PLANPERIODE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANPERIODE 2012-2017"

Transkript

1 Steinkjer kommune REHABILITERINGSPLAN FOR TRANSPORTANLEGG FOR AVLØPSVANN I STEINKJER SENTRUM (RENSEDISTRIKT STEINKJER) PLANPERIODE RG-prosjekt AS E-post: Organisasjonsnr.: Dato Prosjekt nr. S11005

2 RAPPORT Tittel: REHABILITERINGSPLAN FOR TRANSPORTANLEGG FOR AVLØPSVANN I STEINKJER SENTRUM Rapport nr: 01 Dato: RG-prosjekt AS E-post: Organisasjonsnr.: Forfatter: Bjørn Kjeldseth Prosjektansvarlig: Bjørn Kjeldseth Ant. sider: 93 s Prosjekt nr: S11005 Oppdragsgiver: Steinkjer kommune, Avdeling for samfunnsutvikling, enhet utbygging Sammendrag: Rehabiliteringsplanen for sentrum rensedistrikt er en del av kommunenes planstruktur og rulleres med jevne mellomrom. Planen gir en oversikt over eksisterende avløpsanlegg og tilstanden av dette. I planen er det dokumentert behov for rehabilitering, og det er foreslått konkrete utbedringstiltak. Foreliggende plan er en oppdatering av plan utarbeidet i I tillegg til rehabiliteringstiltak beskrevet i denne planen vil det komme en del nyanlegg i kommunen, i hovedsak i grendesentra. Det er således foreslått en samlet investering i avløpssektoren på 76 mill kr i planperioden Investeringene forutsettes finansiert med låneopptak, og dette vil føre til økt gjeld. Økte kapitalkostnader må dekkes inn med økte avløpsgebyrer. Forutsatt uendret rentenivå er det anslått at avløpsgebyrene årlig må økes med 4 % i perioden Stikkord: Rehabiliteringsplan. Avløpsanlegg Steinkjer sentrum Referanse: RG-prosjekt AS: Steinkjer kommune, Rehabiliteringsplan for avløpsanlegg Steinkjer sentrum. Rapport 01 datert Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Bjørn Kjeldseth Sign. Dato Sidemannskontroll Sidemannskontroll er ivaretatt av Avdeling for utbygging i Steinkjer kommune med Arne G. Kvaal som ansvarlig saksbehandler

3 SIDE 3 INNHOLD 0. SAMMENDRAG (Forslag RG ) 5 1. INNLEDNING AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET PLANSTATUS OG TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER PROBLEMBESKRIVELSE, STATUS RESIPIENTFORHOLD UTSLIPPSTILLATELSE, AVVIK GENERELL TILSTANDSVURDERING DRIFTSMESSIG FORHOLD FORHOLD TIL BEREDSKAPSPLAN BRUKERE AV AVLØPSNETTET KLIMAENDRINGER TILTAK I PERIODEN MÅLSETTING MÅLSETTING FOR AVLØPSANLEGGENE MÅLSETTING FOR REHABILITERINGSPLANEN BESKRIVELSE AV AVLØPSANLEGGET DOKUMENTASJON. OMFANG BESKRIVELSE AV HOVEDSYSTEMET AVLØPSOMRÅDER AVLØPSVANNETS MENGDE OG SAMMENSETNING DEFINISJONER SANITÆR- OG INDUSTRIAVLØP UTSLIPPSTILLATELSE MÅLINGER VED LØSBERGA RENSEANLEGG AVLØP FRA NEDBØR TILSTANDSANALYSE AV AVLØPSANLEGG LEDNINGSANLEGG PUMPESTASJONER OVERLØP HANDLINGSPLAN VALG AV AVLØPSSYSTEM OG TEKNISKE LØSNINGER KORTSIKTIGE TILTAK REGISTRERINGSARBEIDER REHABILITERINGSPLANER LANGSIKTIGE TILTAK KOSTNADER INVESTERINGSKOSTNADER OG FRAMDRIFT FOR KORTSIKTIGE TILTAK ÅRSKOSTNADER (DRIFT- OG KAPITALKOSTNADER) VURDERING AV DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN 91 LITTERATURLISTE 93

4 SIDE 4 VEDLEGG 1. Utdrag av rapport fra HIST om fremmedvannproblematikk for Sørsileiret 2. Utdrag av rapport fra HIST om fremmedvannproblematikk for Nordsileiret 3. Beregning av belastinger til Løsberga kloakkrenseanlegg (Pe) 4. Oversiktstegninger for avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt, tegn. for følgende: Oversiktskart for sentrum med ledninger uthevet Oversiktskart for sentrum med avløpssoner uthevet Oversiktskart for Figga, Sørlia og Frøsetåsen Oversiktskart for Mære og Sparbu sentrum 5. Systemskisse for avløpsanlegg sentrum rensedistrikt

5 SIDE 5 0. SAMMENDRAG 01. Planstatus Foreliggende rehabiliteringsplan for transportanlegg i sentrum rensedistrikt ble utarbeidet i Tiltakene som er foreslått i planen er delvis utført, men noen av tiltakene gjenstår. Det er i de senere årene utarbeidet flere andre planer innenfor fagområdene vann og avløp. Følgende planer og status for disse nevnes: Kommunedelplan vann og avløp: Kommunedelplanen er overordnet rehabiliteringsplanen. Planen ble vedtatt i 2009 og gjelder for perioden For vann er mange av de anbefalte tiltakene i kommunedelplanen gjennomført. For avløp er det gjennom denne rehabiliteringsplanen dokumentert et stort behov for tiltak, og mange av disse er ikke oppført i gjeldende kommunedelplan. Ny kommunedelplan bør utarbeides i løpet av Rehabiliteringsplan for avløp utenfor Sentrum distrikt: Denne ble laget i Denne planen bør også revideres, men det synes fornuftig å vente med dette til kommunedelplanen for vann og avløp er revidert. Rehabiliteringsplan for overløp: Den ble laget i De foreslåtte tiltakene er i hovedsak for lengst utført. Det er ikke behov for å lage noen ny rehabiliteringsplan for overløp. Beredskapsplan for vann og avløp: Denne ble sist revidert i 2007, men avløpsdelen er ikke revidert etter Det tas sikte på å revidere planen i løpet av Bildet viser Steinkjerelva ved Sneppen bru. Her ble avløpsledning over elva tatt av den store flommen i elva i Det tok tid å erstatte denne med ny ledning og imens gikk en stor del av av kloakken fra Steinkjer sentrum direkte ut i elva

6 SIDE Historikk Vedtatt rehabiliteringsplan for avløpsanlegg som sokner til Løsberga kloakkrenseanlegg er fra Med grunnlag i dokumentasjon av avløpsanleggets tilstand ble det i planen foreslått en årlig investering de neste 10 år på 7-8 mill kr, dvs mill kr. Etter politisk behandling ble den årlige rammen redusert til 4 mill kr. (Budsjett i kommunedelplan vedtatt av kommunestyret ). For perioden er det med 5 mill kr i bidrag fra Statens Vegvesen gjennomført rehabilitering for 45 mill kr, dvs 4,5 mill kr årlig i sentrum rensedistrikt. Bidraget fra Statens vegvesen kom i forbindelse med bygging av ny E6 gjennom Steinkjer sentrum. Det er gjennomført betydelige tiltak for å redusere innlekkingen av sjøvann/overvann, men fortsatt er innlekkingen, spesielt av sjøvann, svært stor. Gjennom flere rehabiliteringstiltak er avløpsanlegg med fellessystem blitt erstattet med nytt avløpsanlegg med separatsystem. Her nevnes tiltak i forbindelse med boligbygging i det gamle militærområdet på Sannan, rehabilitering av Våttåvegen, deler av Otto Sverdrupsveg, Kongens gate på Nordsia, Torget, nederst i Ogndalsvegen, HINT-aksen, Nedre Bakkeveg og Stasjonsområdet. Ved en del av disse anleggene er imidlertid separatsystemet uvirksomt. Dette vil si at avløpsvannet føres til nedstrøms avløpsanlegg med fellessystem. Her vil en således ikke ha full nytte av tiltaket før også avløpsanlegg lenger ned blir omlagt til separatsystem. En har også utbedret flere kloakkpumpestasjoner i sentrum, men det tilføyes at den største og viktigste kloakkpumpestasjonen, pumpestasjonen ved Brannstasjonen gjenstår. Rehabilitering av denne er planlagt utført i Dette er blitt utsatt i flere år i påvente av nytt hotell. Som det framgår foran er det de siste 10 årene skjedd mye positivt med oppgradering av avløpsanlegg i sentrum. Investeringene i rehabiliteringstiltak er likevel langt lavere enn det behovet som ble beregnet i rehabiliteringplanen av Konklusjonen er derfor at en de siste 10 årene har kommet enda mer på etterskudd med tiltak i forhold til forfallet i avløpsanlegget. Kommunen har de siste 5 årene blitt langt bedre på å samordne en felles rehabilitering av veg-, vann-, avløp- og delvis også gatelysanlegg når enten veg eller ledning utbedres. Erfaringene med dette har vært gode. Samtidig har en gjennom gode dialoger med berørte huseiere fått skiftet ut stikkledninger i betydelig omfang. 03. Status for sentrum avløpsdistrikt og rammebetingelser Ca. 75 % av befolkningen i Steinkjer kommune, dvs. ca personer er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Av disse antas ca. 80 %, dvs personer å være tilknyttet sentrum avløpsdistrikt. Sentrum avløpsdistriktet omfatter området i sentrum fra Nordre Kvam og Asphaugen i nord, Byafossen inkl Reinsvegen og Trapneset i øst, og Lerkehaug, Sørlia og Frøsetåsen i sør. I tillegg kommer all bebyggelse i tettbygd strøk på Mære og Sparbu.

7 SIDE 7 Avløpsvannet renses ved et mekanisk - kjemisk renseanlegg i Løsberga. For å få all kloakken fram til renseanlegget er det bygd et omfattende og komplekst transportsystem med bl. a. 45 kloakkpumpestasjoner. Pga en stor andel med fellesledninger er det også nødvendig med mange overløp. Det er nå under etablering et nytt driftskontrollanlegg i kommunen. Dette er svært viktig for å få en effektiv og oversiktlig drift av avløpsanleggene. Tilførselen til anlegget er i all hovedsak sanitæravløp fra boliger, institusjoner, skoler og bedrifter. Den eneste større tilførselen av industriavløp er fra slakteriet (Nortura). Renseanlegget er dimensjonert for en hydraulisk belastning på PE. Denne belastningen stemmer bra med en ny beregning som ble gjort i Gjeldende utslippstillatelse for Løsberga kloakkrenseanlegg er fra Her stilles det følgende krav: Fjerning av 90 % fosfor Avløpet skal slippes ut på minst 20 m dyp 80 % av produsert avløpsvann skal føres fram til renseanlegget. Det er ikke satt spesifikke rensekrav for BOF (biokjemisk oksygenforbruk) og SS (suspendert stoff). I november 2010 hadde Fylkesmannens miljøvernavdeling tilsyn av kloakkrenseanlegget. Det ble da påpekt at kommunen ikke klarer å overholde kravet om 90 % fosforfjerning. For 2009 var snittresultatet på bare 74 %. Det har imidlertid vært en bedring etter dette. Snittet i 2010 og 2011 var hhv. 83 og 78 %. 1. halvår 2012 var snittet på 82 %. Hele det kommunale avløpsnettet og en del av stikkledningsanleggene er registrert i det kommunale ledningskartverket. Samlet lengde for avløpsledninger i kommunen er 330 km, og av disse tilhører 280 km sentrum avløpsdistrikt. Ca. 80 % av ledningene er bygd etter 1970, og antatt gj.sn.alder for avløpsanleggene er ca 30 år. I 1977 gikk kommunen over til å bygge avløpsanlegg med separatsystem, og en har beregnet at ca. 2/3 av avløpsanleggene nå har separatsystem. En del av dette fungerer imidlertid ikke fordi separatsystem lenger nede kommer inn på et fellessystem. Det er derfor ønskelig å prioritere omlegging til separatsystem på slike strekninger. Andelen av separatsystem som er virksomt anslås til ca 90 %. Steinkjer kommune har en kostbar infrastruktur sammenlignet med store bykommuner. Dette gjelder både veger og vann- og avløpsanlegg. Oslo har eksempelvis 3 m avløpsledning pr innbygger, mens Steinkjer har 16 m, dvs 5 ganger større ledningslengde pr innbygger. Det samme gjelder forøvrig for vannledninger.

8 SIDE Aktuelle problemstillinger Kommunen står ovenfor store investeringer til rehabilitering i hele avløpsområdet som sokner til Løsberga kloakk-renseanlegg. Ca. 1/3 av avløpsanlegget er bygd med fellessystem, og alt dette ønskes omlagt til separatsystem som gir et bedre og mer effektivt anlegg. Når det foretas rehabilitering av avløpsanlegg er derfor regelen at det bygges nytt anlegg med separatsystem. En del rehabiliterte avløpsanlegg må midlertidig tilkobles nedstrøms anlegg som har fellessystem. Separeringen blir da kun lokal, og separatsystemet betegnes som uvirksomt. Omlegging til separatsystem krever at det graves og legges nye ledninger. Gravearbeidene vil i hovedsak måtte skje i veger og gater og vil således medføre kostbare anlegg. Omleggingen til separatsystem må derfor gjøres over lang tid. For at tiltakene skal bli mest mulig kostnadseffektive er det viktig at rehabilitering av avløpsanlegg, vannforsyningsanlegg og veganlegg samordnes. Rehabilitering av avløpsanlegg kan således bli utløst av behov for rehabilitering av vannforsyningsanlegg eller veger. Sørlia er eksempel på et større boligområde hvor en også vil skifte ut avløpsledningene når vannledninger nå må skiftes ut i stort omfang. Også for en del av de første anleggene som ble bygd med separatsystem er det behov for rehabilitering. Dette skyldes ofte dårlig anleggsutførelse kombinert med mangelfull kontroll. Videre ble det for en del anlegg valgt en uheldig løsning med felles kummer for spillvann og overvann. Innlekking av fremmedvann, og spesielt sjøvann har vært et stort problem, og det er gjennomført flere større tiltak for å redusere problemet. Kommunen har gjennom 2 studentoppgaver fra ingeniørhøyskolen HIST fått dokumentert at det fortsatt lekker inn sjøvann i stort omfang. Dette skjer både ytterst på Sørsileiret, deler av Sørsia nærmest jernbanen, Nordsia vest for Kongens gate og Indre Nordsileiret. Innlekkingen på nordsida av elva er sannsynligvis så stor at en god del kloakk går ut i elva hver gang det er flo sjø, men slik situasjonen er nå lar innlekkingsmengdene seg vanskelig måle. Tiltak mot innlekking av sjøvann er høyt prioritert i rehabiliteringsplanen, og det forventes at planlagte tiltak i 2012 og 2013 vil ha så god effekt at en får tilfredsstillende oversikt over situasjonen. Tilbakeslag i nettet og oversvømmelser oppstår i en del tilfeller, oftest i forbindelse med kraftig nedbør som gir stor avrenning. I Steinkjer kommune har imidlertid avløpsnettet de fleste steder nå tilfredsstillende kapasitet ved store regnskyll. De fleste oversvømmelsene de siste år skyldes gjentetting av avløpsledninger. Mange andre kommuner har fortsatt betydelige utfordringer med for mye overvann inn på avløpsnettet. Iforbindelse med forrige rehabiliteringsplan ble det foretatt en omfattende TV-kontroll av avløpsledninger i sentrum rensedistrikt. Ca 10 km av ledningsanlegget, som har en samlet lengde på ca. 280 km, ble kontrollert. Kontrollen dokumenterer at deler av avløpsanlegget er i dårlig forfatning. Eksempler på feil er feilkoplinger, deformasjoner, rørbrudd, pakningsfeil og inntrenging av røtter.

9 SIDE 9 På Heggesåsen og Heggesenget er det i likhet med mye av det øvrige sentrum fellessystem, og generelt en god del dårlige anlegg. Et tilleggsproblem her er manglende sandfang for vegslukene. Dette fører til at sand kommer inn i og sedimenterer i ledningene, og en får et omfattende arbeid med spyling av disse. Der det er grusveger kommer det spesielt mye sand inn i ledningene. 05. Målsetting Angitt målsetting er langsiktig. Hvor lang tid det vil ta å oppnå de enkelte delmålene vil være avhengig av de økonomiske midler som stilles til rådighet. Generelt skal resipientforhold/miljøpåvirkning og arbeidsmiljø vektlegges ved prioritering av innsatsen. I planen er det satt ulike delmål: Resipientforhold. Miljøpåvirkning Forurensing som fører til ulemper skal unngås. Kravene i utslippstillatelsen skal tilfredsstilles Avløpssystemet skal ta vare på avløpsvannet slik at utilsiktede utslipp av forurensing unngås. Hygienisk betryggende forhold ved bade- og rekreasjonsområder skal sikres. Driftsmessige forhold Driftssikkerheten til avløpsanlegget skal bedres. Drifts- og vedlikeholdsrutinene skal bedres Det skal sikres et akseptabelt arbeidsmiljø ved drift av alle avløpsanlegg. Krav til avløpsnettet Det skal oppnås kontroll over inn- og utlekking til avløpsanlegget. Innen 4 år skal innlekkingen av sjøvann være redusert med 75 %. I dag anslås at ca. 60 % av kommunens avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt har separatsystem (se kap. 4.1). Innen 2020 skal dette økes til 70 %. Som et langsiktig mål skal hele avløpsanlegget bygges om til separatsystem. I løpet av 2015 skal kommunen tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen på fjerning av minst 90 % fosfor og at 80 % av spillvannet kommer fram til kloakkrenseanlegget. (tilføringsgrad) Overløpsmengder og driftstid for overløp skal reduseres. Mengdene som går i overløp skal dokumenteres med målinger og beregninger. Innen 4 år skal overløpsmengdene tilfredsstille kravene i forurensingsforskriften. En skal ha en uskiftningstakt som gjør at det generelle forfallet reduseres. Målet på sikt er å følge nasjonal målsetting som er en årlig fornyelse av avløpsnettet på 1 %. I dag er utskiftingstakten i Steinkjer kommune på bare 0,3 %. Overvannsanleggene skal kunne ivareta økt avrenning som følge av forventet økning av intensitet for kortidsnedbør, jfr. pkt. 2. Klimaendringer.

10 SIDE 10 Forhold til brukere Brukerne av avløpsanlegget skal sikres et akseptabelt servicenivå. Oversvømmelser som skyldes at ledningsnettet har for liten kapasitet ved nedbør skal ikke forekomme oftere enn hvert 10. år for hver enkelt eiendom. Andre problemer som har medført 2 eller flere kjelleroversvømmelser skal løses permanent. 06. Forslag til tiltak Generelt Planen beskriver tiltak for utbedring av eksisterende avløpsanlegg. Tiltakene må prioriteres ut fra kostnad og forventet effekt. I planen er det foreslått tidsplan og rekkefølge for tiltak i perioden Videre tilstandsundersøkelser av avløpsanleggene er nødvendig for nærmere vurdering av nødvendig omfang, framdrift og prioritering av tiltak. Program for videre undersøkelser er beskrevet i planen. Ved videre planlegging av rehabilitering vil det være behov for flere delplaner. Program for dette er foreslått. Investeringer Kommunen har vedtatt investeringsbudsjett for 2012 for vann, avløp, renovasjon, park og idrett, veg og samferdsel /15/. For 2012 er investeringsbudsjettet for avløpssektoren på 16 mill kr. Videre foreligger det vedtak for langtidsbudsjettet for resten av 4- årsperioden med et beløp på 12 mill kr for de 3 årene i i avløpssektoren. Totalt for disse 4 årene vil det da bli investert 52 mill kr. Dette innebærer en betydelig økning fra tidligere år, og også et skikkelig løft for å rehabilitere avløpsanlegg i sentrum distrikt. Tiltakene i rehabiliteringsplanen er tilpasset budsjettet for 2012, og av 16 mill kr går hele 13,6 mill kr vil til rehabiliteringstiltak i sentrum rensedistrikt. Det foreligger ikke endelig forslag på vilke anlegg som skal komme de neste 3 år. Men mesteparten av det som foreslås er også her rehabiliteringsanlegg i sentrum. Det vil etter 2015 fortsatt være store utfordringer med rehabilitering i avløpssektoren, og det må påregnes at det vil melde seg behov for kortsiktige tiltak som ikke er medtatt i denne rehabiliteringsplanen. Med bakgrunn i dette vil en anbefale at investeringsnivået på 12 mill kr pr. år opprettholdes også i 2016 og Dette gir en ønsket investering for 6-årsperioden på 76 mill kr. Dette vil gå med til å dekke følgende investeringsbehov: Rehabiliteringstiltak beskrevet i grunnlag for investeringsbudsjett for perioden (kun veiledende for ) 60 mill kr Registreringer og planarbeid 3 «Diverse nyanlegg beskrevet i grunnlag for investeringsbudsjett for perioden «Diverse anlegg på Sparbu (Leiravegen), Heggesenget, Kvamsenget, Nordsihaugen og Heggesåsen (tabell 14) 10 «Andre uspesifiserte tiltak på rehabilitering og nyanlegg 10 «Sum antatt investeringsbehov mill kr I tabeller i kap. 7 er satt opp en detaljert oversikt over anleggene som foreslås for rehabilitering av avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt i perioden

11 SIDE 11 Dette er en serie på 3 bilder som viser arbeidet som ble utført med å legge nye avløpsledninger over Steinkjerelva sommeren De 2 kloakkledningene over elva ble tatt av storflommen i januar samme året. Etter dette gikk store deler av kloakken i sentrum urenset ut i elva i nesten et ½ år. Øverste bildet viser dykket 250 mm avløpsledning som fører kloakk fra Sneppen-området til kloakkpumpe-stasjon på Brannstasjonen. På bilde nr 2 ser vi vi borstrengen som er ført fram under elva fra Sneppen klar til å dra avløpsledningen tilbake. Den samme operasjonen ble for øvrig utført for 350 mm kloakkpumpe-ledning som fører all kloakk fra område nord for elva inkl Skjefte, Guldbergaunet m.m. til Løsberga kloakkrenseanalegg. Ledningen sees i bakgrunnen på øverste bildet. På nederste bildet ser vi borriggen som ble benyttet til boring og trekking oppstilt på Sneppen.

12 SIDE 12 Andre tiltak Det er planlagt mange tiltak ut over de konkrete tiltakene som listet opp i tabeller i kap. 7 "Handlingsplan (tabell 12, 14, 15, 16 og 17)" Dette er i hovedsak tiltak knyttet opp mot planlegging og drift. Kostnad for en del av disse tiltakene forutsettes dekket over driftsbudsjettet. Her nevnes en del av tiltakene: Utarbeide detaljerte rehabiliteringsplaner for Mære og Vellamelen (Vellamelen tilhører ikke sentrum avløpsdistrikt). Utarbeide rehabiliteringsplaner for ledningsanlegg i delområder i sentrum rensedistrikt Utarbeide rehabiliteringsplaner for pumpestasjoner Kartlegge tilstand i ledningsnettet med TV-inspeksjon Måling og kontroll av innlekking Registrere traséer for stikkledninger som er innmeldt de siste 5 årene. (For øvrig fullførte kommunen i 2011 arbeidet med å registrere alle kommunale ledninger i ledningskartverket i Gemini VA). Gjennomføre feilsøk i områder med separatsystem hvor dette gjenstår. Tilknytte flest mulig kloakkpumpestasjoner og de mest aktuelle overløp til nytt driftskontrollanlegg. Koble ut private slamavskillere som har avløp til kommunalt avløpsanlegg Etablere bedre rutiner for fjerning av sand i ledningsnettet Bedre rutiner og økt hyppighet med kosting av veg og tømming av sandfang Bygge nye sandfang Langsiktige vurderinger Selv med den høye investeringen på 76 mill kr de nærmeste 6 år vil det fortsatt mangle 16 mill kr av investeringsbehovet (se sammenstilling foran). Det vil derfor fortsatt være nødvendig med en streng kostnad-/nyttevurdering når prosjekt skal prioriteres fram til og med Mange anlegg må skyves ut i tid etter Ut fra dette kunne det ha vært ønskelig med enda høyere beløp. En må imidlertid i denne forbindelse være oppmerksom på at en ytterligere økning av budsjettene vil skape utfordringer for kommunen når det gjelder den praktiske gjennomføringen med planlegging og administrasjon av tiltakene. Det er beregnet investeringsbehov til rehabilitering med bakgrunn i den omfattende TVinspeksjonen som ble utført av avløpsledninger i 2000 (kap ). Ut fra denne er det antatt behov for å utbedre til sammen 70 km med ledninger. Kostnaden for dette er beregnet til 350 mill kr. Med en årlig investering på 12 mill kr vil dette ta 30 år. Det er beregnet at gjenskaffelseskostnaden for avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt er ca. 17 mill kr/år, ekskl. renseanlegg (se kap ). Renseanlegg og alle avløpsanlegg i distriktet kommer da i tillegg. Både en beregning ut fra hva som er nødvendig med bakgrunn i TV-kontrollen i 2000, og hva som er nødvendig ut fra en gjenskaffelsesverdi viser at selv et så høyt beløp som 12 mill kr pr år trolig ikke vil være tilstrekkelig på sikt. Det hefter imidlertid usikkerhet til

13 SIDE 13 vurderingene som er gjort her. En vil etter hvert få bedre kunnskap om tilstand og kostnader gjennom tilstandsundersøkelser, driftserfaringer og delplaner for rehabilitering. Budsjett for avløpsanlegg må derfor vurderes med jevne mellomrom med grunnlag i oppdaterte underlag. 07. Årskostnader. Økonomiske konsekvenser I 2011 var de totale utgiftene på avløp, dvs årskostnadene, 23,3 mill kr. (Gjelder hele kommunen med grendesentra). Her er sammenstilt de viktigste utgiftspostene i mill kr: Renter og avskrivninger 8,9 Lønn og sosiale kostnader til ansatte på enhet vann og avløp 4,1 Lønn/interne overføringer andre enheter 2,1 Vedlikehold av anlegg, bygninger, pumper m.m. 2,3 Strøm + øvrige utgifter 2,9 Kjemikalier til kloakkrenseanlegg + slam, leveres til Ecopro 3,0 Dette bildet er fra Bogavegen og viser et anlegg som ble gjennomført i Anlegget ble utløst av at en dårlig vannledning måtte skiftes ut. Samtidig ble det da foretatt en separering av avløpsnettet. Kommunale avløpsanlegg var pr belastet med en gjeld på 103 mill kr, og med en rentefot på 3,24 % ga dette en renteutgift på 3,3 mill kr i I tillegg var det samme år en avskrivning på 5,5 mill kr. Ca. 75 % av befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Med de planlagte investeringene, og med fradrag for forutsatte nedbetalinger av gjeld vil samlet gjeld øke til ca. 140 mill. kr pr Økt gjeld vil føre til økte avløpsgebyrer. Gjennomsnittlig gebyr for private abonnenter i Steinkjer kommune var i 2010 kr 3.750,-.

14 SIDE 14 I tabellen nedenfor er vist økningen i % av gebyrene for avløp de siste 5 årene. Prisstigningen er også vist for samme periode. Det er også vist forventet økning i gebyret de neste 5 årene til og med 2017 forutsatt at det som er foreslått ramme for investering i disse årene følges. Prognoser for prisstigning etter 2015 er ikke utarbeidet. Gebyr Avløp Prisstigning 1,8 0 3,7 2,2 3,2 4 3,9 4,0 - - Dersom renta går opp vil gebyrene også måtte økes. Hvis renta eksempelvis går opp med 3 % til 6,75 i årene 2016 og 2017 blir det en økning av gebyret med 20 % på avløp i De neste 2 årene antas en økning likt med prisstigningen. Disse beregningene her er gjort under forutsetning av at de planlagte investeringene ikke endres.

15 SIDE INNLEDNING 1.1 Avgrensning av planområdet Planen omfatter transportanlegg for avløpsvann i sentrum rensedistrikt, dette vil si områdene der avløpsvann overføres til Løsberga renseanlegg. Løsberga renseanlegg mottar avløpsvann fra sentrumsområdet i Steinkjer, fra boligfeltene Byafossen og Nordre Kvam i nord til Øver-Lø Frøsetåsen i sør. Videre overføres avløpsvann fra Mære og Sparbu i sør, Byafossen i øst samt fra Asphaugen i nord. Tidligere hadde kommunen egne renseanlegg både på Byafossen og Asphaugen som nå er nedlagt. 1.2 Planstatus og tilknytning til andre planer Planstatus Foreliggende rehabiliteringsplan for transportanlegg i sentrum rensedistrikt ble utarbeidet i 2000 /1/. I denne planen er det beskrevet tiltak for perioden Tiltakene som er foreslått i planen er delvis utført, men noen av tiltakene gjenstår. Etter at planen ble utarbeidet har en blitt kjent med at mange nye tiltak må vurderes. Disse er dokumentert i kommunedelplanen for vannforsyning og avløp, og i utarbeidet grunnlag for investeringsbudjett Det er ut fra dette på høy tid å få vedtak på en ny plan. Kommunedelplan vannforsyning og avløp Kommunedelplan vannforsyning og avløp er overordnet rehabiliteringsplanen. Kommunen vedtok en kommunedelplan for vannforsyning og avløp med varighet til og med Det vil være naturlig å revidere denne planen i løpet av Andre planer med tilknytning til rehabiliteringsplanen Planstatus for andre planer som har tilknytning til denne rehabiliteringsplanen: Beredskapsplan vannforsyning og avløp Datert Rammeplan utbygging avløp Vedtatt HU Rehabiliteringsplan for overløp Datert Grunnlag for investeringsbudsjett for januar 2012 Beredskapsplanen for vann og avløp som sist ble revidert i 2007, dvs avløpsplanen er ikke revidert etter I forhold til gjeldende plan er det ikke vesentlige tiltak som ikke er gjennomført. Men det er nå behov for en revisjon og det tas sikte på å få gjort dette i løpet av Det ble utarbeidet en egen rehabiliteringsplan for alle overløp i sentrum rensedistrikt i Den gangen var det mye mangler og Fylkesmannen påla kommunen å foreta en god del utbedringer. Planlagte rehabiliteringstiltak er i hovedsak for lengst utført. Det som nå gjenstår er å etablere system for å måle overløpsmengder. En tar sikte på å gjennomføre dette i tilknytning til nytt driftskontrollanlegg. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor er det ikke behov for å lage noen ny rehabiliteringsplan for overløp.

16 SIDE 16 Planer utenom sentrum rensedistrikt Denne rehabiliteringsplanen omfatter ikke kommunale kloakkanlegg i grendesentra Moen, Vellamelen, Følling, Kvam, Sunnan, Binde, Røysing, Skarpnes og Lysheim. Det er også behov for tiltak i grendesentra, og det gjøres nå her tunge investeringer med bygging av nye kloakkrenseanlegg i Følling og Kvam. Ellers er det også behov for utbedringer av avløpsanlegg i de fleste grendesentra. Men gjennomgående er anleggene i brukbar stand, med unntak av Vellamelen hvor det skjer omfattende innlekkinger av overvann i dårlig ledningsnett. En har i denne rehabiliteringsplanen lagt til grunn at kommunen de første 4 årene prioriterer fortsatt sanering i sentrum rensedistrikt. Det ble laget en egen rehabiliteringsplan for avløpsanlegg utenom sentrum rensedistrikt i Denne bør også revideres, men det synes fornuftig å avvente revisjonen av kommunedelplanen for vann og avløp. 1.3 Sentrale problemstillinger og hovedutfordringer Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur for avløp. Anleggene er utbygd over mange år, og en stor andel er bygd før På grunn av høy alder er mange av disse ledningene av så dårlig standard at det må settes inn betydelige ressurser til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering. Av konkrete utfordringer kan følgende nevnes: Innlekking av sjøvann fra ledninger som ligger under sjøvannsnivået Utbedringer av avløpsanlegg hvor ledninger er svært utette og /eller kummer holder på å ramle sammen. Omlegging fra felles- til separatsystem Separatsystem bygd før ca 1985 hvor standarden er dårlig (felles kummer og betongrør med dårlig kvalitet) Rehabilitering/separering av avløpsanlegg må samordnes med rehabilitering av vannforsyningsanlegg og veger. Dette gjør at noen tiltak må framskyndes. I forbindelse med utbygging av småbåthavn på Jæktbyen ble eksisterende overvannskulvert forlenget. I forgrunnen ser vi noe forurensing (blodholdig avløpsvann fra slaktereiet. Utslippet her skyltes at spillvann gikk i overløp til overvannsanlegget. Samtidig med forlengelsen monterte kommunen en tilbakeslagsventil på overvannsledningen (se foto side 26).

17 SIDE PROBLEMBESKRIVELSE, STATUS 2.1 Resipientforhold Beitstadfjorden er hovedresipient for avløpsvannet. Undersøkelser som er gjort i fjorden gir ingen indikasjoner på skadelige forurensinger pga. avløpsvann. Resipienter for lokale utslipp fra overløp og utlekkinger er mer ømfintlige. Sårbarheten varierer mye fra resipient til resipient, og ofte er hygieniske forhold viktigere enn organisk belastning. Steinkjer kommune tar årlige prøver av badevannskvaliteten ved Paradisbukta og Hoøya. Prøver tatt i 2009 viser at badevannskvaliteten da var mindre god både ved Paradisbukta og Hoøya. Badevannet hadde høyt innhold av bakterier og høy turbiditet. Alle andre prøver tatt i perioden viser at badevannet har god kvalitet. Dette gjelder også prøve tatt ved Bogen i Det er uklart hvorfor badevannet hadde dårlig kvalitet da prøvene ble tatt i Det antas at vannet ved Hoøya ikke har vært påvirket av kloakkutslipp, og at den dårlige vannkvaliteten følgelig skyldes andre forhold. 2.2 Utslippstillatelse, avvik Avløpsvann fra sentrum rensedistrikt føres til, og renses ved Løsberga renseanlegg som er et mekanisk-kjemisk anlegg. Utslippstillatelse for avløp fra Løsberga renseanlegg er gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag /2/. Utslippstillatelsen er datert Utslippet skal oppfylle krav i forurensingsforskriftens I vedlegg til forurensingsforskriften er det en oversikt over områder med ulik følsomhet for utslipp av avløpsvann. For Steinkjer er sjøområder definert som mindre følsomt, mens øvrige områder er definert som normalområder. I forskriften er det satt rensekrav for utslipp til områder med ulik følsomhet. For utslippet fra Løsberga renseanlegg, som er større enn pe kreves det sekundærrensing. Dersom anlegget gjennomgår fosforfjerning gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Ved Løsberga renseanlegg er det fosforfjerning, og det er følgelig rensekrav til fosfor som gjelder. Ved kontroll gjennomført av Fylkesmannen ble det registrert som avvik at rensekrav til fosfor ikke er tilfredsstilt. Kravet er 90% fosforfjerning, mens resultatet ved Løsberga i 2009 i snitt var 74 %. Det er gjennomført tiltak ved renseanlegget og dette har ført til en bedring av renseffekten. Gjennomsnittlig renseeffekt for forfor i 2010 er således økt til 83 %. Gjennomsnittlig renseeffekt for forfor i 2011 er redusert i forhold til 2010, og er på nivå med foregående år. Renseeffekten var spesielt dårlig i perioden 24. juni til 19. august, men har bedret seg kraftig etter dette. Målingene i perioden september - desember viser en gjennomsnittlig renseffekt på 89%, og dette er tett opp under rensekravet. Årsak til endringer av renseeffekten er usikker. Endringer av rutiner for

18 SIDE 18 prøvetaking kan ha betydning for at prøvene viser bedre renseresultat den siste perioden. Tabell 2. Rensekrav og måling av rense-effekter ved Løsberga renseanlegg Periode Fosfor SS BOF Krav 90 % Ingen Ingen Gj.sn % 85 % 73 % Gj.sn % 84 % 81 % Gj.sn % 73 % 65 % Gj.sn % 77 % 68 % Gj.sn % 78 % 69 % Det er ellers krav om målinger av utslipp av SS og BOF, men det er ikke krav om rensegrad for disse parametrene. Ved kontrollen ble det ellers registrert som avvik at kommunen ikke har egne mål for funksjonskrav til avløpsnettet. Konkret innebærer dette at mål for funksjonskrav til ledningsnettet bør bli mer konkrete og målbare. Dette kan være måltall for maks. inn- og utlekking, måltall for tilføringsgrad og måltall for overløpshendelser. 2.3 Generell tilstandsvurdering Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur for avløp, men for deler av anleggene er både teknisk tilstand og funksjonsevne for dårlig. Nedenfor følger en beskrivelse av de typene med problem som er mest utbredt. Ved rehabilitering av spillvannspumpestasjonen ved Molovegen ble det bygd nytt anlegg med tørroppstilte pumper. Legg merke til arkitekturen på overbygget for stasjonen.

19 SIDE 19 a) Innlekking av overvann/sjøvann Utett ledningsanlegg fører til innlekking av fremmedvann, og utlekking av forurenset avløpsvann til lokale resipienter. Det største innlekkingsproblemet er innlekking av sjøvann. Det meste skjer til avløpsanlegg ved nedre del av Steinkjerelva, men det er også betydelig innlekking på deler av Sørsileiret. Sommeren 2011 ble det også registrert stor innlekking på indre Nordsileiret. En antar at det er 2 hovedårsaker til dette, dvs: En ventil i en overløpsterskel som står åpen Gammel fellesledning fra Verksvegen og utover tomta til sagbruket som ligger dypt og med utette skjøter, og som tar inn både sjøvann og grunnvann Innlekkingen av sjøvann er spesielt stor ved flo sjø. Dette skyldes at sjøvannsnivået da ligger vesentlig høyere enn nivået på en del ledninger. I Steinkjer er middel høyvann ca. kt. + 1,0 og middel spring høyvann ca. kt. +1,5. I enkelte tilfeller er sjønivået vesentlig høyere. Store deler av de oppfylte områdene i sentrum, dvs Sneppen, Sørsileiret, Dampsaga og Indre og Ytre Nordsileiret ligger på kote 3. Her ligger det meste av ledningsnettet i lange perioder lavere en sjøvannsnivået. Noen ledningstrekk ligger lavere enn kt. 0, delvis helt ned til kt. -1. I perioder er innlekkingen så stor at transportanleggene overbelastes, og kloakken går da ut i resipienten via overløp. I slike perioder er det ikke mulig å måle lekkasjemengdene. Det har de de siste 15 år vært gjennomført betydelige tiltak for å redusere sjøvannsinnlekkingen, og disse tiltakene har hatt god effekt. Sjøvannsinnlekking er likevel fortsatt et svært stort problem. Den store innlekkingen, spesielt av sjøvann, er en viktig faktor til av kravene i utslippstillatelsen ikke er tilfredsstilt (se pkt. 2.2). Tiltak mot innlekking av sjøvann er høyt prioritert i rehabiliteringsplanen, og det forventes at planlagte tiltak i 2012 og 2013 vil ha så god effekt at en får tilfredsstillende oversikt over situasjonen. Innlekkingen av sjøvann i forbindelse med høy flo utløst av uvær medfører dessuten problemer for kjellere i lavereliggende bebyggelse. Da er det som regel også mye nedbør slik at en risikerer erstatningsansvar pga oversvømmelse på lavtliggende bebyggelse. Dette gjelder Nordsia, Sørsia, Nordsileiret og Sørsileiret. Uværet i slutten av 2011 er et eksempel på dette. En må internt i kommunen for framtida samordne seg bedre på å fastsette høyder på tomteareal og bygg slik at disse problemene ikke blir så store. b) Feilkoplinger i separatsystem I de eldste anleggene med separatsystem har en hatt noen feilkoblinger. Men for anlegg bygd de siste 30 år har det stort sett vært feilfritt. Ellers ble det ved en del eldre anlegg benyttet felles kummer for spillvann og overvann. Dette viste seg å være en dårlig løsning ved at avløpsvann utilsiktet og ukontrollert kunne gå i overløp til den andre ledningen i kummen. Feilkoblinger og overløp i kummer fører til at kloakk slippes urenset ut i resipienten, og gir også ekstra hydraulisk belastning på spillvannsanlegget.

20 SIDE 20 Det er gjennomført tiltak med kartlegging og utbedring av feilkoblinger. Dette ble først gjort i Søndre Egge i Her var det registrert at feilkoblinger var et omfattende problem fordi spillvann fra husstander var feilkoplet til overvannsledning. Etter en kartlegging ble feilene utbedret. Senere er det foretatt feilsøk i områdene Sørlia, Figga, Lø, Lerkehaug, Steinvika, Lundflata, Sannan og skoleområdet i Egge. I disse områdene er det dokumentert forholdsvis få feilkoblinger, men undersøkelsene har delvis vært mislykkede slik at mye fortsatt er uavklart om det er feilkoblinger. Årsaken til er at det har vært feil på det kommunale ledningsnettet er feil på avløpsnettet. I områdene Byafossen, Asphaugen, Rungstadvatnet, Nordre Kvam, Fergeland, Midjo, Jevika, Frøsetåsen, Holan, Mære og Sparbu er det ikke foretatt feilsøk. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger fra utførte feilsøk antas at omfanget av feilkoblinger i områder der det ikke er foretatt feilsøk, eller der feilsøkingen er mangelfull, ikke å være er særlig stort. Ved feilsøkingen er det kun undersøkt om spillvann kommer til overvannsanlegget. Det er delvis foretatt utbedring av feil som er registrert. I tabell 11 i kap er sammenstilt status for feilsøk på avløpsanlegg med separatsystem. c) Felleskummer for spillvann og overvann i områder med separatsystem En del anlegg med separatsystem er bygd med felles kummer for spillvann og overvann. Dette innbærer risiko for at kummene fungerer som overløp, noe som har forekommet og ført til problemer. Ved tilstopping i spillvannsledning renner kloakken over i nærmeste overvannsledning, og dette kan pågå over lang tid uten at det blir oppdaget. En del av disse kummene er dessuten av dårlig standard. d) Tilbakeslag og oversvømmelser Tilbakeslag i ledningsanlegg har flere ganger ført til kjelleroversvømmelser. Årsaken til dette har vært for liten kapasitet i ledningsnettet ved stor avrenning, eller gjentetting av ledninger. Det er foretatt flere utbedringer av kapasitetsmessige flaskehalser, og dette har ført til bedring av kapasiteten av ledningsnettet. Fortsatt forekommer det oversvømmelser som skyldes overbelastning på ledningsnettet, men de fleste oversvømmelsene de senere årene skyldes gjentetting av ledninger. Det siste store regnskyllet som førte til omfattende skader pga. oversvømmelser var i juli Skadene skyltes delvis dårlig kapasitet og delvis dårlig ledningstilstand. De fleste skadene da oppstod i Otto Sverdrups veg og tilliggende veger, og i nedre del av Ogndalsvegen. I begge disse områdene er det senere foretatt utbedringer ved at det er bygd nytt avløpsanlegg med separatsystem. Det må påregnes at det fortsatt kan oppstå oversvømmelser som skyldes for liten ledningskapasitet. Ved kraftige regnskyll kan det være store lokale variasjoner av intensiteten, og oversvømmelser kan komme der en tidligere ikke har hatt problemer.

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Avløpsaksjonen 2014 Steinkjer kommune Kontrollrapport

Avløpsaksjonen 2014 Steinkjer kommune Kontrollrapport Avløpsaksjonen 2014 Steinkjer kommune Kontrollrapport Virksomhet: Løsberga renseanlegg, Steinkjer kommune Tidsrom for kontrollen: 20.06.2014 Virksomhetens adresse: Postboks 2530 7729 Steinkjer Til stede

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Åmot kommune, Rena rensepark Endelig rapport. Kommunens adresse: 2450 Rena Tlf. nr. Org. nr * 940 152 496 Inspeksjonsdato: 05.10.2010 Tillatelse

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Terje Farestveit, 13. desember 2012 Ny mal for utslippstillatelser - bakgrunn Vi fikk tilbakemeldinger

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Nord-Odal kommune, Sand RA Endelig rapport. Kommunens adresse: Herredsvg. 2 2120 Sagstua Tlf. nr. Org. nr * 964 950 768 Inspeksjonsdato: 06.10.2010

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg. Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Utslipp fra renseanlegg

Utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg Behov for oppfølging Terje Farestveit, Klif Grunnlag for nye krav Behov for strengere krav med utgangspunkt i: Tilsynsaksjonen avløp oktober 2010 Klimautvalet si innstilling (2010:10)

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 12.08.2008 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2008/3242 Arkivnr: 461.2 Steinkjer kommune Serviceboks 2530 7729 STEINKJER

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026

Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 Saneringsplan for avløpsnett 2013-2026 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2 FORORD... 4 3 INNLEDNING... 4 4 HVILKEN BETYDNING HAR KRAVET OM BRUK AV BEST TILGJENGELIG TEKNOLOGI OG FAGKUNNSKAP

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Kontrollrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: Porsgrunn kommune, kommunalteknikk, Knarrdalstrand

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Steinkjer kommune. Kommunedelplan Vannforsyning og avløp 2003-2012

Steinkjer kommune. Kommunedelplan Vannforsyning og avløp 2003-2012 KOMMUNEDELPLAN FOR VANNFORSYNING OG AVLØP I STEINKJER 1 Steinkjer kommune Kommunedelplan Vannforsyning og avløp 2003-2012 Godkjent av kommunestyret 26.06.02. Plan- og anleggsavdelingen Jnr.: 01/01819 143

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Investeringer/gebyrer innenfor vann/avløpssektoren Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2011/785 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

INVESTERINGER 2013-2017 20.10.2013

INVESTERINGER 2013-2017 20.10.2013 INVESTERINGER -2017 20.10. Ansvar 1101: Fellesutgifter 04700 Overføringer til andre (uten motytelse) 3930 1127 Kirkelig Fellesråd - utlån - 2 213 000 2 213 000 04700 Overføringer til andre (uten motytelse)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Aurskog Høland kommune - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 973603507 0221.0021.02 2013.004.R.FMOA 2013/3889 30/04-2013 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

5. Nyanlegg/rehabilitering av stikkledninger fra eksisterende bebyggelse

5. Nyanlegg/rehabilitering av stikkledninger fra eksisterende bebyggelse Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato:14.04.14 Side 1 av 7 1 Hensikt/sammendrag Bistå eiere av private ledningsanlegg med å gjennomføre utbyggingen på en kostnadseffektiv måte i henhold til det som er

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske

Detaljer

Kommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Kommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/8817-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk

Detaljer

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5 10 1 1 Tinn_kommune Generell VA Flomsonekartlegging nær VA installasjoner Prioritet 1 1,5 2017 Viktig grunnlag for prosjektering. 1,5 10 1 2 Tinn_kommune Generell VA Ny VVA Norm Prioritet 1 0,3 2017 Ønsket

Detaljer

Hovedutvalg teknisk og miljø KLAGESAK: 98/133 - RØRLEGGERMELDING: NYBYGG - TILTAKSHAVER: HUSEBY

Hovedutvalg teknisk og miljø KLAGESAK: 98/133 - RØRLEGGERMELDING: NYBYGG - TILTAKSHAVER: HUSEBY SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: GNR 98/133 Arkivsaksnr.: 16/3520 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø 27.04.2017 KLAGESAK: 98/133 - RØRLEGGERMELDING: NYBYGG - TILTAKSHAVER:

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg Prosjektnavn: Prosjekttittel: H12B05 Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien Planlagt startdato: 10/4-2012 Varighet: 9 uker Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Sarpsborg

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Skarnes renseanlegg Endelig rapport. Tlf. nr. * Org. Nr 964 947 716 10.06.2012 Tillatelse nr.: 2006.053.T Kommunens adresse: Øgardsv. 2 2100 Skarnes

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag

Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Ytre Enebakk ingen utbygging eller overføring av avløpsvannet til nytt vassdrag Av Kjell Terje Nedland Kjell Terje Nedland er fagkoordinator for avløpsrensing, slam og biologisk avfall i Asplan Viak AS.

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010

Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010 Utmarksspesialisten Innledning Reguleringsplanen for området ble godkjent i kommunestyret i ørland kommune 16. desember 2010 Planområdet omfatter gammel bebyggelse samt 6 nye hyttetomter hvorav 5 tilhører

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

Akerselva viser at tiltak nytter de gode erfaringene har gitt mersmak

Akerselva viser at tiltak nytter de gode erfaringene har gitt mersmak Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Akerselva viser at tiltak nytter de gode erfaringene har gitt mersmak Per Kristiansen Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Akerselva 1980 1981 1982 1983 1984 1985

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp tilknytning til offentlig avløp BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Senioringeniør Sissel Storebø Norsk Vann, avd. Vestlandet 16. juni 2016 1 Hvorfor ny mal for utslippstillatelser? Krav

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg Norsk Vann fagtreff 2016 Vibeke Olsbu, Godt Vann Drammenregionen/Drammen kommune Godt Vann Drammensregionen Samarbeid mellom

Detaljer

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Koteng Bolig AS Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg Februar 2013 Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for nye boliger i Øystein Møylas i Trondheim skal det utarbeides

Detaljer

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår dato: 08.08.2008 Saksbehandler: Karstein Kjølstad Vår ref.: 2008/3148 Arkivnr: 461.2 Meråker kommune Teknisk etat 7530 MERÅKER Tilsyn avløpsanlegg

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR AVLØPSSEKTOREN MANDAL KOMMUNE Ny avløpsledning (hovedledning) i Budokka. Driftsleder avløp Jonny Lindland

ÅRSRAPPORT FOR AVLØPSSEKTOREN MANDAL KOMMUNE Ny avløpsledning (hovedledning) i Budokka. Driftsleder avløp Jonny Lindland ÅRSRAPPORT FOR AVLØPSSEKTOREN I MANDAL KOMMUNE 2014 Ny avløpsledning (hovedledning) i Budokka Driftsleder avløp Jonny Lindland Telefon: 38 26 65 51 Mobil: 90 72 02 34 Innholdsfortegnelse. Organisering...

Detaljer

Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune. Kontrollrapport

Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune. Kontrollrapport Virksomhet: Virksomhetens adresse: Avløpsaksjonen 2014 Levanger kommune Levanger kommune, Havna renseanlegg Postboks 130 7601 Levanger Kontrollrapport Tidsrom for kontrollen: 26.6.2014 Deltagere fra virksomheten:

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

GVD-prosjekt: Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg. Fagtreff Kongsberg

GVD-prosjekt: Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg. Fagtreff Kongsberg GVD-prosjekt: Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg Fagtreff Kongsberg 15.4.2015 Bakgrunn GVD har definert Avløpsvann på avveie som et fremtidig samarbeids- og satsningsområde innenfor programsamarbeidet.

Detaljer

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune Opprydding i utslipp fra avløpsnett og overløp i Drammen Forholdet mellom forvaltningsplan/ tiltaksprogram etter vannforskriften og kommunens hovedplan avløp og saneringsplan. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Detaljer

Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning : :57:51. Roy Westberg Robert Olsen

Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning : :57:51. Roy Westberg Robert Olsen Side 1 Konfidensiell informasjon Innledning Grovanalyse avløpssystemet Vann og avløp Laget den Analyseobjekt Sist oppdatert den Kontoeier : 2015-02-11 : Avløpsrenseanlegg : 2015-02-18 09:57:51 : Tana Kommune

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

INSPEKSJON VED Os renseanlegg

INSPEKSJON VED Os renseanlegg FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Os renseanlegg RAPPORT NR. 2001/8 Bedriftens adresse: Os kommune Arkivkode: 01/14547-461.21 Utslippstillatelse av: 11.04.1996 Forrige kontroll:

Detaljer

Mens vi venter på terrengmodellen. Frode Brokhaug Arealplanlegger

Mens vi venter på terrengmodellen. Frode Brokhaug Arealplanlegger Mens vi venter på terrengmodellen. Frode Brokhaug Arealplanlegger Fagseminar Fylkesmannen i Buskerud 29.11.2016 Lokale severdigheter Dyrbak kraftstasjon foto: Midtnett Spone kraftverk foto: Midtfylke

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Case Drammen kommune: 1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune Noen fakta: Muusøya renseanlegg: Ferdigstilt

Detaljer

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Folkemøte i kommunestyresalen

Folkemøte i kommunestyresalen Orientering til Folkemøte i kommunestyresalen 13.02.17 Kommunal drift Begreper/definisjoner Rammebetingelser ROS-analyse avløpssystemet Hovedplan for vann og avløp m/tilhørende handlingsplaner Mulighetsstudie

Detaljer

Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og

Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og avløp 2016-2025 Bardu kommune Innhold Kommunedelplan for vann og avløp 2016-2025... 1 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Planområdet... 3 3. Om planprogrammet...

Detaljer

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole

Tilsyn med avløp. Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013. Heidi Folkedal Hole Tilsyn med { avløp Dihva Sonderingsmøte, 17.12.2013 Heidi Folkedal Hole Tilsyn med avløp i Askøy historikk Før 2010. Ikke ført tilsyn med avløp etter Forurensningslov og Forurensningsforskriftens kap.

Detaljer