Hvordan kan hjernens plastisitet utnyttes i rehabiliteringen etter hjerneslag?
|
|
- Sverre Olav Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan hjernens plastisitet utnyttes i rehabiliteringen etter hjerneslag? Astrid Gjerdrum Hornslien MD, PhD Fjernundervising Fysikalsk medisin og rehabilitering
2 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?
3 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?
4 Hjerneslag «Hjerneslag er en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som vedvarer i mer enn 24 timer eller fører til død» 1 I Norge mennesker/år Tredje hyppigste dødsårsak Viktigste årsak til funksjonshemming blant eldre (kognitiv, motorisk, sensorisk og visuell) 1 WHO 2
5 Hjerneslag Aktive nerveceller Inaktive nerveceller Celledød og nekrose
6 Image Copyright Ralf Juergen Kraft, 2012 via Hjerneslag
7 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?
8 Hjernens plastisitet = hjernens formbarhet Formes i samspill med omgivelser Nervebaner og nervekoblinger finjusteres effektiv og presis utførelse Mest uttalt hos barn i utviklingen av hjernen
9 Hjernens plastisitet Nyere forskning: voksne hjernen mer plastisk enn tidligere antatt Livslang evne til funksjonell og morfologisk endring Forutsetning for å lære nye oppgaver Forutsetning for opptrening etter skade i hjernen
10 Hjernen Hvit substans myeliniserte nervefibre (axon) gliaceller Grå substans (cortex) nevroner umyeliniserte nervefibre
11 Synapser Cellelegeme Axonende Nevrotransmitter Dentrit Reseptor ndla.no
12 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet
13 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet
14 Synaptisk plastisitet «Neurons that fire together wire together» nydannes elimineres styrkes svekkes
15 Synaptisk plastisitet Plastisiteten i den voksne hjernen er hovedsakelig synaptisk Aktivitetsavhengige nevrale forandringer Involvert i alle former for trening og funksjonsforbedring
16 Synaptisk plastisitet Nydanning og eliminering Fysisk aktivitet Læring Sosialt miljø Inaktivitet Kronisk stress Sosial isolasjon
17 Synaptisk plastisitet Nydanning og eliminering Synapser hovedsakelig stabile Liten gruppe kan nydannes og tilbakedannes ila timer Holtmaat et al. Nat Rev Neurosci, Moser et al. Proc Natl Acad Sci USA, 1994
18 Synaptisk plastisitet Styrking og svekking Langtidspotensiering (synkron aktivering av synapser) styrking Langtidssvekking (usynkron aktivering av synapser ) svekking Koblinger i hjernen forsterkes Viktig rolle i læring og hukommelse 1,2 1 Whitlock et al. Science, Pastalkova et al. Science, 2006
19 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet
20 Cellulær plastisitet Nevrogenese Nevral stamcelle eller forløpercelle deles og differensieres ny funksjonell nervecelle 1 Livslang 2,3 Funksjonell og patofysiologisk betydning 1 Eriksson et al. Nat Med, Spalding et al. Cell Ernst et al. Cell 2014
21 Cellulær plastisitet Nevrogenese Hippocampus (gyrus dentatus) Ingen migrasjon Subventrikulært Gnagere: migrerer til luktelappen Mennesker: migrerer til striatum (koordinasjon, kognisjon, emosjoner?) Kempermann. Cell 2014 Ernst et al. Cell, 2014
22 Cellulær plastisitet Lledo et al. Nat Rev Neurosci, 2006
23 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet
24 Makrostrukturell plastisitet Aktivitetsavhengig (kortikal) reorganisering Endringer i sentralnervøs struktur som kan måles radiologisk (MR-basert billeddiagnostikk) Daglig, intensiv og langvarig trening økt hastighet og bedret presisjon ansvarlig del av cortex øker i størrelse Draganski et al. Nature, 2004
25 Makrostrukturell plastisitet Grå substans 3% Draganski et al. Nature, 2004
26 Makrostrukturell plastisitet Observerte forandringer skyldes endringer i grå substans (nydanning av nerveceller og synapser) endringer i hvit substans (flere og tettere aksoner) endringer ekstranevronalt (flere og større gliaceller og angiogenese) Zatorre et al. Nat Neurosci, 2012
27 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?
28 Hjernens plastisitet etter hjerneslag Synaptisk plastisitet Cellulær plastisitet makrostrukturelle forandringer
29 Synaptisk plastisitet etter hjerneslag Før hjerneslag Etter hjerneslag Figur fra Dietrichs. Tidsskr Nor Lægeforen, 2007
30 Cellulær plastisitet etter hjerneslag Hos forsøksdyr øker nevrogenensen i hippocampus og i subventrikulærsonen Arbeider har påvist migrasjon av umodne nerveceller fra subventrikulærsonen til infarserte områder i striatum Jin K et al. Proc Natl Acad Sci USA, 2006 Marti-Fabregas et al. Neurology 2010 Magnusson et al. Science 2014
31 Makrostrukturell plastisitet etter hjerneslag Hjerneslag Nudo et al. Science 1996 Figur fra Dietrichs. Tidsskr Nor Lægeforen, 2007
32 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?
33 Rehabilitering «( ) tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» 3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (for )
34 Rehabilitering etter hjerneslag Mål om å oppnå bedre funksjon gjenvinne tapt funksjon kompensere for tapt funksjon
35 Rehabilitering etter hjerneslag Målrettet trening Spontane plastiske prosesser Medisinsk behandling
36 Spontane plastiske prosesser Avhenger av mange faktorer, deriblant Størrelse på infarktet Lokalisasjon til infarktet Pasientens alder Funksjonsevne før infarktet I tillegg bidrar reperfusjon og tilbakegang av ødem og penumbra til spontan bedring av tapt funksjon Buma et al. Restor Neurol Neurosci, 2013
37 Spontane plastiske prosesser Sensitiv periode 30 dager 90 dager Langhorne et al. Lancet, 2011
38 Målrettet trening Tidspunkt? Intensitet? Hvilken aktivitet?
39 Målrettet trening Ingen generelle aksepterte guidelines Ingen konkrete anbefalinger vedrørende tid, intensitet og type opptrening Små studier, uklare endepunkt, oppstart > 6 måneder Kompleks prosess der funksjoner gjenopprettes, substitueres og kompenseres Wahl og Schwag. Front Hum Neurosci, 2014
40 Tidspunkt og intensitet «Jo tidligere jo bedre»? Dyrestudier har vist sprikende resultat økt celledød ved umiddelbar intensiv trening 1,2 økt makrostrukturell plastisitet ved oppstart ila den første uken 3 AVERT: 2104 pasienter med hjerneslag (iskemisk og blødning) randomisert < 24 timer til tidlig, hyppig og mer intensiv mobilisering 4 signifikant dårligere funksjon (mrs) for intervensjonsgruppen etter 3 måneder 1 Risedal et al. J Cereb Blood Flow Metab, Nudo et al. Curr Opin Neurobiol, Humm et al. Exp Neurol, Langhorne et al. Lancet 2015
41 Tidspunkt og intensitet Konsensus inntil videre (ESO Guidelines 2008) 1 tidlig oppstart (innenfor noen dager) intensiv trening Explaining plasticity after stroke (EXPLICIT) 2 longitudinal studie over 5 år (pågående) Intensiv og tidlig trening Håper å forklare de undeliggende mekanismene for gjenvinning av funksjon 1 The European Stroke Organisation Executive Comittee. Cerebrovasc Dis, Kwakkel et al. BMC Neurol, 2008)
42 Motorisk rehabilitering Hvilke aktiviteter fører til plastiske endringer i hjernen? Kan bruke funksjonell billeddiagnostikk for å velge de aktivitetene som fører til størst makrostrukturell plastisitet
43 «Beriket rehabilitering» Rotter: Sosial, sensomotorisk og kognitiv stimulering kombinert med daglige repetitive målrettede oppgaver bedret motorisk gjenvinning 1 økt synaptisk aktivitet i området rundt infarktet 2 1 Murphy oh Corbett. Nat Rev Neurosci, Clarke et al. J Cereb Blood Flow Metab, 2014
44 Langhorne et al. Lancet Neurol, 2009 Motorisk rehabilitering
45 Motorisk rehabilitering Constraint-induced movement therapy (CIMT) 1 Repetitive og målrettede oppgaver med affiserte arm Økt kortikal aktivitet i den affekterte hjernehalvdelen og minsket aktivitet i den uaffekterte hjernehalvdelen (fmri) 2 Cochrane 2015: Begrenset gjenvinning av tapt funksjon og ikke bedre enn andre aktiviteter 3 1 Taub et al. Arch Phys Med rehabil, Sunderland og Tuke. Neuropsychol Rehabil, Corbetta et al. Cochrane Database Syst Rev, 2015
46 Motorisk rehabilitering Aktiv trening bilateral aktivering Intensiv trening økt bilateral aktivering Dag 2 Dag 6 Dag 9 Dag 11 3 mnd Grefkes og Fink. Lancet Basert på data fra Rehme et al. Neuroimage 2011.
47 Språkrehabilitering Afasi vansker med å snakke, forstå, lese og skrive Hvilke aktiviteter fører til plastiske endringer i hjernen? Kan bruke funksjonell billeddiagnostikk for å velge de aktivitetene som fører til størst makrostrukturell plastisitet
48 Språkrehabilitering Begrenset kunnskap om hvilke tiltak som er effektive Tidlig start og høy intensitet styrker synapser Koblinger mellom sensomotoriske områder og språkområder i hjernen (Broca og Wernicke) Berthier og Pulvermüller. Nat Rev Neurol, 2011
49 Språkrehabilitering Constraint-induced aphasia therapy (CIAT) 1 Intensiv språktrening i grupper der pasienter blir trent til å stille spørsmål og utføre oppgaver med visulle hinder seg imellom Reorganisering av frisk hjernebark rundt skadet område og i relaterte områder i motsatt hjernehalvdel Cochrane 2010: Begrenset gjenvinning av tapt funksjon og ikke bedre enn andre aktiviteter 2 1 Berthier og Pulvermüller. Nat Rev Neurol, Kelly et al. Cochrane Database Syst Rev, 2010
50 Medisinsk behandling Mange studier, sprikende resultat SSRI (antidepressiva) Økt angiogenese 1, nevrogenese 2 og antiinflammatorisk 3 effekt? FLAME: 118 pasienter ble randomisert til SSRI 5-10 dager etter hjerneslag bedre funksjonsnivå etter 3 mnd, justert for depresjon Flere større pågående studier 1 Allaman et al. Psychopharmacology, Li et al. J Neurosci Res, Lim et al. J Neurosci Res, 2009
51 Medisinsk intervensjon Brain-derived neurotrophic factor (BDNF) øker nevronenes overlevelse, synaptisk plastisitet, angionegese og nevrogenese 1 Stamcelleterapi nevrogenese 2,3,4 Transcranial magnetic stimulation (TMS) og direct current stimulation (tdcs) Kan øke aktiviteten i den affiserte hjernehalvdelen og hemme aktiviteten i den uaffiserte hjernehalvdelen 5 1 Park og Poo. Nat Rev Neurosci, Zhang et al. Stroke, Erlandsson et al. Exp Neurol, Eckert et al. J Cereb Blood Flow, Ward et al. Brain 2003
52 Oppsummering Hjernens plastisitet er en forutsetning for å tilegne seg nye oppgaver Hjernen er mer plastisk hos voksne enn tidligere antatt Hjernens plastisitet er økt etter hjerneslag Per i dag er tidlig og intensiv rehabilitering den beste behandlingen etter hjerneslag og spesielt ved aktivering av den affiserte hjernehalvdelen
53 Wahl og Schwab. Front Hum Neurosci, 2014 Fremtiden?
Kognitiv Rehabilitering
Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerNevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa
Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk
DetaljerStrukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet298 302 Sammendrag Bakgrunn. Nevrobiologisk forskning indikerer at sentralnervesystemets struktur i større
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerHvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?
HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerSAMTALER MED HJERNEN. foredrag på fellesmøte den 13. januar 2011
SAMTALER MED HJERNEN Hvilke metoder har vi for å undersøke hvordan hjernen oppfatter og produserer språk? Har hjernen evne til å kompensere for skade i språkområdene? foredrag på fellesmøte den 13. januar
DetaljerEndovaskulær hjerneslagbehandling
Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær
DetaljerHjerneslag Definisjon (WHO):
Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid
DetaljerAkutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
Detaljer«Aktiv kropp, sterk hjerne»
HVA SKJER I HJERNEN NÅR VI TRENER? Linda Hildegard Bergersen Prodekan for forskning OD Leder «The Brain and Muscle Energy Group» Leder «Elektronmikroskopisk laboratorie», Institutt for Oral Biologi Universitetet
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerIntensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger?
Intensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger? Helene L. Søberg og Unni Sveen Oslo universitetssykehus og OsloMet - storbyuniversitetet Disposisjon Rehabilitering helsepolitiske
DetaljerAfasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Afasi Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi - definisjon Afasi = språkvansker språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal
DetaljerRevidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerDagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1
Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE SPENNING MESTRING BELØNNING -LÆRING
DetaljerEKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
DetaljerRehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.
Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.2014 Styrende dokumenter Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrift om
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55
DetaljerKan ungdom bli trygge førere?
Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket
DetaljerSubklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerOppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt. Kjersti Mæhlum Walle
Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt Kjersti Mæhlum Walle Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt Bakgrunn for studien: 15.000 slagtilfeller årlig i Norge 1 Svekket oppmerksomhetsfunksjon
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerEn nevrobiologisk forløpsstudie av bipolar II-lidelse
NEUROPSYCHIATRIC RESEARCH GROUP ON BIPOLAR SPECTRUM DISORDERS En nevrobiologisk forløpsstudie av bipolar II-lidelse Torbjørn Elvsåshagen, Dept of Neuropsychiatry and Psychosomatic medicine, OUS, RH and
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
DetaljerDagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø. Teknologi og samfunn 1
Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø Teknologi og samfunn 1 Mot i brystet, vett i panne, stål i ben og arme. Slike gutter det vil gamle Norge ha. Teknologi og
DetaljerHvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?
Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende
DetaljerKognitiv svikt etter hjerneslag
Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerVirkninger av fysisk aktivitet på hjernen
Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Endringer i hjernen assosiert med fysisk aktivitet
DetaljerNyheter ved nevrolupus
Nyheter ved nevrolupus Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger universitetssjukehus Disposisjon Bare CNS Noe grunnleggende for forståelsen Oversikt Mekanismer Noen undersøkelsesmetoder
DetaljerNaturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen
Hvordan påvirker karsykdom hukommelsenog hva kan vi gjøre? Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Vestre Viken, Bærum Sykehus Hvordan påvirker karsykdom hjernen Tenkning Naturlige forandringer i hjernen Demensbegrepet
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerSmall Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper
Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerModul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre
Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,
DetaljerREHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER
17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt
DetaljerCannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm
Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerDagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Bergen 22. november 2011. Teknologi og samfunn 1
Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Bergen 22. november 2011 Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE RISIKO SPENNING - MESTRING Teknologi og samfunn 3 DET LIMBISKE
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerFra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.
Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet
DetaljerNeuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT
Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerIntensiv trening etter hjerneslag. Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.
Intensiv trening etter hjerneslag Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.12 Oversikt Evidens Bakgrunn Intensiv trening for slagrammet arm Intensiv
DetaljerPromoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerFortsett å bli bedre!
C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerStudentoppgave i medisin for. Per Øystein Heiberg. Pedersen: An In Vivo Study of Cortical. Plasticity in Bipolar II. Disorder
Studentoppgave i medisin for Per Øystein Heiberg Pedersen: An In Vivo Study of Cortical Plasticity in Bipolar II Disorder Veiledere: Torbjørn Elvsåshagen og Stein Andersson. Synaptisk plastisitet Siden
DetaljerForekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerKan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med
Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen
DetaljerGenerelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader
Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerKognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)
Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerFysioterapi etter hjerneslag
Fysioterapi etter hjerneslag Treningsprinsipper ved motoriske utfall Roland Stock og Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St.Olavs Hospital
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 13.september 2014 Trening for et bedre og lengre liv Velkommen ved prodekan Hilde Irene Nebb og professor Christian
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerRehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
DetaljerRus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerEksempler fra praksis ved ergoterapeutene.
Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså
DetaljerUtviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
Detaljer