Utbyggingsprogram for Songdalen kommune

Transkript

1 Utbyggingsprogram for Songdalen kommune (Vedtatt av kommunestyret ) En vedtatt kommuneplan viser de utbyggingsarealene som er klarert i forhold til myndigheter og grunneiere. Da kommunestyret vedtok kommuneplanen forrige gang i 2006, ble det lagt inn en god del fremtidige boligområder. Kristiansandsregionen preges av vekst, og vil i følge prognoser fortsatt preges av det i årene framover. Dette tilsier økt fokus på utbygging i Songdalen. Behovet for å styre Den viktigste begrunnelsen for å styre boligbyggingen er å fordele og kanalisere veksten i forhold til infrastruktur som f. eks. skoler og barnehager, men også i forhold til sentrum og trafikkakser. Føringer i kommuneplanen Kommuneplanen har tre hovedsatsingsområder med tilhørende hovedmål: Hovedsatsing: utvikling Hovedmål: Bolig-, nærings- og sentrumsområder i Songdalen er kjent på grunn av sine positive kvaliteter Hovedsatsing: levekår Hovedmål: Levekårsutviklingen er positiv. Utdanningsnivået stiger og likestillingen øker. Hovedsatsing: kultur Hovedmål: Kulturelle utviklingstiltak gir Songdalen en tydelig identitet. I lys av disse hovedsatsingsområdene og hovedmålene beskrives også boligpolitikken vår. Prinsipielle betraktninger om kommunens boligpolitikk I forslag til ny samfunnsdel, er et eget avsnitt under hovedkapitlet Kommunens rolle som samfunnsutvikler viet boligpolitikken. I kapitlet foreslås det følgende mål for kommunens boligpolitikk: Tilby et allsidig boligtilbud der positive bokvaliteter som funksjonalitet, kvalitet og nærhet til natur og kulturtilbud står i fokus Videreføre prinsippet om samordnet areal og transportplanlegging Høy grad av utnytting i Nodeland sentrum I tilknytning til arbeidet med ny kommuneplan har kommunen forespurt representanter fra næringslivet generelt og eiendomsbransjen spesielt om innspill. Tilbakemeldingene er tydelige på at Songdalen bør legge opp til en boligbygging som skiller seg positivt ut. Hvordan kan Songdalen utmerke seg positivt i forhold til tilrettelegging for boligbygging? Aktuelle tiltak kan for eksempel være:

2 - Tilrettelegging for relativt romslige tomter, gjerne opp mot 1 daa, i regulerte områder i den tettest bebygde delen av kommunen. Restriktive til seinere oppdeling av disse tomtene. - Brede og oversiktlige hovedatkomster inn i boligområdene, med gang-/sykkelveg eller fortau. Vegene bør oppleves som trygge hele året. - Det dimensjoneres godt for parkeringsplasser, gjerne 2,5 parkeringsplasser pr. boenhet både til eneboliger og til leilighetsbygg. All parkering bør skje i egen parkeringskjeller eller inne i bebyggelsen. Kun utendørs biloppstillingsplass er ikke særlig attraktivt. - Kort avstand til kulturtilbud, gode nærturområder og nærhet til kollektivtransportårer. Det er en del boligkjøpere som ønsker å bo nær storbyen og samtidig ha godt med luft rundt seg. Slike tomter vil trolig koste noe mer, men en effekt av en slik tilnærming kan være at tomtene framstår som attraktive for boligkjøpere med god privatøkonomi. Flere av de områdene som ble lagt inn i kommuneplanen i 2006 er nå ferdig regulert, og i prinsippet klare til og bebygges. Nedenfor følger en oversikt over de ferdig regulerte områdene og hvilket utbyggingspotensiale de representerer: Område: Antall boenheter (ca.): Fagermoen 60 Vestmoen 100 Fossmoen 50 Midtheia 100 Nodelandsheia øst *) 400 Kilen øst 70 Mebakken 60 Lauvsland **) 25 SUM: 865 *) Forslag til detaljregulering av Nodelandsheia øst sluttbehandles i løpet av høsten -12 (Delfelt 1). **) Planforslag enda ikke sluttbehandlet I tillegg er det noen andre områder hvor regulering er påbegynt, men ikke ferdigbehandlet: Område: Antall boenheter (ca.): Bukksteindalen terrasse 80 Brennåsen terrasse 160 Nodeland terrasse Ca 200. Området tas ut av kommuneplanen De to sistnevnte områdene har alle sammen betydelige tekniske utfordringer som må løses før reguleringsplaner kan godkjennes. Boligformen blir trolig en eller annen form for leilighetskonsept som bygges ut i en etappe. Altså mange boenheter på en gang. Dersom disse områdene ikke er ferdig regulert før neste kommuneplanrevisjon, bør de tas ut av kommuneplanen og områdene tilbakeføres til sin opprinnelige arealstatus. Forholdet utbyggingsavtaler - utbyggingsprogram Side 2 av 5

3 Utbyggingsavtaler, som nå er hjemlet i plan og bygningsloven, er et virkemiddel for å styre utviklingen innenfor ett boligområde/utbyggingsområde. Utbyggingsavtaler styrer ikke utviklingen mellom områder innenfor kommunen. Dette forholdet reguleres gjennom utbyggingsprogrammet. Planlegging for vekst Nedenfor presenteres to tabeller som hhv beskriver den historiske utviklingen av folketallet i kommunen og Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt såkalte mellomalternativ for framskrivning. Folketallsutviklingen : År Innb Gjennomsnittlig årlig vekst i denne perioden var 0,8%. I perioden var den gjennomsnittlige veksten 1,4%. Framskrivning av folketallet etter SSB sitt alternativ MMMM (mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring): Pr Framskrivningen til SSB indikerer en årlig vekst på 1,2 1,3% De siste tre årene har veksten i kommunens innbyggertall vært: 2009: 2,3% 2010: 1,0% 2011: 2,7% Om framtiden I følge SSB vil Norge oppleve fortsatt sterk vekst i folketallet også i de kommende 50 år. Årsaken til befolkningsveksten i landet er en annen i dag enn tidligere. Tidligere sørget fødselsoverskottet for folketilveksten, men nå er det nettoinnvandringen som er årsaken. Songdalen har også hatt jevn vekst de siste årene. Songdalen sin andel av innvandrere ligger i flg. offisiell statistikk litt under landsgjennomsnittet, men høyere enn de øvrige Knutepunktkommunene bortsett fra Kristiansand. Det er mulig å anta at det er en sammenheng her som er med på å forklare årsaken til veksten vi har hatt de senere årene. Nedenfor gjøres det en ren framskrivning av folketallet mot 2025 der det er forutsatt hhv. 1,5% og 2,0% årlig vekst i innbyggertallet. Framskrivning mot 2025 der 1,5% årlig vekst i innbyggertallet legges til grunn: Pr Framskrivning mot 2025 der 2,0% årlig vekst i innbyggertallet legges til grunn: Pr Side 3 av 5

4 En årlig framskrivning av innbyggertallet på 1,5% ligger nærmest opp til SSB sitt mellomnivå beskrevet ovenfor. Dersom 2,0% vekst eller høyere skal legges til grunn, vil det trolig forutsette en ytterligere økning i andelen innvandrere til Songdalen. Det vil igjen si at kommunen må være aktive i forhold til å få flere innvandrere til kommunen. Ovenfor konstateres det at Songdalen bør tilby kvaliteter i nye boligområder som er av en slik karakter at de vil virke attraktive på boligkjøpere med god kjøpekraft. Tilrettelegging for romslige tomter i nye boligområder med sentral beliggenhet betyr lav utnyttingsgrad. Dette er altså en bevisst prioritering som har som konsekvens at det blir plass til færre beboere enn om det tilrettelegges for høy grad av utnytting. Nytt område i ny kommuneplan Kommuneplanens arealdel for foreslår at området Nodeland syd tas inn. Området ligger like sør for sentrum i et område med gode solforhold. Et vilkår for å ta dette området inn i kommuneplanen, er at mye av byggingen skal skje på romslige tomter. Områder for framtidig utvikling utover denne kommuneplanperioden: Landbruksarealet mellom Fagermoen og Songdalselva/tidligere minkfarm vises fortsatt som LNF-område. Det kan være aktuelt å vise området som framtidig utbyggingsområde i en seinere kommuneplan. Arealet må vurderes i sammenheng med tilgrensende områder. Området Greipstad vesthei (Trobbeheia, Kirkeheia og Greipstadknatten) kan på lang sikt være en aktuell utvidelsesretning etter at de regulerte og planlagte områdene i og rundt Nodeland og Nodelandsheia er utbygd. Neset i Kilen vises som framtidig boligområde, men i planbestemmelsens 4 f. forutsettes det at utbygging ikke kan påbegynnes før det er bygd gang og sykkelveg langs Fv 461 på strekningen Vatneli Finsland bedehus. Kommunen har mottatt forslag på leiligheter over forretningene på Rosseland. Prinsippet og plasseringen er interessant i forhold til samordnet areal og transportplanlegging. Rekkefølgekrav for utbygging må utformes i samråd med Vegvesenet. Utbyggingsprogram som styringsverktøy - konklusjoner Rådmannen utarbeidet et forslag til utbyggingsprogram i I det programmet ble det i tabellform satt opp forslag til årlig utbygging fordelt på ulike områder, alt basert på antakelser om samlet forventet vekst i kommunen. Dette er én måte å utarbeide et utbyggingsprogram på, men i Songdalen har vi for lite erfaringsgrunnlag til å bruke denne modellen. De områdene som ble lagt ut i forrige kommuneplan er i liten grad påbegynt eller utbygd. I denne kommuneplanen vil vi ha en annen tilnærming til utbyggingsprogrammet, basert på spesifikke føringer. De forutsetninger og føringer som legges til grunn for å styre boligbyggingen i kommunen fram mot 2016 er: - 50/50 fordeling når det gjelder bygging av eneboliger og leiligheter - tilrettelegging av noen større boligtomter i nye utbyggingsområder - tydelige krav til bokvaliteter - målsetting om en årlig vekst i innbyggertallet på 1,5 2,0% - ved neste revisjon av kommuneplanen evalueres erfaringene med ovennevnte styring av boligpolitikken. Side 4 av 5

5 På bakgrunn av ovennevnte legger kommuneplanen opp til følgende prioritering av utbyggingsområder fram mot 2016: Leiligheter: Utbygging av Fagermoen, Fossmoen, Vestmoen, Dyrskueplassen og 1. byggetrinn Brennåsen terrasse Eneboliger: Utbygging av Nodelandsheia øst, Nodeland syd, Midtheia, Mebakken, Hesteringen, regulert del av Skinnarsmoen, Bergstøl og Blomsterenga I Finsland: Vatneli II, Kilen øst og Lauvsland Side 5 av 5