FRA 2D TIL 3D I KARTLEGGING OG FORMIDLING AV GEOLOGI. Alexandra Jarna

Transkript

1 FRA 2D TIL 3D I KARTLEGGING OG FORMIDLING AV GEOLOGI Alexandra Jarna

2 OUTLINE - oversikt over tilgjengelige data - eksempler på bruk og behov per i dag ved NGU - ønsker og mål - fremtidsstrategi

3 Men HVORFOR 3D? - enklere måte å forstå geologiske data - øke interessen for geologi - forstå problemer av høy kompleksitet - øke forståelse for betydning av geologi for samfunnet - å forstå de geologiske forholdene i verdensrommet

4

5 Data ved NGU: - Nasjonal database for grunnundersøkelser NADAG - stratigrafiske punkter - løsmassedatabasen - berggrunnsprofiler og løsmasseprofiler - seismikk -Data fra andre: 3D-DATA -- høydedata, LiDAR og digitale terrengmodeller- DEM Kartverket -- 2D- og 3D-seismikk DISKOS (Oljeselskaper)/Geofysikk

6 Noen av 3D aktiviteter ved NGU 1. 3D-Norge, berggrunngeologi 2. 3D-modellering av grunnen i urban områder 3. 3D geofysisk modellering 4. Bruk av LiDAR data 5. 3D i kvartærgeologi 6. 3D i maringeologi 7. Øke tilgjengelighet av 3D geologi med WebGL

7 1. 3D-Norge, berggrunngeologi -prosjektets mål er å vise berggrunnsgeologien i Norge i 3D - geologiske profiler, både 50K og 250K har blitt manuelt skannet som separate jpeg-filer, og blitt georeferert i 3D i 3DMOVE Geologisk profil-dekning i hele Norge. - I blått er spor av de 110 i 250K profiler - I grønt er spor av de 549 i 50K profiler

8 (I.Henderson) - profil og skjermbilde fra 3D MOVE viser et eksempel på korrespondanse av DEM med en håndtegnet geologisk profil

9 Eksempel på 3D-modellering av geologiske strukturer i 3D MOVE. Dette viser Lærdal-Gjende-Hardanger Shear Zone (LGHS). (I.Henderson)

10 2. 3D-modellering av grunnen i urban områder fra pdf til digital borepunkter (x,y) fra punkt til profil tolket profil (redigert: Cecilia Cerdeira, Oslo kommune)

11 "Sveitserosten av energibrønner under Oslo by. - Grunnen i byer er vanligvis preget av underjordisk infrastruktur, som rør, kabler, underjordiske parkeringshus og dype energibrønner Ledninger og kummer i henhold til Bergen - Økt bruk av 3D for vurdering av stabilitet og risikoanalyser, om byutvikling og konsekvenser for grunnvann (A. Seither)

12 3. 3D geofysisk modellering - fokus på strukturen i norsk sokkel og margin - NGU har luftbårne og shipborne potensielle feltdata (gravitasjon og magnetiske målinger), samt tilgang til høyoppløselige seismiske data - geometriske representasjoner er tilgjengelig i kommersielle og åpen programvare som støtter: (1) lag, horisont, rutenett (2) voxel (3) polyhedra eller triangulert skrog

13 (1) lag, horisont, rutenett (2) voxel (3) polyhedra eller triangulert skrog (C.Haase) - modell i GM-SYS 3D -dybdehorisonter hvor kontrast i tetthet oppstår - grensesnittene mellom strukturelle lag er vist - voxel modell i Geosoft. - farger angir ulike tetthetsverdier - voxel størrelser øker med dybde - modellen er bygget av triangulert polyhedronskrog i IGMAS + - ligner på grid-basert modell, men gir flere redigeringsmuligheter - modellen er definert langs 2D vertikale seksjoner og deretter triangulert mellom disse delene for å skape ekte 3D

14 4. Bruk av LiDAR data Drumlinsvermer illustrert med gråskala skyggerelieff fra LIDAR data (F. Høgaas) - ved kartlegging av løsmasse brukes digitale høydemodeller laget fra luftbårne LIDAR-data - LiDAR data tillate oss å kartlegge mer nøyaktig og mer kostnadseffektivt - data har høy verdi: morfologi og Geofare kartlegging

15 Et kvikkleireskredutsatt område vist uten vegetasjon ved hjelp av LiDAR gjør oss i stand til å kartlegge arr og fjellknauser (F.Høgaas)

16 -avsetningstyper (dannelse/farger) -landformer (linjer/punkter) -materialer (generell/punkter) D i kvartærgeologi Myr Glasiale avsetn. Elveavsetn. Hav-fjord avsetn. Del av 1: Stiklestad Fjell Glasifluvium (L.Hansen, NGU)

17 Stratigrafipunkter: 0,5/H1,5/M1,5/Fj 0,5/>3H 0,6/Si0,5/M>1 Status for kvartærgeologisk kartlegging: Stratigrafisk informasjon: direkte - Ikke så lett leselig - Ikke søkbar - Uryddig Borpunkter Nytt: Digital rydding (L.Hansen, NGU)

18 Enkel modell for utvikling av den midt-norsk sokkel i løpet av kvartær 6. 3D i maringeologi Naust S+T Naust U Naust A Naust N Kai/Molo Brygge

19 Seismikk database - Mid Norwegian shelf - publisert data Dekning av 2D og 3D seismiske linjer Orange boks - 3D seismisk undersøkelse Ormen Lange Svart linje: Nåtid hyllekant

20 7. Øke tilgjengelighet av 3D geologi med WebGL (S.Iversen) - kombinasjonen av en TIN og et kartbilde gjør en interaktiv "Scene"

21 - WebGL er et plattformuavhengig, åpent API som brukes til å lage 3D-grafikk i en nettleser - det kjører i HTML5 Canvas - via scripting (vanligvis Javascript) (S.Iversen)

22 DEMO

23 BLÅTT - leverer til samfunnet GRØNT - arbeidet internt på NGU GULT alle avdelinger på NGU (A. Bang-Kittilsen)

24 Metodeutvikling; 3D data, kart og modell Innvirkning på planprosesser Beslutninger Eksisterende data og kart Datafangst UML modell standardisering SOSI Bygge kompetanse 3D modeller publisering Egenskaper og forutse grunnvann grunnstabilitet bygning infrastruktur miljø flom / LOD kulturminner Kunnskap (Inspirert H.de Beer)

25 Mål? Felles model? - tett sammarbeid mellom Geomatikk IT geologer Digital modell Lag Profiler 784M celler Grid Modell (GEUS)

26 Mål? Felles modell? Løsmasse Skred Grus og pukk Berggrunn (A. Bang-Kittilsen)

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN