Innholdsfortegnelse. Forord

Transkript

1 b-.

2 Forord Forestia Kvamutgir årlig en redegimelse for bedriftens miljmessige forhold. Forestia Kvam har vært sertifisert iht. standard for miljøstyring NS-EN IS , med gyldig sertifikat siden EMAS er en forkortelse for Eco Management and Audit 1 Scheme. På norsk betyr dette iiljestyings- og I. miljørevisjonsordning. m ene er et 'verktw' for å sikre kvaliteten i organisasjonens håndtering av miljøsaker. ' '. 1 Bedrifter som er sertifisert iht. EMAS blir skrevet inn i et, ', internasjonalt register over bedrifter som oppfyller definerte laav til miljøsying og miljørevisjon. I /t I-.. L Bedriften vil årlig utgi en miljøredegimelse for på den måten giøre rede for bedriftens miljmessige sider. IS er et miljøstyringssystem på lik linje med IS som handler om kvalitetsstying. At Forestia Kvam er sertifisert innen disse systemene betyr: - At bedriften har bygget opp og følger miljøstyringssystemer. At bedriften forhedrer seg kontinuerlig giennom mål og handlingsplaner. At bedriften jobber systematisk og målbevisst for å bedre det ytre miljøet, og at det er systerncr som håndterer eventuelle awik. - At bedriften overholder de miljøkrav og retningslinjer som offentlige myndigheter stiller bedriften. - At bedriftens system, og viljen til å etterleve systemet, blir kontroller? og godkjent av Det Norske Veritas Certification AS. Denne miljøredegjørelsen for 2007 er kontrollert og godkjent av DetNorske Veritas Certification AS, som er akkreditert miijøkontroller iht. kravene i EMAS. Miljøredegjørelsen er oversendt til Brmmnysundregisteret for registrering. Innholdsfortegnelse Knut Brandmd Fabrikksjef Forestia AS Kvam 1. INNLEDNING 2 BESKRIVELSE AV BEDRIFTENS AKTIVITETER 3 MIWØFORHOLD OG UTSLIPP 4 HELSE, MILJ0 OG SIKKERHET 5 ADMiNISTRATIVT 6 DISTRIBUSJONSLISTE 7 ORDFORKLARING

3 1 Innledning 1.1 Bakgmnn for denne miljeredegjerelsen Miljsredegjsrelsen er utarbeidet med bakgrunn i fonirensningslovens 5 52c, EMAS-ordningen (Eco Management and Audit Scheme). Miljmdegjmelsen beskriver bedriftens miljsforhold og er tilgjengelig for alle interesserte parter. Det er Forestia AS sitt mske å vise åpenhet om miljespørsmål. Neste miljmedegjerelse skal foreligge innen mars Kravsettere Fylkesmannen gir utslippstillatelser og fastsetter grenser hjemlet i blant annet Forurensningsloven og Internkontrollforskriften. Forestia Kvam har pålagt seg mer omfattende krav til beskyttelse av miljeet enn det som kreves av Fylkesmannen. Dene oppnås ved EMAS registrering i Brmnoysundregistrene og sertifisering etter NS-EN IS (miljest~ngssystem). Bedriften er også sertifisert ener havene i NS-EN IS (kvalitetsstyring), 1.3 Utslippstillatelse Vann Bedriften har tillatelse til å slippe ut inntil 10 m3 kjslevann per time. Kjslevannet er noe oppvarmet ved utslipp til Lågen, men ansees for ikke å være skadelig for miljeet Luft Utslipp til luft fra fabrikken er regulert gjennom bedriftens utslippstillatelse. Fabrikken har begrensninger på stm fra tørking og filtrerllig, og på svoveldioksid og sot fra brenning av olje. De enkelte grensene er angin sammen med utslippstallene for 2006 og 2007 i kapittel Stey Det skal arbeides for at en skal tilfredsstille retningslinjer gin av SFT på utslipp av stoy. Disse retningslinjene er gjengitt i tabell 3.4.1, sammen med siste måleresultatene av stoy mot Ytre Milje Produksjonsvolum Bedriften har en utslippstillatelse tilsvarende en årlig produksjon på m3 sponplater, gjeldende fra Avfall Alt avfallet ved bedriften blir sortert og plassert på egne oppstillingsplasser på bedriften fm levering til godkjent mottak. Bedriften har et eget program for å redusere avfallsmengden.

4 2 Beskrivelse av bedriftens aktiviteter 2.1 Foretaksbeskrivelse Sponplatefabrikken på Kvam ble bygget i 1967 med produksjonsoppstart våren Fabrikken har en kapasitet ved kontinuerlig 5-skifts drift pl ca m3 sponplater på årsbasis med dagens utstyr. Forestia Kvam er Norges minste sponplatefabrikk, men produserer et vidt spekter av plateprodukter. Kvalitetene spenner fra standardplater for innendørs bmk, til Eksha- og Eliteplater som tåler fukt og hnye belastninger. Fabrikken egner seg til spesialproduksjon både med hensyn pl ulike typer råvirke, flis og limblandinger, og med hensyn på tykkelse og format. Fabrikken eksporterer ca. 23 % ( m3) av produksjonen, hovedsakelig innen Norden. Tomteområdet er pl 68 dekar, beliggende mellom NSB og Lågen. Bebygget areal er 8000 m'. Resten av tomteområdet benyttes til lagerplass for m e r og flis, parkeringsplass og hansportveier. 2.2 Prosessbeskrivelse ~nyken jiu arkonlegget besfrir i sior grodov x,oiriidomp Maskinutrustningen er i hovedsak plassert inne i fabrikkhallen, med unntak av tørkeanlegget, sykloner, siloer og m som står på bakken eller på fabrikktaket. Produksjonsforlopet starter med sponfremstilling ved hjelp av flishugger og sponmeller. Deretter tørkes spon til onsket fuktinnhold. Dette er en relativt energikrevende prosess, og tørken har en kapasitet på fordamping av 3500 kg vandtime. Deretter sorteres de ulike sponfraksjonene etter størrelse, og belimes før de shøs ut til en matte på et stålbånd. Matten blir til en sponplate ved h@ bykk og tempemhir i sponplatepressa, som har et format på 125 x 1250 cm. Etter pressing blir platen delt opp til ønsket format og pusset for å få riktig tykkelse og overtiate. I tillegg til primærlinjen er det en linje for oppdeling og profilering av plater til gulv, vegg og tak. Videre er det en produksjonslmje for slissegulv, som er en gulvplate med lydreduserende egenskaper, samt en linje for Thermogulv, som brukes ved legging av vannbåren varme. Pussemoskinoperolrir Lms Roger Steen og vedlikeholdsleder Roa Rden vedpussem(~sk'm I

5 ~.~ ~ ~~ ~~ 2.3 Ressursregnskap 2005,2006 og 2007 Produksjonen av sponplater i 2005 var på m3. I 2006 var produksjonen på m3. I2007 var produksjonen på m3. Forbruk av råstoff for de siste 3 årene er gin i tabellen nedenfor. ~~ ---- ~---~ irke.,:-a Sm~re- og hydraulil ~ 1 Hjeipesiofikr ei i ho~edsak voksemulsjon og herdesalt. 2 1>ct bcnyitcs lett Sringsoijc med lavt svovelinnhold. 3 Riocnergi kommer +a brenning av pussesmv og finandelni av spa" som tas ut ener tmking. Tallet er basert p& brenning av 2073 tonn i 2005,2006 og 2022 tann i Pr. 31, har vi 750 liter spillolje som ikke er levert og stbp8 lager. Avvik mellom forbmkl og levert olje og spillolje p& lager er 468 liter rom i all hovedsak skyldes lekkasje og fordampning p& pnsse. Mnigdni ble sugd opp med flis og levert Forestia Br.foss som energi. Råstofforbruk (virke)

6 3 Miljoforhold og utslipp 3.1 Utslipp til vann Sammensetning Sponplateproduksjon er en t m prosess uten direkte utslipp til vann. Diverse mindre sel og vaskevann fanges opp i et eget system slik at det ikke slippes ut i Lågen, og bmkes siden opp i prosessen. En del prosessutstyr drives med en oljebeholdig vannlesning i et lukket system. Lekkasjer fra slikt utstyr leveres godkjent mottaker for farlig avfall. Til avkjoling av en del produksjonsutstyr benyttes kjelevann. Kjelevannet går i et lukket system, og slippes ut like rent som det kom inn. Kjolevannet blir noen grader oppvarmet (3-4 C). Vannet ledes via bedriftens utslippsledning til Lågens hovedl@. Kloakk ledes til kommunalt nett. Utslippsmengder til Lilgen iipp - ~...- l Rciisct vann fm renseanlegg ~- ~- -, Meng der (m3//år), amndede p zov s <i bou X o 0 Kjelevannet slippes ut i Lågens hovedlep. Temperaturhevingen i kjolevannet er såpass beskjeden, at dette antas ikke å ha noen betydning for dyre- og planteliv i elva Uhellsutslipp Det forekom ikke uhellsutslipp til vann i Infisert vann For å sikre mot ufomtsette utslipp av vann som kan være forurenset, er avlwp fra vaskehall sperret. Ved oljesol eller andre uhell i vaskehall og nærliggende områder er det sommeren 2007 montert oljeutskiller som hindrer oljeutslipp til nmmiljnet.

7 3.2 Utslipp til luft Sammensetning l utslippsmengder Utslipp til luft stammer i hovedsak fra spontørke, sykloner og filtre. Sykloner og filtre slipper ut fint trestm. Utslippet fra spontørken er mer sammensatt. Hovedkomponenten er vanndamp, som synes svært godt over dalen. Videre inneholder utslippet fra tmken trestw, fordampet harpiks (kvae), og forbrenningsgassene CO2 og S02,. Mindre mengder CO er også med i utslippene h sponterken. Harpiks fngis fra trevirket når det blir oppvarmet. Dette vil være synlig som "blårqk'' etter at dampen har løst seg opp på tørre vame dager. Konsesjonsbelagte utslipp til luit I Y~LYE Iiigenseitpåfoh~iwihes~k ffer i rorntal~> med Arnt Bova Sanden -. wjg li. I Miljeeffekt Harpiks som frigjeres ved tmking av tre er opphav til en del lukt, men det er ikke kjent at det i de aktuelle konsentrasjoner har negative helsemessige effekter. Det er ikke mottatt klager på lukt i de senere år. For å begrense 6igivelsen av harpiks har bedriften frivillig lagt restriksjoner på drift av spontørka. Stirvutslippet fra spontørka og andre sykloner i prosessen medfører ved normal drift ingen forurensning av betydning for omgivelsene Spontanutslipp Det har i Iqet av året forekommet mindre spontanutslipp av flis fra sykloner og filter på fabrikktak. Disse utslippene har begrenset seg til nedfall av flis på bedriftens eget område og har vært stoppet raskt. Det er utarbeidet egen instruks for inspeksjon og rengjming av enkelte sluser for å forebygge utslipp av flis. Ir~diirti-ii~enirive/.ii~ i,ter@,hi-ikke,i. Innsotdeder Henry Meldal dir-$erei- rim Iroppc,i Renseanlegg Avgassene fra spontørka blir renset i en syklon, som skiller ut faste partikler fra gassen. Damp, fint stev og avgasser blir ikke utskilt. Utslipp av fast stoff i avgassene fra syklonen blir årlig målt ved stabil, representativ drift. Resultatet er gitt i tabell i kapittel

8 3.3 Avfall Sammensetning og behandling Fabrikken har ulike avfallskategorier. De ulike avfallstypene lagres og behandles ulikt ut i fra hvilken avfallstype det er snakk om. Bedriften har utpekt ansvarlige som ser til at oppbevaring og videre behandling skjer forslaifkmessig. Avfallet fordeles ferdig sortert ut til ulike mottakere. Ilo\,eddelen av avfallet fra sponplateproduksjon besk av flis, bark, og limrester. Trematenalet som er frin for jord og stein blir transponen til søsterbednften p6 Braskereidfoss hvor det hlir hmkt til brensel. Det resterende blir deponert på godkjent kommunalt deponi Grovavfall..,.,,......,."" Platckapp i Flis og har Grovavfall n Miljø Total mengde grovavfall " fi m "..,.. ~, 2066'~' I., 2007 m I 1572 Containere og tom-emballasje fra kjemikalieleveranser blir i hovedsak returnert til leverandm Produksjonen skaper i seg selv ikke farlig avfall. Imidlertid krever spillolje, oijefilh.e, brukte blybatteri, lysstoffvar, og annet farlig avfall spesiell behandling. Slikt avfall leveres til godkjente mottakere. Nedenfor er et oppsett over farlig avfall som ble levert i 2005,2006 og ,..., ~.,,,..., Farlig avfall ' ' 2007' ' " k b kg Motiager Spillolje, oljeholdig avfall og oljefilter 4400 kg 4209 kg 6182 kg Thorvaldsens transport Organiske lesemidler uten halogener (toluen) 100 kg *O kg *O 11 Batteri Tomemballasje, lysrm, glass etc I l00 kg l I lev, *360 1 pall lysrør O 1 0 Norddalen Miljn US I I I I I * Levering av 360 annaturer med PCB-holdige kondensatorer levert Oppland Elektro-Gjenvinning på Gjøvik. * Formaldehydprmer har vært kjørt på Braskereidfoss og Dynea, og derfor har ikke Kvam levering av brukt toluen. * Pr har vi 750 liter spillolje på lager som ikke er levert i Fremtidige tiltak En størst mulig andel av det trebaserte avfallet vil fortsatt bli transportert til sesterbedriften på Braskereidfoss, hvor det kan benymer til brensel i bedriftens forhrenningsanlegg. Bedriften har som msi å få redusert avfallsmengden, og jobber målbevisst med dette O kg 11 -

9 3.4 Stoy Status På fabrikkområdet utfmes det mange operasjoner som avgir stq. Dette gjelder både stasjonæit utstyr som flishogger, sykloner etc, men også hjullaster og vogntog. For å redusere belastningen for naboer har bedriften selv lagt begrensninger på bruk av særlig stsyende utstyr. På tross av gjennodmte tiltak ligger bedriftens striynivå litt i overkant av de verdier i retningslinjer gitt av myndighetene. Retningslinjene angir anbefalt grense for stcaynivå ved nærmeste boligområde. Pålagt måling ble utfmt i og Stqnivået er konstant d~gnet rundt, derfor ingen målinger på kveld, natt samt sm- og helligdager Fremtidige tiltak Bedriften har som mål å nå de verdier gitt i retningslinjer for stwtslipp av SFT. Ved endringer av produksjonsutstyr er stq en viktig faktor som vil bli vurdert. St0ymålinger skal utf0res annet hvert år. Ref. Miljepolitikken til Forestia NS. 3.5 Energi Tmking av spon krever store mengder varmeenergi. Denne energien skaffes fra fyringsolje og brenning av stw fra produksjonsprosessen. Selve sponplatepressa kan varmes opp bide ved hjelp av elekhisitet og fyringsolje. Hvilken energibmer som velges avhenger 1.nrlins Kirsten Sveon blir god morrorr ovflrrap6 fohrikken. av pris. Ved ellers like betingelser skal elektrisitet foretrekkes. Energiforbruket for 2005,2006 og 2007 er gitt nedenfor. I Energikilde - ' I Forbkuk 200s rgnii1 I ~ofbik-%~i ' I Elektrisitet 12,93 GWh 11,93 GWh 13,09 GWh av stav fra produksjonen) Ca. 10,61 GWh Ca. 10,60 GWh Ca. 10,35 GWh

10 3.6 Råstoff Hovedråstoffet for sponplateproduksjon er sagflis, kutterspon og mndvirke. Sagflis og kutterspon kommer fra trelastproduksjon, og bedriften er på den måten en viktig foredler av sekundæxprodukter 6a trelastindusbien. Sagflis og kutterspon må lagres i bauger på tomta en viss tid fe1 det kan brukes i v rod uk si on en. Under denne lagringen skjer det en «modning» i'flisen som gier den bedre egnet til sponplateproduksjon. I tme perioder kan den merste flisa tmke. For å unngå sponflukt er det installert et vanningsanlegg for å holde haugene fuktige på toppen. Rundvirke lagres i ca. ett år fm det bmkes. Bortsett fra at dette krever stor lagringsplass, ansees det ikke for å ba noen spesiell negativ effekt på miljwet. Bilde til h#y,-e: l tillegg tilflis bmkes ogsd mhirke i pm<hrk.jon m sponplarer e P 3.7 Kjemikalier Produksjonen av sponplater felger mer eller mindre de i I samme oppskriftene hele tiden. Dette gjm at kjemikalier som regel bmkes opp uten at det blir rester som må behandles spesielt..l' I De viktigste kjemikaliene som benyttes er lim, voksemulsjon og herdesalt. Limet som benyttes for å holde sammen sponplaten er vannbasert, og er fremstilt fra urea og formaldehyd. For fuktbestandige plater benyttes noe melamin i tillegg. Disse bestandelene er tilnærmet fullstendig innreagert med hverandre fra limleverandmen. Dette gim at innholdet av Ett formaldehyd er så lavt at limet ikke er merkepliktig. Voksemulsjon brukes for å redusere sponplatenes evne til å ta opp vann, og består hovedsakelig av parafinvoks og vann. Herdesaltene som benyttes er hovedsakelig ammoniumsulfat, som også brukes til kunstgiedsel enkelte steder i verden. Herdesalt er nedvendig for at limet skal stivne og binde sammen sponplaten ved pressing. Mengder tilsatsmidler en har bakt er gitt i tabell i kap Kjemikalier som kan ha skadelig effekt på miljwet, men ikke benyttes i produksjonen, lagres innelåst slik at eventuelt spill eller lekkasjer samles opp fm det når sluk. 3.8 Olje Fabrikken har et godt utbygd system for å håndtere såvel ny som bmkt olje. Ny olje lagres på steder som er sikret mot at eventuell lekkasje skal komme til avlrap eller gmnn. Spillolje samles opp og leveres til godqent mottaker. Sponplatepressa drives hydraulisk, med en olje/vm-emulsjon (blanding) som hydraulikkvæske. Spill og lekkasjer fra dette systemet fanges opp i kum under presse og renses Transport I I..!.. i,.."-r. I.. De ferdige sponplatene blir transportert ut fra fabrikken med bil. Transport av råvarer og ferdig produkt er samordnet, slik at bilene e i størst mulig utstrekning har last både til og fra fabrikken. c. t 10

11 w - 4 Helse, Miije og Sikkerhet Helse og miljoarbeid "Forskrift om systematisk helse-, milje- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" er hjemlet i en lang rekke lover. Denne forskriften blir vanligvis bare kalt for Intemkontrollforskriften, og gjelder i praksis for alle virksomheter. HMS er blitt en iunarbeidet forkortelse for Helse Miljø og Sikkerhet Vernearbeid - Besak som rrfbrskrflsmersig kleddmed bes*rksvesr og hhlm Bedriften har i 2007 hatt 5 verneombud og ett hovedverneomhud. Bedriften har et eget arbeidsmiljwtvalg med representanter fra arheidstakemc og lcdclscn. Hcdriftcn er tilknyttet bedriftshelsetjenesten som er en fclles ticneste for flere bedrifter i reeionen. Det er bedriftens Icdelse og linieledelsens ansvar d aiennomfme HMS-arbeidet. ~ ved bedriften. Det er oppnevnt vemeleder med ansvar for det daglige HMS-arbeidet. Han er av arbeidsgiver satt til 8 folge opp at gjeldende lover og forskrifter hlir fulgt i arbeidet med HMS. Bedriften har også deltatt på felles samling av. - Sykefravm, og personskader hlir registrert hvert år. Det er vanlig å rapportere og sammenligne hyppighet av fravær og skader pr. million arbeidde timer. HI-/ull er antall skader med Jinvcerpr million arbeidede timer. H2-tall er antall skader totalt pr. million arbeidede limer. Hi-tall er antall tillgp til skaderpr million arbeidede timer. F-tall er antall dager medfraver, som fxge av skade, pr million arbeidede timer. 4.3 Handlingsplan for helse, miljo og sikkerhet (Hivis) 4.4 Sikkerhet, Arbeidsmiljmalget skal gjennomesre 4 mater i Iwet av året. Hver avdeling skal gjennomfrne 3 verneninder i Iopet av året, og en av disse skal gjennodmes sammen med bedriftshelsetjenesten med et forhåndsbestemt tema. Det blir tatt målinger 3 hvert år på konsentrasjonen av svevestev i inneklima. Måling vil bli utfml ved produksjonsforandringer som påvirker inneklimaet. klig risikovurdering av kjemiske stoffer som er hmkt ved bedriften. Formaldehydmålinger indre milje Forestia Kvam er indushivemepliktig i beredskapsklasse 2 med utvidet brannverntjeneste. Industrivemet er organisert med ledelse og innsatsgmpper, som er utstyrt og mes i henhold til "Bestemmelser og retningslinjer for indushivemepliktige bedrifter". Produksjon og lagerbygg er sikret med sprinkleranlegg og direkte varsling til brannvakten på Lillehammer. Det avholdes årlig melse i brannvern og livreddende f0rstehjelp etter oppsatt handlingsplan

12 5 Administrativt 5.1 Miljspolitikk FORESTIA A/S Forestia AS skal kjennetegnes av hsy standard når det gjelder alle miljnforhold, og arbeide kontinuerlig med forbedringer knyttet til selskapets virksomhet. Generelt Vi skal sikre at alle våre aktiviteter til enhver tid er i overensstemmelse med konsesjoner, lover og forskriiier. Vi skal ha et miljwstyringssystem som er sertifisert iht IS Våre ledere skal vektlegge miljwansvar på lik linje med andre lederoppgaver. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner med konkrete forbedtingsmål. Vi skal vise åpenhet i miljespmsmål, og utgi Mig miljmedegjwrelse (EMAS) Vi skal uhiyne og håndtere avfall på en miljmessig og nkonomisk forsvarlig måte Våre fabrikker skal bære preg av orden og ryddighet Råstoff m Vi skal gjennom foredling av sekundærprodukter fra annen skogindushi og skogen fylle en viktig rolle i en optimal utnyttelse av skogressursene Skogsertifisering skal fremmes gjennom å prioritere leveranderer som tilbyr sertifisert råstoff. Leverandwrer som kjennetegnes av høy standard når det gjelder alle miljøforhold skal prioritereres. Energi Produkter Ansatte m - Produkter m Vi skal arbeide aktivt for å redusere vårt forbruk av vann og energi Reduksjonen skal skje innenfor en bedriftsekonomisk ramme gjennom konkrete målsettinger og oppfelging av vårt forbruk Våre produkter skal tilfredsstille kravene til det Nordiske Miljwmerket Svanen som i dag ikke er godkjent skal fjernes/erstattes innen 2010 Våre ansatte skal være kjent med våre miljiimål og -strategier. Nedvendig opplæring skal gis for å sikre at den enkelte forstår hvilke krav og forventninger den medfmer i arbeidet. Ytre Milja Stev Vi skal gjennom Wige utslippskarflegginger og handlingsplaner arbeide aktivt for å redusere våre smtslipp Stey Stwykartlegging skal utfares minimum annen hvert år. Årlige handlingsplaner skal gjennomfmes for å bringe støyemisjonen ned på retningslinje -nivå Utslipp til vann Vi skal ikke ha prosessutslipp til vannresipient.

13 5.2 Handlingsplan Ytre milje Arbeidet med å redusere miljebelastningen fra bedriften er en kontinuerlig prosess. For å lene dette arbeidet er det satt opp en handlingsplan med konkrete tiltak. De tiltak som her er satt opp er frivillige tiltak som bedriften vil gjennomfrne for å minske belastningen på miljeet. Dette er punkt som vil bli prioritert på handlingsplan Ytre milje 2008 Stweduserende tiltak mot bebyggelse etter stnymåling Overfmt fra 2007 Tak over lagringsplass spillolje for å hindre is og varm legger seg i oppsamlingsplass. Overfm fm 2007 Ferdigstille avtale med mottaker av jern og metall for å et bedre og ryddigere avfallsystem på dette området Tiltak for å redusere kjelevannforbruk på presse Andre tiltak vurderes fortlspende Gjennomferte tiltak i 2007: Startet arbeidet med tak over lagringsplass spillolje Montert oljeutskiller i vaskeball. Startet arbeidet med ny avtale på mottager av jern og metallsltrap 5.3 Miljestyringssystem Generelt Bedriften har systemer for å ivareta kvalitet, helse, milje og sikkerhet. Systemene skal oppfylle lmvene stilt i Intemkontrollforsknften, kvalitetssystem-standarden NS-EN IS0 9001, Miljestyiingssystem -standarden NS-EN IS og EMAS - forordningen.,domefk, prp& f Bedriften var, sammen med de andre sponplatefabrikkene i selskapet, den 'XP fente bygningsplateprodusenten i Norden som fikk Miljmerket Svanen.

14 5.3.2 Systemrevisjoner / stikkprevekontroll SFT har i&e vært på inspeksjon ved bedriften siden september Den gangen ble det registrert ett awik og fire anmerkninger som alle ble korrigert. Miljs og kvalitetssilaingssystemene ved bedriften revideres av eksternt kontrollorgan 1 gang per h. Denne kontrollen utfilres av Det Norske Veritas Certification AS. Interne revisjoner gjennomfrnes 1 gang pr. år av Forestia AS sine egne miljmevisorer. Under disse revisjonene kontrolleres det at bedriftens miljestynngssystem er tilfredsstillende, og at det fslges opp i praksis. Knut Brandrud Fabrikksjef Forestia AS, Kvam

15 6 Distribusjonsliste EMAS-registeret i Brmnraysund Miljwerndepartementet Statens fo~rensningstilsyn (SFT) Fylkesmannen i Oppland, Miljwernavdelingen Næringslivets Hovedorganisasjon, (NHO) Oppland Nord-Fron kommune Kvam Vel Kvam skole Forestia AS, Hovedkontor Lokalpresse Politiske organ, lokalt Underleverandmer Ansatte DNV Byggma ASA 7 Ordforklaring EMAS -forkortelse for Eco Management and Audit Scheme. På norsk: -miljsstyrings- og miljmvisjonsordning. - Et 'verkby' for å sikre kvaliteten i organisasjonens håndtering av miljssaker. Handlingsplan Ytre Milje - oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomfores i den kommende tid for å redusere bedriftens miljsbelastning. Miljestyringssystem - samling instrukser og prosedyrer som beskriver hvordan bedriften skal håndtere miljssaker. Miijerevisjon -kontroll av at bedriften tar hensyn til miljsfaktorer på en til'edsstillende bedriftens egen ledelse og av eksterne uavhengige kontrollorgan. måte. Gjennomfares både av NS-EN-IS intemasjonal standard for oppbygging av miljes~gssystem. Bygget på samme lest som IS0 9001, standarden for kvalitetsstyring. Syklon - traktformet prosessutsw som benyttes for å skille luft og faste partikler.

16 herde; Stikkord Forklaring Ammoniumsulfat ((NH4)2S04) er et vanlig - kunstgjødsel verden over. Kan bmkes som Blårnyk -~ p- i sponplatelim. Røyk som oppstår ved sterk oppvarming av tre. Røyken er hovedsakelig fordampet harpiks (kvae). DNV Det Norske Veritas, ble stiftet i 1864, og er en uavhengig stiftelse med bred internasjonal profil. DNV er akkreditert som sertifiseringsorgan for ulike sertifisenngstjenester i en rekke land, i tillegg til å være.-.-. EMAS.- akkreditert som miljøkonrollør. Eco Management and Audit Scheme. På norsk betyr dette miljøstyrings- og miljørevisjons-ordning. Dette er et "verktary" for å -.-p sikre kvaliteten i organisasjonens håndtering av miljøsaker. ENØK Energiøkonomisering: Tiltak for å hindre energisløsing, og for å Formaldehyd ~- utnytte energien best mulig. (HCHO) også kallet metanal, er det enkleste aldehydet som finnes, og er en fargeløs, bakteriedrepende, giftig gass med stikkende lukt. -.- Fomaldehyd brukes til fremstilling av plaststoffer og lim. GWh p.-p ~- Måleenhet for energimengde. Tilsvarer 1 million kilowattimer (kwh) Handlingsplan Ytre En oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres i den kommende. Miljn tid for å redusere bedriftens miljøbelastning. Herder Hovedsakelig ett av følgende ammoniumsalter: Ammoniumsulfat, ammoniumklond eller ammoniumnitrat. Kutterflis Høvelspon som kommer fra maskinell høvling (kuttere) av planker ved.... ~- sagbmk eller trevarefabrikker. Melamin Kjemisk stoff som består av karbon, nitrogen og hydrogen. Brukes til fremstilling av plaststoffer,. og - er en bestanddel i lim som brukes til fuktbestaniige plater. Miljarevisjon Kontroll av at bedriftens miljøstyringssystem. Gjemomfsres både av --- bedriftens egen ledelse og av et eksternt uavhengig kontrollorgan. Miljnstyringssystem Samling instrukser og prosedyrer som beskriver hvordan bedriften skal -. håndtere miljøsaker. - NS-EN IS En internasjonal standard for miljøstyring -p- NS-EN IS En internasjonal standard for kvalitetsstyring Rundvirke Hele (runde) tømmerstokker, som blir malt opp til flis SFT Statens Forurensingstilsyn - miljømyndighet som gir utslippstillatelser, fastsetter utslippsgrenser, og 0ve~åker at bedrifter følger de gjeldende lover og forskrifter. Syklon - Traktfomet prosessutstyr som brukes til å skille faste partikler fra luft. Tsrrflis Relativt tørr plankekapp som er blitt malt opp til flis. Urea Fikk navnet sitt fordi det er en av hovedkomponentene i urin Fremstilles syntetisk, og kan brukes som gjødsel. Dksem4sjon. som er finfordelt (dispergert) i vann ,-...

17