Hvordan kan hjernens plastisitet utnyttes i rehabiliteringen etter hjerneslag?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan hjernens plastisitet utnyttes i rehabiliteringen etter hjerneslag?"

Transkript

1 Hvordan kan hjernens plastisitet utnyttes i rehabiliteringen etter hjerneslag? Astrid Gjerdrum Hornslien MD, PhD Fjernundervising Fysikalsk medisin og rehabilitering

2 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?

3 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?

4 Hjerneslag «Hjerneslag er en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som vedvarer i mer enn 24 timer eller fører til død» 1 I Norge mennesker/år Tredje hyppigste dødsårsak Viktigste årsak til funksjonshemming blant eldre (kognitiv, motorisk, sensorisk og visuell) 1 WHO 2

5 Hjerneslag Aktive nerveceller Inaktive nerveceller Celledød og nekrose

6 Image Copyright Ralf Juergen Kraft, 2012 via Hjerneslag

7 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?

8 Hjernens plastisitet = hjernens formbarhet Formes i samspill med omgivelser Nervebaner og nervekoblinger finjusteres effektiv og presis utførelse Mest uttalt hos barn i utviklingen av hjernen

9 Hjernens plastisitet Nyere forskning: voksne hjernen mer plastisk enn tidligere antatt Livslang evne til funksjonell og morfologisk endring Forutsetning for å lære nye oppgaver Forutsetning for opptrening etter skade i hjernen

10 Hjernen Hvit substans myeliniserte nervefibre (axon) gliaceller Grå substans (cortex) nevroner umyeliniserte nervefibre

11 Synapser Cellelegeme Axonende Nevrotransmitter Dentrit Reseptor ndla.no

12 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet

13 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet

14 Synaptisk plastisitet «Neurons that fire together wire together» nydannes elimineres styrkes svekkes

15 Synaptisk plastisitet Plastisiteten i den voksne hjernen er hovedsakelig synaptisk Aktivitetsavhengige nevrale forandringer Involvert i alle former for trening og funksjonsforbedring

16 Synaptisk plastisitet Nydanning og eliminering Fysisk aktivitet Læring Sosialt miljø Inaktivitet Kronisk stress Sosial isolasjon

17 Synaptisk plastisitet Nydanning og eliminering Synapser hovedsakelig stabile Liten gruppe kan nydannes og tilbakedannes ila timer Holtmaat et al. Nat Rev Neurosci, Moser et al. Proc Natl Acad Sci USA, 1994

18 Synaptisk plastisitet Styrking og svekking Langtidspotensiering (synkron aktivering av synapser) styrking Langtidssvekking (usynkron aktivering av synapser ) svekking Koblinger i hjernen forsterkes Viktig rolle i læring og hukommelse 1,2 1 Whitlock et al. Science, Pastalkova et al. Science, 2006

19 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet

20 Cellulær plastisitet Nevrogenese Nevral stamcelle eller forløpercelle deles og differensieres ny funksjonell nervecelle 1 Livslang 2,3 Funksjonell og patofysiologisk betydning 1 Eriksson et al. Nat Med, Spalding et al. Cell Ernst et al. Cell 2014

21 Cellulær plastisitet Nevrogenese Hippocampus (gyrus dentatus) Ingen migrasjon Subventrikulært Gnagere: migrerer til luktelappen Mennesker: migrerer til striatum (koordinasjon, kognisjon, emosjoner?) Kempermann. Cell 2014 Ernst et al. Cell, 2014

22 Cellulær plastisitet Lledo et al. Nat Rev Neurosci, 2006

23 Hjernens plastisitet Subcellulært nivå: synaptisk plastisitet Cellulært nivå: nevrogenese Makroskopisk nivå: makrostrukturell plastisitet

24 Makrostrukturell plastisitet Aktivitetsavhengig (kortikal) reorganisering Endringer i sentralnervøs struktur som kan måles radiologisk (MR-basert billeddiagnostikk) Daglig, intensiv og langvarig trening økt hastighet og bedret presisjon ansvarlig del av cortex øker i størrelse Draganski et al. Nature, 2004

25 Makrostrukturell plastisitet Grå substans 3% Draganski et al. Nature, 2004

26 Makrostrukturell plastisitet Observerte forandringer skyldes endringer i grå substans (nydanning av nerveceller og synapser) endringer i hvit substans (flere og tettere aksoner) endringer ekstranevronalt (flere og større gliaceller og angiogenese) Zatorre et al. Nat Neurosci, 2012

27 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?

28 Hjernens plastisitet etter hjerneslag Synaptisk plastisitet Cellulær plastisitet makrostrukturelle forandringer

29 Synaptisk plastisitet etter hjerneslag Før hjerneslag Etter hjerneslag Figur fra Dietrichs. Tidsskr Nor Lægeforen, 2007

30 Cellulær plastisitet etter hjerneslag Hos forsøksdyr øker nevrogenensen i hippocampus og i subventrikulærsonen Arbeider har påvist migrasjon av umodne nerveceller fra subventrikulærsonen til infarserte områder i striatum Jin K et al. Proc Natl Acad Sci USA, 2006 Marti-Fabregas et al. Neurology 2010 Magnusson et al. Science 2014

31 Makrostrukturell plastisitet etter hjerneslag Hjerneslag Nudo et al. Science 1996 Figur fra Dietrichs. Tidsskr Nor Lægeforen, 2007

32 Hjerneslag Hjernens plastisitet hos voksne Hjernens plastisitet etter hjerneslag Hvordan utnytte hjernens plastisitet i rehabiliteringen etter hjerneslag?

33 Rehabilitering «( ) tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» 3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (for )

34 Rehabilitering etter hjerneslag Mål om å oppnå bedre funksjon gjenvinne tapt funksjon kompensere for tapt funksjon

35 Rehabilitering etter hjerneslag Målrettet trening Spontane plastiske prosesser Medisinsk behandling

36 Spontane plastiske prosesser Avhenger av mange faktorer, deriblant Størrelse på infarktet Lokalisasjon til infarktet Pasientens alder Funksjonsevne før infarktet I tillegg bidrar reperfusjon og tilbakegang av ødem og penumbra til spontan bedring av tapt funksjon Buma et al. Restor Neurol Neurosci, 2013

37 Spontane plastiske prosesser Sensitiv periode 30 dager 90 dager Langhorne et al. Lancet, 2011

38 Målrettet trening Tidspunkt? Intensitet? Hvilken aktivitet?

39 Målrettet trening Ingen generelle aksepterte guidelines Ingen konkrete anbefalinger vedrørende tid, intensitet og type opptrening Små studier, uklare endepunkt, oppstart > 6 måneder Kompleks prosess der funksjoner gjenopprettes, substitueres og kompenseres Wahl og Schwag. Front Hum Neurosci, 2014

40 Tidspunkt og intensitet «Jo tidligere jo bedre»? Dyrestudier har vist sprikende resultat økt celledød ved umiddelbar intensiv trening 1,2 økt makrostrukturell plastisitet ved oppstart ila den første uken 3 AVERT: 2104 pasienter med hjerneslag (iskemisk og blødning) randomisert < 24 timer til tidlig, hyppig og mer intensiv mobilisering 4 signifikant dårligere funksjon (mrs) for intervensjonsgruppen etter 3 måneder 1 Risedal et al. J Cereb Blood Flow Metab, Nudo et al. Curr Opin Neurobiol, Humm et al. Exp Neurol, Langhorne et al. Lancet 2015

41 Tidspunkt og intensitet Konsensus inntil videre (ESO Guidelines 2008) 1 tidlig oppstart (innenfor noen dager) intensiv trening Explaining plasticity after stroke (EXPLICIT) 2 longitudinal studie over 5 år (pågående) Intensiv og tidlig trening Håper å forklare de undeliggende mekanismene for gjenvinning av funksjon 1 The European Stroke Organisation Executive Comittee. Cerebrovasc Dis, Kwakkel et al. BMC Neurol, 2008)

42 Motorisk rehabilitering Hvilke aktiviteter fører til plastiske endringer i hjernen? Kan bruke funksjonell billeddiagnostikk for å velge de aktivitetene som fører til størst makrostrukturell plastisitet

43 «Beriket rehabilitering» Rotter: Sosial, sensomotorisk og kognitiv stimulering kombinert med daglige repetitive målrettede oppgaver bedret motorisk gjenvinning 1 økt synaptisk aktivitet i området rundt infarktet 2 1 Murphy oh Corbett. Nat Rev Neurosci, Clarke et al. J Cereb Blood Flow Metab, 2014

44 Langhorne et al. Lancet Neurol, 2009 Motorisk rehabilitering

45 Motorisk rehabilitering Constraint-induced movement therapy (CIMT) 1 Repetitive og målrettede oppgaver med affiserte arm Økt kortikal aktivitet i den affekterte hjernehalvdelen og minsket aktivitet i den uaffekterte hjernehalvdelen (fmri) 2 Cochrane 2015: Begrenset gjenvinning av tapt funksjon og ikke bedre enn andre aktiviteter 3 1 Taub et al. Arch Phys Med rehabil, Sunderland og Tuke. Neuropsychol Rehabil, Corbetta et al. Cochrane Database Syst Rev, 2015

46 Motorisk rehabilitering Aktiv trening bilateral aktivering Intensiv trening økt bilateral aktivering Dag 2 Dag 6 Dag 9 Dag 11 3 mnd Grefkes og Fink. Lancet Basert på data fra Rehme et al. Neuroimage 2011.

47 Språkrehabilitering Afasi vansker med å snakke, forstå, lese og skrive Hvilke aktiviteter fører til plastiske endringer i hjernen? Kan bruke funksjonell billeddiagnostikk for å velge de aktivitetene som fører til størst makrostrukturell plastisitet

48 Språkrehabilitering Begrenset kunnskap om hvilke tiltak som er effektive Tidlig start og høy intensitet styrker synapser Koblinger mellom sensomotoriske områder og språkområder i hjernen (Broca og Wernicke) Berthier og Pulvermüller. Nat Rev Neurol, 2011

49 Språkrehabilitering Constraint-induced aphasia therapy (CIAT) 1 Intensiv språktrening i grupper der pasienter blir trent til å stille spørsmål og utføre oppgaver med visulle hinder seg imellom Reorganisering av frisk hjernebark rundt skadet område og i relaterte områder i motsatt hjernehalvdel Cochrane 2010: Begrenset gjenvinning av tapt funksjon og ikke bedre enn andre aktiviteter 2 1 Berthier og Pulvermüller. Nat Rev Neurol, Kelly et al. Cochrane Database Syst Rev, 2010

50 Medisinsk behandling Mange studier, sprikende resultat SSRI (antidepressiva) Økt angiogenese 1, nevrogenese 2 og antiinflammatorisk 3 effekt? FLAME: 118 pasienter ble randomisert til SSRI 5-10 dager etter hjerneslag bedre funksjonsnivå etter 3 mnd, justert for depresjon Flere større pågående studier 1 Allaman et al. Psychopharmacology, Li et al. J Neurosci Res, Lim et al. J Neurosci Res, 2009

51 Medisinsk intervensjon Brain-derived neurotrophic factor (BDNF) øker nevronenes overlevelse, synaptisk plastisitet, angionegese og nevrogenese 1 Stamcelleterapi nevrogenese 2,3,4 Transcranial magnetic stimulation (TMS) og direct current stimulation (tdcs) Kan øke aktiviteten i den affiserte hjernehalvdelen og hemme aktiviteten i den uaffiserte hjernehalvdelen 5 1 Park og Poo. Nat Rev Neurosci, Zhang et al. Stroke, Erlandsson et al. Exp Neurol, Eckert et al. J Cereb Blood Flow, Ward et al. Brain 2003

52 Oppsummering Hjernens plastisitet er en forutsetning for å tilegne seg nye oppgaver Hjernen er mer plastisk hos voksne enn tidligere antatt Hjernens plastisitet er økt etter hjerneslag Per i dag er tidlig og intensiv rehabilitering den beste behandlingen etter hjerneslag og spesielt ved aktivering av den affiserte hjernehalvdelen

53 Wahl og Schwab. Front Hum Neurosci, 2014 Fremtiden?

Kognitiv Rehabilitering

Kognitiv Rehabilitering Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk

Detaljer

Strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet

Strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Strukturell plastisitet i det voksne sentralnervesystemet298 302 Sammendrag Bakgrunn. Nevrobiologisk forskning indikerer at sentralnervesystemets struktur i større

Detaljer

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

SAMTALER MED HJERNEN. foredrag på fellesmøte den 13. januar 2011

SAMTALER MED HJERNEN. foredrag på fellesmøte den 13. januar 2011 SAMTALER MED HJERNEN Hvilke metoder har vi for å undersøke hvordan hjernen oppfatter og produserer språk? Har hjernen evne til å kompensere for skade i språkområdene? foredrag på fellesmøte den 13. januar

Detaljer

Endovaskulær hjerneslagbehandling

Endovaskulær hjerneslagbehandling Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

«Aktiv kropp, sterk hjerne»

«Aktiv kropp, sterk hjerne» HVA SKJER I HJERNEN NÅR VI TRENER? Linda Hildegard Bergersen Prodekan for forskning OD Leder «The Brain and Muscle Energy Group» Leder «Elektronmikroskopisk laboratorie», Institutt for Oral Biologi Universitetet

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Intensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger?

Intensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger? Intensiv rehabilitering Hva vet vi? Nyttig for hvem og i hvilke sammenhenger? Helene L. Søberg og Unni Sveen Oslo universitetssykehus og OsloMet - storbyuniversitetet Disposisjon Rehabilitering helsepolitiske

Detaljer

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Afasi - definisjon Afasi = språkvansker språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal

Detaljer

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd

Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Drammen 11. oktober 2010 (Dagfinn.moe@sintef.no) Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE SPENNING MESTRING BELØNNING -LÆRING

Detaljer

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer) EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca

Detaljer

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.2014 Styrende dokumenter Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrift om

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Kan ungdom bli trygge førere?

Kan ungdom bli trygge førere? Kan ungdom bli trygge førere? Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Føreropplæringa har runda kulen Rica Hotell Stjørdal 5. mars 2009 Teknologi og samfunn 1 HVA skjedde HVORDAN og HVORFOR? Mennesket

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt. Kjersti Mæhlum Walle

Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt. Kjersti Mæhlum Walle Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt Kjersti Mæhlum Walle Oppmerksomhetsressurser i unilateralt neglekt Bakgrunn for studien: 15.000 slagtilfeller årlig i Norge 1 Svekket oppmerksomhetsfunksjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

En nevrobiologisk forløpsstudie av bipolar II-lidelse

En nevrobiologisk forløpsstudie av bipolar II-lidelse NEUROPSYCHIATRIC RESEARCH GROUP ON BIPOLAR SPECTRUM DISORDERS En nevrobiologisk forløpsstudie av bipolar II-lidelse Torbjørn Elvsåshagen, Dept of Neuropsychiatry and Psychosomatic medicine, OUS, RH and

Detaljer

Grunnleggende om nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø. Teknologi og samfunn 1

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø. Teknologi og samfunn 1 Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Klok av skade 27. september 2012 Tromsø Teknologi og samfunn 1 Mot i brystet, vett i panne, stål i ben og arme. Slike gutter det vil gamle Norge ha. Teknologi og

Detaljer

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)?

Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Hvor farlig er gjentatte anfall (for kognisjon)? Psykologspesialist Tine Pape NES møtet 5. juni 2015 Disposisjon Epilepsi og kognisjon Anfall eller epileptisk aktivitet hva er farligst? For hvem? Underliggende

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen

Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen Virkninger av fysisk aktivitet på hjernen Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Endringer i hjernen assosiert med fysisk aktivitet

Detaljer

Nyheter ved nevrolupus

Nyheter ved nevrolupus Nyheter ved nevrolupus Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger universitetssjukehus Disposisjon Bare CNS Noe grunnleggende for forståelsen Oversikt Mekanismer Noen undersøkelsesmetoder

Detaljer

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen

Naturlige hjerne forandringer. Hjerneforandringer. Kognitiv svikt. Strukturelle endringer i hjernen Hvordan påvirker karsykdom hukommelsenog hva kan vi gjøre? Hege Ihle-Hansen Lege/stipendiat Vestre Viken, Bærum Sykehus Hvordan påvirker karsykdom hjernen Tenkning Naturlige forandringer i hjernen Demensbegrepet

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER 17-18 Nordlandssykehuset REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER Utdanningsprogram innen rehabilitering og andre nevrologiske tilstander FORORD: Nye Nordlandssykehuset, Vesterålen ble ferdigstilt og tatt

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Bergen 22. november 2011. Teknologi og samfunn 1

Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Bergen 22. november 2011. Teknologi og samfunn 1 Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Bergen 22. november 2011 Teknologi og samfunn 1 Teknologi og samfunn 2 MENNESKETS EVOLUSJON OVERLEVELSE RISIKO SPENNING - MESTRING Teknologi og samfunn 3 DET LIMBISKE

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer. Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.

Detaljer

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort.

Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Fra våre forskningsresultater skal det nå gjøres flere vitenskapelige artikler. Derfor er det nå kun et lite sammendrag som blir offentliggjort. Sammendrag: Endringer i hjernens oscillatoriske aktivitet

Detaljer

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Avhengighet og nevrobiologi

Avhengighet og nevrobiologi Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Intensiv trening etter hjerneslag. Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.

Intensiv trening etter hjerneslag. Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10. Intensiv trening etter hjerneslag Roland Stock og Eli Langørgen Fys. Med. Lian Regional rehabiliteringskonferanse Trondheim 24.10.12 Oversikt Evidens Bakgrunn Intensiv trening for slagrammet arm Intensiv

Detaljer

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Fortsett å bli bedre!

Fortsett å bli bedre! C3, Sunnaas sykehus og Oslo kommune inviterer til innovasjonspartnerskap: Fortsett å bli bedre! Etter hjerneslaget er det gode muligheter for bedring med intensiv og riktig rehabilitering, - fortsett å

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Studentoppgave i medisin for. Per Øystein Heiberg. Pedersen: An In Vivo Study of Cortical. Plasticity in Bipolar II. Disorder

Studentoppgave i medisin for. Per Øystein Heiberg. Pedersen: An In Vivo Study of Cortical. Plasticity in Bipolar II. Disorder Studentoppgave i medisin for Per Øystein Heiberg Pedersen: An In Vivo Study of Cortical Plasticity in Bipolar II Disorder Veiledere: Torbjørn Elvsåshagen og Stein Andersson. Synaptisk plastisitet Siden

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Fysioterapi etter hjerneslag

Fysioterapi etter hjerneslag Fysioterapi etter hjerneslag Treningsprinsipper ved motoriske utfall Roland Stock og Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St.Olavs Hospital

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 13.september 2014 Trening for et bedre og lengre liv Velkommen ved prodekan Hilde Irene Nebb og professor Christian

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene.

Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer