STUDIEPLAN. Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN. Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID"

Transkript

1 STUDIEPLAN Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID (5 studiepoeng)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s Studiets varighet, omfang, opptakskrav og målgruppe s Studiemodulens hovedmål s Studiemodulens oppbygging s Studie- og arbeidsformer s Hovedområde 1 Kurs i Samfunnssikkerhet s Hovedområde 2 Kurs i Sivilt-militært samarbeid s Avsluttende vurdering s Studielitteratur s Praktisk gjennomføring s.13 2

3 1 Bakgrunn for studiemodulen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB har som oppgave å samarbeide med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i stabsledelse og krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiki og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig, samt kompromittering av skjermingsverdig informasjon. Det internasjonale trussel- og risikobilde er bredere og mer diffust enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sentrale utfordringer i den globaliserte verden er kampen mot internasjonal terrorisme, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid innenfor viktige samfunnssektorer, overvåkning, forebygging og bekjemping av smittsomme sykdommer, matvaresikkerhet og klimaendringer. Totalforsvarskonseptet må tilpasses en ny tid med de utfordringer dette innebærer for sivilt-militært samarbeid, der målet er å sikre maksimal gjensidig ressursutveksling i alle nivåer av krisespekteret. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap satser særlig på kompetanseformidling på dette komplekse fagfeltet i nært samarbeid med andre aktører. Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid er utviklet med henblikk på de utfordringene som samfunnet står overfor i fremtiden og retter seg mot alle kategorier personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studiemodulen er sammensatt av to spesifikke kurs: Kurs i samfunnssikkerhet og kurs i sivil-militært samarbeid. 3

4 Utdanningssenteret har gjennom flere år erfart et økende behov for formalisert utdanning på fagområdet. Opplæringsvirksomheten ved NUSB gjenspeiler de trender man ser innenfor høgere utdanning, og kvalitetsreformen på utdanningssiden har medført endringer i studieporteføljen ved utdanningssenteret. For å sikre en fleksibel studie- og kursportefølje, har NUSB valgt en løsning med etter- og videreutdanningstilbud. Etterutdanning i form av enkeltkurs (uten formaluttelling) er samlet i studiemoduler med formaluttelling i form av studiepoeng. NUSB har her et samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, og studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid krediteres med 5 studiepoeng på bachelor-nivå ved høgskolen. Høgskolen i Buskerud besitter internasjonal kompetanse innenfor krise- og katastrofehåndtering og tilbyr i dag høgere grads studietilbud på dette fagfeltet. NUSB samarbeider også nært med Høgskolen i Stavanger (HiS). HiS tilbyr bl.a. mastergrad i samfunnssikkerhet og er et kraftsentrum nasjonalt og internasjonalt på dette området. NUSB utsteder kursbevis for de enkeltkurs som inngår i studiemodulen. Høgskolen i Buskerud utsteder karakterutskrift ved bestått eksamen for studiemodulen i sin helhet. 4

5 2 Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB Det er foretatt en systematisering av kurs- og studieporteføljen ved NUSB i fire hovedgrupper, bl.a. for at det kan gis en generell anbefaling om progresjon. Det er kurs og studietilbud (samt seminarer, konferanser, øvelser m.m.) for (1) å informere om samfunnssikkerhet og beredskap. Det tilbys kurs i samfunnssikkerhet (et grunnkurs for alle som har interesse for samfunnssikkerhet) og kurs i sivilt-militært samarbeid. I tiden etter kommunevalg tilbys det kurs i kommunal beredskapsledelse for nye ordførere og ledende personell i kommunene. (2) å forebygge kriser i fred og å redusere sårbarheten i krig. Det tilbys kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstjeneste og objekt- og informasjonssikkerhet. Kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, og på oppdrag skreddersys kurs og seminarer i beredskapsplanlegging o.a. (3) å håndtere kriser i fred og å redusere skadevirkningene i krig. Det tilbys kurs i krisehåndtering, krisekommunikasjon og informasjonsberedskap. Disse kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, slik at kurset i krisehåndtering f.eks. en gang er tilrettelagt for kommunene og en annen gang for fylkesmannens stab. (4) å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen om overordnet samordning og samarbeid og innen spesielle fagområder. Det arrangeres hvert år beredskapsseminar for departementene, konferanser/seminarer for fylkesmennene og opplæring innen atomberedskap, men ellers varierer tiltakene fra år til år. Hovedstrukturen for etter- og videreutdanning ved NUSB er tegnet ut, slik at det også framgår hvilke kurs som inngår i en bestemt studiemodul. For helhetens skyld har vi også tegnet inn studiene som NUSB gjennomfører i samarbeid med høgskolene i Stavanger og Buskerud. Det bør framgå at det er lagt opp til størst mulig fleksibilitet. De største pilene angir det som kan være en naturlig progresjon. De små pilene indikerer at det også er mulig å velge den rekkefølge som i øyeblikket passer den enkelte. 5

6 Hovedstruktur for etter- og videreutdanning Informere om samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (Studiemodul 1) Samfunnssikkerhet Sivilt-militært samarbeid Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet (Studiemodul 2) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygge kriser og katastrofer Forebyggende sikkerhetstjeneste Objekt- og informasjonssikkerhet Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Risiko og sårbarhet Strategisk kriseledelse (Studiemodul 3) Krisehåndtering i kommunene Håndtere kriser og katastrofer Krisekommunikasjon Informasjonsberedskap Studier i samarbeid med Høgskolen i Buskerud Høgskolestudium i Stabsledelse og krisehåndtering Videreutvikle og vedlikeholde kompetanse 6 Seminarer, konferanser og spesialkurs

7 3 Studiemodulens varighet, omfang, opptakskrav og målgrupper Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid er en tverrfaglig utdanning med omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Modulen er oppbygd i to hovedområder (to kurs), hver med omfang tilsvarende 2.5 studiepoeng (Kurs i samfunnssikkerhet og kurs i siviltmilitært samarbeid) samt avsluttende hjemmeeksamen. Studiemodulens opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert relevant realkompetanse. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at NUSB kan godkjenne studiedeltakelse med tilfredsstillende resultat. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, vil bli registrert som privatister ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen oppnevner sensor. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, må opplyse om dette når de melder seg til det siste kurset i en studiemodul. Undervisningsaktivitetene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Studiemodulens målgrupper er personer som arbeider med, eller som har interesse for, samfunnssikkerhet, herunder sivilt og militært personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå som i sine funksjoner har samfunnssikkerhet og beredskap som del av sitt ansvarsområde. Videre vil personer fra offentlige nødetater og frivillige organisasjoner på hhv sentralt, regionalt og lokalt nivå kunne være aktuelle i lys av sin rolle i Totalforsvaret. 7

8 4 Studiemodulens hovedmål Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de. a. har grunnleggende kunnskaper om samfunnssikkerhet b. har grunnleggende kunnskaper om sivilt-militært samarbeid i et moderne Totalforsvar 4.1 Nærmere beskrivelse av studiemodulens hovedmål a. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kunnskaper om samfunnssikkerhet, dvs. Erkjenner hvilke samfunnssikkerhetsutfordringer det norske samfunn står overfor Identifiserer ansvarsforhold mellom de ulike aktører og erkjenner betydningen av flerfaglig tilnærming Kritisk vurderer hvordan arbeidet er organisert Ser viktigheten av forebyggende tiltak og krisehåndtering b. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kunnskaper om sivilt-militært samarbeid i et moderne Totalforsvar, dvs. Identifiserer hvilke samarbeidsfora det er mellom sivil og militær side Har grunnleggende kjennskap til de sentrale planverk og øvrig hjemmelsgrunnlag som regulerer sivilt-militært samarbeid Erkjenner hvordan man utløser ressurser på henholdsvis sivil og militær side Identifiserer etiske og juridiske problemstillinger som berører sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt 8

9 5 Studiemodulens oppbygging Studiemodulen er oppbygd i 2 hovedområder og baseres på de frittstående kursene i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Innenfor studiemodulen må de to hovedområdene anses som overlappende, og elementer tilhørende ett område vil være av betydning for de øvrige. Studiemodulen er oppbygd slik at de to hovedområdene belyses med vekt på en helhetlig kontekst. Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet (2.5 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for flerfaglig forståelse av samfunnssikkerhet nasjonalt og internasjonalt. Denne delen skal gi et tidsriktig og fremtidsrettet bilde av de samfunnssikkerhetsutfordringer vi står overfor. Det legges særlig vekt på å skape forståelse for de grunnleggende prinsippene for samfunnssikkerhet og betydningen av aktivt samarbeid mellom de mange aktører som her må spille en rolle nasjonalt som internasjonalt. Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid (2.5 studiepoeng) Hovedområdet belyser de utfordringer som det moderne samfunn står overfor med henblikk på hensiktsmessig utnyttelse av de totale beredskapsressurser i fred, krise og krig. Denne delen skal særlig skape forståelse for det moderne totalforsvarskonseptet og de mange administrative, praktiske, juridiske og etiske problemstillinger som følger. Tverrfaglig tilnærming og evne til kritisk refleksjon vil stå sentralt. 9

10 6 Studie- og arbeidsformer Studie- og arbeidsformene preges av det grunnleggende syn på læring at studentene selv er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse fra studentene i alle deler av studiet. Dette innebærer også at studentene selv må søke relevant faglitteratur med utgangspunkt i egen realkompetanse, studiemodulens målsetting og innhold. Studiemodulens innhold belyses gjennom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudium. I arbeidet søkes det å etablere grupper med faglig bredde i yrkesbakgrunn og erfaringsgrunnlag. Det legges til grunn at arbeidsformene også er viktige bidrag for å nå studiets målsetting om å bidra til flerfaglig forståelse. I arbeidet med studielitteratur legges det opp til aktive litteratursøk under veiledning, med individuell utarbeidelse av annotert bibliografi. Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet gjennomføres med en ukelang studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. 10

11 7 Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet (2.5 studiepoeng) Hovedområde 1 utgjøres av kurs i samfunnssikkerhet. 7.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter gjennomført studium ser samfunnssikkerhet i en flerfaglig kontekst, der samarbeid og forankring er av særlig betydning. Hovedområdet skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om hovedutfordringene innen sikkerhet og beredskap i fred, krise og krig. 7.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil være sentrale: Sikkerhetspolitiske kriser Store ulykker og katastrofer i fred Sårbarhet i tele- og kraftsektoren Risiko innen vegtransport, jernbane, sjøfart og lufttransport Sårbarhet og risiko i olje- og gassvirksomhet Sårbarhet i vannforsyning, matvaretrygghet og forsyningsberedskap Atomtrusselen og trusselen fra kjemiske og biologiske stridsmidler Organisert kriminalitet, terror og sabotasje Trussel mot helse og sosial velferd Ansvarsforhold og organisering på sentralt, regionalt og lokalt nivå, herunder om brann- og redningstjeneste, politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret (som bistandsyter til det sivile samfunn), Redningstjenesten i Norge og de frivillige organisasjoner Forebyggende tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet; risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS) Introduksjon til håndtering av fredstidskriser, herunder om informasjonsberedskap 7.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 11

12 8 Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid (2.5 studiepoeng) Hovedområde 2 utgjøres av kurs i sivilt-militært samarbeid. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i Totalforsvarskonseptet og de utfordringer som Forsvaret og det sivile samfunn står overfor ved uønskede hendelser i fred, krise og krig. Hovedområdet skal også bidra til at studentene opparbeider innsikt i de juridiske og etiske problemstillinger som kan knyttes til for eksempel bruk av militære ressurser i fred. Gjennom flerfaglig tilnærming er det et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over slike problemstillinger. Det er likeledes et mål at studentene skal tilegne seg kunnskaper om praktiske ufordringer for sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Totalforsvarskonseptet Det sårbare samfunn Organisering av samfunnssikkerhet på sivil side Forsvarets organisasjon Sentrale planverk Frivillige organisasjoner Private aktører og medspillere Erfaringer fra sivilt-militært samarbeid i internasjonale konflikter Utviklingstrekk på sivil og militær side 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 12

13 9 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering skjer gjennom en individuell skriftlig hjemmeoppgave med oppgitt emne. Arbeidet strekker seg over 1 uke. Oppgaven skal i omfang ikke overstige 3000 ord. Det settes gradert karakter. Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Buskerud skal følges (se Studiehåndbok for Høgskolen i Buskerud). Sensor oppnevnes av Høgskolen i Buskerud. Avsluttende vurdering administreres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. 10 Studielitteratur Det oppgis kun relevant og anbefalt studielitteratur. Studielitteratur settes opp i egen liste som kontinuerlig vil oppdateres i samsvar med ordinær praksis ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikt over aktuell studielitteratur vil ble utsendt ved studiestart. 11 Praktisk gjennomføring Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid administreres fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. Kostnadene bæres i sin helhet av NUSB. Studiesamlingene gjennomføres ved NUSB og studentene innkvarteres i utdanningssenterets internat. Kursavgift vil fremgå av den til enhver tid gjeldende kurskatalog ved NUSB. Studentene betaler semesterpenger og eksamensavgift til Høgskolen i Buskerud og registreres der som privatister. Avsluttende eksamen administreres ved NUSB, men høgskolen forestår sensur. I tråd med kvalitetsreformen for høgere utdanning ønsker NUSB og Høgskolen i Buskerud på denne måten å gjensidig utnytte kompetanse og ressurser til beste for studenter, praksisfelt og øvrige samarbeidspartnere. 13

STUDIEPLAN. Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET

STUDIEPLAN. Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET STUDIEPLAN Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET (5 studiepoeng) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang,

Detaljer

STUDIEPLAN. Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE

STUDIEPLAN. Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE STUDIEPLAN Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE (5 studiepoeng) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang, opptakskrav

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Studieplan Vår 2014. Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap

Studieplan Vår 2014. Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Side 1/6 Studieplan Vår 2014 - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf +47 32 20 64 00 Fax+47 32 20 64

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst (STAKRI) HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 32 20 64 00 Side 2/6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i Katastrofe- og krisehåndtering: forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng

Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i Katastrofe- og krisehåndtering: forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i : forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf +47 32

Detaljer

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner Mona Chr. Brygard DSB Tendenser i NATOs og Norges samfunnssikkerhetsarbeid Tendenser i det sivile

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017 Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Totalforsvaret for en ny tid

Totalforsvaret for en ny tid Totalforsvaret for en ny tid Hilde Bøhn, Seniorrådgiver DSB 26. september 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: Kai Myhre Foto: DSB Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Risiko i et trygt samfunn

Risiko i et trygt samfunn Risiko i et trygt samfunn Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) 6. februar 2017 Trygghet i hverdagen og styrket beredskap Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter Regjeringens arbeid

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Trusler mot norsk vareforsyning

Trusler mot norsk vareforsyning Trusler mot norsk vareforsyning Gunn Alice Birkemo 18. april 2013 Gunn-Alice.Birkemo@ffi.no http://www.ffi.no/no/prosjekter/bas Beskyttelse av samfunnet (BAS)-prosjektene Sivilt beredskap Teleberedskap

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Modul 8 Studieplan Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng

Modul 8 Studieplan Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng Modul 8 Studieplan Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten 7,5 studiepoeng Studieplan godkjent 30.04.2015 2 1. Innledning Høgskolen i Hedmark, Fagakademiet

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Innledning

Detaljer

Klimatilpasset arealplanlegging

Klimatilpasset arealplanlegging Klimatilpasset arealplanlegging Dag Olav Høgvold 3. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig Direktoratet for samfunnssikkerhet og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017.

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Sjef HV-14 Oberstløytnant Bengt Henriksen Fylkesmann De enkle fakta om HV før langtidsplanen og landmaktproposisjonen: 45 000

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Interkulturell kommunikasjon.

Interkulturell kommunikasjon. NO EN Interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon

Detaljer