DATO: SAKSHANDSAMAR: Brit Pedersen SAKA GJELD: Konseptfase Etablering av partikkelterapi og protonanlegg

Transkript

1 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Brit Pedersen SAKA GJELD: Konseptfase Etablering av partikkelterapi og protonanlegg STYRESAK: 67/16 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen støttar vedtak gjort av styret i Helse Vest i sak 085/16 om Konseptfase - Etablering av partikkelterapi og protonanlegg. 2. Styret i Helse Bergen tar på seg og vil gjennomføre etablering av partikkelterapianlegg ved Haukeland universitetssjukehus når tilstrekkelege vedtak er gjort av relevante organ.

2 Oppsummering Protonbehandling i Noreg har vore greidd ut sidan I forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S ( ) blei dei regionale helseføretaka bedne om å gå vidare med konseptfaseplanlegging slik at endeleg val av konsept og innfasing av protonanlegg i Noreg kan bli vedteke i forbindelse med statsbudsjettet for Dei fire regionale helseføretaka gav Sykehusbygg HF i oppgåve å leie arbeidet med konseptfaseutgreiinga. Konseptfaserapporten har vore behandla av styra i dei regional helseføretaka før han blei sendt til Helse- og omsorgsdepartementet 1. august Fakta Følgjande alternativ er greidde ut i konseptfasen: Alternativ 0 Inga utbygging Alternativ 1 = 1 senter 1a ( 6% ) 3 behandlingsrom, 1 uinnreia behandlingsrom og 1 forskingsrom. 1b ( 8% ) 4 behandlingsrom og 1 forskingsrom. Alternativ 2 = 2 senter 2aa ( 6% ) Helse Sør-Øst RHF: 2 behandlingsrom, 1 uinnreia behandlingsrom og 1 forskingsrom. Helse Vest RHF : 1 behandlingsrom og 1 forskingsrom. 2b ( 8% ) Helse Sør-Øst RHF: 3 behandlingsrom, 1 uinnreia behandlingsrom og 1 forskingsrom. Helse Vest RHF : 1 behandlingsrom, 1 uinnreia behandlingsrom og 1 forskingsrom. I første omgang blir Bergen og Oslo vurdert. Uavhengig av lokalisering skal protonbehandling vere eit likeverdig tilbod for heile landet. Intensjonen er å etablere protonanlegg i alle helseregionar på sikt. Styringsgruppa for prosjektet har vore dei administrerande direktørane i dei fire regionale helseføretaka. Styringsgruppa gjorde følgjande vedtak i møtet : «Styringsgruppen er samlet i forhold til vedtak pkt 1. Dissens på vedtak pkt 2, da Helse Midt- Norge velger å anbefale alternativ 1b, utbygging av ett senter. 1. Styringsgruppen godkjenner konseptrapporten og legger denne til grunn for innstillingen til RHF styrene og HOD. 2. Styringsgruppen anbefaler at utbygging av protonsenter blir gjort i tråd med alternativ 2b, to sentre i Oslo og Bergen, med maksimal kapasitet. 3. Dersom endelig beslutning faller på utbygging av ett protonsenter, kan styringsgruppen anbefale dette subsidiært, under forutsetning av at man går for en regionalisert modell med 2

3 utbygging i flere regioner. I en slik regionalisert modell vil det være naturlig å starte utbygging i Oslo. 4. Det skal legges til rette for forskning ved alle alternativene.» Styret i Helse Vest behandla saka i møtet og dei støtta styringsgruppa sine vedtak. Kommentarar Proton Foton Protonbehandling er ei type strålebehandling som er viktig for å redusere langtidsbiverknadane frå strålebehandling. Protonbehandling er ei meir presis behandlingsform enn konvensjonell strålebehandling. Ved at strålinga blir betre tilpassa til kreftvevet blir det gitt mindre stråling til det friske vevet. Det er eit mål å redusere langtidsskadar så mykje som mogeleg, og bidra til at fleire kan leve eit normalt liv etter kreftsjukdom. Sidan protonbehandling er meir skånsam enn ordinær strålebehandling er den mellom anna godt eigna for barn og unge ved at dei får mindre seinverknadar. Behandlinga vil også vere viktig for unge vaksne og i nokre tilfelle eldre. Figuren viser total dosedistribusjon hos eit barn på 7 år der heile sentralnervesystemet blir strålebehandla. Sverige har hausten 2015 starta behandling ved sitt protonsenter, Skandionkliniken i Uppsala. I Danmark er eit nasjonalt anlegg under bygging i Århus, med estimert oppstart i England har starta bygging av to anlegg og Nederland har fleire anlegg under planlegging og bygging. I løpet av 2016 vil talet på partikkelterapianlegg i drift auke til totalt 77 på verdsbasis. Det er i denne utgreiinga angitt at dei beste tilgjengelege medisinske estimat viser at om lag % av dei pasientane som i dag blir behandla med stråleterapi vil kunne få ei kvalitetsmessig betre behandling med proton enn foton. Dette er underbygd av fleire internasjonale studiar som anslår frå %. 3

4 For pasientgruppene som vil ha nytte av protonbehandling blir det skilt mellom behandling av: Standardindikasjonar Dette omfattar pasientar som har krefttypar der ein veit at protonbehandling er å føretrekke framfor fotonbehandling. Dette er dei pasientane som i dag er aktuelle for protonbehandling i utlandet. Denne gruppa utgjer anslagsvis 15 % av pasientgrunnlaget, ca. 270 pasientar. Kontrollerte kliniske studiar Dette omfattar mange krefttypar der fordelane med protonbehandling er sannsynleggjort, men enda ikkje er godt dokumentert. Dette skal kontrollerast gjennom erfaring og samanlikningsstudiar av doseplanar med foton og proton. Denne gruppa utgjer anslagsvis 85 % av pasientgrunnlaget, ca pasientar. I konseptrapporten blir det anbefalt at Noreg startar opp med ei oppbygging av protonterapi som svarar til ein kapasitet på 6-8 % av pasientane som i dag får stråleterapi. Dette utgjer ca. 1,3-1,7 millionar innbyggjarar per behandlingsrom. Noreg vil då starte med færre behandlingsrom enn estimert behov. Estimert behov viser at om lag % av alle pasientar som blir behandla med stråleterapi vil kunne få ei kvalitetsmessig betre behandling med proton enn forton. I konseptutgreiinga er 4 tomter vurdert: To tomter i Oslo Gaustad og Radiumhospitalet To tomter i Bergen - Tilknytt Helse Bergen/Haukland universitetssjukehus Alle fire tomtene vil kunne tilpassast ei utbygging av protonsenter for alle alternativa føreset nødvendig tomteerverv. Av dei 4 tomtene blir Radiumhospitalet i Oslo vurdert til å vere den beste tomta ved val av eitt senter. Ved val av to senter vil Radiumhospitalet i kombinasjon med Haukelandsbakken Nord vere det beste alternativet. Illustrasjonen under viser partikkelanlegg Haukelandsbakken Nord. 4

5 Illustrasjon Haukelandsbakken Nord I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil regjeringa foreslå eit eige statleg investeringstilskot til formålet. Kor stor del av investeringskostnadane som skal dekkast ved statlege tilskot vil vere ei vurdering av kva for meirkostnadar prosjektet medfører ut over dagens nivå. I tillegg til ei isolert vurdering av kva for meirkostnadar tilskotet skal dekke, vil og tilskot bli vurdert i lys av kor omfattande tilbod som skal bli etablert. Det er uvisse knytt til investeringskostnaden for bygg og utstyr. Eit protonanlegg består om lag av 50 % kostnadar til utstyr og denne investeringa er igjen avhengig av valt leverandør. Kalkylen for dei ulike alternativa viser at det billegaste investeringsalternativet (1a) er kalkulert til ein forventa prosjektkostnad på NOK 1,7 milliardar. Det dyraste investeringsalternativet (2b) er kalkulert til ein forventa prosjektkostnad på NOK 2,9 milliardar, men vil ha større behandlingskapasitet enn alternativ 1a. To senter med størst kapasitet (2b) kostar i overkant av 1 milliard kroner meir enn å bygge eitt senter. Vidare er det ein marginalt høgare samfunnsøkonomisk kostnad per pasient enn modellen med eitt senter. Samtidig viser den kvalitative evalueringa fleire fordeler med utbygging av to senter: To senter gir høgast behandlingskapasitet, dette inneber: flest behandla pasientar, fleire som unngår langtidsbiverknadar og fleire som lever lenger med kreft. Høgast kapasitet gir også mogelegheit for meir likebehandling av pasientar, fleire kan prioriterast til protonbehandling. To senter gir betre tilgang for fleire av pasientane, i tillegg til at ei slik utbygging blir vurdert som å vere eit viktig steg på vegen mot full regionalisering av behandlingstilbodet. 5

6 To senter med høgast kapasitet og fleire uinnreia rom, gir ein framtidig fleksibilitet i forhold til utviding av behandlingstilbodet. To senter gir gode synergieffektar mellom fagpersoner og mogelegheiter for samarbeid og fagutvikling innanfor protokollutvikling, doseplanlegging, klinisk drift og forsking: Dette gjelder mellom regionene, nasjonalt og internasjonalt. Dette er ein fordel også med tanke på effektiv og god utarbeiding av behandlingsprotokollar, og derav ei best mogeleg pasientrekruttering før anlegget kjem i klinisk drift. To senter ivaretek og bygg vidare på allereie godt etablerte fagmiljø innanfor partikkelterapi og protonbehandling både i Oslo og Bergen. Når det gjeld alternativet med eitt senter, er det eitt senter med størst kapasitet (1b) lokalisert ved Radiumhospitalet i Oslo som kjem best ut. Dette føreset vidare regionalisering. Alternativet har lågare investeringskostnad enn to-sentermodellen og kjem best ut i forhold til den samfunnsøkonomiske vurderinga. Kommentar Styret i Helse Bergen har vore orientert om prosessen sidan den starta. Styret i Helse Bergen har ikkje tidlegare gjort aktive vedtak i saka, då den har vore handtert av styret i Helse Vest. Helse Bergen har likevel vore aktivt involvert i prosessen og har sidan prosessen med utgreiing om etablering av partikkelterapi i Norge starta, arbeidd målretta for leggje til rette for partikkelterapianlegg ved Helse Bergen/Haukland universitetssjukehus (HUS). Helse Bergen har infrastruktur og kjøpt tomt på Haukelandsområdet som er godt eigna til føremålet. Reguleringsprosessen er starta og det er god dialog med Bergen kommune om dette. Dette gjer at prosjektet kan realiserast raskare enn tilsvarande prosjekt i Oslo. Eit protonanlegg ved HUS vil krevje ei investering på om lag 1-1,2 milliardar kronar. Innan eksisterande finansieringsregime har Helse Bergen økonomisk bærekraft til å realisere denne investeringa gjennom lån, allereie øyremerka gåvemidlar på 250 millionar kroner og eigenfinansiering innarbeidd i vedtatt langtidsbudsjett. Ein føreset at driftsutgiftene vert dekte gjennom etablering av ein finansieringsmodell innafor ISF- systemet. Helse Bergen har også ein eigen kompetent byggorganisasjon som kan styre og realisere prosjektet innan vedteken tid og kost i nært samarbeid med det nasjonale prosjektet. Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus har inngått eit tett samarbeid med Universitet i Bergen (UiB), Høgskulen i Bergen (HIB) og Bergen forskningsstiftelse (BFS) om forsking og kompetanseutvikling. I tillegg er det inngått samarbeid med CERN i Sveits, CNAU i Italia og med NIRS i Japan. 6

7 BFS understøttar etablering av partikkelterapianlegg både med tilskot til kompetanseoppbygging og til investering i sjølve anlegget. HUS har gjennom desse midlane også kjøpt doseplanleggingsutstyr som gir moglegheit til å samanlikne doseplanar for foton, proton og karbonioner, dette er også eit viktig ledd i kompetanseoppbygginga. I tillegg har HUS sendt personell på hospiteringsopphald ved institusjonar som arbeider med partikkelterapi, i USA, i Europa og i Japan. Når det gjeld forskingsprosjekt kan ein særleg nemne utvikling av proton CT. Dette er ein kollaborasjon mellom Høgskulen i Bergen, Universitetet i Bergen og Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus. Prosjektet har fått midlar både frå BFS og gjennom Noregs forskingsråd ved Toppforsk programmet, samla har dette forskings- og utviklingsprosjektet fått tildelt eit budsjett på om lag 50 millionar kroner over 5 års-perioden Samla har dette prosjektet nå finansiering på plass til 5 doktorgradsstillingar, 3 postdoktorstillingar, midlar til utstyr og kjøp av ingeniørtenester, i tillegg til betaling for gjennomføring av bestrålingstenester i partikkelstrålelinjer i utlandet. Dette prosjektet vil utgjere kjernen i eit viktig regionalt forskings- og utviklingssamarbeid mellom desse tre institusjonane innan partikkelterapi som kan få mange positive ringverknadar i åra som kjem. Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, HUS, er blitt tildelt om lag 20 millionar kroner frå BFS til eit prosjekt med fokus på samanlikning av dosar til risikoorgan og normalvev ved bruk av to forskjellige strålingsbiologiske modellar for effekten av tyngre (karbon) ion i organisk vev. Eit sentralt element i dette prosjektet er samarbeidsprosjekt mellom NIRS (Japan), Gunma Heavy Ion Medical Center (Japan)og CNAO (Italia). Konklusjon På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) si endelege avgjersle av alternativ, må RHF, aktuelle HF og Sykehusbygg utarbeide endeleg organisering av det vidare arbeidet. Det vidare arbeidet må gjennomførast i tråd med gjeldande regime for store investeringsprosjekt med tilhøyrande vedtaksstruktur i HF og RHF. Mandat, ansvar- og vedtaksmatrise må utarbeidast. Alle avgjerder knytt til investeringar og drift må sjåast i samanheng med det ansvar som blir pålagt det aktuelle HF og RHF. Helse Bergen vil nytte perioden fram mot HOD si behandling av saka til planlegging og tilrettelegging av neste fase i prosjektet i dialog med aktuelle samarbeidspartnarar. Vedlegg: Protokoll, blir ettersendt Link til konseptfaserapport 7