Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2014-2017"

Transkript

1 Strategiplan Utfordringsdokument gode ideér

2

3

4

5

6

7 1 HOVEDUTFORDRINGER Fylkeskommunen har vært gjennom flere gode år hvor vi både har greid å styrke tilbudet til innbyggerne og opprettholdt en sterk økonomi med nødvendige buffere mot uventede hendelser. Mye av årsakene til denne positive utviklingen har vært at inntektene reelt har økt, men også at det har vært utvist en vilje til å balansere utgifter og inntekter. Det er nå visse tegn som kan tyde på at situasjonen blir strammere fremover, både fordi offentlig sektor vanskelig kan styrkes like sterkt på grunn av den internasjonale situasjonen, men også fordi forventningene om fortsatt sterkt tilbudsvekst mht. offentlige tjenester står sterkere enn på lang tid. For 2014 vet vi nå at inntektene vokser marginalt, men med en særskilt satsing på veg for å ta igjen noe av etterslepet. Vegsatsingen må vi forvente fortsetter i hele planperioden og ut over denne med grunnlag i lovnader i Nasjonal Transportplan (NTP). Fylkesrådmannen tar imidlertid ikke sjansen på å legge til grunn realinntektsvekst ut over dette i perioden De økte vegmidlene foreslås avsatt til egenkapital for veginvesteringene for å kunne styrke nødvendig økte investeringer i oppgraderingsprosjekter. Framskriving av antall åringer viser en nedgang i forventet elevtall, noe som tilsvarer utviklingen nasjonalt. Det vil gi vårt fylke tilnærmet samme inntektsutvikling som snittet for landet. Hvordan dette ellers vil påvirke budsjettsituasjonen er uavklart. For de videregående skolene er det viktig at elevsatsen holdes stabil og forutsigbar. Nedgangen i elevtall vil også få konsekvenser for tilbudsstrukturen. Her står fylkeskommunen overfor vanskelige avveiinger og prioriteringer. Færre ungdommer fullfører og består videregående opplæring (2006-kullet). Det er nedgangen i gjennomføring på yrkesfag som alene påvirker denne utviklingen. I denne situasjonen med begrenset inntektsvekst står vi imidlertid ovenfor en rekke utfordringer som må håndteres. Det er bl.a. Investeringene i vedtatt strategiplan og øvrige vedtak viser at det ytterligere må lånes ca. 1,5 mrd. kr som belastes driftsøkonomien. Det innebærer en økning i avdragene på knapt 50 mill kr ved slutten av 4-årsperioden. I tillegg kommer rentene som med 5% vil utgjøre vel 70 mill kr. Nedbetalingen av bestående gjeld vil begrense økningen noe, men utfordringen er stor hvis renten blir på dette nivået. Investeringsaktiviteten må derfor begrenses i årene som kommer. Pensjonsutgiftene må forventes å øke i årene fremover. Økningen skyldes dels at pensjonskostnadene øker pga. av flere pensjonister og sterk lønnsvekst, dels at det er varslet strengere krav til fondsoppbygging. Det er uklart hvor mye dette vil utgjøre i de nærmeste årene, og hvordan staten vil forholde seg til kommunesektorens utfordringer på dette området. Sterk kostnadsøkning på områder som fylkeskommunen har ansvaret for. Det gjelder bla. a. vegvedlikehold og drift av kollektivtrafikken. Så langt er det ingenting som tyder på at staten vil kompensere for dette. Utfordringsdokument til Strategiplan

8 Fylkeskommunen har selv valgt å øke standarden på flere områder, bl.a. drift av hurtigbåt, ferjer og kollektivtrafikk. Med store infrastrukturinvesteringer i driftsmidler er dette ikke enkelt å reversere. Synkende gjennomføringsgrad i vgs. setter press på ressursbruken i sektoren. Vedlikeholdet har et betydelig etterslep både på bygninger og veginfrastruktur. For å stoppe ytterligere forfall bør løpende vedlikeholdsbudsjetter styrkes. For å ta igjen etterslepet må investeringsnivået fortsette på et høyt nivå. Befolkningsutviklingen i Trondheimsregionen fører til etterspørselsvekst i forhold til alle tjenesteytende sektorer, i første omgang gjelder dette samferdsel og tannhelseområdet, men på lengere sikt også videregående skole. For at fylkeskommunen skal klare å håndtere disse utfordringene i en situasjon med liten eller ingen realinntektsvekst blir det helt nødvendig å planlegge omstillinger for å øke produktiviteten. Selv om man lykkes med det må en være forberedt på strenge prioriteringer hvor en rekke ønskede styrkinger må velges bort. Samtidig må vi styrke utrednings- og analysekapasiteten slik at vi kan få best mulig grunnlag for å prioritere framover. Alle områder må underlegges analyser for hvordan aktiviteten kan drives bedre med uendrede ressurser. 1.1 Tjenesteområdene: Opplæring Skolene rapporterer om svært stramme driftsbudsjetter, selv om balansen opprettholdes gjennom stram styring. Det er klare forventninger om økt individuell innsats mot både flinke og svakere elever. Den svake og tildels synkende gjennomføringen, spesielt på yrkesfag er bekymringsfull. Ingen etterspørselsvekst de nærmeste årene, men tilbakegang i enkelte distrikter. Etterspørselsvekst i Trondheimsregionen fra Fortsatt mange bygg som har behov for oppgradering, spesielt pga av ombygginger for tilbudsendringer. Samferdsel Ekstraordinær kostnadsvekst både på vegvedlikehold og drift av kollektivtrafikk. Økt etterspørsel i byområdet i høytrafikkperioder. Vedtatt økt standard på båt og ferje Etterslep i vedlikehold på vegområdet Mer ekstremvær fører til flere ras og utglidninger på vegnettet som må løses så raskt som mulig. Nye anbud fører til økt standard men ikke lavere kostnader Utfordringsdokument til Strategiplan

9 Tannhelse Flere små klinikker som ikke holder den bemanningsstandard som forventes Bemanningssituasjonen er bedret, men mange nyansettelser dels av utenlandsk personale gir nye utfordringer Regional utvikling Vekst i sentrale områder og tilbakegang i distriktsområdene, spesielt i innlandet gir utfordringer i forhold til bruk av tilgjengelige ressurser, både spesielle utviklingsmidler og bruken av investerings- og driftsmidler. Skal vi arbeide for å motvirke sentralisering, eller bruke ressursene der hvor etterspørselen kommer. Både innenfor utdanning og samferdsel påvirker dette valget ressursfordelingen i stor grad. Bedre samspill med kommunene både direkte og gjennom regionrådene vil være en viktig strategi og arbeidsform for fylkeskommunen framover. Behovet for bedre kommunikasjon med staten om prioriteringene innenfor kultursektoren er nødvendig ettersom utviklingen viser at de profesjonelle institusjonene «spiser» en stadig større andel av fylkeskommunens ressurser på kulturområdet på bekostning av andre regionale kulturaktiviteter. Fylkeskommunen vil Øke midler til inndekning av forfall på veg avsettes til egenfinansiering av investeringer og investeringsbudsjettet på veg styrkes tilsvarende Reell inntektsvekst i 2014 avsettes til styrking av disposisjonsfondet Nye tiltak på sektorområdene må dekkes ved omdisponering innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter Utfordringsdokument til Strategiplan

10 2 UTVIKLINGSSTRATEGIER Bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag (2.1) Fylkesplanstrategiens målsetting bør ligge som en overordnet føring for fylkeskommunens utviklingsarbeid. Dette gir føringer både for fylkeskommunens eget utviklingsarbeid og for fylkeskommunens bredere samfunnsoppdrag med ansvar for å ta en ledende rolle i utviklingen i forhold til andre samfunnsaktører regionalt og nasjonalt. Fylket sett under ett har god befolkningsutvikling og et differensiert næringsliv noe som reduserer sårbarhet og gir et variert arbeidsplasstilbud. Samtidig gir dette et variert og omfattende aktørbilde. Når det gjelder befolkningsutviklingen vokser Trondheimsregionen betydelig både på kort og lang sikt. Dette gir utfordringer både for det kommunale tjenesteapparatet, etterspørselen etter boliger og boligareal og for fylkeskommunale tjenester innen kollektivtrafikk, samferdsel for øvrig, opplæring og tannhelse. Befolkningsutviklingen i de øvrige delene av fylket er langt mer sammensatt med fødselsunderskudd i de aller fleste av kommunene. Deler av kystkommunene opplever befolkningsvekst, hovedsakelig som følge av arbeidsinnvandring. Faktisk folkemengde i kommunene pr : Det store bildet for utvikling i næringslivet utenfor Trondheim viser sterk vekst i havbruksnæring og fortsatt vekst i deler av offentlig sektor, herunder forvarets virksomhet som følge av kampflybaselokaliseringen på Ørlandet. Utfordringsdokument til Strategiplan

11 Fylkeskommunens viktigste innsatsfaktor i arbeidet med regional utvikling, er de videregående skolene og samferdsel/kollektivtrafikk. Fylkeskommunens rolle på samferdsel og kollektivtrafikkområdet blir stadig viktigere, også ved de føringer samferdselspolitikken gir for arealdisponering, senterutvikling og miljøspørsmål i kommunene. Transportbehovene skapes i all hovedsak gjennom utøvelse av andre politikkområder. Fylkeskommunen kan i noen grad styre, bygge opp under og eventuelt bremse en utvikling gjennom utøvelse av sin samferdselspolitikk. Behov for bedre kunnskapsgrunnlag: For å fylle den regionale utviklingsrollen på best mulig måte kreves det et bedre kunnskapsgrunnlag om utviklingen på flere samfunnsområder. I fylkesplanstrategien er en av bestillingene en utredning om terskler og tyngdepunkt i fylket ut over Trondheim. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utfører dette utredningsarbeidet for STFK. Utredningen vil gi kunnskap om tilgang på tjenester, service- og handelstilbud og offentlige funksjoner rundt om i fylket. Gjennom hele undersøkelsen vil det bli tatt hensyn til hvordan infrastruktur påvirker regiondannelser, og særlig hvordan kommunikasjon inn mot Trondheim virker inn. Det vil bli et eget fokus på forholdet til byen; i hvilken grad har distriktsregionene egne selvstendige og funksjonelle sentra? Og: Hvilket forhold har regionene/sentrene til hverandre konkurrerer de eller utfyller de hverandre? De videregående skolene skal gi god og relevant opplæring som gir ungdommene i fylket gode mestringsopplevelser og en solid plattform for videre utdanning og yrkesutøvelse. En god dialog mellom videregående opplæring og nærings- og arbeidsliv skal bidra til at kompetansebehov lokalt blir dekket. I regjeringens nylig framlagte regionalmelding 1 varsles det forsterket innsats i forhold til fjellregionen. Det er færre «motorer» i næringslivet i innlandet i tillegg til at befolkningen har lavere utdanningsnivå enn resten av fylket. I sum er dette forhold som fordrer innsats fra fylkeskommunen i tiden framover. I 17 kommuner (Kysten er Klar og Blilystkommunene) ferdigstilles en arbeidskraftanalyse av kommunenes egne behov for arbeidskraft fram til Dette vil gi en god samlet oversikt over utdanningsbehov for å fylle de tunge velferdsoppgavene spesielt innen oppvekst/skole og helse- og sosialområdet. I løpet av våren 2013 ferdigstilles også en verdiskapingsanalyse for de 11 kystkommunene slik at det samlede kunnskapsbildet for en del av regionen utvikles. I tillegg pågår det et betydelig utredningsarbeid om konsekvenser og muligheter av kampflybasevedtaket spesielt i regi av Bjugn og Ørland kommuner, men også i regi av Fosen Regionråd. Det utarbeides bl.a. kommunale sjølmeldinger for kommunene i Fosen regionråd. Fylkesrådmannen ser dette som helt grunnleggende arbeid for å fullføre fylkestingets bestilling fra 2012 der «fylkestinget ber om en beskrivelse/analyse av situasjonen i hver enkelt kommune og regionene som helhet. Fylkestinget ber om at Fosenregionen får prioritet i dette arbeidet». Det er videre under utarbeiding en boliganalyse for de 17 Kysten er Klar -kommunene (ferdig 15. juni) og Blilyst-kommunene (ferdig høsten 2013). 21 av kommunene har pekt på boliger 1 St.meld nr : Ta heile Noreg i bruk Utfordringsdokument til Strategiplan

12 som en utfordring i sine kommuneplanstrategier, men med ulike tilnærminger avhengig av boligpress som i Trondheimsregionen eller mangel på moderne boliger og utleieboliger i distriktene for øvrig. Regjeringens nylig framlagte boligmelding signaliserer en økt satsing på utleieboliger, noe som er ett virkemiddel i arbeidet med å redusere distriktskommunenes boligutfordringer. Fylkeskommunen har selv initiert et arbeid som bidrar til økt kunnskap for videre arealpolitikk gjennom arbeidet med kartlegging av friluftsområder, arealanalyse vindkraft samt en inngrepsstudie/arealanalyse for reindriftsområdene. NIVI analyse har våren 2013 gjennomført en analyse av det interkommunale samarbeidet i fylket 2. Det har vært en sterk utvikling i antall samarbeidsordninger i de siste årene (se tabell nedenfor), og det store bildet viser at regionrådene har styrket sin rolle. Tre av regionrådene har vedtatt strategiske næringsplaner, mens de to andre er i gang med dette arbeidet. 2 Lenke til både rapport og presentasjon fra NIVI: Utfordringsdokument til Strategiplan

13 Antall interkommunale samarbeidsordninger fordelt på den enkelte kommune i Sør- Trøndelag 3 : Dette viser at antall interkommunale samarbeidsordninger i perioden 2009 til 2013 har økt fra 149 til 212 ordninger samlet. Dette er forhold som også påvirker hvordan fylkeskommunen innretter sin regionale utviklingsrolle framover. Felles IKT-fagsystemer er grunnleggende for å videreutvikle robuste interkommunale strukturer for tjenesteutvikling. etrøndelag er ett av fylkeskommunens virkemidler i forhold til kommunenes arbeid på dette feltet. I utviklingsarbeidet vil regionrådene være en stadig viktigere arena for samarbeid også fordi vi som regional aktør må bidra til å forenkle kommunikasjonen og redusere antall arenaer som kommunene skal forholde seg til. Dette fordrer samordning med øvrige regionale aktører som på tilsvarende måte må «rydde» i sine samarbeidsstrukturer med kommunene. 3 Lokalt nivå: typisk er kjøp og salg av tjenester mellom primært to kommuner, noen ganger noen flere kommuner. Ordninger på regionrådsnivå dekker alle ordninger der et flertall av kommunene innenfor regionrådenes nedslagsfelt deltar. Ordninger på høyere geografisk nivå er som regel ordninger med mange deltagerkommuner, ofte organisert på fylkesnivå eller på tvers av grensene for regionrådene. Utfordringsdokument til Strategiplan

14 Kommunale planstrategier grunnlag for innretning av samarbeidet med kommunene: Figuren viser kommunenes egne prioriteringer mht. planbehov framover og hvor det er naturlig at fylkeskommunen bistår STFK: Fra planer til operasjonalisering og økt bevissthet om eierskap og eierposisjoner: Fylkesrådmannen påpeker utfordringen i at alle vedtatte planer og strategier skal operasjonaliseres og vil ha et hovedfokus på dette de nærmeste årene. Avvikling av de to geografiske programmene, Kysten er Klar og Blilyst, som i alt omfatter 17 av fylkets kommuner, fordrer en gjennomgang av hvilke aktiviteter som bør videreføres i regi av fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og hvordan dette mer konkret skal skje. Fylkesrådmannen ser videre behovet for økt fokus og bevissthet om fylkeskommunens ulike eierskap og formelle eierposisjoner. I forhold til rollen som regional utviklingsaktør er det naturlig at fylkeskommunen tar aktivt eierskap i en utviklingsfase. Spørsmålet om fylkeskommunen skal spille samme rolle i driftsfasen. Redusert eierskap eller avvikling av eierskapet, er i mindre grad stilt. Dette understreker videre viktigheten av å være seg bevisst at ulike organisasjonsformer krever ulik rolleutforming for politiske og administrative representanter pva. fylkeskommunen. Arbeidet gjennom ulike partnerskap har en annen karakter enn det å representere fylkeskommunen i et aksjeselskap, i en stiftelse eller i en medlemsforening. Utfordringsdokument til Strategiplan

15 2.1.1 Klima og miljø Klima, energi og miljø er et gjennomgående tema på alle ansvarsområdene til fylkeskommunen, noe som gjenspeiles både i utfordringsdokument og strategiplan. Dette er nødvendig dersom vi skal lykkes med å nå vedtatte mål; 30 % utslippsreduksjon i Trøndelag innen 2020 og 50 % i egen organisasjon. Arbeidet krever engasjement og koordinering internt, men også bevissthet om at det oppstår målkonflikter som må finne sin avklaring, f.eks. innenfor samferdselsområdet. Det er viktig å øke tiltakenes målbarhet og synliggjøre indikatorer. SSB stoppet å publisere kommunal utslippsstatistikk i 2012 og det jobbes nasjonalt for å finne løsning. STFK jobber med klimaregnskap for egen organisasjon. Handlingsprogrammet rulleres annet hvert år. Neste periode blir Regional plan klima og energi skal også rulleres for Prosjektet Klimaråd Underveis startet i 2009 og avsluttet i utgangen av Vi ønsker å videreføre det gode arbeidet gjennom etablering av Klimaråd Sør-Trøndelag i samarbeid med FMST og KS. Prosjektet vil fokusere på kunnskapsformidling og samarbeid med sørtrønderske kommuner Folkehelse I behandling av regional planstrategi for Sør-Trøndelag ble det vedtatt å utarbeide en folkehelseplan. Denne skal utarbeides i tett samarbeid med regionale og lokale aktører, samt frivilligheten som har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Regjeringen la våren 2013 fram en ny folkehelsemelding 4 der fylkeskommunens rolle og ansvar for utarbeidelse av folkehelsedata og samspill med kommunene understrekes ytterligere. Fylkeskommunen er pekt på som den regionale aktøren som skal ta et koordineringsansvar og være en pådriver i dette arbeidet i regionen gjennom aktiv kunnskapsinnhenting- og bearbeiding, samt erfaringsdeling. Dette fordrer ikke minst et aktivt og koordinert samspill med kommunene framover. 4 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Utfordringsdokument til Strategiplan

16 2.2 Organisasjon og interne strategier Organisasjon og interne forhold 1. Organisasjon Flere revisjonsrapporter de siste årene har direkte eller indirekte pekt på at fylkeskommunen som organisasjon har et forbedringspotensial når det gjelder å forbedre og styrke internkontrollen. Fylkesrådmannen er enig i viktigheten av dette når det gjelder oppfylling av lov og forskrift, og egne interne regelverk. Disse skal følges. På den annen side må det være størst mulig frihetsgrad til å finne lokale effektive løsninger, og styringens fokus bør fortsatt være på effektivitet og måloppnåelse. Vår organisasjonsmodell er effektiv når det gjelder korte linjer mellom strategisk og operativt nivå ved at beslutningsmyndighet er delegert i betydelig grad ned til den enkelte enhetsleder. Fylkesrådmannen oppfatter imidlertid at flere rektorer og klinikksjefer i større grad etterspør enhetlige løsninger på områder hvor dette er formålstjenlig. De enkelte enheter i sentraladministrasjonen har generelt stor arbeidsbelastning, og det har vært økende arbeidspress etter forvaltningsreformen. Dette skyldes delvis folkevalgtes økende etterspørsel etter utredninger og analyser og nasjonale satsinger på ulike områder, men også at det er gjennomført systemendringer som flytter mer arbeid sentralt for å få til forenklinger ute i virksomhetene. Etter fylkesrådmannens oppfatning en riktig strategi for organisasjonen samlet. Fylkesrådmannen mener at det er nødvendig å styrke kapasiteten på prioriterte forvaltningsoppgaver, slik at vedtatte strategier og handlingsplaner kan gjennomføres på en kvalitativ god måte. Lov og forskriftsfestede oppgaver må alltid prioriteres foran utviklingsorienterte oppgaver også kapasitetsmessig. Fylkeskommunen har gjennom ulike eierinteresser et betydelig engasjement rent forvaltningsmessig i ulike selskaper og stiftelser. Fylkesrådmannen har som en del av Eierskapsutvalget vært opptatt av å tydeliggjøre de ulike rollene som politikerne og representanter for administrasjonen har, avhengig av om de er fylkeskommunens eierrepresentant eller om de er valgt av generalforsamling/representantskap til et selskapsstyre. Med hver av rollene følger ulike oppgaver, ansvar og hensyn til hvilke interesser man skal ivareta. Fylkeskommunens interesser skal framføres i eierorganene, mens i selskapsstyrene er det hensynet til selskapet som gjelder. Eierskapsutvalget vil fortsatt prioritere opplæring overfor de folkevalgte og administrative representantene framover. 2. Fylkesrådmannens internkontroll Kommuneloven angir at fylkeskommunen har krav til egenkontroll eller internkontroll. Det handler om systematisk arbeid og dokumentasjon av egen praksis, forbedring av arbeidsmetoder og samhandling for å sikre måloppnåelse og for å unngå lovbrudd og andre uønskede hendelser. Fylkesrådmannen ønsker å sikre og bedre internkontrollen. Dette skjer bl.a. gjennom deltakelse i KS nettverk for fylkeskommuner der tema er Fylkesrådmannens internkontroll. Arbeidet bygger på eksisterende internkontroll og vil utvikles, integreres og tilpasses bl.a. STFK sin BMS virksomhetsstyringsmodell og kvalitetsstyringssystem. Fylkesrådmannen vil gjennomføre en styrking av risikobasert internkontroll og avvikssystem. Informasjonssikkerhet God informasjonssikkerhet og god internkontroll sikrer at personopplysninger behandles lovlig, sikkert og forsvarlig. Arbeidet med informasjonssikkerheten bygger på eksisterende håndbok for informasjonssikkerhet og vil utvikles og bl.a. tilpasses STFKs internkontrollsystem. Dette arbeidet må utvikles og styrkes framover. Utfordringsdokument til Strategiplan

17 Forvaltningsrapport om fylkeskommunens saksbehandling og dokumenthåndtering understreker viktigheten av arkivplan og bevissthet om gode forvaltningsrutiner, herunder arkivrutiner. Interne saks- og arkivsystemer er nå i bruk og har gitt administrasjonen bedre verktøy i dette arbeidet. 3. Beredskap Sivilbeskyttelsesloven 2010, Kap. V Kommunal beredskap, definerer lovpålagt innhold og omfang i vår beredskap. Fylkeskommunen har i dag beredskapsplan både for overordnet - og enhetsnivå. Kriseplaner for en del uønskede hendelser finnes allerede på skolenivå. For skolene skal det prioriteres å ferdigstille kriseplanen for «skyting». Fylkeskommunen trenger beredskapskompetanse både i forebyggende arbeid og i krisehåndtering. Det planlegges utarbeidelse av en helhetlig kompetanse- og øvelsesplan for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Det prioriteres å heve kompetansen på risikoanalyse, informasjonstiltak og øvelser. Det er særs viktig med nettverksbygging for å avhjelpe utfordringen som ligger i håndtering av ansvarsfordeling og samordning mellom sektorer, nivåer og mellom offentlige og private aktører. 4. Fylkeskommunens styringssystem Fylkeskommunen har siden benyttet Balansert målstyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses-/virksomhetsstyringssystem). Fra og med årsrapport 2012 benyttes ledelsesverktøyet Agresso virksomhetsstyring (Corporater) for presentasjon og oppfølging av styringsindikatorene. Fylkeskommunen er i stadig endring og utvikling og styringssystemet må gjenspeile det som til enhver tid er de viktigste områdene. De kritiske suksessfaktorene kan variere over tid og har også vært endret i perioden. Det har vist seg vanskelig å finne gode og riktige måleindikatorer som er målbare. Etter hvert har vi også sett at enkelte av de målene vi har satt oss har vært vanskelig å oppnå. Dette kan skyldes at de har vært satt for høyt. Enkelte av måleindikatorene har vi ikke greid å måle i det hele tatt. Det blir stadig foretatt vurderinger av styringskortet. Det var senest for 2013 endringer i måleindikatorene. Det vil i løpet av sommeren /høsten bli foretatt en ny gjennomgang av styringskortene for å få en ytterligere bedring av kritiske suksessfaktorer og måleindikatorer. 5. Finansiell strategi Finansiell strategi er vedtatt i strategiplanen for Kommunikasjons og IKT STFKs eksterne kommunikasjonsarbeid skal bidra til å synliggjøre fylkeskommunens samfunnsoppdrag, samt gi innbyggerne lett informasjon om fylkeskommunens tjenester og forvaltningsfunksjoner. Det gjenstår en samlet utvikling av en digital strategi som identifiserer hvordan tjenesteporteføljen og de ulike oppgavene løftes fram og hvordan vi kan kommunisere med ulike målgrupper via digitale plattformer. I dette må utvikling av e-forvaltning og digitale skjema være ett sentralt element som gjør kommunikasjonen og søknadsprosedyrene for innbyggere, organisasjoner, kommuner og næringsliv enklere. Utfordringsdokument til Strategiplan

18 Interne digitale arbeidsverktøy og ny intranett side for administrative tjenester er nå på plass, men fordrer fortsatt fokus på viktigheten av informasjons- og kunnskapsdeling. Dette understreker også viktigheten av utvikling av en organisasjonskultur som vektlegger dette sterkere enn i dag. Den teknologiske utviklingen i samfunnet går stadig raskere. For at våre elever skal være rustet til å møte framtidas behov må STFKs videregående skoler kunne utdanne elever som kan møte framtidas kompetansekrav og arbeidsmarked sett i lys av denne teknologiske utviklingen. Regjeringen vil gjennom «Stortingsmelding 20 På rett vei» 5 arbeide for å styrke kompetansen i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT. IKT i skole er derfor noe som har stort fokus nasjonalt og lokalt. Dette området vil ha prioritet for STFKs IKT arbeid framover. Elev-PC ordningen gir nå full dekning på alle trinn. Dette har medført økte driftskostnader i administrering av ordningen (leiekontrakter, servicebehov, forsikringssaker etc.). Det er innført digital signering av leiekontrakter, noe 2/3 av elevene benytter. Delprosjektet Framtidens klasserom (framsikt) har synliggjort at andre digitale løsninger i framtiden kan være et alternativ til dagens PC ordning, men uttestingen i pedagogisk bruk må samkjøres med utvikling av infrastruktur og tekniske løsninger. Ønsket om økt fleksibilitet i bruk av ulike systemer tilsier at man ønsker å etablere ulike forsøk på bruk av alternativer til elev-pc ordningen (nettbrett, private enheter). Dette må ha som mål å forenkle lærerens arbeidsprosesser og forbedre elevenes læring. Utviklingen av et felles, nasjonalt nytt skoleadministrativt system er under utvikling i samarbeid mellom samtlige fylkeskommuner. Økt bruk av nettet fordrer oppgradering og utbygging av infrastrukturen til de enkelte skoler. 7. Innkjøpsstrategi Fylkestinget har vedtatt ny innkjøpsstrategi for perioden Strategiens overordnede mål er at STFKs innkjøp skal være miljø- og kostnadseffektive, og skape tillit til STFK som innkjøper. Innkjøpsstrategien legger grunnlaget for at fylkeskommunens anskaffelser skjer på en optimal måte som hensyntar de utfordringer - økonomi, klima og miljø og sosiale forhold - som STFK og samfunnet står overfor. Implementering og gjennomføring av ny innkjøpsstrategi har hovedfokus de nærmeste årene. Tilstrekkelig kompetanse ved de ulike enheter er også en klar forutsetning for gode innkjøpsprosesser, og fokus på opplæring er nødvendig. Dette gjelder også viktigheten av å ta i bruk e-handel som ved god forankring vil gi både betydelig effektivitetsgevinster og økt lojalitet til inngåtte leverandøravtaler. Strategien legger vekt på innovasjon, miljø, etikk og livsløpskostnader (LCC) i anskaffelsesprosessen. Fylkeskommunen er, sammen med samarbeidende kommuner og flere andre offentlige virksomheter, en betydelig innkjøper som må utnyttes. 5 Utfordringsdokument til Strategiplan

19 Fylkeskommunen vil: Etablere prosjektet «ny digital plattform» med spesielt fokus på ekstern kommunikasjon av fylkeskommunens tjenester og oppgaver Avsette midler for å hente erfaringer rundt og prøve ut alternative modeller for elevpcordningen Avsette midler til å satse på digital forvaltning og tjenester på nett for innbyggeren Styrke arbeidet med intern kontroll og fortsette sentraliseringene av administrative funksjoner der hvor dette er formålstjenlig. Dette krever økt kapasitet og kompetanse i sentraladministrasjonen Arbeidsgiverstrategien Arbeidsgiverpolitikken er vedtatt for Uønsket deltid: I 2012 ble det vedtatt retningslinjer for å redusere uønsket deltid. Det er fremdeles et tiltak som er under vurdering og utredning. Det er en utfordring å nå målet bl.a. pga at ønsket deltid avler deltid, gap i forhold til organisasjonens behov og arbeidstakerens kompetanse og forkortet arbeidsår. Det er forventet at tiltakene vil gi en nedgang i uønsket deltid blant flere grupper ansatte. Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Målet med å ha en god internkontroll for HMS og et godt arbeidsmiljø for alle er alltid utfordrende. Internkontrollen for HMS er en del av Fylkesrådmannens internkontroll og styres av arbeidsmiljøloven og dens forskrifter. Arbeidstilsynet avdekker i sine kontroller avvik i forhold til arbeidsmiljøloven og det er viktig å heve kompetanse og holdningen til HMS arbeidet i organisasjonen. Det er satt inn økt ressurs på HMS og beredskap på overordnet nivå, som vil øke kompetansen, få på plass mangler ved internkontrollen og bedre lederstøtten til enhetene. Medarbeiderundersøkelsen er under revidering for å kvalitetssikre at den oppfyller flere av kravene til kartlegging. Undersøkelsen skal brukes til risikovurdering av arbeidsmiljøet. Krav i lov og forskrift er av en slik art at det kreves oversikt i register. Sør-Trøndelag fylkeskommune mangler pr. i dag digitale verktøy som er formålstjenstlig for register, avvikshåndtering og lederstøtte til oppfølging av sykefravær. Det må vurderes om det bør investeres i HMS ikt-verktøy i NAV vil gå over til digital innrapportering via Altinn, det er en organisatorisk og teknisk utfordring å få dette på plass i løpet av (Inkluderende arbeidsliv) IA-avtalen avsluttes sentralt , mulig det blir nye nasjonale føringer som vil gi oss utfordringer i å bringe det gode arbeidet videre. Sett fra et Folkehelseperspektiv er folk friskere i dag, men sykefraværet er stabilt, for STFK øker det noe i Dette er sammensatt og gjelder hele mennesket og deres liv. Vi vet at fylkeskommunen har både ensomme og ansatte med lettere psykiske lidelser, vi vet også at psykiske lidelser kan være årsaken til muskel- og skjelettsykdommer. Det er kontakt med NTNU samfunnsmedisinsk forskning der det vurderes om masterstudenter kan forske på sykefraværet til fylkeskommunen. Utfordringsdokument til Strategiplan

20 Organisasjonsutvikling og rekruttering: Sammenslåing av skoler og kulturer og bygging av skoler fører til behov for fokus på organisatoriske forhold. Fylkesrådmannen ønsker å involvere bedriftshelsetjenesten på en bedre måte for å få et enda bedre sluttresultat for både fysisk, psykososialt, organisatorisk arbeidsmiljø. Kampen om arbeidskraften vil også få virkning for fylkeskommunen, det bør utarbeides en strategi for hvordan få tak i kvalifisert arbeidskraft og hvordan beholde ansatte vi har. Samtidig har vi overtallighetsproblematikk pga av endring av bl.a. studieprogram, de overtallige har ofte ikke riktig kompetanse i forhold til behovet. Ønske om å rekruttere ansatte som vil gi et større mangfold gir mange positive virkninger, men også noen utfordringer som må forberedes. Økning av kompetanse i rekruttering er et satsingsområde framover. Fylkeskommunen vil: Gjennom vedtatte tiltak få ned antall ansatte med uønsket deltid Sikre gode verktøy for kartlegging av arbeidsmiljøet. Vurdere å anskaffe digitalt HMS verktøy som dekker krav til register. Involvere bedriftshelsetjeneste ved organisasjonsendringer på en måte som forbedrer fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Utfordringsdokument til Strategiplan

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Strategiplan 2014-2017

Strategiplan 2014-2017 Strategiplan 2014-2017 Med budsjett 2014 F ylkesrådmannens forslag gode ideér Innhold 1 HOVEDUTFORDRINGER... 1 1.1 Økonomiske hovedutfordringer for fylkeskommunen... 1 2 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2014-2017...

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

K2 Hurdal Ullensaker

K2 Hurdal Ullensaker K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

fb.com/trondelagfylke

fb.com/trondelagfylke Hvorfor? Livskraft, bærekraft og konkurransekraft Nytt fylke og ny folkevalgt region Muligheter for en balansert utvikling i Trøndelag Trøndersk innflytelse nasjonalt Kvalitet i regionens tjenester til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx

UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Meldal kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx UTKAST TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2016-2018 Meldal kommune Vedtatt i kommunestyret, sak xx/xx 1 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse at

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggeprosjekt 2016-2019 Byggebørsen 08-02-2015 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Sør-Trøndelag Fylkeskommune som byggherreorganisasjon Ca 270 000 m2 forvaltet bygningsareal

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.02.2016 2015/7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, 71 25 84 49 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen"

Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen KS konferansen 2014 Bodø, 22.oktober 2014 "Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen" Lysark 2 Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunen I kommuneproposisjonen og

Detaljer

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås

Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås 1 Investeringsvolum Totalt egen virksomhet 2009-2016: 7,4 Mrd Strategiplan 2013-16 4,0 mrd NOK 3 Byggeprosjekt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13

Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013. Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Kommentar til Kommuneproposisjonen 2014 / RNB 2013 Margareth Belling, Konferanse Kristiansand 8.5.13 Veksten ute nærmer seg norsk nivå 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB Sigmund Engdal Spesialrådgiver

Kommuneproposisjonen 2015 RNB Sigmund Engdal Spesialrådgiver Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Sigmund Engdal Spesialrådgiver Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Grete Lilleschulstad Stiklestad 3.06 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 INNHOLD I PRP Økonomiske opplegget i 2016 og 2017 Fornye, forenkle

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Region Viken. Ny folkevalgt region?

Region Viken. Ny folkevalgt region? Region Viken Ny folkevalgt region? Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold o Avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden Nr. 4 2012 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 5. - 30. november 2012 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2016, Kommuneproposisjonen 2017

Revidert nasjonalbudsjett 2016, Kommuneproposisjonen 2017 Revidert nasjonalbudsjett 2016, Kommuneproposisjonen 2017 Høring i kommunal- og forvaltningskomiteen 23.mai 2016 Gunn Marit Helgesen, styreleder KS Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst,

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer