Vann og avløp i skjærgården. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Norsk Kommunalteknisk Forening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9-2013. Vann og avløp i skjærgården. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no"

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening Vann og avløp i skjærgården Madla - Ravheim Tilstand på ledningnett Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang Skal maskiner sortere avfallet vårt? HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Audun Roalkvam Styremedlem hovedstyret i NKF Avdelingsleder gjenvinning IVAR IKS Skal maskiner sortere avfallet vårt? Hva skjer med da folks holdninger til avfallet? Er det teknisk mulig? Og er det økonomi i det? Dette er spørsmål som stilles hos stadig flere, både blant de mange interkommunale selskapene vi har og blant vi som er glad i kildesortering. I dag er flere anlegg under bygging eller planlegging i Norge. Selskapet jeg jobber i (IVAR IKS) har nylig vedtatt å bygge et av de mest avanserte anleggene til nå. Sorteringsanlegget skal sortere plast, papir og metall fra restavfallet. Det skal også videreforedle plasten til nytt råstoff. Anlegget skal koste nærmere 500 mill kr, og ressurser som sorteres ut skal finansiere driften! REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Teknologien finnes! Det finnes i dag mange automatiske sorteringsanlegg i Europa, hovedsakelig for næringsavfall. Sortering av restavfall er relativt nytt, men de som er i drift lager gode sluttprodukt. Ulempen har vært at de krever manuell ettersortering avfallet. I Norge er målet å klare seg uten dette, ved å installere ekstra sorteringsutstyr. Folks holdninger Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf I enkelte EU land med liten kildesortering satses det nå på maskinsortering for det meste av husholdningsavfallet. I Norge kommer maskinsortering i tillegg til den innsatsen en gjør som privatperson. Utfordringen blir å innføre sortering for de avfallstyper som maskiner sorter like godt som mennesker, uten at folk mister gnisten for kildesortering. Det skal fortsatt være mulig å være tilhenger av både kildesortering og maskinell sortering! ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Fra havna i Kragerø Foto: Aslaug Koksvik Jeg har stor tro på at en blanding av egeninnsats med kildesortering og maskinell sortering. Ordningen med papirinnsamling er f. eks en suksesshistorie i Norge, og vil fortsette hos IVAR selv etter sorteringsanlegget blir bygget. Det samme vil egen innsamling av matavfall. Dette har også den effekten at restavfallet blir tørrere. Plasten klarer derimot sorteringsanlegget å sortere ut like godt som mennesker, og har den fordelen at vi får med oss plasten fra dem som vi uansett ikke får til å kildesortere. Svar blir dermed ja! Maskiner skal sortere avfallet vårt. Men vi skal ikke slutte med kildesortering! - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no

5 INNHOLD 6 Aktuelt 12 8 Ny veiledning 10 Miljøriktig materialvalg Samhandlingsprosjekt 16 Optimalisering av koaguleringsanlegg Vann og avløp i skjærgården 24 Hvordan kartlegge tilstanden på ledningsnettet Nettverksbygging innen byggesak 30 Madla Revheim Nytt fra NKF 43 Kurs og konferanser rainahead til måling av regnvann Regnintensitetsmåling Kan strømforsynes fra batteriet til Chatter Tilkobling til Chatter for overførsel av data mjk.com Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Ny innovasjonspris for nytenkende kommuner Kommunal- og regionaldepartementet etablerer en ny innovasjonspris i tråd med Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren - Nye vegar til framtidas velferd. Prisen deles ut til en kommune som har utmerket seg med å realisere innovative løsninger, bedret sine tjenester, og bidratt til å skape en enklere hverdag for sine innbyggere. Innovasjonsprisen skal deles ut sommeren 2014, og vinnerkommunen vil motta kroner. IT-gründer og teknologidirektør i Microsoft, Shahzad Rana, skal lede juryen som skal leite etter innovative og nyskapande kommunar. Her er han saman med kommunalminister Liv Signe Navarsete. Rana blir juryleder Shahzad Rana vil lede juryen som skal dele ut innovasjonsprisen. Målet er å rette oppmerksomhet mot innovative tiltak i kommunene og motivere til å videreformidle hvordan kommunene innoverer i praksis. De som kan søke om å få prisen er kommuner som har igangsatt større eller mindre innovasjonsprosesser, eller mindre tiltak som har skapt en merverdi for innbyggerne. Søknadsfristen er 1. mars Kilde: regjeringen.no Derfor er det flere Vegvesen-ansatte Kommentar av vegdirektør Terje Moe Gustavsen Når Statens vegvesen får mer å gjøre og oppgavene blir flere trenger vi økt kapasitet. Derfor er det flere ansatte i Vegvesenet nå enn for noen år siden. Vi har siden 2007 hatt en enorm omsetningsvekst. Fra 23 milliarder kroner til vegformål på 2007-budsjettet har dette øket til om lag 40 milliarder for 2012 noe som utgjør en økning på over 73 prosent. I år blir trolig omsetningen på om lag 48 milliarder kroner. Vi hadde ved årsskiftet hele stillinger i Statens vegvesen, en økning på 30 prosent siden inngangen til 2007 da vi var hele stillinger. Vi i Vegvesenet skal ha riktig kompetanse og kapasitet for å gjennomføre våre oppgaver effektivt og bra nå og i framtiden. Vi styrker vår organisasjon slik at vi kan levere med økte rammer vi har fått og som er varslet i Nasjonal transportplan for de neste ti årene. Vi er særlig opptatt av å ha tilstrekkelig kjernekompetanse på vegfag knyttet til planlegging, prosjektering og prosjektledelse. Men Vegvesenet er ikke lenger bare en vegbygger -organisasjon, vi er tillagt en rekke nye oppgaver og fått et betydelig utvidet sektoransvar de siste årene. 80 prosent av tilsatte-veksten har kommet på byggherre- og planleggingsområdet, som er den kjernekompetanse vi trenger for å løse oppgavene. I tillegg til å ha ansvaret for riksvegene, er Statens vegvesen også vegadministrasjon for våre 18 fylkeskommuner. Den økte omsetningen og nye oppgaver som er tillagt Statens vegvesen er også bakteppet for våre kjøp av eksterne tjenester, som var på 2,43 milliarder i Dette tilsvarer seks prosent av vår omsetning. Et ensidig fokus på antall ansatte og økningen gir et feil bilde dersom man ikke ser på veksten i omsetning og nye oppgaver. Kilde bygg.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Aktuelt Rapport om skatt og lokal næringsutvikling I en ny studie undersøkes sammenhengen mellom lokale skatter og kommunenes næringspolitiske engasjement. Senter for økonomisk forskning (SØF) har i samarbeid med Telemarksforskning utarbeidet rapporten for Kommunal- og regionaldepartementet. Forskerne har undersøkt hvordan lokale skatter påvirker kommunenes insentiver for næringsutvikling. De har spesielt sett på graden av skatteutjevning i inntektssystemet, andelen som skatten utgjør av kommunenes inntekter, og størrelsen på eiendomsskatt. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant ordførere, varaordførere, rådmenn og økonomisjefer, og det er også utført statistiske analyser av tall fra kommuneregnskapene. Det er noe sprik i resultatene, avhengig av hvordan næringsinnsats blir målt og hvilke analysemetoder som blir benyttet. Men hovedkonklusjonen er at lokale skattefaktorer har liten innvirkning på kommunenes næringspolitiske engasjement. Rapporten viser også at det er bred oppslutning om å engasjerer seg i å øke næringsgrunnlaget i egen kommune. Planer for universell utforming I 2012 hadde 38 prosent av norske kommuner gjeldende planer for universell utforming. Alle de største kommunene har det men bare 17 prosent av de minste. Statistisk sentralbyrå (SSB) fører statistikk over kommunal og regional planlegging. Universell utforming ble for flere år siden tatt inn som tema i disse statistikkene. Nå viser tall herfra at omfanget av planer som har universell utforming inne, har stagnert. Kommunene For kommunenes del har det siden 2006 var en økning fra 8 % til 38 % i andelen kommuner som har en gjeldende plan for universell utforming. Men tall fra de aller siste årene viser at økningen nå later til å ha stagnert. SSB-statistikken viser en meget klar sammenheng mellom kommunestørrelse og uu-planlegging. Ikke på noe annet statistikkområde er sammenheng mellom kommunestørrelse og planlegging så tydelig. Fylkene Også på regionalt nivå i fylken later utviklingen til å ha stagnert. Siden 2009 har det bare vært en økning på ett fylke (fra 7 til 8 av landets til sammen 19 fylker) som har en gjeldende plan for universell utforming. Kilde: universell-utforming.no Startpakke for miljøriktig prosjektering av bygg Startpakken er et to dagers kurs á 4 timer og gir en innføring i miljøvennlig prosjektering av bygg. Kurset har som målgruppe både prosjekteringsgrupper for konkrete prosjekter med miljøambisjoner og bedrifter som vil forbedre sine miljøprestasjoner. Startpakke for miljøriktig prosjektering er utviklet av Grønn Byggallianse og FutureBuilt og gjennomføres hvor og når oppdragsgiver ønsker det. Startpakken vil gi en innføring i byggsektorens miljøutfordringer, miljøhensyn i program- og prosjekteringsfasen, energi, klimagassutslipp, materialer, helse- og miljøfarlige stoffer og avfall. Kurset vil også gi tips om hvordan miljøbelastningen kan reduseres innenfor disse temaene samt en innføring i relevant regelverk. For prosjekteringsgrupper vil man i løpet av kurset utarbeide hvilke prioriteringer som bør gjøres i det aktuelle prosjektet for å bygge mest mulig miljøvennlig. For bedrifter kan det i løpet av kurset utarbeides mer generelle prioriteringer som bedriften bør gjøre for å bygge miljøvennlig. For mer informasjon kontakt: Grønn Byggallianse v/ingunn Marton, mob FutureBuilt v/stein Stoknes, mob Kommunalteknikk nr

8 Ny veiledning for kommuner og selskap som skal risikovurdere sine avløpsanlegg med tanke på ytre miljø En større kontrollaksjon forurensningsmyndighetene gjennomførte på avløpsanlegg i 2008 og 2010 viste at det ikke var gjennomført risikovurdering for ytre miljø ved 70 % av anleggene som kom inn under kapittel 14 i forurensningsforskriften. En ny vei ledning fra Norsk Vann gir små og store kommuner og avløpsanlegg hjelp til å gjennomføre slike miljørisikovurderinger. Elin Riise Jurist Norsk Vann Klimatilpasning er et viktig og for mange nytt område som eiere av avløpsanlegg må ta hensyn til når de skal gjennomføre risikovurderingen de er pålagt etter internkontrollforskriften 5 nr 6. Norsk Vanns nye veiledning er ment å gi små og store kommuner og avløpsanlegg hjelp til å gjennomføre miljørisikovurderinger. Den bruker eksempler fra Vanndal kommune, en oppdiktet kommune som risikovurderer sitt avløpsanlegg. Den oppdiktede kommunen Vanndal brukes som eksempelkommune for risikovurdering i praksis Hvordan gjennomføre risikovurderinger Veiledningen beskriver arbeidsprosessen for å vurdere og håndtere risiko for utslipp til ytre miljø både i transportsystemet og på renseanlegget. Den omfatter både akutte, uønskede og planlagte hendelser. Betydningen av klimaendringer er tatt med. Metodikk og analysemetode for å gjennomføre risikovurderinger blir beskrevet sammen med forslag til hendelser, sannsynlighets- og konsekvensklasser, sårbarhet for ulike anleggsdeler, evaluering og forslag til risikoreduserende tiltak. Arbeidsprosess, begrepsbruk og metodikk er hentet fra Norsk Standard Krav til risikovurderinger (NS 5814:2008). Risikovurderingen er delt inn i tre faser: 1) Planlegging 2) Risikoanalyse 3) Risikoevaluering med tiltaksplaner Før selve risikovurderingen kan starte må rammebetingelsene defineres og risikoakseptkriterier fastsettes. Etter at risikovurderingen er gjennomført må den følges opp med konkrete tiltak og/eller at man etablerer en beredskap. 8 Kommunalteknikk nr

9 Hvilken risiko tåler vi risikoakseptkriterier Rammebetingelser som påvirker risikovurderingen kan være myndighetskrav, miljøtilstand i resipienten, interne rammebetingelser, politiske strategier og mål og interessekonflikter. Risikoakseptkriteriene kan deles inn i høy, middels og lav risiko og vil i hovedsak være basert på lov- og forskriftskrav, utslippstillatelser, resipientundersøkelser, politiske miljømål og brukerinteresser. Analysemetode ROS blir benyttet som analysemetode, fordi denne metoden er egnet til å tallfeste risiko for miljø. Risiko tallfestes ved å multiplisere tallet for sannsynligheten for hendelsen med tallet for konsekvensen for ytre miljø. Produktets størrelse sammenliknes med risikoakseptkriteriene og vil være avgjørende for hvordan man skal prioritere tiltakene for de ulike anleggsdelene. Andre analysemetoder enn ROS kan benyttes, spesielt for mer tekniske anleggsdeler som pumpestasjoner. Risikovurderinger skal oppdateres med jevne mellomrom for å sikre at middels og høy risiko blir håndtert og at nye risikoområdet blir avdekket. Risikovurdering i Vanndal Vanndal er brukt som en eksempelkommune som gjennomfører en miljørisikovurdering. Her får man et innblikk i hvordan de har vurdert miljøutfordringene opp mot driften av avløpsanlegget, hvordan de har planlagt, systematisert, analysert og evaluert risiko for utslipp til ytre miljø. Vanndal kommune har organisatoriske utfordringer, sårbar resipient som er drikkevannskilde, ledningsnett med blanding av felles- og separatsystem, hydraulisk overbelastning i perioder, ujevn organisk belastning på renseanlegget, utslipp fra nødoverløp på pumpestasjoner og lukt. Vanndal deler inn avløpsanlegget i tre deler: 1) Prosesser i transportsystemet, 2) Prosesser i renseanlegget 3) Interne prosesser, blant annet risiko for utslipp av kjemikalier og fyringsolje Vanndal har fastsatt tre nivåer for risikoaksept: De har fire sannsynlighetsklasser og fire konsekvensklasser: Kommunalteknikk nr

10 Miljøriktig materialvalg i drikkevannsnettet - livsløpsanalyser av fire utvalgte rørmaterialer Med et stadig økende fokus på miljø og bærekraft er det interessant å undersøke om det finnes grunnlag for å velge rørmaterialer ut fra et miljøperspektiv. Katrine Steen Fjeldhus Sivilingeniør VA-teknikk Sweco Norge AS / Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Vannforsyning i Norge er regulert gjennom Drikkevannsforskriften, som stiller krav til vannets hygieniske sikkerhet, kvalitet og kvantitet. Hovedfokuset ved prosjektering av distribusjonsnett for drikkevann ligger derfor på forbrukerens rett til helsemessig betryggende vann i tilstrekkelige mengder, samt økonomiske aspekter. Miljø/bærekraft som kriterium anvendes ikke. Ledningsnettet for distribusjon av drikkevann og oppsamling av spillvann og overvann utgjør nærmere 90% av Norges totale vann- og avløpstekniske investeringer. Det å inkludere miljømessige betraktninger ved nylegging og fornyelse av transportnettet kan med andre ord tenkes å utgjøre en vesentlig forskjell for miljøet. Livsløpsanalyse som metode er ofte benyttet for å vurdere et produkts bærekraftighet, og kartlegge hvilke deler av produktets livssyklus som bidrar til de største miljøpåvirkningene. I denne artikkelen presenteres resultatene fra livsløpsanalyser av fire rørmaterialer som benyttes i drikkevannsnettet. (GRP), polyetylen (PE) og polyvinylklorid (PVC). Det er disse rørmaterialene som er analysert, med de egenskaper som er presentert i tabell 1. Livsløpsanalysene er utført med analyseverktøyet SimaPro; et omfattende dataverktøy for livsløpsberegninger. Følgende data er lagt til grunn i analysene: Generell og gyldig informasjon om alle råmaterialer Stedsspesifikk informasjon vedrørende energiforbruk i de respektive rørproduksjonsprosessene Spesifikk informasjon om transportstrekninger og transportmidler Generell informasjon om utslipp assosiert med transport Geografisk representativ energimiks for alle aktiviteter Resultater Analysenes resultater er gitt for et ledningsstrekk på 100 meter, og viser miljøpåvirkninger assosiert med fremstilling og transport av råstoff, og produksjon og transport av 100 meter med rør. Analysen avsluttes ved levering av ferdig rør på anleggsplass. Klimaendringer (global warming potential) Potensielle klimaendringer er en anerkjent og hyppig benyttet miljøindikator. Påvirkningene måles i utslipp av CO2-ekvivalenter. Figur 1 viser hvordan de ulike rørmaterialene bidrar til utslipp. For de plastbaserte rørmaterialene PE og PVC, samt GRP (som består av Livsløpsanalysene I Norge i dag er det hovedsakelig fire rørmaterialer som benyttes ved nylegging av vannledningsnett: duktilt støpejern, glassfiberarmert polyester Rørmaterialenes påvirkning på miljøindikatoren klimaendringer 10 Kommunalteknikk nr

11 LIVSLØPSANALYSE, LCA Informasjon om de analyserte rørmaterialene ca 30% polyester), er det livsløpsfasen råstoff som dominerer påvirkningene. Miljøpåvirkningene fra duktilt støpejern fordeler seg mer jevnt mellom livsløpsfasene. PVC står for det desidert største utslippet av CO2- ekvivalenter. Single Score En helthetsvurdering basert på rørmaterialenes påvirkning til menneskelig helse, ytre miljø og ressursforbruk er presentert i figur 2. Summen av påvirkningene resulterer i en enkeltverdi som er nyttig for sammenligning av rørmaterialene. Jo lavere verdi, jo mindre miljøbelastning. Figuren viser at GRP er det rørmaterialet som er assosiert med færrest negative miljøpåvirkninger. Sensitivitet Livsløpsanalysene er gjennomført for rør med indre diameter 200mm. For å Rørenes veggtykkelse som funksjon av indre rørdiameter vurdere resultatenes gyldighet er dimensjonsøkning satt i sammenheng med økning av veggtykkelse fra indre diameter 200mm opp til 600mm. PVC-rør produseres ikke i så store dimensjoner, og er derfor ikke inkludert. Ved økte rørdimensjoner skiller PE seg ut med en større økning i veggtykkelse og dermed også høyere materialbruk enn de øvrige rørmaterialene. Dette innebærer at PE relativt til de øvrige materialene vil ha en større økning i miljøpåvirkninger ved økte rørdimensjoner. Konklusjon Livsløpsanalyser av drikkevannsrør viser at det er vesentlige forskjeller på de ulike materialenes miljøpåvirkninger. Dette impliserer at det, såfremt øvrige krav og hensyn er ivaretatt, kan være hensiktsmessig å velge rørmaterialer også ut fra et miljøperspektiv. Grad av miljøpåvirkning kan En livsløpsanalyse er en omgripende metode for å vurdere et produkts miljøpåvirkninger gjennom hele dets livssyklus. Begrepet livssyklus er ment å omfatte alle stadier i produktets levetid, fra råstoffuttak og materialproduksjon via transportetapper, anvendelse og vedlikehold, frem til avfallshåndtering/deponering. En livsløpsanalyse kan gi en overordnet oversikt over aktuelle miljømessige aspekter ved et produkt, og bidra til å kartlegge hvor i livsløpet de mest betydelige påvirkningene forekommer. Ved å benytte denne metoden øker sannsynligheten for at de mest bærekraftige løsningene kan fremmes og videreutvikles. være en aktuell indikator for beslutning, og ulike miljøpåvirkninger kan velges etter behov. Referanser Fjeldhus, K.:2012. Masteroppgave: Miljøriktig materialvalg i drikkevannsnettet: livsløpsanalyser av fire utvalgte rørmaterialer, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap Goedkoop, M., Schryver, A. D., Oele, M., Durksz, S. & Douwe, d. R. (2010). Introduction to LCA with SimaPro 7 Myrstad, L., Nordheim, C. F. & Einan, B. (2011). Vannrapport 116 Rapport fra Vannverksregisteret - Drikkevannsstatus (data fra 2007 og 2008): Nasjonalt folkehelseinstitutt Larsen, T. A. & Gujer, W. (1997). The concept of sustainable Urban Management. Water Science and Technology, 9 (35): 3-10 Piratla, K., Ariaratnam, S. & Cohen, A. (2011). Estimation of Emissions from the Life Cycle of a Potable Water Pipeline Project. Journal of Management in Engineering, 28: 9 Standard Norge. (2006a). Miljøstyring Livsløpsvurdering. Prinsipper og rammeverk Kommunalteknikk nr

12 Samhandlingsprosjekt for bedre byggesaksbehandling Sofie Grøntvedt Railo, spesialrådgiver, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune på vegne av Bedre byggesaksprosjektet. Kan man få til bedre byggeprosjekter ved å prate mer sammen? På bakgrunn av at ansvarlige søkere som arbeider med byggesaker stadig opplevde betydelige vanskeligheter med å oppfylle de ulike forventningene plan- og bygningsmyndighetene hadde til dokumentasjon og prosess i byggesaker. Og at Plan- og bygningsetaten på sin side opplevde at etaten mottok mange ukomplette søknader og brukte mye tid på veiledning overfor ansvarlige søkere om forhold knyttet til søknaden som kommunen forutsatte at ansvarlig søker egentlig skulle kunne ta ansvaret for å håndtere selv, ble det før jul 2012 tatt et initiativ til å starte et samhandlingsprosjekt mellom Planog bygningsetaten i Oslo kommune og etatens brukere for å skape bedre samarbeidsforhold og en enklere og mer effektiv byggesaksprosess. Medlemmene i styringsgruppa, f.v. Thor Olaf Askjer, Norsk Eiendom, Ketil Krogstad, DiBK, Ellen de Vibe, PBE, og Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge. Jon Sandnes i Entreprenørforeningen Bygg og anlegg var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Planog Bygningsetaten, Oslo kommune Siden januar har vi diskutert hva det er i prosessen som oppleves frustrerende og unødvendig vanskelig. Hva er mest tids- eller ressurskrevende? Og aller viktigst; hvordan kan vi hver for oss eller i samarbeid sørge for at prosessen skal bli enklere og raskere? Målet er at vi etter hvert kan fokusere mer på sluttresultatet og konsentrere oss om å skape gode byggeprosjekter til glede for tiltakshavere og byen. Underveis i prosjektet har vi satset på aktiv brukermedvirkning, først og fremst gjennom dialogmøter åpne for alt fra arkitekter, entreprenører, tiltakshavere osv. til representanter for statlige myndigheter gjennom representanter for Direktoratet for Byggkvalitet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner om hva dette prosjektet vil føre med seg på lang sikt. Imidlertid er det allerede kommet frem enkelte klare tendenser som kan være interessant for flere enn medlemmene i prosjektet å ta med seg i arbeidet med byggesaksbehandlingen. En mer enhetlig forståelse Hovedutfordringen har vist seg å være manglende enhetlig forståelse for viktige elementer i byggesaksprosessen. Mens kommunen skal ivareta samfunnets interesser og derfor må vurdere byggesøknadene i et større samfunnsperspektiv er mange søkere, prosjekterende og tiltakshavere så opptatt av sitt eget prosjekt og sin egen tomt at de glemmer hvordan prosjektet skal inngå i en større helhet. Kommunen på sin side fokuserer på søknadens vei gjennom saksbehandlingssystemet og glemmer at byggesaken kun er en liten del av hele byggeprosjektet. Det viser seg videre at regelverket på enkelte områder ikke er i tråd med virkeligheten. Det store spørsmålet er om det er lovverket som må tilpasses virkeligheten eller om det er virkeligheten som må innrette seg bedre i forhold til regelverket? Som eksempel nevnes det at ansvarlig søker ut fra regelverket har et stort ansvar, men ikke tilsvarende myndighet innad i prosjektet. Kommunen forholder seg til søker som kommunens kontaktperson og forventer at søker skal levere komplette søknader. Søker har imidlertid ikke myndighet til å kreve for eksempel ytterligere ansvarsbelegging der tiltakshaver ikke ønsker å innhente flere foretak. Fragmentert og uoversiktlig regelverk Søkere synes det er vanskelig å skaffe seg oversikt over hvilke rammer som gjelder for eiendommen. Hvor får man oversikt over de faktiske forholdene på eiendommen? Hvilke rettskilder er relevante? Hvor finner vi disse? Hvilke rettskilder er viktigere enn andre der det oppstår motstrid? Hva legger den aktuelle kommunen vekt på ved vurderingen av skjønnspørsmålene? Mange søkere/ andre 12 Kommunalteknikk nr

13 opplever det som vilkårlig hvilke regler som brukes i den enkelte sak og at det dermed er lite forutsigbarhet. Dette skaper vansker i deres rolle overfor tiltakshaver som ønsker svar på hva de kan få godkjent og hvor lang tid søknadsprosessen vil ta. Regelverket på plan- og bygningsrettens område er omfattende og påvirkes av mange ulike myndigheter. Plan- og bygningsloven suppleres av andre sektorlover, tilhørende forskrifter og veiledere til forskriftene. Kommunen supplerer de statlige reglene gjennom sine kommuneplaner, reguleringsplaner osv. Videre har de fleste kommunene utarbeidet normer, retningslinjer og veiledere for å vise hva kommunen legger vekt på ved vurderingen av tiltaket i henhold til det skjønnsrommet som loven åpner for. På toppen kommer prinsipputtalelser fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sivilombudsmannen og Fylkesmannens vedtak i klagesaker. Samhandlingsprosjekt mellom Arkitektbedriftene i Norge Norsk Eiendom, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Direktoratet for Byggkvalitet og Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Formelt startet og skal etter planen avsluttes etter 1 år. Mål: Forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen gjennom økt samhandling komplette søknader bedre kommunikasjon. Hovedmålet er å oppnå gode kvaliteter i det ferdig bygde sluttresultatet. Organisering: Prosjektet er delt inn i en styringsgruppe og en arbeidsgruppe med representanter fra alle medlemmene. I tillegg legges det opp til bred brukermedvirkning gjennom dialogmøter, deltagelse på konferanse og arrangementer samt at Arkitektbedriftene har opprettet en egen referansegruppe. Det er planlagt 4 dialogmøter: DM1: Rollefordelingen i en byggesak DM2: Kommunikasjon tidlig i prosessen DM3: Søknadsdokumentasjon og kommunikasjon generelt i byggesaken DM4: Tema fastsettes på bakgrunn av det de tre første møtene. I tillegg må søker sette seg inn i de faktiske forholden på eiendommen før de i det hele tatt kan vurdere hvilke regler som er relevante. Er det et område med skredfare, forurenset grunn, mye støy, høyt potensial for arkeologiske funn eller registrert viktig biologisk mangfold på eiendommen? Prosjektet har for øvrig begynt å utarbeide en veileder som gir en innføring i juridisk metode. Forhåpentligvis kan den forklare hvilke rettskilder som er relevant og hvordan disse veies mot hverandre, og på den måten vise at det ikke er vilkårlig hvilke rettsregler som gjelder i byggesaken. Dette er en kompleks problemstilling som ikke kan løses uten videre. Spesielt ikke av et prosjekt uten lovgivende myndighet. Imidlertid har det pekt seg ut en rekke små, enkle tiltak som kanskje kan bedre situasjonen noe. For det første er det viktig at plangrunnlaget er lett tilgjengelig. Videre setter bransjen pris på gode veiledere, disse må også være tilgjengelige og formulert slik at de er enkle å forstå. Jo mere informasjon de kan finne samlet på et sted jo bedre. Plan- og bygningsetaten har derfor satt i gang en prosess med å omstrukturere nettsidene sine for å gjøre dem mer oversiktlig og tilpasset også for fagfolkene i bransjen. Videre har etaten laget en egen side hvor vi nå fortløpende publiserer prinsipielle uttalelser og avgjørelser også fra andre myndigheter. BBS prosjektets målsetning om at økt samhandling og bedre kommunikasjon vil gi et godt sluttresultat, illustrert av Hans Dahl Norsk Eiendom/OBOS Kommunalteknikk nr

14 Samtidig benytter vi anledningen til å viderebringe et ønske fra bransjen om at kommunene i større grad samarbeider om eller samkjører sine veiledere slik at praktiseringen av regelverket blir mer enhetlig. Bransjen ivrer også for at de i større grad involveres i utarbeidelsen av kommunale veiledere. Rolleforståelse Forståelsen av egen og andres roller har vært et gjentagende tema gjennom hele prosjektet. Selv om det er ansvarlig søker rollen som får mest fokus er det kommet frem et behov for å tydeliggjøre tiltakshavers rolle og ansvar. Mange tiltakshavere tror at alt ansvar ligger hos søker som de har skrevet kontrakt med. De er ikke tilstrekkelig oppmerksom på at det til slutt er deres eget ansvar at prosjektet er tilstrekkelig dekket opp med ansvarlige foretak. Deltagere i ivrig diskusjon under gruppearbeidet i et dialogmøte. Foto: Plan- og Bygningsetaten, Oslo kommune. Grensesnittet mellom ansvarlig søker og andre ansvarsoppgaver er ikke klart nok definert i regelverket. Ansvarlig søker er ansvarlig for at det søkes om dispensasjon der søknaden er avhengig av det. Videre skal søker sende inn søknader om relevante ansvarsretter. Men er det ansvarlig søker eller andre i prosjektet som er nærmest til å oppdage slike behov? At myndighetenes rolle er delt mellom statlig og kommunalt nivå er nok heller ikke tydelig nok kommunisert. Derfor får kommunen en del kritikk DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGER Drift og vedlikehold av veger er et fagområde som har stor betydning for trafikksikkerhet, framkommelighet, regularitet og miljø på veger og gater. Asplan Viak tilbyr tjenester knyttet til drift og vedlikehold av veger: - Rehabiliteringsplaner for vegnett - Byggherrestøtte - Forskning og utvikling (FOU) - Vinterdrift - Kurs og kompetanseheving Kontakt: Besøk oss på: Foto: Asfaltutlegging Vågå Ivar Skogum Statens Vegvesen 14 Kommunalteknikk nr

15 for krav og bestemmelser som er nedfelt i det statlige regelverket. Kommunikasjon Mange flere temaer har vært, og vil fortsatt være høyt oppe på agendaen til prosjektet fremover. Som eksempler nevnes innholdet i og formen på forhåndskonferanser, kravet til søknadsdokumentasjon, forholdet til andre myndigheter, selvbetjeningsløsninger osv. Løsningen for måling i delvis fylte rør! Det viktigste i prosjektet så langt har nok likevel vært fokuset på kommunikasjon. Både dialogene i prosjektet for å identifisere problemstillingene og løsningene, og fokuset på kommunikasjon mellom ansatte i etaten og brukerne i den enkelte byggesak. Mange av problemstillingene som er tatt opp har vist seg å kunne løses/ bedres ved enkle tiltak som for eksempel endret språkbruk i etatens brev eller ved å bruke telefon og e-post i større grad. Så ved å fortsette å prate sammen i noen måneder til håper vi å ha kommet så langt at vi kan si at vi begynner å se resultatene også på sluttproduktene i byggesaksprosessen, det ferdig bygde resultatet, ved at flere ressurser frigjøres til nettopp arbeidet for de gode tiltakene. Følg gjerne utviklingen i prosjektet og tiltakene som iverksettes på BBS- prosjektets nettsider som dere finner direkte tilgang til nederst på Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune sin forside ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 WaStop Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby TIDALFLUX fra KROHNE Elektromagnetisk mengdemåler for delvis fylte rør TIDALFLUX er designet slik at den gir nøyaktige målinger helt ned til 10% fylt rør. Patentert nivåmåling Enkelt vedlikehold Verifisering på plass Lukket rør gir bedre arbeidsmiljø Mer informasjon på Tilbakeslagsventilen som passer de fleste steder enkel å ettermontere tlf: KROHNE Instrumentation Tlf: Kommunalteknikk nr

16 Slamklump (mudball) fra et filter (Foto: J. Røstum) Ny veiledning for drift av koaguleringsanlegg for drikkevann Optimalisering av koaguleringsanlegg - en forutsetning for ønsket resultat Vannkvalitet og produksjonskapasitet, samt effektiviteten og stabiliteten av koaguleringsbarrierene er helt og holdent avhengig av hvor godt et koaguleringsanlegg drives. Følgende spørsmål er derfor sentrale: Hvordan kan og bør slike koaguleringsanlegg drives for å opprettholde optimal vannkvalitet/sikkerhet, høy produksjonskapasitet, god barriereeffektivitet og barrierestabilitet, samt maksimal bærekraft/ressurseffektivitet? 16 Kommunalteknikk nr

17 Bjørnar Eikebrokk Sjefforsker SINTEF Kjetil Furuberg Cand Scient Prosjektleder Norsk Vann I Norge finnes over 110 vannbehandlingsanlegg som er basert på koagulering/filtrering, og nær 2 millioner personer forsynes med vann som er behandlet på denne måten. Selv om mange koaguleringsanlegg fungerer bra og er driftssikre, er det utvilsomt rom for driftsmessige forbedringer og optimaliseringstiltak. Norsk Vann rapport 188 «Veiledningen for drift av koaguleringsanlegg», er utarbeidet som et bidrag til å opprettholde en god vannkvalitet og en høy produksjonskapasitet, samt en sikker og bærekraftig drift hva gjelder kjemikaliebruk, energiforbruk, slamproduksjon, m.v. I tillegg går veiledningen inn på relevante klimaforandringer og effektene av slike: Hvordan påvirkes råvannskvaliteten og koaguleringsprosessene og hvilke tiltak er aktuelle for å møte disse utfordringene? De siste årene er det bygget en rekke nye koaguleringsanlegg. Direkte- og kontaktfiltreringsanlegg dominerer, og man finner også flere anlegg med utradisjonelle løsninger, for eksempel: i) tre-media filtre med bunnlag av alkalisk masse for integrasjon av korrosjonskontroll i koagulerings-/filtreringsprosessen, ii) separate alkaliske etterfiltre, iii) oppstrøms, kontinuerlig spylende filtre, og iv) nye filtermaterialer (Filtralite ). Erfaringer fra ulike deler av landet har avdekket sammenfallende problemer og utfordringer som fram til nå er løst fra sak til sak uten at erfaring og kunnskap om disse forholdene har blitt formidlet til andre anleggseiere eller bransjen generelt. Årsakene til problemene er ofte manglende kunnskap om vannbehandlingsprosessen og manglende fokus på og kontroll med - de kritiske punktene i prosessen. Nytteverdien av å samle erfaringer og anbefalinger for god drift av koaguleringsanlegg i en egen Norsk Vann-rapport synes derfor å være stor. Selv om rapportens hovedfokus er på drift og driftsoptimalisering, kommer den også inn på forhold knyttet til design og dimensjonering. I tillegg til praktiske erfaringer og anbefalinger, behandler rapporten også noen utvalgte teoretiske forhold som anses å være spesielt relevante og nyttige for drift og driftsoptimalisering av slike anlegg. Som et tillegg og supplement til foreliggende veiledning er det utarbeidet en egen håndbok i optimalisering av koaguleringsanlegg, Norsk Vann rapport 189. Et hvert råvann, vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystem er unikt. Det samme er personellressursene og operatørstaben. Denne håndboken beskriver derfor diagnoseverktøy for lokale vurderinger av rå- og rentvannskvalitet, drift av koagulerings- og filtreringsprosesser, samt optimaliseringstiltak. Videre angir håndboken detaljerte forslag til fullskala optimaliseringsprosedyrer, inklusive planer for optimaliseringsforsøk, registrering av sentrale driftsdata, vannprøvepunkter og analyseparametre. Prosedyrene er lagt opp slik at de i utgangspunktet kan gjennomføres av anleggets eget driftspersonell - mens anlegget er i vanlig drift. Håndboken beskriver også konkrete eksempler på utførte driftsdiagnoser og optimaliseringstiltak som er gjennomført i tråd med de angitte prosedyrer. Nedenfor er det angitt aktuelle tiltak mot noen vanlig forekommende driftsproblemer: "Hva gjør man dersom...?". Utdypende informasjon og bakgrunn for denne tabellen finnes i rapportene. Rapport 188 utgis i september, og 189 er tilgjengelig fra november. Forfatter er Bjørnar Eikebrokk, SINTEF. Asplan-Viak ved Fredrik Ording og Jon Brandt har deltatt i prosjektet og gitt en rekke gode og konkrete innspill til rapporten. God fornøyelse! Driftsproblem: 1. Utløpsvannet fra filteret inneholder for mye rest-koagulant (>0.15 mg Me/L) og/eller for høy turbiditet (>0.2 NTU) Aktuelle tiltak/løsninger: i) Sjekk koagulantdoserings-pumpene og doseleveransen ii) Sjekk koagulerings-ph meter iii) Øk koagulantdosen iv) Juster koagulerings-ph v) Reduser filtreringshastigheten vi) Reduser minimumsstørrelsen på vann og avløp 300 kommuner forvalter VA i GISLINE og KOMTEK Telefon: , Kommunalteknikk nr

18 filterkornene (normalt i sandlaget) vii) Sjekk funksjonen på eventuelle forseparasjonstrinn (flokkulering, sedimentering, flotasjon) Driftsproblem: 2. Utløpsvannet fra filteret har for høy farge (>5 mg Pt/L), UV-absorbans (> 3-4 m-1), og/eller TOC (> 3 mg/l) Aktuelle tiltak/løsninger: i) Øk koagulantdosen ii) Juster koagulerings-ph iii) Reduser filtreringshastigheten iv) Sjekk evt forseparasjonstrinn v) Sjekk råvann og filterutløpsvann mht NOM-fraksjoner (mye NEU?) vi) Vurder supplerende rensetrinn (GAC; MIEX, etc) Driftsproblem: 3. Filtersyklusene er for korte (< 6-8 t) 3a. pga raske turbiditetsgjennombrudd (>0.2 NTU) Aktuelle tiltak/løsninger: i) Reduser filtreringshastigheten ii) Unngå overdosering av koagulant og tilhørende unødig høy stoffbelastning på filteret iii) Tilsett (evt øk dosen av) polymer på filterinnløpet (NB! forsiktig med doser > 0.15 mg/l) iv) Sjekk at ferdig uttynnet (<0.1 %) polymerdoseringsløsning ikke er for gammel (> 1-2 døgn) v) Sjekk hvorvidt tilbakespylingsrutinene og filtersengens tilstand er tilfredsstillende vi) Filtersengen er for grovkornig: Reduser minstekornstørrelsen (normalt i sandlaget) Driftsproblem: 3b. pga høye trykktap/rask trykktapsutvikling Aktuelle tiltak/løsninger: i) Reduser filtreringshastigheten ii) Unngå overdosering av koagulant og tilhørende unødig høy stoffbelastning på filteret iii) Reduser en eventuell polymerdose iv) Sjekk trender i initielt trykktap (H0) og trykktapsutvikling: hvis økende med tiden sjekk også tilbakespylingsrutinene og filtersengens tilstand (inklusive filterbunn og eventuelle filterdyser) v) Bytt ut antrasittlaget med et lag av mer porøs Filtralite, eventuelt erstatt anthrasitt- og sandlagene med Filtralite Mono-Multi Driftsproblem: 4. For lang filtermodning (> t før utløpsturbiditet < 0.2 NTU) Aktuelle tiltak/løsninger: i) Øk filtreringshastigheten under filtermodningen ii) Overdoser koagulant (20-50 %?) i hele eller i de første deler av filtermodningen iii) Tilsett koagulant til siste del av spylevannet EN BLÅ/GRØNN FREMTID VÅRT ANSVAR! - Byutvikling og overvannshåndtering oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen AREALPLANLEGGING FOR LOKALPOLITIKERE Mandag 28. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen VEGDRIFT 2013 VINTERDRIFT november, Britannia Hotel, Trondheim PLAN november, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen VANN, AVLØP OG NYE RETTSREGLER november, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Program og nærmere opplysninger: Kontakt: Bente Pedersen, e-post: Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening 18 Kommunalteknikk nr

19 iv) Reduser ph-forskjellen mellom spylevann og koagulert vann så mye som mulig: Spyl hvis mulig med filtrert vann som ikke har gjennomgått alkalisk filtrering Driftsproblem: 5. Dårlig filtertilstand (overflatekratere, slamklumper (mudballs), dårlig fordeling av spylevann, dødsoner, tap av filterkorn, underkorn, sammen-blanding av filterlag, høye trykktap, etc) Aktuelle tiltak/løsninger: i) Gjennomfør analyser og filterinspeksjoner som beskrevet i kapittel 7 og 8. ii) Sjekk at filterlag passer sammen (ulik kornstørrelse OG ulik synkehastighet, jfr. kap 4) iii) Sjekk at nedre filterlag holdes på plass av støttelaget uten å trenge ned i - og fortette dette iv) Sjekk at det ikke forkommer fortettinger/utfellinger i filterbunn/ filterdyser Driftsproblem: Koagulantdosen synker selv om det ikke er gjort endring i innstillingen av doseringspumpene Aktuelle tiltak/løsninger: Fjern eventuelle bobler i doseringspumpen. Se omtale av doseringspumper i avsnitt Driftsproblem: Koagulantforbruket er urimelig høyt Aktuelle tiltak/løsninger: Kan skyldes hevertvirkning i doseringspumper. Se avsnitt Driftsproblem: Økt trykktap / tett filter Aktuelle tiltak/løsninger: i) Sjekk for eventuell nedknusing av filtermasser. Antrasitt slites over tid, og dette gir mer finstoff i filteret. Se avsnitt ii) Forbedre spylingerutinene For svak eller kortvarig spyling eller for stort fribord kan føre til at det dannes belegg på toppen av filteret, og til at filtermassen generelt ikke blir skikkelig rengjort. Se avsnitt iii) Sjekk hvorvidt koagulantdosen er optimal for aktuell råvannskvalitet (fargetall) iv) Skift til Filtralite, evt til grovere filtermasser v) Reduser eventuell polymerdosering TOALETTHUS komplett til bruk Slamcontainer med massefordeling Optimal utnyttelse av container Inntil halvering av transportbehov Betydelig arbeidsmiljøforbedringer: > Ingen manuell fordeling i container > Reduserte luktproblemer Integrerte tanker eller tilkobling til avløpsnett A-PLAST AS Håhjem næringspark, 6260 Skodje tlf.: , faks: e-post: web: a-plast.no UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE Optimal fyllegrad på inntil 93 % N-9055 Meistervik Tel (+47) Avdeling sør: Stasjonsveien 1, N-2010 Strømmen Tel (+47) Kommunalteknikk nr

20 Havnebassenget i Kragerø. Foto: Aslaug Koksvik Vann og avløp i skjærgården I 2007 startet Kragerø kommune på et omfattende vann- og avløpsprosjekt i skjærgården. Kommunen gikk ut med tilbud til hytteeiere om å knytte seg på det kommunale vann- og avløpsanlegget. VA-nettet har gradvis blitt utbygd fra sentrumskjernen av Kragerø og ut til holmer og skjær. Aslaug Koksvik Redaktør Kragerø kommune har om lag 65 mil med vann- og avløpsledninger, og om lag halvparten av dem ligger under vann. I tillegg kommer et høyt antall private ledninger. Kommunen tilbyr helårs vann og avløp til fritidsboliger, for det er flere som bruker hyttene hele året. VA-nettet er nå utbygd slik at det nærmer seg grensen til nabokommunene Risør i syd og Bamble i nord. 20 Kommunalteknikk nr

Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten

Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten Samhandlingsprosjektet bedre byggesaksbehandling (BBS-prosjektet) Per-Arne Horne Plan- og bygningsetaten Bakgrunn Ansvarlige søkere som arbeider med byggesaker opplever betydelige vanskeligheter med å

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3 WETO EIENDOM NORGE AS VURDERING AV MILJØFORHOLD KNYTTET TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge [Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge 2 Ekstremvær 4 October 30, 2015 Vann 5 October 30, 2015 6 Romerikes blad 29/3 2015

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 3.8 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Forslagsstiller: Fagutvalg vannforsyning Denne veiledningen er todelt, hvor del en tar for seg planlegging og valg av renseprosess,

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Anlegg. Drift. Kontroll

Anlegg. Drift. Kontroll Anlegg Drift Kontroll BEDRIFTEN Etablert: 1973 Lokalisering: Ansatte: Lokaler: Eikelandsosen i Fusa Kommune 8 personer Egne lokaler på 3.400 m2 tomt 234 m2 kontor 886 m2 verksted/lager 360 m2 lagerhall

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Oppmøte: Det ble registrert 36 stemmeberettigede hytteeiere som representerte 36 stemmer, hvorav

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning?

Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning? Fritidsboliger og minirenseanlegg en optimal løsning? Dag Erik Håvimb Rådgiver vann og sånn Melhus kommune daha@melhus.kommune.no Kommunens målsetning: optimale og robuste renseløsninger Sørge for å oppnå

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper ENERGIEFFEKTIVE SIRKULASJONSPUMPER I ENKEL OG TVILLINGUTFØRELSE, I STØPEJERN ELLER BRONSE FOR VARME- OG KJØLEANLEGG I STØRRE BYGNINGER ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper Nøyaktig den sirkulasjonspumpen

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 M-495 2016 RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.og 7.mai 2014, Clarion Hotel Airport,

Detaljer

Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune. Hilde Sunde, Asplan Viak

Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune. Hilde Sunde, Asplan Viak Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune Hilde Sunde, Asplan Viak VA-ANLEGG LØYNING 350 eksisterende hytter, ca 600 moh Odda kommune bygger

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg

LOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg LOPPA KOMMUNE Vedtekter for kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt i Loppa kommunestyre 12. desember 1994 A. Reglement for tilknytning Kap. I Alminnelige bestemmelser 1 Vann- og avløpsanleggene eies av

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities

Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010. City area compared with other norwegian municiplities Slamavskiller prosjektet i Tromsø kommune 2008-2010 City area compared with other norwegian municiplities Bakgrunn Datagrunnlaget omkring hvert avløpsanlegg har vært svært mangelfullt. Vi har hatt liten

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

Drift av avløpsledningsnett

Drift av avløpsledningsnett TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Drift av avløpsledningsnett fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

«Vann på avveie» - Innovative løsninger.

«Vann på avveie» - Innovative løsninger. Stikkledninger: Ansvar og teknisk utforming. «Vann på avveie» - Innovative løsninger. Onsdag 15. mai 2013 arve.hansen@asplanviak.no Private ledninger =. Hovedledninger Innomhus Stikkledninger Bunnledninger

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

Spydeberg kommune MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKLISTE: Møtedato: 17.09.2013 EKSTRAORDINÆRT Møtested: Formannskapssalen Møtetid: Kl.

Spydeberg kommune MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKLISTE: Møtedato: 17.09.2013 EKSTRAORDINÆRT Møtested: Formannskapssalen Møtetid: Kl. Spydeberg kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: 17.09.2013 EKSTRAORDINÆRT Møtested: Formannskapssalen Møtetid: Kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 69 83 35 40. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune VA-utfordringar i ein by i vekst Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune Sandnes kommune Sandnes ligger på Nordjæren, vi grenser mot blant annet Sola, Stavanger og Klepp Vi er nå den raskest voksende

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer