Fellesforbundet vil! Vil de politiske partiene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fellesforbundet vil! Vil de politiske partiene?"

Transkript

1 Fellesforbundet vil! Vil de politiske partiene?

2 Forord Dette er hefte nummer to om Fellesforbundets politiske arbeid i forbindelse med stortingsvalget Hefte nummer én ga en oversikt over hva som har skjedd med de sakene Fellesforbundet har arbeidet med overfor de politiske partiene i perioden På grunn av at det heftet ble utarbeidet før Stortinget avsluttet sitt arbeid i vår, inneholdt det ikke oversikt over hva som skjedde med pensjon og med arbeidsmiljøloven. Dette heftet har med seg de to saksområdene. Heftet gir oversikt over de viktigste sakene Fellesforbundet vil jobbe politisk med i kommende stortingsperiode. Vi har også studert de politiske partienes programmer for stortingsperioden, og sett hva de der mener om de sakene vi er mest opptatt av. Oversikten omfatter de partiene som kan komme i regjeringsposisjon. Ikke alt hva partiene mener kommer med i partiprogrammene. Vi har likevel valgt å forholde oss til partiprogrammene. De er behandlet på partienes landsmøter, og vi må da gå ut fra at det er der de viktigste vedtakene om partienes politikk blir utformet og vedtatt. Vi har så langt som mulig med språklige forkortelser gjengitt det som står i partiprogrammene om de temaer vi har valgt ut. Der direkte gjengivelse ikke har vært mulig, har vi gjort sammendrag. Vi oppfordrer dere til å studere det som står der og gjøre sammenlikninger mellom det Fellesforbundet vil og det partiene vil. Gjør også sammenlikninger mellom de enkelte partiene. Som illustrasjonen viser mener vi at det er behov for nye verktøy i norsk politikk. Nå har du mulighet til å gjøre en kvalifisert sammenlikning. Med hilsen Kjell Bjørndalen 2

3 Full sysselsetting og arbeid til alle Retten til arbeid er en grunnleggende rettighet for alle. Samfunnets organisering og politikk må ha som et overordnet mål å sikre arbeid til alle som ønsker det. Arbeidsformidling må være et offentlig ansvar. Det må føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk der de som blir arbeidsløse, sikres tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det må være gode tilbud for de som søker attføringstiltak. Systemet med egne attføringsbedrifter må bevares og utvikles. Egen garanti om tilbud om arbeid eller utdanning for all ungdom under 25 år. Arbeiderpartiet vil: Aetat må være et slagkraftig verktøy. Nei til privatisering av arbeidsmarkedspolitikken. Opprette flere tiltaksplasser. Innføre ungdomsgaranti for all ungdom under 25 år. Styrke den yrkesrettede attføringen basert på bedriftsintern attføring og på systemet med egne attføringsbedrifter. SV vil: Arbeidsmarkedstiltak bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb øker. De skal være av god kvalitet og varighet og være reelt kvalifiserende for å kunne få og beholde jobb. Alle som søker arbeid skal få tilbud om arbeid eller etter- og videreutdanning innen ett år. Ungdom under 25 år skal etter 6 måneders ledighet ha rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Legge til rette, opprette og gi tilskudd til stilling og tiltak for dem som ikke får plass i det ordinære arbeidsliv. Senterpartiet vil: Sikre full sysselsetting. Flere må få ta del i verdiskapinga. Høyre vil: Skape en jobbetat som kan bistå alle med å komme i arbeid. Arbeidssøkere må stimuleres til aktiv jobbsøking gjennom informasjon, rådgivning, kompetanseutvikling og målrettet tiltaksbruk. Det offentlige kan også i en overgangsperiode betale lønnsutgiftene for private bedrifter. Videreutvikle ordningen med kjøp av tjenester fra private arbeidsformidlings- og kvalifiseringstiltak. Kristelig Folkeparti vil: Målet om arbeid til alle er overordnet. Offentlig støtte til bedrifter som tilrettelegger for arbeidsplasser for yrkesvalghemmede. Ledige må raskt få tilbud om kompetansegivende tiltak. Venstre vil: Står ingenting i programmet om arbeidsmarked og sysselsetting. Mener at nyskaping må rettes inn mot framtidas bedrifter og at gründere må støttes. Fremskrittspartiet vil: Stimulere den enkelte til arbeidsinnsats gjennom reduksjon i skattetrykket og et mer fleksibelt arbeidsmarked. Liberalisere arbeidsformidlingen og arbeidsutleie. Oppheve rettslige hindre for arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft. Gi arbeidsgivere incentiver til å beholde og eventuelt ansette eldre arbeidstakere. Står ikke noe om arbeidsmarkedstiltak og attføringsbedrifter. Det står derimot at det er den enkeltes ansvar å skaffe seg arbeid. 3

4 Useriøsitet i arbeidslivet og sosial dumping må bekjempes Fellesforbundet vil ha et seriøst arbeidsliv fritt for sosial dumping. Mye er gjort og gjøres for å få et bedre arbeidsliv, men samtidig blir utfordringene større. Av politiske tiltak blir det viktig å få en lov som gir tillitsvalgte rett til opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenør og kontraktsmedhjelpere i alle ledd. Styrking av de offentlige tilsynene. En autorisasjonsordning for vikarbyråer og for utleie- og arbeidsformidlingsselskaper. Arbeiderpartiet vil: Innføre en ordning med godkjenning og kontroll av arbeidsutleiefirmaer. Motarbeide sosial dumping, blant annet ved at det offentlige stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige oppdrag. Styrke Arbeidstilsynet. Sikre tillitsvalgte innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandør. SV vil: Styrke offentlige instansers arbeid mot kriminalitet og sosial dumping. Gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler. Alt arbeid som gjøres av og for det offentlige skal skje på samme lønnsog arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Tillitsvalgte skal ha innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører. Autorisasjonsordninger for vikarbyråer og utleie- og arbeidsformidlingsselskaper. Senterpartiet vil: Arbeidstilsynet og politimyndighetene må få tilført tilstrekkelige ressurser overfor ulovlig virksomhet på arbeidsmarkedet. Sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for alle lønnsmottakere som arbeider i Norge enten som lønnsmottakere i norske firma eller ansatt i utenlandske selskap. Høyre vil: Arbeide for at Norge kan trekke til seg arbeidskraft og kompetanse. Gjøre arbeidsinnvandring enklere. Fjerne overgangsordningene for borgere fra de nye EU-landa. Åpne for økt arbeidsinnvandring, også fra land utenfor EØS-området. Raskere få godkjent og komplettert kompetanse fra andre land til bruk i norsk arbeidsliv. Arbeide med holdningsskapende tiltak i forhold til arbeidsinnvandring. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Kristelig Folkeparti vil: Motarbeide mobbing på arbeidsplassen. Arbeide mot all diskriminering i arbeidslivet. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Venstre vil: Arbeide for en ytterligere oppmykning, forenkling og endring i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge. Arbeidsinnvandreren skal oppnå de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Fremskrittspartiet vil: Lovverket bør, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke innholde begrensinger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelsene partene selv ønsker. Åpne for tidsbegrenset arbeidsinnvandring. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. 4

5 Skatter og avgifter må fordeles rettferdig Fellesforbundet mener at skatter og avgifter skal finansiere de offentlige utgiftene, samtidig som de skal ha som formål å jevne ut inntekter og formuer. Skattene må betales etter evne. Det betyr for eksempel at utgifter til inntektservervelse slik som arbeidsreise, merutgifter ved å bo borte fra hjemmet under arbeid og liknende må trekkes fra ved beregning av skatten. Også fagforeningskontingenten må være fradragsberettiget. Arbeiderpartiet vil: Et skatte- og avgiftssystem som oppleves rettferdig. Folk med høye inntekter og store formuer skal betale en større andel av inntekten i skatt enn dem som har mindre. Det skal fortsatt være fradrag for utgifter til arbeidsreiser. Øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte av dagens nivå for å stimulere til et organisert arbeidsliv. SV vil: Et skattesystem der rettferdighet er målet. Øke kapitalbeskatningen og redusere skatten på lave arbeidsinntekter. Redusere egenandelene. Øke miljøavgiftene. Hele fagforeningskontingenten skal være fradragsberettiget. Senterpartiet vil: Skatt på arbeid og skatt på kapital bør tilnærmes og bli likere. Ikke fjerne formuesskatten, men gi fritak for formuesskatt på næringskapital. Senke nedre grense for fradrag for reiseutgifter til jobb, samt gi fradrag for faktiske utgifter til ferje og bomavgifter. Høyre vil: Redusere skatte- og avgiftstrykket. Den samlede skattlegging av kapital må reduseres. Avvikle formuesskatten. Senke skatten på lave og middels inntekter. Vanlige lønnsinntekter skal ikke betale toppskatt. Redusere avgiftsnivået. Ingen skatt på bolig og ingen statlig eiendomsskatt. Kristelig Folkeparti vil: Ønsker ikke å prioritere lettelser i skatte- og avgiftsnivå utover det som er vedtatt i skattereformen. Skatte- og avgiftspolitikken må oppleves som rettferdig. Mer lik skattlegging av arbeids- og kapitalinntekt. Lavinntektsgrupper må få lavere skatt. Venstre vil: Venstres langsiktige mål er en flat bruttobeskatning for alle inntekter. Vri beskatningen fra skatt på arbeid til skatt for forbruk og helse- og miljøskadelig adferd. Lettelse i personskatten gjennom økt bunnfradrag og redusert marginalskatt (toppskatt). Fjerne formuesskatten og lettelser i arveavgiften. Fremskrittspartiet vil: Lavere skatter og et skattesystem med lave skattesatser og få fradragsordninger. Vil gradvis fjerne den progressive beskatningen og øke minstefradragene. Styrke den private eiendomsretten gjennom å fjerne formuesskatt og arveavgift. 5

6 En bedre arbeidsmiljølov Fellesforbundet er for en arbeidsmiljølov som skal gi vern for arbeidstakerne når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Dette betyr at vi skal ha regler som blant annet regulerer arbeidstida og som gir trygge ansettelsesvilkår. Fellesforbundet har derfor engasjert seg sterkt mot svekkelsene i arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet vil: Gå imot adgang til midlertidige ansettelser og stramme inn på reglene om overtidsbruk. Beholder retten til å stå i stilling inntil det foreligger en rettskraftig dom. Styrke de tillitsvalgtes rolle i arbeidslivet generelt og på den enkelte arbeidsplass. SV vil: Styrke arbeidsmiljøloven og redusere brutaliseringa i arbeidslivet, bl.a. ved å begrense arbeidsgivers adgang til å pålegge overtid og bruken av midlertidig ansatte. Økt innflytelse for tillitsvalgte. Aktivt IA-arbeid. IA-avtalen må videreføres. Senterpartiet vil: Videreføre ambisjonen om et sterkt stillingsvern. Bruken av midlertidige ansettelser og inn- og utleie av arbeidskraft bør begrenses. Lovverket må slå ring om normalarbeidsdagen, men også være rom for fleksible arbeidstidsordninger for de som ønsker det. Opprettholde retten til å stå i stilling i oppsigelsessaker inntil saka er rettskraftig avgjort. Rett til å samordne fagforeningsarbeid på konsernnivå. Høyre vil: Sikre den enkelte arbeidstaker muligheter for mer fleksibel arbeidstid og til å variere arbeidsmengden over tid. Ha fleksible regler for frivillig overtid og midlertidige ansettelser. Kristelig Folkeparti vil: Arbeidsmiljøloven må sette klare begrensinger i forhold til hvilken arbeidsbyrde en arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker. Oppmerksomhet og tiltak i forhold til presset på arbeidstakerne er også viktig for å få ned sykefraværet og motvirke utbrenthet. Arbeidsmiljøloven skal åpne for at det blir enklere å ansette flere personer midlertidig i perioder med stor aktivitet. Venstre vil: Balansere bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstakernes behov for forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstakere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Myke opp regleverket for rett til midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiet vil: Står ingenting om arbeidsmiljø utover at lovverket bør, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker. Vil oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste og la det bli opp til den enkelte bedrift om de vil forhandle om et slikt tilbud. 6

7 Stortingsvedtaket om ny arbeidsmiljølov Regjeringa fremmet 25. februar 2005 proposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven (Ot. Prp. nr 49). Proposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni. Regjeringa fikk i all hovedsak vedtatt sine forslag med støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Etter Fellesforbundets oppfatning vil flere av forslagene føre til forringelse av arbeidsmiljøloven. De viktigste er: Økt rett for arbeidsgiver å avtale overtid med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver kan nå gjøre avtale med den enkelte arbeidstaker om å arbeide 13 timer pr. dag inntil 78 timer i uka, men slik at ikke arbeidsuka i snitt overstiger 48 timer innenfor en 8 ukers periode. Generell adgang til å ansette folk midlertidig for 6 måneder med rett til forlengelse i ytterligere 6 måneder. Skal vedkommende fortsette utover 12 måneder, må bedriften ansette vedkommende. Ikke rett til å stå i stilling under anke, dersom en dom har fastslått at oppsigelse er gyldig. Arbeidstaker må i slike tilfeller be retten om kjennelse for å holde fram i stillinga under anken. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk mot det som flertallet vedtok og har uttalt at de vil omgjøre vedtakene dersom de kommer i flertallsposisjon etter valget. 7

8 Et rettferdig pensjonssystem Folketrygden skal være det bærende element i det norske pensjonssystemet. Urettferdighetene i dagens folketrygd må fjernes. Det skal være en sammenheng mellom hva du tjener i løpet av et yrkesaktivt liv og det du får i pensjon. AFP må beholdes. Tjenestepensjonsordning i alle bedrifter. Arbeiderpartiet vil: Grunnsikring for alle. Styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle. Det skal lønne seg pensjonsmessig å arbeide, og være større samsvar mellom arbeid og pensjon. En god tidligpensjonsordning fra 62 år, også for de med lave inntekter gjennom at en bygger videre på AFP-ordningen. Levealderjustering (delingstall) og pensjonsutbetalingene justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stemte for stortingsforliket om pensjon. SV vil: Folketrygden må være bærebjelken. Alle skal sikres en minstepensjon og all innbetalt pensjonsavgift skal gi økt pensjon. En del endringer i den nåværende folketrygden i retning mer utjamning, men ser ikke behovet for store omlegginger ellers. Støtter tjenestepensjon til alle og AFP. Går mot delingstall. Stemte mot stortingsforliket om pensjon. Senterpartiet vil: Grunnprinsippene i dagens folketrygd videreføres. Det skal være en inntektsavhengig tilleggspensjon på toppen av en garantert basispensjon som er lik for alle. Pensjonstidspunkt skal innvirke på de samlede pensjonsrettighetene. AFP og tjenestepensjon er ikke nevnt i programmet. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Høyre vil: Garantipensjon for alle. Pensjonssystemet må stimulere til arbeid og alle år som yrkesaktiv må telle ved pensjonsberegningen. Støtter innføring av et levealdersjustering (delingstall) og at pensjonsutbetalingene reguleres som et gjennomsnitt av pris- og lønnsutvikling. Særalders-grenser og AFP-ordningen bør fjernes. Tjenestepensjon skal ha et stort innslag av private tilpasninger. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Kristelig Folkeparti vil: Pensjonssystemet må gi økonomisk trygghet for alle uansett arbeidsinntekt, og alle skal ha en grunnsikring i form av en garantipensjon. Pensjonen skal baseres på livsløpsopptjening (alle yrkesaktive år skal telle) Det skal være pensjonsopptjeningen ved ulønnet omsorg. Fleksibel pensjonsordning som gir mulighet til å gå av fra 62, men AFP er ikke nevnt. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Venstre vil: Støtter en reform som både gjør det lønnsomt å arbeide, som gir en klarere sammenheng mellom arbeidsinnsats og pensjon. Større fleksibilitet i forholdet mellom arbeid og pensjon og tidspunkt for uttak av pensjon. Vil legge til rette for tjenestepensjon i privat sektor. AFP er ikke nevnt i programmet. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Fremskrittspartiet vil: Alle skal sikres en minstepensjon. Resten av inntektssikringen ved alderdom skal overlates til den enkelte. AFP er ikke nevnt i programmet, men under stortingsbehandlinga gikk Frp inn for å redusere omfanget av AFP. Det eneste som står om tjenestepensjon er at partiet vil ha en dårligere pensjonsordning for offentlig ansatte. Stemte mot stortingsforliket om pensjon. 8

9 Stortingsvedtaket vedrørende nytt pensjonssystem Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble i mai 2005 enige om prinsippene for et nytt pensjonssystem som inneholder følgende hovedpunkter: De som har hatt lite eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon. De som har hatt lave inntekter skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, og de som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Omsorgsarbeid og verneplikt skal gi pensjonsopptjening. Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter. Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen. Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar De løpende pensjonsutbetalingene reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklinga. Det innføres delingstall som betyr at dersom levealderen øker, må en stå lenger i jobb for å oppnå den samme pensjonen som før. Stortingsvedtaket er i det alt vesentlige i samsvar med LO-kongressens vedtak. 9

10 Velferd og sosial trygghet Fellesforbundet vil at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Arbeidstakere som blir arbeidsløse, skal ha rett til dagpenger. Dagpengene må være på et nivå som står i et rimelig forhold til lønnsinntekten. Arbeiderpartiet vil: Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Rette opp kuttene i dagpengeordningen. SV vil: Nei til enhver innskrenking i dagens sykelønnsordning som rammer sykelønnsmottakerne. Bedre dagpengeordningen for deltidsansatte. Reversere innstramminger i feriepenger, stillingsandel, inntektsgrense og kuttet fra tre til to år i dagpengeperioden. Senterpartiet vil: Beholde ordningen med 100 prosent sykelønn fra første fraværsdag for lønnsmottakere. Bedre sykelønnsordningen for sjølstendig næringsdrivende og deltidsarbeidende. Står ikke noe om dagpenger. Høyre vil: Dersom ikke sykefraværet går ytterligere ned, ta i bruk virkemidler som styrker den økonomiske motivasjonen for både arbeidstakere og arbeidsgivere til å redusere sykefraværet. Står ikke noe om dagpenger. Kristelig Folkeparti vil: Ha en god sykelønnsordning som sikrer jevn inntekt også ved sykdom av kortere eller lengre varighet. Står ikke noe om dagpenger under arbeidsløshet. Venstre vil: Ønsker å bevare en god sykelønnsordning. Dersom hensikten med IA-avtalen ikke oppnås, mener Venstre det kan være nødvendig med endringer. Kronikere og fravær ved barns sykdom skal skjermes ved eventuelle endringer i sykelønnsordningen. Står ikke noe om dagpenger under arbeidsløshet. Fremskrittspartiet vil: Redusere trygdemisbruk. Vil evaluere resultatene av IA-avtalen, men registrerer at sykefraværet er høyt. Ansvaret for sykefraværet bør i større grad deles mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Intensjonen må være å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt. Revidere systemet for utbetalinger av dagpenger, slik at mottakeren motiveres til å skaffe seg arbeid. Knytte betingelser til arbeidsledighetstrygden. 10

11 Boligpolitikk Fellesforbundet vil at alle mennesker skal ha rett til en god og høvelig bolig. De alminnelige bokostnadene i samfunnet må ikke overstige det en person med normal inntekt kan klare. Fellesforbundet vil at Husbanken også i framtiden skal være en statlig bank for finansiering av alminnelig boligbygging, og være et virkemiddel for å oppnå at bolig blir et sosialt gode for alle. Boligrenta i Husbanken må fastsettes ut i fra vanlige folks betalingsevne. Arbeiderpartiet vil: Arbeiderpartiet vil ha ny sosial boligbygging. Virkemidlene i boligpolitikken må styrkes. Bostedsløse må gis tilbud om egnet bolig. Arbeide for at det må bygges flere boliger, slik at en unngår ytterligere press på prisene. Det må satses på bygging av billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte. Bostøtta til barnefamiliene må økes. Arbeide for at kommunene skal være en drivkraft for å få fart i boligbygginga. SV vil: Alle skal kunne bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold til inntekten. En sterk Husbank med økte lånerammer og politisk styrt rente. Boligsamvirke med en langt klarere ikke-kommersiell profil. Politisk regulering av utleiemarkedet. Bekjempe bostedsløshet. Kommunene må sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp, og få tilskudd til å kunne delta som en aktiv part i områdeutvikling, byfornyelse og installering av heis. Senterpartiet vil: Styrke Husbankens rolle som en allmenn boligbank. De bostedsløse må få hensiktsmessige botilbud. Sikre at Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordninger er så omfattende at de kan bidra vesentlig til å dekke behovet for ulike sosiale boltilbud. Sette i verk et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger. Høyre vil: Arbeide for at hus og hjem ikke skal være et skatteobjekt for staten. Det skal heller ikke innføres noen form for statlig eiendomsskatt. Ungdom skal sikres mulighet til å spare til egen bolig gjennom sparing med skattefradrag. Det må bygges flere studentboliger. Boligpolitiske oppgaver som ikke er myndighetsoppgaver, og som ikke bidrar til å nå boligpolitiske mål, bør konkurranseutsettes. Kristelig Folkeparti vil: Alle skal ha et trygt sted å bo i et tilrettelagt boligmarked, slik at flest mulig kan eie sin egen bolig. Det må legges til rette flere rimelige utleieboliger, og vanskeligstilte må sikres et permanent botilbud. Alle bostedsløse skal få tilbud om bolig ved utgangen av Etablere tilrettelagte botilbud med tjenester for rusmisbrukere. Tilrettelegge bolig for unge funksjonshemmede og tilbud om tilpasset bolig utenom eldreinstitusjoner. Venstre vil: Husbanken må rendyrkes som en bank for de som etablerer seg for første gang, samt gi gode tilbud til grupper med spesielle behov. Markedet løser ikke disse problemene alene. For at flest mulig skal få mulighet til å eie sin egen bolig må det gis flere rimelige kommunale etableringslån og tilbys rimelige gjennomgangsleiligheter til vanskeligstilte. Fremskrittspartiet: Står ingenting om boligpolitikk i programmet. 11

12 Industrien er en del av løsningen på miljøproblemene Norsk næringsliv skal ligge i forkant av utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Strenge miljøkrav kan gi konkurransefortrinn. Støtter Kyoto-protokollen. Norske miljøkrav må ta utgangspunkt i at norske bedrifter står i konkurranse med bedrifter i andre land. Miljøet er ikke tjent med at bedrifter flytter til land med få eller ingen miljøkrav. Norske rammevilkår må legge til rette for ny teknologi og videreutvikling av eksisterende teknologi som sikrer framtidsretta arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil: Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Støtter Kyoto-protokollen. Oppfylle forpliktelsene til reduksjon av utslipp av klimagasser gjennom handel med kvoter, klimaregnskap og nasjonalt forpliktende reduksjonsmål. Norge må bli en del av EUs system for handel med kvoter av klimagasser. Endre avgifter som skaper ulemper for norske produksjonsarbeidsplasser. Forskning og utvikling på miljø og klima. SV vil: Norge må gå foran for å finne løsninger på miljøproblemer. Støtter Kyoto-protokollen. Varepriser og rammebetingelser for næringsliv og produksjon skal gjenspeile miljøkostnadene. Samspill mellom det offentlige og næringslivet for satsing på forskning og gjennomføring av miljøtiltak. Innføre grønnere skattesystem. Nei til et system med kjøp og salg av CO 2 -kvoter som fritar Norge for utslippsreduksjoner. Minst halvparten av klimagassreduksjonen må skje nasjonalt. Senterpartiet vil: Norge skal oppfylle forpliktelsene i Kyoto-protokollen. Ja til kvotehandel, men sette et tak for hvor mye hvert land kan handle. CO 2 -avgift på all bruk av fossilt brensel, inkludert olje- og gassvirksomheten. Stille krav som forplikter industrien til å ta i bruk best tilgjengelig teknologi. Pålegge bedrifter med store utslipp av klimagasser å redusere disse. Forskning og utvikling av teknologi for å redusere utslipp av klimagasser. Høyre vil: Støtter Kyoto-protokollen. Mener globale miljøutfordringer best møtes gjennom forpliktende regionalt samarbeid, som for eksempel EU. Ja til nasjonal og internasjonal kvotehandel. Forsiktig med å pålegge næringslivet særnorske miljøkrav. Kombinere forutsigbare miljøkrav med en offensiv satsing på forskning og utvikling. Et skatte- og avgiftssystem som belønner miljøvennlig handling. Markedsbaserte løsninger. Kristelig Folkeparti vil: Miljø- og klimapolitikk basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Norge som pådriver internasjonalt. Støtter Kyoto-protokollen. Klimaforpliktelsene våre skal i hovedsak oppnås ved utslippsreduksjoner i Norge. Venstre vil: Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser skal gjennomføres nasjonalt. Beholde CO 2 -avgift for gasskraftverk på sokkelen og på land. Miljøavgifter stimulerer til utvikling av ny miljøteknologi. Vurdere krav eller fortinn som stimulerer til at den beste teknologien tas i bruk. Grønne skatter og avgifter, redusere skatt på arbeidsinnsats. Fremskrittspartiet vil: Avviser at klimautfordringene er så store. Vil avvente kvotehandel. Ønsker ikke at staten skal prioritere tiltak mot CO 2 -utslipp. Prioritere forskning og utvikling. Innsats fra industrien kan mobiliseres gjennom frivillige avtaler, kvotehandel og felles internasjonal gjennomføring og gjennom langsiktig satsing for utvikling av klimavennlig teknologi. Øremerke miljøavgifter. Unngå konkurransevridende tiltak. 12

13 Energipolitikken må gi gode utviklingsmuligheter for norsk industri Norges rike tilgang på energiressurser må utnyttes som et fortrinn for norsk industri. Ta gassen i bruk! Det er behov for et aktivt statlig engasjement og partnerskap med næringslivet for en offensiv satsing på CO 2 -håndtering. Kraftforedlende industri må sikres langsiktige kraftkontrakter til konkurransedyktige priser. Energiproduksjonen i Norge må økes og satsingen på fornybare energikilder intensiveres. Etablering av et grønt sertifikatmarked vil gi mer fornybar kraft på markedet. Opprusting og modernisering av vannkraft og linjenett. Arbeiderpartiet vil: Norge skal være selvforsynt med elektrisk kraft i år med normal nedbør. Øke bruk av gass i Norge, bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport og til å skape et marked for CO 2. Legge til rette for framtidig utbygging av gasskraftverk basert på CO 2 -håndtering. Økt satsing på fornybare energikilder, strømsparende tiltak, opprusting av linjenett og hydrogen. Innføre grønt sertifikatmarked. Etablere industrikraftmarked basert på auksjon. SV vil: Norge - en nettoeksportør av miljøvennlig energi. Forskning og utvikling på hydrogen, CO 2 -fangst og deponering, sol, vind, bølge, tidevann og bioenergi. Ruste opp vannkraftverk. Satse på energisparing og fornybar energi. Gasskraftverk med CO 2 -håndtering som supplement. Trekke tilbake konsesjoner for gasskraftverk uten CO 2 -håndtering eller gi offentlig støtte til rensing og deponering. Ja til langsiktige kraftkontrakter mot krav til energisparing. Senterpartiet vil: Produsere mer energi enn vi bruker innen Ja til mindre utbygginger, modernisering av kraftverk og overføringsnett. Vil satse på energisparing og alternativ energi. Vil ha gasskraftverk med CO 2 -håndtering og bedre rammevilkår for bruk av CO 2 som trykkstøtte. Bruk av gass i industri og transport. Ønsker grønt sertifikatmarked. Ja til gunstige kraftavtaler for kraftforedlende industri. Høyre vil: Viktig med sikker og fleksibel energiforsyning. Tilstrekkelig tilgang på kraft avgjørende for norsk industri og verdiskaping. Modernisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk og linjenett. Gasskraftverk i Norge skal ha samme utslippskrav som i EØS. Satse på CO 2 -håndtering. Mener staten skal bidra til infrastruktur for gasstransport. Teknologinøytral og markedsorientert satsing på fornybare energikilder. Ja til marked for grønne sertifikater. Sier ingenting om langsiktige kraftkontrakter. Kristelig Folkeparti vil: Ja til grønt sertifikatmarked, opprusting, modernisering og utvidelse av vannkraftverk. Satse på hydrogen og fornybare energikilder. Nei til nye tillatelser eller forlenge konsesjoner til gasskraftverk uten CO 2 -håndtering. Gasskraftverk skal følge forurensingsloven. Ja til økt bruk av naturgass til industri og miljøvennlig energiproduksjon. Kraftkrevende og annen tungindustri må få vilkår som gir grunnlag for videre satsing i Norge. Venstre vil: Sikre at det første kommersielle gasskraftverket som bygges skiller ut og fjerner CO 2. En energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk. Vil stimulere effektivisering av eksisterende vannkraftverk og overføringsnett. Mener at kraftprisene til industrien har vært holdt kunstig lave. Vil ha reelle priser. Negative til storstilt satsing på innenlands bruk av gass. Positive til grønt sertifikatmarked. Fremskrittspartiet vil: Nei til selektive virkemidler som fremmer alternative energikilder. Ta i bruk gassressursene til verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Staten bidra med finansiering av infrastruktur for gass. Gasskraftverk med miljøkrav som EU. Økt utbygging av vannkraft, opprusting av eksisterende vannkraft. Frivillig satsing på energieffektivisering og CO 2 -håndtering. Programmet sier ingen ting om grønt sertifikatmarked eller langsiktige kraftkontrakter. 13

14 Et variert eierskap og sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur Det er nødvendig å sikre et variert og balansert eierskap, med tyngde på langsiktige og kompetente eiere. Staten må bidra til å sikre nødvendige investeringer og langsiktig norsk eierskap. Vi ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur. Staten må være en profesjonell eier, som fører en forutsigbar utbyttepolitikk. Støtter ordninger med hjemfall. Arbeiderpartiet vil: Sikre profesjonelt eierskap med forutsigbar utbyttepolitikk for statlige selskaper. Vil ha sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene og petroleumsforekomster. SDØEs nåværende og framtidige eierandeler skal forbli i statlig eie. Beholde minst 2/3 eierandel i Statoil og beholde over halvparten av aksjene i Telenor. Nasjonalt eierskap til viktige selskaper og sektorer. Nei til delprivatisering av Statkraft og Statskog. Opprettholde ordninger for hjemfall av kraftverk. SV vil: Aktivt og langsiktig eierskap en forutsetning for å videreutvikle norsk næringsliv. Det offentlige eierskapet bør være omfattende i infrastruktur og nøkkelnæringer, som for eksempel energisektoren. Reversere privatiseringen i Telenor, Statkraft, Posten, Statoil, NSB og Hydro. Regelmessig behandling i Stortinget av statlig eierstrategi. Opprettholde og sikre det rådende hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser. Senterpartiet vil: Legge til rette for aktivt, privat og nasjonalt og lokalt eierskap. Forvaltning av naturressurser, bygging og drift av infrastruktur og sikkerhetspolitiske hensyn, er gode argumenter for offentlig eierskap. Hindre utflytting av hovedkontor. Sikre fortsatt offentlig eierskap til vannkraftressursene. Hjemfallsinstitutt som fortsatt gir alle offentlige eiere evigvarende konsesjon og som sikrer nasjonalt eierskap. Nei til privatisering av Statkraft og Statnett. Høyre vil: Styrke det private eierskapet i næringslivet. Åpne for privat eierskap i heleide statlige selskaper og gradvis redusere det statlige eierskapet. Beholde statlig minoritetskontroll i viktige selskaper der staten allerede er inne. Et for omfattende offentlig eierskap er uhensiktsmessig i kraftnæringen. Konsesjonslovgivningen for vannkraftanlegg hindrer et aktivt privat eierskap og bremser omstrukturering i kraftbransjen. Endre hjemfallsinstituttet. Kristelig Folkeparti vil: Bevare norsk offentlig eierskap i kraftsektoren og i fiskeri og havbruk. Beholde offentlig eierskap i Statkraft. Beholde hjemfallsretten. Stimulere aktivt eierskap i skogbruket. Venstre vil: Fellesskapets interesser ivaretas i hovedsak bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Staten bør selge seg ut der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for å opprettholde eierskapet. Full hjemfallsrett til norske vannfall. Sterkt offentlig engasjement i kraftsektoren. Begrense Statkrafts andel i markedet og ha flere offentlige regionale aktører. Fremskrittspartiet vil:skille ut statlige bedriftsinteresser som er finansielt begrunnet og overføre eierinteressene til Folketrygdfondet, skattebetalerne, evt. selge dem eller en kombinasjon. Frp mener at privat eierskap er den sikreste garantien for at naturressurser blir riktig forvaltet. Redusere det offentliges eierinteresser i alle typer energiproduksjon, blant annet Statoil og Statkraft. Oppheve dagens hjemfallsordning Avvikle statlig eierskap i jord- og skogseiendommer. 14

15 Aktiv industri- og næringspolitikk Økonomisk politikk som sikrer konkurranseevne og stabil kronekurs. Næringslivet trenger gode forutsigbare rammevilkår. Generelle tiltak er viktig, men ikke nok. Behov for en aktiv og målrettet politikk for satsing på områder vi har gode forutsetninger for å lykkes. Utnytte naturgitte og andre fortrinn. Styrke det offentlige virkemiddelapparatet. Et virkemiddelapparat tilpasset utfordringene, og som bidrar til å utvikle eksisterende og etablere nye virksomheter. Offensiv satsing på forskning og utvikling. Arbeiderpartiet vil: En økonomisk politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne og stabil kronekurs. Forutsigbare rammebetingelser. En aktiv næringspolitikk og samspill mellom næringsliv, offentlig sektor og forskning. Satse mer på næringsområder hvor Norge har spesielle fortrinn. Mer til statlige forsknings- og utviklingskontrakter og Innovasjon Norge. Ja til ordninger med statlig risikokapital, bedrifts- og bransjerettede tiltak, gjenkjøp og industriell deltakelse ved større forsvarsanskaffelser. Offentlig innkjøpspolitikk som fremmer teknologiutvikling. SV vil: Sikre økt konkurranseevne gjennom konkrete og målrettede tiltak. Forskning og utdanning, bedre avskrivningsregler for maskiner og utstyr og økt satsing på innovasjon og design. Statlig eiersmakt til å påvirke bedriftene til å legge langsiktige strategier for kunnskapsutvikling og innovasjon. Styrke virkemiddelapparatet, gi sertifiserte bedrifter fortrinn ved offentlige anskaffelser, etablere omfattende miljøteknologiprogrammer, støtteordninger og rådgivning for nyetablerere. Senterpartiet vil: Sikre konkurranseevne gjennom langsiktige rammevilkår. Målrettet satsing på nyskaping og innovasjon i eksisterende næringsliv. Videreutvikle SkatteFunn, satsing på FoU. Utvide ordning med etableringsstipend til gründere, gunstige skatteregler for investering ved oppstart og belønning for langsiktighet. Forenkling av lover og regelverk. Mer til regionale næringsfond. Regionale klynger for næringsutvikling. Høyre vil: Gode forutsigbare rammebetingelser. Økonomisk politikk som sikrer gunstig rentenivå og konkurransedyktig kronekurs, lave skatter og avgifter, internasjonal markedsadgang, frie kapitalmarkeder og effektiv konkurranselovgivning. Satse på skole, utdanning, forskning, entreprenørskap og innovasjon. En moderne offentlig sektor. Godt utbygd infrastruktur. Kristelig Folkeparti vil: Økonomisk politikk som gir stabile rammevilkår og inspirerer til næringsutvikling. Forutsigbare rammevilkår til konkurranseutsatt næringsliv. Generelle og næringsspesifikke tiltak. Utnytte handlingsrom i EØS-avtalen for støtte til næringsutvikling. Stimulere entreprenørskap og gründere. Styrke forskningsinnsatsen og Innovasjon Norge. Øke bruken av naturressursene til verdiskaping i Norge. Venstre vil: Følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger. Gode næringsnøytrale rammevilkår. Generelle lettelser i bedriftsbeskatning. Målrettet politikk for å hjelpe kunnskapsbasert næringsliv og gründere. Vri beskatning fra arbeid til skatt på forbruk, helseskadelig atferd og miljøforurensing. Økt satsing på FoU. Bruke offentlige innkjøp til beste for teknologibasert nyskaping. Innovasjon Norge må prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping. Fremskrittspartiet vil: Støtter ikke handlingsregelen, ønsker en alternativ modell. Vil ha lavere skatter og avgifter. Aktiv innovasjonspolitikk. Mer til forskning og investering i infrastruktur. Partnerskapsløsninger mellom staten og private gjennom ulike fondsordninger. Satse på bedring i generelle rammebetingelser. Forenkle lover og regler. 15

16 Petroleumsvirksomhet strenge miljøkrav og sameksistens med fiskerinæringen Ha forutsigbare rammevilkår for petroleumsvirksomheten, som legger grunnlag for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og teknologi. Petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet vil bidra til et mer stabilt aktivitetsnivå. Virksomheten må være fullt ut forsvarlig i forhold til miljø, sikkerhet og fiskerinteresser. En aktiv deltakelse på russisk side, vil sikre verdiskaping, styrke norsk kompetanse og skape nye norske arbeidsplasser. Det er dette sporet som best sikrer at vi ivaretar hensynet til miljøet. Arbeiderpartiet vil: Opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Øke utvinningsgraden i feltene gjennom forskning og CO 2 -injisering. Øke leteaktiviteten. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland. Gjennom behandling av den helhetlige forvaltningsplanen avgjøre hvilke havområder som skal være petroleumsfrie og hvilke som kan åpnes for virksomhet. SV vil: Sier nei til petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard. Lofoten som petroleumsfritt område. Satse på utvikling og teknologi som gjør oss i stand til å utnytte eksisterende oljefelt bedre. Norge skal bidra til at utvinning av olje og gass på russisk side i nord-områdene skjer slik at risiko for skader på miljø og natur minimaliseres. Senterpartiet vil: Satse på teknologiutvikling for å øke utvinningsgraden på feltene. Ikke åpne for olje- og gassleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet når det er utviklet teknologi for absolutte null-utslipp, og det foreligger en helhetlig forvaltingsplan som ivaretar fisk- og miljøinteresser. Sikre de mest sårbare områdene som petroleumsfrie. Tettere samarbeid med russiske myndigheter og oljeselskaper for å sikre strenge miljøkrav. Høyre vil: Styrke det private eierskapet og gjøre det lettere for nye og mindre aktører å etablere seg på norsk sokkel. Åpne for petroleumsvirksomhet i de nordlige områdene. Stille strenge miljøkrav og krav til løsninger som ikke er i konflikt med fiskeri- og havbruk. Øke utvinningsgraden og utnyttelse av små og marginale felt. Vurdere tiltak for å stimulere til dette. Kristelig Folkeparti vil: Etablere petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Ikke åpne for petroleumsaktivitet før det er dokumentert at utvinning kan skje uten skade for fiskeri og miljø. Fortsette arbeidet med å øke utvinningsgraden på sokkelen. Kreve at oljeindustrien fortsetter å utvikle ny teknologi for høyere miljøstandarder. Videreutvikle skatteregimet for petroleumssektoren for å sikre at mest mulig av oljen og gassen tas opp i de feltene som er bygd ut. Venstre vil: Ikke øke utvinningen av olje og gass utover dagens nivå. Ikke gi tillatelser til petroleumsaktivitet i nordområdene før en helhetlig forvaltningsplan er på plass. Sikre området utenfor Lofoten som petroleumsfri sone. Fremskrittspartiet vil: Tilpasse skattesystemet til økt hale- og nisjeproduksjon og redusere særskatt på nye marginale felt. Oljeindustrien må gis tilgang på nye arealer, også i nordområdene. Petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet innenfor de miljøstandarder som gjelder nå. 16

17 Inntektspolitisk samarbeid med respekt for opparbeidede rettigheter Ha inntektspolitisk samarbeid med myndighetene. Det må vises respekt for vilkår og standarder som er utviklet i norsk arbeidsliv. Landsomfattende tariffavtaler er det bærende elementet i tariffpolitikken. Arbeiderpartiet vil: Ha et inntektspolitisk samarbeid og en finanspolitikk som sikrer arbeid til alle. En politikk som bygger på respekt for lønnstakernes rettigheter og forhindrer sosial dumping. Arbeidstakernes rettigheter må sikres slik at konkurransen om arbeidsplasser ikke skaper utnyttelse og økte forskjeller. Styrke fagbevegelsen både på nasjonalt, regionalt og globalt plan. SV vil: Respekterer inngåtte avtaler i arbeidslivet og vil ikke støtte politiske vedtak som svekker disse avtalene. Fagbevegelsen er en av hoveddrivkreftene for sosial og økonomisk utjevning og demokratisering av samfunnet. Vil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse når det gjelder organisering av arbeid, ledelse, innføring av ny teknologi, arbeidstidsordninger og arbeidsmiljø. Senterpartiet vil: Hegne om retten til fri og uavhengig fagorganisering. Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å utfolde seg. Er opptatt av å ha en sterk fagbevegelse som medvirker til et godt organisert arbeidsliv. Ikke svekke faglige rettigheter. Tvungen lønnsnemnd må bare brukes når det er velbegrunnet fare for liv og helse. Høyre vil: Enkeltmenneske har like stor rett til å velge å være organisert som uorganisert. Kristelig Folkeparti vil: Det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsoppgjørene. Mener at en balansert uvikling i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av tariffoppgjørene. Det offentlige må i samarbeid med partene i arbeidslivet tilrettelegge for et arbeidsliv med plass til alle. Venstre vil: Ønsker frie og uavhengige fagbevegelser og interessegrupper. De store nærings- og yrkesorganisasjonene har fått uforholdsmessig stor makt. Mener streik oftere og oftere er rene politiske markeringer og ikke knyttet direkte til klassiske lønnsoppgjør. Vil ha en bred utredning om kriterier for når myndighetene kan vedta tvungen lønnsnemd ved langvarige konflikter. I dag er det bare liv og helse som er kriterier for dette. Fremskrittspartiet vil: «Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere». Ja til forhandlinger på bedriftsnivå. Bevare streike- og lockoutretten, men vurderes for spesielle grupper i monopollignende situasjon og med en uforholdsmessig maktposisjon. Lovfeste at ingen kan kreve streik av sine medlemmer i bedrifter hvor det etter uravstemning er flertall mot streik. Ved gjennomføring av landsomfattende streik, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltagelse. 17

18 18 NOTATER:

19 NOTATER: 19

20 Lilletorget Oslo Telefon: Telefaks: Hjemmeside: E-post:

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Innsats for arbeidslivet

Innsats for arbeidslivet Innsats for arbeidslivet Fagligpolitisk regnskap Mai 2009 I Soria Moria-erklæringen ble kampen mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv framhevet som et av flertallsregjeringens viktigste

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE DALANE FAGFORENING. - FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE (generelt tillegg/kjøpekraft, generelle krav vedr. arbeidstid, velferdspermisjoner, helligdagsbetaling, betaling for 1. og 17. mai, sluttvederlag,

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Akademikernes skattepolitiske dokument

Akademikernes skattepolitiske dokument Akademikernes skattepolitiske dokument Vedtatt av Akademikernes styre 10. februar 2010. Innledning Velferdsstaten kan bare sikres gjennom et skattesystem som ivaretar og stimulerer til verdiskaping, samtidig

Detaljer

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Forslag nr 1: Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Begrunnelse: Tannreparasjoner må sidestilles med øvrig helsetjeneste, og finansieres

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Ny AFP. Alexander Henriksen

Ny AFP. Alexander Henriksen Ny AFP Alexander Henriksen Hvorfor trenger jeg å vite noe om pensjonsreformen? Bedriftens bemanningssituasjon Informasjon til arbeidstakerne Tilpassning av bedriftens pensjonsog forsikringsdekninger Bedriftens

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Arbeid til alle 1. Forsterke arbeidsmarkedspolitikken?, KrF vil ha et godt utbygd offentlig støtteapparat for personer som trenger bistand for å kunne stå i eller

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT!

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! 20 å 1992 2 EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! NÆRINGSPOLITISK PROGRAM 2015 2017 Vi i Bedriftsforbundet ønsker oss et samfunn der de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer