Nesodden kommune. Økonomianalyse Rapport

Transkript

1 Nesodden kommune Økonomianalyse 20 Rapport 30. mai 2016

2 R9417 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Nesodden kommune R9417 Rapportens tittel: Nesodden økonomianalyse 20 Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Bjørn A. Brox Hege Kristin Sunde Dato: 30. mai

3 Økonomianalyse 20 Innhold 1 SAMMENDRAG 7 2 MANDAT OG METODE MANDAT METODE 10 3 FINANSER NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD 3.3 DISPOSISJONSFONDET FRIE INNTEKTER UTVIKLING OVER TID 18 4 SAMLET TJENESTEPRODUKSJON NETTO DRIFTSUTGIFTER SAMLET UTGIFTSBEHOV BEHOVSKORRIGERTE NETTO DRIFTSUTGIFTER KVALITET 24 5 BARNEHAGE 25 6 OPPLÆRING UNDERVISNING BEMANNING I GRUNNSKOLEN SFO SKOLESKYSS SKOLELOKALER KVALITET 57 7 PLO INSTITUSJON HJEMMEBASERTE TJENESTER LOKALER INSTITUSJON KVALITET FORDELING AV UTGIFTER I PLO MELLOM BRUKERGRUPPER 73 8 HELSE 80 9 SOSIAL BARNEVERN KULTUR TEKNISK ADMINISTRASJON ADMINISTRATIVE STILLINGER EIENDOM 128 3

4 R9417 4

5 Økonomianalyse 20 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang på oppdrag fra rådmannen i Nesodden kommune. Valg av sammenligningskommuner og korreksjoner i KOSTRA-tallene er gjort i samråd med administrasjonen i kommunen. Vi takker for godt samarbeid. Alle konklusjoner og vurderinger står for Agenda Kaupangs regning. Data er i hovedsak hentet fra de foreløpige KOSTRA-tallene for 20 på internett. Dette er ureviderte tall, som kan bli endret ved endelig publisering. juni. Stabekk, 30. mai 2016 Agenda Kaupang AS 5

6 R9417 6

7 Økonomianalyse 20 1 Sammendrag Agenda Kaupang har gjort en ekstern analyse av kommuneøkonomien i Nesodden kommune, hovedsakelig basert på 20-regnskapet. Analysen omfatter både finansene, kostnadsnivået og kvaliteten i kommunale tjenester. Analysen må oppfattes som første fase i et omstillingsprosjekt. Målet med analysen er å identifisere dyre tjenester og forklare årsaken til de høye utgiftene. Analysen legger et grunnlag for å utvikle og gjennomføre effektiviseringstiltak. Nesodden kommune er sammenlignet med andre kommuner ved hjelp av standardiserte nøkkeltall, hovedsakelig hentet fra KOSTRA-databasen hos SSB på internett. Nesodden er sammenlignet med nabokommuner (Vestby, Ås og Frogn), interessante kommuner ellers (Aurskog-Høland, Sørum og Røyken) og kommunegruppe 7 (lettdrevne, fattige, middels store kommuner). Analysen bruker de foreløpige regnskapstallene fra 20. Endelige/reviderte tall publisert.06.16, kan gi endringer. Analysen bruker behovskorrigerte regnskaper. Kommunenes utgifter er korrigert for forskjeller i demografi, sosiale forhold og geografi etter statsbudsjettets metode (utgiftsutjevningen i statsbudsjettet for 2016). Den finansielle analysen konkluderer med at Nesodden kommune har greie finanser, på tross av lave frie inntekter (skatt og rammetilskudd) og eiendomsskatt. Behovskorrigerte frie inntekter og eiendomsskatt utgjør 91 % av landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat var 2,9 % i 20. Det er bedre enn anbefalingene fra teknisk beregningsutvalg. Netto lånegjeld var 81 % av driftsinntektene ved utgangen av 20. Det er høyt for en kommune med lave inntekter. Gjelden bør reduseres ned til 50 %. Disposisjonsfondet (regnskapsreservene) er på 5 % av driftsinntektene. Disposisjonsfondet bør bygges opp til 10 %, dersom dagens høye gjeldsnivå fortsetter. Kostnadsanalysen viser at Nesodden bruker relativt mye penger på tjenesteproduksjonen. Samlede, behovskorrigerte netto driftsutgifter i 20 var 12 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Kostnadsnivået har økt siden 2013, sammenlignet med kommunegruppe 7. Det er spesielt pleie og omsorg (PLO) og grunnskolen som har høye utgifter. Analysen av de behovskorrigerte driftsregnskapene er slik: Barnehage: Netto behovskorrigerte driftsutgifter er 1 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og 7 mill. kr høyere enn i Ås. Nesodden har høyere enhetskostnader i barnehagene enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Produktiviteten i kommunale barnehager er lik snittet i kommunegruppen. Det var 5,9 plasser pr. ansatt i de kommunale barnehagene i Nesodden i 20. Det var 81 plasser pr. styrer. Det var ganske stor variasjon i bemanningsfaktor mellom de kommunale barnehagene i fjor. Utgiftene til lokaler er høyere og utgiftene til styrkingstiltak er lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Andelen ansatte med utdanning som barnehagelærer er lavere enn gjennomsnittet. Opplæring (grunnskole og voksenopplæring): Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 10 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mill. kr høyere enn Sørum og Aurskog-Høland. Nesodden har mindre skoler enn sammenligningskommunene, men forholdsvis lave utgifter til undervisning pr. elev. Utgifter pr. elev til lokaler og SFO er høyere enn i kommunegruppen. Foreldrebetalingen i Nesodden for SFO er lavere enn i de andre kommunene. PLO: Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 12 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mill. kr høyere enn Aurskog-Høland og Røyken. Det er pleie i institusjon 7

8 R9417 som drar opp utgiftene i Nesodden. Dekningsgraden på sykehjem er 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Netto kostnad pr. plass i institusjon er omtrent den samme. Utgiftene til hjemmebaserte tjenester for eldre er små, siden eldreomsorgen er så institusjonsbasert. Balansen mellom yngre og eldre brukere er grei. Det mangler boliger med heldøgns bemanning for eldre. Kommunen har høye pleieutgifter til rus/psykiatri og lave utgifter til funksjonshemmede/pu. Helse: Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 2 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og 5 mill. kr høyere enn i Vestby. Det er forebyggende helse som driver opp utgiftene i helsetjenesten i Nesodden. Antall fagpersoner pr. innbygger er ikke spesielt høyt. Sosial: Behovskorrigerte nettoutgifter til sosiale tjenester i Nesodden er 4 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og 8 mill. kr høyere enn i Røyken. Utgiftene til sosialhjelp og kvalifisering driver opp utgiftsnivået. Utgiftene til arbeidstiltak og rusomsorg er lavere enn i sammenligningskommunene. Nesodden har tatt imot færre flyktninger enn sammenligningskommunene de siste årene. Den behovskorrigerte andelen sosialklienter er lav. Det er en viktig kvalitetsindikator i sosialtjenesten. Barnevern: De behovskorrigerte nettoutgiftene til barnevern er 8 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7, men 7 mill. kr høyere enn i Vestby. Kommunen klarer ikke å gjennomføre alle undersøkelser innen 3 mnd. og kan bli flinkere til å utarbeide tiltaksplaner. Kultur: Nettoutgiftene til kultur og kirke er 6 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og 10 mill. kr høyere enn Sørum, Røyken og Aurskog-Høland. Utgiftene i Nesodden er høye innen både idrett og annen kultur. Utgiftene til religiøse formål er derimot lave. Teknisk: Netto driftsutgifter er 7 mill. kr lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mill. kr lavere enn Frogn og Vestby. Nesodden har lave utgifter til både forvaltningstjenester, brann, næring og veier. Boligdriften er derimot ganske dyr. Kommunen har lite kommunal vei å drifte. Det var lang saksbehandlingstid for byggesaker i 20. Andelen gjennomførte branntilsyn i viktige bygg var lav. Administrasjon: De behovskorrigerte nettoutgiftene til administrasjon og styring var 5 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i fjor og 12 mill. kr høyere enn i Vestby. Det er utgiftene til sentraladministrasjon og lokaler som drar opp utgiftene. Det er lave utgifter til politisk styring. Utgiftene til administrasjon har sunket de siste årene. Dette er den mest usikre delen av kommuneregnskapet. Kartleggingen av administrative stillinger viser at Nesodden har færre administrative stillinger enn kommunestørrelsen tilsier. Eiendom: Netto utgifter til drift av eiendom var noe høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i fjor og høyest blant sammenligningskommunene. Nesodden har ikke mye areal pr. innbygger, men høye driftsutgifter pr. kvm areal. Utgiftene til både renhold, vaktmestre/serviceavtaler og vedlikehold er høye pr. kvm. FDV-kostnadene pr. kvm er omtrent 140 kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Kvalitet: Kvalitetsmålingen i rapporten bygger i stor grad på analysene i Kommunebarometeret til Kommunal Rapport. Det mangler dessverre gode indikatorer for resultatkvalitet i mange kommunale tjenester. De tilgjengelige data gjelder mest strukturkvalitet (bemanning, ansattes utdannelse og tilgjengelighet). Samlet sett er kvaliteten i tjenestene i Nesodden blant de beste i landet. Kommunen rangeres i Kommunebarometeret som nr. 46 av 428 kommuner. Det vil si blant de % beste kommunene. Nesodden kommer meget godt ut (mellom nr. 1 og 100) innen grunnskole, enhetskostnader og kommunalteknikk (nærmiljø og VAR). Resultatet innen sosial, kultur, barnevern og eldreomsorg er middels (mellom nr. 100 og 300). Resultatene er svake innen barnehage, helse og saksbehandling (byggesak m.m.). Nesodden gjør det bedre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 8

9 Økonomianalyse 20 7, men er bare midt i laget blant sammenligningskommunene, som er et meget sterkt felt å sammenligne seg med. Vår konklusjon er at det burde være mulig å redusere netto driftsutgifter i Nesodden med mill. kr over en økonomiplanperiode. Tiltakene bør konsentrere seg om tjenestene med høyest kostnadsnivå. Det vil si PLO, grunnskole, kultur og administrasjon. Rapporten gir noen antydninger om hvilke tiltak som kan være aktuelle i de ulike tjenestene. Det er ingen spesiell grunn til å anta at sparetiltak må gå på bekostning av tjenestekvaliteten. Både Vestby, Ås og Røyken gjør det bedre enn Nesodden i Kommunebarometeret, til tross for et samlet kostnadsnivå som er mill. kr lavere pr. år. Metoden i arbeidet gjennomgås i kapittel 2 og finansene i kapittel 3. I kapittel 4 14 gjennomgås kostnadsnivå og kvalitet samlet og i hver tjeneste. 9

10 R Mandat og metode 2.1 Mandat Nesodden kommune har ønsket en ekstern analyse av kommuneøkonomien, basert på 20- regnskapet. Analysen sammenligner Nesodden med andre kommuner, både når det gjelder finanser og kostnadsnivå. Analysen er et bidrag til et arbeid med å forbedre finansene og få en sunnere økonomi. Rapporten skal brukes i evalueringen av året 20 og legge et godt grunnlag for arbeidet med økonomiplanen for Analysen må oppfattes som første fase i en omstillingsprosess. Den kan sammenlignes med en mulighetsanalyse i et byggeprosjekt. Målet er å identifisere tjenester med innsparingsmuligheter på en mest mulig treffsikker måte. Neste fase i prosessen vil være å finne fram til sparetiltak i de utvalgte tjenestene. Tredje fase er å gjennomføre eventuelle vedtatte tiltak. Omstillingsprosessen, med politiske vedtak underveis (blå sirkler), er fremstilt i figuren under. Analysen inneholder ikke en meny med sparetiltak. Arbeidet med sparetiltak bør skje i tett dialog med kommunens linjeledelse dersom tiltakene skal være faglig forsvarlige og bli forstått. Det er likevel enkelte ganske konkrete ideer til tiltak i rapporten. 2.2 Metode Hovedgrepet er å sammenligne Nesodden med andre kommuner ved hjelp av standardiserte nøkkeltall, hentet fra KOSTRA-databasen hos SSB på internett. Det er benyttet mer detaljerte data om grunnskole, barnehage, pleie og omsorg og administrasjon. Analysen har to hoveddeler: Finansiell analyse (bruker kommunen for mye penger?) og kostnadsanalyse (drives kommunen effektivt?). Analysen av effektivitet omfatter også en vurdering av kvaliteten i de kommunale tjenestene. Finansiell analyse: Analysen sammenligner de vanligste finansielle nøkkeltall i kommunesektoren: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (bruker kommunen for mye penger?) Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene (tar kommunen for stor renterisiko?) Disposisjonsfondet i prosent av driftsinntektene (står reservene i forhold til den risiko kommunen utsetter seg for finansielt?) Nøkkeltallene for finans vil sammenlignes med andre kommuner, men også med anbefalinger om god praksis. Kostnadsanalyse: Økonomien i Nesodden sammenlignes med andre kommuner basert på KOSTRA-regnskapet for 20. KOSTRA-regnskapet er et organisasjonsnøytralt regnskap. Det er 10

11 Økonomianalyse 20 et tjenesteregnskap hvor hver tjeneste har et nummer i regnskapet, fra 100 Politisk styring til 393 Drift av gravplasser. Analysen konsentrerer seg om de skattefinansierte kjerneoppgavene i en kommune. Visse tjenester er tatt ut av analysen: Vann, avløp og renovasjon, som finansieres med huseieravgifter. Økonomien i disse tjenestene er frikoblet fra kommunebudsjettet. Gjelder KOSTRA-funksjonene Funksjon 285 Oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det gjelder for eksempel bompengeselskap, private veier, kommunal kontantstøtte og erstatning til barnehjemsbarn Finansielle områder i budsjettet. Det gjelder håndteringen av pensjonsavvik (funksjonene ) og konsesjonskraft (funksjon 321) 275 Introduksjonsordningen. Den er 100 % finansiert med øremerket statstilskudd som er ført en annen plass i kommunebudsjettet (funksjon 850) Analysen lages primært for kommunens overordnede ledelse: politikere og strategisk ledelse. Vi er mest opptatt av netto utgifter pr. relevant innbygger i ulike tjenester, korrigert for behov. Vi må korrigere regnskapene for forskjeller i demografi, sosiale forhold og geografi. Dette gjøres etter modellen fra statsbudsjettet. I inntektssystemet for kommunene har KMD beregnet utgiftsbehovet i ulike tjenester og samlet for hver kommune. Dette er en beregning med bred aksept i kommunesektoren. Vi bruker behovsberegningen for 2016 i analysen av 20-regnskapet. Analysen av behovet for rammetilskudd fra staten i 2016 er i praksis en beregning av 20-behovet. Dataene er samlet inn ved starten av 20. Vi sammenligner Nesodden primært med kommunegruppe 7, som er middels store kommuner ( innbyggere) med lavt kostnadsbehov og lave frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det er disse kommunene som driver med lavest kostnader. Dette er de kommunene som må streve mest for å holde hodet over vannet og som antakelig har mest å lære bort om billige løsninger. Ved å sammenligne med en stor gruppe kommuner blir analysen mindre utsatt for tilfeldige feil. Det er en del feil i KOSTRA-regnskapene i mange kommuner. Vi sammenligner dessuten Nesodden med nabokommuner og kommuner som har utmerket seg nasjonalt. Sammenligningskommunene er: Vestby, Ås og Frogn (nabokommuner) Aurskog-Høland, Røyken og Sørum (driver billig) Alle kommunene er omlandskommuner til Oslo. Alle har hatt stor befolkningsvekst de siste 10 årene. Nivået på frie inntekter og eiendomsskatt er lavt. Tabellen under oppsummerer trekk ved sammenligningskommunene. 11

12 R9417 Tabell 1: Data om sammenligningskommunene. Kilde: KOSTRA og statsbudsjettet 2016 Kostnadsanalysen står og faller på kvaliteten i det kommunale regnskapet. Som en del av kvalitetssikringen av analysen er det detaljerte, interne regnskapet for Nesodden kommune gjennomgått for å sjekke de mest kjente feilkildene. Vi har ikke funnet slike feil. Pensjonsutgifter er ført ut på tjenestene i sin helhet, ikke samlet opp på funksjon 180 eller 120 Vi har funnet noen mindre feil: Vekst i folketallet i prosent Behovskorrigerte frie inntekter og eiendomsskatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet Tilskudd til ressurskrevende tjenester er ført på tjenesten (funksjon 254) og ikke som rammetilskudd Kommuner Innbyggere Innbyggere Areal km2 Innbyggere per km2 Kommunegruppe Nesodden % % Vestby % % Ås % % Frogn % % Aurskog-Høland % % Sørum % % Røyken % % Kostragruppe % % Utgifter til dagaktiviteter for funksjonshemmede er ført som voksenopplæring. Dette utgjør 2,7 mill. kr. Utgiftene er flyttet fra funksjon 213 voksenopplæring til funksjon 234 aktivisering. Utgifter til boligtilbud innen psykiatri/rus er ført som rusomsorg. Dette utgjør 2,7 millioner kroner. Beløpet er flyttet fra funksjon 243 rusomsorg til 254 pleie i hjemmet. Utgifter til drift av boliger er ført som drift av institusjonslokaler. Det utgjør 1,4 millioner kroner. Beløpet er flyttet fra funksjon 261 lokaler institusjon til 265 kommunale boliger. Analysen bruker konsernregnskapet til kommunene. Det vil si både kommunekassen (den delen rådmannen styrer), kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS). Kommunene organiserer seg på forskjellig måte. Stadig mer av driften plasseres utenfor kommunekassen. I Nesodden består konsernet av kommunekassen og fire interkommunale selskaper, se tabellen under. Tabell 2: Kommunale selskaper i Nesodden: Kilde: Brønnøysundregistrene Orgform Særbedriftens navn Eierkommune Eiertype Eierandel IKS SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS NESODDEN KOMMUNE 36 IKS FOLLO REN IKS NESODDEN KOMMUNE 17 IKS FOLLO LEGEVAKT IKS NESODDEN KOMMUNE 17 IKS KRISE OG INCESTSENTERET I FOLLO IKS NESODDEN KOMMUNE IKS FOLLO KOMMUNEREVISJON NESODDEN KOMMUNE? Analysen bruker foreløpige KOSTRA-tall, publisert på internett Disse er ikke ferdig kvalitetssikret i kommunene. Endelige tall pr kan vise andre tall for enkelte kommuner. Vår erfaring er at de endelige tallene avviker lite fra de foreløpige tallene i de fleste kommuner. Kvalitetsanalyse: Det er meget viktig å sammenligne både kostnader og kvalitet. Billige løsninger er ikke et mål i seg selv. Kommunene ønsker gode tjeneste til innbyggerne, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Kommunene ønsker best mulig tjenester for pengene. Tidligere 12

13 Økonomianalyse 20 undersøkelser har vist at det er svært liten sammenheng mellom kostnader og kvalitet i kommunale tjenester. Analysen benytter nøkkeltall basert på offentlig statistikk som kan sammenlignes. Vi forsøker å måle resultater for brukerne (resultatkvalitet), i stedet for strukturkvalitet (standard på innsatsfaktorene). Det eksisterer ingen bransjenorm for sammenligning av kvalitet i kommunale tjenester. Vi vil i stor grad basere kvalitetsmålingen på Kommunebarometeret til Kommunal Rapport. Kommunebarometeret rangerer kommunene etter målt/objektiv kvalitet og produktivitet. Data hentes fra KOSTRA og andre nasjonale registre (blant annet nasjonale prøver). Denne målingen har fått stor betydning i kommunesektoren de siste årene. Kommunebarometeret er en rangering av kommuner. Samlet karakter for kommunen er et veid gjennomsnitt av rundt 200 indikatorer. Kommunebarometeret 2016 er basert på foreløpige KOSTRA-data fra 20. Der det mangler 20-data, er det brukt 2014-data. Det gjelder blant annet for bemanningsdata. De mangler i KOSTRA for 20, på grunn av problemer med oppstart av det nye arbeidstakerregisteret. I Kommunebarometeret er det dessverre ikke som mange gode kvalitetsindikatorer for kommunale tjenester som man skulle ønske, men det er det beste verktøyet for sammenligning som er tilgjengelig for tiden. Kvalitet i tjenesten kan også måles ved hjelp av spørreundersøkelser (opplevd kvalitet). Vi har ikke brukt slike data i vår analyse. Både omfanget av brukerundersøkelser og kvaliteten på undersøkelsene varierer svært mye fra kommune til kommune. 13

14 R Finanser Nesodden har greie finanser til tross for lave frie inntekter. Disposisjonsfondet bør vokse for å redusere risikoen ved den høye lånegjelden. 3.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er sum driftsinntekter og finansinntekter fratrukket driftsutgifter og finansutgifter. Det viser hva som står igjen til investeringer og oppbygging av fri egenkapital (disposisjonsfond). Netto disposisjonsfond er den viktigste indikatoren for sunn kommuneøkonomi. Teknisk beregningsutvalg anbefaler at netto driftsresultat er minst 2 % av netto driftsutgifter. I 20 var netto driftsresultat i kommunekonsernet Nesodden 2,9 % av driftsinntektene. Det er 0,7 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er midt i lage blant sammenligningskommunene, se figuren under. Og det er ca. 1 prosentpoeng høyere enn anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg. 7,0 % Netto driftsresultat/driftsinntekter 6,0 % 6,0 % 5,0 % 4,3 % 4,4 % 4,0 % 3,9 % 3,6 % 3,0 % 2,9 % 2,3 % 2,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA Samlede inntekter i Nesodden utgjorde omtrent 1,2 milliarder kr i 20. Netto driftsresultat er 10 mill. kr høyere enn anbefalt minimum. Dette er en overordnet betraktning. Resultatet bør være større enn 2 %, dersom premieavvik pensjon er positivt og dersom VAR-sektoren har gått med overskudd. Overskudd i disse to delene av driften utgjør bare 1 mill. kr i Nesodden. Netto driftsresultat bør også være større enn 2 %, dersom kommunen tar stor finansiell risiko. Nesodden kommune tar en del renterisiko. Lånegjelden er ganske høy. 14

15 Økonomianalyse Netto lånegjeld Netto lånegjeld er også viktig å holde under kontroll. Netto lånegjeld er sum innlån, minus utlån og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld bør etter vår vurdering holdes lavere enn 50 % av årlige driftsinntekter i vanlige kommuner, ellers blir renterisikoen for stor. I dag er rentene rundt 2 %. Kommunene tar opp lån med opptil 40 års nedbetalingstid og bør tåle 5 % rente. Det vil si doblede renteutgifter i forhold til i dag. Kommuner med høye inntekter eller kraftfond/aksjer kan ta større risiko. Nesodden har høy lånegjeld. Netto lånegjeld utgjør 81 % av årlige driftsinntekter. Det er på nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene, se figuren under. Røyken kan ikke sammenlignes med de andre kommunene, siden gjelden i Røyken er overført til det kommunale aksjeselskapet REAS. 140,0 % Netto lånegjeld/driftsinntekter 126,6 % 120,0 % 119,9 % 100,0 % 94,9 % 80,0 % 81,4 % 81,9 % 82,7 % 60,0 % 57,5 % 40,0 % 33,8 % 20,0 % 0,0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 2: Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA Vår vurdering er at gjeldsnivået i Nesodden bør reduseres til 50 % av årlige driftsinntekter.

16 R Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet er bufferen i den kommunale driftsøkonomien. Disposisjonsfondet er akkumulert driftsoverskudd, som er avsatt til fri egenkapital. Kommunen kan gå med underskudd i driften, så lenge det er penger på dette fondet. Etter vår vurdering bør disposisjonsfondet i vanlige kommuner være på minst 5 % av driftsinntektene, og helst 10 %. Skatteinntektene og finanspostene kan svinge ganske mye fra år til år. Nesodden kommune har ikke mye penger som buffer. Disposisjonsfondet utgjør 5,0 % av driftsinntektene i 20. Det er 4 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest minst av sammenligningskommunene, se figuren under. 30,0 % Disposisjonsfond/driftsinntekter 26,8 % 25,0 % 20,0 %,0 % 12,2 % 10,0 % 9,1 % 7,5 % 7,5 % 5,0 % 5,0 % 5,6 % 2,2 % 0,0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 3: Disposisjonsfondet i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA Etter vår vurdering er disposisjonsfondet for lite i Nesodden. Kommunen tar stor renterisiko med den høye lånegjelden. Disposisjonsfondet bør økes opp mot 10 % eller 120 mill. kr. Dette øker kravet til netto driftsresultat. Det bør antakelig være 3 % pr. år for å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond over noen år. Det vil si 35 mill. kr. Det er det nivået kommunen lå på i

17 Kroner Økonomianalyse Frie inntekter Kommunens evne til å bære netto driftsutgifter avhenger av nivået på de frie inntektene og finansinntektene. I denne analysen defineres frie inntekter bredt, det vil si at vi tar med både skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt. Disse inntektene kan brukes til hva som helst i budsjettet. Nesodden har lave frie inntekter, inkludert eiendomsskatt. Frie inntekter og eiendomsskatt utgjør ca kr pr. innbygger. Det er kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og lavest blant sammenligningskommunene. Tallene framgår av figuren under Frie inntekter og eiendomsskatt per innbygger Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Eiendomsskatt Rammetilskudd Skatt Figur 4: Frie inntekter og eiendomsskatt pr. innbygger. Kilde: KOSTRA Eiendomsskatten i Nesodden utgjorde 3,4 mill. kr i 20. Det er omtrent 200 kr pr. innbygger. Det er 700 kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er stor forskjell på nivået i sammenligningskommunene, se figuren over. 17

18 R9417 Nivået på frie inntekter bør sammenlignes etter korreksjon for behov, siden demografi, sosiale forhold og geografi varierer mye mellom kommunene. Kostnadsbehovet er lavt i Nesodden, bare 96 % av landsgjennomsnittet (se senere kapittel med forklaring). Korrigert for behov utgjorde frie inntekter kr pr. innbygger i 20. Det er 500 kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest lavest av sammenligningskommunene (etter Røyken). Tall for alle kommunene framgår av figuren under Frie inntekter og eiendomsskatt per innbygger Kroner Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragrup pe 07 Per innbygger Per innbygger, behovskorrigert Figur 5: Behovskorrigerte frie inntekter inkl. eiendomsskatt pr. innbygger 3.5 Utvikling over tid Finansene i Nesodden har vært ganske stabile de siste fire årene. Netto lånegjeld har økt litt, som andel av driftsinntektene. De viktigste finansielle nøkkeltallene for de siste fire årene for kommunekonsernet framgår av tabellen under. Tabell 3: Finansielle nøkkeltall over tid. Kilde: KOSTRA 18

19 Økonomianalyse 20 4 Samlet tjenesteproduksjon Nesodden bruker mer penger på tjenesteproduksjonen enn sammenlignbare kommuner. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var omtrent 12 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 20. Det er spesielt pleie og omsorg (PLO) som drives dyrt. Tjenestekvaliteten er god. Nesodden ble rangert som kommune nr. 46 i årets utgave av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Den målingen legger stor vekt på målt kvalitet i tjenestene. Grunnskole, teknisk og kultur skårer spesielt godt. 4.1 Netto driftsutgifter De samlede netto utgifter til alle kommunale tjenester (funksjonene ) var 867 mill. kr i Nesodden i 20. Det vil si ca kr pr. innbygger. Det er omtrent 500 kr mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er tredje høyest blant sammenligningskommunene, etter Frogn og Sørum, se figuren under. Figuren under viser også hva de enkelte tjenestene har kostet pr. innbygger Netto driftsutgift per innbygger Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Barnevern Utenom Administrasjon Teknisk Sosial Helse Pleie og omsorg Kultur og kirke Grunnskole Barnehage Figur 6: Netto driftsutgifter pr. innbygger. Kilde: KOSTRA 19

20 R Samlet utgiftsbehov Utgiftene må korrigeres for behov før vi kan sammenligne kommunene. Det samlede utgiftsbehovet pr. innbygger i Nesodden for 20 er av KMD beregnet til 96 % av landsgjennomsnittet. Det er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest lavest av sammenligningskommunene, jf. figuren nedenfor. Samlet behov i kommunen er den siste søylen for hver kommune. 140 % Utgiftsbehov etter statsbudsjettets metode 120 % 100 % 96 % 97 % 96 % 95 % 98 % 101 % 97 % 99 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Barnehage 108 % 113 % 1 % 90 % 94 % 118 % 110 % 101 % Grunnskole 111 % 110 % 104 % 102 % 99 % 1 % 112 % 106 % PLO 80 % 77 % 82 % 94 % 100 % 83 % 81 % 92 % Helse 94 % 96 % 96 % 95 % 100 % 100 % 97 % 99 % Barnevern 106 % 108 % 97 % 97 % 96 % 97 % 98 % 99 % Sosialhjelp 86 % 90 % 85 % 72 % 94 % 85 % 73 % 83 % Administrasjon 94 % 96 % 95 % 95 % 101 % 98 % 93 % 100 % Totalt 96 % 97 % 96 % 95 % 98 % 101 % 97 % 99 % Figur 7: Utgiftsbehov pr. innbygger i forhold til landsgjennomsnittet 20. Kilde: Statsbudsjettet 2016, Grønt hefte Figuren viser også hvordan behovet er i de enkelte tjenestene, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det som drar behovet opp i Nesodden er barnehage, grunnskole og barnevern. I disse tjenestene er tjenestebehovet høyere enn landsgjennomsnittet. I beregningen av behovskorrigerte utgifter pr. tjeneste er det de detaljerte behovsprosentene for hver tjeneste som benyttes. 20

21 Økonomianalyse Behovskorrigerte netto driftsutgifter Behovskorrigerte netto driftsutgifter (netto driftsutgifter delt på kostnadsbehovet i prosent) var ca kr pr. innbygger i Nesodden i 20. Det er 700 kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er nest høyest av sammenligningskommunene, etter Frogn. Figuren viser det behovskorrigerte kostnadsnivået pr. innbygger i hver tjeneste. Vi ser at administrasjon, PLO, kultur/kirke og grunnskole er dyrere i Nesodden enn gjennomsnittet i kommunegruppe Kostnader per innbygger korrigert for behov Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Barnevern Administrasjon Teknisk Sosial Helse Pleie og omsorg Kultur og kirke Grunnskole Barnehage Figur 8: Behovskorrigerte samlede netto driftsutgifter pr. innbygger 21

22 Millioner kroner R9417 Figuren under regner om kostnadsforskjellen mellom Nesodden og de andre kommunene i millioner kroner. Figuren viser at kostnadene i Nesodden ville synke med 12 mill. kr hvis Nesodden valgte kostnadsnivået til gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 7 (summen av beløpene). Kostnadsnivået i Aurskog-Høland er omtrent 50 mill. kr lavere enn i Nesodden, se figuren under Økt utgift med andre kommuners kostnadsnivå, millioner kroner Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Barnevern Administrasjon Teknisk Sosial Helse Pleie og omsorg Kultur og kirke Grunnskole Barnehage Figur 9: Endret netto utgift med kostnadsnivået i andre kommuner. Millioner kroner Figuren over viser også hvordan kostnadsforskjellene er i hver enkelt tjeneste. Forskjellene mellom Nesodden og gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er: Dyrere i Nesodden: grunnskole inkl. VO 10 mill. kr, kultur og kirke 6 mill. kr, PLO 12 mill. kr og administrasjon 5 mill. kr Billigere i Nesodden: barnehage 1 mill. kr, helse 2 mill. kr, sosial 4 mill. kr, teknisk 6 mill. kr og barnevern 8 mill. kr Figuren viser også kostnadsforskjellene mellom Nesodden og sammenligningskommunene. Sørum og Aurskog-Høland driver grunnskolen mill. kr billigere enn Nesodden. Nettoutgiftene til pleie og omsorg er mill. kr lavere i Aurskog-Høland og Røyken. Utgiftene til sosiale tjenester er 11 mill. kr lavere i Røyken. Vestby driver barnevernet 7 mill. kr billigere enn Nesodden. 22

23 Millioner kroner Økonomianalyse 20 Kostnadsforskjellene mellom Nesodden og gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er blitt større de tre siste årene. Agenda Kaupangs analyse for 2013 konkluderer med at Nesodden ville redusere utgiftene med 1 mill. kr ved å velge kostnadsnivået i kommunegruppe 7. I 2014 var forskjellen steget til 16 mill. kr og i 20 er forskjellen 12 mill. kr. Forskjellen er altså sunket noe fra 2014 til 20, se figuren under. Figuren under viser samtidig hvordan kostnadsforskjellene har utviklet seg i de enkelte tjenestene. De tjenestene som har redusert kostnadsnivået siden 2013 i forhold til kommunegruppe 7 er barnehage og administrasjon. I de andre tjenestene er kostnadsnivået i Nesodden økt i forhold til kommunegruppe Endret utgift med andre kommuners kostnadsnivå, millioner kroner Barnehage Grunnskol e Kultur og kirke Pleie og omsorg Helse Sosial Teknisk Administra sjon Barnevern Kostragruppe Kostragruppe Kostragruppe Sum økt utgift Figur 10: Endret kostnadsnivå i forhold til kommunegruppe 7 23

24 R Kvalitet I denne analysen vil vi bruke data fra Kommunebarometeret i analysen av tjenestekvalitet. Kommunebarometeret er en rangering av norske kommuner etter en vurdering av kvalitet og kostnadsnivå i det samlede tjenestespekteret. Nesodden kommune kommer ut som nr. 46 i Kommunebarometeret for i år, etter korreksjon for inntektsnivå. Dette er en meget god plassering. Det er bedre enn medianen i kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Nesodden kommer meget godt ut (mellom nr. 1 og 100) innen grunnskole, enhetskostnader og kommunalteknikk (nærmiljø og VAR). Resultatet innen sosial, kultur, barnevern og eldreomsorg er middels (mellom nr. 100 og 300). Resultatene er svake innen barnehage, helse og saksbehandling (byggesak m.m.), se tabellen under. Resultatene gjelder 20. Tabell 4: Hovedresultater i Kommunebarometeret for Kilde: Kommunebarometeret. Nesod den Vestb y Ås Frogn Aursk og- Hølan d Sørum Røyke n Plassering totalt Uten hensyn til korrigert inntekt G Grunnskole (20 % av totalen) Eldreomsorg (20 %) Barnevern (10 %) Barnehage (10 %) Helse (7,5 %) Sosialtjeneste (7,5 %) Kultur (2,5 %) Økonomi (10 %) Enhetskostnader (5 %) Nærmiljø (2,5 %) Saksbehandling (2,5 %) Vann, avløp og renovasjon (2,5 %) I resten av rapporten skal vi se nærmere på kostnader og kvalitet i hver tjeneste og forsøke å finne årsaker til kostnadsforskjellene. 24

25 Prosent av landsgjennomsnittet Økonomianalyse 20 5 Barnehage Nesodden brukte 1 mill. kr netto på barnehage i 20. Det tilsvarer kr pr. innbygger. Barnehage omfatter disse KOSTRA-funksjonene: 201 Førskole. Ordinært pedagogisk tilbud inkludert tilskudd til private barnehager 211 Styrkingstiltak. Tiltak for alle barn i kommunale og private barnehager 221 Førskolelokaler og skyss. Drift og vedlikehold av bygg Tabellen under viser hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene. Tabell 5: Driftsutgifter i barnehagetjenesten 20 Nesodden. Kilde: KOSTRA Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 201 Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Barnehage Behovet for barnehagetjenester i Nesodden er av KMD anslått til 108 % av landsgjennomsnittet. Nesodden har flere barn i barnehagealder enn landsgjennomsnittet, utdanningsnivået er høyere og det er få barn med kontantstøtte. Behovet i Nesodden er 7 prosentpoeng høyere enn snittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene, se figuren under. 160 % Behov barnehage 140 % 120 % 100 % 108 % 113 % 1 % 90 % 94 % 118 % 110 % 101 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragrup pe 07 Innb. 2-5 år (71 %) 104 % 114 % 1 % 88 % 92 % 123 % 107 % 105 % Høyere utdanning (11%) 136 % 99 % 124 % 114 % 56 % 86 % 99 % 80 % Barn 1 år utan kontant-støtte (18%) 106 % 121 % 109 % 86 % 124 % 121 % 127 % 101 % Barnehage 108 % 113 % 1 % 90 % 94 % 118 % 110 % 101 % Figur 11: Tjenestebehov barnehage pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet. Kilde: Grønt hefte

26 R9417 Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehage i Nesodden var kr pr. innbygger i 20. Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene, se figuren under (summen av søylene) Behovskorrigert netto driftsutgift til barnehage per innbygger, detaljert Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe Førskolelokaler Styrkingstiltak førskole Figur 12: Behovskorrigerte netto driftsutgifter pr. innbygger til barnehage. Kroner Figuren over viser også kostnadsnivået i ulike deler av tjenesten. Nesodden bruker mer penger pr. innbygger enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 på lokaler og mindre enn gjennomsnittet på styrkingstiltak. 26

27 Mill kroner Økonomianalyse 20 Figuren under regner om kostnadsforskjellene i millioner kroner. Nesodden ville økt utgiftene med 1 mill. kr med samme kostnadsnivå som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Med kostnadsnivå som i Røyken, Frogn eller Ås, ville utgiftene blitt omtrent 4 5 mill. kr lavere. Ås og Frogn driver det ordinære tilbudet (funksjon 201) med svært lave kostnader. 10 Barnehage-utgiftsendring med andre kommuners kostnadsnivå Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe Førskolelokaler - 1,3-0,2-0,7-3,4-4,0-5,5-1,3 211 Styrkingstiltak 3,2-0,5 5,7-1,4 0,2 0,3 2,0 201 førskole - 3,5-6,6-9,2 2,3 8,7 0,8 0,4 Figur 13: Endret utgift med kostnadsnivået i andre kommuner. Barnehage. Millioner kroner 27

28 Kroner R9417 Utgiftene pr. innbygger til barnehage er redusert i Nesodden i 20 og har ikke økt på 4 år. I kommunegruppe 7 er utgiftene økt med 500 kr pr. innbygger i samme periode. I alle sammenligningskommunene utenom Frogn har utgiftene økt, se figuren under. Figuren viser nominelle kroner. Det er ikke korrigert for behov, inflasjon eller endrede oppgaver Netto utgift til barnehage per innbygger over tid Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe Figur 14: Netto driftsutgift pr. innbygger til barnehage Kilde: KOSTRA 28

29 Prosent Økonomianalyse 20 Årsaken til høye utgifter pr. innbygger kan være høy dekningsgrad (mange barn i barnehage) eller lav effektivitet (høy kostnad pr. barn). En av årsakene til relativt høye utgifter i Nesodden er høy dekningsgrad. 93 % av barn 1 5 år var i barnehage i høsten 20. Det er 3 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og i toppen blant sammenligningskommunene, se figuren under. 100 % Dekningsgrad barnehage 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragrup pe 07 Dekning 0 år 1 % 1 % 3 % 10 % 7 % 5 % 2 % 3 % Dekning 1-2 år 84 % 86 % 84 % 89 % 84 % 81 % 78 % 80 % Dekning 1-5 år 93 % 94 % 93 % 94 % 91 % 89 % 87 % 90 % Andel barnehagebarn uten rett til plass 3 % 3 % 5 % 4 % 3 % 4 % 3 % 4 % Figur : Dekningsgrad barnehage. Kilde: KOSTRA Figuren over viser at Nesodden har høy dekning blant barn 1 2 år. Figuren viser at kommunen har en streng praksis når det gjelder å slippe inn barn uten rett til plass: Det er få barn under ett år og få barnehagebarn uten rett til plass. 29

30 R9417 Nesodden har høye kostnader pr. plass i kommunale barnehager. 57 % av plassene i Nesodden er kommunale. Brutto driftsutgift pr. kommunale plass (korrigert for alder) var kr i 20. Det er kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Enhetsprisen i Frogn og Aurskog-Høland er ca kr lavere, se figuren under. Brutto utgift per kommunal plass (førskole og lokaler) Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 16: Korrigert brutto driftsutgift pr. plass i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA 30

31 Økonomianalyse 20 Det er bemanningsnormene i barnehagene som er den viktigste kostnadsdriveren i barnehagesektoren. Det er få barn pr. årsverk i de kommunale barnehagene i Nesodden. Det er 6,1 plasser pr. årsverk til basisvirksomhet (styrer pluss ordinære ansatte på avdelingene) i Nesodden etter tellemåten til SSB. SSB teller tre-åringene med vekt 1,5, barn 0 2 med vekt 2 og barn 3 5 år med vekt 1. Det er like mange plasser pr. ansatt i Nesodden som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. I Røyken er det 0,6 plass mer pr. ansatt, se figuren under. 8,0 Plasser per årsverk til basisvirksomhet i kommunal barnehage etter SSBs tellemåte (3-åringer teller 1,5). 7,0 6,7 6,0 6,1 6,3 6,3 6,1 6,0 6,0 6,1 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 17: Plasser pr. årsverk ansatte til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA Ulik bemanningsfaktor i barnehagene trenger ikke bety at bemanningsnormene er forskjellige. Bemanningsnormen i de fleste kommuner er 6 plasser pr. årsverk pr. avdelingen, med en tellemåte der barn 0 2 år teller dobbelt. Når bemanningen blir høyere enn dette, skyldes det som oftest at kommunen ikke klarer å fylle opp alle plassene. 31

32 R9417 I figuren under er bemanningsfaktor beregnet slik kommunene selv pleier å gjøre det: barn 0 2 år teller 2 og barn 3 5 år teller 1. «Norsk standard» for bemanning i barnehager er 6 store barn eller 3 små barn pr. årsverk i avdelingen (altså utenom styrer). Det betyr 9 små eller 18 store barn i en avdeling med 18 store eller 9 små barn. En «plass» betyr et barn 3 5 år i denne terminologien. Etter denne tellemåten var bemanningsfaktor for de kommunale barnehagene i Nesodden 6,1 ved tellingen Det er 0,1 plass mer enn normen og 0,2 plasser mer enn gjennomsnittet i kommunale barnehager i Norge. Årsmeldingene fra de kommunale barnehagene i Nesodden for 20 viser svært ulik bemanningsfaktor. Fjellveien hadde bare 5,5 plasser pr. årsverk i avdelingen. Heia hadde 6,4 plasser pr. årsverk. Organiseringen av kommunale barnehager i Nesodden varierer. De fleste barnehagene har avdelinger med tre voksne, derav en barnehagelærer. I disse avdelingene er det 9 små eller 18 store barn. Bemanningsfaktoren (plasser pr. årsverk i avdelingen) blir 6,0. Noen barnehager har avdelinger med 4 voksne, derav 2 barnehagelærere. I disse avdelingene kan det være 14 små barn eller 24 store barn. For avdelinger med store barn blir bemanningsfaktoren 6,0. I småbarnsavdelingene blir bemanningsfaktoren 7,0. Bemanningsnormene i norske barnehager varierer mellom 6,0 og 7,0. Det gjelder både kommunale og private barnehager. Bemanningsfaktoren betyr svært mye for samlede barnehagekostnader. Med bemanningsfaktor 6,5 i alle de kommunale barnehagene ville utgiftene i de kommunale barnehagene synke med 4 mill. kr pr. år. Inkludert redusert tilskudd til private barnehager ville utgiftene synke med rundt 7 mill. kr. Det er satt av middels ressurser til styrerstillinger i kommunale barnehager i Nesodden. Det er i snitt 78 plasser pr. styrer. Gjennomsnittet i kommunale barnehager i Norge i 20 var 76 plasser pr. styrer. Antall plasser pr. styrer varierer mye mellom de kommunale barnehagene. Det er 54 plasser pr. styrer ved Munkestien og Vestsiden og 103 plasser pr. årsverk styrer i Heia. Tall for bemanning i de kommunale barnehagene fremgår av tabellen under. Antall årsverk i årsmeldingene er korrigert ned med 1,6 årsverk etter beskjed fra kommuneadministrasjonen. Tabell 6: Bemanning i kommunale barnehager i Nesodden 20. Kilde: Udir: barnehagenes årsmeldinger Korrigerte oppholdstimer (3-åringer er store) Plasser (3- åringer er store) Plasser per årsverk avdeling Plasser per årsverk basis Årsverk Årsverk på Årsverk Årsbverk Årsverk Plasser Barnehage ansatte avdeling styrer styrking annet per styrer Bjørnemyr barnehage ,5 6,0 0,8 0,4 0,3 6,0 45 5,3 Fagerstrand barnehage ,5 19,0 1,3 2,3 1,0 6,2 90 5,8 Fjellveien barnehage ,8 6,2 0,6-0,2 0,2 5,5 57 5,0 Heia barnehage ,3 32,0 2,0 4,0 1,3 6, ,0 Kongleveien barnehage ,4 25,0 1,8 0,6 1,0 6,2 88 5,8 Munkestien barnehage ,5 9,0 1,0 0,0 0,5 6,0 54 5,4 Oksval barnehage ,7 12,8 1,0 2,5 0,4 6,2 79 5,7 Sunnhagen barnehage ,6 13,8 1,0 0,1 0,7 6,2 86 5,8 Vestsiden barnehage ,9 9,0 1,0 1,5 0,4 6,0 54 5,4 Utvalg ,1 132,8 10,5 11,2 5,7 6,2 78 5,7 Gjennomsnittstall i Norge: Kommune ordinær ,9 76 5,5 Privat ordinær ,1 82 5,7 Alle ordinære ,0 79 5,6 Alle kommunale ,9 76 5,5 32

33 Økonomianalyse 20 De relativt høye kostnadene pr. plass i kommunale barnehager i Nesodden gir høye satser for tilskudd til private barnehager. Tilskudd pr. plass til private barnehager var omtrent kr i 20. Det er kr mer pr. plass enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene, se figuren under Tilskudd til private barnehager per plass Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 18: Tilskudd pr. plass til private barnehager. Kilde: KOSTRA 33

34 R9417 Det er forholdsvis høye netto utgifter til drift av barnehagelokaler i Nesodden. Det kan komme av høyt areal pr. barn eller høye netto driftsutgifter pr. kvm barnehagelokaler. Årsaken i Nesodden er høye enhetskostnader. Netto driftsutgifter pr. kvm var kr i 20. Det er omtrent 250 kr mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje blant sammenligningskommunene, se figuren under. Nesodden har kvm barnehagelokaler og ville spart 1,5 mill. kr ved å drive like billig som kommunegruppe 7. Arealet pr. barn i kommunale barnehager er 11 kvm pr. barn. Det er ikke mye. Det er 2 kvm mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene, se figuren under. Drift av barnehagelokaler Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog- Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Kr per kvm Kvm per barn Figur 19: Kvm. pr. barn i barnehage og netto driftsutgifter pr. kvm. barnehagelokale. Kilde: KOSTRA 34

35 Økonomianalyse 20 Kvalitet Det mangler gode indikatorer for kvalitet i barnehagene. Det nærmeste vi kommer er data om kvalifikasjonene til de ansatte. 32 % av de ansatte i barnehager i Nesodden har utdannelse som barnehagelærer. Det er 2 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er nest lavest blant sammenligningskommunene, se figuren under. 40 % 38 % Andel barnehagelærere 35 % 32 % 34 % 33 % 35 % 34 % 34 % 30 % 28 % 25 % 20 % % 10 % 5 % 0 % Nesodden Vestby Ås Frogn Aurskog-Høland Sørum Røyken Kostragruppe 07 Figur 20: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Kilde: KOSTRA I Kommunebarometeret 2016 skårer Nesodden dårlig innen barnehage. Her får Nesodden plass nr. 328 av 428 kommuner. Plasseringen har vært svak de siste fire årene, se figuren under Barnehage Kommunebarometeret Figur 21: Rang i Kommunebarometeret for Nesodden kommune , barnehagetjenesten. Kilde: Kommunebarometeret. 35

36 R9417 Plasseringen i Kommunebarometeret er likt med medianen i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Barnehagetjenesten i Nesodden skårer lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen når det gjelder andel barnehagelærere med dispensasjoner fra utdanningskravet lekeareal pr. barn andel minoritetsspråklige i barnehage Nesodden skårer bedre enn kommunegruppen når det gjelder antall barn pr. voksen i barnehagene andel ansatte med relevant fagutdanning i kommunale barnehager andel menn i barnehagene 36

37 Økonomianalyse 20 6 Opplæring Nesodden kommune brukte 242 mill. kr netto på opplæring i 20. Det vil si kr pr. innbygger, se tabellen under. Tabell 7: Driftsutgifter til opplæring i Nesodden 20. Kilde: KOSTRA Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Innbyggere Netto utgift per innbygger 202 Grunnskole Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Skolelokaler Skoleskyss Undervisning Undervisning omfatter grunnskole og voksenopplæring, det vil si disse funksjonene: 202 Grunnskole: Ordinær grunnskole. Vanlig undervisning og spesialundervisning 213 Voksenopplæring. Både flyktninger og andre 2 SFO: Lønn og drift av SFO-tilbudet 222 Skolelokaler: Drift og vedlikehold av skolebygg 223 Skoleskyss: Skyss på grunn av lang skolevei, trafikkfarlig skolevei og funksjonshemning Analysen legger stor vekt på netto driftsutgift pr. innbygger. Hvis mange elever går på private skoler, kan dette gi feil konklusjoner. Regnskapet for undervisning er påplusset det kommunene belastes ved trekk i rammetilskuddet for elever i private skoler. Det var mange grunnskoleelever fra Nesodden i private skoler i 20 ifølge statsbudsjettet (grønt hefte 2016). Trekket i rammetilskudd utgjør 23 mill. kr. Det tilsvarer 273 elever. I analysen har vi gjort følgende korreksjon i regnskapet: 2,7 mill. kr er flyttet fra funksjon 213 voksenopplæring til funksjon 234 aktivisering. Gjelder dagtilbud til funksjonshemmede. 37