LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LÆRDAL KOMMUNE HOVUDPLAN FOR AVLØP 2015-2026"

Transkript

1 HOVUDPLAN FOR AVLØP Mai 2015

2 - Hovudplan avløp SIDE 2 FORORD Planarbeidet er utført av Lærdal kommune ved avdeling Tekniske tenester. Arbeidet med utkast til Hovudplan avløp er utført av ei administrativ arbeidsgruppe samansett av: Alf Magne Hjellum, Lærdal kommune, Kommunalsjef Tekniske tenestrer Gunnleif Haugen, Lærdal kommune, Driftsoperatør Tekniske tenester Trond Sekse, Norconsult AS Norconsult har vore plankonsulent for arbeidet og har utarbeida forslag til plandokument og delutgreiingar, samt gjeve kommunen fagleg og administrativ bistand undervegs i prosessen. Vi vil med dette takke alle involverte personar og partar for eit godt og konstruktivt samarbeid. Sogndal, 29. mai 2015 Trond Sekse Norconsult AS

3 SIDE 2 INNHALD SIDE FORORD INNLEIING MÅLSETTING OG PLANPROSESS TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR RAMMEVILKÅR FOR AVLØPSSEKTOREN RAMMEVILKÅR I ENDRING LOVGRUNNLAGET FORUREININGSMYNDE REINSEKRAV VASS- OG AVLØPSGEBYR PLANFØRESETNADER LÆRDAL KOMMUNE FOLKETALSUTVIKLING... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3.3 VASSRESSURSDIREKTIVET VASSMILJØ KLIMAENDRINGAR OVERVASSHANDTERING SLAMHANDTERING STATUS KOMMUNALE ANLEGG OVERSIKT KOMMUNALE AVLØPSANLEGG LÆRDALSØYRI AVLØPSANLEGG HÅBAKKEN AVLØPSANLEGG SALTKJELEN AVLØPSANLEGG BORGUND/STEINKLEPP AVLØPSREINSEANLEGG PRIVATE AVLØPSANLEGG DRIFTSKONTROLL/-OVERVAKING LEIDNINGSKARTVERK DRIFT OG VEDLIKEHALD ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE MÅL OG RESULTATOMRÅDE OVERORDNA MÅL LANGSIKTIGE MÅL STRATEGIAR OG HOVUDLØYSINGAR MANGLAR OG UTFORDRINGAR FORVALTNING AV AVLØPSANLEGG I LÆRDAL KOMMUNE KOMMUNAL OVERTAKING HANDLINGSPLAN GENERELT UTBYGGINGSTILTAK ØKONOMI ØKONOMI I INVESTERINGAR, KOSTNADER OG GEBYR I PLANPERIODEN ORDLISTE... 31

4 SIDE 3 INNLEIING 1.1 MÅLSETTING OG PLANPROSESS Føremålet med planen er å leggje til rette for at det blir bygd ut berekraftige og gode løysingar for oppsamling, reinsing og utslepp av avløpsvatn i heile Lærdal kommune. Planen er avgrensa til å gjelde dei kommunaltekniske avløpsanlegga. Omtale av vassressursane i kommunen er berre i liten grad gjort. Hovudplanen må vere ein kontinuerleg prosess - eit arbeidsverktøy - med utarbeiding av handlingsprogram, budsjett og årsmelding som ein naturleg del. Slik målstyring og resultatvurdering krev mellom anna: At politikarane er med på å fastsetje overordna mål og rammevilkår Delegering av ansvar - korleis målsetjingane skal oppnåast blir opp til etaten Resultatvurdering gjennom årsrapportering Prioriteringar av dei årlege investeringane på avløpssektoren vert handsama i kommunestyret i samband med vedtak av budsjett og rullering av økonomiplan. Hovudplan for avløp skal som hovudregel rullerast/reviderast kvart 4. år. Ansvaret for rulleringa av planen er tillagt Tekniske tenester. Utbygging, drift og vedlikehald av avløpsanlegg er administrativt lagt til Tekniske tenester i Lærdal kommune. Figur 1 Vi er vel einige om hovudmåla

5 SIDE TILHØVE TIL ANDRE KOMMUNALE PLANAR Hovudplanen som bindeledd mellom kommuneplan og underliggande tekniske planar kan illustrerast slik: KOMMUNEPLAN / BUDSJETTARBEID HOVUDPLAN VASSFORSYNING HOVUDPLAN AVFALL (SIMAS) HOVUDPLAN AVLØP TEKNISKE PLANAR TEKNISKE PLANAR Hovudplan for avløp for Lærdal kommune skal rullerast/vedtakast 1 gong kvart 4. år, dvs. ein gong i kvar valperiode. Sjølve handlingsplanen der dei einskilde tiltaka er lista opp med økonomiske konsekvensar må vurderast/rullerast kvart år. Gjeldande kommuneplan i Lærdal er sist revidert i Det pågår arbeid med utarbeiding av ny kommuneplan. Kommunedelplan for Lærdalsøyri er frå Av planlagte utbyggingsområde kan spesielt nemnast Håbakken, som er eit knutepunkt på hovudvegnettet i regionen. Lærdal kommune ønskjer å leggje til rette for etablering av næringsaktivitet/bedrifter i dette området. Øvrige viktige kommunale planane med omsyn til Hovudplan for avløp er: Økonomiplan for Lærdal kommune

6 SIDE 5 2. RAMMEVILKÅR FOR AVLØPSSEKTOREN 2.1 RAMMEVILKÅR I ENDRING Staten har i dei seinare år gjennomført ei omfordeling av ansvar og mynde innan avløpssektoren. Meir av ansvaret for miljøforvaltninga blei frå januar 2007 lagt på eit lokalt nivå. Samstundes har Norge som ein konsekvens av felles europeisk regelverk gradvist gått bort i frå prinsippet om resipienttilpassa avløpspolitikk. Med få unntak er det no etablert felles europeiske reinsekrav. Dette medfører at samstundes som mange kommunar har fått auka ansvar, har ein fått redusert mynde med omsyn til korleis ein skal nå lokale miljømål. Denne planen vil freiste å leggje til rette for denne nye situasjonen innan avløpssektoren. Heile avløpsverksemda er underlagt internkontrollforskrifta. Det vil seia at oppfølging og kontroll skal skje gjennom dokumentasjon av resultat og rapportering av verksemda. Dette stiller krav til at kommunen har eit system for internkontroll på avløpssektoren. Ved at hovudplan for avløp er ein delplan til kommuneplanen blir strategi for avløpssektoren samordna med resten av kommuneplanlegginga etter plan- og bygningslova. 2.2 LOVGRUNNLAGET I samband med forvaltning av avløpsanlegg er det Lov om vern mot forureiningar og om avfall (forureiningslova) som er styrande. Forureiningslova sitt føremål er å "verne det ytre miljø mot forureining samt å redusere eksisterande forureining". EU sitt avløpsdirektiv 91/271/EØF inneber mellom anna at krav om reinsing av kommunale utslepp er knytt til tilhøva i resipienten og til utsleppa si storleik. Direktivet har sidan 1996 vore innarbeidd i norsk lovgiving. Avløpsdirektivet setter reinsekrav til utslepp frå tettstader større enn personekvivalentar (pe). Med heimel i forureiningslova fastsette Miljøverndepartementet i 2004 tre samleforskrifter som erstatta 50 tidlegare forskrifter på områda forureining, avfall og produkt. Av særskilt betyding for avløpshandteringa i kommunane er Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta). Del 4 i forureiningsforskrifta som gjeld avløp vart vesentleg endra i frå 1. januar 2006, og består no av følgjande kapitel: o o o o o o o o Kapittel 11: Generelle retningsliner om avløp Kapittel 12: Krav til utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustader og liknande Kapittel 13: Krav til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå mindre tettstader Kapittel 14: Krav til utslepp av kommunalt avløpsvatn frå større tettstader Kapittel 15: Krav til utslepp av oljehaldig avløpsvatn Kapitel 15A: Påslepp Kapitel 15B: Reinsing av avløpsvatn Kapittel 16: Kommunale vass- og avløpsgebyr. I tillegg er følgjande lover og forskrifter også sentrale for verksemda: Plan- og bygningslova Lov om helsetenesta i kommunane Arbeidsmiljølova Forskrift om internkontroll

7 SIDE FORUREININGSMYNDE Ansvarsdelinga for styring og forvaltning av avløpshandteringa er: Miljødirektoratet: Gir faglege råd til Miljøverndepartementet (MD) med omsyn til regelverk. Følgjer opp Fylkesmennene sitt arbeid innafor området. Fylkesmannen (FM): Gir løyve til utslepp av avløpsvatn frå større tettbebyggelse over personekvivalentar (pe) til sjø og over til ferskvatn/elvemunning. Mynde for utslepp av fotokjemikalie- og amalaganinnhaldig avløpsvatn. Rettleiar kommunane. Kommunane: Har ansvaret for drift og vedlikehald av kommunale avløpsanlegg. Gir løyve til utslepp av avløpsvatn for inntil pe til sjø og inntil til ferskvatn/elvemunning. Kan for mindre utslepp inntil 50 pe fastsette lokale forskrifter som erstattar krav i forskrifta. Ansvarleg tilsynsmynde for utslepp av oljehaldig avløpsvatn. Mynde til å stille krav til påslepp til kommunalt nett. 2.4 REINSEKRAV Gjeldande reinsekrav i forureiningsforskrifta er vist i etterfølgjande tabell. Tettbebyggelse tal pe < sjø eller ferskvatn elvemunning > Tabell 1: Mindre følsame Gode sjøresipientar Lindesnes - Russegrensa enkel reinsing 12-9 Kommunen passande reinsing 13-8 Kommunen passande reinsing 13-8 Kommunen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-8 Fylkesmannen sekundærreinsing 14-8 Fylkesmannen sekundærreinsing 14-8 Fylkesmannen Områdetype Normale Gode ferskvassresipientar fjerning av fosfor og organisk stoff Kommunen fosforfjerning Kommunen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-7 Fylkesmannen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-7 Fylkesmannen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-7 Fylkesmannen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-7 Fylkesmannen Følsame Alle sjøresipientar Svenskegrensa -Lindesnes samt Grimstadfjorden fjerning av fosfor og organisk stoff Kommunen fosforfjerning 13-7 Kommunen fosforfjerning 13-7 Kommunen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-6 Fylkesmannen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-6 Fylkesmannen fosforfjerning og sekundærreinsing 14-6 Fylkesmannen Forureiningsmynde og standard reinsekrav for avløpsvatn. Felt med oransje bakgrunn gjeld i utgangspunktet for kommunale utslepp i Lærdal kommune. Av forureiningsforskrifta framgår følgjande: Utslipp til følsomt og normalt område Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme: a) 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF 5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, b) 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF 5 for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller c) 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF 5 dersom det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.

8 SIDE 7 Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende Utslipp til mindre følsomt område Sanitært avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, eller b) 180 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi. Dersom det kun slippes ut gråvann, kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient Utslipp til følsomt og normalt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget Utslipp til mindre følsomt område Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b Forholdet til eksisterende utslipp Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann mindre enn 1000 pe til mindre følsomme områder gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende. Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann til følsomt og normalt område, og utslipp større enn eller lik 1000 pe til mindre følsomt område gitt før 1. januar 2007 i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter, er fortsatt gjeldende med følgende endringer: a) 13-6, 13-10, 13-11, erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering, og b) til erstatter tillatelsens krav til prøvetaking og analyse dersom tillatelsen har krav til rensing som er lik eller strengere enn rensekravene i 13-7 og 13-8 bokstav a og b, eller c) 13-7 til 13-8, og til erstatter tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse fra 31. desember 2008, dersom tillatelsens krav til rensing er mer lempelig enn rensekravene i 13-7 til Ved etablering av nye utslepp eller vesentleg auke av eksisterande utslepp av kommunalt avløpsvatn må kommunen utarbeide søknad om nytt utsleppsløyve basert på gjeldande forskrift/krav. Dette må ein til dømes gjere ved eventuell samanslåing av reinsedistrikt og bygging av nytt avløpsreinseanlegg. Kommunen vil sjølv ha ureiningsmynde i slike saker (for utslepp mindre enn pe til sjø og mindre enn 2000pe til ferskvassresipientar).

9 SIDE 8 Kommunalt avløpsanlegg i Lærdalsøyri med tilknytting på om lag 1500 pe vil høyre inn under kap. 13 i forureiningsforskrifta, og skal såleis stette krava i VASS- OG AVLØPSGEBYR Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter gjev kommunen heimel til å krevje gebyr for dei eigedomane som er tilknytt kommunale vass- og avløpsanlegg. Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostnader på høvesvis vass- og avløpssektoren. Før kommunen gjer vedtak om storleiken på gebyret, skal det liggje føre eit overslag over pårekna direkte og indirekte kostnader knytt til drifts-, vedlikehalds- og kapitalkostnader på kvar av sektorane. Forureiningsforskrifta kapittel 16 gir ein del hovudprinsipp for fastsetjing av gebyr; Gebyr for vatn og avløp skal ha eit tilknytingsgebyr og eit årleg gebyr Årsgebyret skal bestå av eit fastledd og eit mengdevariabelt ledd Bruk av minimumsgebyr er ikkje tilatt Berre kostnadsmessige og utrekningstekniske omsyn skal leggast til grunn for gebyrutrekninga

10 SIDE 9 3. PLANFØRESETNADER 3.1 LÆRDAL KOMMUNE Lærdal kommune dekkjer eit areal på over 1340 km2. Av dei innbyggarane i kommunen ( ) er om lag halvparten busett i kommunesenteret Lærdalsøyri og dei tilstøytande grunnkretsane Hauge og Erdal. Resten er i hovudsak busett i grendelaga Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Lærdal har eit utprega tørt klima, med årsnedbør om lag mm. Pr. 1. januar 2012 var folketalet i Lærdal kommune Det har vore ein liten nedgang i folketalet dei siste åra. Kommunen har som mål å auke folketalet, og ønskjer å legge til rette for folketalsvekst. 3.2 VASSRESSURSDIREKTIVET EUs rammedirektiv for vatn har som hovudmål å sørgje for at medlemsstatane trygger, og om naudsynt, betrar miljøstatus i alt ferskvatn, brakkvatn, kystnært vatn og grunnvatn. Rammedirektivet for vatn vart gjort gjeldande for medlemsstatane i 2000 og vert innlemma i EØS-avtalen når prosessen mellom EFTA og EU-kommisjonen er sluttført. Rammedirektivet er overordna andre EU-direktiv innan vassforvaltninga, til dømes avløpsdirektivet. Direktivet setter som mål at tilstaden i alle vassførekomstane er god. Målet skal være nådd seinast 15 år etter at direktivet er gjort gjeldande, det vil seie Norge skal gjennomføre ei kartlegging av alle vassførekomstar. Kartlegginga består i å dele inn i vassførekomstar som vil være naturlige forvaltningsobjekt (til dømes ein innsjø, eit grunnvassbasseng, del av elv eller fjord). Poenget med karakteriseringa er å skilje ut dei vassførekomstane som er i risikosona for ikkje å nå miljømålsettinga om god status seinast 15 år etter at direktivet er gjort gjeldande. For desse må det gjennomføres spesiell overvaking og miljøforbetrande tiltak. Noreg er delt inn i 9 vassregionar. Vestlandet med Hordaland og Sogn og Fjordane er ein av desse vassregionane kor Fylkesmannen i Hordaland har forvaltningsansvaret. Vassforvaltingsforskrifta vart gjort gjeldande frå 1. januar Det er totalt fire vassområde i Sogn og Fjordane vassregion. Vassdraga i Lærdal inngår i Indre Sogn vassområde. Vassregionen og dei fire vassområda er vist på kartet nedanfor.

11 SIDE 10 Det er starta opp arbeid med utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassområda i Sogn og Fjordane vassregion, og desse skal vere ferdig utarbeidde og vedteke innan utgangen av Kommunane sine oppgåver/ansvar knytta til utarbeiding av forvaltningsplan med tiltaksprogram vil i utgangspunktet vere: Utgreie forslag til miljøforbetrande tiltak for sitt ansvarsfelt/levere materiale til tiltaksanalysen. Utgreie premissane for fastsetting av miljømål. Delta i vassregionutvalet. Delta i vassområdeutvala. Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt (avløp, landbruksforureining, kommunale vegar, m.m). Rapportere til vassregionmyndigheiten. Saman ha leiarrolla i vassområdeutvala. Det er førebels uklart kva konsekvensar og omfang forvaltningsplanen med tiltaksprogram vil få for Lærdal kommune. Det er difor ikkje lagt inn ressursar/kostnader i hovudplanen på dette området. Meir informasjon om vassressursdirektivet finn ein på

12 SIDE VASSMILJØ Dei ulike hovudtypar forureiningar som kan knytast opp mot utslepp av avløpsvatn er: Utslepp av næringssalt og organisk materiale. Auka tilførsel medfører auka produksjon av alger og planteplankton (overgjødsling). Vert denne for stor kan dette føre til at oksygenet i vatnet vert oppbrukt når algene og/eller organisk materiale vert nedbrote. Tradisjonelt er det denne typen forureining som har vore i fokus i samband med reinsing av kommunalt avløpsvatn (Nordsjøavtalen og EU-direktiv). Mikrobiologisk forureining, er vatnet sitt innhald av organismar, til dømes bakteriar, virus og parasittar som kan innebere smitterisiko. Denne typen forureining er særs aktuell med omsyn til badevasskvalitet samt kvalitet på sjømat. Utslepp av miljøgifter. Kan mellom anna kome frå ulike industriutslepp, samt påslepp av ulike kjemikalier, sprøytemidler, medisinar m.v. frå abonnentar til avløpssystemet. Alt kommunalt avløpsvatn ved Lærdal tettstad/lærdalsøyri vert ført til utslepp i sjøresipient. Kommunalt avløp oppover dalen langs Lærdalselva vert enten reinsa i jordreinseanlegg (Steinklepp/Borgund og Saltkjelen) eller oppsamla i tette tankar (Håbakken). Ulemper ved utslepp av avløpsvatn i Lærdal kommune vil i hovudsak vere knytt til ureining i vassdrag/resipientar som følgje av ikkje tilfredsstillande reinsing av kommunalt avløpsvatn og/eller grunna overløp frå avløpskummar. Ein vi i tillegg ha utfordringar knytt til ureining frå små, separate (private) avløpsanlegg. Undersøkingar av separate avløpsanlegg i ein del andre kommunar i landet syner generelt dårleg tilstand på desse anlegga, og ein kan anta dårleg reinseeffekt og vesentlege utslepp/ureining frå slike anlegg. 3.4 KLIMAENDRINGAR Som følgje av auka drivhuseffekt er det venta at vi i mange 10-år framover vil få større, hyppigare og meir intense nedbørhendelsar over landet. Klimaprognosar tilseier ei auke i nedbørvolum på vestlandet med inntil 20-30% på årsbasis. Ekstremhendelsane vil kunne auke med 40-60% i intensitet, det vil seie kraftig auke i intensitet for dei dimensjonerande nedbørhendelsane. Historiske data frå nedbørmålingar syner at ein dei siste 10 åra allereie har hatt ei markert auke i nedbørvolum, og at ektremhendelsane kjem stadig hyppigare. Utviklinga er såleis allereie ein realitet som ein må ta omsyn til mellom anna ved planlegging av vatn- og avløpsanlegg. Klimaprognosar syner og at sjøvassnivået i Lærdal i år 2100 vil kunne stige til 280cm over NN1954, det vil seie ei auke i sjøvassnivå på om lag 0,7m samanlikna med dagens nivå (kjelde: Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave, 2009). Klimaendringane vil mellom anna kunne medføre auke i overløpsdrift/ureining av resipientar, auka flomfare, auka belastning på avløpssystemet og redusert kapasitet leidningsanlegg og utsleppsanlegg som kan verte påverka av flom og/eller høgare vassnivå i vassdrag og grunnvatn. For å redusere og motverke negative effektar av klimaendringar, må ein ta omsyn til desse ved planlegging av nye VA-anlegg og ved tiltak på eksisterande anlegg. Det må nyttast

13 SIDE 12 heilheitlege løysingar der særleg arealplanlegginga er ein viktig faktor for å oppnå gode resultat. Ny utbygging i kommunen må ikkje plasserast lågare enn det som til ei kvar tid er gjeldande retningslinjer for dette. Det gjeld ulike krav til lægste kotenivå for nye bygg/konstruksjonar på ulike stader. Desse krava er mellom anna basert på data frå flaumsonekartleggingar og på prognosar for framtidig havnivåstigning. 3.5 OVERVASSHANDTERING Tradisjonell handtering av overvatn (dvs. regn og smeltevatn) har vore basert på å leie vatnet raskast mogeleg bort i lukka røyrsystem. Det har mellom anna medført : Auka avrenning i mengde og intensitet Auka erosjonsfare Dårlegare vasskvalitet Overløpsutslipp/auka ureining Redusert landskapsmessig og estetisk kvalitet, og forringing av økologisk miljø Seinka grunnvasstand Lærdal kommune ønskjer å sette fokus på ei heilheitleg overvasshandtering, med bruk av gode og velfungerande løysingar som tek omsyn til både sikkerhet, miljø og estetikk. Overvatn skal vere ein ressurs som kan utnyttast som eit positivt element i samanheng med utarbeiding av kommunedelplanar, reguleringsplanar, byggjeplanar m.v. Planlegging av overvasshandtering krev tverrfagleg samarbeid og samordning med arealplanlegginga er naudsynt. Prinsipp og løysingar for overvasshandtering bør vurderast i arealplanar, gjerne med utarbeiding av eigne prinsipplanar, flom-/drensplanar og liknande. Norsk Vann BA sin rettleiar for overvasshandtering (rapport 162/2008) skal nyttast som utgangspunkt for planlegging av overvasshandtering. Løysingar for lokal handtering av overvatn skal alltid vurderast, og opne løysingar skal vere hovudprinsipp framfor lukka system. Eksisterande flomvegar skal oppretthaldast og i arealplanar skal takast omsyn til flomvegar og at flomutsette areal ikkje vert bebygd. Klimaendringar, fortetting av bebygde område og utbygging av nye område med auka areal med tette flatar vil kunne medføre auka avrenning og auka tilførsle av framandvatn til avløpssystemet. Klimaprognosar tilseier ei kraftig auke i intensitet for dei dimensjonerande nedbørhendingane. Dette må kommunen ta omsyn til ved dimensjonering av avløps- og overvassystem.

14 SIDE SLAMHANDTERING Lærdal kommune har overført ansvaret for innsamling av slam frå både private og offentlege slamavskiljarar til SIMAS IKS. Det er innført tvungen slamtøming for alle private slamavskiljarar, med normal tøming kvart 2. år. Slamtøming vert utført av innleigd renovatør, og er administrert av SIMAS. Slamavskiljarane vert ved tøming inspisert av renovatør og rapport vert utarbeidd og sendt til kommunen. Eventuelle feil og manglar vert såleis rapportert til Lærdal kommune, som sender ut krav om utbetring. Etterkontroll av feil og manglar skal utførast av renovatør ved neste tøming. Alt slam frå Lærdal kommune vert frakta til SIMAS sitt avfallsanlegg i Festingedalen i Sogndal kommune. Ristgods frå renseanlegg vert transportert til deponi i Festingedalen.

15 SIDE STATUS KOMMUNALE ANLEGG 4.1 OVERSIKT KOMMUNALE AVLØPSANLEGG Reinsekrava for utslepp av kommunalt avløpsvatn er avhengig av storleik og type resipient: Avløpsanlegg Reinsing Tal PE Utslepp til Mynde Reinsekrav Lærdaløyri M ca. 1500pe Sjø mindre følsom resipient Kommune Reduksjon av suspendert stoff SS Håbakken TT ca. 100pe Sjø (overført til Lærdalsøyri renseanlegg) Saltkjelen JRA ca. 80pe Ferskvatn normal resipient Borgund/ Steinklepp JRA ca. 50pe Ferskvatn normal resipient Tabell 3: Reinsekrav ved kommunale avløpsanlegg Reinsing: U = Ureinsa S = Slamavskiljar M = Mekanisk reinsing (silanlegg) Kommune Kommune Kommune TT = Tett tank JRA = Jordreinseanlegg/infiltrasjon B/K = Biologisk/kjemisk reinsing S* = Ikkje reinsing på kommunalt utslepp, men septiktankar hjå kvar abonnent. Fjerning av fosfor og organisk stoff Fjerning av fosfor og organisk stoff Fjerning av fosfor og organisk stoff Avløpsvatn frå Håbakken (3 stk. tette tankar) vert transportert ned til Lærdalsøyri for tøming ved innløp til avløpsreinseanlegget der. Alle utsleppa i kommunen har tilknyting mindre enn 2000pe og kjem difor inn under kap. 12 eller kap. 13 i ureiningslova. Lærdal kommune er såleis ureiningsmyndighet for alle utsleppa. Reinsekrava for utslepp av kommunalt avløpsvatn er avhengig av storleik og type resipient. Reinsekrav framgår av kap LÆRDALSØYRI AVLØPSANLEGG Reinsedistrikt og reinseanlegg Heile busetnaden i Lærdalsøyri er tilknytt kommunalt avløpsanlegg inkludert områda ved sjukehuset. På grunn av topografien, må avløpsvatnet pumpast fleire gonger før det når fram til djupvassutsleppet utanfor Lærdalsøyri. Sikker drift av pumpene er såleis avgjerande for at avløpsanlegga skal fungere slik dei skal. Dette var ein viktig årsak til at Lærdal kommune allereie tidleg på 90 talet etablerte driftskontrollanlegg. Før utslepp til sjøen, blir avløpsvatnet reinsa i avløpsrenseanlegg plassert på Grandane. Handsaminga er enkel ved at avløpsvatnet passerer ei rist med spalteopning 4 mm (Step Screen). Uttak av fast materiale frå avløpsrenseanlegget er då og svært avgrensa, med 1-3 vanlege søppelsekkar kvar veke. Anlegget blei bygd i Anlegget tilfredsstiller ikkje krava i ureiningsforskrifta kapittel 13.

16 SIDE 15 Etter rista vert avløpsvatnet pumpa opp i utsleppskum, og vert derfrå ført med sjølvfall til utslepp i sjø. Sjølve utsleppspunktet ligg på om lag 41 meter djupne Utsleppsløyve Eksisterande avløpsreinsanlegg og utslepp til Lærdalsfjorden er tilfredstillande i høve til gjeldande utsleppsløyve. Men etter ein overgangsperiode som gjekk ut , skal alle anlegg av denne kategori oppfylle nokre minstekrav som er sette i Ureiningsforskrifta, m.a. maksimum 1 mm spalteopning på silen. Eksisterande avløpsreinseanlegg tilfredsstillar såleis ikkje gjeldande krav og må difor oppgraderast Avløpsnettet - tilstand Frå busetnaden ved sjukehuset og vidare til utleppspunktet i Lærdalsfjorden er det om lag 3,5 km. Terrenget er i hovudsak flatt. For å få avløpsvatnet fram til reinseanlegget er det etablert 4 pumpestasjonar P1 P4 på denne strekninga. Desse stasjonane tek med seg avløpsvatnet frå busetnaden i Lærdalsøyri vidare fram til reinseanlegg. I tillegg til dette er det etablert ein stasjon P5 for busetnaden ved idrettsbana som pumpar mot stasjon P3. Avløpet frå området ved ferjekaia blir via pumpestasjonane P6 og P7 ført fram til reinseanlegget. Leidningane er i lagde på 60- og 70-talet og er av PVC materialkvalitet. Avløpsanlegget er bygd som separatsystem ved at overvatn (gatesluk, taknedløp etc) ikkje er kopla inn på nettet. Leidningsnettet er ikkje tett slik at ved nedbør og høg grunnvasstand trengjer framandvatn inn i leidningsnettet og dei samla vassmengdene aukar. Omfanget er likevel avgrensa, det er ikkje problem med den samla kapasiteten på leidningsnettet. I området som soknar til pumpestasjon P7 (Habbenområdet) aukar avløpsmengdene svært mykje i periodar med nedbør, noko som tyder på ein eller fleire overvassleidningar er tilkopla det offentlege avløpsnettet. På grunn av det flate terrenget, ligg mange av leidningstrekka med lite fall (minimumsfall). Dette aukar risikoen for avsetningar/tiltetting i leidningane. Fleire strekningar må og regelmessig spylast for å unngå tiltetting. Nokre av desse strekningane må spylast kvar veke, andre litt sjeldare slik som ein gong i månaden. Dette medfører betydeleg ekstraarbeid for driftspersonellet i kommunen, men er avgjerande for at anlegga skal fungere over tid. Etablering av spesielle spylekummar bør vurderast Pumpestasjonane tilstand God drift av avløpspumpestasjonane er avgjerande for at avløpsanlegga i Lærdalsøyri skal fungere. Stasjonane P1 P4 er meir enn 30 år gamle og alle bygd i plasstøypt betong. Mykje av utstyret er skift ut, slik at det meste av ventilar og pumper i hovudsak er i brukbar stand. Dei elektriske anlegga er ikkje skifta ut. P3 og P4 fekk nye pumper i høvesvis 2015 og Utforminga av stasjonane er generelt gamal og lite tenleg etter den standarden som gjeld i dag. Slik pumpesumpen er utforma må mykje manuelt tilsyn gjennomførast m.a. i form av spyling kvar veke. Pumpestasjonane er såleis ikkje tilfredsstillande med omsyn til arbeidsmiljø. Sjølve pumpestasjonen i plasstøypt betong er for alle 4 stasjonane i god stand. Det er lite eller ingen korrosjon av betongen i pumpesumpen.

17 SIDE 16 Det er ikkje naudoverløp på stasjonane. Det er difor svært viktig at drifta er stabil til ei kvar tid. Naudstraumsaggregat er ikkje montert pr i dag. Dette bør vurderast for dei viktigaste stasjonane. Vidare bør ein leggje til rette for tilkopling av mobile naudstrømsaggregat til dei øvrige pumpestasjonane. I tillegg til desse 4 stasjonane, er det 3 stasjonar, P5 P7 med pumpesump i glassfiber. Desse stasjonane er bygde på 80-talet. Pumper og utstyr er i brukbar stand. Alle desse stasjonane er tilknytt kommunen sitt driftsovervakingsanlegg. Ved feil på ein av stasjonane, går det melding til vakthavande personell, slik at nødvendig reparasjonsarbeid kan bli utført snarast råd Driftskontroll anlegget - status Driftskontrollanlegget i Lærdal er over 20 år gamalt, noko som er ein høg alder når det gjeld driftskontrollanlegg. Det har ikkje vore oppgradert etter år Kommunikasjonen mellom driftssentral og dei enkelte anleggsdelane er basert på linjer frå Telenor eller eigne kablar. På dette området har det skjedd store teknologiske framskritt dei siste åra. Nytt utstyr er såleis vesentleg endra med bruk av internett slik at styring og overvaking av anlegga kan gjerast kor som helst berre det er tilgang til internett. Vidare er kommunikasjonen ofte basert på lukka radiolinjer eller breiband. Dei eldre VA-anlegga (avløpsrenseanlegg, avløpspumpestasjonar og vassverket v/ofta) er tilknytt det gamle driftskontrollanlegget, medan VA-stasjonar som er etablerte i nyare tid er knytt opp mot eit WEB-basert driftskontrollsystem som ein har felles med Årdal kommune Avløpsanlegga i Lærdalsøyri - utfordringar Det er ei rekke utfordringar ved avløpsanlegga i Lærdal: Oppgradering av pumpestasjonane P4 P1, inkludert naudstraumsaggregat Oppgradering av avløpsreinseanlegget på Lærdalsøyri Oppgradering av driftskontrollanlegget (overføring til WEB-basert system) Vurdere tiltak på leidningsnettet slik at drifta av avløpsanlegget blir enklare 4.3 HÅBAKKEN AVLØPSANLEGG Håbakken er eit lite avløpsanlegg etablert i samband med etablering av nytt kommunalt næringsområde. I dag er fleire næringsverksemder tilknytt anlegget. Det føreligg planar om nye tilknytingar mest truleg frå næringsverksemder. Det kan og vere aktuelt å knyte nærliggjande busetnad til anlegget. Det er og planar om utviding/etablering av nytt næringsområde på nedsida av vegen. På lengre sikt kan det vere aktuelt med ei større utviding av næringsområdet på Håbakken. Avløpsvatnet blir i dag ført til tre tette tankar. Desse må tømast hyppig og regelmessig med tankvogn som køyrer avløpsvatnet til reinseanlegget på Lærdalsøyri. Dette er ei kostbar løysing. Bruk av tette tankar er valt som ei mellombels løysing før endeleg val av avløpsløysing for Håbakken. Utfordringar: Det er lite tilfredstillande og svært kostbart å frakte ureinsa avløpsvatn frå Håbakken til Lærdalsøyri i tankvogn. Etter kvart som fleire bygg blir tilknytt anlegget, blir denne løysinga dårlegare og dårlegare.

18 SIDE 17 Det er i notat frå Norconsult AS dat gjort ei utgreiing av alternative VA-løysingar for Håbakken området. Det vert tilrådd at VA-anlegga på Håbakken vert knytta til VAanlegga ved Lærdalsøyri. Det vil seie at avløpsnettet på Håbakken vert tilknytt avløpsanlegga ved Lærdalsøyri, ved å etablere pumpestasjonar/avløpsleidningar på strekninga Håbakken- Ofta. Desse avløpsanlegga er føresett utbygd saman med tilsvarande tilknyting- /overføringsanlegg for vassforsyning, og er vidare basert på at Lærdal vassverk tek i bruk grunnvatn ved Hauge som ny vasskjelde. I denne hovudplanen vert difor føresett ei overføring av avløpsvatn frå Håbakken til Lærdal. Løysinga opnar opp for gode avløpstilhøve på heile strekninga frå Tønjum og ned til eksisterande nett. Dersom implementering av vassdirektivet medfører krav om utbetring/tiltak på separate avløpsanlegg i dalen/langs vassdraget, vil ei fellesløysing vere gunstig då einskildhus på strekninga i stor grad kan tilknyttast kommunalt avløpssystem. Valgt løysing for Håbakken medfører følgjande tiltaksomfang: Pumpeleidning og pumpestasjonar mellom Håbakken og Ofta (i felles grøft med vassleidning) Nye VA-anlegg i samanheng med utbygging/auka tilknyting i Håbakken området (Håbakken næringsområde) 4.4 SALTKJELEN AVLØPSANLEGG Saltkjelen avløpsreinseanlegg blei etablert ca 1994 og er såleis over 20 år gamalt. Anlegget er dimensjonert for om lag 100 PE. Pr i dag er det tilknytt ca 80 PE. Avløpsreinseanlegget er basert på jordreinsing. Avløpsvatnet blir ført til slamavskiljar og vidare til spreiegrøfter via pumpeanlegg. Anlegget er i god stand og drifta har så langt vore bra. Det blir ikkje teke ut prøvar av avløpsreinseanlegget. Det blir sendt alarm/feilmelding til vakthavande personell ved straumstans og/eller høgt nivå i pumpesump. Utfordringar: Anlegget bør tilkoplast kommunalt driftskontrollanlegg. 4.5 BORGUND/STEINKLEPP AVLØPSREINSEANLEGG Dette er ein gammalt jordreinseanlegg truleg etablert ca midt på 80-talet, det vil seie om lag 30 år gamalt. Nokre få hus i tillegg til skule, barnehage, bank, butikk etc, til saman om lag 10 hus, er knytt til anlegget. Avløpsvatnet blir med sjølvfall ført fram til slamavskiljar, vidare til spreiekum for deretter å bli pumpa ut i spreiegrøftene. Anlegget er nedslite og med betydelege luktproblem i nærområdet. Mykje tyder på at spreiegrøftene er blitt tetta til med avløpsslam. Det blir ikkje teke ut prøvar frå reinseanlegget. Utfordringar: Anlegget er nedslite og treng betydeleg oppgradering (nytt anlegg) Tilknyting til kommunalt driftskontrollanlegg

19 SIDE PRIVATE AVLØPSANLEGG Det er ikkje gjennomført eigne granskingar av private avløpsanlegg i samband med Kommunedelplan for avløp. Det er i seinare år utført tilstandsvurderingar av separate avløpsanlegg i fleire kommunar i landet, og resultata syner generelt dårleg tilstand på slike anlegg. Feilprosenten ligg høgt, og det er gjerne berre 5-20 % av anlegga som er i forskriftsmessig stand. Årsaker til dårleg tilstand på separate avløpsanlegg kan vere at mange av anlegga er gamle, feilkonstruksjonar/dårleg arbeid i byggefasen, overbelastning/kapasitetsproblem, manglande drift og vedlikehald m.v. I tillegg er mange eldre anlegg ikkje etablert med reinsing i samsvar med dei krav som gjeld i dag. Det er ikkje grunn til å tru at separate avløpsanlegg i kommunen er korkje betre eller dårlegare enn i andre kommunar i landet. Særleg vil anlegg med utslepp til sårbare ferskvassresipientar, små bekkar eller til sjø nær badeplassar kunne valde ureiningsproblem dersom verknadsgraden er for dårleg. Lærdal kommune ønskjer færrast mogeleg private avløpsanlegg og størst mogeleg tilknytting til kommunale avløpsanlegg. Ein vil først og fremst prioritere sanering og tilknyting av separate avløpsanlegg der disse har utslepp til ferskvassresipient og anlegg i eller nær tettbebygde område som innafor økonomisk forsvarlege rammer kan tilknyttast offentleg avløpssystem. Kommunen vil og ha fokus på oppfølging av separate avløpsanlegg for å sikre at desse har best mogeleg tilstand/funksjon. Rapportar på feil/manglar ved private anlegg (mellom anna frå renovatør som utfører slamtøming) skal følgjast opp og vurderast med omsyn til krav om utbetring. I Lærdal kommune er det om lag 614 slamavskiljarar/separate anlegg. 4.7 DRIFTSKONTROLL/-OVERVAKING Kommunen har sentralt driftsovervakingsanlegg (SD-anlegg) for VA-anlegga. Driftssentralen er plassert i mannskapshuset på Bergo. Alarmar vert overført til vakt/driftsoperatør med varsling på mobiltelefon. SD-anlegget er om lag 25 år gamalt og det er behov for oppgradering/utskifting av systemet. Kommunen har for nye VA-anlegg etablert eit WEB-basert driftskontrollsystem i samarbeid med Årdal kommune. Målet må vere å få alle nye anlegg, samt etter kvart alle gamle anlegg knytt til det nye WEB-baserte driftskontrollsystemet. Kommunen har døgnkontinuerleg vaktordning/beredskap. 4.8 LEIDNINGSKARTVERK Dei kommunale leidningsanlegga er i stor grad registrerte i digitalt leidningskartverk (GISLINE VA), men med varierande nøyaktighet. Ein del nybygde leidningsanlegg/vaanlegg er ikkje lagt inn i leidningskartverket grunna kapasitetsmangel på personellsida. Det er behov for innmåling av nokre eksisterande leidningsanlegg og innlegging i GISLINE VA, utarbeiding av kumkort m.v. Kommunen har som mål å få registrert manglande anlegg og lagt desse inn i leidningskartverket. Dette vert planlagt utført i eigen regi.

20 SIDE 19 Manglande leidningskartverk vanskeleggjer forvaltning, drift og vedlikehald av VA-anlegga og medfører redusert kvalitet på planlegging, prosjektering, dokumentasjon, rapportering, kommunal saksbehandling, ekstern service m.v. 4.9 DRIFT OG VEDLIKEHALD Det blir i dag utført reparasjonar ved oppståtte problem i leidningsnettet, - røyrkollaps, tilstoppingar, mv. Ein må auke fokus på naudsynte tiltak for å oppretthalde kapasiteten og funksjonaliteten i systemet. Dette må gjerast ved å auke fokus på internkontroll (FDV-Avløp) og rutinar innafor området ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE TILHØVE Utbygging, drift og vedlikehald er administrativt lagt til Tekniske tenester i Lærdal kommune. Overordna organisasjonskart er vist nedanfor. Organisasjonskart Lærdal kommune per mai 2015.

21 SIDE 20 Tekniske tenester har ansvar for planlegging, prosjektering, utbygging, drift og vedlikehald av dei kommunale VA-anlegga. Innafor VA-sektoren har Lærdal kommune i dag ikkje tilsett driftsoperatør med fagutdanning som rørleggjar. Det er rekna med at samla personellressursar på avløpssektoren utgjer 145% stilling (samla for 6 personar). Tekniske tenester har ansvar for utsleppsløyver for private avløpsanlegg. Sakshandsaming av utsleppsløyver vert utført av byggesakshandsamar.

22 SIDE MÅL OG RESULTATOMRÅDE 5.1 OVERORDNA MÅL Alle i Lærdal kommune skal vere tilknytt eit berekraftig avløpssystem med gode løysingar for oppsamling, reinsing og utslepp av avløpsvatn. 5.2 LANGSIKTIGE MÅL Vasskvalitet i ferskvatn og sjø Det er knytt ulike krav til vasskvalitet for sjø og ferskvatn avhengig av bruksform. Dersom tilførslane av forureining overstig toleevna vil nytteverdien av vassførekomsten gradvis reduserast. Kor mykje dei ulike vassførekomstane toler vil variere med lokale tilhøve, til dømes naturtilstand og naturleg påverknad. Mål: Vassforekomstane skal ikkje tilførast meir ureining enn tolegrensa. Tiltak: Avløpsvatnet skal reinsast som omtala i hovudplan for avløp og i samsvar med krav i forureiningsforskrifta. Ferskvassforekomstar skal vere klassifiserte i samsvar med Vassdirektivet innan Oppsamling og transport Når ein vurderer kommunen si samla avløpshandtering må ein sjå oppsamling, transport og reinsing av avløpsvatn under eitt. I område med avløpsnett som berre fører ein liten del av spillvatnet fram til reinseanlegget, vil det ofte vere kostnadseffektivt å betre tilføringsgraden i staden for å oppgradere reinseeffekten til anlegget. Dårleg tilføringsgrad kan mellom anna skuldast: Overvatn er ført inn på leidningsnettet for spillvatn. Leidningsnett med mykje utlekking. Dårleg utbygd leidningsnett. Mange husstandar som ikkje er kopla til felles avløpsleidning. Overløp i pumpestasjonar og reine regnvassoverløp er ofte i drift. Mål: Transport av avløpsvatn skal skje i eit lukka, hygienisk forsvarleg transportsystem og førast fram til godkjent utsleppstad.

23 SIDE 22 Tiltak: Leidningskartverket skal haldast oppdatert. Private leidningar skal registrerast. Ved opprusting av eksisterande anlegg, og ved nyanlegg, skal driftsovervaking innførast. Overvatn og sanitært avløpsvatn skal skiljast for nye anlegg. Nye infrastrukturtiltak som veg- og/eller vassleidningar skal samordnast med avløpsleidning, el og breiband Tilknytingsgrad Tilknytingsgraden i Lærdal kommune er om lag 60 %, omfang av utett leidningsnett og overløp er ikkje medrekna. Dette betyr at noko over halvparten av husstandar er tilknytt kommunalt anlegg. Mål: I tett busetnad og i område med etablert felles avløpssystem skal alle vere tilknytt dette. Unntak kan gis etter ein kost/nytte vurdering. I område utan etablert felles avløpssystem skal utslepp reinsast i tråd med krav i forureiningsforskrifta / utsleppsløyve. Tiltak: For nye bustadfelt skal det som del av reguleringsplan utarbeidast rammeplan for vatn og avløp som viser planlagt løysing. Rammeplan skal godkjennast av Lærdal kommune. Eksisterande busetnad som ligg nær offentleg eller privat avløpsleidning skal som hovudregel få pålegg om tilknyting, jfr. plan- og bygningslova samt forureiningslova. Leidningsnettet skal byggjast ut og følgjast opp med pålegg om tilknyting og tilfredsstillande vedlikehald Reinsing og utslepp Mål: Reinseanlegga skal reinse avløpsvatnet slik at: Brukerkrav til vasskvaliteten i resipienten er tilfredsstilt. Naturen si eiga evne til sjølvreinsing ikkje blir overskriden på kort eller lang sikt. Vassmassene, vassoverflaten og stranda er fri for synlege forureiningar. Botnfauna ikkje avvik vesentleg frå forventa naturtilstand. Offentlege badeplassar ikkje vert ureina av avløpsvatn.

24 SIDE 23 Tiltak: Kommunen skal skaffe seg tilstrekkeleg dokumentasjon over tilstanden på dei private avløpsanlegga. I dei tilfella der tilstanden ikkje er tilfredsstillande, skal det gjevast pålegg om utbetring. Alle dei kommunale utsleppa skal gjennomgå tilstrekkeleg reinsing og førast ut til utslepp på eigna stad i løpet av planperioden. Kommunen skal gjennom informasjon leggje til rette for ei kontinuerleg oppgradering/utskifting av eksisterande anlegg som ikkje er tilfredsstillande. Uhygieniske og/eller uestetiske private eller kommunale utslepp i spreidd busetnad skal kartleggjast og sanerast Påslepp Kommunane fekk frå 1. januar 2006 mynde til å stille krav til kva som kan sleppes inn på leidningsnettet (påslepp) frå alle typar verksemder. Dette kan eine mellom anna regulere i eigne påsleppsavtalar. Vanleg avløpsvatn inneheld stoff som naturleg vert omsett og brote ned i naturen. Skadeverknader kan oppstå når tilførslane er så store at naturen si eiga evne til sjølvreinsing vert overskriden. Miljøgifter og andre tungt nedbrytbare stoff skal ikkje førast til avløpsnett. Dei vert brote svært langsamt ned i naturen og kan verke skadeleg på liv og helse gjennom at stoffa vert akkumulert i næringskjeda. Påslepp av matavfall, fett, olje og kjemikaliar fører til driftsproblem i leidningsnett, pumpestasjonar og reinseanlegg, til dømes ved at pumpar stanser, leidningsnettet må spylast oftare osv. Vidare kan det føre til at slam og silgods frå reinseanlegga må leverast som spesialavfall som følgje av for høge konsentrasjonar av uønska stoff. Ut i frå omsyn til det ytre miljø, arbeidsmiljø, samt kostnader for kommunen, er det difor viktig at ein har god kontroll med kva som tilførast offentleg avløpsnett. Mål: Miljøgifter samt andre skadelege og uønska stoff skal fjernast ved kjelda. Tiltak: * Ved serveringsverksemder og hotell skal tilstrekkeleg dimensjonert feittavskiljar vere etablert * Det kan utarbeidast eigne påsleppsavtaler for bedrifter tilkopla kommunalt avløpsnett med avløpsvatn som har ein anna mengde og/eller samansetning enn sanitært avløpsvatn. * Kommunen skal ajourføre register over feittavskiljarar. * Kommunen skal til ein kvar tid ha eit system som sikrar at krav til installering og drift av feittavskiljarar blir etterlevd. * Kommunen skal ha oversikt over industriutslepp, innhald og mengde.

25 SIDE Organisasjon Avløpssektoren har ei stor fagleg spennvidde. Med tanke på dei store oppgåvene som skal utførast i åra som kjem vil det vere ein stor utfordring å motivere, rekruttere og vidareutvikle kompetansen i kommunen. Det er også viktig å finne optimalt skjeringspunktet mellom kor stor del av arbeidet ein skal utføre med eigne tilsette, og kor mykje tenester ein skal kjøpe utanfrå. Dei kommunale avløpstenestene bør organiserast slik at organisasjonen har god balanse mellom politisk styring og handlingsfridom. Det er også viktig at kommunen unngår samanblanding av ulike roller, til dømes som eigar og utøvar av mynde. Kommunane skal dokumentere kostnader og effektivitet slik at sjølvkostprinsippet vert oppfylt. For å klare å yte gode tenester til sine kundar må kommunen samordne ulike kommunale tenester utan at desse vert samanblanda. Organisering av VA-sektoren i Noreg er for tida i sterk utvikling i mange kommunar. Fleire private aktørar ser på dette område som potensielt satsingsområde i framtida. Konkrete døme på dette er ulike energileverandørar og store internasjonale aktørar. Kommunen vil kunne oppnå fordelar gjennom samarbeid med nabokommunar. I regionen er det allereie etablert samarbeid innanfor renovasjon og brann/redning. Dersom ein skal utvikle kompetanse, fagmiljø og nytte resursane betre i regionen, kan det vurderast å utvikle dette i ei etablert samarbeidsform som denne. Mål: * Kommunen skal syte for kompetanse og kapasitet til utbygging, effektiv forvaltning, drift og vedlikehald av avløpsanlegga. Tiltak: Organisasjonen skal oppdaterast fagleg ved deltaking på relevante kompetansegjevande kurs. Kommunen skal samarbeide med andre kommunar. I første rekke gjelde dette dei andre ÅLAV kommunane, men også andre kommunar i fylket gjennom deltaking i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (DISFVA) Økonomi Frå sentrale styresmakter er det lagt sterke føringar med omsyn til at kostnadene knytt til kommunale avløpstenester skal finansierast av direkte gebyr. Dette er det også heimel for i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og i kapittel 16 i Forureiningsforskrifta. Mål: Dei kommunale avløpstenestene skal vere sjølvfinansierande gjennom avløpsgebyra. Tiltak: Kommunen skal kvart år gjennomføre intern gjennomgang av inntekter og utgifter for føregåande år. Eventuelt underskot/overskot skal førast til etablert VA-fond.

26 SIDE STRATEGIAR OG HOVUDLØYSINGAR 6.1 MANGLAR OG UTFORDRINGAR Miljøtilstanden i vassdraga og sjøområda i Lærdal kommune er god, og i liten grad negativt påverka av utslepp av avløpsvatn. Gjennom eksisterande offentleg avløpsnett i store delar av kommunen har kommunen eit godt forvaltningsreiskap for å handtere utbygging av nye bustader. På fleire område er det likevel framleis uløyste oppgåver: Avløpsanlegga på Håbakken må oppgraderast for å kunne sikre ei god utvikling på det kommunale næringsområdet Reinseanlegget på Lærdalsøyri er ikkje i samsvar med krava i Ureiningsforskrifta og må oppgraderast Avløpsnettet inkludert mange pumpestasjonar i Lærdalsøyri treng fornying. Avløpsanlegget på Borgund treng oppgradering 6.2 FORVALTNING AV AVLØPSANLEGG I LÆRDAL KOMMUNE Område med offentleg avløpsanlegg I område med utbygd offentleg avløpsleidningsnett skal nye hus få pålegg om å knyte seg på etter dei reglar som gjeld. Dersom særskilte grunnar talar for det, kan nye utslepp etablerast etter godkjent utsleppsøknad i kvart einskild høve. Også eksisterande hus skal knyttast til offentlege anlegg dersom kostnaden med dette ikkje er for høg. Grensa for ein rimeleg kostnad er sett til kr ,- i 2010 kroner. Dersom kostnaden blir større enn dette, skal det enten gjevast kommunalt tilskot eller så fell kravet til tilkopling bort. Gebyr for tilknyting og årsgebyr kjem i tillegg Område utan offentleg avløpsanlegg I område utan offentleg leidningsnett må det søkjast om separat utsleppsløyve. I område der er det er planar om å byggje ut offentleg leidningsnett må det for nye bustader etablerast eit mellombels privat avløpsanlegg. Når offentlege anlegg vert etablert må ein pårekne at det vert gjeve pålegg om tilknyting i tråd med reglane i plan- og bygningslova samt forureiningslova, samt vedtak i kommunestyret i Lærdal.

27 SIDE Sanering av eksisterande mindre avløpsanlegg Mykje av problema knytt til avløpsvatn kan tilbakeførast til dårleg tilstand på ein del av dei små private avløpsanlegga. Typiske problem er lokal forureining av mindre bekkar og tjørn, forureining inn på nabotomta, forureining av private vasskjelder / brønnar og kloakklukt. Eigarane av mindre avløpsanlegg må sjølv stå for og koste fornying av eigne anlegg. Dette stemmer også med prinsippet "forureinar betalar" i forureiningslova. Lærdal kommune kan gje pålegg om utbetring av anlegg. Utbetring skal skje anten ved tilkopling til godkjent fellesanlegg eller ved å etablere eit mindre avløpsanlegg som tilfredsstiller krava i lokal forskrift. Dersom utsleppet ikkje vert utbetra innan gitt frist, kan eigar bli ilagt forureiningsgebyr i form av dagmulkt. 6.3 KOMMUNAL OVERTAKING Dersom det er aktuelt med kommunal overtaking av private anlegg ønskjer Lærdal kommune å kome tidleg i dialog med utbyggar for å godkjenne løysingar og orientere om dei krav som kommunen stiller for å overta leidningsanlegg. I Kommuneplanen er det understreka at kommunen ser det som viktig at planlegging og tilrettelegging av større infrastruktur er på plass før areala vert bygde ut og at utnytting av større bustadareal vert sikra god infrastruktur. Hovudprinsipp ved kommunal overtaking av private avløpsanlegg i Lærdal kommune er at det ikkje skal skje i strid med ønskje frå anleggseigar. Lærdal kommune vil på si side ikkje ta på seg eit generelt ansvar til å overta private avløpsanlegg før dei har den standarden som vert kravd i Lærdal kommune. Dersom Lærdal kommune skal ta over VA-anlegg skal desse utførast etter VA-norm for Lærdal kommune. Alle VA-anlegg som skal knyttast til offentleg anlegg skal følgje Standard abonnementsvilkår (KS), tekniske og administrative bestemmelsar.

28 SIDE HANDLINGSPLAN 7.1 GENERELT Handlingsplanen gjeld kommunale anlegg knytt til utslepp av sanitært avløpsvatn. Dei samla investeringane i avløpssektoren for planperioden går fram av handlingsplanen. Ved økonomisk kalkyle på dette nivå ligg uvissa i overslaga mellom 20 og 30 %. Fleire av prosjekta er fellesprosjekt for vatn og avlaup som må byggjast samtidig, og nokre prosjekt er aktuelle å koordinere med andre sektorar, til dømes vegbygging. Handlingsplanen er koordinert med økonomiplan for , enkelte av tiltaka kan vere noko forseinka i tid. 7.1 UTBYGGINGSTILTAK I etterfølgjande tabell er forslag til handlings-/investeringsplan for perioden (kostnader eks. mva. i 2014 kroner). Årstal Prosjektnamn Investering mill. kr 2015 Ventilasjon pumpestasjon P5 0, Driftskontrollanlegg Saltkjelen 0, Avløpsreinseanlegg Lærdalsøyri oppgradering/ny sil 2, Avløpsanlegg Håbakken leidningar/pumpestasjonar til Lærdalsøyri 5, Håbakken Utbygging av VA-infrastruktur næringsområde 2, Oppgradering av mannskapshus Bergo (nytt bygg) 2, Oppgradere pumpestasjon P4 (ny stasjon) inkl. naudstraumsaggregat 1, Oppgradere pumpestasjon P3 0, Oppgradere pumpestasjon P2 inkl. naudstraumsaggregat 1, Oppgradere pumpestasjon P1 1, Oppgradering P5 P7 m.a. driftskontrollanlegg 1, Avløp - Nytt bustadfelt Øyamarka 0, Avløp - nytt bustadfelt Saltkjelen 0, Borgund/Steinklepp rehabilitering av jordreinseanlegg 1,5 Det totale investeringsomfanget i perioden er stipulert til 21,6 mill.kr. Investeringsomfanget ovanfor er lagt inn i kommunen sin kostnadsrekneskap for avløpssektoren for dei komande år og er ein del av grunnlaget for utrekning av framtidig gebyrnivå.

29 SIDE ØKONOMI 8.1 ØKONOMI I 2014 Det blir her gjeve eit oversyn over økonomien innan avløpssektoren basert på rekneskapstala for Inntekter: PRISAR ut til abonnentane, ekskl. mva. Årsgebyr kr ,- Årsgebyr (2014) kr ,- eks mva Tilknytingsgebyr kr ,- Tilkn.gebyr (2014) kr ,- eks mva Samla inntekter kr ,- Utgifter: Driftsutgifter kr ,- Indirekte Direkte Kapitalkostnader kr ,- Indirekte Direkte Avsett til fond kr ,- Samla utgifter : kr ,- Dekningsgrad: Ca. 105% (i 2014) Dekningsgraden syner at ein pr. i dag har gebyrinntekter som dekker inn dei faktiske kostnadane på avløpssektoren. Kommunen har pr eit fond på kr ,- på avløpssektoren. Dette må reduserast ved justering av gebyrinntektene i dei komande åra. 8.2 INVESTERINGAR, KOSTNADER OG GEBYR I PLANPERIODEN Kostnadsutviklinga fram til og med år 2026 kan lesast ut av figuren nedanfor. Alle tal er oppgjeve i 1000 kr. Årskostnadane for nye investeringar er generelt rekna inn frå året etter at investeringa er gjort. I sjølvkostgrunnlaget er lagt inn investeringskostnader for heile hovedplanperioden frå 2015 til 2026.

30 SIDE 29 Kostnadsutviklinga i avløpssektoren er vist i diagrammet, og omfattar drifts- og vedlikehaldskostnader og kapitalkostnader for tidlegare og framtidige investeringar. Sjølvkostfondet for avløp er vist med blå stolpar. Eventuelle overskot skal i fylgje lov om kommunale vass- og kloakkavgifter avsetjast i fond. Fondet er pr i overskot med kr ,-. Ved redusering av gebyra vil fondsoverskotet bli redusert i perioden.

31 SIDE 30 I kostnads-/gebyrberekningane er lagt inn ei auke i gebyrinntektene, med auke i årsgebyr frå kr ,- til kr ,- frå år 2014 til år Ein gjer merksam på at ovannemnde tal er ei prognose. Utrekning og vedtak om gebyr for kommande år må gjerast kvart år med bakgrunn i tal frå rekneskap og framlegg til budsjett. Lærdal kommune legg full kostnadsdekning til grunn for finansiering av kommunale avløpstenester. Til samanlikning er i etterfølgjande tabell vist gebyrnivå for landet gjeldande for år Tala er henta frå «Rapport nr , Huseiernes Landsforbund». AVLØPSGEBYR Norge (kr/år i 2013) Snitt 4427,- Høgaste 9705,- Lågaste 704,- Avløpsgebyr i Lærdal kommune i 2013: kr. 3530,- Gjennomsnittleg gebyrstorleik er kr ,- på landsbasis. Ein ser elles at det er store skilnader mellom høgaste og lågaste gebyrstorleik. Avløpsgebyra i Lærdal kommune ligg betydeleg lågare enn gjennomsnitt for landet.

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025

Sagatun silanlegg. UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 Sagatun silanlegg UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN AVLØP 2014 2025 SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN 2. GONG HANDSAMING

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad

Retningsliner for utslepp av avløpsvatn frå spreidd busetnad 1. Virkeområde Retningslinene gjeld for utslepp av avløpsvann frå fast busetnad og fritidsbustader med innlagt vatn i områda i Åseral kommune der det ikkje er ført fram offentlege avløpsleidningar, og

Detaljer

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast:

FjellVAR AS ber i notatet om at kommunestyret gjer følgjande vedtak når gebyrsatsane for 2015 skal fastsetjast: Internt notat. Frå: Til: FjellVAR AS, v/ dagleg leiar Bjarne Ulvestad Fjell kommune, v/ rådmann Steinar Nesse Dato: 06.10.2014 Notat vedkommande fastsetjing av VAR-gebyr for 2015. Saksopplysningar: FjellVAR

Detaljer

VIK KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020

VIK KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020 KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP 2012-2020 Høyringsutgåve MAI 2012 POLITISK HANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID ADMINISTRATIVT - - UTLEGGING TIL OFFENTLEG ETTERSYN 2. GONG HANDSAMING

Detaljer

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk:

Følgjande bruksareal og vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk: HST-133/03 Vedtak: Med heimel i lov om kommunale vass-og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass-og avlaupsgebyr av 10.januar 1995,sist endra 13.juli 2000, blir for Kvam herad vedteke slik forskrift:

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I MELAND KOMMUNE vedtatt i Kommunestyret den 17.12.2014 i medhald av Lov av 16. mars 2012 om kommunale vass- og avløpsanlegg, og Forskrift av 1. juni 2004 om begrensning

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg

Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg Søknaden skal nyttast for etablering av nye utslepp og vesentleg auke av eksisterande utslepp av sanitært avløpsvatn jf. Forskrift om utslepp

Detaljer

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).

Detaljer

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I.

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni 2014. Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume. Rapportnummer: 2014.113.I. 5557 2317Sakshandsamar, innvalstelefon Sissel Storebø. 5557 2317 Vår dato 26.06 2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/6568 Dykkar referanse FjellVAR AS Lonavegen 20 5353 Straume Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga

Detaljer

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar

1. Innhald. 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning 6. Avløp og utslepp 7. Utgreiing 7.1 Estetiske omsyn 7.2 Konsekvensar for naboar AVLØPSPLAN FOR Kårdal Hyttegrend MJØLFJELL, VOSS KOMMUNE. Datert: 03.mai 2013 Innhald Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 1. Innhald 2. Samandrag 3. Nøkkelopplysningar 4. Planområde 5. Vann forsyning

Detaljer

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION

Detaljer

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER Hå kommune FORSKRIFT VASS- OG AVLØPSAVGIFTER FORSKRIFT AV 28. OKTOBER 2010 - HÅ KOMMUNE www.ha.kommune.no 1 Innhald Vass- og avløpsavgifter 1.0 Generelle føresegner... 3 2.0 Formålet med forskrifta...

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes

Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald. Fagsjef VA Stig Hagenes Rutiner overtaking av private VA-anlegg til offentleg drift og vedlikehald Fagsjef VA Stig Hagenes Litt om Fjellvar AS Utbygging og drift av vass- og avløpsanlegga til Fjell kommune, samt drift av renovasjonstenestene

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

TYSVÆR KOMMUNE. Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT

TYSVÆR KOMMUNE. Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT TYSVÆR KOMMUNE Hovudplan for avløp 2012-2031 SAMANDRAGSRAPPORT MÅL Hovudplan avløp er ei rullering av Hovudplan avløp og vassmiljø 2005-2015 vedtatt i kommunestyret sak 42/05 den 8.5.2005. Overordna mål

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Vass- og avløpsavgifter

Vass- og avløpsavgifter TIME KOMMUNE Vass- og avløpsavgifter Forskrift av 1. mars 2009 - Time kommune www.time.kommune.no TIME KOMMUNE Innhaldsoversikt Vedtak Vedtatt av Time kommunestyre den 28.04.2009 med heimel i lov av 31.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert

Detaljer

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3

4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Det eg vil snakka om er: Utfordringar, strategi og prosjektstyring for VA i Bømlo kommune. Her finn du oss: Øykommune med meir enn 1000

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG AVLØPSGEBYR I LEIKANGER KOMMUNE Vedteke i Leikanger kommunestyre den 18.desember 2003 med heimel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og forskrift om kommunale vass- og avlaupsgebyr

Detaljer

JNR.: Sula kommune Prosjektering, bygg og drift. Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller mindre tettbusetnad.

JNR.: Sula kommune Prosjektering, bygg og drift. Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller mindre tettbusetnad. Sula kommune Prosjektering, bygg og drift Postboks 280 6039 LANGEVÅG Telefon 70 19 91 00 post@sula.kommune.no www.sula.kommune.no JNR.: Søknad om utsleppsløyve for bustad-, fritids- og anna bygg eller

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar Søknad om utslepp av sanitært og kommunalt avløpsvatn frå hus og hytter, under 50 pe kapittel 12 i forureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire

Detaljer

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Borge, Osterøy kommune. opus bergen as. Informasjon. P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN Borge, Osterøy kommune Informasjon Oppdragsgivar: Borgeåsen Eiendom AS Oppdrag: P11057 Borge, Osterøy- VA-rammeplan Dato: 01-10-2014 Skriven av: Frederic Bull-Tornøe

Detaljer

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram Utgåve: 1 Dato: 2015-01-08 Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Rapportnamn: Kommunedelplan

Detaljer

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Bømlo kommune h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1 Her finn du oss: Øyommune med meir enn 1000 større og mindre øyar 247 kvadratkilometer i omfang Kystlinemeter Om lag 620 km Innbyggjarar

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til

Detaljer

Florø brannvesen, Flora kommune - Utsleppsløyve for nytt brannøvingsfelt ved Florø lufthamn - Endring i vilkåra

Florø brannvesen, Flora kommune - Utsleppsløyve for nytt brannøvingsfelt ved Florø lufthamn - Endring i vilkåra FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 1/7 Vår saksbehandlar Vår dato Vår referanse Bjarne Nes tlf 57 65 51 49 05.12.2005 2005/1226-5/461.3 A E-post: bn@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse 07.10.2005 Flora kommune

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 43 KOMMUNUALTEKNISK AVD. ANSVAR: 3410-3450 ÅRSBUDSJETT 2015, HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 2.2.3 KOMMUNALTEKNISK AVDELING Kommuneplan for

Detaljer

LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN FRÅ MINDRE AVLØPSANLEGG I OS KOMMUNE - TEKSTDEL

LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN FRÅ MINDRE AVLØPSANLEGG I OS KOMMUNE - TEKSTDEL OS KOMMUNE Tekniske Tenester Forvaltningsstyret Os, 08.09.2008 _ L.nr. Saknr. Arkivkode Eining/Sabh Dykkar ref. 15902/08 05/1897 /M41/ TEK/GHE LOKAL FORSKRIFT FOR MELDING OM UTSLEPP AV SANITÆRT AVLØPSVATN

Detaljer

Siv. Ing. Tobias Dahle. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane

Siv. Ing. Tobias Dahle. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Siv. Ing. Tobias Dahle Overordna oppdeling Ureiningsforskrifta ( Forskrift om begrensing av forurensinger), vedteke 1 juli 2004 med seinare endringar. Del 4 Avløpsdelen Kapittel 12 anlegg mindre enn 50

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF

Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møteprotokoll Styret for Stord vatn og avlaup KF Møtedato: 06.09.2012 Tid: 14:00 16:00 Møtestad: Rundehaugen 45, Heiane Møte leiar: Aud Berit Alsaker Haynes Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer

Detaljer

FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR

FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR FØRESEGN VASS- OG AVLAUPSGEBYR I. GENERELT... 1 1 FØREMÅLET MED FØRESEGNA... 2 2 VERKEOMRÅDET FOR FØRESEGNA... 2 3 DEFINISJONAR... 2 II. VASS- OG AVLAUPSGEBYR... 3 4 GEBYRTYPER... 3 5 EINGONGSGEBYR FOR

Detaljer

I farne tider var landskapet vårt salsvare

I farne tider var landskapet vårt salsvare I farne tider var landskapet vårt salsvare Organisering av opprydding i spreidde bustadområde - Utfordringar og avgrensingar i varmare og våtare klima - Av Asbjørn Nagell Toft, Austrheim kommune Korleis

Detaljer

SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING

SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING SØKNAD OM UTSLEPPSLØYVE FRÅ HUS OG HYTTER - RETTLEIING Kven har søknadsplikt? Når du skal etablere eit utslepp av sanitært avløpsvatn eller vil auke eit eksisterande utslepp vesentleg, må du søke kommunen

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire kommunar har laga egne søknadsskjema om avløpsutslepp

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema:

Fylkesmannen i Hordaland fant 6 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema: Saksbehandler, innvalgstelefon Henriette Ludvigsen, 55 57 21 15 Vår dato 31.05.2012 Deres dato Vår referanse 2012/7106 Deres referanse Lerøy Fossen AS 5281 Valestrandsfossen Rapport frå inspeksjon 2. mai

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR

FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Saksnr. Løpenr. Sakshandsamar Dato 2013/721 6579/2015 HO 10.06.2015 FORSKRIFT OM VATN- OG AVLØPSGEBYR Vedteke i Ulstein kommunestyre K-sak 0095/03 - den 18.12.2003 i medhald av lov om kommunale vass- og

Detaljer

BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025. Skåsheim høgdebasseng

BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025. Skåsheim høgdebasseng BALESTRAND KOMMUNE HOVUDPLAN VASSFORSYNING 2014 2025 Skåsheim høgdebasseng UTKAST Mars 2014 BALESTRAND KOMMUNE SIDE 2 SAKSHANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO OPPSTART PLANARBEID 1 GONGS

Detaljer

Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland

Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland FRAMLEGG TIL HØYRINGSUTKAST Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for kommunane Stord og Fitjar, Hordaland Fastsett av Stord kommunestyre... og Fitjar kommunestyre med heimel

Detaljer

Avløpsanlegg i spreidd busetnad

Avløpsanlegg i spreidd busetnad Avløpsanlegg i spreidd busetnad Val av løysingar Dimensjonering okre prosjektdøme v/sivilingeniør Trond Sekse orconsult AS Avd. Sogn og Fjordane Avløpsanlegg i spreidd busetnad Transportsystem - Konvensjonelle

Detaljer

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015 Erfaringarfråkommunanei Hordaland Loen 14 oktober 2015 Moment Skal seielitt om; Regelverk og praksis i Bergen kommune Revisjon av VA norm våren 2015 for 10 kommunarrundt Bergen i høve til handtering av

Detaljer

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS

Mellombels løyve til mottak, mellomlagring, handsaming og gjenvinning av brukt strøsand for Løvaas Maskin AS Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, 5557 2316 Vår dato 20.06.2013 Dykkar dato 14.05.2013 Vår referanse 2013/6502 Dykkar referanse Løvaas Maskin AS Barlivn. 21 5142 Fyllingsdalen Mellombels løyve

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Forskrift om vass- og avlaupsgebyr i Fræna kommune Vedtatt i Fræna kommunestyre 20.06.05. i sak 0025/05 i medhald av 3 i lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift om begrensning

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand, 2. september 2015 Kyrre Groven, Vestlandsforsking Spørsmål eg vil prøve å svare på Opplever kommunane at

Detaljer

STORD KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04

STORD KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04 KOMMUNEDELPLAN FOR AVLØP OG VASSMILJØ 2004-2015 VEDTEKEN I STORD KOMMUNESTYRE 13.05.04 POLITISK HANDSAMING AV PLANEN: VEDTAK OM ORGAN SAKSNR. DATO GODKJENNING I STYRINGSGRUPPA Komite for Miljø og Kultur

Detaljer

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE

REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE REGULATIV FOR VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE ÅR 2015 vedtatt i kommunestyret den 16.12.2014 med iverksetting frå 01.01.2015. Rammer for utrekning av gebyr Gebyra skal ikkje overstige kommunen sine

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

RETTLEIING - Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå hus og hytter

RETTLEIING - Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå hus og hytter RETTLEIING - Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå hus og hytter Kven har søknadsplikt? Sogndal kommune Når du skal etablere eit utslepp av sanitært avløpsvatn eller vil auka eit eksisterande utslepp

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Organisering av VAR området i Sykkylven. Ivar Selsbakk Sykkylven Energi AS Høstkonferanse 5-6.11.20025

Organisering av VAR området i Sykkylven. Ivar Selsbakk Sykkylven Energi AS Høstkonferanse 5-6.11.20025 Organisering av VAR området i Sykkylven Ivar Selsbakk Sykkylven Energi AS Høstkonferanse 5-6.11.20025 Tema for foredraget Kort om Sykkylven Energi AS Kort om Sykkylven kommune Nøkkeltal for VAR området

Detaljer

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne.

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne. Møtebok SAK: Herøysund Vassverk - søknad om kommunal overtaking. Arkivsaksnr.: 97/01734 BEHANDLA AV: Beh.rf. Utval Møtedato Utvalssak X Hovudutval for miljø og kultur 10.12.97 97/078 1 Formannskapet 08.01.98

Detaljer

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE.

FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE. FORSKRIFT OM VASS- OG AVLAUPSGEBYR I SUND KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret den 28.05.2002 i medhald av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vass- og avlaupsgebyr av 10.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga

Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Miljøvernavdelinga Vår dato Vår referanse Saksbehandlar, innvalstelefon Arkiv nr. Dykkar referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved [namn på verksemda] Dato for inspeksjonen: Rapportnummer:

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Forskrifter og leveringsvilkår for vatn og avløp

Forskrifter og leveringsvilkår for vatn og avløp Forskrifter og leveringsvilkår for vatn og avløp 6230 Sykkylven Telefon: 70 24 63 00 Telefaks: 70 24 63 01 firmapost@sykkylven-energi.no www.sykkylven-energi.no SYKKYLVEN KOMMUNE FORSKRIFT OM VASS- OG

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer