5.2 Omastrand Strandebarm Tørvikbygd Vikøy Lidarende Norheimsund Steinsdalen Øystese - Kvamskogen...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.2 Omastrand...9 5.3 Strandebarm...9 5.4 Tørvikbygd...10 5.5 Vikøy Lidarende...11 5.6 Norheimsund Steinsdalen Øystese - Kvamskogen..."

Transkript

1 Kommunedelplan avløp, Side 1 av 29 1 INNLEIING, BAKGRUNN RAMMEVILKÅR Kommuneplanen med arealdel Kommunehelselova og Smittevernlova Gjeldande utsleppsløyve for kommunalt avløpsvatn Nasjonalt avløpsreglement FORUREININGSFORSKRIFTA LOV OG FORSKRIFTER FOR KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER Rammedirektivet for vatn MÅL FOR AVLØPSHANDTERINGA I KVAM RESIPENTFORHOLD TETTBYGDE OMRÅDE I KVAM Generelt om felles avløpsanlegg, forureiningsbelastning og avløpsslam PÅSLEPP TIL OFFENTLEG AVLØPSNETT HANDTERING AV AVLØPSSLAM Omastrand Strandebarm Tørvikbygd Vikøy Lidarende Norheimsund Steinsdalen Øystese - Kvamskogen KONSEKVENSAR AV NYE AVLØPSBESTEMMELSAR TEKNISKE ANLEGG I NORHEIMSUND (M/STEINSDALEN) TEKNISKE ANLEGG I ØYSTESE TILTAKSFORSLAG I PLANPERIODEN KVAMSKOGEN Ålvik Andre mindre tettbygde område Oppsummering AVLØP FRÅ SPREIDD BUSETNAD Forureiningsforskriftas minimumsbestemmelsar STANDARDISERTE REINSE- OG UTSLEPPSKRAV SØKNAD OM UTSLEPP Lokale tilpassingar til krava ORGANISERING OG BEMANNING TILTAKSPLAN, AVLØPSØKONOMI OG GEBYRUTVIKLING Prioriteringsplan investeringar Gebyrutvikling for gebyrområde Kvam (ekskl. Kvamskogen) Gebyrutvikling for gebyrområde Kvamskogen...27

2 Kommunedelplan avløp, Side 2 av 29 1 Innleiing, bakgrunn. Heradsstyret i Kvam har i sak HST-055/05 (14.juni 2005), vedtatt å revidere hovudplan for avløp: Arbeidet med revidering av gjeldande hovudplanar for avløp skal startast opp. Det vert vedteke oppstart av kommunedelplan avløp, jamfør PL 20-5, jamfør Arbeidet vert organisert som eige prosjekt. Planutvalet vert styringsgruppe. Rådmannen oppnemner prosjektgruppe. Prosjektgruppe knyter til seg ekstern konsulent. Planutvalet oppnemner Martin Vik, Sp, som saksordførar for saka. Saksordførar tek del i prosjektarbeidet. Kommunedelplan avløp skal endeleg godkjennast av heradsstyret, handsaming i første del av Prosjektet vert oppretta som P61051 og skal belastast gebyrområda for avløp for Kvam og Kvamskogen innafor ei total kostnadsramme på kr Prosjektet vert finansiert som eit sjølvfinansierande lån. Prosjektgruppa har vore: Martin Vik, saksordførar Jon Nedkvitne, leiar utviklingsavd. Arne Aksnes, kommunelege Per Øyvind Tveiten, leiar teknisk avd. Hogne Høysæter, driftssjef (prosjektleiar) Bård Alsaker, COWI AS (ekstern konsulent) Det vart halde anbodskonkurranse blant konsulentfirma, og COWI AS vart valt til å hjelpe prosjektgruppa i planarbeidet. Planarbeidet vart starta opp i midten av oktober 2005 og prosjektgruppa har hatt 6 møte i perioden fram til påske I tillegg har deler av gruppa hatt møte med Fylkesmannen (Miljøvernavd.) og Samnanger kommune vedk. ulike tema i planen. Dei føregåande hovudplanane vart laga i Det vart då utarbeidd eigen plan for Kvamskogen, og ein annen plan for resten av heradet. Seinare (i år 2000) er hovudplanen sitt avsnitt som gjeld Øystese revidert, gjennom utarbeiding av ein førebels saneringsplan for tettstaden. Denne hovudplanen skal imidlertid omfatte og vere gjeldande for hele Kvam herad. Planen skal vere gjeldande i 8 år, og vere styrande for heradet sine prioriteringar og strategiske handlingar i perioden Prosjektgruppa foreslår vidare at det etter 4 år (innan 2010) vurderast om planen bør rullerast/reviderast. I oktober 2005 vart oppstart av planarbeidet varsla i h.t. bestemmelsane (PBL 20-5) om kommuneplanar, og det er kome inn enkelte innspel.

3 Kommunedelplan avløp, Side 3 av 29 2 Rammevilkår. 2.1 Kommuneplanen med arealdel. Kommuneplanen omtalar hovudutfordringar og stadfester overordna mål for tverrsektoriell utvikling; m.a. folketalsutvikling, næring, hytteutbygging, service- og tenesteyting. Vidare går det fram kva for strategiar heradet følgjer for å oppnå målsetjingane. Det ligg føre (p.t.) planforslag til arealbruk (18.jan. 2005) som viser områdeavgrensing for moglege formål i framtida. Planen er enno ikkje endelig vedtatt i heradsstyret. I avløpsplanarbeidet er siste forslag til framtidig arealbruk (fortetting og/eller utbygging av nye bustad- og næringsområde) vurdert i samanheng med dagens tilrettelegging for offentleg avløpstilknyting. 2.2 Kommunehelselova og Smittevernlova. Lov om helsetenesta i kommunane (Kommunehelselova) fastslår generelt m.a. at kommunen skal søkje å førebygge sjukdom. I kap. 4a om miljøretta helsevern står det at kommunestyret skal ha tilsyn med biologiske miljøfaktorar som til ei kvar tid direkte eller indirekte kan ha innverknad på helsa, og kan setje vilkår for å ivareta omsynet til folket si helse. Lov om vern mot smittsame sjukdommar (Smittevernlova) seier også at kommunen skal sørgje for førebyggande tiltak mot smittsame sjukdomar (t.d. epidemiar). Dette regelverket er først og fremst relevant i situasjonar der det teoretisk kan oppstå konflikt mellom utslepp (punkt- el. diffust-) av avløpsvatn nær drikkevasskjelder, badeplassar o.a. steder der folk kan bli eksponert for tarmbakteriar frå sanitært avløpsvatn. 2.3 Gjeldande utsleppsløyve for kommunalt avløpsvatn. Gjeldande utsleppsløyve frå Fylkesmannen (Miljøvernavd.; FMVA) er basert på vedtekne hovudplanar frå 1991, med dei nemnde tiltak som vilkår for løyvet. Dette vart stadfesta i brev datert 26.september Etter søknad til FMVA, fekk heradet i brev datert 18.oktober 1995 forlenga tidsfristen for ei rekkje tiltak i forhold til løyvet. Grunnen var store kostnadsoverskridingar i samband med VA-utbygginga på Kvamskogen. Etter 1995 har forvaltningsforhold og myndigheitsområde i avløpssektoren endra seg vesentleg. I 2001 vart det innført ei ny forskrift (om mindre avløpsanlegg) som medførte at kommunane sjølv overtok forvaltnings- og tilsynsansvaret for avløpsanlegg med tilknyting/utslepp frå opptil 1000 personekvivalentar (pe). Dette har medført at Kvam herad (v/heradsstyret) har vore forureiningsmyndigheit for alle felles avløpsanlegg sidan Fram til i dag (2006) er det imidlertid ikkje gjort nokon formelle endringar i dei gjeldande vilkår i utsleppsløyvet. Frå er imidlertid bestemmelsane igjen endra, sjå kap

4 Kommunedelplan avløp, Side 4 av Nasjonalt avløpsreglement Forureiningsforskrifta. Miljøverndepartementet (MD) fastsette 15.desember 2005 nye bestemmelsar for avløpssektoren. Det nye reglementet inngår som ein eigen del av Forskrift om avgrensing av forureining (Forureiningsforskrifta). Generelt er reglementet blitt meir resipientorientert. Det vil seie at det er samla forureiningsmengde (frå avløpsvatn) til ein bestemt resipient som er avgjerande for kva krav som skal setjast til avløpshandtering og forvaltning. Einingsmålet for forureiningsmengde er definert som personekvivalentar (pe), som er ei europeisk standardnemning. Kap.12 Krav til utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustadhus, hytter og liknande. (Utslepp <50 pe) Kap.13 Krav til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå mindre tettbygde område. (Tettbygde område med samla utslepp <2000 pe til ferskvatn og elvemunning, eller <10000 pe til sjø) Kap.14 Krav til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå større tettbygde område. (Tettbygde område med samla utslepp 2000 pe til ferskvatn og elvemunning, eller pe til sjø) Innanfor kvar av dei 3 hovudkategoriane av forureiningsintervall (kap. 12, 13 og 14) er det sett differensierte funksjonskrav til reinsing avhengig av kva type vassførekomst (resipient) avløpsutsleppet vert ført til. Vassførekomstane i Noreg er delt inn i 3 område: Følsame område er definert som kyststrekninga Svenskegrensa - Lindesnes med tilhøyrande nedbørfelt + Grimstadfjordområdet i Bergen. Normale område er definert som alle ferskvassførekomstar i Noreg som ikkje er klassifisert som følsame. Mindre følsame område er kystfarvatn mellom Lindesnes-Grense Jakobselv som ikkje er klassifisert som følsame. Den geografiske avgrensinga av forureiningskjelder til ein resipient er klart definert som ulike tettbygde område, der interne avstandar mellom bustader/verksemder er bestemmande for grensedraginga. I tidlegare regelverk var det potensiell tilknyting (tal pe) til kvart einskild avløpssystem/-utslepp som var viktigaste faktor for kva reinse- og dokumentasjonskrav som vart stilt, men no er regelverket blitt meir resipientorientert. Den nye forskrifta konkretiserer også klarare (enn før) krav til kontroll med tilstanden på avløpsnett og reinseanlegg, i form av dokumentasjon (overløp, reinseeffekt o.l.). Generelt kan det seiast at forskriftskrava blir strengare og meir omfangsrike, dess større forureiningsbelastninga frå eit tettbygd område er Lov og forskrifter for kommunale vass- og kloakkavgifter. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter (31.mai 1974) stadfester m.a. at eigarar av bygningar som vert tilknytt kommunalt VA-anlegg plikter å betale avgift, og elles at kommunen kan krevje avgift sjølv om det ikkje er oppført bygning på tomten. Vidare seier lova at avgiftene skal vere eingangsavgift (tilknyting) og årlege avgifter. Forskrift om kommunale vass- og avløpsgebyr er innlemma som eige kapittel (Kap. 16, del 4A) i den nye forureiningsforskrifta. Bestemmelsane presiserer - at dei kommunale gebyra ikkje skal overstige kommunen sine nødvendige kostnader på VAsektoren, - at årsgebyret skal bereknast enten ved to-delt gebyrordning (fast + forbruksavh.) el. basert på målt forbruk, og

5 Kommunedelplan avløp, Side 5 av 29 - at det er et visst rom for å differensiere gebyrsatsane. Kvam herad har vedteke lokal forskrift for kommunale vass- og avløpsgebyr (desember 2003) for heile gebyrområdet ekskl. Kvamskogen, som fastslår at: - alle abonnentar betaler like stort tilkytingsgebyr, - årsgebyret skal bereknast som to-delt ordning, der fast-delen skal være like stor for alle abonnentar. Forbruksdelen skal bereknast etter målt forbruk (vassmålar) eller stipulert forbruk (basert på byggets bruksareal). - Gebyrnivået vert fastsett årleg av heradsstyret gjennom vedtak om gebyrregulativet. For gebyrområdet Kvamskogen vart det i 1994 vedteke eige reglement. 2.5 Rammedirektivet for vatn. EU sitt rammedirektiv for vatn er i ferd med å bli implementert i norsk rett, gjennom ei ny forskrift om rammer for vassforvaltning. Forskrifta har nyleg vore ute på høyring. Det overordna målet med vassdirektivet er å sikre god tilstand i ferskvatn, kystvatn og grunnvatn, og plan for å oppnå dette skal vere vedtatt seinast i løpet av år God tilstand skal sikrast gjennom helhetlig forvaltning, beskyttelse og bærekraftig bruk av vassførekomstane, som tar utgangspunkt i nedslagsfelt. Noreg vert delt inn i ulike vassregionar og det skal utarbeidast regionale forvaltningsplanar (med miljømål, tiltaksprogram og fristar). Forvaltningsplanen blir retningsgjevande for kommunal planlegging og verksemd (status som fylkesplan). Evt. framtidige tiltak og reguleringar vil rette seg mot alle typar næringar og tenester som kan påverke tilstanden i ein vassførekomst; vasskraftproduksjon, landbruk, oppdrettsnæring, arealutvikling, avløpshandtering etc. Sjølv om Fylkesmannen vert utpeika som vassregionmyndigheit, vil han ikkje få utvida si myndigheit til å pålegge tiltak. Det skal vere same ansvarsfordeling som i dag, når det gjeld kven som er myndigheit til å pålegge tiltak etter gjeldande sektorlover (t.d. forureiningsforskrifta) for å følgje opp forvaltningsplanane. Ettersom arbeidet med forvaltningsplanar foreløpig er heilt i sin starten, er det ukjent korleis dette arbeidet vil innverke på avløpsforvaltninga. Men ein kan legge til grunn at dersom dei nye krava til avløpsanlegg i forureiningsforskrifta vert overhaldne, så vil avløpssektoren neppe bli møtt med vesentlege framtidige overraskingar i form av tilleggskrav.

6 Kommunedelplan avløp, Side 6 av 29 3 Mål for avløpshandteringa i Kvam. Ei overordna hovudutfordring i høve til kommuneplanen er m.a. å vidareutvikle kommunale tenester med fokus på brukarane, slik at brukarane sine behov blir tilfredsstilt. Det skal arbeidast for økologisk bærekraftig utvikling, og kommunen sine strategiar er m.a. å forvalte det biologiske mangfaldet i samsvar med nasjonaleog internasjonale avtaler og konvensjonar. Det vert også fastslått at ein skal ta vare på og forvalte viktige arealressursar med høge frilufts- og naturkvalitetar langs med fjorden - til det beste for ålmenta. Eit anna generelt verkemiddel er å utarbeide retningsliner for aktivitet rundt dei sentrale vassdraga. Forureining frå utslepp via kommunale og private avløpsanlegg kan gje negative utslag for helse, natur, friluftsliv, næringsliv og trivsel. Dei miljømåla som er sett i kommuneplanen vil også påverke sektorvise mål for gjennomføring av avløpstiltak. Følgjande overordna målsetjing for avløpssektoren er gjevne: Kvam herad skal ta hand om avløpsvatn slik at det ikkje oppstår miljøskade eller sjenerande tilhøve som følgje av utslepp av avløpsvatn. Det vil bli arbeidd etter følgjande strategiar og delmål: Kvam som forureinings og tilsynsmyndigheit. Kvam herad vil følgje opp avløpsbestemmelsane i Forureiningsforskrifta. I nokre tilfelle, dersom heradet finn det nødvendig ut frå eit miljømessig kost-/nytte perspektiv, vil ein likevel kunne stille skjerpa krav. Kvam si myndigheitsforvaltning skal vere forståeleg, og utbyggarar skal enkelt finne ut kva krav som vil bli sett til anlegget. Kvam herad vil skaffe seg betre oversikt over private og offentlege avløpsanlegg. Omfanget av mangelfulle og dårlege anlegg som gjev direkte el. indirekte ulempe for det lokale miljø skal reduserast gjennom evt. påbod til eigarane. Kvam herad vil gjennomføre systematiske resipientundersøkingar i resipientar for avløpsvatn. Kvam som eigar av VA-anlegg. Det er (pr 2006) 31% tilknyting til offentlege avløpsanlegg innanfor tettbygde område. Innan 2014 skal tilknytingsgraden vere auka til 40 %. Kvam herad vil legge til rette for tilknyting der det er ønskjeleg å sanere større område eller eksisterande anlegg. Fellessystem som medfører gjentakande driftsulemper på avløpsanlegget og/eller uheldige ukontrollerte overløpssituasjonar, skal separerast. Kommunen skal få betre oversikt over omfanget av overløpssituasjonar frå avløpssystema. Tal på registrerte overløpssituasjonar skal minst halverast fram mot Kvam som eigar av VA-anlegg. Kvam herad skal ha ein rettferdig avløpsgebyr- og vassmålarpolitikk.

7 Kommunedelplan avløp, Side 7 av 29 4 Resipentforhold. Sidan 1989 her det vore gjennomført 4 resipientundersøkingar av sjøområda i Kvam herad, men ikkje alle undersøkingane har vore utført for å påvise evt. effektar av avløpsutslepp. Undersøkingsområdet har også vore avgrensa til sjøområda utanfor Norheimsund, Øystese og Strandebarm. Siste kjende undersøking som er relevant i høve til avløpsutslepp vart utført i mars 2002 (IFM). Ved alle prøvepunkt har det generelt vore gode resipientforhold. Tilstand I (mykje god) og II (god) på alle stasjonar og generelt lågt miljøgiftinnhald i sedimenta også like ved dei to største avløpsutsleppa (Notaneset og Tolo). Det tyder likevel på at sjøbotnen utanfor Notanes-utsleppet er utsett for anna miljømessig belastning, og det vert difor tilrådd overvaking. Det er gjennomført 5 resipientundersøkingar av Steinsdalsvassdraget sidan 1989, siste vart utført i desember 2001 (Rådg. Biologer). Kloakksaneringa på Kvamskogen har hatt ei gunstig effekt, og øvste deler av vassdraget, fram t.o.m. Neteland, er både (svært) næringsfattig og har lågt tarmbakterieinnhald. Naturleg tilsig frå myrområde fører imidlertid til at organisk innhald i Longvotni er opp mot tålegrensa. Nedre del av vassdraget mellom Neteland og til Movatnet er imidlertid tydeleg påverka av landbruksavrenning, kanskje også noko kloakktilførsel. Høgt næringsinnhald og stor bakterieforureining. Movatnet har dårleg vassutskifting, og er ein naturleg sårbar resipient. Måvotsvatnet i Samnangervassdraget (men ligg i Kvam) er også undersøkt ved eit tilfelle (1990). Næringsinnhald og organisk belastning er ikkje vesentleg høgre enn forventa naturtilstand både i vatnet og i elva. Det er ikkje gjennomført grundige undersøkingar i andre vassdrag/elvar, men i tilknyting til hovudplanarbeidet er det tatt vassprøver frå ein del andre vatn og vassdrag, som ikkje er undersøkt tidlegare. Sjølv om vurderingsgrunnlaget (tal på vassprøver) er for lite til å trekke klare konklusjonar, viser dei foreløpige resultata at der er enkelte ferskvassresipientar som både er sårbare og kan vere påverka av kloakktilførsel. Naturgjevne forhold og tilførslar frå landbruksavrenning verkar helt klart inn mange stader, men både Omaelva og Eidesvatnet har tilstand mindre god for innhald av tarmbakteriar (E-coli). Det er viktig at gjennomføring av grundige resipientundersøkingar blir prioritert dei næraste åra både i sjø/fjord og i ferskvatn. Spesielt er det avgjerande å få konstatert om kloakkpåverknad verkar inn på resipienten lokalt, i negativ meining. Som tilsynsmyndigheit for avløpshandtering i mesteparten av kommunen må VA-avdelinga i Kvam innarbeide systematisk opplegg/rutinar for slike resipientundersøkingar i sitt internkontrollsystem. Behovet for hyppigare resipientundersøking i fjordsystemet utanfor Norheimsund Øystese vil uansett melde seg, som ein følgje av nye nasjonale forskriftsbestemmelsar. (jf. kap ).

8 Kommunedelplan avløp, Side 8 av 29 5 Tettbygde område i Kvam. 5.1 Generelt om felles avløpsanlegg, forureiningsbelastning og avløpsslam. Heradet har bygd avløpsanlegg (leidnings-/pumpe-/reinseanlegg) i tilknyting til dei mest tettbygde stadane; Oma, Strandebarm, Tørvikbygd, Vikøy, Norheimsund-Steinsdalen, Kvamskogen, Øystese og Ålvik. Sett i forhold til definisjonen tettbebyggelse (jfr. avløpsforskrifta) er det også nokre andre område som kjem inn under denne kategorien, men her har ikkje heradet bygd felles avløpsanlegg som sanerar private avløpsutslepp. Pr er det etablert ca. 60 km med offentlege avløpsleidningar, 19 avløpspumpestasjonar, 2 mekaniske silanlegg og 5 plassbygde slamavskiljarar. Fastsetjing av forureiningsnivå frå kommunalt avløp: Som tidlegare nemnt er det samla pe-tall som angir nivået av forureiningsbelastning frå eit avgrensa tettbygd område. Ein personekvivalent (pe) er relatert til den mengde organisk stoff i avløpsvatnet som vert brote ned med et biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn på 60 gram oksygen per døgn (60 g BOF 5 / d). Verdien skal bereknast på grunnlag av største mengde pr. veke i løpet av året. Ideelt skulle ein såleis hatt systematiske vasskvalitetsmålingar frå kvart avløpsanlegg over ein lengre periode for å kunne bestemme reell belastning. Men slikt dokumentasjonsgrunnlag har ein ikkje. Det ligg også føre ein norsk standard (NS 9426) for korleis ein kan bestemme pe-belastninga. SFT og FMVA har (brev 4.oktober 2005) opplyst at dersom kommunane ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å fastsetje belastninga frå eit tettbygd område, så kan pe-talet på generell basis bereknast slik: Tall på innbyggarar i tettbygde område x 2,1 = personekvivalentar (pe) Påslepp til offentleg avløpsnett. Ein har i dag relativt god oversikt over ulike verksemder med påslepp av prosessavløpsvatn som kan innehalde olje og tungmetall, men kvaliteten på avløpsvatnet vert ikkje kontrollert. Dei fleste av desse verksemdene ligg naturleg nok i Norheimsund og Øystese. Med nye framtidige reinsekrav og krav til dokumentasjon (jfr. kap ), kan påslepp av avløpsvatn frå enkelte typar verksemder verke inn på om framtidig reinseanlegg vil klare å overhalde krava. Dersom det er nødvendig for å klare å overhalde utsleppskrav eller av omsyn til drift av avløpsanlegget, gjev den nye avløpsforskrifta kommunane heimel til evt. å regulere påslepp frå verksemd (både eksisterande og nye), enten som enkeltvedtak eller i lokal forskrift. Dette kan t.d. innebere krav om føregåande lokal reinsing/avskiljing (før påslepp), prøvetaking, mengdemåling, avviksvarsling og/eller systematisk rapportering. I tillegg blir avløp frå tannlegekontor (amalganhaldig) og verksemder som driv innan fotokjemikaliar/grafisk regulert i forhold til (påslepp-)utsleppsnivå og reinseutstyr. Påslepp av oppmalt matavfall (frå kjøkkenkvern) til offentleg avløpsnett er forbode (frå ), med mindre kommunen ikkje gjer unntak frå forbodet i eigen lokal forskrift.

9 Kommunedelplan avløp, Side 9 av Handtering av avløpsslam. Slam frå slamavskiljarar, septiktankar (septikslam) og mekaniske silanlegg (silslam) vert handtert i samsvar med forureiningsforskrifta og Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Kvam herad har innført tvungen tømeordning for septikslam; mindre slamavskiljarar/septiktankar for heilårsbustader vert tømt annakvart år, tankar for fritidsbustader/hytter vert tømt kvart 4. år. Store slamavskiljarar (offentlege) vert i utgangspunktet tømt ein gong årleg. Silslammet vert henta i container (ev. storsekker). Det er ca 2085 slamavskiljarar i Kvam, fordelt om lag slik: Heilårsbustader Heilårsbustader tilkn. offentleg kloakk Fritidsbustader tilkn. offentleg kloakk Fellestankar Det er inngått avtale med firmaet Hordaland Miljørens as. (HM) som utfører tøming, avvatning, transport og behandling av slammet. Avvatna slam vert rankekompostert i HM sitt godkjende behandlingsanlegg. I avtalen med HM har firmaet også ansvaret for at kompostert avløpsslam vert disponert/brukt i samsvar med reglementet. 5.2 Omastrand Innanfor tettbygd område er det registrert 315 fast busette, mellom Dysvik Kalhagebekken. Samla forureiningsbelastning er stipulert til 660 PE. Dagens avløpssystem samlar avløp frå bustadar, butikk og kontor langs riksveg 47. Ca. 210 personar er tilknytte offentleg avløpssystem. Oppsamla avløpsvatn vert ført gjennom ein stor slamavskiljar og til utsleppsleidning gjennom Gjerdavika. Prosessavløp frå Fjellstrand (båtverftet) vert ført ut gjennom Gjerdavika i eigen privat utsleppsleidning, men administrasjonsbygget er tilknytta offentlig system. Løyvet (planen frå 1992) er basert på at enkeltutslepp heilt nord til Kalhageneset vert sanert og overført til offentleg slamavskiljar i Gjerdavika. Godkjent utsleppsramme er frå 800 personar (pe) når slamavskiljaren vert tømt 2 gangar pr år. Framtidig utbygging vil venteleg skje som fortetting ovanfor eksisterande busetnad på Oma. Det er planer om å forsyne Omastrand med vatn frå Strandebarm, men det interne distribusjonsnettet er alt utbygd. Ned mot Saltvika er det avsett eit område til framtidig skuleutbygging (offentleg), men det ligg p.t. ikkje føre konkrete utbyggingsplanar. Tiltaksforslag i planperioden: Sanering frå butikken til Kalhagebekken vert vidareført i framtidig tiltaksplan. Det ligg då til rette for at enkeltutslepp frå ca av dagens busetnad kan sanerast. I tillegg bør det på sikt etablerast leidning mot Gjerde og Saltvika. I dagens situasjon vil dette tiltaket berre sanere sanitæravløp frå 20 pe, men kan gje større kost/nytte-effekt ved framtidig fortetting og evt. skuleutbygging i Saltvika. Sjå vedl. Kart Strandebarm Innanfor tettbygd område er det registrert 570 fast busette mellom Fosse og Breievne. Samla forureiningsbelastning er stipulert til 1200 PE.

10 Kommunedelplan avløp, Side 10 av 29 Det er i dag 4 offentlege avløpssystem innanfor tettbygd område; - Avskjerande sjølvfallsleidning frå Fosse; lagt i/langs Haugåsvegen til utslepp i fjorden (Fossvågen). Anlegget vart etablert i samband med framføring av off. drikkevassleidning (frå Engjadalsvatnet), men manglar framleis felles slamavskiljar. Leidningsanlegget er difor ennå ikkje tatt i bruk. - Enkel sjølvfallsleidning frå vegen ved Bru, til utslepp i Bruosen. Ikkje felles reinseanlegg. Antar at inntil 50 personar kan være tilknytt. - Avskjerande hovudsystem mellom høgbrekket (langs rv. 47) sør for skuleområdet ned til Leirvika. Drenerer avløp frå bustadfelt og offentlege bygg (skole) samt enkelte butikklokalar. Ca. 160 personar er tilknytt avløpssystemet. Oppsamla avløpsvatn vert ført gjennom ein stor slamavskiljar (SA3) og til utsleppsleidning gjennom Leirvika. - I samband med etablering av industriområde ved Breievne har kommunen etablert avskjerande avløpsanlegg med eige utslepp via ein liten slamavskiljar. Avgrensa utbygging og tilknyting til dette anlegget i dag. I 1992-hovudplanen vart det foreslått to alternative leidningssystem mellom Bakka og Tangerås for å samle avløpsvatnet og sanere mindre enkeltutslepp, men kommunen har ikkje bygd ut noko felles anlegg. Det er ca. 170 fast busette i dette området, som i dag har private avløpsløysingar. Godkjent utsleppsramme for heile Strandebarmområdet (-bukta) er frå 2000 personar (pe) når slamavskiljarane vert tømde 2 gangar pr år. Forutan mogleg fortetting i eksisterande bustadfelt, er det i arealplanforslaget gjort framlegg om eit stort hytteområde ved Skithellerhaugen. Sanitæravløp frå eit framtidig stort hyttefelt bør førast ned til eksisterande offentlege system langs fylkesvegen. Tiltaksforslag i planperioden: Anlegget med utslepp via Leirvika skal vere eit offentleg hovudanlegg i nærområdet. Eksisterande utslepp til Bruosen vert sanert og overført til hovudanlegget. Ein vil også ta sikte på å overføre avløp frå campingplassen nord for Bruosen. Sjå vedl. Kart 3. Når det gjeld situasjonen sør for Tangerås (Bakka-Tangerås), har ikkje kommunen god nok oversikt over anleggssituasjonen til å vurdere om (evt. kva alternativ) området bør sanerast. Det er uansett klart at det vil bli svært kostbart å sanere alle private avløpsutslepp, og kost-/nytteforholdet (kr/pe) er berekna til å bli dårleg (høgt). Kvam herad vil difor først og fremst skaffe seg betre detaljkjennskap til den private anleggssituasjonen og om det er eventuelle forureiningsulemper som følgje av mange små private avløpsanlegg. Strandsona langs Strandebarmbukta skal (saman med andre utvalde resipientar) undersøkast i ei større systematisk resipientundersøking, og danne grunnlag for framtidige tiltaksvurderingar. 5.4 Tørvikbygd Innanfor tettbygd område er det registrert 460 fast busette, mellom Bergsvatnet - Eidesvågen. Samla forureiningsbelastning er stipulert til 965 PE. Dagens avløpssystem samlar avløp frå bustadar og næringsverksemder i nærleiken til sentrum; frå Stekkahovden- og Storhaugenfeltet til bustadområdet mellom riksvegen og Tørvikvatn. Avløpsvatn frå ca. 210 personar samt nokre forretningslokalar vert tilført offentleg avløpssystem. Oppsamla avløpsvatn vert transportert med gravitasjon til ein stor slamavskiljar (SA4) ved Skutevik kai og gjennom utsleppsleidning i Skutevika. Utsleppsløyvet (planen frå 1992) er basert på at enkeltutslepp mellom Skutevik og Dragselva vert sanert og overført til offentleg slamavskiljar i Skutevika. Godkjent utsleppsramme er frå 490 personar (pe) når slamavskiljaren vert tømd 2 gangar pr år.

11 Kommunedelplan avløp, Side 11 av 29 Framtidig utbygging av bustadar vil skje innanfor naturleg tilknytingsavstand til eksisterande hovudavløpsnett; sør for Stekkahovden og på vestre rygg av Skuteviksdalen (vest for rv. 49). Med muligheiter for noko fortetting i området Dragselv-sentrum (bustadar + industri). Tørvikvatnet og Bergsvatnet er sårbare resipientar som må overvakast systematisk. Hovudkjelda til næringstilførsel (eutrofiering) er imidlertid avrenning frå dei store tilgrensande landbruksområda. Talet på innbyggarar i nedslagsfeltet er moderat (ca. 100), og tilførsel av sanitært avløpsvatn har truleg berre ein svært avgrensa påverknad. Bilde 1 Tørvikvatnet. Tiltaksforslag i planperioden: Sanering av enkeltutslepp til søre del av Skutevik vidareførast i framtidig tiltaksplan. Foreslått sanering av området ned til Dragselv vidareførast også i hovudplanen. I dagens situasjon vil omtrent pe kunne sanerast (ca. 25 bustadar samt nokre forretningar) med disse tiltaka. Frå begge retningar må kloakken pumpast opp mot eksist. leidningsnett nedanfor skulen. Se vedleggskart 4. Evt. utbygging av avskjerande avløpsanlegg vest for Tørvikvatnet vil bli svært kostbar i forhold til saneringseffekten (tal pe). Det er (i kommuneplanen) heller ikkje lagt opp til at det vil bli bygt mange nye bustadar. Evt. effekt på vasskvalitet vil også vere høyst usikker. Det blir i denne omgang difor ikkje lagt til grunn at avløpsutslepp mot Tørvikvatnet skal sanerast. Utvikling av vasskvaliteten må derimot følgjast opp. Det vil også gje dårleg kost-/nytte effekt å bygge ut offentleg avløpsnett sørover langs rv. 49 mot Eidesvågen. Men dersom vegvesenet i framtida realiserer planar om å etablere g/s-veg, kan dette vurderast på nytt. 5.5 Vikøy Lidarende Innanfor tettbygd område, som strekkjer seg mellom Tveit (nordaust) og Aksneset, er det registrert 490 fast busette. Samla forureiningsbelastning er stipulert til 1030 PE. Kvam herad er forureiningsmyndigheit. Offentlig avløpssystem samlar avløp frå bustadar (ca. 200 personar), næring og offentlege bygg (kyrkje, skule) i tilsigsfeltet mot Vågen og aust for Framnes. Alle abonnentar har private slamavskiljarar, det finst ikkje felles reinseanlegg. Store deler av avløpsvatnet går i dag (april 2006) til utslepp i Vågen. I samband med utbetringsarbeid på riksvegen er lagt avløpsleidningar mellom dagens utsleppsrør og opp til flata ved Sørheim, men desse er foreløpig ikkje tatt i bruk. Ved Framnes folkehøgskule er det 2 uavhengige avløpssystem. Det går eit utslepp til Vågen, medan det andre (med Biovac-reinseanlegg) går til utslepp øst for neset.

12 Kommunedelplan avløp, Side 12 av 29 Løyvet frå 1992 er basert på sanering av utsleppet i Vågen, og overføring til nytt utsleppspunkt søraust for Framnes folkehøgskule. Godkjent utsleppsramme er frå 650 personar (pe) når slamavskiljaren vert tømd 2 gangar pr år. I tillegg var det eit vilkår at felles avløpssystem m/reinsing og utslepp for bustadfelta (inntil 140 personar) vest for Langaneset (Lidarende), skulle etablerast. Forutan fortetting i eksisterande bustadfelt, er det i arealplanforslaget avsett område til bustadbygging ved Hægrehaugen og på sørsida av riksvegen ved Lidarende. Tiltaksforslag i planperioden: Sanering av utslepp til Vågen er under planlegging og vil bli utført i ; avløpsvatnet vil bli overført (pumpa gjennom eksist. rør i/langs vegen) austover forbi Framnes, og det vert etablert nytt utsleppsarrangement ut gjennom vika mellom Framnes og Nesheim. Tiltaket vil ikkje auke talet på abonnentar, men vil betre forholda lokalt i resipienten Vågen. Felles slamavskiljar (SA102) vil bli bygt seinare. Alt er i samsvar med tidlegare planar og utsleppsløyve. Utslepp til Vågen frå Framnes folkehøgskule vert overført, saman med anna avløp frå skuleområdet, til det nye offentlege avløpsanlegget. Dette er også i samsvar med tidlegare planar og utsleppsvilkår. Innan planperioden vil avløpsanlegget også bli utvida mot aust; avløpsutslepp frå eksisterande og nye bustadar på Oddland og Lidarende (til Langaneset) skal sanerast og overførast til felles offentleg slamavskiljar. Tiltaket vurderast på sikt å kunne føre til auka tilknyting frå inntil 300 personar (pe). Leidningsanlegget vest for kyrkja vert bygd litt vidare mot Tveit og vert tilrettelagt for at bustadene kan tilkoplast offentleg avløp. Vi legg til grunn at avløp frå personar vert samla opp. Sjå vedleggskart 5.

13 Kommunedelplan avløp, Side 13 av Norheimsund Steinsdalen Øystese - Kvamskogen I dag er det fleire uavhengige offentlege avløpssystem (m/-utslepp) både i Norheimsund og i Øystese, men berre eit hovudsystem i kvar tettstad har felles reinseanlegg. Analyse av utbyggingsstrukturen langs sjølina mellom Norheimsund og Øystese (rundt Skipadalen og Børveneset), og sett i samanheng med grensedefinisjonen for tettbygd område i forureiningsforskrift, viser at det er samanhengande tettbygd område mellom senterområda. Dette inneber at avløp frå Norheimsund, Øystese, Laupsa og Steinsdalen skal vurderast samla. I tillegg kjem avløp frå Kvamskogen, ettersom dette vert ført inn mot Norheimsund. Innanfor grensene (ekskl. Kvamskogen) er det 4725 innbyggarar (fast busette). Stipulert forureiningsbelastning blir 9920, men i tillegg er maks. belastning pr veke frå Kvamskogen berekna til 2150 pe. 1 Samla belastning frå heile det tettbygde område vert då pe. Forvaltning av avløpsmyndigheit skal i dette tilfelle følgje kap. 14 i forureiningsforskrifta, der krav/vilkår i utgangspunktet er basert på avløpsdirektivet for EØS-området. Små utslepp (<50 pe) av sanitært avløpsvatn (frå bustadar) innanfor tettbygd område er eit unntak, her gjeld ikkje same bestemmelsane Konsekvensar av nye avløpsbestemmelsar. Fylkesmannen (v/fmva) er forureiningsmyndigheit for all avløpsverksemd innanfor dette samla tettbygde område (ettersom forureiningsbelastning er > pe), og skal føre tilsyn med at bestemmelsane vert følgde. Ein del vilkår for godkjenning av avløpsanlegg m/utslepp etter kap. 14 er vesentlig meir omfattande enn dei til nå gjeldande vilkår, og dette får direkte konsekvensar for avløpsanlegga; Krav til reinsing og utslepp, 14-6 til 14-8: Ved utslepp til Hardangerfjorden (def. som mindre følsamt område, jf. kap 2.4.1) skal kommunalt avløpsvatn som utgangspunkt gjennomgå sekundærrensing. Dette inneber både o BOF 5 -mengda vert redusert med minst 70% eller at utsleppsvatnet har < 25 mg O 2 /ltr. o KOF CR -mengda vert redusert med minst 75% eller at utsleppsvatnet har < 125 mg O 2 /ltr Krav til overløpskontroll, 14-5: Anleggseigar skal ha full oversikt og skal registrere/berekne driftstid frå overløp på avløpsnettet. Dokumentasjonskrav reinseeffekt / utsleppskvalitet, 14-11, og Anleggseigar skal overvake og dokumentere at krava til rensing og utslepp (BOF 5 og SS) vert overhalde. Evt. avvik frå krava skal varslast snarast til forureiningsmyndigheit. Regelmessig resipientovervaking, Kvart 4.år dersom det blir gjeve unntak frå sekundærreinsekravet. FMVA kan fastsetje mindre omfattande reinse-/utsleppskrav under føresetnad at grundige undersøkingar viser at utsleppa ikkje har skadeverknader på miljøet. Avløpsvatnet skal imidlertid som minimum ha gjennomgått primærrensing (>20 % BOF 5 -fjerning, samt > 50% fjerning av suspendert stoff) Tekniske anlegg i Norheimsund (m/steinsdalen) Avskjerande leidningsnett som tar i mot kommunalt avløpsvatn frå abonnentar i Steinsdalen, sørsida av Movatnet og nordsida av vågen (Sundsvik-Norheim-Tolo-Vallandshaugane). Kloakken vert overført (via 1 Basert på ~ 1000 fritidsbustadar som er tilknytt offentleg VA-anlegg.

14 Kommunedelplan avløp, Side 14 av 29 diverse pumpestasjonar) til reinseanlegget på Tolo. I tillegg vert avløp frå >1000 hytter på Kvamskogen (Tokagjel-Jonshøgdi) ført inn på dette systemet øvst i Steinsdalen. Frå forretningsområdet (sentrum) på sørsida av vågen i retning Kaldestad er det lagt fleire (5-6) utsleppsrør for avløp, desse avløpssystema er ikkje bygd med felles reinseanlegg. Sjå vedleggskart 6. Ein vesentleg del av avløpssystemet er etablert som fellessystem for spillvatn (SP) og overvatn (OV), og dette skaper driftsulemper på systemet i nedbørsperiodar; mykje framandvatn i systemet gjev ukontrollerte overløp med jamne mellomrom. I tillegg fører overvatnet med seg mykje småstein/grus/sand som kan føre til driftsulempe for prosessutstyr i reinseanlegg og pumpestasjonar. Problemet er spesielt merkbart ved at overvatn frå Norheim-/Sundsvikområdet gjev kapasitetsproblem (overløp) på leidningsnettet vidare mot reinseanlegget. Det vert ofte registrert at overløp inntreff i den sentrale pumpestasjonen P5. Tolo Reinseanlegg (Norheimsund): Mekanisk sil (1 mm) som ikkje tilfredstiller nye krav til rensing/utslepp. Det har ikkje vore undersøkt reinseeffektar i anlegget. Problem med at mykje sand/grus frå leidningsnettet kjem inn i anlegget og fører til stadige problem med det mekaniske prosessutstyret. Reinsa avløpsvatn vert ført til utslepp på 30 meters djupne, men overløp frå anlegget går rett ut i strandsona. I tillegg bør det gjerast nokre mindre lokale tilpassingar med røyrføring utanfor bygget. Bilde 2 Tolo RA (Norheimsund) Tekniske anlegg i Øystese Hovudanlegget som fører til Notaneset RA, samlar opp kloakk frå verksemder og bustader nord for Øysteseelva og sør for Vikelva (til Lundanes). Avløpsvatn frå abonnentar mellom Øysteseelva og Vikelva går i dag direkte til utslepp utan felles reinsing. Sigevatn frå avfallsdeponiet i Tolomarka blir ført i eige rør til utslepp. Ein del av avløpssystemet i sentrum (ma. v/vik og Bergtun) og frå bustadområda nord for sentrum er etablert som fellessystem for spillvatn (SP) og overvatn (OV), med dei driftsulemper (nedbørsperiodar) dette skaper. Notaneset Reinseanlegg (Øystese): Mekanisk sil (1 mm), flytta frå tidlegare anlegg på Kvamskogen. Anlegget elles er relativt nytt; bygd i Reinseeffekt er ikkje dokumentert, men prosessen tilfredsstiller ikkje dei nye reinse- /utsleppskrava. Reinsa avløpsvatn vert ført til utslepp på 25 meters djupne. Bilde 3 Notaneset RA (Øystese).

15 Kommunedelplan avløp, Side 15 av 29 Det er også eit kommunalt SP-anlegg for m.a. bustadfeltet på Einarhaug, med felles slamavskiljar før utslepp ved Laupsa. Ein reknar med at anlegget har ei belastning på ca. 300 pe. Sjå vedleggskart Tiltaksforslag i planperioden Dei nye nasjonale avløpsbestemmelsane vert i stor grad styrande for kva som er nødvendig å gjere. - Ved begge mekaniske reinseanlegga må det snarast opprettast internkontrollrutinar og leggast til rette for overvaking. - Men for å tilfredsstille reinsekrava må anlegga også oppgraderast; reinseprosessen må utvidast innan 31.desember Ingen av dagens 2 hovudanlegg oppnår dei aktuelle minimums funksjonskrava. Bilde 4 Prosessrom Tolo RA Bilde 5 Prosessrom Notaneset RA. I ein slik situasjon kan det vise seg føremålstenleg å vurdere bygging av 1 (nytt) felles høgverdig reinseanlegg for avløpsvatn frå Norheimsund, Steinsdalen, Kvamskogen og Øystese. Prosjektgruppa meiner at ei slik samankopling av dagens 2 hovudsystem bør sjåast i samanheng med evt. utbygging av framtidig vegforbindelse mellom Norheimsund-Øystese (tunnel Børveneset). Eit framtidig felles avløpsreinseanlegg plassert i nærleiken av Skipadalen kan truleg vere aktuelt. Eit slikt tiltak vil imidlertid ikkje kunne vere gjennomførleg innanfor tidsfristane i forureiningsforskrifta. Følgjande strategi vil bli lagt til grunn med tanke på reinse-/utsleppskravet i forureiningsforskrifta: Parallelt med planlegging av anna infrastruktur vil kommunen vurdere framtidig overføring frå dagens to hovudanlegg (Tolo og Notaneset) og bygging av nytt reinseanlegg for kommunalt avløpsvatn frå Øystese, Norheimsund-Steinsdalen og Kvamskogen. Ny utsleppsleidning til Hardangerfjorden, som vert plassert i meir ope farvatn enn dagens utsleppspunkt. På 2-3 års sikt oppgradering av prosessutstyret i Tolo avløpsreinseanlegg, slik at reinseeffekten vert betra vesentlig. Etter det ein kjenner til, er det ingenting i dag som tyder på at dagens utslepp medfører lokale miljøulemper i resipienten (Ytre Samlafjorden/Hardangerfjorden). Resipientens tåleevne mot avløpsutslepp vil bli granska meir detaljert dei nærmaste åra. Kvam herad vil søke forureiningsmyndigheita (Fylkesmannen) om å få utsett frist for gjennomføring av standard reinse-/utsleppskrav. Avhengig av konklusjonar frå resipientundersøkinga vil ein seinare (innan 2007) vurdere om det også skal søkjast om dispensasjon frå sekundærreinsekravet.

16 Kommunedelplan avløp, Side 16 av 29 Reinseanlegget på Notaneset (Øystese)er ennå relativt nytt, og effekten foreløpig lite dokumentert. Men prosessutstyret (grovfilter) er gamalt, vart opprinneleg flytta frå tidlegare anlegg på Kvamskogen. Reinseutstyret vil verte oppgradert slik at anlegget kan klare primærreinsekravet. I tillegg til nemnde framtidige tiltak vedk. reinseprosess, vil følgjande tiltak på avløpsnettet i Norheimsund og Øystese gjennomførast innan 2014: Norheimsund: Redusere overvassproblematikken på avløpsnettet, først og fremst i Norheimsund. Separere SP/OV for å frigjere kapasitet i SP-systemet, og redusere ulempa med mykje sand/grus i reinseprosessen. Betre drift ved Tolo Reinseanlegg. Det må etablerast einingar for å unngå driftsulemper for mekaniske slitasjedelar. I tillegg legge ein opp til å redusere lokal forureining av strandsona via overløp frå anlegget ved å etablere nytt overløpsarrangement. Tiltak på avløpspumpestasjon P5 v/hardangerbygg. Stasjonen har ei uheldig plassering i h.t. tilkomst og ein ønskjer å flytte/bygge nytt. Sanere avløpsutslepp langs sørsida av vågen; sentrum (haldeplass) Kaldestad. Overføre alt kommunalt avløp til hovudsystemet på nordsida av vågen (mot Tolo RA). Øystese: Sanere utslepp av ureinsa avløp, Evjo og Vik. Overføre til felles RA på Notaneset. Sanering Torpe. I samband med arbeid på vassforsyningsanlegget, vil ein overføre avløp på Torpe- Einarhaug mot Notaneset RA. Dette gjev mindre belastning på utsleppet ved Laupsa. Samstundes kan ein få knytte bustadene langs riksvegen inn på offentleg SP-anlegg. Sanering Børveneset. Avskjerande SP-anlegg mellom eksist. anlegg på Lundanes og Børveneset, for å få tilknytt dagens private avløpsanlegg. Separering SP/OV. Frigjere kapasitet i SP-systemet samt redusere overløp og pumpekostnader Kvamskogen Ein vesentleg del av utbyggingsområda fram til Jonshøgdi er blitt avløpssanert i perioden Sanitært avløpsvatn frå fritidsbustadar og nokre turist-/serviceverksemder; ca abonnentar, samlast opp og overførast i tett leidning mot Norheimsund. Det er ikkje framført VA-system vidare vest for Jonshøgdi, men det er stort påtrykk frå hytteeigarar og utbyggarar/grunneigarar om å få etablert ei fullstendig avløpsløysing. I tilknyting til planarbeidet har det vore dialog og halde møte med Samnanger kommune, for å undersøke om det er gjensidig interesse for å samarbeide om etablering av samla VA-handtering i området Kleiva (Måvotsvatnet) Eikedalen Fossen Bratte (tunnelen). Med bakgrunn i nytt avløpsregime (strengare krav til avløpshandtering og -kontroll i den nye forskrifta) samt eit stort omfang av planar/potensiale for utbygging av fritidsbustadar på begge sider av kommunegrensa, synest dette å vere i begge kommunane si interesse. Både frå administrativt hald og frå sentrale politikarar er det på prinsipielt grunnlag gjeve positive signal om å få til et slikt samarbeid. Det er utarbeidd ei eiga teknisk-økonomisk vurdering for 2 alternative hovudløysingar; - Sanering/oppsamling, overføring til høggradig reinseanlegg i Eikedalen. Utslepp av reinsa avløpsvatn til Eikjedalsvatnet (Samnangervassdraget). - Sanering/oppsamling, overføring mot Kleiva/Jonshøgdi. Vidare transport i eksisterande avløpsnett til reinseanlegg i Norheimsund (Tolo RA), utslepp i Hardangerfjorden. I begge alternativ er det også inkludert samtidig framføring av drikkevassforsyning frå det kommunale vassverket på Kvamskogen.

17 Kommunedelplan avløp, Side 17 av 29 Utover økonomiske kalkylar og tekniske muligheiter, har samtalene med Samnanger foreløpig ikkje omfatta konkret organisering av samarbeidet (fordeling av investerings-/driftskostnader, avgiftsregime o.l.), eigarskap, framdrift (etappevis) m.v. Det er heller ikkje avgjort kva for teknisk hovudløysing (utslepp/reinsing, leidningstrase) som evt. skal utførast. Ein tar snarast sikte på å gå vidare i samarbeidsprosessen med Samnanger, for å konkretisere tekniske hovudløysingar og organisasjonsformer for finansiering, bygging og drift/vedlikehald. I hovudplansamanheng er det lagt til grunn Kvam sin del av investeringane knytt til avløpssystemet, dette utgjer 8,9 mill. kr (eks. mva.) Ålvik Innanfor tettbygd område er det registrert 588 fast busette, mellom Vikedal Seianes. Samla forureiningsbelastning er stipulert til 1235 pe. Kvam herad er forureiningsmyndigheit for kommunalt avløp. Kommunen eig to avløpssystem som handterar sanitæravløpsvatn frå bustadområda på Lilletveit og Auganes (nordsida av rv. 551). Ca. 90 personar er tilknytt offentleg avløpssystem (70 frå Lilletveit, 20 frå Auganes). Oppsamla avløpsvatn vert ført gjennom slamavskiljarar (SA7 og SA8) og til utslepp i fjorden ved hhv. Gråanes og Seianes. Godkjent utsleppsramme er for 370 personar (pe) frå SA7 og for 800 personar frå SA8, basert på 2 årlege tømingar. Det største felles avløpsanlegget i Ålvik er privat og vert drive av verksemda Elkem Bjølvefossen. Antatt/stipulert forureiningsbelastning er ca pe (~ personar tilknytt + skule og kontorbygg). Avløpsvatnet vert reinsa i ein slamavskiljar (SA6) på industriområdet. Leidningsnettet består av gamle rørleidningar, og tilstanden er sannsynlegvis generelt dårleg på fleire stader. I tillegg er det etablert et eige internt avløpssystem (separert frå SA6) for prosessavløp frå industriområdet, med separat utsleppsleidning etter reinsing i slamavskiljar (SA5). Frå bustadområda Vikedal (vest for Bjølvefossen) og Skjeret (aust) er det etablert fleire private utsleppsrør (u/felles reinsing) for sanitæravløp til fjorden. Ein kjenner ikkje godt nok til status ved desse anlegga. Sjå vedleggskkart 8. I h.t. arealplanen vil framtidig utbygging hovudsakleg kome som fortetting i opparbeidd bustadfelt, som i dag allereie har avløpstilknyting til felles avløpssystem. Tiltaksforslag i planperioden: I dei siste åra har det vore dialog mellom Elkem Bjølvefossen AS og Kvam herad vedk. mogleg kommunal overtaking av det private VA-anlegget. Men verksemda har nå bestemt seg for å behalde og vidareutvikle anleggene i egen regi. Gjeldande utsleppsløyve er basert på at gjenståande utslepp til Dalaelva rundt idrettsplassen (ved oppstrøms del av Elkem sitt avløpsnett) skulle sanerast, etter evt. førehandsutarbeidd saneringsplan. Som forureiningsmyndigheit må Kvam herad rette seg etter dei krav som går fram av sentral forskrift og utsleppsløyve, men det er anleggseiger som gjennom evt. påbod må koste utbetringar. 2 Inkludert systemenheter som blir etablert i Kvam + halvdelen av einingar etablert i Samnanger der abonnentar i Kvam blir tilknytt (for eksempel hyttefelt v/teigaelva). Kostnad for grøfteanlegg med både vass- og avløpsrør er fordelt forholdsvis.

18 Kommunedelplan avløp, Side 18 av 29 I første omgang vil Kvam skaffe betre kjennskap til lokale miljøforhold langs Dalaelva og strandsona ved utsleppspunkta gjennom systematiske resipientundersøkingar dei komande år. Det må også dokumenterast om teknisk anleggskvalitet er tilstrekkelig god, spesielt på dei eldste deler av systemet. 5.8 Andre mindre tettbygde område. Busetnadsstrukturen i Kvam er slik at det også er eit par andre område som i avløpssamanheng kan definerast som tettbygde, dvs. at det innafor avgrensinga er meir enn 50 innbyggarar (fast busette). Jf. definisjonen om tettbebyggelser i forureiningsforskrifta. I desse områda har imidlertid kommunen ikkje etablert noko felles VA-anlegg. Det er private avløpsanlegg, anten separate eller felles for 2/fleire bustader. Røyrvik 70 innbyggarar (~ belastning i pe). Ljones - 94 innbyggarar (~ belastning i pe). Fykse 133 innbyggarar (~ belastning i pe). Soldal 66 innbyggarar (~ belastning i pe). I desse områda har kommunen heller ikkje planar om å bygge offentleg avløpsanlegg. 5.9 Oppsummering. Avgrensing av tettbygde område i Kvam er basert på definisjonen som går fram av forureiningsforskrifta ( 11-3). Grensene for kva for bygningar som (i avløpssamanheng) høyrer til i tettbygd område er illustrert på vedleggskarta. I dei føregåande avsnitta er det gjeve ei kortfatta utgreiing av anleggsstatus, evt. spesielle driftssituasjonar/- problematikk, arealutviklingsplanar og nødvendige tiltak for å få kommunens avløpsanlegg i betre samsvar med eigne målsetjingar og krav frå andre myndigheiter. Dei stipulerte verdiane for forureiningsbelastning frå kommunalt avløpsvatn (pe-talet) i kvart tettbygd område er basert på instruksen frå SFT/FMVA; registrert innbyggartal er multiplisert med ein faktor på 2,1. Felles for alle offentlege avløpsanlegg i Kvam er at (ulike område av) Hardangefjorden er sluttresipient. Tabellen nedanfor oppsummerar status for belastning og tilknytingsforhold samt ei oversikt over utsleppsramme i gjeldande løyve.

19 Kommunedelplan avløp, Side 19 av 29 Namn tettstad Avløpsbelastning (PE) innan tettbygd område 3 Tilknytingsgrad off. avløpssystem Off. reinseanlegg (felles) Oma ~ 660 ~ 65 % SA 1 (Gjerdevika) Strandebarm Rammevilkår i gjeld. utsleppsløyve pers. ~ 1200 ~ 30 % SA 3 (Leirvika) Samla for 5 utsleppspkt i Strandebarm: 2070 pers Tørvikbygd ~ 965 ~ 45 % SA 4 (Skutevik) 490 pers. Vikøy - Lidarende ~ 1030 ~ 40 % Ingen p.t. Samla for Framnes - Lidarende: 790 pers Norh.sund-Steinsdal. / Kvamskogen / Øystese ~ ~ 60 % (~ 30% tilkn. RA) 2 RA (Tolo og Notaneset) 7000 pers (Tolo + Øystese) 760 pers (Skiparvika og Laupsa) Ålvik ~ 1285 ~ 15 % (men største avløpsnett er privat) SA8 (Lilletveit I) SA7 (Auganes) Samla for Lilletveit + Auganes: 1170 pers (Ekskl. Bjølvefossen) SUM ~ % (snitt) (31% til felles RA) Tabell 1 Oversikt samla belastning og tilknytingsforhold innanfor tettbygd område. 3 PE-talet for forurensingsbelastning er basert på antal registrerte fast busette (Folkeregisteret), multiplisert med faktor 2,1. 4 Konsesjonstala (frå avløpsplanen 1991) er oppgitt i personar. Løyvet er basert på at store slamavskiljarar vert tømde 2 g/år.

20 Kommunedelplan avløp, Side 20 av 29 6 Avløp frå spreidd busetnad. Dette kapittelet gjeld handtering av avløp utanfor definerte tettbygde område (jfr. definisjonen), d.v.s. i dei områda av kommunen der busetnadsstrukturen er så spreidd at kommunen ikkje har funne det kost- /nyttemessig rett å etablere felles avløpssystem for fleire bustader/verksemder. I slike situasjonar er det utbyggar sjølv som må koste komplett bygging av forsvarlig avløpshandtering (reinsing, bortleiing og utslepp i resipient), etter kommunal godkjenning som regel i tilknyting til byggesaka. Tidlegare vart dette (noko misvisande) omtalt som separate avløpsanlegg, i hovudplanen definerer vi nå at slike område bidrar med avløpsforureining frå < 50 pe. 6.1 Forureiningsforskriftas minimumsbestemmelsar. Avløpsdelen i Forureiningsforskrift gjev som nemnt ein del standardkrav til handtering av sanitæravløp (avløp frå toalett, dusj/bad, kjøkken o.l.) frå bustadar, hytter, turistverksemder o.l Standardiserte reinse- og utsleppskrav. Forskriftas minimumskrav er differensiert etter resipienttype, om resipienten er sårbar for næringstilførsel (eutrof) og om det er interesser frå andre brukarar som kan skape interessekonflikt med avløpsutslepp. Tabellen nedanfor viser krava: Følsamt område Normalt område Mindre følsamt område (ikkje aktuelt i Kvam) Ferskvassførekomstar Kystfarvatn / Resip. m/brukarinteresser 90% reduksjon av fosfor (P) + 90% reduksjon av org.stoff (BOF) Resip. u/brukarint., med fare for eutrof. Resip. u/brukarint., u/fare for eutrofiering 90% reduksjon av fosfor (P) + 70% reduksjon av org.stoff (BOF) 60% reduksjon av fosfor (P) + 70% reduksjon av org.stoff (BOF) 90% reduksjon av fosfor (P) + 90% reduksjon av org.stoff (BOF) 90% reduksjon av fosfor (P) + 70% reduksjon av org.stoff (BOF) 60% reduksjon av fosfor (P) + 70% reduksjon av org.stoff (BOF) elvemunningar 20% reduksjon av SSmengde eller 180 mg/l SS v/utslepp (middel) Tabell 2 Standardkrav 5 (minimum) til utslepp av sanitæravløp frå område <50 pe. Forutan det generelle vilkåret at eit kvart utsleppspunkt skal lokaliserast og utformast slik at verknadane på resipienten blir minst mogleg, og at brukarkonfliktar vert unngått, er forskriftas minimumskrav følgjande: - utslepp til sjø og ferskvatn skal førast minst 2 meter under lågaste vasstand, - utslepp til elv berre dersom elva har heilårsavrenning, - utslepp til grunnen berre dersom det er stadegne lausmassar. 5 Funksjonskrava til reinsing (Tabell 2) er basert på årleg middelverdi.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I.

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I. 5557 2317Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storebø. 5557 2317 Vår dato 26.06 2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/6568 Dykkar referanse FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga

Detaljer

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgåve: 3 Dato: 17.08.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram Utgave/dato: 3/ 17.08.2017 Filnavn:

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknaden skal nyttast for etablering av nye utslepp og vesentleg auke av eksisterande utslepp av sanitært avløpsvatn jf. Forskrift om utslepp

Detaljer

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk:

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar AVLØPSPLAN FOR Kårdal Hyttegrend MJØLFJELL, VOSS KOMMUNE. Datert: 03.mai 2013 Innhald Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 1. Innhald 2. Samandrag 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Planprogram Hovudplan for avløp Høyringsutkast

Planprogram Hovudplan for avløp Høyringsutkast Planprogram Hovudplan for avløp Høyringsutkast Vedteke i styre sak xx/xx UNDERTITTEL xx.xx.20xx Sist revidert: 25.08.2017 Vedteke i/av: Ola Normann 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ulstein Kommune

Detaljer

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter Erfaringar og døme frå Førde kommune Vassforvaltingsseminar, Skei 29. mars 2017 Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012 2016 1.

Detaljer

Rapport etter forureiningstilsyn ved Trøim avløpsanlegg

Rapport etter forureiningstilsyn ved Trøim avløpsanlegg Vår dato: 24.06.2014 Vår referanse: 2014/3915 Arkivnr.: 461.2 Dykkar referanse: Bjørn Olav Viken Sakshandsamar: Hemsedal kommune Innvalstelefon: 32266826 3560 Hemsedal Rapporten er sendt per e-post til:

Detaljer

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad 1. Virkeområde Retningslinene gjeld for utslepp av avløpsvann frå fast busetnad og fritidsbustader med innlagt vatn i områda i Åseral kommune der det ikkje er ført fram offentlege avløpsleidningar, og

Detaljer

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram Hareid kommune 21.11.2017 Kommunedelplan for vatn og avløp 2018-2030 Forslag til planprogram INNHALDSLISTE 1 Kort om planprogrammet... 3 2 Formål med planarbeidet... 3 3 Rammer og føringar... 3 4 Planområde...

Detaljer

Kommunal VA i hytteområder. Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover

Kommunal VA i hytteområder. Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover Kommunal VA i hytteområder Historie og bakgrunn Utbyggingstrinn Teknisk utføring Utfordringar Planar framover 1 Kvamskogen 2 Kvamskogen i endring 3 Kvamskogen nytt og gammalt 4 Historie og bakgrunn Kvamskogen

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR BRUK AV MINDRE AVLØPSANLEGG I AUSTEVOLL KOMMUNE. 07/ /ES

LOKAL FORSKRIFT FOR BRUK AV MINDRE AVLØPSANLEGG I AUSTEVOLL KOMMUNE. 07/ /ES LOKAL FORSKRIFT FOR BRUK AV MINDRE AVLØPSANLEGG I AUSTEVOLL KOMMUNE. 07/00377-013/ES Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet 07.03.2017 013/17 Kvam Ungdomsråd 06.03.2017 006/17 Avgjerd av: Arkiv: N - 504 Arkivsaknr Saksh.: Kaale, Leiv Ingmar

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE vedtatt i Kommunestyret den 17.12.2014 i medhald av Lov av 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/137 Teknisk utval 10.11.2016 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GEBYR VATN

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir

HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for utvikling 18.11.2015 068/15 SM Kommunestyret 10.12.2015 100/15 SM Saksansvarleg: Ståle Hatlelid Arkiv:

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Radøy delrevisjon 2018 konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel Bustader spreidd Område: Areal: Heile kommunen Opp til 5 Da Eksisterande planstatus: LNF Planlagt ny arealbruk:

Detaljer

INSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S

INSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S Utkast / Endelig RAPPORT NR. 2/01 Bedriftens adresse: 5645 Sævareid Arkivkode: 01/09502-542.1 Utslippstillatelse av:

Detaljer

Tysnes Kommune. Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø - planprogram

Tysnes Kommune. Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø - planprogram Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø - planprogram Utgåve: 1 Dato: 08.11.2016 1 DOKUMENTI NFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapporttittel: Kommunedelplan for Vatn, Avløp og Vassmiljø - Planprogram Utgåve/dato:

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland

Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland FRAMLEGG TIL HØYRINGSUTKAST Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland Fastsett av Stord kommunestyre... og Fitjar kommunestyre med heimel

Detaljer

Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune

Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune Høyanger kommune Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune Denne forskrifta er vedteken av Høyanger kommunestyre den 22.11.2011 i sak 085/11 med heimel i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP

PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP HØYRINGSUTKAST Dato: 29.08.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgjevar: Giske Kommune Tittel på rapport: Planprogram Hovudplan for vatn

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: HOVUDPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ VÅGSØY KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: HOVUDPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ VÅGSØY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM: HOVUDPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ VÅGSØY KOMMUNE 2019-2029 Dato: 18.01.2018 Forord Vågsøy kommune har starta opp arbeidet med utarbeiding av ny hovudplan for avløp og vassmiljø

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

Strukturering og opprydding på VA-sektoren Strukturering og opprydding på VA-sektoren Erfaringar og døme frå 13 000 innbyggarar juli 2016 ü 11 500 i bysenteret ü 2 500 i bygdene Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012 2016 1. Hovudplan VA 2.

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).

Detaljer

Rapport frå tilsyn på avløpsanlegg 23. mai Resultat frå tilsynet. Odda kommune Oppheimsgata Odda. Rapportnummer: I.

Rapport frå tilsyn på avløpsanlegg 23. mai Resultat frå tilsynet. Odda kommune Oppheimsgata Odda. Rapportnummer: I. Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 03.07.2014 Dykkar dato 03.07.2014 Vår referanse 2014/6393 Dykkar referanse Gunnvor Dagestad Odda kommune Oppheimsgata 31 5750 Odda Rapport

Detaljer

Vass- og avløpsavgifter

Vass- og avløpsavgifter TIME KOMMUNE Vass- og avløpsavgifter Forskrift av 1. mars 2009 - Time kommune www.time.kommune.no TIME KOMMUNE Innhaldsoversikt Vedtak Vedtatt av Time kommunestyre den 28.04.2009 med heimel i lov av 31.

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saknr Kvam formannskap 27.09.2017 Avgjerd av: Arkiv: N - 500 Arkivsaknr Saksh.: Jon Nedkvitne Objekt: 16/808-36 Kommuneplanen sin arealdel

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

Rapport frå tilsyn ved Voss reinseanlegg 17. juni Resultat frå tilsynet. Voss kommune Postboks Voss. Rapportnummer: I.

Rapport frå tilsyn ved Voss reinseanlegg 17. juni Resultat frå tilsynet. Voss kommune Postboks Voss. Rapportnummer: I. Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato 26.06.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/7662-0 Dykkar referanse Voss kommune Postboks 145 5701 Voss Rapport frå tilsyn ved Voss reinseanlegg

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire

Detaljer

Strukturering og opprydding på VA-sektoren

Strukturering og opprydding på VA-sektoren Strukturering og opprydding på VA-sektoren Erfaringar og døme frå Førde kommune Førde kommune 13 000 innbyggarar juli 2016 11 500 i bysenteret 2 500 i bygdene Utfordringa 2011 Kommunal planstrategi 2012

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031

Kvam herad. Arkiv: N-031 Objekt: SATS- prosjekt i Kvam - Samordning A-etat, Trygd- og Sosialkontor - P19031 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 03.09.04 013/04 SILA Kvam formannskap 07.09.04 178/04 SILA Kvam heradsstyre 21.09.04 100/04 SILA Avgjerd

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald Fagsjef VA Stig Hagenes Litt om Fjellvar AS Utbygging og drift av vass- og avløpsanlegga til Fjell kommune, samt drift av renovasjonstenestene

Detaljer

Høyring - Forskrift om gebyr for saksbehandling, tilsyn og kontroll etter forureiningsregelverket

Høyring - Forskrift om gebyr for saksbehandling, tilsyn og kontroll etter forureiningsregelverket Arkivsak: 19/157 Journalpost: 19/1912 Saksbehandlar: Rose Mari Refsnes Dato: 16.09.2019 Saksframlegg Høyring - Forskrift om gebyr for saksbehandling, tilsyn og kontroll etter forureiningsregelverket Saksnummer:

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/679 Sakshandsamar: Holme, Berit Dato: 13.01.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet 21.01.2016 001/16 Bystyret 28.01.2016 Fastsetjing

Detaljer

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire kommunar har laga egne søknadsskjema om avløpsutslepp

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2005/2798 Løpenr.: 13136/2006 Arkivkode: 100/1 Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! 14.11.2006 06/117 Sakshandsamar: Lotte Næss

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møtedato: 06.09.2012 Tid: 14:00 16:00 Møtestad: Rundehaugen 45, Heiane Møte leiar: Aud Berit Alsaker Haynes Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2010/253 Løpenr.: 11187/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2010/253 Løpenr.: 11187/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Magnar Selbervik Arkivsak: 2010/253 Løpenr.: 11187/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: VIDARE UTGREIING AV MOGELEG INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Detaljer

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Bømlo kommune h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Her finn du oss: Øyommune med meir enn 1000 større og mindre øyar 247 kvadratkilometer i omfang Kystlinemeter Om lag 620 km Innbyggjarar

Detaljer

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2013/721 6579/2015 HO 10.06.2015 FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Vedteke i Ulstein kommunestyre K-sak 0095/03 - den 18.12.2003 i medhald av lov om kommunale vass- og

Detaljer

Oppsummering av møte med næringslivet om arealplanen 8. januar 2019

Oppsummering av møte med næringslivet om arealplanen 8. januar 2019 Oppsummering av møte med næringslivet om arealplanen 8. januar 2019 Deltakarar: 13 stk. frå næringslivet møtte opp i tillegg til tre frå administrasjonen, leiar for Fjaler næringsutvikling og to frå Norconsult.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 Sagatun silanlegg UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN 2. GONG HANDSAMING

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

FORSKRIFT OM TØMMING AV AVLØPSANLEGG OG BETALING AV GEBYR

FORSKRIFT OM TØMMING AV AVLØPSANLEGG OG BETALING AV GEBYR VOSS KOMMUNE Vedteken i kommunestyret 20.03.2014 sak 23/14 FORSKRIFT OM TØMMING AV AVLØPSANLEGG OG BETALING AV GEBYR Vedteke av: Voss kommune Arkivsak nr: 13/1337 Ikrafttreding: 01.01. 2014 Heimel: Forskrifta

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L10 2012/722 Jørn Trygve Haug UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 13/22 Arbeidsutvalet i villreinnemnda 28.08.2013

Detaljer

SYSTEMREVISJON. hjå. Sør-Fron kommune

SYSTEMREVISJON. hjå. Sør-Fron kommune Endeleg Fylkesmannen i Oppland SYSTEMREVISJON hjå Sør-Fron kommune RAPPORT NR. 1/2005 Tidspunkt for revisjonen: 13.04. og 14.04.2005 Kontaktpersonar i kommunen: Revisjonsgruppe Fylkesmannen: Revisjonsgruppe

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Vedlegg 2, del II Sundvor Lygrepollen Hytte 11 Hytte 15 Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Friluftsområde(badeplass) 17 Hytte 41 Hytte 15 vert ikkje vurdert nærare, innspelet gjeld ombygging til rorbu,

Detaljer

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand, 2. september 2015 Kyrre Groven, Vestlandsforsking Spørsmål eg vil prøve å svare på Opplever kommunane at

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 30.11.2004 237/04 RUVI Kvam formannskap 15.02.2005 036/05 RUVI Kvam formannskap 15.03.2005 048/05 RUVI

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN FRÅ BUSTAD, HYTTER OG LIGNENDE I TYSVÆR KOMMUNE.

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN FRÅ BUSTAD, HYTTER OG LIGNENDE I TYSVÆR KOMMUNE. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN FRÅ BUSTAD, HYTTER OG LIGNENDE I TYSVÆR KOMMUNE. Retningslinjene blei vedtatt i kommunestyret i møte 08.06.2005 sak 42/05, punkt 3 ved behandlingen

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for natur Møtestad: kommunehuset Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for natur Møtestad: kommunehuset Møtedato: Tid: MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for natur Møtestad: kommunehuset Møtedato: 14.11.2007 Tid: 14.00 19.00 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene og varamedlemene

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Skildring VA-plan på Barmen, Austevoll. Gnr. 33, bnr 22, mfl. Skildring VA-plan. Tiltakshavar: Norvald Økland. Mars 2017.

Skildring VA-plan på Barmen, Austevoll. Gnr. 33, bnr 22, mfl. Skildring VA-plan. Tiltakshavar: Norvald Økland. Mars 2017. Skildring VA-plan Tiltakshavar: Norvald Økland Mars 2017 Side 1 av 8 Innhald 1. Innleiing:... 2 2. Formål med reguleringsplanen... 2 3. Vatn og avløp... 3 Eksisterande forhold... 4 Prinsippløysning for

Detaljer

Høyring Regional plan for vassregion Hordaland.

Høyring Regional plan for vassregion Hordaland. Side 1 av 5 Fra: Randi Hilland (Randi.Hilland@meland.kommune.no) Sendt: 19.12.2014 14:03:51 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: Vedlegg: Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga Postboks

Detaljer

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE ÅR 2015 vedtatt i kommunestyret den 16.12.2014 med iverksetting frå 01.01.2015. Rammer for utrekning av gebyr Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: \Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA

Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: \Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Ved: Sissel Storebø Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 5114077\Brev_Søknad-utsleppsløyve-FMVA 2013-05-28 KOMMUNALT AVLØP I FJELL KOMMUNE, SØKNAD OM UNNTAK FRÅ

Detaljer

SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR. Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte , K.sak 038/02, gjeldande frå

SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR. Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte , K.sak 038/02, gjeldande frå SANDØY KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR Vedteke av Sandøy Kommunestyre i møte 12.12.02, K.sak 038/02, gjeldande frå 01.01.2003 I GENERELT Sandøy kommune sine abonnentar betalar for vass- og avløpstenester

Detaljer

I farne tider var landskapet vårt salsvare

I farne tider var landskapet vårt salsvare I farne tider var landskapet vårt salsvare Organisering av opprydding i spreidde bustadområde - Utfordringar og avgrensingar i varmare og våtare klima - Av Asbjørn Nagell Toft, Austrheim kommune Korleis

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne-Lise Næs Olsen FA - U43, TI - &18 15/1419 Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS 17.12.2015 Høyring og offentleg ettersyn - Konsekvensutgreiing

Detaljer

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato 20.06.2013 Dykkar dato 14.05.2013 Vår referanse 2013/6502 Dykkar referanse Løvaas Maskin AS Barlivn. 21 5142 Fyllingsdalen Mellombels løyve

Detaljer

NORDDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VATN - OG AVLØPSGEBYR

NORDDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VATN - OG AVLØPSGEBYR NORDDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VATN - OG AVLØPSGEBYR Norddal kommunestyre har i møte den 7.2.7, sak 3 17, vedteke forskrift om vass- og avløpsgebyr for Norddal kommune i medhald av 3 i Lov om kommunale vass-

Detaljer

Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter

Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter Søknadsskjemaet gjeld for: Utslepp frå bustadhus, hytter, turistbedrifter og liknande verksemd med utslepp på under 50 pe. Utslepp

Detaljer