertid fortsatt budsjetteres med et overskudd, som kan brukes til egenkapital til investeringer, slik at gjeldsgraden ikke øker så mye som den har gjort over flere år nå. Fylkesmannens anbefaling er at netto driftsresultat bør ligge på 1,75 % av driftsinntektene. I rådmannens forslag er det budsjettert med ca 0,8 %, hvilket er en forbedring, men fortsatt under anbefalingen. 5,0 mill av det budsjetterte årlige overskuddet foreslås brukt til løpende finansiering av investeringsprosjekter, ref tabellen ovenfor. 3.8 Finansinntekter og finansutgifter I dette kapitlet omhandles budsjettering av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra eksterne selskaper. Finansområdet omtales også i de tertialvise finansrapportene som legges frem til kommunestyret Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2016 til 2019 er utbytte fra selskaper budsjettert slik: Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 REU Oredalen Sum Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens heleide eiendomsutviklingsselskap. De siste årene har det vært budsjettert med utbytte på 6,2 mill. Resultatene har imidlertid vært svakere. I hadde selskapet et underskudd på 1,2 mill. I følge selskapet er et overskudd på 4,0 mill realistisk for Det foreslås derfor å sette ned utbyttekravet til 4,0 mill for de neste to årene. Side 23

24 Kommunen har en eierandel på 31,85 % i Lindum Oredalen AS, som er en avfallsplass i Hurum kommune. Selskapet har levert overskudd de siste årene som har muliggjort et utbytte i størrelsesorden 1,5 mill. Ettersom kommunen har opparbeidet et positivt disposisjonsfond de siste årene har renteinntektene vært økende. Avkastningen fremover begrenses imidlertid noe av det lave rentenivået. Det er redegjort for kommunens plassering av overskuddslikviditet i tertialvise finansrapporter som legges frem for kommunestyret. Det er budsjettert med følgende utvikling av renteinntektene fremover: Finansinntekter Regnsk prognose 2015 Bud 2016 Bud2017 Bud2018 Bud 2019 Renteinntekt, kommunen Renteinntekt videreformidling Sum lån Renteinntektene fra videreformidlingslån har en motsvarende renteutgift, mens øvrige renteinntekter er en netto inntekt til kommunen. Prognosen i 2015 er ca 3 mill bedre enn årets budsjett. Budsjettposten er derfor økt med 2,8 mill fra budsjett 2015, selv om rentenivået antas og gå ned Finansutgifter Finansutgiftene består i hovedsak av renter og avdrag på lån. Kostnaden til betjening av lån svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Gjeldsgraden i kommunen Figuren nedenfor viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne. Tallene inkluderer ikke gjeld i REAS. Leasingavtalen om leie av sykehjem på BBO (122 mill) er heller ikke inkludert i tallene Startlån (videreformidling) gjeld investeringer VA gjeld andre investeringer Vi ser at gjelden øker fra ca 500 mill i til ca 770 mill i 2019 med det foreslåtte investeringsprogrammet og de avdragene som er budsjettert. Side 24

25 Lånene er delt opp i tre kategorier. Startlån er videreformidlingslån hvor kundene betaler renter og avdrag. Gjeld til investeringer innen vann/avløp skal i henhold til selvkostreglene dekkes av abonnentene gjennom gebyrene. Gjeld til andre investeringer, som eksempelvis IKT, veier, utstyr og lignende belastes kommunebudsjettet. Selv om kommunens totale gjeld er økende, ser vi at gjelden som skal betjenes av kommunen ikke øker like mye i perioden. REAS eier alle kommunens formålsbygg og leier dem ut til kommunen. Kommunen garanterer for lån i REAS, og betjener renter og avdrag gjennom husleien. Det er derfor viktig å se REAS sin gjeld i sammenheng med kommunens gjeld når gjeldsgraden skal vurderes. Figuren nedenfor viser utviklingen i samlet gjeld for kommunen og REAS, gitt de investeringer som er vedtatt i perioden: Regnsk Bud 2016 Bud2018 Lånesaldo REAS Lån til investeringer RK (inkl selvkost) Vi ser at når videreformidlingslånene holdes utenfor vil kommunen passere 1,8 mrd i gjeld i Gjelden vil da passere 150 % av inntektene. Dette er svært høyt, også sammenlignet med andre vekstkommuner. Norske kommuner hadde en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 74 % ved utgangen av. Dette representerer en risiko i kommunens økonomi fremover. Kostnader til renter og avdrag Rentenivået er lavt, og antas og forbli lavt de neste årene. Rådmannen har lagt til grunn følgende anslag for perioden: Rentenivå - innlån Flytende rente - innlån 1,50 % 1,65 % 1,80 % 1,95 % Rentesatsene gjenspeiler også at kommunalbanken satte opp sin margin fra 0,4 til 0,55 % i høsten Tabellen nedenfor viser budsjetterte renter og avdrag i perioden. Størrelsen på avdragene bestemmes av kommuneloven som krever at det betales avdrag i samme størrelse som avskrivningene på investeringene. Utgifter til lån Regnsk prognose 2015 Bud 2016 Bud2017 Bud2018 Bud 2019 Renteutgifter lån til investering Avdrag på lån til investering Sum rente og avdragsutgifter Side 25

26 Kommunen har sikret en betydelig andel av lånemassen med fastrenteavtaler og SWOP-avtaler. Figuren nedenfor viser fordelingen av lånemassen på fast og flytende rente frem mot 2019: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fast rente, lån til investering Flytende rente, lån til investering Når vi tar i betraktning at ca 40 % av lånene er innenfor selvkostområdet vann og avløp, hvor renter skal dekkes av abonnentene, innebærer dette at kommunen er godt sikret mot rentesvingninger de neste 4 årene. Også i REAS er det inngått fastrenteavtaler. Formannskapet vedtok i august og sikre inntil 85 % av lånesaldoen i REAS, inkludert de nye byggeprosjektene. Dette er fulgt opp, og REAS vil ha en fastrenteandel på ca 85 % de neste 8 årene. Side 26

27 4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 27

28 4.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Virksom(T) Regnskap Opprinnelig budsjett 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Stabssjef Personalavdelingen Digitalisering, kvalitet og innovasjon Skatt/finans Økonomienhet Eiendom- og boligavdeling Kommunalsjef oppvekst Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barnevernstjeneste (ny org fra 2015) Tiltaksbasen Helsestasjon Flyktningtjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppv.senter barnehage Åpen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Demens og Psykisk helse Bestillerenhet BBO sykehjem Kultur, idrett og næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter K-teknikk vann Side 28

29 K-teknikk avløp K-teknikk vei K-teknikk miljø Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten *Regnskapstallene pr virksomhet er justert i henhold til omorganisering pr 1/ Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Fra ble Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet Røykenhuset Fra blir barnefysio flyttet til Programområdet Røykenhuset BBO IKS opphører fra 1/ Virksomheten blir en del av Røyken kommunens organisasjon fra samme dato. BBO - sykehjem blir egen virksomhet med en nettoramme. Bestillerenhetens ramme er nedjusteres med samme beløp fra Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for vei, vann og avløpsområdet. Kommunen yter kun tilskudd til vei-formål. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og er budsjettert med kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde lenger bak i dokumentet. Side 29

30 4.3 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. Årsverk des 14 Årsverk okt 15 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 3,0 3,0 Rådmannen 1,0 1,0 Rådmannens stab 6,0 2,5 Personalavdelingen (inkl lærlinger & veiledere) 13,5 27,4 IKT & kvalitet 15,7 20,2 Skatt/finans 0,0 0,0 Økonomienhet (inkl innkjøp) 10,0 10,0 Boligadministrasjon 1,7 1,7 Kommunalsjef oppvekst (inkl SLT-koordinator) 2,0 2,0 Barnehageområdet sentralt 8,1 7,4 Grunnskoleområdet sentralt 1,0 1,0 PPT 8,6 9,6 Røykenhuset 0-23 (inkl helsestasjon & flyktningetj) 35,9 50,4 Frydenlund barneskole 32,3 35,6 Hyggen oppvekstsenter 23,9 23,0 Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse) 55,4 58,7 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 53,0 61,6 Bødalen oppvekstsenter 61,5 63,8 Spikkestad barneskole 39,1 48,3 Røyken ungdomsskole 27,9 30,7 Slemmestad ungdomsskole 46,7 47,2 Spikkestad ungdomsskole 30,4 31,8 Røyken barnehage (inkl åpen bhg) 13,3 12,6 Helse og omsorgssjef 1,5 2,0 Helsetjenesten (inkl legevakt) 12,3 13,7 Sosialtjenesten 12,5 14,6 Hjemmebaserte tjenester (inkl ergo/fysio/hjelpem) 71,7 77,8 Tjenester til funksjonshemmede 72,7 76,2 Psykisk helse 32,9 29,1 Bestillerenhet 13,16 12,40 Kommunalsjef kultur og næring 1,00 1,00 Bibliotektjenesten 6,90 6,70 Kultur (okt tall inkl sesongarbeidere + dagligleder Røyken badet) 5,0 9,0 Kulturskoletjenesten 5,04 5,59 Kommunalteknikk (virksomhetsoverdratt Viva jan 15) 24,1 0,0 Kommunalteknikk - miljø 0,0 2,3 Plan, bygg og oppmåling 24,5 28,7 Brann- og Redningstjenesten 22,3 24,0 795,5 852,7 Side 30

31 Ved beordring til nye stillinger telles personen to ganger. Ulønnede permisjoner telles også med. Vi gjør oppmerksom på at dette er et øyeblikksbilde på de aktuelle tidspunktene. Dette vil hele tiden endres over tid. 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett Anskaffelser som har en verdi på over ,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belastes derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden , samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud Rev. Bud Forslag Forslag Forslag Forslag 2019 Politisk sekretariat og folkevalgte Adm, eiendom og fellesfunksjoner Skole Pleie- og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur Startlån Mellomfinansiering av kirken Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Bruk av ubundne kapitalfond Lån til investeringer Sum Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans. Årsaken til at revidert budsjett for vei, vann- og avløpsbudsjett i 2016 er ca 32 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra i pågående prosjekter og finansiering av vei-, vann- og avløpsprosjektet (utearealet) i tilknytning til Bråset svømmehall. Side 31

32 PROGRAMOMRÅDENE Side 32

33 5 Skatt og finans Området omfatter inntektene som finansierer budsjettet til enhetene Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Justering av utbytte fra ulike selskaper Avsetning lønnspot Justering av pensjonskostnader ift Egenkapital til innskudd til KLP Endring rammetilskudd Endring skatteinntekt Økt rammetilskudd til vedlikehold Endring andre generelle statstilskudd Endring rente og avdragskostnader Endring renteinntekter Avsetning til disposisjonsfond Endr. kapitalinntekter VA og interntjenester Bortfall av inntekter fra Hurum vedr kommunesamarbeid Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 6,2 mill. Utbytte fra Oredal utgjør 1,5 mill. Utbyttekravet reduseres til 5,5 mill fra Se egen omtale i kapittel Det avsettes midler sentralt til å dekke overhenget fra lønnsoppgjøret i 2015 og nytt oppgjør i Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjørene er klare. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 2,7 %, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. 4. Det er lagt inn redusert pensjonskostnad i de første to årene av planperioden. Se egen omtale i kapittel Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke lånefinansieres. Økningen må derfor budsjetteres i driftsbudsjettet. I 2016 er innskuddet på 3,0 mill.kr. Dette er en økning på 1,1 mill fra nåværende nivå på grunn av økt innskuddskrav. 6. Økning i rammetilskudd fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel Økning i skatteinntekt fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel I Statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioriterer tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen legger frem en særskilt tiltakspakke til vedlikehold av kommunenes bygg. For Røyken sin del utgjør inntekten 2,049 mill i Side 33

34 9. Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale i kapittel Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett Se egen omtale i kapittel Endring i finansinntekter fra budsjett Se egen omtale i kapittel Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett Se egen omtale i kapittel Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Finanskostnader fra vann og avløp skal belastes Viva. Budsjettposten er i tråd med oppsett fra Viva. 14. Bortfall av inntekter fra Hurum kommune vedrørende opphør av felles ledergruppe, som vedtatt i Budsjetterte utgifter i administrasjonen er tatt ned med omlag like stort beløp, slik at oppsigelsen av samarbeidet ikke skal påvirke kommunens administrative kostnader fremover. Det vises til programområde for administrasjon, fellesutgifter og eiendom. Programområde Skatt og finans Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 34

35 5.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp Overføring fra disp.fond Overføring fra drift til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad Lån til investeringer Husbanklån (videreformidles) Bruk av ubundet kapitalfond Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes med 1,1 mill fra 2015 til 2016 på bakgrunn av prognose fra KLP. 2. Revidert budsjett viser finansiering av konkrete tiltak i løpet av 2015; Gleinåsen snøpark, Rehabilitering av låven på Hernestangen, pålegg fra arbeidstilsynet ang Røyken kirke og overdragelse av justeringsrett. Det budsjetteres med 5,0 mill i egenkapital til investeringer årlig fremover. Dette reduserer låneopptaket tilsvarende. 3. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i. Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. 4. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. 5. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. Side 35

36 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken Risikoområder Visjon Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring, sammenlignet med mange andre kommuner. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte. Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler. Vurdere frikjøpordninger for sentrale folkevalgte. 2 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter Alt innhold under fanen politikk på kommunens hjemmeside oppgraderes kontinuerlig i takt med endringer. Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook, kommunens forside, RHA) aktivt som informasjonskanal. 3 Bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte Sak fremlagt for politisk behandling: En bedre form for digital tilgjengelighet samt bearbeiding av saksdokumenter (e-politiker løsning). D-ikt utarbeider prosedyre for fremgang, anskaffelse og installasjon av dette. Side 36

37 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Valgkostnader Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter E-politikerløsninger flyttet fra drift til investering Streaming av politiske møter Økte satser for folkevalgte Økte behov tilsyn og kontroll Styrking av rammen Oppgave endring vedr. valgkort Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2015 med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. 3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter var budsjettert med 0,2 mill i Posten reduseres til 0,05 mill pr år i resten av planperioden. Det er satt av midler til dette på investeringsbudsjettet i tillegg. 4. Innføring av papirløse/elektroniske møter for folkevalgte var budsjettert med 0,1 mill i Midlene tas ut fra Driftskostnader vedrørende streaming av politiske møter utgjør 0,03 mill pr år. Dette var budsjettert med 0,1 mill i Økte satser for folkevalgte, kompenseres i budsjettrammen. Det er ikke budsjettert med utgifter til nye utvalg som er opprettet etter valget. Dette må rådmannen komme tilbake til i 1. tertialrapport neste år. 7. Det er behov for en styrking av rammen med 0,260 mill i ikke valgår og en økning på 0,540 mill i valgår. På grunn av at rammen har lagt for lavt i forhold til faktiske utgifter over flere år. 8. Oppgave endringer vedrørende valgkort. Dette er en konsekvens av statsbudsjettet Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 37

38 6.1.7 Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Prognose Nye møbler til kommunestyresalen Nye møbler til formannskapssalen Streaming av politiske møter og e-politikerløsning 250 Sum Kommunestyresalen er ferdig oppusset i Nye møbler, samt oppussing av formannskapssalen for å bringe den opp på samme standard som kommunestyresalen. 3. Investeringer for å kunne gjennomføre papirløse/elektroniske møter for folkevalgte, samt overføringsutstyr til streaming av politiske møter. Side 38

39 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for Digitalisering, kvalitet og innovasjon med servicetorg og dokumentsenter. Lærlingeordningen ligger under personalavdelingen. Politisk saksutredning og kvalitetssikring av saker ligger under dette programområdet. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august 2013 er det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av kommunalsjef for teknisk og utvikling Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med mange andre kommuner, i følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det er innført en egen lederskole som gir innføring i regler og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne suppleres med et obligatorisk lederutviklingsprogram. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor områdene økonomi/regnskap og innkjøp. Kvalitetsstyring og effektivisering er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for Digitalisering, kvalitet og innovasjon har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet og effektiviseringsprosesser i de tjenesteproduserende enhetene. Ettersom Røyken er en vekstkommune tas effektiviseringsgevinster ut i form av bedre og billigere tjenester uten at behovet for ansatte reduseres. Vi har startet forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i Enheten for IKT og kvalitet har endret navn til digitalisering, kvalitet og innovasjon. Dette fordi dette er fokusområder for enheten fremover. Effektivisering gjennom digitalisering og innovasjon er helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og forventninger. Kommunen vurderer, sammen med REAS, kontinuerlig behovene for arealer og utnyttelsen av disse. Herunder potensialet for effektivisering. I slutten av 2016 er målet åpning og innflytting i Røykenbadet, med tilliggende bygg. Dette er tenkt å samle tjenester innen helse og fysisk aktivitet. Dette vil bli en svært positiv etablering for kommunen, men stiller store krav til virksomheten som skal drifte badet. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard etter at det nå er gjennomført omfattende tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som henter inn mye av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Dette gjelder særskilt Bødalen oppvekstsenter. Kommunene i D-ikt samarbeidet skal oppgradere til ny versjon av Agresso økonomisystem og HRsystem. Arbeidet starter i 2015 og sluttføres i Selve oppgraderingen vil kreve betydelig ressursinnsats fra deler av administrasjonen. De oppgraderte løsningene vil gi enhetslederne bedre Side 39

40 løpende styringsinformasjon innenfor lønns og økonomiområdet og gi enklere rutiner som gir effektivisering, både i stabsfunksjonene og ute i enhetene. Kommunen overtar ansvaret for driften ved Bråset Bo- og omsorgssenter fra Det er igangsatt ett prosjekt som skal forberede overtakelsen. Omleggingen vil medføre at antall ansatte øker med ca 400 og et regnskap på ca 170 mill som innlemmes i kommunens regnskap. Dette krever at det avsettes tilstrekkelig kapasitet i kommunens støttefunksjoner. BBO har vært sårbare i støttefunksjonene som selvstendig enhet. Ved å samle ressursene vil dette bedres. Kommunereformen vil få betydelig oppmerksomhet både politisk og administrativt i Det er foretatt innbygger undersøkelser og utredninger. Endelig politisk avklaring skal skje våren Risikoområder Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Små støttefunksjoner gir sårbarhet ved frafall av ansatte. Deler av kommunens kjernetjenester er organisert interkommunale samarbeider. Det er en risiko at disse tjenestene må styres indirekte og i samarbeid med andre kommuner Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Stabs og støttefunksjonene tilbyr tjenester som frigjør tid for de tjenesteproduserende enhetene, samt bidra aktivt i utviklingsarbeid for å gi innbyggerne økt kvalitet og effektive tjenester. Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift Sak fremlagt for administrasjonsutvalget. 2 Utarbeide handlingsplan for medarbeiderskap og lederutvikling Sak til adm utvalget og arbeidsmiljøutvalget 3 Utarbeide en overordnet arbeidsgiverplattform 2016 Sak til adm utvalget og arbeidsmiljøutvalget 4 Byggesaksarkivet er skannet 2016 Alle fysiske mapper er skannet Oppgaven ligger hos dokumentsenteret Side 40

41 Nr Mål Frist Måleindikator 5 Røyken kommune skal være en dysleksivennlig kommune Alle innbyggere skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via klart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettsider skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon. 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 6,01 % 5,84 % 6,14 % 5,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,6 4,9 5,0 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,8 5,0 i Resultat i 5,1 5,1 5,0 5,0 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område Lærlinginntak (19 videreføres + 3 nye) Vedlikehold m.m., eiendom 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Måles pr. år 2016 Mål Kr 97/ m2 Side 41

42 7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett 2015, inkludert overføring til REAS Priskompensasjon, inkludert justering av husleie til REAS Rådmannens lønn dekkes 100% av Røyken Utviklingsarbeid knyttet til medarbeiderskap % personalrådgiver nye lærlinger Midlene til stillingen som personalsjef trekkes inn (Ny organisering etter Hurum-samarbeidet) Økning av kontigenter/forsikringer til KS Planlagt bemanningssentral opprettes ikke Reduserer en stilling i stab Foreta vinduspuss hvert annet år Husleie, rehabilitert Spikkestad ungdomsskole Husleie Svømmehall Justert ned husleie Brakkeløsning utenfor BBO Økt vedlikehold av formålsbygg Tiltakspakke vedlikehold av formålsbygg Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad Reservekraft til beredskapsformål (Husleie) Besparelse som følge av nytt renholdsanbud Husleie modulbygg, Nærsnes oppvekstsenter Nye omsorgsboliger husleie fellesareal Spikkestad varmesentral/energisentral Slemmestad varmesentra/energisentral Husleieøkning pga økt rentemargin Innsparing ny forsikringsavtale i REAS må reverseres Rehabilitering eller nybygg Bødalen oppvekstsenter % stilling beredskap Ferdigstille prosjekt fjernarkivering Kontraktsrydding Kontraktsrydding, kuttet er ikke mulig å gjennomføre Støtte til transport av rematikere % årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst Overføring av skatteoppkrever funksjon til staten Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon for alle utgifter, samt justert REAS husleie med 2,0 % i tråd med husleieavtalen. 2. På grunn av Hurum-samarbeidet, var det budsjettert med 50 % lønn til rådmann i Det er ønskelig å igangsette et utviklingsprogram for arbeidstakere i Røyken kommune. I tillegg ligger det inne 0,335 mill til lederopplæring i nivået fra I Røyken/Hurum-samarbeidet var det bevilget midler til en felles personalrådgiver. Midlene trekkes ut som en følge av opphør av kommunesamarbeidet om felles ledelse og stabsfunksjoner. Side 42

43 5. Røyken startet i 2015 et arbeid for å øke antall lærlinger i kommunen. Det ble bevilget 0,5 mill i Med denne økningen vil lærlingmidlene utgjør totalt 1,7 mill pr år fra Midlene skal også dekke en halv stilling faglig veileder. 6. Opphør av Røyken og Hurum samarbeidet gjør at midlene til personalsjef trekkes inn i Det vil si at organiseringen som ble etablert høsten 2015, med personal og lønnsavdeling underlagt rådmannens stabsleder videreføres. 7. Økning av kontingenter og forsikringer til KS. 8. I budsjett 2015 ble det satt av midler til en ny bemanningssentral innen Pleie og omsorg. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre og midlene tilbakeføres til pleie og omsorg. 9. Det foreslås å redusere en stilling i administrasjonen fra 2017, som følge av effektiviseringsgevinster etter innføring av nye økonomi- og personalsystemer. 10. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 11. Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole Beløpet gjelder merkostnadene ved at husleien skal betales med helårsvirkning fra Utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens finansielle husleieøkning til REAS, fra oppstart I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %. Alle driftsutgifter og forvaltnings, drifts- og vedlikeholdsutgifter til svømmehallen forventes dekket av det kommunale foretaket selv. 13. I 2015 ble det budsjettert med husleie til modulbygg utenfor BBO. Tiltaket blir ikke gjennomført, ettersom det er funnet en løsning hvor legevakten har flyttet til underetasjonen på BBO. 14. Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel Statlige midler til økt vedlikehold i Husleie til REAS til å dekke kommunens andel av kirke/kulturbygg 17. Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjon i krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømforsyningen ved strømutfall. 18. Nytt renholdsanbud i 2015 gir et kutt i kostnadene som videreføres med helårsvirkning fra Husleie til REAS for nytt modulbygg oppsatt i 2015 på Nærsnes oppvekstsenter 20. Husleie til REAS vedrørende fellesareal i de nye omsorgsboligene på Spikkestad 21. Varmesentral til oppvarming av Spikkestad Ungdomsskole og Ros Arena 22. Varmesentral til oppvarming av Slemmestad Ungdomsskole. 23. Husleieøkning på nye og opprinnelige bygg pga økt rentemargin til Kommunalbanken. Marginen øker fra 0,4 % til 0,55 %. 24. I 2015 ble det budsjettert med en innsparing som følge av at ny forsikringsavtale i REAS gir en innsparing på 0,729 mill pr år. Denne innsparingen skal ifølge forvaltningsavtalen tilfalle REAS og ikke kommunen. Tiltaket må derfor reverseres. 25. Torvbråten og Sydskogen skoler er nedslitt og det kreves total rehabilitering. Alternativt må det bygges ny felles skole. Det er satt av 7,0 mill i 2019 til å dekke økt husleie ved oppvekstsenteret fra Det fremmes egen sak i kommunestyreperioden % stilling beredskap flyttes fra stab til programområdet for miljø. 27. Prosjektet fjernarkivering sluttføres i 2015 og prosjektmidlene tas ut av budsjettet. 28. Reduserte kostnader som en følge av kontraktsrydding IKT, vedtatt i budsjett Side 43

44 29. Kostnader til kontrakter er gjennomgått. Det er ikke mulig å få til ytterligere innsparinger på IKT kontrakter i kommunen. 30. Transport til varmtvannsbading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. 31. Midler som ble bevilget i budsjett 2015 til 50 % årsverk støtte til Kommunalsjef oppvekst tas ut, da det ikke er funnet rom for en slik stilling etter at samarbeidet om felles ledelse med Hurum opphørte. 32. Overføring av skatteoppkrever funksjonen til staten endrede oppgaver i Statsbudsjettet. Dersom denne oppgaven blir overført til staten vil budsjettrammen til kemneren bli tilsvarende redusert. Programområde Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Oversikt pr enhet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Rådmannen Stabssjef Personalavdelingen Digitalisering, kvalitet og innovasjon Økonomienhet Eiendom- og boligavdeling Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef Helse og omsorg Kultur, idrett og næringsutvikling Netto driftsutgift Under Digitalisering, kvalitet og innovasjon ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter. Utgifter til revisjon ble flyttet fra politisk sekretariat til økonomiavdelingen i Side 44

45 7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Progn Kjerneinvestering DIKT Utviklingsinvesteringer via DIKT Startlån (videreformidling) Egenkapitalinnskudd KLP Evakueringssenter krisehåndtering Ladestasjon for el-biler LMS (ny skoleportal) Utskiftning av PC-er Ny velferdsteknologi, forprosjekt i Digitalisering av byggesaksarkivet Forprosjekt svømmehall Justeringsrett konkursbo Kjøp av eiendom Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. 2. Investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene. 3. Utlån over startlånsordningen. 4. Årlig kapitalinnskudd til KLP sin pensjonsordning. 5. Det står igjen i ubrukte midler på dette prosjektet. Det er ikke foreslått nye bevilgninger. 6. Prosjektet er gjennomført i Prosjektet gjennomføres i Utskifting av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. PCer skiftes imidlertid ikke ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte fra D-IKT. For å få ønsket tempo i utskiftingen foreslås en årlig bevilgning over IKT-budsjettet. 9. Det økende antall eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan ta i bruk elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 10. Digitalisering av byggesaksarkivet ble startet i 2015 med 1 mill i årlige bevilgninger til og med Prosjektet innebærer å sikre at byggesaksdetaljer blir lettere tilgjengelig for innbyggerne. 11. Langsiktig utlån til forprosjekt til ny svømmehall på Bråset, vedtatt i Bevilgningen dekker bl.a. lønn til daglig leder. 12. Overdragelse av justeringsrett til kommunen i et konkursbo i Kjøp av gnr/bnr 7/18 på Spikkestad i Side 45

46 8 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager med spesialpedagogisk tjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste, SLT, Røykenhuset (barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten, flyktningtjenesten/voksenopplæring, introduksjonssenter, ergo- og fysioterapi for barn og unge fra 1. januar 2016). 8.1 Visjon Trygghet, læring og mestring. 8.2 Grunnskole Utviklingstrekk Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling. Elever må forberedes til å kunne ta del i teknologiutviklingen, globaliseringen, kulturelt mangfold og demokrati, klima- og miljøspørsmål. Kompetansen elevene trenger er derfor «fagspesifikk kompetanse», «å kunne lære», «å kunne kommunisere», «samhandle og delta» og «å kunne utforske og skape» (Ludvigsenutvalget og 2015). God tilpasset opplæring bidrar til at flere elever får godt læringsutbytte innenfor ordinær undervisning, og større del av spesialundervisningen gjennomføres i fellesskapet. Elevenes læringsutbytte øker gjennom godt skole - hjem samarbeid og elevmedvirkning. Godt læringsmiljø ivaretas og utvikles gjennom god læringsledelse av skoleledere og lærere. Grunnskolen bidrar gjennom flerfaglig samarbeid til forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen. Skoleledere og pedagoger som i et profesjonelt lederskap analyserer og reflekterer over egen og skolens praksis og evner og justere praksis med formål om å styrke elevenes læring. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende Risikoområder Elevvekst som resultat av befolkningsvekst fordrer et fokus på skolebygg, lærertetthet og rekruttering av kompetente lærere samt dimensjonering av støtteapparatet. Det er økende helsemessige (inkl. psykiske) utfordringer hos barn og unge. Fokuset på bare faglige resultater kan gå på bekostning av skolens arbeid mot målene i den generelle delen av læreplanen. Vi ser en økende tilflytting av flyktningbarn med traumer og begrenset skolegang. Side 46

47 8.2.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Læringsutbytte Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale ferdigheter både faglig og sosialt Målemetoder Nasjonale prøver på 5., 8. i engelsk, lesing og regning og 9.trinn i lesing og regning. Grunnskolepoeng i 10 trinn (er sum av karakterer i alle fag) Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av pedagogiske hensyn ikke bør delta Se målekort nedenfor Frekvens på måling: 1 gang pr. år 2 Dysleksivennlig skole og barnehage 2016 Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. Hver skole skal etterstrebe å ha to LOGOS sertifiserte lærere, Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Røyken kommune skal sertifisere alle kommunens grunnskoler som dysleksivennlige skoler. 3a 3b Læringsmiljø Elevene skal oppleve tydelighet, struktur og variasjon i undervisningen Målemetode: Elevundersøkelsen 5.-til og med 10. trinn sp.mål 17, 28 og 29. Det psykososiale miljøet skal oppleves inkluderende, helsefremmende og trygt, slik at elevenes utvikling ivaretas på best mulig måte. Se målekort Se målekort Elevene/eleven skal oppleve høy grad av trivsel uten krenkelser og mobbing. Målemetode: Elevundersøkelsen på områdene: - Trivsel - Trygt miljø - Mobbing 3c Flere elever får tilfredsstillende utbytte innenfor ordinært opplæringstilbud Se målekort Side 47

48 Nr Mål Frist Måleindikator 4 Forsering av fag videreføres. Dette betyr at elever på ungdomsskolen har mulighet til å gjennomføre eksamen i matematikk og engelsk på videregående skoles nivå. 5 Ekstra fag utover standardfag. Styrke satsingen på realfag Spikkestad ungdomsskole utvikles til å bli et matematikksenter /realfagssenter for kommunen som også brukes utenom skoletid av foresatte/elever og andre. Det inngås samarbeidsavtaler med realfagsorganisasjoner og næringsliv. 6 Skoler i Bødalen Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak i 2013, evt. rehabilitering av Sydskogen og Torvbråten skole Minst 4 åpne kvelder/helger 2016/2017 for eksperimentell realfag i praksis Forprosjekt igangsettes Politisk sak med alternative løsninger er fremmet våren Målekort for organisasjon og tjenester *Sykefravær gjelder for skole/sfo. Barnehager i oppvekstsentre vises under barnehage. Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær * 7,59 % 7,67 % 6,96 % 9,00 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeider undersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,5 4,7 4,3 4,6 4,3 4,8 4,8 4,9 4,61 5,0 5,0 4,6 4,94 Ny medarbeider- -undersøkelse i Resultat i jan 2016 Side 48

49 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Nasjonale prøver 5. trinn: leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3 28,9 % 22,5 % 21,7 % 25,4 % Færre enn 10 % av elevene skal være på nivå 1. 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1 -regning, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå 29,1 % 17,8 % 25,5% 21,7% Foreligger sen høst 2015, etter gjennomføri ng av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå 28,9 % 22,5 % 25,5 % 21,7 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå nivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 24,9 % 39,6 % 25,6 % 29 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå nivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 31,9 % 27,3 % 41,3 % 30,9 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsniv å 4/5 Side 49

50 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 31,3 % 28,0 % 30,7 % 28,4 % Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsniv å 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 20,4 % 9,2 % 15,3 % 49 % Reduksjon med 50% på elever som Presterer på nivå 1 og 2 i sum når resultatene for 8. og 9. trinn, samme gruppe, sammenlign es. Tilsvarende økning med 50 % i sum på elever som presterer på trinn 4 og 5 når resultatene for 8. og 9. trinn sammenlign es Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 16,4 % 46,7 % 18,2 % 43,1 % se over Nasjonale prøver 9. trinn: engelsk Finnes ikke på 9.trinn Grunnskolepoeng for 10.trinn(inntak til videregående) 41 poeng Elevundersøkelsen sp.44 ( trinn) 4,7 Side 50

51 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? Elevundersøkelsen sp.m 18 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro 4,8 Elevundersøkelsen sp. 29 (8.-10) Jeg synes at vi jobber med det vi skal lære på forskjellige måter 4,7 Elevundersøkelsen sp.1 Trives du på skolen 4,8 Elevundersøkelsen sp.55 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,0 1 er best 5 er dårligst Elevundersøkelsen sp. 48 Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 4,5 GSI pr Mindre spesialundervisning -Elever: barnetrinn -Elever:ungdomstrinn 5,86 % 10,4 % 5,85 % 9,7 % 5 % 7 % Side 51

52 8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Videreføring av skolemodell med elevtall for høsten Avsetning til elevtallsvekst Statstilskudd til økt lærertetthet Prisjustering av egenbetaling i sfo 1% over deflator 6 Prisjustering av sfo 1% over deflator tas bort Frie plasser i SFO/Barnehage Møbler/IKT-utstyr flyttes fra drift til investering Reduksjon av skoleskyssutgifter Ny naturfagtime Erstatningsordning til omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Skolemodellen er justert med elevtallet for høsten Endringene i skolemodellen fra budsjett 2015 er som følger: o o o o o o Økt antall elever og klasser (57 elever, 3 klasser): 3,690 mill. Reduksjon i barn med særskilte behov (13 færre barn): -3,588 mill. Implementering av egen pott til støtteressurs til elever med medisinske diagnoser (f.eks hørsel, syn o.l): 1,000 mill. Økt lærertetthet for 1. til 4. trinn, finansiert av statstilskudd: 2,588 mill. Flere yngre lærere og mindre bruk av seniortiltak: -2,810 mill. Sum endringer: 0,879 mill. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. Økt lærertetthet i trinn finansieres med et øremerket statstilskudd. Se tiltak nr Det ble vedtatt at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig i økonomiplanen for Rådmannen foreslår at egenbetaling for SFO ikke økes utover deflator i planperioden. 7. Det er økning i kostnader til kommunale friplasser i SFO. 8. Møbler/IKT-utstyr til skoler flyttes fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Side 52

53 9. Reduksjon i kostnadene til skoleskyss fra 2017 og utover i planperioden, som følge av at det bygges flere gang- og sykkelstier. 10. I statsbudsjettet 2016 ble det foreslått en ny naturfagtime. Kostnaden vil bli kompensert til skolene. 11. Kommunestyret vedtok i en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner. Ordningen blir gjennomført og fullført i løpet av Midlene trekkes inn fra Programområde Grunnskole Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Grunnskole Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Grunnskoleområdet sentralt Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Side 53

54 8.4.2 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud 2015 inkl overf. midler Prognose Elev-pcer Møbler til Spikkestad ungdomsskole Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad Inventar og IKT-utstyr til skolene Nærmiljøtiltak (ELFA3) ved Spikkestad barneskole 850 Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Det ble avsatt 4 mill til møbler og utstyr på Spikkestad nye ungdomsskole. Prosjektet er avsluttet i Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Midlene som ble bevilget i 2015 er ikke brukt og vil bli søkt overført til Dette er midler til årlige investeringer i inventar til skoler og barnehager. Av de årlige beløpene er 1,5 mill midler som er flyttet fra driftsbudsjettet til investering. Resten er en styrkning. I 2018 er det en ekstra tildeling på 4 mill til nytt inventar på oppvekstsenteret i Bødalen. 5. Posten gjelder et nærmiljøtiltak ved Spikkestad barneskole og finansieres som forskuttering av spillemidler. Side 54

55 8.5 Barnehage Området inneholder kommunale barnehager og private barnehager som får tilskudd fra kommunen. Kommunen er tilskuddsmyndighet for private barneahger Utviklingstrekk Barnehagen er en viktig del av barndommen og det første steget i et helhetlig utdanningsløp. De fleste barn som starter i skolen, har gått i barnehage. Barnehagen blir derfor en viktig arena for forebygging, tidlig innsats og sosial utjevning. Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling, og i de tidlige barneår legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter barna trenger i sitt videre liv. Det er større fokus på nødvendigheten av flerfaglig samarbeid. Det forskes mer på kvalitet og betydningen av faglig innhold i barnehagen for barnets utvikling, noe som setter store krav til kompetanse i personalet i barnehagen. Foresatte har større forventninger til kvalitet og faglig innhold. Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer. Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og det fysiske læringsmiljøet. Befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak Risikoområder Tilstrekkelig og kvalifisert personale i alle barnehagene og i hjelpetjenestene. Dispensasjoner fra utdanningskravet til barnehagelærer er fortsatt for høyt. Gode systemer og rutiner som sikrer og videreutvikler kvaliteten i barnehagene og i hjelpetjenestene. Tilstrekkelig antall plasser til enhver tid i forhold til foreldres behov. Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring for de kommunale barnehagene blant annet på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Side 55

56 8.5.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. Målemetode: 1. Årsmelding pr hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsområdene: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon Tilsynsrapport. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). 4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer og individuelt foreldresamarbeid) Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering 4. System for foreldresamarbeid (se mål 1) Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen Side 56

57 Nr Mål Frist Måleindikator 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Med utgangspunkt i at barn lærer gjennom svært varierte opplevelser og erfaringer i sosiale sammenhenger, utarbeider barnehagen prosessmål som forteller hvordan det innenfor de tre fagområdene skal skapes gode leke- og læringsmuligheter. Fagområdene: *Språkutvikling *Antall, rom og form. *Sosialt miljø. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner Dysleksivennlig skole og barnehage løpende Alle barnehager skal ha implementert plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Prosessmål innarbeides i barnehagens Årsplan. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal for alle barnehagene i kommunen Tiltakspakkene vedr tidlig innsats fra Dysleksi Norge implementeres. Barnehager og skoler skal ha kompetanse og systemer for kartlegging og igangsetting av tiltak når det avdekkes lese- og skrivevansker hos elever. Foreldre skal få veiledning i hvordan de kan støtte sine barn i språkutvikling og lese- og skriveopplæringen. Gjennomføring av språknettverk. Systemene gjennom Røykenmodellen er tatt i bruk av alle barnehager. 4 Tilstrekkelig grunnbemanning og kvalifisert personale i alle stillinger i alle barnehager skal sikres. 5 Kvalitet i barnehagene Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. løpende Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til barnehagelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Årsmelding 2012: 25 Årsmelding 2013: 15 Årsmelding : 10 Årsmelding 2015: 8 Pedagogtettheten skal økes fra 2015 nivå. Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barneveilederstillinger økes. Innført i 1. halvår Forutsetningen er at man har tekniske tilstrekkelige løsninger for å få dette effektuert. 6 Videreføre stipend til assistenter som utdanner seg til barnehagelærer Det utdeles 5 nye stipend hvert år til grunnutdanning, heltid eller deltid. Det utdeles 3 nye stipend hvert år til påbygging på annen pedagogisk utdanning for å bli kvalifisert. Side 57

58 Nr Mål Frist Måleindikator 7 Samarbeidsavtale mellom private barnehager og Røyken kommune skal utarbeides for å sikre likeverdighet for brukere Avtale utarbeides 8 Barnehager i tilknytning til kollektivknutepunkt. Det utredes å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage. I utredningen gjøres samtidig behovsanalyse for å ha døgnåpen barnehage i kommunen. Forprosjekt igangsettes for å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage, jfr. Vedtatt strategiplan for barnehager, september Forprosjekt igangsettes 2017/ Målekort for organisasjon og tjenester *Tallene gjelder kommunale barnehager. Indikator organisasjon 2013 Norge 2013 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 8,08 % 8,51 % 12,02 % 6,5 % * Avvik (KSS) -meldt -lukket * Medarbeiderundersøkelsen 4,6 4,6 4,7 4,8 Ny medarbeider- * (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet 2013 Norge Barnehage Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,9 5,0 5,1 5,1 5,1 5, Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 5,0 5,0 Ingen måling i 4,8 4,8 Ingen måling i 5,2 5,1 Ingen måling i 2015 Resultat per Område -undersøkelse i Resultat i jan Mål 5,0 4,8 5,2 Side 58

59 8.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Volumvekst i barnehage Frie plasser i barnehage Økt foreldrebetalingssats fra 2480 til 2580 (fra ) Nasjonal ordning for subsidiering av foreldrebetaling (Fra ) Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer med lav inntekt (fra ) Endring finansiering ikke-komm.bh - Statsbudsjettet Likeverdig behandling komm./private barnehager Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Røyken kommune har hatt en kommunal ordning for frie plasser i barnehagen for familier med lav inntekt. Etter at det i fjor ble innført en nasjonal subsidieringsordning, blir kostnadene i kommunens ordning lavere. Beløpet er helårsvirkning av en endring som trådte i kraft fra Foreldrebetalingen har økt fra kr til kr Denne økningen medfører en nedjustering av tilskuddet til private barnehager. 5. Nasjonal ordning for subsidiering foreldrebetaling, innført fra Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer med lav inntekt, innført fra Statlig ordning. 7. I statsbudsjettet foreslås det nye regler for beregning av tilskudd til private barnehager. (Se kapittel 3.) Konsekvensene for Røyken kommune er ikke klarlagt enda. Vi har nedjustert rammen til barnehageområdet med 1,3 mill, basert på departementets anslag. 8. I statsbudsjettet for 2016 foreslås det at alle private barnehager skal motta 100 % tilskudd fra og med Se egen omtale i kapittel 3. Side 59

60 8.5.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnehage Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Rev. Budsjett Prognose 2015 Forslag Regnskap 2013 Regnskap 2015 pr pr. 2. tertial 2016 Barnehageområdet sentralt Røyken barnehage Slemmestad oppvekstsenter barnehage Bødalen oppvekstsenter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppvekstsenter barnehage Åpen barnehage Netto driftsutgift De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr Side 60

61 8.6 Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid. Fokus på forebygging og tidlig intervensjon gir framover forventninger til et større omfang av systemrettet arbeid. Godt innarbeidet rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker Økt satsing på forebygging og tidlig innsats, og helhet og sammenheng gjennom samarbeid - Røykenmodellen Risikoområder Det stilles store forventninger til systemrettet arbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Samtidig skal det tradisjonelle utrednings- og sakkyndighetsarbeidet gjennomføres. Dette gir utfordringer i forhold til kapasitet og overholdelse av lovpålagte frister. Flere oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, økt forventning til tjenestenivå lokalt, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Målemetode: Dialogsamtaler 2016 Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært opplæringstilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Rapport på antall forespørsler 2016 løpende Antall henvisninger til PPT er stabilt i forhold til barne/elevtallet ca 2,5 % Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp er stabilt i forhold til barnetallet ca 2 % Nedgang i antall vedtak for spesialundervisning, og omfang av timer i GSI. Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. Side 61

62 Nr Mål Frist Måleindikator 3 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. Målemetode: PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3 mnd. fra sak er registrert i inntak løpende 0 avvik Se målekort under. 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. løpende Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 4 år Målemetode: Ansiennitet i PPT Røyken kommune Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område Sykefravær 7,59 % 4,44 % 8,07 % 25,74 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge Mål 4,6 4,8 5,0 4,5 4,8 5,0 5,2 5,6 5,5 4,0 3,9 4,6 Ny medarbeider- -undersøkelse i Resultat i jan 2016 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat PPT skal overholde saksbehandlingstid, måles i avvik Mål Side 62

63 8.6.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. Programområde PPT Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 63

64 8.7 Røykenhuset 0-23 Prograområdet omfatter barnevernet, helsestasjon/skolehelsetjeneste, miljøteam, familieteam, flyktningetjenesten, introduksjonsprogram for språkopplæring og voksenopplæring. Fra kommer også fysio-/ergoterapitjenesten for barn og unge Utviklingstrekk Røykenhuset 0-23 Flerfaglig samarbeid i praksis: samtenking, samhandling, samtidig og sammen RK 0-23 drives etter sunne og effektive økonomiske prinsipper, som gir best tjenester til brukerne Kortreiste tiltak: RK 0-23 tilbyr flest mulige tjenester gjennom egne ansatte Felles kompetanseutvikling og bruk av forskningsmessige anerkjent metodikk Tidlig innsats vises i praksis, og er ikke bare en visjon Risikoområder Røykenhuset 0-23 Forebyggende og tidlig forebyggende innsats må til enhver tid ha høyest prioritet. De flerfaglige Familieveiledningsprogrammene er bærebjelken i det flerfaglige samarbeidet i RK Det må sikres at disse tjenestene er robuste. Det må hele tiden utdannes flere instruktører. RK 0-23 må sørge for å beholde og utvikle de dyktige og kompetente medarbeiderne, for å sikre kvaliteten på tjenestene. Barnevern Utviklingstrekk barnevern Behandler økt mengde med kompliserte saker Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner, som følge bl.a. Handlingplan mot vold i nære relasjoner vedtatt i kommunestyret Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte i felles metodikk og i særskilt spisskompetanse Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen Risikoområder barnevern Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og komplekse barnevernssaker. Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak. Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling Mål barneverntjenesten Nr Mål Frist Måleindikator 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører Røykenmodellen. Nødvendige grep i Løpende Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Side 64

65 Nr Mål Frist Måleindikator organiseringsform innføres slik at barna tidligst Barnevernet driver utadrettet mulig kan få hjelp. informasjonsvirksomhet 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering løpende Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet 3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll løpende Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå Helsestasjon Utviklingstrekk helsestasjon Større forventninger fra foreldre, samarbeidspartnere (og politikere)om tjenesten med høy kvalitet. Samhandlingsreformen bidrar at barn/unge og nybakte foreldre overføres tidligere fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Helsestasjonen skal gi et flerfaglig tilbud. Tjenesten har fått tilført flere helsesøster- og jordmors årsverk Risikoområder helsestasjon Viktig å beholde, og rekruttere kvalifisert personell Jobbe for å bevare ressursene som helhet på helsestasjon og skolehelse Kontinuerlig sikre et godt arbeidsmiljø Helsestasjonen må fortsette å samtenke og samhandle med de andre aktørene i Røykenhuset 0-23 Helsestasjonen må fortsette å fokusere på samarbeid med skoler (også videregående) og kommunale/private barnehager Mål helsestasjon Nr Mål Frist Måleindikator 1 Helsestasjonen er et sentralt helsefremmende og primærforebyggende tilbud til gravide, barn og unge Det må tas høyde for at foreldre har en mengde tilgang til informasjonsstoff på internett og via sosiale medier. Derfor må Brukerundersøkelse gjennomføres - Antall gravide som benytter seg av vårt tilbud om svangerskapskontroll - Antall hjemmebesøk til foreldre både fra jordmor og helsesøster - Barselgrupper Side 65

66 Nr Mål Frist Måleindikator tilbudet på helsestasjonen inneholde andre - Foreldrehjelpen arbeidsformer/andre innfallsvinkler enn å gi ut - Besøkende på Åpen Dag info som allerede er tilgjengelige på sosiale medier. Målet må være at foreldre opplever reell og nyttig veiledning som gjør en forskjell for dem. - To- og fireårskonsultasjoner på helsestasjonen 2 Tjenesten skal stimulere til flerfaglighet på aktuelle arenaer kontinuerlig - Flerfaglige grupper - Flerfaglige møter 3 Røyken helsestasjon skal ha høy og riktig kompetanse på fag, handling og relasjoner Kompetanseplaner og evalueringer - Tilbakemeldinger fra familier - Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere - Medarbeidersamtaler Familiebaserte tjenester Utviklingstrekk Teamet opplever økte henvendelser fra instanser utenfor kommunen, som BUP, Familievernkontor, sykehus og andre helseforetak. Teamet opplever en kraftig økning i henvendelser direkte fra ungdommer og foreldrene. Dette er et direkte resultat av økt fokus på lavterskel og primærforebyggende arbeid sammen med andre avdelinger i Røykenhuset 0-23, samt tett dialog med skoler og barnehager i Røyken kommune Risikoområder familiebaserte tjenester Rekruttere og beholde kvalifisert personell, ved at de ansatte gis faglig påfyll og utvikling. Viktig å kontinuerlig sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø Aktiv jobbing for å bevare fokuset på forebyggende arbeid og lavterskeltilbud. Det er lett å bli fanget i saker som kunne/burde vært sluset videre til andre instanser, som spesialisthelsetjenesten Mål familiebaserte tjenester Nr Mål Frist Måleindikator 1 Familieteamet er en liten tverrfaglig gruppe der ulik fagkunnskap er samlet. Det er et koordinerende team som blant annet har kontinuerlig - Skal optimalisere ressursene rundt barn og unge, slik at alle meldinger blir behandlet raskt og effektivt ansvar for at behandlingslinjene blir fulgt. - Fokus på klient og resultatorientert praksis (KOR) 2 Barn og deres familier skal oppleve at de får riktig hjelp så tidlig som mulig Brukerundersøkelse gjennomføres til de aktuelle familier annethvert år, første gang høst Delta i og melde inn saker til Oppvekstteam, flerfaglig fora i og utenfor kommunen - Aktiv i arbeidet mot eksterne hjelpeinstanser som BUP, DPS og andre Side 66

67 Nr Mål Frist Måleindikator helseforetak - Miljøbaserte tjenester Utviklingstrekk Flere og flere barn får tilbud om ulike gruppetilbud, som guttegruppe, jentegruppe, sommerleir Fagertun, Åpen Skole og svømmekurs (ekstra politisk bevilgning for 2015 og 2016). Stadig større pågang i forhold til ulike gruppetilbud. Alle grupper har integreringsperspektiv, barnvern, flyktning, kjønn. Det planlegges en skolestrategisk gruppe som kan støtte skolehelseperspektivet Risikoområder Miljøteamet er svært viktig i et forebyggende perspektiv. Alle gruppetilbud kjøres med et integreringsperspektiv: barnevern, flyktning/flerspråklig, gutt, jente etc. Miljøteamet må styrkes med mannskap for å kunne oppnå ønsket effekt. Det er viktig å få satt opp et skolestrategisk (herunder videregående skoler) /barnehagestrategisk team i denne avdelingen, med aktiv samhandling med skolene/barnhagene og de andre avdelingene i Røykenhuset 0-23, samt Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Mål miljøbaserte tjenester Nr Mål Frist Måleindikator 1 Miljøteamet bidrar aktivt til at barn og unge har flere ulike integreringsarenaer og tilbud tilgjengelig, etter skoletid Antall barn som drar nytte av de ulike gruppe-/fritidstilbudene og antall arenaer/tilbud 2 Miljøteamet i samarbeid med SLT-koordinator i kommunen, observerer utemiljøet gjennom skolehverdagen, i tett samarbeid med skolene. Dette støtter skolenes egen inspeksjonsordning, og dermed forsterkning av allerede eksisterende rutiner i skoler og barnehager for et inkluderende skolemiljø-/barnehagemiljø, og anti mobbearbeid. - Aktivt systemarbeid, statistikk. Frekvens i forhold til hvilke skoler teamet er mest aktivt på, samt støtte parallelle prosesser gjennom oppvekstteamene og resten av aktørene i Røykenhuset Møter (frekvens) med skoleledelsen (på elev- /gruppe- og skolenivå)/kommunenivå (på systemnivå) om observasjoner og tiltak som settes inn umiddelbart for å håndheve 0-toleranse og inkluderende skole-/barnehagemiljø der trivselen øker. Grad av involvering fra samarbeidende frivillige organisasjoner. Side 67

68 Flyktningtjenesten Utviklingstrekk Tjenesten ble overført til Oppvekstsektoren med virkning fra Røyken kommunes flyktningplan, som gir føringer for tjenesten, ble vedtatt i i kommunestyret. I denne planen er utviklingstrekkene beskrevet grundig Risikoområder Det vil alltid være en viss uforutsigbarhet i forhold til politiske endringer med hensyn til volum på inntak av flyktninger. Det er uforutsigbarhet i forhold til antall familiegjenforeninger Det er avgjørende med tilstrekkelig tilgang på boliger Viktig med gode samarbeidsrutiner mellom introduksjonssenteret og NAV Mål flyktningetjenesten Nr Mål Frist Måleindikator 1 En godt integrert flyktning: - Følger introduksjonsprogrammet - snakker norsk - er selvforsørgende - Trenger ikke sosialhjelp ved siden av introlønn - tar ansvar for eget liv - er en del av lokalsamfunnet - Kommer så raskt som mulig ut i språkpraksisplass - kjenner naboer - har venner og nettverk - er kjent med servicetilbud i kommunen - har kunnskap om norsk kultur - Kommer så raskt som mulig ut i jobb eller videre utdanning 2 Bygge opp introduksjonsprogram /språkopplæring for minoritetsspråklige ungdommer og voksne i Røyken kommune Gjennomført og igangsatt Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per Mål Sykefravær 7,59 % 8,91 % 9,70 % 9,92 % 7 % Avvik (KSS): -meldt -lukket Medarbeiderundersøkels en Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale 4,6 4,8 4,5 4,8 5,3 5,4 Ny medarbeider- -undersøkelse i 2015 for kommunen. Gjennomføres hvert år. Resultat i (bedrekommune.no) jan 2016 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,0 5,0 5,5 5,4 Side 68

69 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Avvik på tilsyn fra Internkontroll Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Helsestasjon, totalt (bedrekommune.no) Røyken kommunen har et velfungerende introduksjonsprogram for flyktninger. Andel i arbeid etter endt introduksjonsprogram. Antall flyktninger NAV mottar 5,0 Ikke gjennomført Ikke gjennomført % godt og svært godt fornøyd med tjenesten - 50 % Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Barnevernsrammen nedjusteres Ny stilling som familieterapeut i Røykenhuset Egenandel kommunepsykolog Gratis svømmeopplæring Voksenopplæringstilbudet Helsesøster og 1 Jordmor (Vedtatt i 2015) Fremskynding av satsing på helsesøstre, ref satsbudsjettet Reduksjon sosialhjelp Flyktningtjenesten Styrke sosialhjelp Flyktningtjenesten Flytte årsverk barnefysio, psykososialt team til Røykenhuset 12 Mottar flere flyktninger i 2015 og Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering 2. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding Styrkingen ble videreført i og Det forventes en økonomisk effekt av Røykenmodellen. Styrkingen Side 69

70 reduseres derfor til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden. Dette er mulig fordi vi har fått en god effekt av forebyggende arbeid og tverrfaglig samarbeid. 3. Dette er en videreføring av en satsing som ble vedtatt i budsjett 2015 for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge. Fra 2016 legges det inn en ny stilling til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet 2015 ligger det inne 2,9 mill. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 3,7 mill fra Egenandel til kommunepsykolog. Det søkes om midler fra Helsedirektoratet når kommunen stiller med en egenandel. 5. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget ble organisert og i iverksatt før badesesongen Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud. 6. Midler avsatt til voksenopplæring foreslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden. 7. Det er ansatt en jordmor og tre helsesøstre i Dette ble vedtatt i budsjettet for Helårsvirkning av disse stillingene kommer i I budsjettet for 2015 ble det vedtatt å opprette en fjerde helsesøster fra Det foreslås å fremskynde denne til Dette foreslås med bakgrunn i at det i statsbudsjettet er gitt en føring om at helsesøstre skal prioriteres. Se kapittel Sosialhjelpsutgifter er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp, og i økonomiplan ble det lagt inn en forventning om en nedgang i utgiftene. 10. Rådmannen foreslår å tilbakeføre budsjettene til sosialhjelp til flyktninger til 2015-nivået. 11. Det er vedtatt å omorganisere psykososialt team for barn og unge og barnefysioterapeutene til Røykenhuset. 12. Det er vedtatt i Kommunestyret i 2015 at vi skal ta imot flere syriske flyktninger i 2015 og Rammen til Flyktningtjenesten styrkes tilsvarende statstilskuddet som motas for økte flyktninger. Programområde Røykenhuset Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 70

71 9 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosiale tjenester, legetjenester, boliger, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og institusjonstjenester. 9.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser. 9.2 Nav Sosialtjenester Programområdet omfatter den kommunale delen av NAV som forvalter økonomisk sosialhjelp og har ansvar for oppfølging av rusmisbrukere Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen god score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp Risikoområder Kommunen har hatt en svak vekst i antall klienter og utbetalinger pr klient i år, men har fortsatt utgifter som ligger svært lavt sammenlignet med mange andre kommuner. En økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. En rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer. I 2015 ses en tendens til økt arbeidsledighet. Røyken kommune kan bli sterkere berørt enn andre fordi mange i kommunen har høy kompetanse og jobber innenfor bransjer som nå nedbemanner. Økt ledighet kan på sikt utløse sosiale problemer, og derav en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Røyken kommune har ikke hatt store utfordringer med rusmisbrukere, men det er økende for ungdomstrinnet Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Kommentarer Sykefravær 7,59 % 7,98 % 11,28 % 6,5 % Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Kommentarer NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Etablere nye tiltak som kan benyttes som aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere Det er ventet at aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere, vil tre i kraft i løpet Gjennomføre en Brukerplan - 50 % Side 71

72 undersøkelse en gang i året. Rådmannen vil også rapportere på målekortet som NAV rapporterer til Staten: Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Reduserte kostnader til sosialhjelp (vedtatt i 2015) Reduksjon av rammen tilbakeføres Bedre rusomsorg - Statsbudsjettet Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Det ble vedtatt en reduksjon av sosialhjelpsbudsjettet fra 2016 i forrige budsjettbehandling. Dette anser vi ikke realistisk, slik utviklingen har vært i Rådmannen foreslår å styrke utgifter til sosialhjelp tilbake til 2015 nivå. 4. Det er foreslått en satsing på rusomsorgen i Statsbudsjettet Rådmannen foreslår at midlene benyttes til å styrke rusområdet, spesielt med tanke på forebyggende tiltak for barn og unge. Programområde Sosialtjenester Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 72

73 9.3 Helsetjenester Programområdet omfatter helse og miljø (kommuneoverlege), legetjenester samt legevakt og kommunale døgnakuttplasser (KAD) Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Nasjonale krav til rett bemanning og rett kompetanse i avdelingene foreligger. Det er forskriftsfestet svartid på telefon både for legevaktssentral og for fastlegekontor. Befolkningsveksten og turisme/økt bruk av fritidsboliger stiller økte krav til å ha nok ressurser tilgjengelig innenfor alle avdelinger. Samhandlingsreformen resulterer i at større andel av diagnostikk, behandling (og etterbehandling) nå skal gjøres i kommunene. Røyken kommune merker allerede endret praksis hos Vestre Viken HF, hvor det tydelig forventes mer av de kommunale helsetjenestene både før og etter sykehusbehandling. Utviklingen fører til økt press på tjenestene (fastlegetjenesten, KAD), hvor det på sikt vil bli behov for styrking av ressurser Risikoområder Legevakten er lavt bemannet sammenlignet med mange andre kommuner. Det vil bli vanskelig å innfri kravet til responstid som er vedtatt i ny forskrift. Det er variabel kompetanse hos legene som deltar i legevakt. I tillegg mangler tilstrekkelig oversikt over kompetansebehov hos de ansatte. Legevaktsmedisin utvikler seg mot mer spesialisering i diagnostikk og behandling, og det er derfor viktig at legevaktslegene har oppdatert kunnskap. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Samarbeidet med kommunens fastleger må få større fokus. Det er viktig å få opp bruken av plassene i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Plassene inngår i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin 1 halvår 2016 Plan er med opptrappingsplan er utarbeidet 2 Kommunale plasser for døgnakutt(kad) er kjent og gir et godt tilbud før og i stedet for sykehusinnleggelse 2016 Belegget på plassene er over 75 % 3 Legevaktspersonalet sin kompetanse er kartlagt, og det er utarbeidet en plan for kompetanseheving for 2016 både for leger og øvrig personell Kompetansekartlegging på plass Kompetanseplan for 2016 Side 73

74 9.4 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 6,20 % 9,78 % 5,51 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,6 4,4 4,5 4,8 4,8 3,9 5,1 5,1 5,1 4,9 5, Ny medarbeider- -undersøkelse i Resultat i jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Tilsyn, antall avvik Legevakt (Easyfact) 1 Side 74

75 9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon % årsverk fag og kvalitet, Helse og omsorg Kommunal fastlege stilling nr Inntekter fra kommunalt legekontor Kommunal fastleg stilling nr Inntekter fra kommunalt legekontor ,7 årsverk Sykepleiere (ny forskrift) Økte refusjoner fra Hurum (Hurums andel) Lønn legevaktsleger, ref. SFS Økte refusjoner Hurum kommune (Hurums andel) 11 Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold - Statsbudsjettet Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Midlene til fag og kvalitetsstillingen innen helse- og omsorg foreslås inndratt som en følge av opphør av kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum kommune % stilling ved det Kommunale legesenteret, vedtatt av Formannskapet med halvårsvirkning i Stillingen blir besatt mot slutten av 2016 og det er ikke beregnet fullfinansiering av stillingen før i Inntekter vedrørende kommunal lege. Det forutsettes at stillingen finansieres fullt ut av inntekter fra Ny kommunal lege fra 2015, vedtatt av formannskapet i Stillingen skal også brukes på Helsestasjonen. Av dette er 30 % av helsestasjonsstillingen allerede finansiert i rammen til Helseenheten. 6. Inntekter vedrørende kommunal lege. Fullfinansiering av stillingen med inntekter forutsettes fra Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. For å styrke legevakten hele døgnet legges det inn 4,7 årsverk med halvårseffekt fra Hurums andel av økte kostnader på legevakta. 9. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum. 10. Hurums andel av økte kostnader på legevakta. Side 75

76 11. Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold har tidligere vært finansiert gjennom statlige tilskudd. Fra 2016 er dette innbakt i rammetilskuddet. Legevaktens budsjett kompenseres tilsvarende. Programområde Helsetjenester Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 76

77 9.5 Pleie og omsorg Programområdet omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, forebyggende team, ergo og fysioterapi til voksne, tjenester til funksjonshemmede, tjenester til personer med psykiske helseplager, bofellesskap, dagsenter, sykehjem og bestillerenhet Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, på bakgrunn av føringer i St.meld 47 - Rett behandling til rett tid på rett sted Samhandlingsreformen, Meld. St. 29 Morgendagens omsorg og Meld St 26, Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, vurdere måten å jobbe på og etablere nye tiltak. Samhandlingsreformen fører til at utskrivningsklare pasienter med omfattende behov blir overført til kommunen på et tidligere tidspunkt enn før. Det medfører mer komplekse kommunale tjenester og som følge av dette stilles det økte krav til fagkompetanse. Morgendagens omsorg handler om å møte befolkningsveksten med nye metoder og arbeidsformer. Kommunen er avhengig av effekt av forebyggende tiltak som: o o o o o Forebyggende team Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Samarbeid med frivillige Demenskoordinator Fremtidens primærhelsetjeneste presiserer at kommunen må tenke nytt for å bedre flyten i tjenestene, samt sikre samhandling mellom ulike tjenesteutøvere. Dette gjelder særlig for brukere med sammensatte tjenester, psykisk helse og rus. Ledelseskompetanse nevnes spesielt i denne meldingen Risikoområder Røyken kommune er i stor vekst, og antall eldre over 80 år vil øke i årene fremover. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Økt levealder på brukergruppe med utviklingshemming medfører flere tilleggssykdommer. Det er nødvendig å etablere nok tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og unngå overliggerdøgn. Det oppleves at spesialisthelsetjenesten har trappet ned tilbud i raskere fart enn kommunen har klart å bygge opp. Dialog med spesialisthelsetjeneste og samhandling mellom enheter og sektorer er et viktig område for å sikre rett kompetanse til rett tid. Strategisk kompetanseplan, vedtatt i 2015, viser for lav prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede. Dersom organisasjoner skal lykkes i fremtiden, må de være bevisste på å utnytte potensialet som ligger i å mobilisere hele personalet i en virksomhet. (Senge, 1990). Konsekvensen av for lav fagdekning i sektoren kan bli at det ikke er noe potensiale å mobilisere. Dette er et stort risikoområde. Tilstrekkelig fagdekning er derfor avgjørende for å innfri gjeldende lovverk, samt opprettholde kvalitet og stabilitet i tjenesteutøvelsen Det er lagt inn et realistisk effektiviseringskrav i økonomi- og handlingsplan Men det er risiko for at det kan være vanskelig å realisere i perioden. Side 77

78 9.5.3 Bestiller utfører modellen Røyken kommune har bestiller - utfører modell med innsatsstyrt finansiering. Dette innebærer at penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg anslagsvis slik i Tjeneste Brutto kostnad % av PLO sitt budsjett Virksomhet 455 Hjemmebaserte tjenester % Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede % Virksomhet 470 Demens og psykisk helse % Bråset (BBO) % Virksomhet 480 Bestillerenheten % Sum % Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Øke prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede i tråd med Strategisk kompetanseplan 2018 Minst 85 % fagdekning innen 2018: - 40 % fagdekning på høgskoleutdannede på hverdager - 25 % fagdekning på høgskoleutdannede på helg 2 Velferdsteknologi er implementert og er en integrert del av tjenesteapparatet Velferdsteknologi er tatt i bruk i: - omsorgsbolig - demenskollektiv - hjemmebaserte tjenester 3 Tiltak i tråd med prosjekt hjem til hjem og Forvaltningsrevisjonen innen psykisk helse er implementert Samhandlingsteam med Asker DPS er etablert - Beredskapstelefon er opprettet 4 Antall døgn med utskrivningsklare pasienter på sykehuset er redusert Antall døgn med utskrivningsklare pasienter på reduseres med 90 % fra Det er etablert fem forsterket demensplasser - Omsorgsboligene frigjør kapasitet på korttidsplasser 5 Hverdagsrehabilitering er etablert i kommunen Gjennomføring av 40 hverdagsrehabiliteringsforløp i løpet av Lavere volum på andre kommunale vedtak av avsluttet rehabilitering Side 78

79 Nr Mål Frist Måleindikator - Lavere score på ADL ved avsluttet rehabilitering 6 Tverrfaglige faggrupper er etablert innen: Demens og psykiatri, palliasjon og kols, hverdagsrehabilitering og ernæring, sår, generell geriatri, Kapittel 9- begrensning av bruk av makt og tvang. Dette skal sikre: For medarbeiderne: Fordele ansvar og delegere oppgaver til mindre grupper sikrer tettere oppfølging og bedre kontinuitet. For brukerne: Sikre tverrfaglige ressursnettverk fremmer refleksjoner, kvalitet på tjenesten og helhetlig tankegang. 7 Etablering av Treffpunktet - Bedre dager i tilslutning til omsorgsboligene på Spikkestad - Strukturerte behandlingsforløp - Færre re-innleggelser - Bedre dialog mellom ulike avdelinger, enheter og faggrupper - Bedre kontinuitet i tjenesten, for medarbeiderne og for brukerne 2016 Minst 2 aktivitetsgrupper og 4 informasjonstreff er etablert i regi av Forebyggende team 8 Demenskoordinatorfunksjonen er kjent i Røyken kommune Kartlegging i tråd med demensplan 2015 er iverksatt - Demensnettverk er etablert - Pårørendeskole er etablert i kommunen 9 Økt fokus på samarbeid med frivillige Forebyggende team har etablert kontakt med frivillige organisasjoner i kommunen - Seniorer kjenner til tilbudene som finnes i kommunen - Det er et systematisk samarbeid mellom avdelinger og frivillige organisasjoner 10 Brukermedvirkning er sikret gjennom etablering av brukerråd 2016 Brukerråd er etablert i hver enhet 11 Bråset bo og aktivitetessenter integreres som en del av den ordinære helse og omsorgstjenesten i Røyken kommune Jan 2016 Virksomhetsoverdragelsen av Bråset IKS er gjennomført Side 79

80 9.5.5 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær totalt 7,59 % 11,12 % 9,39 % 9,09 % 6,5 % Avvik (KSS) - meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,6 4,5 4,5 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,9 4,8 i Resultat i jan ,1 5,1 5,0 4,9 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Psykisk helse (bedrekommune.no) 3,5 3,2 Ikke målt Alle innbyggere over 78 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk Alle som fyller kriteriene for mottak av kommunal bolig har mottatt tilbud innen 3 mnd etter godkjenning Brukerundersøkelse HBT (bedre kommune.no) Brukerundersøkelse ved Bråset bo og omsorgssenter 100 % 100 % 55 % 100 % 4,9 Ikke målt 4,9 5,0 5,0 Side 80

81 9.5.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Finansiering av bemanningssentral, tibakeført fra administrasjonen Flyttet årsverk barnefysio og psykososialt team til Røykenhuset Hverdagsrehabilitering Økt volum pga økt befolkning (ikke disponert til enkeltvedtak) Effektivisering - justert ned effektivisering til realistisk nivå % Fagkoordinator på Røyken BOAS (funksjonshemmede) Avd.leder i turnus (Funksjonshemmede) Bemanning omsorgsboliger - avdelingsleder Bemanning omsorgsboliger - øvrige stillinger Husleie - tomleie omsorgsboliger Demenskoordinator Ressurskrevende brukere (kostnader) Ressurskrevende brukere (inntekter) Ressurskrevende brukere, kr pr bruker utover deflator - Statsbudsjettet Brukerstyrt personlig assistent helårseffekt - Statsbudsjettet Nye plasser BBO - 5 plasser Inntekter BBO - 5 plasser skjermede plasser BBO, opprettet i 2015 (inntekter) Kompetansehevingstiltak i enhet for Funksjonshemmede nedjusteres Driftstilskudd fysioterapeuter Egenfinansiering av kreftkoordinator Kompensasjon husleie Tegelverksveien 15/16, Spikkestad - nedjusteres Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Finansiering av en sentral bemanningssentral for Pleie og omsorg blir ikke gjennomført (se budsjettet til administrasjon og fellesutgifter). Midlene blir tilbakeført til Pleie og omsorg. 3. Det er vedtatt å omorganisere psykososialt team for barn og unge (fra ) og barnefysio (fra ) til Røykenhuset. 4. Hverdagsrehabilitering er et satsingsområde innenfor Pleie og omsorg. Sektoren ble styrket med 0,5 mill i 2015 og det satses videre på hverdagsrehabilitering i Det forventes en effekt av tilførte midler mot slutten av perioden. Etter styrkingen i 2016 og intern omprioritering innenfor Pleie og omsorg er det tilført 1,18 mill i 2016 til dette formålet. Side 81

82 5. Det er budsjettert med økte behov i tjenestene i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 6. Deler av den forventede volumveksten må effektiviseres. Dette skal oppnås gjennom utvikling av nye tilbud, utnyttelse av velferdsteknologi og forebygging / hverdagsrehabilitering. 7. Det foreslås en ny stilling som skal sikre internkontroll-rutiner i henhet for funksjonshemmede. Stillingen får halvårseffekt i 2016, og helårseffekt fra En avdvelingslederstilling ble omgjort til fagkoordinator i 2015 hos Funksjonshemmede. Det er behov for fortsatt 4 avdelingsledere i enheten. Stillingen vil gå 40 % i turnus. Halvårseffekt Det foreslås en ny avdelingslederleder som ansettes til oppstarten i den bemannede omsorgsboligen fra april Døgnkontinuerlig tilstedeværende bemanning er en forutsetning for at dette nye tilbudet skal fylle et nytt nivå i omsorgstrappa. Dette kan være et alternativ til sykehjem. Ett årsverk dag, ett årsverk kveld, samt ett årsverk natt, foreslås opprettet. Stillingene får halvårseffekt i Det vil være en utfordring og få riktige kandidater inn i alle leilighetene i omsorgsboligen med en gang etter ferdigstillelse. Det må derfor beregnes en utgift til tomleie. Det er lagt inn mest i starten og deretter en reduksjon. 12. Helårseffekt av vedtatt demens koordinator kommer i Ressurskrevende bruker som kommer inn i tjenesten for funksjonshemmede fra Økende refusjon fra staten vedrørende ressurskrevende brukere. 15. I Statsbudsjettet blir det foreslått at innslagspunktet for tilskudd til ressurskrevende brukere skal økes med kr pr bruker utover deflator. Bestillerenheten blir kompensert for dette i rammen. 16. Helårseffekt av retten til å få noen tjenester organisert som personlig assistanse. Dette ble innført i Politisk vedtak er 10 nye plasser på BBO. Vi har etablert 5 plasser i De 5 sist plassene kommer i Rammen er på 6,8 mill til 5 skjermede plasser i 2015 og økes med 1,35 mill i 2017 og 2,7 mill i resten av planperioden. 18. Inntekter fra egenbetaling på nye plasser på BBO 19. Kostnadene var innarbeidet i økonomiplan , men inntekter var ikke hensyntatt. 20. Midler til kompetanseheving hos funksjonshemmede justeres ned i planperioden. 21. Helårseffekt av økt driftstilskuddssatser til fysioterapeuter i 2015 kommer i Egenfinasieringen av kreftkoordinatoren kan utsettes til 2017 pga fortsatt noe støtte fra kreftforeningen i en periode fremover. 23. Husleieinntekter vil dekke en større del av kommunens leiekostnader til REAS. Side 82

83 Programområde Pleie og omsorg Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Fordelingen på de ulike enhetene Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Demens og Psykisk helse Bråset Bo og omsorgssenter Bestillerenhet Hjemmebaserte tjenester Budsjettet til Bråset er opprettet som egen virksomhet fra 2016 som følge av overtakelsen. Budsjettet til de 5 nye plassene er plassert i bestillerenheten, og vil bli flyttet til BBO ved oppstart. Side 83

84 9.5.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose Helsenett samhandlingsreformen Ombyggingskostnader legevakt Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) Kjøp av bil med plass til rullestol Carport til hjemmebaserte tjenester Ombygging av 10 rom Bråset Opprustning av dagsenteret for funksjonshemmede Sosial møteplass for eldre, cafe i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad Helsehuset inventar til 15 kontorer 750 Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Prosjektet er i sluttfasen 2. Prosjektet er sluttført i Beløpene gjelder løpende utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer. 4. Prosjektet er avsluttet i Dette er carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Prosjektet forventes avsluttet i Dette prosjektet ble vedtatt i. Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra bevilgning i 2017 før de 5 siste plassene kan åpnes. 7. Utskifting av gammelt utstyr på dagsenteret, eksempelvis møbler og hjelpemidler til bruk for dagsenterbrukere 8. Opprettelse av møteplass for eldre i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad 9. Innredning av helsehusdelen av ny svømmehall på Bråset. Side 84

85 10 Plan og tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og veiområdet er overført til VIVA IKS fra Visjon Vår visjon innen feltet er Hjelpsom og forutsigbar Kommunale veier Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. Flommen i september 2015 er et eksempel på dette. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gangsykkelveier Risikoområder Flom, utglidning, ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er noen steder gammelt og trenger utskiftning Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og Løpende Oppfølging av trafikksikkerhetsplan sykkelveier 2 Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder belysning 2016 Plan vedtatt og iverksatt. Rapporteres fra VIVA IKS 3 Alle veikart oppdateres 2016 Bedre enn gjennomsnittet ifølge statens kartverk 4 Ferdigstille plan for gang og sykkelveier og iverksette denne iht kommunestyrets budsjettvedtak. 5 Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende kommunal vei pr år, samt betydelig oppgradering/opprusting av veilys. 6 Evaluering av bestillerfunksjon og rapporteringsrutiner mellom kommunen og VIVA 2016 løpende Sommer 2016 Rapporteres av VIVA IKS Rapporteres av VIVA IKS Fremlegging av sak. 7 Sørge for langsiktig plan for gang og sykkelveier Høst 2016 Fremlegging av sak. Side 85

86 Økonomiske rammer driftsbudsjett Midlene overføres til VIVA i form av driftstilskudd. Det gjøres oppmerksom på at Viva i sitt budsjettforsalg har fremmet enkelte ønsker som rådmannen ikke har funnet rom for. Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Nedjustering reasfaltering av veier (5,0 mill inne i nivået fra ) Flom/ekstremnedbør Diverse nye veier Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Kommunestyret har bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført til og med Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei) 3. Mer resurser til grøfting, rydding rundt bekkeinntak med innløp og utløp, sluktømming m.m. for å være bedre forberedt ved ekstremnedbør. Dette øker bæreevne og levetid på veiene. 4. Drift av diverse nye veier. Liverud 125m, Glitreveien 277m, Gangvei langs Spikkestadveien 1000m Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 86

87 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad. Prosjekt i regi av kommunen Veiprosjekter som utføres i regi av Viva Sum Kommentarer til enkeltprosjekter 1. Beløpene gjelder prosjektering og bygging av uteområdet på Spikkestad torg, inkludert vannog avløp. 2. Se under for spesifisering av veiprosjekter i regi av Viva. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til budsjettforslaget fra Viva. Side 87

88 Prosjekter som uføres i regi av Viva Prosjekt- Prosjektnr. Bevilgning Bevilgning Bevilgning Bevilgning Område nummer Prosjektnavn VIVA Trafikksikkerhetsplan Gangveier i Slemmestad og Bødalen Veilys Åpning Bøbekken, parkmessig opparbeiding, gang/s-vei Konvallveien Konvallveien, forskyving i påvente av hovedplanarbeidet Åsakerveien Åsakerveien, forskyving i påvente av hovedplanarbeidet Sagveien Sagveien, forskyving i påvente av hovedplanarbeidet Nordhagenveien Nordhagenveien, forskyving i påvente av hovedplanarb Utbedring av Hurumveien Enkel rehabilitering av vei Fortau, Spikkestad Gangvei rv 23 - industriveien Gangveier Mortensrud deponi Heggedal - Hallenskog - gang-/sykkel-vei Rordammen - rehabilitering Poverud gangbro Sikkerhetsvei Hallenskog Plankedalsveien Kompensasjon for prisstigning Sum Vei Side 88

89 Kommentarer til enkeltprosjekter Område Beskrivelse, kommentarer og henvisninger 1 Kommunalt prosjekt 2 Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen. 3 Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer også kryssing av vei ved KIWI-butikken. 4 Det er et stort behov for utskifting av veilys. I økonomiplanen for er det lagt inn 1,0 mill i 2015 og 1,0 mill i Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert. Forslaget innebærer en fortsettelse av veilysrehabiliteringen. 5 Prosjektet har blitt endret i vedtak i Formannskapet av Prosjektene Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien og Sagveien var oppført i økonomiplanen for med bevilgning i Prosjektene foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet for vann og avløp. Veiinvesteringen er initiert av vann- og avløpssystemet. VA-systemene holder fortsatt mål og Viva trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. Det er tilsvarende poster i VA-investeringer som også er foreslått utsatt. 10 Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet. 12 Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen (formannskapet ) 13 Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23 Dagslett Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0 mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale. 14 Bevilgning i var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det som er disponert til enkeltprosjekter. 15 Prosjektet er utført for å etablere toppdekke og håndtere sigevann. Det er dissens / usikkerhet i forhold til entreprenørens utførelse. Oppfølgingen er krevende og er avhengig av spesialistutredninger. 16 Jernbaneverket har gitt tilsagn om midler til opparbeidelse av fortau på strekningen. Det er ikke avklart om beløpet fra Jernbaneverket er tilstrekkelig. Det skal gjøres avklaringer med Jernbaneverket. Jernbaneverket har stilt som krav at arbeidet skal være påbegynt innen 1. juni Foreslåtte midler i 2016 er prosjekteringsmidler. Prosjektet er ikke kalkulert og foreslåtte beløp er kun et grovt anslag. 17 Vassdragsteknisk ansvarlig har meldt om behov for rehabilitering av dammen. Rehabilitering bør gjennomføres før eller i sammen med opparbeidelse av Bøbekken. Forholdet er meldt til Røyken kommune pr. e-post i juni Kostnad er grovt anslått til 7 mill kr 18 Gangbro over jernbenen. Broen er i meget dårlig forfatning, jfr. rapport. Det er fare for at broa må stenges pga sikkerhet. 19 Det ble bevilget 1 mill kr til forprosjekt i Formannskapets møte den 19. mars Ved en inkurie ble det ikke bevilget midler i HP Prosjektet skal også omfatte løsning for ny hovedvannledning. Beregning av veikostnader er grovt anslått til 6 mill kr. En mill ble bevilget i Kommunal vei som er i dårlig forfatning. Det er stadig tilbakevendende problemer. Det må vurderes en totalrenovering. Det er ikke foretatt planlegging / prosjektering / kostnadsoverslag. Foreslår at det settes av midler til planlegging i Anleggskostnadene er ukjente, men det legges inn et beløp i 2017 som må korrigeres når tiltak er prosjektert. Benytter deflator, 2,7 % Side 89

90 Vann og avløp Utviklingstrekk Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov for utbedringer i årene som kommer. Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum VIVA IKS - er igangsatt og er operativt fra 1. januar Kommunen har fra 2015 en bestillerrolle i forhold til VIVA og det er viktig at gode strukturer for samarbeid kommer på plass. Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene Risikoområder Vannkapasitetsproblemer noen år fram i tid. Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser. Kummer som flommer over Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Styrke arbeidet med vann og avløp 2016 Hovedplanen må behandles politisk. 2 VA kartsystem er oppdatert Løpende Bedre enn landsgjennomsnittet 3 Implementere EUs vanndirektiv Løpende Innført Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bioolje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke Oppfølging av kartlegging gjort. Egen kampanje første halvår Evaluere og eventuelt justere kommunenes beredskapsplaner etter ekstremvær hendelse høsten Registrering og kartlegging og tilsyn ift vann/avløp Første kvartal 2016 Løpende Sak fremlagt Antall tilsynsrapporter 7 Videreutvikle samarbeidet med VIVA IKS 2016 VIVA IKS produksjon skal øke. VIVA IKS rapporterer 8 Realisering av sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog Prosjektet realiseres. 9 Ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert investeringsprosjekt VIVA IKS legger frem slike rapporter ved prosjektenes slutt. Side 90

91 Økonomiske rammer driftsbudsjett Vann- og avløpsområdet finansieres av Viva gjennom egenbetaling fra abonnentene. Den budsjettrammen som ligger igjen hos kommunen gjelder miljøvern. Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon % stilling beredskap flyttet fra Stab til Miljø Flytting av oppgaver fra Kultur og næring til Miljø 4 Renere Drammensfjord Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering % stilling beredskap flyttet fra Stab til Miljø. 3. Flytting av oppgaver vedrørende landbruksavtalen med Lier og viltforvaltningen fra Kultur og Næring til Miljø. 4. Miljøovervåkning av Drammensfjorden i samarbeid med andre kommuner. Programområde Vann og avløp Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift De positive regnskapstallene fra 2013 og skyldes at det var overskudd på selvkostområdene for vann og avløp, og at kostnader til fellestjenester for selvkostområdene ble belastet andre steder. Fra 2015 er Vann- og avløpsområdet skilt ut av kommunens driftsregnskap og ioverført til Viva. Det som gjenstår er knyttet til kommunalsjef for teknisk og utvikling samt miljøvern. Fordeling av budsjettrammen på enheter Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk miljø Netto driftsutgift Side 91

92 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose Vann og avløp 1 Ny svømmehall; vei-, vann- og avløpsprosjektet. Kommunalt prosjekt Prosjekter som utføres i regi av Viva Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er vei-, vann- og avløpsprosjektet tilknyttet ny svømmehall på Bråset. Dette prosjektet gjennomføres i kommunal regi og er ikke et Viva-prosjekt. Prosjektet er ferdig finansiert i Se under for spesifisering av vann- og avløpsprosjekter i regi av Viva. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til Viva sitt budsjettforslag. Side 92

93 Prosjekter som gjennomføres i Viva-regi Prosjekt- Prosjektnr. Bevilgning Bevilgning Bevilgning Bevilgning Område nummer Prosjektnavn VIVA GVD-administrasjonstilskudd Forprosjekter, ufordelte midler, vann Forprosjekter ufordelte midler vann, forskyves i påvente av hovedplanarbeidet Slemmestad - Bødalen etappe Slemmestad - Bødalen etappe 1-5, forskyving i påvente av hovedplanarbeidet Oppfølging i garantitiden Åsakerveien Nordhagenveien Konvallveien Sagveien ,26,27,28 Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien utsettelse i påvente av hovedplanarbeidet 29 Sikkerhetsvei Hallenskog Sundbykrysset - Båtstø, rehabilitering av vannledning Sundbykrysset - Frydenlundbakken, rehabilitering av vannledning 32 Økt vannforsyning til Båtstø - ny reduksjonskum Gleinåsen høydebasseng, vannmålekum Årosfjellet / Tivoliåsen, forbedring av vanntrykk Kirkeveien - Slemmestadveien, rehabilitering av vannledning Avløpsanlegg Lahell Avløpsanlegg Lahell, utsettelse i påvente av ny hovedplan 37 Lahell renseanlegg - rehabilitering Forprosjekter ufordelte midler avløp Forprosjekter ufordelte midler avløp, forskyves i påvente av hovedplanarbeidet. 39 Hovedplan VA Rehabilitering av pumpestasjon Røyken Spikkestad Torg - Tegelverksveien - omlegging VAledninger 42 Heggedal - Hallenskog - gang-/sykkelvei, VA-ledninger Utskifting av vann- og avløpspumper Digitalisering av Komtek-arkivet Interregionalt nødvannssamarbeid - innkjøp av utstyr 200 Kompensasjon prisstigning Sum Vann og avløp Side 93

94 Kommentarer til enkeltprosjekter Område Beskrivelse, kommentarer og henvisninger 21 Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. 22 Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. Det er ikke konkretisert tiltak for bevilgningen. Bevilgningen foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. 23 Prosjektet er omtalt i økonomiplanen for perioden Den aktuelle ledningen har blitt vurdert i forbindelse med Bøbekken-prosjektet. Det er ikke funnet vesentlige feil på ledningsnettet. Det må gjennomføres en helhetlig plan for hele området før tiltak gjennomføres. Tiltak avventes til gjennomføring av hovedplanarbeidet. 24 Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier. Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill årlig på hvert område videreføres. 25,26,27,28 Prosjektene Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien og Sagveien var oppført i økonomiplanen for med bevilgning i Prosjektene foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. VA-systemene holder fortsatt mål og Viva trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. Det er tilsvarende poster i vei-investeringer som også er foreslått utsatt. 29 Det ble bevilget 1 mill kr til forprosjekt i Formannskapets møte den 19. mars Ved en inkurie ble det ikke bevilget midler i HP Prosjektet skal også omfatte løsning for ny hovedvannledning. Kostnader for vannledning er grovt anslått til 8 mill kr. Prosjektet er ikke prosjektert. 30 Gammel asbestledning av dårlig kvalitet og kapasitet. Trykket må holdes lavere enn ønskelig. Tiltaket vil gi brannvannsdekning til Båtstø samt gi bedre trykk på Årosfjellet. Det er ikke gjennomført forprosjekt. Kostnader er grovt anslått. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen 31 Vannledning med dårlig kvalitet. Mange reparasjoner. Trykket må holdes lavere enn ønskelig. Tiltaket har betydning for vanntrykket på Årosfjellet. Kostnader er grovt anslått.tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 32 Det er planlagt ny pumpestasjon ved høydebasseng Kjøya for å bedre trykkforholdene på Årosfjellet. For å sikre en snarlig brannvannsdekning til Båtstø er det behov for en ny reduksjonskum. Det vil da bli tosidig forsyning til Båtstø. 33 Behov for vannmåling for kontroll av vannforbruket og lokalisering av lekkasjer. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 34 I forbindelse med utbyggingen av Årosfjellet har det ikke blitt tatt høyde for tilstrekkelig vanntrykk til alle nye abonnenter. Det er utarbeidet en rapport for vurdering av mulige tiltak. Rapporten konkluderer med at det må etableres en trykkøkningstasjon i Kjøya høydebassen. Ledningsanlegget er overtatt av Røyken kommune og det er konkurs hos entreprenør / utbygger. Forholdet er uholdbar for abonnenter. 35 Gammel ledning med dårlig kvalitet. Ledningen er sentral i vannforsyningen til Slemmestad. Tiltaket bør legges inn i tiltaksplanen i Hovedplanen. 36 Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. I Økonomiplan var det satt av 90 mill kr. Det foreslås at disse midlene utsettes i påvente av utredning i ny Hovedplan. Det vil ta ca 10 år før det er avklart og etablert en erstatning. Eksisterende anlegg må driftes fram til 36 erstatning er på plass. Det er foreslått investering til dette i egen linje. 37 Lahell renseanlegg er gammelt og nedslitt. Det er nødvendig med tiltak for å holde anlegget i tilfredsstillende stand og opprettholde krav til rensing. Man antar at det vil ta 10 år før det er avklart og etablert en erstatning for renseanlegget. Anlegget må driftes fram til erstatning er på plass. Framtidig løsning vil være et tema i hovedplanarbeidet. 38 Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. Det er ikke konkretisert tiltak for bevilgningen. Bevilgningen foreslås utsatt i påvente av hovedplanarbeidet. 39 Revidering av hoveplan er lagt inn med nye midler i 2016 ut fra kostnadsoverslag i Planprogrammet. 40 Stasjonen er gammel og trenger oppgradering. Kapasitet må tilpasses ny svømmehall 41 Det meste av arbeidene er gjort i forbindelse med Spikkestad Torg og områdeplanen for Spikkestad. Det foreslåtte tiltaket er den siste strekningen. Tiltaket vil sikre god vannforsyning hele veien inn til Spikkestad sentrum og man unngår blindledning. Tiltaket prioriteres i hovedplanarbeidet / tiltaksplan 42 Jernbaneverket har gitt tilsagn om midler til ny gang-/sykkelvei fra Heggedal til Hallenskog. Kommunen har va-ledninger i samme traseen og det må vurderes om det er hensiktsmessig å skifte disse for å øke kapasitet på vannforsyningen og tilpasse ledningsanlegget. Det har ikke blitt gjennomført forprosjekt. Tiltaket er "prematurt" og det er mange spørsmål som må avklares i forhold til Jernbaneverket. Det må legges fram ny sak når flere forhold er avklart. Bevilgningen er beregnet til forundersøkelser og prosjektering. 43 Mange eksiterende pumper er gamle og slitt. Tiltaket vil øke driftssikkerheten og redusere reparasjonskostnader. Tiltaket bør prioriteres i ny hovedplan. 44 Arkivet er plassert i Røyken kommune. VIVA har et stort behov for å ha tilgang til arkivet. Arkivet må derfor digitaliseres. Det er ikke kapasitet til å gjennomføre dette med eget personell. 45 Investeringen har sin bakgrunn i flere lover og forskrifter (bl.a. Sivilbeskyttelsesloven og Drikkevannsforskriften). Det er etablert et samarbeid mellom 3 regioner; Grenland, Vestfold og Buskerud. Investeringen skal ivareta kommunenes ansvar for distribusjon av nødvann i forbindelse med store kriser og katastrofer. Benytter deflator, 2,7 % Side 94

95 10.3 Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Røyken brann og redning går inn i året 2015 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle stillingene er besatt. Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene består uten sammenslåing. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss Risikoområder Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene dette vil gi. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Follestad industriområde utvikles raskt. Brannrisiko for hele området må følges opp. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Økt profesjonalisering med personell med god kompetanse og effektivt og moderne materiell Årlig rapport som sendes DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) 2 Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Forebyggende avdeling skal bli en større bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken kommune. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen Antall saksbehandlinger og møter 3 Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell Vellykket innfasingsperiode. Side 95

96 Nr Mål Frist Måleindikator (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne 10.4 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 5,75 % 5,23 % 4,76 % 5,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,6 4,6 4,0 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,7 3,6 i Resultat i 5,1 5,1 5,4 5,1 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål ROS-analyse for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS Side 96

97 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Effektivisering av Brann Deltids brannpersonell Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon 2. Brannvesenet går mot et merforbruk i Det bevilges midler til omstilling i Det må jobbes med å finne effektiviseringstiltak for å komme ned på 2015 nivået fra og med I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende. Programområde Brann og redningstjenesten Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 97

98 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Bud -15 inkl overførte midler Prognose Båt Kommandobil Brannbil Vaskeanlegg i vaskehall Høydeberedskapsbil Vaskemaskin for meiser og hjelmer Erstatte gammel bil 50 8 Ny vaktbil for tankbilvakt 300 Sum Prosjektet avsluttes i Røykens andel (2/3) av en fellesanskaffelse med Hurum. 3. Dette er anskaffelse av ny brannbil. Finansieringen var delt over to år for å tilfredsstille leverandørens krav om forhåndsbetaling av chassis før påbygging startet. Dette kravet er frafalt og hele beløpet forfaller i 2016 og dekkes av samlet bevilgning over de to årene. 4. Eksisterende vaskeanlegg er dårlig tilpasset brannvesenets behov 5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil skje i samarbeid mellom Hurum 6. Dette er et HMS-tiltak for å redusere kreftfare 7. Erstatning av bil E01 i beredskapsavdelingen med ny personbil 8. Utskifting av beredskapsavdelingens bil til hjemmevakt for tankbil. Side 98

99 10.5 Plan, bygg og oppmåling Området omfatter innsendte reguleringsplaner og kommunens egne planer, all bygge- og delesaksbehandling og kart og oppmåling Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Vi er en attraktiv kommune og det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken har i løpet av høsten 2015 fått vedtatt kommuneplanens arealdel for å kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og næringskommune. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. Røyken næringspark på Follestad er i god utvikling for næring Risikoområder Området har innenfor alle enhetene hatt stor pågang av store og komplekse saker. Det er flere oppgaver i vedtatt planstrategi som ikke er påbegynt, og det er et etterslep i saksbehandlingen. Dette er ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende Mål Nr 1 Saksbehandlingsfrister skal overholdes 2016 Antall avvik 2 PBO har enhetlig saksbehandling 2016 Antall avvik 3 Motiverte og kompetente medarbeidere gir riktige tjenester 2016 Brukerundersøkelser viser score over landsgjennomsnittet 4 Reguleringsplan for Hallenåsen (ny hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av Kommunestyret Vedtak. Avventer førstegangsbehandling i Asker kommune. Side 99

100 10.6 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 5,75 % 5,98 % 5,66% 5 % Avvik, meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,5 4,5 4,7 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 4,8 4,7 i Resultat i 5,0 5,0 5,3 5,0 jan 2016 Indikator tjenestekvalitet 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Svartid Knutepunktet 5 timer 10 min. 1 d 19 t 21 dager 1.gangsbehandling maks 12 uker etter mottatt komplett planmateriale 100 % 100 % 100 % Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker 15 % 15% 17 % Brukerundersøkelse plan 1 Side 100

101 10.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Planarbeid gang og sykkelveier Plan kyssti, Grunnvik og Underkastet (Åros) Endret lederfunksjon i PBO etter Hurum-samarbeidet Rammeøkning ny medarbeider - Plansak Rammeøkning ny medarbeider - (Inntekt) Volumøkning Plan og Oppmåling - kart Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Styrking av rammen til å håndtere planarbeid rundt gang- og sykkelveier. 3. Fra 2015 ligger det inne 0,2 mill til planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut i 2018 når prosjektet avsluttes. 4. Endrede lederfunksjoner i PBO etter Hurum-samarbeidet. Intern beordring 5. Behov for en ny stilling på Plan for å dekke opp for økt antall saker. 6. Den nye stillingen på Plan kan dekkes delvis inn ved gebyrinntekter. 7. Synliggjøring av fremtidig økt behov på Plan og Oppmåling med en forventet vekst i kommunen. Programområde Plan, bygg og oppmåling Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 101

102 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015 inkl ovf. midler Prog Plandialog, byggesaksdialog Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver Sum Kommentar til enkeltprosjektene 1. Dette skal bidra til å tilgjengeliggjøre dokumenter for både interne og eksterne 2. Utvikle nye funksjoner for kartsidene, visningsverktøy for skråfoto med mer. Nykartlegging. Side 102

103 11 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken Utviklingstrekk Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Byer gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, merking og informasjon, samt tilgjengelighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved og blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke har friidrettstadion, isidrettsanlegg og svømmehall. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. De fleste tjenesteområder er dekket opp med kun én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Næringsutvikling: Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i mange år. For å begrense utpendling vil det være et hovedmål å etablere flere arbeidsplasser i kommunen. Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen i Røyken og på Spikkestad. Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer. Side 103

104 Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst Visjon MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Hovedmål Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken Strategi Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark Side 104

105 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Driftsavtale nytt kirke og kultursenter 2016 Avtale ferdig utarbeidet 2 Ny rammeplan for kulturskolen ferdig utarbeidet Sak ferdig april 2016, Implementeres fra skolestart august Rullering av idretts- og friluftsplan « » 2017 Oppstart høst 2016, sak - vedtak april Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. (Planlegge nytt bibliotek og kulturskole i Slemmestad) I perioden skal midlertidige lokaler for kulturskole og bibliotek utredes (sees i sammenheng med forventede byggetiltak i Vaterland) Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr år Løpende Statistikk fra Brønnøysundsregisteret 6 Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssynsåpent seremonirom etableres på Spikkestad Byggestart Ferdigstilles des Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion Sak fremlagt Side 105

106 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per område 2016 Mål Sykefravær 7,59 % 4,87 % 1,6 % 3,90 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge ,6 4,6 5,0 4,9 Ny medarbeider- -undersøkelse 4,8 4,8 5,2 5,2 i Resultat i 5,1 5,1 5,2 5,1 jan 2016 Røyken 2013 Resultat per område Resultat per område Svartid Knutepunktet - 7 t 18 min Kulturskolen -elever 5,2 Ikke utført -foresatte 5,0 (bedrekommune) Øke antall ny arbeidsplasser 2015 Resultat område 2016 Mål 2 d 48 timer Høst ,0 5, ,1 % + 5 % Side 106

107 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Hurtigbåtsatsing Oppgradering av skilting kyststien gjennomført i Oppstartskostnader Svømmehall Økte overføringer til andre trossamfunn Øke driftsmidler til idrettslag (årlig) Selvbetjening utlån og montering av alarm/rfid-brikker ved hovedbiblioteket Kostnader vedrørende Høvikvolden Økning av budsjettet for kulturdagene Midler til kollektivtrafikk (Buss) Pott til nye stillinger på Kultur Factory light festival Tilskudd til kulturaktiviteter finansierer festivalen 14 Flytting av oppgaver fra Kultur og næring til Miljø Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. Hurtigbåtsatsing ble styrket med 0,5 mill i og 2015 og foreslås redusert til 0,25 mill i resten av planperioden 3. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien ble gjennomført i 2015, og tas ut av budsjettrammen i Dette er oppstartshjelp til ny svømmehall. Totalt foreslås 5 mill til oppstartskostnader, hvorav 2,0 mill er drift og 3,0 mill er investering. Øvrige kostnader skal dekkes av det kommunale foretaket gjennom egenbetalinger og andre inntekter 5. Det blir foretatt investeringer i forbindelse med nytt kirke- og kulturbygg. Det vil generere økt tilskudd til andre trossamfunn (likebehandlingsregler). Generell medlemsøkning bidrar også til økte overføringer til andre trossamfunn. 6. Dette vil delvis kompensere de idrettslagene som mistet midler i forbindelse med omlegging av modellen for beregning av tilskudd. 7. For at publikum skal kunne vær mer selvhjulpne på Midtbygda bibliotek, ønskes utstyr og programvare til dette: radiobrikker til alle medier, skrankeenheter for avlesing av brikkene, utlånsautomat for RDFI-brikker. 8. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden. 9. Kulturdagenes budsjett har stått stille over flere år, mens utgiftene er økende. 10. Midler ble bevilget i for å inngå avtaler med Ruter. Dette har ikke vært mulig å sette i drift og foreslås tatt ut. 11. Det foreslås å sette av midler for å øke noen stillingsprosenter. Side 107

108 12. Tilskudd til festivalen legges inn i budsjettet 13. Tilskudd til Festivalen foreslås finansiert av nåværende kulturtilskuddsmidler. Det fremmes egen sak til Kulturutvalget. 14. Flytting av oppgaver vedrørende landbruksavtalen med Lier og viltforvaltningen fra Kultur og Næring til Miljø. Programområde Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Kultur, idrett og næringsutvikling Virksomhet Regnskap 2013 Regnskap Rev. Budsjett 2015 pr Prognose 2015 pr. 2. tertial Forslag 2016 Kultur, idrett og næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten Netto driftsutgift Side 108

109 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2015 Budsjett 2015inkl ovf. midler Prog Inventar, utstyr og kirkeorgel til ny kirke-/kulturbygg på Spikkestad Lyd/kulturtekniske installasjoner og inventar, nytt kirke/kulturbygg Spikkestad Rehabilitering av taket på låven, Hernestangen bygdetun Hernestangen Kirken utbedring i hht pålegg fra arbeidstilsynet Oslofeltet geologisenter Samdpåfylling, strender 41 8 Slalåmbakke Gleinåsen Tåje Friluftsområde Eierandel Idrettshall - Tofte Lyssetting, projector pg lerret i Slemmestad kirke Ny hjullaster Nytt servicebygg på Høvikvollen Ny tursti Kjekstadmarka Rehab.program Røyken kirke Ny bil til parkavdelingen Ny gressklipper, Parkavdeling Utstyr til svømmehall/- Helsehus - oppstartskostnader Opprusting Slemmestad Lysløype Ros Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad (vedtatt i forrige økonomiplan) 2. Økte inventarbehov til nytt kirke- og kultursenter. Installasjoner for å få et funksjonelt hus og en god brukeropplevelse 3. Prosjektet avsluttes i Prosjektet er i sluttfasen og avsluttes i Utbedringer etter pålegg fra arbeidstilsynet. 6. Prosjektet forventes sluttført i Arbeidene er sluttført i Bevilgning til opprusting av Gleinåsen snøpark 9. Tidligere bevilgede midler som venter på ferdig områderegulering før de kan anvendes 10. Røyken kommunes eierandel i idrettshallen i Tofte. 11. Tekniske hjelpemidler til Slemmestad kirke 12. Ny hjullaster til kirkegårdsarbeid 13. Anlegget er umoderne og trenger oppgradering. Det legges opp til samme type anlegg som på Hernestangen. 14. Prosjektet er avsluttet i 2015 Side 109

110 15. Dette er et fullstendig rehabiliteringsprosjekt som strekker seg over tre år. 16. En av bilene til parkavdelingen er gammel og trenger snarlig utskifting. 17. Dette er ledd i normal utskifting av maskinparken til parkavdelingen 18. Dette er midler til utstyr til den nye svømmehallen på Bråset. 19. Dette er bevilgning til tursti, trapp etc i Slemmestad. Midlene er omdisponert fra det opprinnelige infrastrukturprosjektet 20. Finansiering av lysløype er overført til drift, da den ikke kan lånefinansieres Side 110

111 12 Sektorovergripende innsatsområder 12.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet også i nære relasjoner. Vedtatt plan for vold i nære relasjoner (vedtatt 2015) følges opp Økning i antall anmeldelser til politiet ang. vold i nære relasjoner. Feideinnlogging fungerer. Det er innført avviksmeldingssystem Meld fra på kommunens internettsider. (Systemet er for personer som har følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes.) Feideinnlogging innføres til systemet. 2 For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det være systematisk samhandling mellom politi og kommunen v/slt-koordinator, skoler og barnevern(tiltaksbase) Faste møter mellom SLT og politi minst hver 14 dag som avdekker status på kriminalitet, rus mv der kommunen kan sette inn tiltak i tillegg til politiets arbeid. 3 Gjennomføring av Ungdataundersøkelse Oppfølging av resultatene fra Ungdataundersøkelsen 2015 Kompetanseutvikling på gjennomføring av hasjavvenningssamtaler/hasjavvenningsprogram (HAP) ved Røykenhuset, SLT-koordinator, ruskonsulent(er) i Nav og politi Ungdataundersøkelsen er besvart av kommunens ungdomsskoler fra og med 8.trinn og videregående skole. Kompetanseutvikling gjennomført. 4 Frivillig bidrag til å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i lokalsamfunnet Natteravner er ivaretatt av skolenes FAU, samt vedlikehold av McRavntilbudet. Side 111

112 Nr Mål Frist Måleindikator 5 Sikre utveksling av kunnskap, informasjon og etablere felles oppfatning av lokalsituasjonen mellom kommune (administrativt og politisk) og politi Politiråd gjennomføres 3 ganger årlig 6 Forebygge uheldige konsekvenser av russefeiringen 7 Tydelig inkluderingsarbeid i kommunen skal hindre vekst av radikalisering og voldelig ekstremisme Informasjonsmøte mellom russen, politi og helsestasjon i forkant av russefeiringen. Dialogmøter: Etablert en arena for dialog om hvordan vi kan leve godt med hverandre og håndtere ulikheter i religion og politikk for elever i Røyken videregående skole Miljø Visjon Røyken kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi og energisparing og arbeide kontinuerlig for å gjøre det enkelt for våre innbyggere å leve miljøvennlig. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og fremstå som en kommune som tar miljø på alvor Utviklingstrekk Det ble i ansatt en Enøk- og miljørådgiver øremerket til å jobbe med miljø. Miljørådgiver jobber blant annet med forurensning, vannkvalitet, enøk, klima, biomangfold og miljøledelse. Det er svært vanskelig å beregne kommunevise totale tall på energiforbruk og klimautslipp. Tall på blant annet stasjonært energibruk og bruk av årsdøgntrafikk (ådt) på veier gjennom kommunen kan imidlertid gi en pekepinn på energiforbruk og klimautslipp i kommunen. I Røyken har elektrisitetsforbruket i kommunale bygg gått ned med over 35 % siden I kommunen generelt har elektrisitetsforbruket steget med 20 % de siste 15 årene. Ådt viser at bilbruken gjennom kommunen er økende. Fra 2020 har Stortinget vedtatt at det vil bli forbudt å fyre med fossilt brensel. I Røyken kommune er det fortsatt mange oljetanker nedgravd. Kommunen har enda ikke et komplett register over disse. I henhold til Vanndirektivet er kommunen pliktig å overvåke sine vannforekomster og sette inn tiltak der tilstanden ikke er tilfredsstillende. I 2015 ble denne overvåkingen tatt opp igjen. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter fortsetter Risikoområder - Det kan oppstå lekkasje fra en av de mange oljetankene som er gravd ned i kommunen - Lekkasje fra avløpssystemet, veiforurensning, inngrep langs vassdrag, forurensning fra landbruk etc kan forringe tilstanden til vassdragene i kommunen. Side 112

113 - Mangel på kunnskap om det biologiske mangfoldet i kommunen kan føre til at viktige naturområder blir forringet og sjeldne og/eller viktige arter forsvinner Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Energi- og Klimaplan skal rulleres 2016 Vedtak 2 Utvide registeret over nedgravde oljetanker og redusere antallet slike 3 Øke antall miljøfyrtårnsertifiserte kommunale virksomheter med minst 3 i året (alle skal være sertifiserte i løpet av 2021) løpende 2021 Oljetankregister 12.3 Kvalitetsarbeid Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sertifisering av kommunen i henhold til ISO Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet(iso 27001) og Samfunnsansvar (ISO 2600) 3 Klart språk Kommunen skal framstå som enhetlig og tydelig i sin kommunikasjon med brukerne Godkjent 2017 Sak til kommunestyret etter godkjenning av ISO Alle ansatte har gjennomført e-læringkurs i klart språk. Alle saksbehandlere har fått opplæring i kommunens språkprofil og gjennomgått skrivekurs. Alle maler er revidert i henhold til ny profil Målekort tjenestekvalitet Indikator tjenestekvalitet 2012 Resultat per område 2013 Resultat per område Resultat per område 2015 Resultat per Avvik Enkeltavvik skal lukkes fortløpende. Områder med høyt antall HMS-avvik rapporters til AMU. ROS-analyser Tiltak avdekket i analysen skal følges opp via BedreStyring Mål Side 113

114 Brukerundersøkelse Resultatet av gjennomførte undersøkelser presenteres for lederteam Intern revisjoner Følges opp med lukkingsmøte Prosesskartlegging Skal implementeres i KSS Side 114

115 13 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle området. Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer. Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens ordinære drift. Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for selvkostområdene for vann og avløp. Det vises til Viva sitt budsjettforslag. Side 115

116 13.1 Plan Plansak Gebyrendring Selvkost Totalt ,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjet Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer * Finans eks 155 og Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Kostnadsdekning 27 % 27 % 27 % 27 % Framført underskudd pr 1. jan Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 116

117 13.2 Bygg Byggesak Gebyrendring 2,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Kostnadsdekning 102 % 102 % 102 % 102 % Framført over-/underskudd selvkost pr Bruk av/avsetning til fond Framført over-/underskudd pr Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 117

118 13.3 Oppmåling Oppmåling Gebyrendring 2,70 % 2,70 % 2,70 % 2,70 % Etterkalkyle Prognose 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer * Finans eks 155 og Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Kostnadsdekning 67 % 67 % 67 % 67 % Framført underskudd selvkost pr Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr Gebyrsatsene i regulativet foreslås økt med 2,7 %, tilsvarende deflator. Side 118

119 13.4 Feiing og brannforebyggende aktivitet Feiing Gebyrendring 0,0 % 3 % 3 % 3,7 % Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2019 Etterkalkyle Prognose Samlede gebyrinntekter For mye innkrevd i * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer 15* Finans eks 155 og 159 Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter, ne Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk ren Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Renter selvkostfond Avsetning+/bruk Overstyring Sum resultat Selvkostfond pr 1. jan Bruk(-) av /avsetning (+) til fond Selvkostfond pr Gebyrsatsene holdes uforandret i Imidlertid er det ved en feil krevd inn 7% for mye i gebyrer i Dette blir fratrukket ved fakturering av feiegebyr i Selvkostfondet bygges gradvis nedover mot null. Side 119

120 14 Økonomireglement Det foreslås ingen endringer fra Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. Side 120

121 2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens 4. Alle investeringer med en kostnadsramme på over skal vedtas av kommunestyret. Det skal vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det enkelte programområde. Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor programområdet, så lenge nettorammen ikke endres. Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til tertialrapporten. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr fra driftsbudsjettet til investeringsprosjekter, samt flytte inntil mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Side 121

122 Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet. Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 3.4 Sluttregnskap for investeringsprosjekter Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr. Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det forelegges kommunestyret. 4 Håndtering av overskudd og underskudd Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. Side 122

123 15 Vedlegg 15.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall Flere nøkkeltall finnes på Kostragruppe 13 viser et gjennomsnitt for kommuner som er sammenlignbare med Røyken når det gjelder folketall og andre driftsforutsetninger Overordnede nøkkeltall Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter administrasjon (120) pr innbygger Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud 105 % 112 % 83 % 68 % 74 % ,7 % 4,9 % 7,6 % 8,0 % 6,3 % Gj snitt kommuner Nøkkeltallet for netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er korrigert for lån i REAS, som ikke telles med i den offisielle KOSTRA-statistikken. Netto lånegjeld i Røyken kommune blir ca 1,8 mrd etter at lån på 345 mill til svømmehall og kulturbygg er tatt opp. Dersom vi plusser på disse lånene blir gjeldsgraden 149 %. Dette er svært høyt i kommune-sammenheng. Det gjør at handlingsrommet i budsjettene stort sett vil gå til å dekke renter og avdrag fremover. Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn gjennomsnittlig. De administrative utgiftene er omtrent som gjennomsnittet, men noe høyere enn kostragruppe 13. Røyken kommune har hatt en positiv regnskapsmessig utvikling de siste årene, og bygd opp disposisjonsfond som kan anvendes til fremtidige investeringer og uforutsette utgifter. Størrelsen på disposisjonsfondet var imidlertid fortsatt noe lavere enn sammenlignbare kommuner ved årsskiftet. Side 123

124 Grunnskole Brutto utgifter til grunnskole totalt inkl lokaler, pr elev Brutto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Brutto driftsutgifter til grunnskole (202) pr elev Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,3 15,8 14,6 14,4 13,8 Røyken kommune belaster kostrafunksjonen for skole med husleie til REAS. Denne husleien inneholder dekning av renter og avskrivninger. I andre kommuner belastes renteutgifter finansområdet og ikke skole. Dette gjør at utgifter pr elev blir noe høyere i Røyken for de kostraindikatorene som inneholder kostnader til lokaler. Det er vanskelig og gjøre noen nøyaktig korrigering av KOSTRA-tallene for sammenligning, men dersom vi forutsetter at 500 mill av REAS sin gjeld er knyttet til skole, med en gjennomsnittlig rente på 3 %, blir det 15 mill som bør tas ut av kostnadene til lokaler når vi sammenligner oss med andre. I så fall må vi nedjustere nøkkeltallene for kostnader pr elev med ca 5.000,- når vi sammenligner oss med andre kommuner. Selv om vi gjør denne korreksjonen viser tallene at Røyken bruker mer enn gjennomsnittet på grunnskole pr elev inkludert til lokaler. Brutto driftsutgifter til skolelokaler ligger høyt, selv om det korrigeres for rentekostnader. Dette viser at det er en politisk prioritering av lokaler, fysisk læringsmiljø og inneklima i Røyken-skolen. Brutto driftsutgifter pr elev til skole (undervisning) ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittlig gruppestørrelse er noe høyere enn gjennomsnittet. Utgifter til skoleskyss ligger vesentlig høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner. Det kan i hvert fall delvis skyldes svak offentlig kommunikasjon, og derfor høy bruk av taxi. En annen årsak er at mottaksklassen på Midtbygda tar imot elever fra hele kommunen. Det arbeides kontinuerlig for å optimalisere transporten gjennom samkjøring av elever. Kostnaden til SFO er noe høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner, før foreldrebetalingen trekkes fra. Kommunens netto driftsutgifter etter at foredrebetaling trekkes fra er imidlertid noe lavere enn landsgjennomsnittet. Side 124

125 Barnehage Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år, barnehager Prosentvis fordeling av utgifter på opphold og stimulering Prosentvis fordeling av utgifter på tilrettelagte tiltak Prosentvis fordeling av utgifter på lokaler Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i kommunale barnehager Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,7 74,7 79,4 80,8 81,1 18,9 17,8 12,1 10,5 9,5 7,4 7,5 8,6 8,7 9,4 98,5 99,1 98,1 96,4 96,6 16,8 16,9 41,3 43,9 51,5 80,3 81,0 91,3 91,9 90,1 Netto driftsutgifter til barnehager er noe lavere pr innbygger enn gjennomsnittstallene. Den prosentvise fordelingen av utgiftene viser at kommunen fortsatt bruker en større andel av barnehagebudsjettet til barn med spesielle behov enn gjennomsnittet. Dette er ressurser som fordeles i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Andel barn i kommunale barnehager er lavt i Røyken. Totalt i Norge går om lag halvparten av barna i private barnehager, mens i Røyken går 8 av 10 barn i private barnehager. Direktoratet arbeider med en omlegging av regelverket for likebehandling av private og kommunale barnehager. Det at vi har hovedandelen av barna i private barnehager gjør at omleggingen vil kunne få spesielt store økonomiske konsekvenser i vår kommune. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner. Side 125

126 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel barn med barneverntiltak ift. innb Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,0 3,0 4,8 8,3 11,5 11,3 14,0 12,2 47,3 44,4 55,5 55,5 54, Netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger er svært lav i Røyken kommune. Andelen barn med barneverntiltak er også lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Andel av netto driftsutgifter til tiltak i egen familie er vesentlig økt fra 2013 til, fordi forebyggende arbeid og tidlig innsats har redusert behovet for mer omfattende hjelpetiltak. Side 126

127 Sosialtjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,2 42, ,3 Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med familie og arbeid etablerer seg. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har imidlertid gått noe opp. Side 127

128 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,7 5,8 9,8 9,7 10,3 6,6 6,2 7,3 7,9 7, Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i når det gjelder driftsutgifter pr innbygger innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler er tilført i budsjett Helsestasjonstjenesten ble styrket med 4 stillinger i Side 128

129 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Utgifter pr mottaker av hjemmetjenester Plasser i institusjon i prosent av mottakere av plo-tjenester Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,7 16,1 17,0 14,6 18,3 16,0 16,8 25,1 22,0 23,8 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr person over 80 år er noe høyere i Røyken enn gjennomsnittstallene. Utgiftene pr mottaker av hjemmetjenester er også høyere i Røyken enn gjennomsnittet, til tross for at Røyken er en kommune med relativt små reiseavstander. Dette bør analyseres nærmere. Andelen av årsverkene som har fagutdanning er noe lavere enn gjennomsnittet. Institusjonsplasser i prosent av totalt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester er omtrent som landsgjennomsnittet, men andelen plasser i skjermet enhet er lavt. Dette vil bedres når de nye plassene på BBO tas i bruk. Side 129

130 Kommunale veier Netto driftsutgifter i kr pr. meter Gang- og sykkelvei km som er kommunalt ansvar pr innbyggere Andel kommunale veier uten fast dekke Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner ,1 7,1 10,2 18,3 33,2 Vedlikehold og rehabilitering av vei har vært et politisk satsingsområde de siste årene, noe som kommer til uttrykk i nøkkeltallet netto driftsutgifter pr meter. Strekninger med kommunal gang- og sykkelvei er godt utbygd sammenlignet med gjennomsnittet, men det er vedtatt flere prosjekter i økonomiplanen som vil bedre dette ytterligere. Andelen kommunale veier uten fast dekke er redusert fra 2013 og ligger under gjennomsnittet. Side 130

131 Vann og avløp Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner 87,7 90,3 84,5 84, ,27 0,27 0,26 0,24 87,4 85, Gebyrene for vann og avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i denne sektoren. Vi registrerer at nøkkeltallene tilsier at andelen som er tilknyttet kommunal vannforsyning skal ha gått ned fra Viva eller tilsynet for små avløp kunne ikke forklare dette. Det skal ha blitt innført en ny tellemåte. Vi vil følge utviklingen fremover nøye. Side 131

132 Brann- og redningstjenesten Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Årsgebyr feiing og tilsyn Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger (Beredskap mot brann og ulykker) Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe Plan, bygg og oppmåling Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling som andel av brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling pr innbygger Brutto driftsinntekter til byggesaksbehandling som andel av brutto driftsutgifter Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksb h tid Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling pr innbygger Antall utstedte målebrev siste år pr 1000 eiendommer i kommunen Røyken kommune er en vekstkommune. Dette krever mer saksbehandlerkapasitet enn gjennomsnittlig innenfor plan- bygg og oppmåling. Inntektene var 24 % av brutto driftsutgifter i. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet. Utgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker er nær gjennomsnittet, og det har vært få fristoverskridelser. Side 132

133 Kultur, idrett og næringsutvikling Røyken 2013 Røyken Kostragr 13 Buskerud Gj snitt kommuner Netto driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 2,5 2,3 3,9 3,5 3,8 Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0,7 0,7 0,5 0,6 0,5 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Andel elever i grunnskolealder i kulturskole 6,5 6,7 11,0 11,1 14,1 Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Side 133

134 15.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I gikk 13 av barnehagene med overskudd, mot 10 året før. Samlet sett oppnådde alle barnehagene et overskudd på kr , mot et underskudd på -4,3 millioner året før. Situasjonen er omtrent som året før, der de med best og dårligst resultat er de samme. Det er flere aktører som driver barnehage i kommunen. KANVAS er den største aktøren med syv barnehager, tre tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående. Over 42 % av barnehagenes samlede omsetning skjer i KANVAS-barnehagene. De har et underskudd på -4,3 millioner kroner, som er en bedring på 2 millioner fra året før. Mye av underskuddet skyldes rentekostnader, som hovedsakelig er knyttet til finansiering. Disse barnehagene belastes med et ikke uvesentlig administrasjonshonorar til den sentrale KANVAS-administrasjonen. Dette skal være med å dekke kostnader relatert til revisjon, regnskap og rådgivning, og beløper seg til nærmere 3,7 millioner kroner. Familiebarnehagene er fortsatt de som går svært godt. De tre barnehagene genererte et samlet overskudd på 1,5 millioner kroner, hvorav hver krone ble tatt ut i utbytte. Gjennomsnittlig pensjonskostnad hos de private barnehagene ligger på ca 4,5%. Det er fortsatt KANVAS- og FUS-barnehagene som har de beste pensjonsordningene. Pensjonskostnadene varierer her fra godt over 4% til langt over 6%. Side 134