Referat fra styringsgruppemøte 31. mai 2013

Transkript

1 Referat fra styringsgruppemøte 31. mai 2013 Tid: Sted: Helsedirektoratet, rom 1604 Møtedeltakere: Fra styringsgruppen: Bjørn Guldvog (leder) Henrik Sandbu Oddvar Larsen (for Lars Vorland) Herlof Nilssen Peder Olsen Geir Riise Karen Bjøro (for Eli Gunhild By) Per Martin Knutsen Pål Iden Kari Skive Stuvøy Evy-Anni Evensen Sigrid Askum Ivar Vollset Jørgen Bjørnholt Forfall: Anders Grimsmo Liv Arum Helsedirektoratet Helse Midt RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Legeforeningen Sykepleierforbundet Helgelandssykehuset HF Fylkeslege, Rogaland KS og Hurum kommune Fylkesrådmann, Telemark fylkeskommune KS Legemiddelverket Folkehelseinstituttet NTNU og primærhelsetjenesten Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO Observatører og bisittere: Anne Grimstvedt Kvalvik Hanne Husom Haukland Gro Sævil Helljesen Arnt Egil Hasfjord Torunn Omland Granlund Bente Margaret Sande Hilde Heimli Arne Lindstad Øyvind Norbø Fra Kunnskapssenteret: Anne-Grete Skjellanger Anne Karin Lindahl Magne Nylenna Anders Vege Cecilie Dahl Kristine Walther Longva Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt RHF Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Sykepleierforbundet Sekretariatsleder, pasientsikkerhetskampanjen Avdelingsdirektør, Avd for kvalitet og pasientsikkerhet Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Direktør, Kunnskapssenteret Seksjonsleder, Seksjon for kvalitetsutvikling, Kunnskapssenteret Rådgiver, pasientsikkerhetskampanjen (referent) Kampanjekoordinator, pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Kontakt kampanjesekretariatet: Nasjonal pasientsikkerhetskampanje post@pasientsikkerhetskampanjen.no postboks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo (+47)

2 Agenda Godkjenning av agenda Referat fra styringsgruppemøtet Orienteringssak: Status for kampanjen Sak til diskusjon: Langsiktig program for pasientsikkerhet. Presentasjoner fra medlemmene i styringsgruppen om forventninger til langsiktig program. FFO v/liv Arum KS v/sigrid Askum Legeforeningen v/geir Riise Sykepleierforbundet v/ Karen Bjøro RHFene v/peder Olsen Fylkeslege i Rogaland, Pål Iden Legemiddelverket v/idar Vollset Folkehelseinstituttet v/jørgen Bjørnholt Helgelandssykehuset v/per Martin Knutsen

3 Agenda og referat Agenda for møtet og referat fra forrige møte ble godkjent. Orienteringssak: Status for kampanjen Læringsnettverk for ledere Sekretariatet presenterte innholdet i læringsnettverket for ledere, som starter i november 2013 i samarbeid med Helse Sør-Øst. Nettverket skal bestå av totalt tre samlinger. Deltakerne skal velge seg ett av følgende tiltak som eget forbedringsprosjekt: Pasientsikkerhetsvisitter I pasientens fotspor Gjennomgang av siste 50 dødsfall ved institusjon Styreinvolvering Kliniske forbedringsprosjekter Waste Identification tool Invitasjoner har blitt sendt ut bredt. Sekretariatet ønsker hjelp til å formidle informasjon om læringsnettverket samt til å spre invitasjonen videre til aktuelle ledere. Sekretariatet ønsker også bistand til å spre invitasjoner til det skandinaviske opplæringsprogrammet i forbedringsarbeid, Forbedringsagentene. Dette blir det andre kullet som gjennomfører programmet, med oppstart i september. Invitasjon er allerede sendt ut. Økt satsning på brukermedvirkning Det har blitt gjennomført pilotprosjekter på brukermedvirkning ved Helgelandssykehuset, Rokilde sykehjem og Vestre Viken HF. Ved Helgelandssykehuset er pilotprosjektet I pasientens fotspor ferdigstilt. Sekretariatet jobber nå med å spre tiltaket til andre foretak og kommuner i samarbeid med Helgelandssykehuset. Ved Rokilde sykehjem har brukerrådets reelle påvirkning blitt styrket. De har oppnådd følgende konkrete endringer som har vært viktige for brukerne: Det har blitt utarbeidet en guide for bruker og pårørende-samarbeid ift. legemiddelbruk Middagstiden er endret fra kl til kl Lunsj er innført og sykehjemmet har satset mer på ernæring Det er innført røykfrie uniformer hos helsepersonell I Vestre Viken blir følgende tiltak fortsatt testet ut: En hustavle for kommunikasjon med pasienter Visittstol Spør i vei!

4 Styrking av brukermedvirkning og pasientsikkerhet på foretakets styremøter Ledelsen oppfordres til å gå i pasientens fotspor Pilotprosjektet i Vestre Viken vil levere rapport i september. Sekretariatet vil da vurdere om tiltakene skal spres til andre foretak og kommuner. Sekretariatet presenterte videre en film fra et tavlemøte ved Sykehuset Vestfold for å illustrere bruk av tavler i kampanjen. Diskusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Styringsgruppen vil bidra til å spre informasjon om invitasjoner til læringsnettverket for ledere og opplæringsprogrammet i forbedringsarbeid for klinikere.

5 Sak til diskusjon: Langsiktig program for pasientsikkerhet FFO v/liv Arum (vedlegg) FFOs representanter var forhindret fra å delta i styringsgruppemøtet. Deres planlagte innlegg er vedlagt referatet. KS v/sigrid Askum Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er forskjellige både organisatorisk og helsefaglig. Dette må hensyntas i valg av strategi og innsatsområder i programmet, understreket Askum. KS ønsker at spesielt innsatsområdene fall, urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter og trykksår tas med videre inn i programmet. Dette er pasientskader som i hovedsak rammer den samme pasientgruppen, nemlig multisyke og skrøpelige eldre. Samtidig er det ønskelig at programmet lager en bredere innretning. Eksempel på risikoreduserende tiltak er regelmessig legemiddelgjennomgang, tidlig intervensjon og behandling av depresjon, god pasientoppfølging og ernæring. Viktigheten av å koble programmet til samhandlingsreformen ble poengtert. Det må ikke ende i en konkurranse mellom to gode initiativ. Organiseringen av kampanjen i primærhelsetjenesten har vært krevende, det har vært et nybrottsarbeid. Primærhelsetjenesten har ikke tilsvarende kommandolinjer som spesialisthelsetjenesten. Det gjør at ledelsesforankring via rådmenn og helse- og omsorgssjefer er desto viktigere, forklarte Askum. KS ser frem til programmet og vil komme tilbake med forslag til budsjett og konkrete planer for hvordan programmet kan løses i kommunene. Kommentar: Magne Nylenna kommenterte at Kunnskapssenteret ønsker klare forventninger fra de ulike aktørene, og at Kunnskapssenteret vil organisere seg for å lykkes med programmet. Legeforeningen v/geir Riise Geir Riise roste kampanjen for å være en motor som har bidratt til å sette pasientsikkerhet på agendaen. Legeforeningens forventninger til det nasjonale programmet kan oppsummeres slik: Innsatsområdene bør videreføres og implementeres Erfaringsoverføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er viktig Sekretariatet skal tilrettelegge og bistå Fagmiljøene må involveres for å sikre eierskap Kommunehelseperspektivet må styrkes og utvikles, og fastlegene involveres Gode pilotprosjekter er avgjørende Det må bygges kompetanse innenfor forbedringsarbeid Ledelse av pasientsikkerhet bør være et obligatorisk innsatsområde

6 Førstelinjelederne må eie pasientsikkerhetsarbeidet Profesjonenes kompetanse og rammevilkår er viktig. Programmet må forankres i alle ledd Riise understreket viktigheten av å sikre sammenheng mellom programmet og arbeidet i virksomhetene. Fagpersonell må involveres i utforming og utvikling av innsatsområdene, og det må være tett dialog på tvers av tjenesten. Dette kan blant annet sikres gjennom kvalitetskoordinatorer. Et tilgjengelig sekretariat som inkluderer relevante aktører, organiserer nasjonale samlinger og støtter og besøker behandlingsenhetene er viktig. Programmet må ikke bli byråkratisk og top down. En helhetlig tilnærming er avgjørende. Videre må innsatsområder evalueres og effekt dokumenteres. Kunnskap må spres og erfaringer deles, både gode og mindre gode. Det må også utvikles gode forbedringsmetoder og satses på implementering. Sykepleierforbundet v/karen Bjøro Kampanjen har bidratt til engasjement og oppmerksomhet fra sykepleiere, fortalte Bjøro. Sykepleierforbundet pekte på samhandling, kommunale tjenester, pasientfokus og utvikling og spredning av kampanjens innsatsområder som avgjørende i et program. Videre er det et stort behov for å sikre gode overganger mellom tjenestene. For å lykkes med programmet er det viktig med sterke fagmiljøer i sykepleien og hjemmesykepleien. Kvalitet og pasientsikkerhet må være kriterier i rekrutteringssammenheng. Pasientsikkerhet må også integreres i utdanningen. Det er i dag ikke nevnt i rammeplaner. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenestene er fyrtårn i spredningsarbeidet i primærhelsetjenesten. Sentrene bør derfor styrkes. Sykepleierforbundet støtter Legeforeningens fokus på ledelsesforankring. Det lokale eierskapet og engasjementet må sikres. Programmet bør løfte frem møtet mellom den enkelte helsearbeider og pasient. Det er spesielt viktig på store enheter der førstelinjeledere kan ha så mye som medarbeidere under seg. Sykepleierforbundet er en stor aktør og ønsker å bidra i dette arbeidet. Kommentar: Herlof Nilssen kommenterte at flere av innlederne i sine innlegg løftet frem viktigheten av lokal implementering. Lokal implementering er viktig, og det er først og fremst et arbeid som må skje i kommunene og i foretakene. Styringsgruppens oppgave vil først og fremst være å følge opp dette arbeidet. Ansvaret for pasientsikkerhetsarbeidet ligger ute i tjenesten. Bjørn Guldvog sa seg enig i at ansvaret for implementering og dermed også ansvaret for hvordan man gjør det ligger i linjen, men at styringsgruppen kan diskutere hvordan det skal gjøres.

7 Evy-Anni Evensen fra KS påpekte at å sikre overgangene mellom behandlere og tjenester blir meget viktig for programmet. RHFene v/peder Olsen RHFene ønsker at de vedtatte målene i kampanjen videreføres til det nasjonale programmet: Redusere pasientskader o Med 20 % innen utgangen av 2013, med 50 % i løpet av fem år Bygge varige strukturer Bedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Nasjonalt fellesskap, styrke fokuset på ledelse og eierskap til tallene blant HFene er andre viktige stikkord. Det er viktig å opprettholde trykket fra kampanjen. Implementering, spredning og måling av igangsatte innsatsområder må videreføres. Det bør utvikles en arena for forbedringsarbeid, ledelsesforankringen må sikres og helheten ivaretas. Kliniske retningslinjer, kvalitetsregistre, læringssystem, utdanning og forskning bør henge sammen. Det er viktig at ansvarsdelingen mellom sekretariatet, RHFene, HFene og kommunene er tydelige og at rapporteringen følger linjen i helsetjenesten. Tiltak og innsats bør legges på lokalt og regionalt nivå. Manuelle målinger bør unngås og byråkratiske elementer bør dempes. Programmet bør unngå å iverksette nye tiltak i starten. Det tar tid å implementere og spre de eksisterende tiltakene. Organiseringen av programmet må være tydelig. RHFenes anbefaling er som følger: Styringsgruppen videreføres Sekretariatet og kampanjeledernettverket opprettholdes. Sekretariatet må være en ressursbase, forberede saker og rapportere direkte til styringsgruppen Det er styringsgruppen som legger føringer for og prioriterer sekretariatets arbeid Sekretariatet bør videreføre kontakten med pasientsikkerhetsprogram i andre land Det bør etableres infrastruktur som gir førstelinjen støtte til endring og forbedringsarbeid Andre kritiske suksessfaktorer for programmet er: Kampanjens merkevare, logo og nettside bør bevares uten endringer Det bør utvikles et e-læringsprogram Egne resultater (eksempelvis GTT-resultater) bør brukes i forbedringsarbeidet Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen bør innarbeides i dagens medarbeiderundersøkelse Styrene må få opplæring i pasientsikkerhet Forbedringsarbeidet må være tverrfaglig Kommentar: Herlof Nilssen understreket viktigheten av en velfungerende organisering, god ansvarsfordeling og avklarte roller. Arbeidet må skje i linjen i helsetjenesten og styringsgruppen må sitte i styringsposisjon.

8 Hvis ikke flyter det ut. Dette har sammenheng med hvordan sekretariatet er rigget. Kunnskapssenteret kan ikke være sekretariatet eller lede innholdet for programmet, men det kan bidra inn. Sekretariatet må være rigget med en leder som er dedikert og som rapporterer direkte til styringsgruppen og blir styrt av styringsgruppen. Sekretariatet kan ikke forholde seg til to eiere. Vi må sikre at ansvarsfordeling og roller er intakt, og at vi har sikret styringslinjene. Det er nødvendig for å lykkes i dette arbeidet. Bjørn Guldvog fastslo at styringsgruppen må være tydelig i sine forventninger til Kunnskapssenterets leder og sekretariatets leder, og være tydelig på hva det betyr det RHFene sier om styringsmodell. Vi må ha et sekretariat som er tydelig og ansvarlig overfor styringsgruppen. Når det er besluttet at sekretariatet skal sitte i Kunnskapssenteret, så må vi også være sikre på at Kunnskapssenteret er ansvarlig for at det sekretariatet blir bra. Kunnskapssenteret sitt ansvar er å etablere et sekretariat, og sikre at sekretariatet har rett og god kompetanse. Nilssen fastslo at dersom det deretter skal gjøres endringer i sekretariatet, så må det være fordi det blir meldt inn et behov fra styringsgruppen.når sekretariatet er på plass, er det underlagt styringsgruppen, rapporterer til styringsgruppen og blir styrt av styringsgruppen. Magne Nylenna sammenliknet sekretariatet med Najonalt råd. Han kommenterte at han forventer at oppdraget om å drive et program for pasientsikkerhet tilpasses Kunnskapssenterets virksomhet og øvrige ordninger, slik som meldeordningen. I prinsipp ønsker ikke Kunnskapssenteret en løsning der styringsgruppen skal forholde seg til sekretariatsleder i stedet for lederen av Kunnskapssenteret, der Kunnskapssenteret bare er vertskap for et sekretariat. - Da blir det umulig for å være ansvarlig for sekretariatet. Her må vi bruke tid til å finne frem. Her mener jeg vi har analogier som vi kan se mot og som vi har planlagt ut ifra, sa Nylenna. Bjørn Guldvog konkluderte med at det er behov for å gjennomgå styringslinjene, og at en avklaring må være på plass før programmet starter. Kunnskapssenteret bør gå i dialog med RHFene og sekretariatet for å finne en god løsning. Guldvog tilbød seg å delta i prosessen. Det ble poengtert at sekretariatet også er til for kommunene, og at KS derfor bør delta i et slikt møte. Kunnskapssenteret må ta initativ til et slikt møte. Evensen fra KS støttet Nilssen i at styringsgruppens rolle må være avklart. KS ønsker å være med på et møte der ansvar og roller trekkes opp. Riise fra Legeforeningen kommenterte at styringsgruppen må ses på som et vanlig styre, og da bør anvarsdeling mellom styre og administrasjon være klar. Styringsgruppen ønsker at det arbeides med å finne avklaringer, og at dette presenteres i neste styringsgruppemøte som en vedtakssak. Fylkeslege i Rogaland, Pål Iden Programmet må ivareta både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Strategien for det nasjonale pasientsikkerhetsarbeidet bør bygge på de kompetansemiljøer vi allerede har. I tillegg bør det utarbeides en forskningsstrategi, understrekte Iden.

9 Iden stilte spørsmål rundt hvordan programmet og samhandlingsreformen eventuelt bør kobles. Her spiller KS/kommunene og RHF/HFene samt fylkesmannen viktige roller. En løsning kan være å inngå overordnede samarbeidsavtaler om lokale pasientsikkerhetssatsinger. Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen og fylkesmannen kan bidra til å sikre en god kobling. Videre bør universitets- og forskningsmiljøene involveres. Pasientsikkerhet bør komme inn som fag i helseutdanningene, fastslo Iden. Kommentar: Oddvar Larsen støttet støttet vurderingen om at fylkesmannens kompetanse kan utnyttes bedre, men la til at fylkesmannen også har en tilsynsrolle som må hensyntas. Legemiddelverket v/ivar Vollset De gode initiativene og det lokale engasjementet som er blitt skapt gjennom kampanjen bør videreføres i et program. Programmet bør kobles til samhandlingsreformen. På legemiddelområdet blir det viktig å sikre at legemiddellister er oppdaterte. Her kan elektroniske løsninger være til stor hjelp, sa Vollset. Ledere i alle ledd må føle ansvar for gjennomføring av programmet og få det inn i sine rutiner. Sekretariatet må opprettholdes og etterspørre resultater fra aktørene. Pasientene må involveres. En mulighet kan være at pasientene selv rapporterer bivirkninger via helsenorge.no. Det er behov for strukturer som støtter kvalitetsarbeidet og sikrer samhandling på tvers. Et eksempel er elektronisk meldingsutveksling. Her ligger det en utfordring i grenseflaten mellom pasientsikkerhet og personvern. Pasientsikkerhet må inn i kulturen, hverdagen og de daglige rutinene til helsearbeidere. Slik kan det gode arbeidet bli varig, også etter programperioden. Folkehelseinstituttet v/jørgen Bjørnholt Jørgen Bjørnholt vektla god evaluering av kampanjen, bevissthet rundt overgangen til daglig drift, koordinering og valg av innsatsområder som essensielt for et vellykket program. Her kan det være mye å hente på å se til andre kampanjeland som har gått over til program. Kvalitetsindikatorer og -registre i programmet bør koordineres med eksisterende strukturer. Det bør ses på aktiviteter rettet mot primærhelsetjenesten. Smittevern, antibiotikabruk og legevakttjenesten er aktuelle områder å inkludere i et program. Programmet bør trekke inn bredden av fagmiljøer, inkludert de som i dag ikke deltar. Oppsummert er de fire brikker som må på plass og som må virke sammen for å lykkes: Retningslinjer/kvalitetsindikatorer Helseregistre/Kvalitetsregistre

10 Fagmiljøer Styringsgruppen/sekretariatet Helgelandssykehuset v/per Martin Knutsen Knutsen trakk frem hvordan kampanjen har bidratt til økt fokus på pasientsikkerhet i tjenesten. Nå er det ønskelig at kampanjen blir en del av den daglige driften i linjen, slik at de som møter pasientene ser at det nytter og at det gir bedre pasientbehandling. Gode planer for implementering er viktig. Det kan ikke være sånn at de som kommer hjem fra læringsnettverk og ivrer etter å gå i gang med forbedringsarbeidet blir møtt med et miljø der alle gjør som de alltid har gjort. Målinger og registreringer er krevende. Vi kan ikke bli mer opptatt av registrering enn av selve pasientsikkerhetsarbeidet. Mer elektronisk rapportering er ønskelig. Innenfor innsatsområdene bør det komme på plass en nasjonal fagprosedyre for SVK/Uvi før forbedringstiltak iverksettes. Kommentar: Herlof Nilssen kommenterte at mange er fornøyde med kampanjen, og ønsker å videreføre kampanjen i sin helhet. Om endringer skal skje, kan det justeres senere. Anne-Grete Skjellanger stilte spørsmål ved hvordan økonomien til programmet kan sikres på en god måte. Det er ønskelig å opprettholde dagens nivå og fremdrift. Herlof Nilssen viste til finansieringsmodellen for 2013, og regnet med at denne ville bli videreført de kommende år dersom departementet ikke setter av tilstrekkelige midler. Oppsummering Bjørn Guldvog oppsummerte møtet: Styringsgruppen er ansvarlig for å utvikle programmet. Det er viktig at alle stemmer er representert i styringsgruppen Kunnskapssenteret tar, i samarbeid med sekretariatatet, initiativ til en prosess sammen med RHFene om organisering. En programplan presenteres i neste styringsgruppemøte Ledelsesforankring er avgjørende for å lykkes med programmet. I primærhelsetjenesten må rådmann og helse- og omsorgssjef involveres Det er behov for å finne en god finansieringsmodell. KS vil komme tilbake til styringsgruppen med sine tanker om hvordan dette bør løses i kommunene Arbeidet med innsatsområdene fall, trykksår og urinveisinfeksjoner ved bruk av kateter bør videreføres i kommunene Kampanjens merkevare, logo, navn I trygge hender og nettside videreføres uten endringer HFene må ha eierskap til målinger i programmet. Disse bør automatiseres og gjøres elektronisk der det er mulig. Det er viktig å koble programmets målinger til eksisterende indikatorer og registre for å unngå dobbeltarbeid

11 Rapportering må gå linjevei i helsetjenesten Det bør vurderes om noen innsatsområder ikke skal videreføres i programmet Pasientsikkerhetsarbeidet må være pasientnært. Linjen i helsetjenesten må ta eierskap Programmets kobling til samhandlingsreformen er viktig Universitets- og forskningsmiljøene og utdanningsinstitusjonene bør inkluderes Styringsgruppen vedtok at kampanjen med alt innhold skal løftes over i et program. Det kan legges til grunn at ressursnivået vil være det samme i programmet som i kampanjen. En skal ikke se bort fra at det er behov for å gjøre en del endringer når en går fra en kampanje til et program, men dette er det styringsgruppen som evt skal gjøre vedtak om.