Munnleg i norskfaget - mellom reproduksjon og friksjon. Nokre utfordringar

Transkript

1 Ove Eide Munnleg i norskfaget - mellom reproduksjon og friksjon. Nokre utfordringar Konferansen «Læreplan og karakterer i norskfaget» Gardermoen, 28. januar 2016

2 «Jeg er overrasket over hvor lite oppmerksomhet muntlige ferdigheter får når man tar i betraktning det muntliges rolle i dagens moderne medier. I dag er det din evne til å snakke som avgjør om du vil vinne fram med det du holder på med» (Jens Kjeldsen, i Bedre skole 4/2008)

3 To sentrale spørsmål: Kvifor og korleis norsk munnleg i dag? (grunngjeving = innhald og form) Kva utfordringar har munnlegdelen av norskfaget? Nødvendig å gå nokre omvegar før svaret kan skisserast.

4 Faglege utfordringar kan vere knytte til: - gjennomføring av læreplanen - skape meining / relevans (val av tekstar, arbeidsmåtar etc) - progresjon - vurdering - Dessutan: mange ikkje-faglege utfordringar

5 Nokre rammer for ei drøfting av munnleg norsk (ei innramming): 1. norskfaglege diskursar, historisk 2. danning 3. didaktisk

6 NORSKFAGET HISTORISK : lesing i ein kristendomsskule : nasjonsbygging (skjønnlitteraturen) : individualisering, instrumentalisering 1976 i dag: ulike diskursar (dels i konkurranse) (etter Pål Hamre, Norsklæraren 1/2015)

7 Norskfaget i dag i spenningsfeltet mellom: - elevdiskurs - målstyring - danning - medborgarskap - ny nasjonsbygging Ludvigsen-utvalet: - kompetansar for det 21. hundreåret? - norskfaget som reint kommunikasjonsfag?

8 Danning - to sider (minst): 1. Ha allmenne kunnskapar om historie, kultur, litteratur, film, politikk (kulturelle referansar) KANON? 2. Vere eit sjølvstendig menneske, som har evne til å ta avgjerder/ vurdere situasjonar, til kritisk refleksjon og ha dømmekraft

9 «Norskfagleg danning viser seg i praktiske situasjonar ( ) Norskfagets dannningsoppdrag handlar om å utvikle elevane gjennom samhandling» Framtidas norskfag (2006), s. 29

10 To sitat frå strategiplanen for vgo i Sogn og Fjordane «Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk)»

11 «Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som: - å tileigne oss og beherske det kulturgitte - å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter - å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet»

12 Nokre sentrale didaktiske omgrep (etter W. Klafki). - eksemplariske tekstar - tekstar skal ha samtidsverdi - tekstar skal ha framtidsverdi Også: epoketypiske nøkkelproblem

13 Munnleg i norskfaget i nokre læreplanar - både endringar og stabilitet

14 1970- og 1980-talet: Vg1: Høgtlesing og stillelesing Samtale Framlegging (av rapport, referat, utgreiing) Diskusjon (førebudd innleiing) Orientering Demonstrasjon Presentasjon Enkle føredrag Dramatisering Song Møteleiing Intervju

15 I vg2 og vg3: vidareføring frå vg1, men auka krav. I mål for norskfaget heiter det at elevane skal få øving i å: «ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg» I kommentarar til målet: «Ei hovudside av undervisninga er at elevane skal lære seg å bruke morsmålet korrekt og presist» Munnleg og skriftleg skulle vektleggast om lag likt

16 1990-åra: Mål for faget: Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva samanhengar ein ordlegg seg i.

17 Vg1 felles allmenne fag / yrkesfag vg1-vg2 Forteljing Dramatisering Diskusjon Innleiing til diskusjon Møteleiing Referat / resymé Presentasjon Enkle føredrag Intervju Andre yrkesretta aktivitetar etter behov

18 Vg2 og Vg 3 Utvikle og vidareføre arbeidet frå grunnkurset, med større krav til innhald og språkbruk

19 Munnleg norsk i Kunnskapsløftet ei oppsummering U-steget: «Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster» Samtale Tolkande opplesing Dramatisering Diskusjon Presentasjon Gje tilbakemeldingar til andre Vurdere eigne framføringar

20 Vg1 (merk: kompetansemåla på kvart årssteg er ikkje emneliste for årssteget) - «lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner» - faglege samtaler - presentasjon - kunne bruke retoriske appellformer i presentasjoner - dramatisering - meistre ulike munnlege roller - kunne kombinere ulike uttrykksformer

21 Vg2: - «lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner» - «bruke kunnskap om retoriske appellformer i diskusjoner og presentasjoner» - presentere faglege emne og drøfte desse - formidle faginnhald og bruke digitale verktøy.

22 Vg3 - lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet - lytte til og vurdere argumentasjon i muntlige tekster og ta stilling til innhold og formål - drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon - bruke retoriske og digitale ferdigheter til å produsere og framføre sammensatte tekster - sette sammen og framføre et avgrenset litterært program

23 GRUNNLEGGANDE FERDIGHEITER Ei viktig endring 2006: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.

24 2013: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet.

25 Lytte (noko anna enn å høyre): - kognitiv lytting: forstå og tolke Mottakar-rolle lytte for å lære - sosial lytting: vise engasjement, oppmuntre etc (relasjonell lytting, empati) Deltakar-rolle lytte for å kommunisere (Etter Hildegunn Otnes i Kåre Kverndokken: 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016))

26 Formålstekstens første avsnitt «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.» identitet kulturfellesskap medborgarskap ny nasjonsbygging

27 Arbeidet med norsk munnleg: ei styrking etter Retorikkens sentrale plass Større vekt på lytting Systematisk arbeid og progresjon

28 Hugs også føremålsteksten: Øving til medborgarskap Innlemming i kulturelt fellesskap = ny nasjonsbygging? Kva for tekstar skal vi arbeide med? Korleis skal vi arbeide med tekstane? Kva slags vurderingssituasjonar skal vi nytte oss av?

29 Tre sider ved norskfaget som ingen kan fri seg frå: - DANNINGA - FORTELJINGANE - RETORIKKEN I munnleg norsk kan vi øve på alle desse tre perspektiva/kompetansane i spennet frå reproduksjon til friksjon.

30 Viktig skilje - Munnlege ferdigheiter i undervisninga (reiskap for læring i alle fag) - Undervisning i munnlege ferdigheiter (sjangrar, kontekst etc) - Ein konklusjon: Elevane lærer å snakke, men ikke å snakke for å lære (etter Fjørtoft 2014)

31 Nokre forskingsresultat, frå Henning Fjørtoft: Norskdidaktikk (2014) - «Lærerne støtter og roser elevenes muntlighet i generell forstand, men stiller få krav, gir sjelden korrigerende tilbakemeldinger og mangler systematiske rutiner for å introdusere og oppsummere muntlige aktiviteter» (F 128) - «Rundt 20 % av tiden brukes til arbeid med muntlighet, og mesteparten av denne tiden anvendes til arbeid med fremføringer. Svært lite tid går med til diskusjoner og debatter, samt til metaundervisning i kva muntlighet er» (F 135)

32 - Dei munnlege aktivitetane «fremstår som like og nesten rituelle: Elevene planlegger i gruppe, skriver det de skal si, fordeler ordet og fremfører sammen. Medelevene er stort sett stille når presentasjonene foregår, vi observerer få elever som åpenlyst demonstrerer at de kjeder seg eller ikke følger med på en sånn måte at de høylytt forstyrrer, men det ser ut som publikum gir liten respons til dem som fremfører. Mange ser ned, eller ut av vinduene. Når en gruppe er ferdig, klappes det» (F )

33 «Disse funnene antyder at lærerne bruker fremføringer som et slags rituale i klasserommet, utan at dette er knyttet til en reell progresjon i forventninger, eller at elevene opplever de muntlige undervisningsaktivitetene som en del av den faglige læringen» (F 138)

34 Fleire forskingsresultat, etter Sigrun Svenkerud: «Ikke stå som en slapp potet elevsynspunkter på opplæring i muntlige ferdigheter» (Acta Didactica Norge, 2013) - «arbeidet med de muntlige ferdighetene i klasserommet er snevert og lite systematisk» - «elevene får lite eller ingen veiledning underveis i arbeidet med fremføringer» - «lærernes tilbakemeldinger etter fremføringene er gjennomgående positive, korte og generelle» - «lytting er et lite undersøkt forskingsfelt.» - «Elevene rapporterer at de får lite veiledning og undervisning fra læreren og bruker hjemmemiljøet for veiledning, støtte og øving under arbeid med muntlige ferdigheter»

35 «I skolens praksis kan utviklingspotensialet særlig knyttes til å utvikle et eksplisitt og bredere repertoar i undervisningsformer, inkludert eksplisitt fokus på lytting og publikumsrollen»

36 Nokre utfordringar: - dei autentiske samtalene - lytting - øving i publikumsrolla - la dei munnlege aktivitetane bli reell læring for heile gruppa - kva situasjonar skal vi inkludere i vurderinga av munnleg norsk? - skape trygge munnlege språkbrukarar - progresjon i opplæringa - kvalitet på tilbakemeldingane - større breidd i munnlege sjangrar - det nordiske perspektivet

37 Korleis ta vare på den munnlege delen av norskfaget? - må oppvurdere munnleg, i samsvar med læreplanen = gje større rom for opplæring i munnlege ferdigheiter - sjå munnleg i lys av klåre mål/verdiar i vår tid - medborgarskap - danning (kritisk refleksjon) - ny nasjonsbygging - vektlegge relevans og personleg engasjement = vekt på innhaldet i det vi snakkar om - lage opplegg som kombinerer ulike former/uttrykk: munnleg skriftleg samansette tekstar (vekt på eksemplariske tekstar osv = Klafki)