På tvers - regional tilgang til forskningsressurser

Transkript

1 Prosjekttittel: På tvers - regional tilgang til forskningsressurser Søker UH NettVest biblioteknettverket Kontaktinformasjon: Universitetsbiblioteket i Bergen: Randi E. Taxt Postadresse: Postboks 7808 Postnummer / Poststed: 5020 Bergen Tlf. til organisasjon: Prosjektets kontaktperson: Ole G. Evensen Tlf. til kontaktperson: E-post til kontaktperson: ole.evensen@ub.uib.no Nettside http: // Org. Nr Prosjektmål Prosjektets mål er å oppnå mer fleksible modeller for lisensavtaler med utgivere og agenter som gjør at avtalene ved UH-institusjonene skal kunne gi åpning for at andre institusjoner/personer enn egne ansatte og studenter inkluderes i avtalene. Det kan f. eks være samarbeidende forskningsinstitutter, helseforetak, enkeltansatte i statlige, kommunale og fylkeskommunale organisasjoner, samt andre som har et mer begrenset behov (tid eller omfang) for nødvendig tilgang til e-ressurser. På bakgrunn av den økende tendensen til monopoliseringen innen forlagsbransjen ønsker prosjektet også å undersøke om prisfastsettelse og omsetning av akademiske tidsskrifter er innenfor de rammer som norsk konkurranselov tillater. Prosjektet er i hovedsak et regionalt pilotprosjekt i regi av UH-Nett Vest, men dersom det er vellykket, vil det kunne bidra med verdifull erfaring mot en eventuell skalering opp til nasjonalt nivå i regi av CRIStin. Prosjektet gjennomføres derfor i samarbeid med CRIStin. Bakgrunn Norge har 8 universiteter, 28 høyskoler og 5 vitenskapelige høyskoler under statlig eierskap. Norge har også en rekke private høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 25 som mottar statlig tilskudd. I tillegg er der 61 institutter som omfattes av retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Instituttsektoren er relativt sett stor i Norge. Forskning foregår dermed spredt rundt i mange institusjoner og steder, selv om det også er nært samarbeid mellom f.eks. instituttsektor, helsevesen og universiteter / høgskoler. Forskning foregår på tvers av institusjonsgrenser, mens tilgang til viktig forskningsinformasjon, særlig i form av sentrale og kostbare elektroniske tidsskrifter, ikke kan gis på tvers av disse grensene. Ved å få etablert mer fleksible og omfattende lisensmodeller, og en forutsigbar finansiering av utvidet tilgang, vil en få mye igjen med relativt beskjedne midler, f.eks. i form av økt kvalitet i forskningen. Investering i forskningsinformasjon er en del av investeringene i 1

2 forskningsinfrastruktur. I denne sammenheng vil det være fornuftig å etablere en sentral basispakke som alle har tilgang til. Så kan ulike lisens- og finansieringsmodeller etableres videre for pakker med mer fagspesifikt innhold utenpå denne basispakken. Basispakke Lag 1 Lag 2 Spesiallag For helsesektoren utgjør i dag Helsebiblioteket det vi kan kalle basispakken. Helsebiblioteket gir tilgang til ca 3000 tidsskrifter, men flere sentrale kilder er ikke tilgjengelige, og for mange av de som er tilgjengelige, er det en embargo på opptil 12 måneder. Dette er utilfredsstillende for et område der utviklingen skjer veldig raskt. Universitetssykehusene ( academic hospitals ) kan i dag knytte seg til CRISTins avtaler, via universitetene, noe som i Haukeland universitetssykehus tilfelle gir tilgang til ytterligere 3700 titler innen medisin og helsefag, uten embargo. Disse dekker dermed i dag det vi kan kalle lag 1 og 2 i modellen over. Men dette gjelder bare universitetssykehus, og universitetssykehusene er dessuten avhengige av at det universitetsbiblioteket de sokner til abonnerer på de nødvendige tidsskriftene. Det kan også være aktuelt å bygge ut basispakken for å gi et bredere og bedre tilbud til alle gjennom f.eks. Helsebiblioteket. Den tenkte modellen vil være en videreføring av det som er gjort og erfart i det tidligere prosjektet Regionalt konsortium for e-ressurser. Det som hindrer mer fleksible modeller for lisensavtaler viser seg å være forleggernes eksisterende lisensmodeller og salgsorganisering som ikke alltid passer med den norske forsknings- og UH-strukturen. Bibliotekene i UH Nett Vest-samarbeidet har alle større eller mindre avtaler om bibliotektjenester til sine lokale sykehus/helseforetak, men da uten å kunne inkludere e-ressurser. Utgangspunktet for prosjektet Regionalt konsortium for e-ressurser var å få til lisenser som brøt med den mer tradisjonelle site-license-modellen. Vi fikk til regionale lisenser for UH-bibliotekene fra to leverandører, EBSCO for databasen CINAHL (sykepleie/medisin) og Springer for deler av deres e-bok-pakker. Arbeidet i konsortiet har gitt nyttige erfaringer. Prosjektgruppen har brukt mye tid på å drøfte ulike modeller for kostnadsfordeling, og det er enighet om at fordelingen må betraktes som rimelig i forhold til behov og størrelse av de ulike fagområdene på institusjonene. Det at noen av kildene må anskaffes via agenter gjør det også mer komplisert, siden disse som mellomledd har begrensete forhandlingsfullmakter for pris og tilgangsregimer. 2

3 Forskningsinstitutter Mange institutter har et nært samarbeid og tilknytning til universiteter og høgskoler. Det gjelder også samarbeid om bruk av vitenskapelig utstyr, laboratorier, databaser og annen infrastruktur. Samarbeidet resulterer også i et utstrakt samarbeid om publisering. NIFU STEP viser til at 57% av de vitenskapelige publikasjonene fra de næringsrettede instituttene var forfattet sammen med forskere fra universiteter og høyskoler. Leverandører av institusjonslisenser betrakter både institutter og oppdragsseskaper opprettet som egne juridiske personer, som egne lisensobjekter. Det har vært et visst press på universitets- og høyskolebibliotek om å gi tilgang også til samarbeidende institutter og egne selskaper, men dette er ikke mulig iht til avtalebetingelsene slik de er utformet i dag. Helseforetak Universitetssykehusene har i dag mulighet for tilgang via universitetenes lisensavtaler. Det er inngått avtaler om dette mellom universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og de respektive universitetssykehusene. Tilgangen gjelder bare de ansatte på det aktuelle sykehuset, ikke andre institusjoner i helseforetakene. Vår erfaring er at det for enkelte kilder (slik som CINAHL og medisin-ressursene til Elsevier) vil være naturlig også å bringe inn de regionale og lokale helseforetakene. Helsebiblioteket har pr. idag hverken CINAHL eller Elseviers medisinske ressurser i sitt tilbud til helsevesenet. Begge inneholder sentrale kilder innen medisin-feltet, og ikke bare for forskere. For CINAHL, som er en fulltekst tidsskrift-database for sykepleiefag, fikk vi for 2011 et tilbud som også inkluderte Helse Vest sine helseforetak. Det tok imidlertid for lang tid for foretakene å ta stilling til tilbudet, det var vanskelig å komme i kontakt med alle de rette beslutningstakerne, og det endte derfor med at bare Haukeland Universitetssykehus ble inkludert i avtalen. CINAHL er dermed nå tilgjengelig for helsefagstudenter og høgskoleansatte, men ikke ansatte på sykehusene på samme sted. Det er planer flere steder om samordning av bibliotektjenestene mellom høgskolene og de lokale helseforetakene for å effektivisere og utnytte ressursene bedre, men eksisterende avtaler gir ingen åpning for tilgang på linje med det universitetssykehusene har. Universitetssykehusene er bare EN del av verdikjeden i helsesektoren. Bedre kvalitet er viktig ikke bare i forskningen, men også i den daglige pasientbehandling som skjer i alle ledd. I arbeidet med å utvide tilgang til viktige e-ressurser i helsesektoren er det nødvendig for prosjektet å ha tett kontakt med Helsebiblioteket. Det er allerede etablert dialog om samarbeid mellom CRIStin og Helsebiblioteket. Tilgang for tidligere studenter (alumni) I arbeidet med modeller for lisensiering av e-ressurser har prosjektgruppen reflektert en del over hva som er hindringene for å få til gode løsninger på tvers av institusjoner for tilgang til e-ressurser for forskning. Mange forskere opplever at de, ved overgang fra universiteter og høyskoler til forskningsinstitutter, offentlig forvaltning eller mindre private bedrifter med en viss forskningsaktivitet, mister tilgang til sentrale digitale kilder innen sitt fagfelt. Eneste måte å få tilgang på, er at arbeidsgiver inngår en lisensavtale med leverandør, noe som ofte vurderes som for dyrt av arbeidsgiver. Universiteter og høgskoler kan ikke gi tilgang til andre enn egne ansatte og studenter uten å bryte avtalen. Den eneste muligheten for disse 3

4 forskerne er å oppsøke lærestedene som har slik tilgang og bruke tilgang for s.k. walk-in users. Noen universiteter i utlandet har tilbud til alumni om tilgang til utvalgte elektroniske kilder. Dette kan gjøres fordi noen leverandører har en slik løsning mot en tilleggspris. Det er som regel begrensninger, f.eks. embargo, knyttet til slik tilgang. Leverandørenes modeller og organisasjon Vi har som nevnt gjennom konsortieprosjektet sett at leverandørenes forretningsmodeller ikke er egnet til å løse de problemstillingene vi har skissert over. De baserer seg i hovedsak på s.k. site licenses som betyr at hver enhet (juridisk enhet) må ha sin egen lisens for sine ansatte og studenter. Antall forskere kan ha innvirkning på pris-settingen, men vanligvis er også minimumsprisen så høy for de mest sentrale kildene at det likevel er vanskelig å forsvare kostnadene for mindre institusjoner og foretak. Leverandørens salgsapparat kan også være organisert på en måte som vanskeliggjør løsninger på tvers. F.eks. har Elsevier en salgsorganisasjon for akademia, en for helsevesen og i tillegg en som skal ta seg av små kunder. Innen akademia er det dermed én organisasjon som håndterer de store institusjonene, en annen de små, og en tredje forskningssykehusene. Vi er derfor interessert i å utforske og utfordre for å finne nye måter å møte dette på. Kan der være løsninger som er mulige å få til på tvers? Hvordan kan leverandørene håndtere det, og hvordan kan det organiseres på kundesiden (konsortier, sentral administrasjon eller annet)? Mye tyder på at leverandørene også ser på nye modeller for å selge sine e-ressurser, særlig når vi nå ser at det utvikles et marked for e-bøker og e-lærebøker som gir nye utfordringer. Prosjektskisse Noen problemstillinger Lisensmodeller vs kundenes behov Forskningsmiljø i helseforetak. Hvilke tjenester, hvilke tilganger til e-ressurser? Helsebiblioteket vs lokale UH-bibliotek. Hva tilbyr de og hva kan de tilby? Hvilket behov har de som driver med forskning i små forskningsmiljøer for tilgang til informasjon, og hvordan er situasjonen i dag i forhold til behovet? Fører monopolmarkedet til dårligere avtaler (pris) og til at det blir vanskeligere å få tilpasset lisensmodellene? Hvilke forutsetninger skal til for at utgiverne/ agentene kan gå inn på regionale fellesavtaler for de små forskningsinstitusjonene? Prosjektplan 1. Empirisk undersøkelse (kartlegging) Ansatte og studenter ved de største universitetene og høgskolene har jevnt over tilfredsstillende eller utmerket tilgang til faglitteratur. Hva skjer med masterkandidaters og PhD-kandidaters tilgang til og bruk av faglitteratur når de går fra universitet og høgskoler til privat virksomhet eller mindre forskningsinstitusjoner? 4

5 Spørreundersøkelse: Hvordan opplever ansatte i små forskningsinstitusjoner, sykehus i distriktene, private produksjons- og kunnskapsbedrifter at deres behov for tilgang til kvalitetssikret faglitteratur, særlig vitenskapelige tidsskrifter, er dekket? Hvordan løser de sitt informasjonsbehov i dag? 2. Analyse og bearbeiding av resultatene fra undersøkelsen. Rapport som publiseres på UH-Nett Vest sitt nettsted. 3. Diskusjoner med utvalgte utgivere / forleggere / agenter Med bakgrunn i de funn man gjør i undersøkelsen, vil man informere og vise utgivere og agenter hvordan situasjonen i Norge er med bl.a. mange små forskningsmiljøer. Det kan være besøk på f.eks. Campus Evenstad, Skretting Aquaculture Research Centre (ARC), Helse Førde for å vise problemstillingen i praksis. 4. Velge ut kilder for eventuell testing av en modell som inkluderer mindre fagmiljøer i en eksisterende norsk avtale. I første omgang på regionalt nivå, men en slik modell skal i neste omgang kunne skaleres til nasjonalt nivå hvis det er vellykket og fungerer. Organisering Det opprettes en prosjektgruppe med et medlem fra hver av samarbeidspartnerne. Gruppen rapporterer til Biblioteknettverket i UH-Nett Vest. Universitetsbiblioteket i Bergens medlem leder prosjektgruppen. Innleid prosjektkoordinator fungerer som sekretær. Start- og sluttdato for prosjektet høsten2013 Prosjektfaser 1. Kartlegging av marked, tilbud, behov og foretrukne modeller (vår 2012) 2. Forhandlinger med utgivere om regionale lisenser for aktuelle e-ressurser (Høst 2012) 3. Implementering av avtalene (vår 2013) 4. Oppsummering/rapportskriving/formidling (Høst 2013) Samarbeidspartner: CRIStin 1 Andre potensielle prosjektpartnere/interessenter/ressursgrupper Institusjonene/bibliotekene i UH-Nett Vest 1 CRIStin går inn med inntil 30% av et årsverk i to år 5

6 Helsebiblioteket Helse Vest UiB innkjøpsavdeling Konkurransetilsynet Samarbeidende forskningsinstitutter (CMI, CMR, UNI, Vestlandsforskning) Overslag budsjett 2012: (Prosjektleder + driftsutgifter) : (Påslag til felleslisenser + prosjektleder) Totalt: Søker SAK midler: Egenandel UH Nett Vest + samarbeidende institusjoner: