Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse

Transkript

1 Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Torunn Arntsen Sajjad Forsker, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BLD-seminar om tillit og rettssikkerhet i barnevernet 1.desember 2015

2 Tillit «Å stole på en institusjon forutsetter at man kjenner den grunnleggende idé eller oppfatning om det gode som den styres av.

3 Hvis denne ideen gir mening for folk, vil den motivere dem til å støtte institusjonen og følge dens regler.

4 Hvorvidt institusjonen kan betraktes som pålitelig, avhenger av om de er bygget slik opp at de har mulighet for stadig å diskutere sine grunnleggende normer og etterlevelsen av dem, på en kritisk måte.

5 Tillit til en institusjon er avhengig av at den har et plettfritt rykte når det gjelder å si sannheten, å holde løfter og utvise fairness og solidaritet. Kilde: Warren sitert av filosof og tidligere kollega Harald Grimen: Hva er tillit. Universitetsforlaget 2009:

6 Så fortsetter Grimen med å diskutere en annen forfatter, Offe: «Vår tillit til personer er avhengig av tiltro til de institusjonene de handler innenfor»

7 «En moralsk troverdig institusjon bygger på fire kjerneverdier: Sannferdighet Å holde løfter Rettferdighet Solidaritet

8 «En institusjon er moralsk troverdig om den har disse kjerneverdiene og de som arbeider der følger dem. Da kan man stole på personene, fordi man vet at de er motivert av disse verdiene»

9 «Hvis en institusjon gjør en feil, vil man ut fra en normativ forventning kreve at feilen blir rettet. Dette handler om tillit» (Grimen: s )

10 Kommunikasjon Betyr å gjøre felles Innebærer bruk av tegn Tegn er verbale og ikke-verbale En kommunikasjonsprosess handler om å bruke tegn selv og å tolke andres tegn fortløpende Tegn betyr ikke noe i seg selv og må fylles med mening. Tegn er flertydige

11 HVA SER DU?

12 Vi lærer hvordan vi skal fylle tegn (hva tegnene betyr) gjennom Sosialiseringen Oppvekst (hjemme og gjennom skolen/ samfunnsdeltakelse) Utdanning (barnevernutdanning) Livets skole Virkeligheten er ikke én. Den er ikke objektiv

13 Kultur Gjør kommunikasjon mulig (THE og TAS Kulturforskjeller i praksis 2011) Kultur endres i møter med andre måter å forstå verden på Er ikke en «ting», det er ikke kulturer som møtes, men mennesker med ulike måter å forstå verden på avhengig av hvem vi er, hvordan vi er sosialisert til å forstå oss selv, andre og verden forøvrig osv. osv. 13

14 Det vi opplever som naturlig er kulturelt Det vanskeligste når det gjelder å forstå et nytt samfunn, er alt det som ikke sies eller ikke kan læres gjennom å lese, dvs. det underforståtte, det som folk tar for gitt og som gjør at kommunikasjonen flyter lett

15 Vi kan forstå hverandre uten nødvendigvis å dele forståelse 15

16 Det er flere intersubjektive verdener (fellesmåter å forstå verden på); det finnes ikke bare én norsk, pakistansk eller somalisk intersubjektiv verden, men mange Generaliseringer er derfor vanskelige og bygger ofte på stereotypier

17 En viktig utfordring i krysskulturell kommunikasjon er Feil, altså gal kontekstualisering, f.eks at vi bruker det samme tegnet (setningen, ordet, ikkeverbale nikket eller smilet), men at betydningen er forskjellig uten at vi vet det

18 Diagnose Stor grad av en ikke-hensiktsmessig kommunikasjonsform i møter/samhandling Kommunikative nederlag: Toveis monologer, snakker forbi hverandre

19 Én (av flere)løsninger Mer dialog Og også gjensidig læringsprosess: Snakke med hverandre Forutsetter at de som har definisjonsmakten oppfatter de andre som verdige dialogpartnere

20 Behandling: Kompetanse Migrasjonskompetanse Kulturkompetanse Kommunikasjonskompetanse Krysskulturell-kommunikasjonskompetanse Kulturforståelse: Er også forståelse om seg selv i møter med andre måter å forstå virkeligheten på Innsikt i hva som er kulturforskjeller og hva som er strukturelle problemer

21 Redningsplanke? Barnevernspedagoger med minoritetsbakgrunn Prosjekt for å rekrutterer flere med innvandrerminoritetsbakgrunn Argumentasjon: På den ene siden: «Gjenspeile samfunnet» og «verdifull tilleggskvalifikasjon i form av språklig og kulturell kompetanse» På den andre siden: Ikke «etnisk matching»

22 Uformell kompetanse eller taus kunnskap Formell kompetanse - gjennom en enda bedre utdanning Se barnevernet og utdanningene sammen Ref: T.A. Sajjad (2015): En evaluering av Studentmangfolds-prosjektet. Rapport nr. 3. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

23 Fra innledningen til Harald Grimen Et gjerde er en forhåndsregel «Gjerdet» medfører at mennesker ikke får eller tar kontakt med hverandre Det som holder noen ute, kan sperre andre inne Ved å sperre andre ute, kan man sperre seg selv inne