Produktutvikling og Produksjon

Transkript

1 Produktutvikling og Produksjon Informasjon til deg som skal velge studieretning og fagområde 2004/2005

2 Innhold Innledning... 3 Studieretning Produktutvikling og Materialteknikk... 4 Fagområde Produktutvikling... 6 Fagområde Konstruksjoners integritet... 7 Fagområde Bearbeiding av metaller... 8 Fagområde Plast og kompositt... 9 Institutt for produktutvikling og materialer Studieretning Energi-, Prosess- og Strømningsteknikk Fagområde Termisk energi Fagområde Industriell prosessteknikk Fagområde Energiforsyning og klimatisering av bygninger Fagområde Strømningsteknikk Institutt for energi- og prosessteknikk Studieretning Produktivitet og Bedriftsutvikling Fagområde Produksjonssystemer Fagområde Produksjonsledelse Fagområde Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk Studieretning Industriell Mekanikk Fagområde Anvendt mekanikk Studieretning Industriell Økologi Studieretning Materialteknologi Studieretning Prosjektledelse... 35

3 Innledning Du som leser denne brosjyren har allerede valgt å studere ved Produktutvikling og Produksjon (PuP). I de to første årene har alle fag vært obligatoriske, og du har ikke hatt stor mulighet til å forme ditt studieløp i henhold til dine egne interesser. Det har du imidlertid sjansen til i løpet av de neste årene, både gjennom valg av studieretning i 3. årskurs og fagområde i 4. årskurs og til slutt fordypning i 5. årskurs. Målet med 3. årskurs er fortsatt å gi en bred grunnutdanning med mange obligatoriske grunnfag. Valgfriheten blir derimot mye større i 4. og 5. årskurs. Her kan du kan velge en rekke fag du synes virker spennende. For å gjøre valget enklere, spesielt i 4. årskurs, har vi definert noen fagområder (profiler) hvor anbefalte fag er satt sammen. 5. årskurs omfatter både et prosjekt (fordypningsemne) og til slutt en individuell masteroppgave. Det kan være vanskelig å vite hva man vil, og ikke minst hva de ulike retningene og fagområdene innebærer. Hva ønsker du å jobbe med etter studiet? Vi har forsøkt å samle en del informasjon som kan være til nytte når du skal ta disse viktige valgene. I denne brosjyren presenteres de ulike studieretningene. For hver av studieretningene er det beskrevet fagområder, altså ulike profiler du kan velge innenfor studieretningen. Et fagområde beskriver en fagprofil og type jobb du utdanner deg til. I årets studiekatalog finner du beskrivelse av hvert av fagene. Vi vil oppmuntre deg til å ta kontakt med de vitenskapelig ansatte på instituttene om du lurer på noe. Derfor har vi satt opp kontaktpersoner som gjerne svarer på spørsmål fra deg, eller kan henvise deg til noen som vet mer om det du spør om. Innenfor PuP kan du velge mellom følgende tre studieretninger: Energi, prosess- og strømningsteknikk Produktivitet og bedriftsutvikling Produktutvikling og materialteknikk I tillegg kan du velge følgende studieretninger som er et samarbeid med andre studieprogram eller fakultet. Industriell mekanikk Industriell økologi Materialteknologi Prosjektledelse Fristen for å velge studieretning og emner er 15. mai. Dersom det inngår valgbare emner i en studieretning, kan du endre valget innen 1. september for høsteksamen og 1. februar for våreksamen. Lurer du på noe av organisatorisk art kan du kontakte førstekonsulent Ruth Morch ved IVT-fakultetet (ruth.morch@ivt.ntnu.no eller tlf ) Lykke til med valget! Programutvalget for Produktutvikling og produksjon

4 Studieretning Produktutvikling og Materialteknikk Studiet Produktutvikling og Materialteknikk (PuMa) har et teknisk-naturvitenskapelig tyngdepunkt samtidig som kreativitet og innovasjon dyrkes. Målet er å utdanne fremtidens ingeniører for vår vareproduserende industri (såkalt teknologiindustri) og oljeindustri. Studiet balanserer fag innen produktutvikling og konstruksjon med materialteknikk og produksjonsprosesser. Se også for ytterligere informasjon. Studiet omfatter følgende fagområder: Produktutvikling og konstruksjon; Fokuserer på utvikling av produkter og maskiner, fra ide til ferdig produkt. Fagene produktutvikling, konstruksjon, modellering, simulering og miljøaspekt inngår. Bearbeiding av metaller; Fokuserer på metallers bruksegenskaper samt metoder og prosesser for tilvirking av metalliske produkter. Sentrale prosesser er sveising, støping og plastisk forming. Plast og kompositt; Fokuserer på bruksegenskaper og tilvirkningsprosesser innen plast og komposittmaterialer. Kjerneområdet er utvikling av produkter hvor materialenes egenskaper tilpasses produktets unike krav. Konstruksjoners integritet; Fokuserer på forholdene som påvirker produkters styrke og levetid. Viktige tema er beregning av de mekaniske, termiske og kjemiske belastninger og dimensjonering mot alle former for svikt i konstruksjoner (brudd, slitasje, utmatting, korrosjon etc.) Disse fire områdene representerer i hovedsak hvordan et produkt blir til, fra utvikling, konstruksjon, materialer, bearbeiding og styrkeberegning. Utviklingsprosessen vil ikke være lineær, men omfatte tett interaksjon mellom de ulike områdene. Progresjon/fagbeskrivelser: Studiet er likt for alle PuMa-studenter i 5. semester. Fra 6. semester har hver student stor frihet til å velge fag i henhold til sitt interesseområde. Vi har definert en serie (streng) obligatoriske fag i 3 og 4 årskurs. Vi kaller disse fagene PuMa 5 8 (se tabellen). PuMa 5 fokuserer på bruk av IT i produktutvikling. Fokus er 3D modellering, hvordan flater kan beskrives, bruk av digital geometri til produksjon og til slutt hvordan CAE systemer kan brukes til å styre mekaniske systemer. I faget PuMa 6 omhandler miljøkonsekvenser av produktutvikling og materialbruk. Ut fra en analyse vil produktet bli systematisk

5 forbedret. I fjor arbeidet studentene med en panteautomat fra Tomra Systems. I år lager studentene et scenario om material- og energiforbruk til transport i år En Toyota Prius (hybridbil) er utgangspunktet for re-design av løsninger (kom til labben vår og studer bilen). PuMa 7 omfatter utvikling og konstruksjon av mekaniske og mekatroniske produkter. Utviklingsprosessen er i fokus. Faget tar utgangspunkt i nye produkter hvert år. Vi har arbeidet med maskiner til å forme aluminiumsprofil, motoriserte hoppestav, ny type snøscooter (uten motor), rollerblades med fjæringer til å kunne hoppe osv. PuMa 8 er et verktøyfag som kombinerer undervisning i teori og bruk av avanserte IT-verktøy. Simulering av formeprosesser og funksjonalitet i mekanismer er typiske eksempler. Vi har definert fire fordypningsområder som anbefaler støttefag til din ønskede fagprofil. I 6. til 8. semester velger du fag som støtter den fagprofil du ønsker å få. Enkelte fag er obligatoriske for hvert fordypningsområde. 10 MASTEROPPGAVE 9 Valgfag FORDYPNING / PROSJEKT 8 Valgfag PUMA 8 TMM4155 PRODUKTUTV MATERIAL Valgfag Valgfag 7 SIS1070 TEKN.LED.1 PUMA 7 TMM4150 MASKINKONST/ MEKATRON Valgfag Valgfag 6 TMA4245 STATISTIKK PUMA 6 TMM4145 KOMPONENTUTFORM /ØKO Valgfag Valgfag 5 TMA4130 MATEMATIKK 4 PUMA 5 TMM4140 MATERIALTEKNIKK TMM4110 MASKINDELER TMM4130 PRODUKTUTV./ IT Kontaktpersoner: Knud Helmer Knudsen: knud.h.knudsen@immtek.ntnu.no, tlf: Hans Petter Hildre: hans.p.hildre@immtek.ntnu.no, tlf:

6 Fagområde Produktutvikling Det handler om å utvikle produkter og maskiner fra idé til ferdig produkt. Det legges vekt på samspillet mellom kreativitet og ferdigheter og de klassiske ingeniørfagene som materialteknikk og dimensjonering. Målet er å skape produkter og tjenester som har god bruksverdi, er enkle å produsere og gir minimale miljøbelastninger. I dette arbeidet står bruk av datamaskiner sentralt. IT brukes både til kommunikasjon, modellering og simulering. Store deler av norsk næringsliv stamper i motbakke. Salg av råstoffer vil ikke kunne finansiere vårt forbruk i fremtiden. Skal vi opprettholde vårt velferdsnivå må vi utvikle produkter for framtidas behov og samtidig med minimale miljøbelastninger. Skal vi klare dette trenger vi gode produktutviklere og konstruktører som kan lære hurtig og kunne utnytte ny kunnskap til nye produkter. En utfordring for deg? Instituttets aktiviteter innen produktutvikling er konsentrert om tre områder: produktutviklingsmetodikk, datamaskinassistert konstruksjon (CAE) og industriell økologi. Produktutviklingsmetodikk omhandler teori om hvordan vi utvikler produkter. En utfordring er hvordan vi kan skape opplevelser og dele informasjon. Innenfor datamaskinassistert konstruksjon fokuserer vi på simulering, geometrisk behandling og det å bruke datamaskiner i produktutviklingsprosessen. Industriell økologi retter spesiell fokus på miljøhensyn som kommer til å bli grunnleggende for produktutvikling i fremtiden. Fag Produktutvikling er et vidt område som tillater stor grad av individuell tilpasning. Du kan sette sammen din egen profil avhengig av personlig interesse. Det er derimot viktig at profilen er konsistent. Er du for eksempel interessert i konstruksjon av mekaniske produkter er det fornuftig å kombinere produktutvikling med fag innen dimensjonering. Simulering og analyse av produkters egenskaper er et annet eksempel på fordypning. Diskuter fagvalg med faglærere. Forslag til valgemner Bearbeidingsteknikk, TPK4105 Ergonomi, TPD4130 Innovasjon i PU, TPD4170 Støperiteknikk, TMM4180 Dim.teknikk,FE, TMM4135 Produktdesign intro, TPD4175 Markedsorientert PU, TIØ4230 Markedsføring, TIØ4165 Polymere/komp, TMM4175 Eksempel på tidligere masteroppgaver De fleste masteroppgavene er knyttet til konkrete produktutviklingsoppgaver fra industrien. Fotprotese (In-lieu), Christian Holberg Produktprogram av kontorstoler (Håg), Mads Hadler Gjenbruk av polypropylen (Tomra), Nina Remen Limte rammestrukturer for bil (Hydro), Mortensen/Pettersen Simulering av hjul oppheng (Raufoss), Ivar Magnus Breen Bruk av Virtuell Virkelighet i PU (IMM), Hanto Moen Bransjen vi betjener og jobbmuligheter De aller fleste bedriftene i den vareproduserende industri har produktutviklere og konstruktører. Mange av våre kandidater går til mekatronisk eller mekanisk industri og konsulentfirmaer innen produktutvikling og engineering. Eksempler på produkter er ulike typer automater (mekatronikk), jordbruksmaskiner, skipsutstyr, bildeler, offshore utrustning. Medisinsk utstyr og lette bildeler er satseområder.

7 Fagområde Konstruksjoners integritet Området dekker forholdene som påvirker styrke og levetid hos produkter. Her inngår beregning av de mekaniske, termiske og kjemiske belastninger som påvirker en konstruksjon og dimensjonering mot alle former for svikt i konstruksjoner (brudd, slitasje, utmatting, korrosjon, etc.) Svikt kan føre til store skader. Ved å bestemme under hvilke forhold disse problemene oppstår, kan man finne måter å unngå eller redusere skadevirkningene. Til dette kreves teoretiske modeller og grundige eksperimenter. Utformingen av de teoretiske modellene innebærer en utstrakt bruk av dataverktøy Konstruksjoners integritet sørger for de verktøy som trengs for nøyaktig dimensjonering av et produkt. Slik unngår man sløsing med knappe råstoffer samtidig som man muliggjør sikkert bruk av produktet under dets levetid. Vil du være med å utvikle de verktøy for optimal dimensjonering, som norsk vareproduserende industri trenger for hurtig og presis produktutvikling? En utfordring for deg? for simulering av så vel den aktuelle maskindelen som påkjenningene den utsettes for. Slik kunnskap er nødvendig for å lage en god konstruksjon. Fag Et stort antall fag støtter denne type fordypning, se boks til høyre. Eksempel på tidligere masteroppgaver Probabilistisk utmattingsdimensjonering Ikke-lineær analyse av sprekk i komponent med kjerv Dynamisk oppførsel hos gummifjærer Utmatting av sveiseforbindelse i Francis løpehjul Anodefleksiblers påvirkning på anodebjelken i en elektrolyseovn Spenningsberegning av Peltonskovl Interne svingningsforhold i reduksjonsgear for skip Spaltkorrosjon på rustfrie stål Spenningskorrosjon i rustfrie stål Erosjonskorrosjon på harde belegg Elektrokjemisk prøving av malte metallflater Forslag til valgfag Dim. Utmatting, TMM4195 Dimensjonering GK, TMM4135 Koninuumsmekanikk, TKT4130 Polymere/komp, TMM4175 Materialmekanikk, TKT4135 Bruddmekanikk, TMM4160 Korrosjon, TMM4170 Mekaniske svingninger TMM4185 Industriell sikkerhet og pålitelighet, TPK4120 Elementmetoden, TKT4145 Tribologi, TMM4190 Bransjen vi betjener og jobbmuligheter Norske og utenlandske bedrifter innenfor vareproduksjon, offshore, marin teknologi, prosessindustri, kraftproduksjon, transport etc. trenger beregningsingeniører med solide kunnskaper i konstruksjoners integritet. Etterspørselen er generelt sett større enn tilbudet.

8 Fagområde Bearbeiding av metaller Ved all verkstedteknisk produksjon, samt ved utvikling og design av produkter, er det viktig å ha solid basiskunnskap om produksjonsprosessene som benyttes ved produkttilvirkning. En konstruktiv løsning egnet for et produkt fremstilt ved en bearbeidingsprosess som støping, kan være direkte uegnet dersom produktet fremstilles ved en annen bearbeidingsprosess som ekstrudering. For å bli dyktig produksjonsteknolog, konstruktør eller designer, er det derfor essensielt å ha god innsikt i de vanligste bearbeidingsprosessene. Ved IPM gis det derfor en fordypning inn mot prosessene støping, plastisk forming og sveising av metaller. Hvordan disse prosessene inngår som viktige brikker ved for eksempel bilproduksjon hos Audi i Tyskland illustreres vha faktarute nederst på siden. Norge er en av verdens største produsenter av lettmetaller. Etter et bearbeidingsteknisk studium er karrieremulighetene gode. Det er mange interessante jobber innen videreforedling av lettmetaller så vel i Norge som i utland. Det forskes også kontinuerlig med å videreutvikle materialer og produksjonsprosesser. Det er derfor behov for masteringeniører innen området. Faget krever kunnskap og fantasi. En utfordring for deg? Fag En produksjonsteknolog bør ta fagene TPK4105 Bearbeidingsteknikk, TMM4165 Sammenføyningsteknikk og TMM4210 Støperiteknikk. Kunnskaper om plastisk forming kan tilegnes i faget TMM4155 PUMA 8. Generelt har man gode forutsetninger som produksjonsteknolog dersom man i studiet velger fag med solid mekanikkforankring. Eksempler på relevant fagkombinasjon for en produksjonsteknolog fra IPM vises i faktarute til høyre. Forslag til valgemner Bearbeidingsteknikk, TPK4105 Polymerer og komp., TMM4175 Dimtek. FE, TMM4135 Støperiteknikk, TMM4180 Sammenføyningstek. TMM4165 Korrosjon, TMM4170 Eksempel på tidligere masteroppgaver Håkon valgte masteroppgave innen forming av metaller. Han FEM-modellerte en smiprosess for en lokal bedrift i Trondheim. Idag arbeider han i et engineeringfirma i Oslo med kundeservice knyttet opp mot programmet MARC, et simuleringsverktøy for analyse av formeprosesser. Mats tok hovedoppgave innen rheostøping hos Audi i Ingolstadt i Tyskland. Etter endt utdannelse fikk han jobb hos Audi og arbeider nå med utvikling av støpte bildeler i lettmetall. Gro tok prosjekt sommerjobb masteroppgave knyttet opp mot industriell kaldvalsing av Al ved Hydro, Karmøy. Hun arbeider i dag i oljerelatert virksomhet ved Philips i Stavanger. Bransjen vi betjener og jobbmuligheter Som produksjonsteknolog fra IPM kan du velge innen et rikt, variert utvalg jobber. Som vist i faktarute til høgre inngår våre bearbeidingsprosesser sentralt ved for eksempel bilproduksjon. Plastisk forming og støping benyttes ved produksjon i mange bedrifter i Norge. På grunn av vår framtredende rolle innen videreforedling av aluminium tilbys mange gode jobber innen bearbeiding så vel i Norge som i utland. Sveisingen er avansert og har stor anvendelse, spesielt innen skipsbygging og offshorevirksomhet. Støpte og plastisk formede detaljer sammenføyd ved lasersveising

9 Fagområde Plast og kompositt En unik mulighet med kompositter er at materialet blir designet som en integrert del av komponenten. For eksempel kan fiber legges akkurat der det er behov for styrke eller stivhet. I noen tilfeller designes også selve produksjonsprosessen samtidig. På denne måten kan en utvikle spennende og unike løsninger med god konkurransekraft. Fagområdet gir stort rom for innovasjon. Fag Hvis man vil bli en god plast- og komposittingeniør bør man ha fagene TMM4175 Polymerer og kompositter samt TPK4105 Bearbeidingsteknikk. Kunnskaper om design av plastkomponenter og sprøytestøping tilegnes gjennom det obligatoriske faget TMM4155 PUMA 8. Dere vil også ha meget gode forutsetninger å håndtere komposittmaterialer fra det dere lærer i TMM4140 Materialteknikk 2. Generelt vil man også ha gode forutsetninger som dersom man i studiet velger fag som gir en solid mekanikkbakgrunn. Eksempler på to relevante fagkombinasjoner er vist i den gule ruten her på siden. Plastmaterialer vil få økt betydning for norsk økonomi. Vi har ca. 500 bedrifter som foredler råvarene til halvfabrikata og ferdige produkter. Industrien representerer en kjede fra olje og gass til ferdige produkter. Altså en industri med gode forutsetninger i Norge. Plastindustrien er også internasjonalt i enorm vekst. En utfordring for deg? Forslag til valgemner Polymerer og kompositter, TMM4175 Bearbeidingsteknikk, TPK4105 Materialmekanikk, TKT4135 Trekompositter, TMM4215 Polymerkjemi 1 TKP4130 Industriell økologi TMM4200 Komponentuforming, TMM4145 Eksempel på tidligere masteroppgaver De fleste masteroppgavene er knyttet til konkrete produktutviklingsoppgaver fra industrien. Effect of delamination on composite metal interface in composite risers (DnV), Vegard Asvall. Design av filamentviklede rakettmotorskall (FFI), Tor Øystein Carlsen. Optimering av strekkstagsterminering (Deep Water Composites) Bård Kristiansen Utvikling og Produksjonsforberedelse av krykke (Inventas) Vegard Midjo Simulering av sprøytestøpte langfiberarmerte termoplaster (Plastal) Jostein Søreide Trefiberkompositter, prosessing og egenskaper (Instituttet) Bent Isak Ramberg Oksvold Bransjen vi betjener og jobbmuligheter Norge har en stor produksjon av plastråvarer. Produsentene, Borealis og Hydro, arbeider på et internasjonalt marked og er teknologiledende innenfor sine nisjer Dessuten finnes ca 500 bedrifter som lager ferdigprodukter og halvfabrikat. To av de større er Plastal som sprøytestøper støtfangere til bilindustrien og TI Automotive som formblåser dristofftanker til bilindustrien. Komposittindustrien i Norge er betydelig mindre enn råstoffprodusentene. Ikke desto mindre utgjør disse industrier høyteknologimiljøer. Her finner vi bedrifter som Ragasco, Devold AMT, Vello-Nordic m.fl. I tillegg fins engineeringselskapene og oljeselskapene som teknologidrivere i utviklingen av kompositteknologi for store havdyp, som strekkstag for TLP og stigerør. Man predikterer at i år 2050 kommer plaster og kompositter til å stå for 50 % av verdensproduksjonen av materialer.

10 Institutt for produktutvikling og materialer Vår forretningsidé er utdanning av sivilingeniører, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Industrien vi henvender oss til er den vareproduserende industri (såkalt teknologiindustri) og oljeindustrien. Instituttet har i alt 70 ansatte hvorav 30 er dr.ing. studenter. Vi sørger for at norsk næringsliv og forvaltning har tilgang til kunnskaper på høyt internasjonalt nivå for sin verdiskaping, og sammen med dem bidrar til å løse viktige oppgaver for samfunnet. Vårt mål er å bidra til verdiskapning og være en innovasjonsresurs for industrien innenfor våre områder. Våre sentrale fagområder er produktutvikling, plast og kompositter, bearbeiding av metaller og konstruksjoners integritet. Disse områdene har hver sin rolle i utviklingsprosessen av nye produkter. Innenfor disse områdene har vi et nasjonalt ansvar. Samspill mellom materialteknologi og produktutvikling/konstruksjon er en faglig kjerne ved instituttet. Spesielt spiller bearbeiding av aluminium og bruk av plast og kompositter en sentral rolle. Materialteknikk er blitt valgt ut som et av de fire satsningsområdene ved NTNU, og foreløpig er aluminium valgt ut som et område for såkalt Fremragende Forskning. Fagområder Nedenfor er det angitt noen sentrale fagområder og kontaktpersoner for disse. Fagområder Produktutvikling og konstruksjon: Dataassistert konstruksjon og geometrisk modellering Produktutvikling og konstruksjon Produktutvikling og produktprogram Maskinsimulering og datastøttet konstruksjon (CAE) Plast og kompositt Plast og komposittmaterialer Kompositter og naturfiber Plastkompositter Bearbeiding av metaller Plastisk forming og plastisitetsteknologi Forming og produksjon Støperiteknikk Sveiseteknikk Ekstrudering, industriell økologi og livsløpsanalyser Konstruksjoners integritet: Maskindeler, mekanisk integritet og utmatting Materialteknikk og bruddmekanikk Beleggteknologi, korrosjon og erosjon Tribologi rotordynamikk og mekaniske svingninger Kontaktpersoner Sven Fjeldaas Hans Petter Hildre, Knud Helmer Knudsen Nils Henrik Mortensen (II) Detlef Blankenburg Ole Ivar Sivertsen, Terje Rølvåg (II) Claes Gøran Gustafsson og Åge Stori (II) Kristiina Oksman Nils Petter Vedvik, Andreas.Echtermeyer (II) Henry Valberg Torgeir Welo (II) Morten Langøy (II) Einar Halmøy Sigurd Støren Gunnar Härkegård Christian Thaulow Roy Johnsen, Unni Steinsmo (II) Kristian Tønder Internasjonalt samarbeid og studentutveksling Instituttet har et aktivt internasjonalt nettverk og stimulerer studentene til spennende utenlandsopphold i 3. eller 4. årskurs. Til høsten vil halvparten av dagens 3. klassinger ta 4. årskurs i utlandet. De reiser til Storbritannia, Australia, Tyskland, New Zeeland, Spania, Frankrike og USA. Dette er en utvikling vi er stolte av! Noen av institusjonene vi samarbeider med er:

11 Georgia Inst. of Technology, Atlanta, GA, USA Stanford University, California, CA, USA Ohio State Univ., Columbus, OH, USA Univ. Calif. San Diego, San Diego, CA, USA Northwestern Univ., Warren, MI, USA Danmarks Tekniske Universitet, DTU, Danmark TU Delft, Nederland Luleå Tekn. Univ., Luleå, Sverige Univ. i Lund, Lund, Sverige KTH, Stockholm, Sverige Imperial College, London, UK Univ. de Poitiers, Poitiers, Frankrike Univ. of Tokyo, Tokyo, Japan Nagoya Univ., Nagoya, Japan Kyushu Univ., Fukuoka, Japan QUT, Brisbane, Australia Tsinghua Univ. Beijing, Kina Arbeidsmiljø Alle studenter ved Produktutvikling og Produksjon får egen arbeidsplass. Studenter i 3. årskurs sitter i det såkalte Kanondekket, studenter i 4. årskurs sitter i Maskinrommet og våre 5. klassinger er plassert i faggruppene blant instituttets ansatte. Det å plassere studentene sammen med instituttets ansatte har gjort det mulig å knytte studentene tett opp mot pågående forsknings-prosjekter. Alle instituttets laboratorier er åpne for studentene. Til sammen bidrar dette til et veldig bra arbeidsmiljø. Laboratorier IPM har en rekke laboratorier. Vi legger stor vekt på at studentene skal kombinere teori med simulering på datamaskin og testing i laboratorier. Du har sannsynligvis allerede stiftet bekjentskap med vårt Realiseringslaboratorium i forbindelse med praksiskurs og fagene PuP1 og PuP2. Av andre laboratorier kan vi nevne: PU (undervisningslaboratorium) Realisering (verkstedteknisk lab. til å lage modeller). FormLab (laboratorium for forming av metaller) Plast (sprøytestøping, ekstrudering, vikling osv.) Smash (undervisningslaboratorium i materialteknikk) Utmatting (testing av brudd og utmatting) Tribologi (testing av tribologi og slitasje) Prototyp (rapid prototypbygging, modeller av tre og plast) Designstudio, VR (virtual reality) Pågående forskningsprosjekter IPM leder for tiden en rekke større forskningsprosjekter for norsk industri. Noen av disse er: Design and Production, -NUTS; Design and Production omhandler utvikling av løsninger til transportindustrien. Så langt er det fokusert på hjuloppheng og rammestrukturer. 10 studenter i 5. årskurs og 3 dr.ing. studenter (budsjett 15 millioner). CompForm; Prosjektet fokuserer på forming av lettmetall til masseproduksjon. 6 studenter, 5 dr.ing. studenter og en post.doc arbeider i prosjektet (budsjett 40 millioner). Aksjonslæring; Aksjonslæring handler om å finne frem til effektive arbeidsformer i produktutvikling som gir god læring. Altså hvordan vi best kan lære ved å arbeide med utfordrende oppgaver.5-6 studenter og en forsker er ansatt i prosjektet (budsjett 6 millioner). IPU (P2005/IPU); Et tverrfaglig prosjekt hvor målet er å utvikle og beskrive teorier for integrert produktutvikling og produksjon (totalt budsjett på 50 millioner)

12 Studieretning Energi-, Prosess- og Strømningsteknikk Studiet innen Energi-, prosess- og strømningsteknikk omfatter hele energikjeden, fra elektrisitets- og varmeproduksjon til sluttbruk av energi i industri og bygninger. Vi arbeider med systemer basert på naturgass så vel som fornybar energi. Forurensningsproblematikk i forhold til både det ytre miljø og innemiljø i bygninger, er en sentral del av denne virksomheten. Vi arbeider også med industriell prosessteknikk i vid forstand, med foredling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Se også for ytterligere informasjon. Studiet omfatter de følgende fire fagområdene: Termisk energi; Fokuserer på energiproduksjon og energikonvertering. Her inngår termiske maskiner, gasskraft, forbrenning, brenselsceller, bioenergi, nye energikilder og systemer, luftforurensing, og gassrensing. Industriell prosessteknikk; Fokuserer på prosesser, systemer og komponenter for industriell foredling, og transport og sluttbruk av energi. Her inngår industriell varmeteknikk, kulde- og varmepumpeteknikk, næringsmiddelteknikk, LNG (flytende naturgass), flerfaseteknikk, livsløpsanalyser og systemteknikk, og prosessintegrasjon. Energiforsyning og klimatisering av bygninger; Fokuserer på innemiljø, varmeforsyning og bruk av energi i bygninger og installasjoner. Her inngår varme- /energisystemer og planlegging av slike, vannbåren varme/fjernvarme, energibruk, bygningsautomatisering, inneklima, og klimasystemer inkl. anvendt varmepumpeteknikk. Ventilasjonsteknikk for industri, brann og sikkerhet, sanitasjon og bygningshygiene. Strømningsteknikk; Fokuserer på strømningsmekanikk og hydraulisk energiproduksjon. Her inngår strømningsmekanikk, mekanisk konstruksjon av hydrauliske strømningsmaskiner, strømningsberegninger, driftsforhold og virkningsgrader, småkraftturbiner, oljehydraulikk og pneumatikk Studiet innen energi-, prosess og strømningsteknikk åpner for jobbmuligheter innen svært mange sektorer i arbeidslivet, inkludert prosessindustri, energi/oljeselskaper, engineering- og

13 rådgivningsvirksomhet, produksjonsbedrifter, produktutvikling, entreprenørvirksomhet, næringsmiddelindustri, forskning og offentlig forvaltning. Veien til fordypning Studiet innen prosess-, energi- og strømningsteknikk baserer seg på grunnlagsfag innen termodynamikk, fluidmekanikk, strømningslære og varme/massetransport i 3. til 6. semester. I sjette semester er Strømningslære 2 obligatorisk, mens kombinasjoner av inngangsfag til fordypning og valgfag danner en innledning til et av de fire fordypningsemnene vist ovenfor. Figuren nedenfor viser mulige veier i 7. og 8. semester fram til fordypning. Innvalgsfag er vist med runde symboler, og valgfag er vist som firkanter. Hovedveier er markert med tykk strek, mens alternative veier er vist med tynnere linjer. Kontaktperson: Truls Gundersen, e-post: truls.gundersen@ntnu.no, tlf Sem. 9. En ergiforsyning o g klimatisering av bygninger Industriell prosessteknikk Termisk energi Strømningsteknikk 8. Klima Tekn. Varmep. Pros/Sys Ind. Pros Prosj. Pros.anl. Varme Forbr Flerfase. Pros.- Integr. Næringsmidl.tek. Turbomaskiner Konstr. Str.mask. Viskøs Str. 7. Energi i Bygn Ekspr. Met. Energi & Pros Luft- Forur. Num. Varme/ Str System Simul.

14 Fagområde Termisk energi Fagområdet fokuserer på analyse, prosjektering og drift av termiske systemer og komponenter. Sentralt står utvikling og implementering av ny teknologi i termiske prosesser og anlegg på land og offshore. Området dekker følgende fag: forbrenningsteknikk; forbrenningsprosesser, industrielle brennere og kjeler varme- og massetransport utslipp av forurensende stoffer fra forbrenning termiske strømningsmaskiner; gassturbiner, kompressorer, tilstandsanalyse termisk kraftproduksjon, inkl. gasskraftverk energiutbygging i u-land, inkl. solenergisystemer rensemetoder og renseteknikk, CO 2 -innfangning industriell sikkerhet/detonasjoner livsløpsanalyse og verdikjedebetraktning Grunnleggende fag; Termodynamikk, Strømningslære, samt Industriell prosess, Turbomaskiner, Energi/miljøkonsekvenser. Masteroppgaver: Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan velges langs hele spekteret fra konkrete problemstillinger i industri/forvaltning til utvikling av nye metoder og konsepter. Eksempler på oppgaver; Forbrenning av hytan (naturgass og hydrogen) Biomasseforgasning og brenselcelle Energiøkonomisering i gass eksportanlegg/ kompressorteknologi Miljøeffektiv /optimal drift av gassturbiner Væsketolerante / våtgass kompressorer Avfallsforbrenning Fastoksid høytemperatur brenselcelle med CO 2 -innfanging Modellering og simulering av kompressorkart for en O 2 /CO 2 gassturbin Ombygging av kullkraftverk til gasskraftverk Bransje/jobbmuligheter: Fagområdet gir jobbmuligheter innen et bredt spekter av industribedrifter, ingeniørselskaper, offentlig forvaltning og utdanning; prosess, olje- og gass, mekanisk, energiproduksjon, miljø, drift og vedlikehold.

15 Fagområde Industriell prosessteknikk Fordypningsområdet Industriell Prosessteknikk ønsker å kvalifisere deg til arbeidsoppgaver innenfor vår energi- og prosessindustri. Våre styrkeområder er spesielt innenfor varme- og kuldeteknikk, naturgass og flerfaseteknikk, og næringsmiddelteknologi. Varme- og kuldeteknikk inngår som viktige grunnelementer i prosessindustrien. Forskningsvirksomhet i faggruppen omfatter både grunnleggende aspekter (termodynamikk, varmeovergang), enkeltkomponenter (kompressorer, varmevekslere, varmepumper) og systemanalyse (prosessintegrasjon, optimalisering). Aktiviteten innenfor naturgass og flerfaseteknikk er petroleumsrettet. Våre to hovedområder for forskning og undervisning er flerfasestrøm i brønner og rørledninger og gassprosessering i LNG anlegg og på offshore installasjoner. Instituttet har spesialkompetanse innenfor avvannings-, tørke- og kuldeprosesser i næringsmiddelindustrien. Hvordan kjøling, frysing, tining og avvanning utføres betyr mye for kvaliteten til produktene, og vi utvikler nye prosesser og produkter i våre moderne laboratorier. Fag Fagtilbudet retter seg mye mot anvendelse av teori fra 1. avdeling inn mot industrielle prosesser og systemer. Typiske fag kan være: Eksempel på tidligere masteroppgaver TEP4155 VISKØSE STRØMNINGER TEP4185 INDUSTRIELL PROSESS TEP4255 VARMEPUMP PROS/SYST TEP4180 EKSP MET PROSESSTEKN TEP4230 ENERGI OG PROSESS TEP4240 SYSTEMSIMULERING TEP4140 STRØMNINGSLÆRE 2 TEP4190 PROSJ PROSESSANLEGG TEP4215 PROSESSINTEGRASJON TEP4265 NÆRINGSMIDDELTEKN TEP4230 FLERFASETEKNIKK TEP4165 NUM VARME/STRØMN TEK TEP4210 LUFTFORURENSNING TKT4140 NUM BEREGN M/DATALAB Sammenligning mellom flerfase simulering og feltdata Synergigevinster ved integrert produksjon av hydrogen og elektrisitet fra naturgass Oppvarmingssystem ned CO 2 -varmepumpe i bolig Varmepumpe for elektrisk bil LNG skip for fremtiden Utnyttelse av LNG kulde til kraftproduksjon Kystgass- distribusjon av flytende gass langs norskekysten Prosess-produkt interaksjon ved tørking / vannfjerning av varmefølsomme løsninger Varmeoverføring i gassrørledninger Tørking av biologisk aktivt materiale Bransjer vi betjener og jobbmuligheter Fordypningsområdet industriell prosess omfatter svært mye, og du kvalifiseres til engasjement i nær sagt alle våre industrigrener i Norge: - Prosess (offshore, landbasert) - Næringsmiddelindustri (produksjon, foredling) - Petroleum (produksjon, raffinering) - Fiskeri og havbruk (kuldeteknikk, transport) - Bilindustri (klima komponenter) - Leverandørindustri (komponentutvikling, systemanalyse)

16 Fagområde Energiforsyning og klimatisering av bygninger Aktiviteten er konsentrert om ressursøkonomisk klimatisering av bygninger, hvor hovedmålet er å frembringe et godt og sikkert innemiljø ved hjelp av effekt- og energiriktige klimasystemer. Vi har mange aktiviteter på gang som er vist med stikkordene nedenfor. Vår visjon: Å skape bygninger og installasjoner som ivaretar det totale energi- og miljøsystemet. Energibruk og -forsyning varme- og energisystemer energibruk og energiplanlegging vannbåren varme / fjernvarme Bygningsautomatisering systemsimulering sentral driftskontroll FDVU Inneklima og arbeidsmiljø klimatisering av bygninger sanitasjon og bygningshygiene anvendt varmepumpeteknikk Ventilasjonsteknikk klimasystemer ventilasjon i industrien brann og sikkerhet Våre mål: - Rasjonell bruk av energi i bygd miljø - Tilfredsstillende kvalitet på innemiljøet - Redusert miljøbelastning på utemiljøet Fag: Fordypningsområdet forutsetter kunnskaper tilsvarende emne TEP4235 Energibruk i bygninger og emne TEP4245 Klimateknikk og består av et prosjektarbeid på 15 Stpt, samt to valgbare tema, hver på 3,75 Stp. Det forutsettes at minst et grunntema tas med i kombinasjonen. Det kan også være aktuelt å velge tema fra andre fordypningsemner. Grunntema 3,75 Stp: Bygningers energiforsyning, faglærer: Rolf Ulseth Innemiljø og klimatisering av bygninger, faglærer: Sten Olaf Hanssen Anbefalte valgtema 3,5 Stp: Bygningsautomatisering, faglærer: Vojislav Novakovic Energi- og klimalab., faglærer: Sten Olaf Hanssen Varmepumpeteknikk, faglærer: Arne M. Bredesen/Jostein Pettersen Ventilasjonsteknikk for industri, brann og sikkerhet, faglærer Per Olaf Tjelflaat Aktuelle tema for prosjekt- og masteroppgaver: Energifleksible klimasystemer, Varmeplanlegging, Vannbåren energi, Varmepumper for klimatisering av bygninger, Intelligente og energieffektive bygninger, Modellering og simulering av klimasystemer, Inneklima, helse, trivsel og produktivitet, Måling og kartlegging av arbeidsmiljø og inneklima, Sanitasjon og bygningshygiene, Luftstrømning i rom og bygninger, Sikkerhets- og brannventilasjon samt andre muligheter etter avtale. Mer informasjon finner du på

17 Fagområde Strømningsteknikk Fagområdet omfatter all strømningsteknikk både i gass og væske samt flerfasestrømning. Området dekker et meget vidt fagfelt; fra grunnleggende strømningsmekanikk med analytiske og numeriske løsningsmetoder til praktisk anvendelse innen aerodynamikk, design og konstruksjon av hydrauliske maskiner, og optimalisering av rørtransport. Fag Fordypningsemnet består av et prosjektarbeid på 15 Sp og to temaer, hvert på 3,75 Sp. Emnet er vanligvis knyttet til sentrale forsknings- og utviklingsoppgaver ved Faggruppe for strømningsteknikk, ofte i samarbeid med norske industribedrifter. Prosjekt og etterfølgende hovedoppgave velges innen følgende fagområder: Aerodynamikk Turbulens og flerfasestrømning Beregningsorientert strømningsteknikk Utvikling, konstruksjon og drift av turbiner for kraftverk Transport av væske og gass i rørsystemer Vannforsyning og irrigasjon (pumper og turbiner) Hydrauliske kontrollsystemer (mekatronikk) Mikrofluidikk Hjul til Pelton turbin Eksempel på tidligere masteroppgaver Prosjekt- og etterfølgende masteroppgave kan for eksempel være å lage en ny turbin til et vannkraftverk eller designe et hydraulisk system til en kran i Nordsjøen. Oppgavene kan gjøres både i laboratoriet, på datamaskin eller ute i felt. Noen oppgavetitler fra de siste årene: >Samkjøring av vannverk og kraftverk >Simulering av gasstransport i Norpipe >Wind tunnel testing of buildings >Eddy-viskositets modell for turbulent strømning med massekrefter >Ustabile driftsområder for Francis turbin Vindturbin Forskning på luftmotstand og oppdrift Bransjen vi betjener og jobbmuligheter Kunnskap i strømningsteknikk er etterspurt innen produksjon av maskiner, blant konsulenter og brukere av hydraulisk utstyr, innen produksjon og rørtransport av olje og gass, og innen aerodynamisk industri. Design og produksjon av vannturbiner har lang tradisjon i Norge, og pumper er viktige element i et hvert prosessanlegg. Utvikling og konstruksjon av vindturbiner er nå i ferd med å gi oss en ny bransje. Studenter med spesialisering i Strømningsteknikk vil passe godt inn hos turbin og pumpeprodusenter, hos kraftselskaper, forskningsbedrifter, oljeselskaper og tilhørende servicebedrifter, samt hos mekaniske bedrifter. Mer spesifikk informasjon her finnes på våre websider: I tillegg til web-sidene våre kan du snakke med eldre studenter, vit.asser, dr. ing. studenter eller våre faste ansatte.

18 Institutt for energi- og prosessteknikk virksomheten Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU er en internasjonal kunnskapsorganisasjon som skal være en drivkraft innen undervisning og forskning i hele energikjeden, fra elektrisitets- og varmeproduksjon til sluttbruk i industri og bygninger. Vi arbeider med systemer basert på naturgass så vel som fornybar energi. Forurensningsproblematikk i forhold til både det ytre miljø og innemiljø i bygninger, er en sentral del av denne Vi arbeider med industriell prosessteknikk i vid forstand med foredling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Vår forretningsidé er kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling som bidrar til verdiskaping og forbedringer i samfunnet. Vårt mål er å være en premissleverandør for det offentlige og en innovasjonsressurs for norsk næringsliv innenfor våre fagområder. Vi sørger for at norsk næringsliv og forvaltning har tilgang til kunnskaper på høyt internasjonalt nivå for sin verdiskaping, og sammen med dem bidrar vi til å løse viktige oppgaver i samfunnet. Institutt for energi- og prosessteknikk har i alt 170 ansatte hvorav ca 100 er dr.ing/ph.d.- studenter. Instituttet har et stort antall brukere innen industri og forvaltning. Våre nyutdannede sivilingeniører og doktor ingeniører, og resultater av vår forskning, blir anvendt både innenfor offshore og landbasert industri, i konsulentbransjen, innenfor energirådgivning, i engineeringselskaper, samt innenfor offentlig forvaltning. Fagområder Fagområde Termisk energi: Termisk kraft/varmeproduksjon Gassturbiner og kompressorer, termiske strømningsmaskiner Turbulent forbrenning Varme- og massetransport Industriell forbrenningsteknikk, brennere og kjeler, biomasse og avfall Gasseksplosjoner og detonasjoner Bioenergisystemer Energisystemer/utvikling Solenergisystemer Industriell prosessteknikk Energiutnyttelse i industrien og industriell varmeteknikk Prosessintegrasjon Industrielle anvendelser av kulde og varmepumpeteknologi Avvanning- og tørketeknologi Kuldetekniske systemer og komponenter Flerfasestrøm Gassprosessering Gasshydrater Energiforsyning og klimatisering av bygninger Energifleksible klimasystemer - vannbåren energi Varmepumpeteknikk Intelligente og energieffektive bygninger Modellering og simulering av klimasystemer Inneklima, helse, trivsel og produktivitet, måling/kartlegging Kontaktpersoner Olav Bolland Lars Erik Bakken Ivar Ertesvåg/Inge R. Gran Ole Melhus Johan E Hustad Otto K Sønju Johan E Hustad Edgar Hertwich Johan E Hustad Otto Sønju Truls Gundersen Ola Magnussen/Vidar Hardarson I. Strømmen/N. Nesse/O. Bolland Jostein Pettersen/A. Bredesen Ole Jørgen Nydal Geir Owren/Arne Olav Fredheim O. J. Nydal / Roar Larsen (SINTEF) Rolf Ulseth Arne M. Bredesen/Jostein Pettersen Vojislav Novakovic Kjell Kolsaker Sten Olaf Hanssen

19 Sanitasjon Luftstrømning i rom og bygninger, sikkerhets- og brannventilasjon Strømningsteknikk: Aerodynamikk Stabilitet og turbulens Gasstransport og transient strømning Regulering av strømningsmaskiner Dimensjonering, drift og vedlikehold av strømningsmaskinsystemer Strømningsmaskinteori Oljehydrauliske systemers dynamikk, anvendt hydraulikk Flerfasestrøm Reologi og ikke-newtonske fluider Termiske strømningsmaskiner Oddbjørn Sjøvold Per Olaf Tjelflaat Helge Nørstrud Helge Andersson/Tor Ytrehus Skjalg Haaland/Tor Ytrehus Ole Gunnar Dahlhaug Torbjørn Nielsen Jan T. Billdal Peter Chapple Ole Jørgen Nydal Fridtjov Irgens Lars Erik Bakken Internasjonalt samarbeid og studentutveksling Internasjonalt samarbeid skjer i form av studentutveksling, ved samarbeid gjennom SINTEFprosjekter, gjennom Nordisk Energiforskning, og innenfor flere EU programmer. Mange studenter har lyst til å ta deler av studiet sitt i utlandet. Vi har god erfaring med både å sende studenter ut og ta imot utenlandske studenter her hos oss - og vi har kontakter i stort sett alle verdens hjørner: Australia, Canada, Danmark, England, Finland, Frankrike, Hellas, Indonesia, Island, Italia, Japan, New Zealand, Peru, Singapore, Spania, Sveits, Sverige, Tyskland, USA, osv. Arbeidsmiljø Alle studenter ved Produktutvikling og Produksjon får egen arbeidsplass. Institutt for energiog prosessteknikk disponerer ca 150 studentarbeidsplasser totalt for våre studenter ved studieprogrammene Produktutvikling og Produksjon og Energi og Miljø. 95 av disse plassene er med egen PC. Normalt har vi studentarbeidsplasser for våre studenter i 4. og 5. årskurs. Laboratorier Laboratoriene er ryggraden i vårt forskningsarbeid, og vi disponerer, sammen med SINTEF, store laboratorieareal med moderne og avansert utstyr. Med et areal på 6000 m 2 er Institutt for energi- og prosessteknikk størst innen laboratorievirksomhet på hele NTNU. Laboratoriene brukes i undervisning og øvinger, studentprosjekter, hovedoppgaver, dr.ing.-oppgaver og i industrielle oppdragsprosjekter. Instituttet har følgende laboratorier: Aerodynamisk lab (vindtunneller) Avvanningslab (næringsmidler, tørking, industrielle varmepumper) Flerfaselab (strømning av væske og gass i samme rør) Energi- og klimateknisk lab (inneklima, ventilasjon, energi i bygg) Kulde- og næringsmiddellab (kuldeanlegg, varmepumper, testrigger) Forbrenningsteknisk laserlab (detaljer i forbrenningsprosesser) Industriell varmeteknikklab (testing av utstyr, varmevekslere) Vannkraftlab (vannturbiner, pumper)

20 Noen forskningsprosjekter vi jobber med Dr. ing. program Flerfase Transport (oljeselskap og NFR) Marie Curie Training Site. Program for EU doktorstudenter innen avvanning, flerfasestrøm og forbrenning Beregningsmetoder for transient flerfasestrøm (oljeselskap) Fremtidens pelagiske innfrysningsbedrift Kuldekjeden for ferskvarer Prosjekter knyttet til CO 2 som kuldemedium (4 stipendiater) Energi og Miljø i U-land, delvis feltarbeid, 5 studenter per år Livsløpslaboratoriet, LCA og verdikjedeproblematikk, opprettet 2003 SMARTBYGG fremtidens bolig med bedre innemiljø og lavt energibruk Småskala vannkraftverk utvikling av turbiner for bygg selv -kraftverk Vindkraft/Havstrømkraft utvikling av turbiner Luftmotstand reduksjon av luftmotstand for idrettsutøvere Gassturbiner og kompressorer i olje/gass-industri, 5 stipendiater, 5-7 studenter per år. Gasskraftverk med CO 2 -innfanging, (50 mill. kr. 10 stipendiater, 4-7 studenter per år, SINTEF-forskere) Høytemperatur brenselceller fremtidens gasskraft? (4 stipendiater, 4-5 studenter per år, SINTEF-forskere) Hydrogensamfunnet lagring, transport og bruk av hydrogen som energibærer NTNU-SINTEF Senter for Gassteknisk Forskning og Utdanning, opprettet 2003, nettverk ved NTNU og SINTEF innen området Verdikjeden for naturgass

21 Studieretning Produktivitet og Bedriftsutvikling Vil du være med på å sikre bærekraftig, sikker og lønnsom produksjon i Norge? Som student ved studieretningen Produktivitet og bedriftsutvikling (PBU) vil du arbeide med teknologi for industriell produksjon samt planlegging og drift av produksjonsanlegg. Gjennom andre deler av studiet har du fått kunnskaper om tekniske prosesser. Vi gir deg en mulighet for å studere hvordan du industrialiserer denne teknologien i produksjonsløsninger. Vi arbeider både mot vareproduserende industri, oljeindustrien, prosessindustrien og til en viss grad mot offentlig forvaltning. Du kan velge fordypning innenfor tre masterområder: Produksjonssystemer; fokuserer på produksjonsutstyr og sammenkobling og automatisering av dette til produksjonslinjer. Det fokuserer også på maskinering av produkter med kompleks geometri samt på dataløsninger for teknologisk planlegging og styring av produksjon. Produksjonsledelse; fokuserer på produksjonslogistikk som omfatter globale verdikjeder, produksjonsplanlegging, materialstyring og elektronisk forretnings virksomhet. Det fokuseres også på produktivitet og prestasjonsmåling, kvalitet og prosjektledelse. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold; fokuserer på risiko og sårbarhet i tekniske systemer, samt på pålitelighetsanalyser og optimalisering av industrielt vedlikehold. Disse tre fagområdene er nært knyttet sammen. Produksjonssystemene baserer seg på kunnskap om produktet og angir det teknologiske grunnlaget for produksjon. Produksjonsledelse tar for seg lønnsom drift av industrielle anlegg. Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold tar vare på sikkerhet til mennesker og utstyr og bidrar til å unngå utilsiktet driftsstans. Norsk industri trenger sivilingeniører med spisskompetanse innenfor produksjon. Den vareproduserende industrien utgjør en viktig del av norsk industri. Den står for 42 % av verdiskapningen og ca. 45 % av sysselsettingen. Konkurransen er internasjonal og hard. De fremste utfordringene er knyttet til produksjon av deler til for eksempel biler og fly samt systemer og utstyr for olje- og gassproduksjon. Med ett av verdens høyeste lønnsnivå, må Norge satse på smarte løsninger som bygger på kunnskap, høyteknologi og menneskelig innsikt. Morgendagens løsninger er karakterisert ved utvidet produktbegrep og digitale produksjonsløsninger i et sikkert og bærekraftig perspektiv. Det utvidete produktbegrepet omfatter produkter med innebygget intelligens. Det innbærer varer og tjenester knyttet til bruk av produktet samt demontering og resirkulering ved endt livsløp. Digitale produksjonsløsninger innebærer et høyt automatiseringsnivå samt effektiv bruk av datasystemer til planlegging og styring i alle ledd av verdikjeden. Pålitelige og sikre Foto: Ford

22 løsninger som produserer uten tap av noe slag er viktig, og vil gi konkurransefortrinn i form av økt produktivitet og levetidsoverskudd. Naturvitenskap Teknologi Ledelse og organisasj on Produksjonsingeniøren må ha en solid teknologisk naturvitenskapelig forankring og må beherske teknologi samtidig som hun/han må ha innsikt i ledelsesorienterte fag. Det er denne unike tverrfagligheten som kan skape et norsk konkurranse fortrinn og som er etterspurt i norsk industri. PBU-studieretningen vil kunne gi deg en slik utdanning. Progresjon/emnebeskrivelse Studiet er likt for alle PBU-studenter i 3. årskurs. 5. semester består av emnene TMA4130 Matematikk 4N, TMA4240 Statistikk, TMM4110 Maskindeler og TPK4120 Industriell sikkerhet og pålitelighet. I 6. semester møter du instituttet for fullt og alle emnene i semesteret gis av IPK: TPK4115 Prosjektstyring 1, TPK4105 Bearbeidingsteknikk, TPK4140 Driftssikkerhet og vedlikehold og TPK4110 Kvalitets- og prestasjonsfokusert ledelse Studieplanen for Studieprogrammet har enda ikke funnet sin endelige form etter innføringen av kvalitetsreformen. Mest sannsynlig vil studentene, når de i 6. semester velger ett av studieretningens tre fordypningsområder for mastergraden, samtidig velge én av tre emnepakker med fire emner. I tillegg skal de i ett semester velge ett emne fra ett av de to andre fordypningsområdene og ett fritt fra et annet institutt. I tillegg kommer de obligatoriske emnene TIØ4255 Teknologiledelse 1 og Eksperter i team. Fordypningsemnet i 9. semester gjennomføres som et prosjekt og to tema. Prosjektet teller 2/3 og temaene 1/3. Fordypningsemnet kan du velge å ta innenfor ett av de tre hovedområdene våre: Produksjonssystemer: Robot-, montasje- og sensorteknikk, Digital styring/mekatronikk, Dataintegrert tilvirkning og CI i produksjon. Kontaktperson: Professor Terje K. Lien Produksjonsledelse: Produksjonslogistikk, Kvalitets- og prestasjonsfokusert ledelse, Verdikjedestyring, og Bærekraftig industriell produksjon. Kontaktperson: Professor Asbjørn Aune/Professor Bjørn Andersen Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold: Vedlikehold, Driftssikkerhetsoptimalisering, Industriell sikkerhet, Sikkerhetsledelse, og Risikoanalyse. Kontaktperson: Professor Marvin Rausand Det vil også bli mulig å velge Industriell måle- og kvalitetsteknikk og Prosjektledelse 2 i tillegg til en emnepakke på 4 emner. Generell kontaktperson for studiespørsmål ved IPK: Bassam Hussein Tlf: bassam.hussein@ntnu.no

23 Fagområde Produksjonssystemer Dette fagområdet tar for seg den teknologiske basisen for produksjon av varer. Studenter som velger dette fagområdet får lære om ulike typer produksjonsutstyr og prosesser, prinsipper for oppbygging av større produksjonsanlegg, og ikke minst teknologisk ledelse i produksjonsbedrifter. Du kan for eksempel lære om å: Planlegge og utforme produksjonslinjer og fabrikker Programmere maskiner som freser komplekse geometriske former som for eksempel skovler til vannkraftturbiner Bygge opp prototyper vha lagvis framstilling Overvåke prosesser ved hjelp av sensorer og programvare for innsamling og analyse av måledata Bruke kunstig intelligens og andre avanserte metoder til å optimalisere produksjonsprosesser Utvikle systemer for automatisk montasje ved hjelp av roboter Faggruppen for produksjonssystemer ved IPK samarbeider nært med SINTEF Teknologiledelse (gruppe for Produkt og produksjon), og vi har god kontakt med mange industribedrifter. På NTNU-siden samarbeider faggruppen med Institutt for produktutvikling og materialer (IPM), og for interesserte studenter kan det være en god løsning å kombinere emner fra IPM med prosjekt- og masteroppgave innenfor produksjonssystemer ved IPK. Emner Som student innenfor produksjonssystemer er følgende emner ved IPK sentrale: Produksjonssystemer (TPK4145) Bearbeidingsteknikk (TPK4105) Digital styring for mekatronikk (TPK4125) Dataintegrert tilvirkning (TPK4150) CI i intelligent produksjon (TPK4160) Aktuelle valgbare emner ved andre institutter for ytterligere spesialisering: Maskinkonstruksjon og mekatronikk (TPM4150) Produktutvikling og IT (TPM4130) Instrumentering og måleteknikk (TTK4110) Reguleringsteknikk m/el.kretser (TTK4140) Industriell datastyring (TTK4120) Eksempler på tidligere masteroppgaver Prosjekt- og masteroppgaven er vanligvis knyttet til industrielle problemstillinger. Master oppgaven utføres i de fleste tilfellene hos en bedrift, eller ved et utenlandsk universitet. Noen eksempler på masteroppgaver: Robotisert betjening av bearbeidingsceller for aluminiumsprodukter Optimalisering av maskineringsprosess med robusthet og pålitelighet i fokus Bearbeidingsstasjon for karosserideler i plast Styring av maskiner via internett CNC-system for 5-akse laboratoriefresemaskin Bruk av sensorer i freseoperasjoner Modellering og optimalisering av lagvis fremstilling Utvikling av konsept for ny montasjeavdeling for kortlåssystemer Simulering og kontroll av sveiseoperasjoner for bilrammer Jobbmuligheter Kandidater med mastergrad innenfor produksjonssystemer vil kunne få oppgaver som: Prosessplanlegger Automatiseringsingeniør Produktutvikler Konsulent Leder for tekniske avdelinger Produksjonssjef Utviklingssjef Teknisk direktør Fagområdet Produksjonssystemer gir en basiskompetanse som er anvendelig i mange typer industri. Med denne basisen vil du ha meget god mulighet for en interessant faglig karriere med oppgaver innen teknisk utvikling og ledelse i en produksjonsbedrift.