PLANPERIODE

Transkript

1 Steinkjer kommune REHABILITERINGSPLAN FOR TRANSPORTANLEGG FOR AVLØPSVANN I STEINKJER SENTRUM (RENSEDISTRIKT STEINKJER) PLANPERIODE RG-prosjekt AS E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Dato Prosjekt nr. S11005

2 RAPPORT Tittel: REHABILITERINGSPLAN FOR TRANSPORTANLEGG FOR AVLØPSVANN I STEINKJER SENTRUM Rapport nr: 01 Dato: RG-prosjekt AS E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Forfatter: Bjørn Kjeldseth Prosjektansvarlig: Bjørn Kjeldseth Ant. sider: 93 s Prosjekt nr: S11005 Oppdragsgiver: Steinkjer kommune, Avdeling for samfunnsutvikling, enhet utbygging Sammendrag: Rehabiliteringsplanen for sentrum rensedistrikt er en del av kommunenes planstruktur og rulleres med jevne mellomrom. Planen gir en oversikt over eksisterende avløpsanlegg og tilstanden av dette. I planen er det dokumentert behov for rehabilitering, og det er foreslått konkrete utbedringstiltak. Foreliggende plan er en oppdatering av plan utarbeidet i I tillegg til rehabiliteringstiltak beskrevet i denne planen vil det komme en del nyanlegg i kommunen, i hovedsak i grendesentra. Det er således foreslått en samlet investering i avløpssektoren på 76 mill kr i planperioden Investeringene forutsettes finansiert med låneopptak, og dette vil føre til økt gjeld. Økte kapitalkostnader må dekkes inn med økte avløpsgebyrer. Forutsatt uendret rentenivå er det anslått at avløpsgebyrene årlig må økes med 4 % i perioden Stikkord: Rehabiliteringsplan. Avløpsanlegg Steinkjer sentrum Referanse: RG-prosjekt AS: Steinkjer kommune, Rehabiliteringsplan for avløpsanlegg Steinkjer sentrum. Rapport 01 datert Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Bjørn Kjeldseth Sign. Dato Sidemannskontroll Sidemannskontroll er ivaretatt av Avdeling for utbygging i Steinkjer kommune med Arne G. Kvaal som ansvarlig saksbehandler

3 SIDE 3 INNHOLD 0. SAMMENDRAG (Forslag RG ) 5 1. INNLEDNING AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET PLANSTATUS OG TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDUTFORDRINGER PROBLEMBESKRIVELSE, STATUS RESIPIENTFORHOLD UTSLIPPSTILLATELSE, AVVIK GENERELL TILSTANDSVURDERING DRIFTSMESSIG FORHOLD FORHOLD TIL BEREDSKAPSPLAN BRUKERE AV AVLØPSNETTET KLIMAENDRINGER TILTAK I PERIODEN MÅLSETTING MÅLSETTING FOR AVLØPSANLEGGENE MÅLSETTING FOR REHABILITERINGSPLANEN BESKRIVELSE AV AVLØPSANLEGGET DOKUMENTASJON. OMFANG BESKRIVELSE AV HOVEDSYSTEMET AVLØPSOMRÅDER AVLØPSVANNETS MENGDE OG SAMMENSETNING DEFINISJONER SANITÆR- OG INDUSTRIAVLØP UTSLIPPSTILLATELSE MÅLINGER VED LØSBERGA RENSEANLEGG AVLØP FRA NEDBØR TILSTANDSANALYSE AV AVLØPSANLEGG LEDNINGSANLEGG PUMPESTASJONER OVERLØP HANDLINGSPLAN VALG AV AVLØPSSYSTEM OG TEKNISKE LØSNINGER KORTSIKTIGE TILTAK REGISTRERINGSARBEIDER REHABILITERINGSPLANER LANGSIKTIGE TILTAK KOSTNADER INVESTERINGSKOSTNADER OG FRAMDRIFT FOR KORTSIKTIGE TILTAK ÅRSKOSTNADER (DRIFT- OG KAPITALKOSTNADER) VURDERING AV DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN 91 LITTERATURLISTE 93

4 SIDE 4 VEDLEGG 1. Utdrag av rapport fra HIST om fremmedvannproblematikk for Sørsileiret 2. Utdrag av rapport fra HIST om fremmedvannproblematikk for Nordsileiret 3. Beregning av belastinger til Løsberga kloakkrenseanlegg (Pe) 4. Oversiktstegninger for avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt, tegn. for følgende: Oversiktskart for sentrum med ledninger uthevet Oversiktskart for sentrum med avløpssoner uthevet Oversiktskart for Figga, Sørlia og Frøsetåsen Oversiktskart for Mære og Sparbu sentrum 5. Systemskisse for avløpsanlegg sentrum rensedistrikt

5 SIDE 5 0. SAMMENDRAG 01. Planstatus Foreliggende rehabiliteringsplan for transportanlegg i sentrum rensedistrikt ble utarbeidet i Tiltakene som er foreslått i planen er delvis utført, men noen av tiltakene gjenstår. Det er i de senere årene utarbeidet flere andre planer innenfor fagområdene vann og avløp. Følgende planer og status for disse nevnes: Kommunedelplan vann og avløp: Kommunedelplanen er overordnet rehabiliteringsplanen. Planen ble vedtatt i 2009 og gjelder for perioden For vann er mange av de anbefalte tiltakene i kommunedelplanen gjennomført. For avløp er det gjennom denne rehabiliteringsplanen dokumentert et stort behov for tiltak, og mange av disse er ikke oppført i gjeldende kommunedelplan. Ny kommunedelplan bør utarbeides i løpet av Rehabiliteringsplan for avløp utenfor Sentrum distrikt: Denne ble laget i Denne planen bør også revideres, men det synes fornuftig å vente med dette til kommunedelplanen for vann og avløp er revidert. Rehabiliteringsplan for overløp: Den ble laget i De foreslåtte tiltakene er i hovedsak for lengst utført. Det er ikke behov for å lage noen ny rehabiliteringsplan for overløp. Beredskapsplan for vann og avløp: Denne ble sist revidert i 2007, men avløpsdelen er ikke revidert etter Det tas sikte på å revidere planen i løpet av Bildet viser Steinkjerelva ved Sneppen bru. Her ble avløpsledning over elva tatt av den store flommen i elva i Det tok tid å erstatte denne med ny ledning og imens gikk en stor del av av kloakken fra Steinkjer sentrum direkte ut i elva

6 SIDE Historikk Vedtatt rehabiliteringsplan for avløpsanlegg som sokner til Løsberga kloakkrenseanlegg er fra Med grunnlag i dokumentasjon av avløpsanleggets tilstand ble det i planen foreslått en årlig investering de neste 10 år på 7-8 mill kr, dvs mill kr. Etter politisk behandling ble den årlige rammen redusert til 4 mill kr. (Budsjett i kommunedelplan vedtatt av kommunestyret ). For perioden er det med 5 mill kr i bidrag fra Statens Vegvesen gjennomført rehabilitering for 45 mill kr, dvs 4,5 mill kr årlig i sentrum rensedistrikt. Bidraget fra Statens vegvesen kom i forbindelse med bygging av ny E6 gjennom Steinkjer sentrum. Det er gjennomført betydelige tiltak for å redusere innlekkingen av sjøvann/overvann, men fortsatt er innlekkingen, spesielt av sjøvann, svært stor. Gjennom flere rehabiliteringstiltak er avløpsanlegg med fellessystem blitt erstattet med nytt avløpsanlegg med separatsystem. Her nevnes tiltak i forbindelse med boligbygging i det gamle militærområdet på Sannan, rehabilitering av Våttåvegen, deler av Otto Sverdrupsveg, Kongens gate på Nordsia, Torget, nederst i Ogndalsvegen, HINT-aksen, Nedre Bakkeveg og Stasjonsområdet. Ved en del av disse anleggene er imidlertid separatsystemet uvirksomt. Dette vil si at avløpsvannet føres til nedstrøms avløpsanlegg med fellessystem. Her vil en således ikke ha full nytte av tiltaket før også avløpsanlegg lenger ned blir omlagt til separatsystem. En har også utbedret flere kloakkpumpestasjoner i sentrum, men det tilføyes at den største og viktigste kloakkpumpestasjonen, pumpestasjonen ved Brannstasjonen gjenstår. Rehabilitering av denne er planlagt utført i Dette er blitt utsatt i flere år i påvente av nytt hotell. Som det framgår foran er det de siste 10 årene skjedd mye positivt med oppgradering av avløpsanlegg i sentrum. Investeringene i rehabiliteringstiltak er likevel langt lavere enn det behovet som ble beregnet i rehabiliteringplanen av Konklusjonen er derfor at en de siste 10 årene har kommet enda mer på etterskudd med tiltak i forhold til forfallet i avløpsanlegget. Kommunen har de siste 5 årene blitt langt bedre på å samordne en felles rehabilitering av veg-, vann-, avløp- og delvis også gatelysanlegg når enten veg eller ledning utbedres. Erfaringene med dette har vært gode. Samtidig har en gjennom gode dialoger med berørte huseiere fått skiftet ut stikkledninger i betydelig omfang. 03. Status for sentrum avløpsdistrikt og rammebetingelser Ca. 75 % av befolkningen i Steinkjer kommune, dvs. ca personer er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Av disse antas ca. 80 %, dvs personer å være tilknyttet sentrum avløpsdistrikt. Sentrum avløpsdistriktet omfatter området i sentrum fra Nordre Kvam og Asphaugen i nord, Byafossen inkl Reinsvegen og Trapneset i øst, og Lerkehaug, Sørlia og Frøsetåsen i sør. I tillegg kommer all bebyggelse i tettbygd strøk på Mære og Sparbu.

7 SIDE 7 Avløpsvannet renses ved et mekanisk - kjemisk renseanlegg i Løsberga. For å få all kloakken fram til renseanlegget er det bygd et omfattende og komplekst transportsystem med bl. a. 45 kloakkpumpestasjoner. Pga en stor andel med fellesledninger er det også nødvendig med mange overløp. Det er nå under etablering et nytt driftskontrollanlegg i kommunen. Dette er svært viktig for å få en effektiv og oversiktlig drift av avløpsanleggene. Tilførselen til anlegget er i all hovedsak sanitæravløp fra boliger, institusjoner, skoler og bedrifter. Den eneste større tilførselen av industriavløp er fra slakteriet (Nortura). Renseanlegget er dimensjonert for en hydraulisk belastning på PE. Denne belastningen stemmer bra med en ny beregning som ble gjort i Gjeldende utslippstillatelse for Løsberga kloakkrenseanlegg er fra Her stilles det følgende krav: Fjerning av 90 % fosfor Avløpet skal slippes ut på minst 20 m dyp 80 % av produsert avløpsvann skal føres fram til renseanlegget. Det er ikke satt spesifikke rensekrav for BOF (biokjemisk oksygenforbruk) og SS (suspendert stoff). I november 2010 hadde Fylkesmannens miljøvernavdeling tilsyn av kloakkrenseanlegget. Det ble da påpekt at kommunen ikke klarer å overholde kravet om 90 % fosforfjerning. For 2009 var snittresultatet på bare 74 %. Det har imidlertid vært en bedring etter dette. Snittet i 2010 og 2011 var hhv. 83 og 78 %. 1. halvår 2012 var snittet på 82 %. Hele det kommunale avløpsnettet og en del av stikkledningsanleggene er registrert i det kommunale ledningskartverket. Samlet lengde for avløpsledninger i kommunen er 330 km, og av disse tilhører 280 km sentrum avløpsdistrikt. Ca. 80 % av ledningene er bygd etter 1970, og antatt gj.sn.alder for avløpsanleggene er ca 30 år. I 1977 gikk kommunen over til å bygge avløpsanlegg med separatsystem, og en har beregnet at ca. 2/3 av avløpsanleggene nå har separatsystem. En del av dette fungerer imidlertid ikke fordi separatsystem lenger nede kommer inn på et fellessystem. Det er derfor ønskelig å prioritere omlegging til separatsystem på slike strekninger. Andelen av separatsystem som er virksomt anslås til ca 90 %. Steinkjer kommune har en kostbar infrastruktur sammenlignet med store bykommuner. Dette gjelder både veger og vann- og avløpsanlegg. Oslo har eksempelvis 3 m avløpsledning pr innbygger, mens Steinkjer har 16 m, dvs 5 ganger større ledningslengde pr innbygger. Det samme gjelder forøvrig for vannledninger.

8 SIDE Aktuelle problemstillinger Kommunen står ovenfor store investeringer til rehabilitering i hele avløpsområdet som sokner til Løsberga kloakk-renseanlegg. Ca. 1/3 av avløpsanlegget er bygd med fellessystem, og alt dette ønskes omlagt til separatsystem som gir et bedre og mer effektivt anlegg. Når det foretas rehabilitering av avløpsanlegg er derfor regelen at det bygges nytt anlegg med separatsystem. En del rehabiliterte avløpsanlegg må midlertidig tilkobles nedstrøms anlegg som har fellessystem. Separeringen blir da kun lokal, og separatsystemet betegnes som uvirksomt. Omlegging til separatsystem krever at det graves og legges nye ledninger. Gravearbeidene vil i hovedsak måtte skje i veger og gater og vil således medføre kostbare anlegg. Omleggingen til separatsystem må derfor gjøres over lang tid. For at tiltakene skal bli mest mulig kostnadseffektive er det viktig at rehabilitering av avløpsanlegg, vannforsyningsanlegg og veganlegg samordnes. Rehabilitering av avløpsanlegg kan således bli utløst av behov for rehabilitering av vannforsyningsanlegg eller veger. Sørlia er eksempel på et større boligområde hvor en også vil skifte ut avløpsledningene når vannledninger nå må skiftes ut i stort omfang. Også for en del av de første anleggene som ble bygd med separatsystem er det behov for rehabilitering. Dette skyldes ofte dårlig anleggsutførelse kombinert med mangelfull kontroll. Videre ble det for en del anlegg valgt en uheldig løsning med felles kummer for spillvann og overvann. Innlekking av fremmedvann, og spesielt sjøvann har vært et stort problem, og det er gjennomført flere større tiltak for å redusere problemet. Kommunen har gjennom 2 studentoppgaver fra ingeniørhøyskolen HIST fått dokumentert at det fortsatt lekker inn sjøvann i stort omfang. Dette skjer både ytterst på Sørsileiret, deler av Sørsia nærmest jernbanen, Nordsia vest for Kongens gate og Indre Nordsileiret. Innlekkingen på nordsida av elva er sannsynligvis så stor at en god del kloakk går ut i elva hver gang det er flo sjø, men slik situasjonen er nå lar innlekkingsmengdene seg vanskelig måle. Tiltak mot innlekking av sjøvann er høyt prioritert i rehabiliteringsplanen, og det forventes at planlagte tiltak i 2012 og 2013 vil ha så god effekt at en får tilfredsstillende oversikt over situasjonen. Tilbakeslag i nettet og oversvømmelser oppstår i en del tilfeller, oftest i forbindelse med kraftig nedbør som gir stor avrenning. I Steinkjer kommune har imidlertid avløpsnettet de fleste steder nå tilfredsstillende kapasitet ved store regnskyll. De fleste oversvømmelsene de siste år skyldes gjentetting av avløpsledninger. Mange andre kommuner har fortsatt betydelige utfordringer med for mye overvann inn på avløpsnettet. Iforbindelse med forrige rehabiliteringsplan ble det foretatt en omfattende TV-kontroll av avløpsledninger i sentrum rensedistrikt. Ca 10 km av ledningsanlegget, som har en samlet lengde på ca. 280 km, ble kontrollert. Kontrollen dokumenterer at deler av avløpsanlegget er i dårlig forfatning. Eksempler på feil er feilkoplinger, deformasjoner, rørbrudd, pakningsfeil og inntrenging av røtter.

9 SIDE 9 På Heggesåsen og Heggesenget er det i likhet med mye av det øvrige sentrum fellessystem, og generelt en god del dårlige anlegg. Et tilleggsproblem her er manglende sandfang for vegslukene. Dette fører til at sand kommer inn i og sedimenterer i ledningene, og en får et omfattende arbeid med spyling av disse. Der det er grusveger kommer det spesielt mye sand inn i ledningene. 05. Målsetting Angitt målsetting er langsiktig. Hvor lang tid det vil ta å oppnå de enkelte delmålene vil være avhengig av de økonomiske midler som stilles til rådighet. Generelt skal resipientforhold/miljøpåvirkning og arbeidsmiljø vektlegges ved prioritering av innsatsen. I planen er det satt ulike delmål: Resipientforhold. Miljøpåvirkning Forurensing som fører til ulemper skal unngås. Kravene i utslippstillatelsen skal tilfredsstilles Avløpssystemet skal ta vare på avløpsvannet slik at utilsiktede utslipp av forurensing unngås. Hygienisk betryggende forhold ved bade- og rekreasjonsområder skal sikres. Driftsmessige forhold Driftssikkerheten til avløpsanlegget skal bedres. Drifts- og vedlikeholdsrutinene skal bedres Det skal sikres et akseptabelt arbeidsmiljø ved drift av alle avløpsanlegg. Krav til avløpsnettet Det skal oppnås kontroll over inn- og utlekking til avløpsanlegget. Innen 4 år skal innlekkingen av sjøvann være redusert med 75 %. I dag anslås at ca. 60 % av kommunens avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt har separatsystem (se kap. 4.1). Innen 2020 skal dette økes til 70 %. Som et langsiktig mål skal hele avløpsanlegget bygges om til separatsystem. I løpet av 2015 skal kommunen tilfredsstille kravene i utslippstillatelsen på fjerning av minst 90 % fosfor og at 80 % av spillvannet kommer fram til kloakkrenseanlegget. (tilføringsgrad) Overløpsmengder og driftstid for overløp skal reduseres. Mengdene som går i overløp skal dokumenteres med målinger og beregninger. Innen 4 år skal overløpsmengdene tilfredsstille kravene i forurensingsforskriften. En skal ha en uskiftningstakt som gjør at det generelle forfallet reduseres. Målet på sikt er å følge nasjonal målsetting som er en årlig fornyelse av avløpsnettet på 1 %. I dag er utskiftingstakten i Steinkjer kommune på bare 0,3 %. Overvannsanleggene skal kunne ivareta økt avrenning som følge av forventet økning av intensitet for kortidsnedbør, jfr. pkt. 2. Klimaendringer.

10 SIDE 10 Forhold til brukere Brukerne av avløpsanlegget skal sikres et akseptabelt servicenivå. Oversvømmelser som skyldes at ledningsnettet har for liten kapasitet ved nedbør skal ikke forekomme oftere enn hvert 10. år for hver enkelt eiendom. Andre problemer som har medført 2 eller flere kjelleroversvømmelser skal løses permanent. 06. Forslag til tiltak Generelt Planen beskriver tiltak for utbedring av eksisterende avløpsanlegg. Tiltakene må prioriteres ut fra kostnad og forventet effekt. I planen er det foreslått tidsplan og rekkefølge for tiltak i perioden Videre tilstandsundersøkelser av avløpsanleggene er nødvendig for nærmere vurdering av nødvendig omfang, framdrift og prioritering av tiltak. Program for videre undersøkelser er beskrevet i planen. Ved videre planlegging av rehabilitering vil det være behov for flere delplaner. Program for dette er foreslått. Investeringer Kommunen har vedtatt investeringsbudsjett for 2012 for vann, avløp, renovasjon, park og idrett, veg og samferdsel /15/. For 2012 er investeringsbudsjettet for avløpssektoren på 16 mill kr. Videre foreligger det vedtak for langtidsbudsjettet for resten av 4- årsperioden med et beløp på 12 mill kr for de 3 årene i i avløpssektoren. Totalt for disse 4 årene vil det da bli investert 52 mill kr. Dette innebærer en betydelig økning fra tidligere år, og også et skikkelig løft for å rehabilitere avløpsanlegg i sentrum distrikt. Tiltakene i rehabiliteringsplanen er tilpasset budsjettet for 2012, og av 16 mill kr går hele 13,6 mill kr vil til rehabiliteringstiltak i sentrum rensedistrikt. Det foreligger ikke endelig forslag på vilke anlegg som skal komme de neste 3 år. Men mesteparten av det som foreslås er også her rehabiliteringsanlegg i sentrum. Det vil etter 2015 fortsatt være store utfordringer med rehabilitering i avløpssektoren, og det må påregnes at det vil melde seg behov for kortsiktige tiltak som ikke er medtatt i denne rehabiliteringsplanen. Med bakgrunn i dette vil en anbefale at investeringsnivået på 12 mill kr pr. år opprettholdes også i 2016 og Dette gir en ønsket investering for 6-årsperioden på 76 mill kr. Dette vil gå med til å dekke følgende investeringsbehov: Rehabiliteringstiltak beskrevet i grunnlag for investeringsbudsjett for perioden (kun veiledende for ) 60 mill kr Registreringer og planarbeid 3 «Diverse nyanlegg beskrevet i grunnlag for investeringsbudsjett for perioden «Diverse anlegg på Sparbu (Leiravegen), Heggesenget, Kvamsenget, Nordsihaugen og Heggesåsen (tabell 14) 10 «Andre uspesifiserte tiltak på rehabilitering og nyanlegg 10 «Sum antatt investeringsbehov mill kr I tabeller i kap. 7 er satt opp en detaljert oversikt over anleggene som foreslås for rehabilitering av avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt i perioden

11 SIDE 11 Dette er en serie på 3 bilder som viser arbeidet som ble utført med å legge nye avløpsledninger over Steinkjerelva sommeren De 2 kloakkledningene over elva ble tatt av storflommen i januar samme året. Etter dette gikk store deler av kloakken i sentrum urenset ut i elva i nesten et ½ år. Øverste bildet viser dykket 250 mm avløpsledning som fører kloakk fra Sneppen-området til kloakkpumpe-stasjon på Brannstasjonen. På bilde nr 2 ser vi vi borstrengen som er ført fram under elva fra Sneppen klar til å dra avløpsledningen tilbake. Den samme operasjonen ble for øvrig utført for 350 mm kloakkpumpe-ledning som fører all kloakk fra område nord for elva inkl Skjefte, Guldbergaunet m.m. til Løsberga kloakkrenseanalegg. Ledningen sees i bakgrunnen på øverste bildet. På nederste bildet ser vi borriggen som ble benyttet til boring og trekking oppstilt på Sneppen.

12 SIDE 12 Andre tiltak Det er planlagt mange tiltak ut over de konkrete tiltakene som listet opp i tabeller i kap. 7 "Handlingsplan (tabell 12, 14, 15, 16 og 17)" Dette er i hovedsak tiltak knyttet opp mot planlegging og drift. Kostnad for en del av disse tiltakene forutsettes dekket over driftsbudsjettet. Her nevnes en del av tiltakene: Utarbeide detaljerte rehabiliteringsplaner for Mære og Vellamelen (Vellamelen tilhører ikke sentrum avløpsdistrikt). Utarbeide rehabiliteringsplaner for ledningsanlegg i delområder i sentrum rensedistrikt Utarbeide rehabiliteringsplaner for pumpestasjoner Kartlegge tilstand i ledningsnettet med TV-inspeksjon Måling og kontroll av innlekking Registrere traséer for stikkledninger som er innmeldt de siste 5 årene. (For øvrig fullførte kommunen i 2011 arbeidet med å registrere alle kommunale ledninger i ledningskartverket i Gemini VA). Gjennomføre feilsøk i områder med separatsystem hvor dette gjenstår. Tilknytte flest mulig kloakkpumpestasjoner og de mest aktuelle overløp til nytt driftskontrollanlegg. Koble ut private slamavskillere som har avløp til kommunalt avløpsanlegg Etablere bedre rutiner for fjerning av sand i ledningsnettet Bedre rutiner og økt hyppighet med kosting av veg og tømming av sandfang Bygge nye sandfang Langsiktige vurderinger Selv med den høye investeringen på 76 mill kr de nærmeste 6 år vil det fortsatt mangle 16 mill kr av investeringsbehovet (se sammenstilling foran). Det vil derfor fortsatt være nødvendig med en streng kostnad-/nyttevurdering når prosjekt skal prioriteres fram til og med Mange anlegg må skyves ut i tid etter Ut fra dette kunne det ha vært ønskelig med enda høyere beløp. En må imidlertid i denne forbindelse være oppmerksom på at en ytterligere økning av budsjettene vil skape utfordringer for kommunen når det gjelder den praktiske gjennomføringen med planlegging og administrasjon av tiltakene. Det er beregnet investeringsbehov til rehabilitering med bakgrunn i den omfattende TVinspeksjonen som ble utført av avløpsledninger i 2000 (kap ). Ut fra denne er det antatt behov for å utbedre til sammen 70 km med ledninger. Kostnaden for dette er beregnet til 350 mill kr. Med en årlig investering på 12 mill kr vil dette ta 30 år. Det er beregnet at gjenskaffelseskostnaden for avløpsanlegg i sentrum rensedistrikt er ca. 17 mill kr/år, ekskl. renseanlegg (se kap ). Renseanlegg og alle avløpsanlegg i distriktet kommer da i tillegg. Både en beregning ut fra hva som er nødvendig med bakgrunn i TV-kontrollen i 2000, og hva som er nødvendig ut fra en gjenskaffelsesverdi viser at selv et så høyt beløp som 12 mill kr pr år trolig ikke vil være tilstrekkelig på sikt. Det hefter imidlertid usikkerhet til

13 SIDE 13 vurderingene som er gjort her. En vil etter hvert få bedre kunnskap om tilstand og kostnader gjennom tilstandsundersøkelser, driftserfaringer og delplaner for rehabilitering. Budsjett for avløpsanlegg må derfor vurderes med jevne mellomrom med grunnlag i oppdaterte underlag. 07. Årskostnader. Økonomiske konsekvenser I 2011 var de totale utgiftene på avløp, dvs årskostnadene, 23,3 mill kr. (Gjelder hele kommunen med grendesentra). Her er sammenstilt de viktigste utgiftspostene i mill kr: Renter og avskrivninger 8,9 Lønn og sosiale kostnader til ansatte på enhet vann og avløp 4,1 Lønn/interne overføringer andre enheter 2,1 Vedlikehold av anlegg, bygninger, pumper m.m. 2,3 Strøm + øvrige utgifter 2,9 Kjemikalier til kloakkrenseanlegg + slam, leveres til Ecopro 3,0 Dette bildet er fra Bogavegen og viser et anlegg som ble gjennomført i Anlegget ble utløst av at en dårlig vannledning måtte skiftes ut. Samtidig ble det da foretatt en separering av avløpsnettet. Kommunale avløpsanlegg var pr belastet med en gjeld på 103 mill kr, og med en rentefot på 3,24 % ga dette en renteutgift på 3,3 mill kr i I tillegg var det samme år en avskrivning på 5,5 mill kr. Ca. 75 % av befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Med de planlagte investeringene, og med fradrag for forutsatte nedbetalinger av gjeld vil samlet gjeld øke til ca. 140 mill. kr pr Økt gjeld vil føre til økte avløpsgebyrer. Gjennomsnittlig gebyr for private abonnenter i Steinkjer kommune var i 2010 kr 3.750,-.

14 SIDE 14 I tabellen nedenfor er vist økningen i % av gebyrene for avløp de siste 5 årene. Prisstigningen er også vist for samme periode. Det er også vist forventet økning i gebyret de neste 5 årene til og med 2017 forutsatt at det som er foreslått ramme for investering i disse årene følges. Prognoser for prisstigning etter 2015 er ikke utarbeidet. Gebyr Avløp Prisstigning 1,8 0 3,7 2,2 3,2 4 3,9 4,0 - - Dersom renta går opp vil gebyrene også måtte økes. Hvis renta eksempelvis går opp med 3 % til 6,75 i årene 2016 og 2017 blir det en økning av gebyret med 20 % på avløp i De neste 2 årene antas en økning likt med prisstigningen. Disse beregningene her er gjort under forutsetning av at de planlagte investeringene ikke endres.

15 SIDE INNLEDNING 1.1 Avgrensning av planområdet Planen omfatter transportanlegg for avløpsvann i sentrum rensedistrikt, dette vil si områdene der avløpsvann overføres til Løsberga renseanlegg. Løsberga renseanlegg mottar avløpsvann fra sentrumsområdet i Steinkjer, fra boligfeltene Byafossen og Nordre Kvam i nord til Øver-Lø Frøsetåsen i sør. Videre overføres avløpsvann fra Mære og Sparbu i sør, Byafossen i øst samt fra Asphaugen i nord. Tidligere hadde kommunen egne renseanlegg både på Byafossen og Asphaugen som nå er nedlagt. 1.2 Planstatus og tilknytning til andre planer Planstatus Foreliggende rehabiliteringsplan for transportanlegg i sentrum rensedistrikt ble utarbeidet i 2000 /1/. I denne planen er det beskrevet tiltak for perioden Tiltakene som er foreslått i planen er delvis utført, men noen av tiltakene gjenstår. Etter at planen ble utarbeidet har en blitt kjent med at mange nye tiltak må vurderes. Disse er dokumentert i kommunedelplanen for vannforsyning og avløp, og i utarbeidet grunnlag for investeringsbudjett Det er ut fra dette på høy tid å få vedtak på en ny plan. Kommunedelplan vannforsyning og avløp Kommunedelplan vannforsyning og avløp er overordnet rehabiliteringsplanen. Kommunen vedtok en kommunedelplan for vannforsyning og avløp med varighet til og med Det vil være naturlig å revidere denne planen i løpet av Andre planer med tilknytning til rehabiliteringsplanen Planstatus for andre planer som har tilknytning til denne rehabiliteringsplanen: Beredskapsplan vannforsyning og avløp Datert Rammeplan utbygging avløp Vedtatt HU Rehabiliteringsplan for overløp Datert Grunnlag for investeringsbudsjett for januar 2012 Beredskapsplanen for vann og avløp som sist ble revidert i 2007, dvs avløpsplanen er ikke revidert etter I forhold til gjeldende plan er det ikke vesentlige tiltak som ikke er gjennomført. Men det er nå behov for en revisjon og det tas sikte på å få gjort dette i løpet av Det ble utarbeidet en egen rehabiliteringsplan for alle overløp i sentrum rensedistrikt i Den gangen var det mye mangler og Fylkesmannen påla kommunen å foreta en god del utbedringer. Planlagte rehabiliteringstiltak er i hovedsak for lengst utført. Det som nå gjenstår er å etablere system for å måle overløpsmengder. En tar sikte på å gjennomføre dette i tilknytning til nytt driftskontrollanlegg. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor er det ikke behov for å lage noen ny rehabiliteringsplan for overløp.

16 SIDE 16 Planer utenom sentrum rensedistrikt Denne rehabiliteringsplanen omfatter ikke kommunale kloakkanlegg i grendesentra Moen, Vellamelen, Følling, Kvam, Sunnan, Binde, Røysing, Skarpnes og Lysheim. Det er også behov for tiltak i grendesentra, og det gjøres nå her tunge investeringer med bygging av nye kloakkrenseanlegg i Følling og Kvam. Ellers er det også behov for utbedringer av avløpsanlegg i de fleste grendesentra. Men gjennomgående er anleggene i brukbar stand, med unntak av Vellamelen hvor det skjer omfattende innlekkinger av overvann i dårlig ledningsnett. En har i denne rehabiliteringsplanen lagt til grunn at kommunen de første 4 årene prioriterer fortsatt sanering i sentrum rensedistrikt. Det ble laget en egen rehabiliteringsplan for avløpsanlegg utenom sentrum rensedistrikt i Denne bør også revideres, men det synes fornuftig å avvente revisjonen av kommunedelplanen for vann og avløp. 1.3 Sentrale problemstillinger og hovedutfordringer Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur for avløp. Anleggene er utbygd over mange år, og en stor andel er bygd før På grunn av høy alder er mange av disse ledningene av så dårlig standard at det må settes inn betydelige ressurser til utskiftinger, utbedringer og rehabilitering. Av konkrete utfordringer kan følgende nevnes: Innlekking av sjøvann fra ledninger som ligger under sjøvannsnivået Utbedringer av avløpsanlegg hvor ledninger er svært utette og /eller kummer holder på å ramle sammen. Omlegging fra felles- til separatsystem Separatsystem bygd før ca 1985 hvor standarden er dårlig (felles kummer og betongrør med dårlig kvalitet) Rehabilitering/separering av avløpsanlegg må samordnes med rehabilitering av vannforsyningsanlegg og veger. Dette gjør at noen tiltak må framskyndes. I forbindelse med utbygging av småbåthavn på Jæktbyen ble eksisterende overvannskulvert forlenget. I forgrunnen ser vi noe forurensing (blodholdig avløpsvann fra slaktereiet. Utslippet her skyltes at spillvann gikk i overløp til overvannsanlegget. Samtidig med forlengelsen monterte kommunen en tilbakeslagsventil på overvannsledningen (se foto side 26).

17 SIDE PROBLEMBESKRIVELSE, STATUS 2.1 Resipientforhold Beitstadfjorden er hovedresipient for avløpsvannet. Undersøkelser som er gjort i fjorden gir ingen indikasjoner på skadelige forurensinger pga. avløpsvann. Resipienter for lokale utslipp fra overløp og utlekkinger er mer ømfintlige. Sårbarheten varierer mye fra resipient til resipient, og ofte er hygieniske forhold viktigere enn organisk belastning. Steinkjer kommune tar årlige prøver av badevannskvaliteten ved Paradisbukta og Hoøya. Prøver tatt i 2009 viser at badevannskvaliteten da var mindre god både ved Paradisbukta og Hoøya. Badevannet hadde høyt innhold av bakterier og høy turbiditet. Alle andre prøver tatt i perioden viser at badevannet har god kvalitet. Dette gjelder også prøve tatt ved Bogen i Det er uklart hvorfor badevannet hadde dårlig kvalitet da prøvene ble tatt i Det antas at vannet ved Hoøya ikke har vært påvirket av kloakkutslipp, og at den dårlige vannkvaliteten følgelig skyldes andre forhold. 2.2 Utslippstillatelse, avvik Avløpsvann fra sentrum rensedistrikt føres til, og renses ved Løsberga renseanlegg som er et mekanisk-kjemisk anlegg. Utslippstillatelse for avløp fra Løsberga renseanlegg er gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag /2/. Utslippstillatelsen er datert Utslippet skal oppfylle krav i forurensingsforskriftens I vedlegg til forurensingsforskriften er det en oversikt over områder med ulik følsomhet for utslipp av avløpsvann. For Steinkjer er sjøområder definert som mindre følsomt, mens øvrige områder er definert som normalområder. I forskriften er det satt rensekrav for utslipp til områder med ulik følsomhet. For utslippet fra Løsberga renseanlegg, som er større enn pe kreves det sekundærrensing. Dersom anlegget gjennomgår fosforfjerning gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig. Ved Løsberga renseanlegg er det fosforfjerning, og det er følgelig rensekrav til fosfor som gjelder. Ved kontroll gjennomført av Fylkesmannen ble det registrert som avvik at rensekrav til fosfor ikke er tilfredsstilt. Kravet er 90% fosforfjerning, mens resultatet ved Løsberga i 2009 i snitt var 74 %. Det er gjennomført tiltak ved renseanlegget og dette har ført til en bedring av renseffekten. Gjennomsnittlig renseeffekt for forfor i 2010 er således økt til 83 %. Gjennomsnittlig renseeffekt for forfor i 2011 er redusert i forhold til 2010, og er på nivå med foregående år. Renseeffekten var spesielt dårlig i perioden 24. juni til 19. august, men har bedret seg kraftig etter dette. Målingene i perioden september - desember viser en gjennomsnittlig renseffekt på 89%, og dette er tett opp under rensekravet. Årsak til endringer av renseeffekten er usikker. Endringer av rutiner for

18 SIDE 18 prøvetaking kan ha betydning for at prøvene viser bedre renseresultat den siste perioden. Tabell 2. Rensekrav og måling av rense-effekter ved Løsberga renseanlegg Periode Fosfor SS BOF Krav 90 % Ingen Ingen Gj.sn % 85 % 73 % Gj.sn % 84 % 81 % Gj.sn % 73 % 65 % Gj.sn % 77 % 68 % Gj.sn % 78 % 69 % Det er ellers krav om målinger av utslipp av SS og BOF, men det er ikke krav om rensegrad for disse parametrene. Ved kontrollen ble det ellers registrert som avvik at kommunen ikke har egne mål for funksjonskrav til avløpsnettet. Konkret innebærer dette at mål for funksjonskrav til ledningsnettet bør bli mer konkrete og målbare. Dette kan være måltall for maks. inn- og utlekking, måltall for tilføringsgrad og måltall for overløpshendelser. 2.3 Generell tilstandsvurdering Steinkjer kommune har en godt utbygd infrastruktur for avløp, men for deler av anleggene er både teknisk tilstand og funksjonsevne for dårlig. Nedenfor følger en beskrivelse av de typene med problem som er mest utbredt. Ved rehabilitering av spillvannspumpestasjonen ved Molovegen ble det bygd nytt anlegg med tørroppstilte pumper. Legg merke til arkitekturen på overbygget for stasjonen.

19 SIDE 19 a) Innlekking av overvann/sjøvann Utett ledningsanlegg fører til innlekking av fremmedvann, og utlekking av forurenset avløpsvann til lokale resipienter. Det største innlekkingsproblemet er innlekking av sjøvann. Det meste skjer til avløpsanlegg ved nedre del av Steinkjerelva, men det er også betydelig innlekking på deler av Sørsileiret. Sommeren 2011 ble det også registrert stor innlekking på indre Nordsileiret. En antar at det er 2 hovedårsaker til dette, dvs: En ventil i en overløpsterskel som står åpen Gammel fellesledning fra Verksvegen og utover tomta til sagbruket som ligger dypt og med utette skjøter, og som tar inn både sjøvann og grunnvann Innlekkingen av sjøvann er spesielt stor ved flo sjø. Dette skyldes at sjøvannsnivået da ligger vesentlig høyere enn nivået på en del ledninger. I Steinkjer er middel høyvann ca. kt. + 1,0 og middel spring høyvann ca. kt. +1,5. I enkelte tilfeller er sjønivået vesentlig høyere. Store deler av de oppfylte områdene i sentrum, dvs Sneppen, Sørsileiret, Dampsaga og Indre og Ytre Nordsileiret ligger på kote 3. Her ligger det meste av ledningsnettet i lange perioder lavere en sjøvannsnivået. Noen ledningstrekk ligger lavere enn kt. 0, delvis helt ned til kt. -1. I perioder er innlekkingen så stor at transportanleggene overbelastes, og kloakken går da ut i resipienten via overløp. I slike perioder er det ikke mulig å måle lekkasjemengdene. Det har de de siste 15 år vært gjennomført betydelige tiltak for å redusere sjøvannsinnlekkingen, og disse tiltakene har hatt god effekt. Sjøvannsinnlekking er likevel fortsatt et svært stort problem. Den store innlekkingen, spesielt av sjøvann, er en viktig faktor til av kravene i utslippstillatelsen ikke er tilfredsstilt (se pkt. 2.2). Tiltak mot innlekking av sjøvann er høyt prioritert i rehabiliteringsplanen, og det forventes at planlagte tiltak i 2012 og 2013 vil ha så god effekt at en får tilfredsstillende oversikt over situasjonen. Innlekkingen av sjøvann i forbindelse med høy flo utløst av uvær medfører dessuten problemer for kjellere i lavereliggende bebyggelse. Da er det som regel også mye nedbør slik at en risikerer erstatningsansvar pga oversvømmelse på lavtliggende bebyggelse. Dette gjelder Nordsia, Sørsia, Nordsileiret og Sørsileiret. Uværet i slutten av 2011 er et eksempel på dette. En må internt i kommunen for framtida samordne seg bedre på å fastsette høyder på tomteareal og bygg slik at disse problemene ikke blir så store. b) Feilkoplinger i separatsystem I de eldste anleggene med separatsystem har en hatt noen feilkoblinger. Men for anlegg bygd de siste 30 år har det stort sett vært feilfritt. Ellers ble det ved en del eldre anlegg benyttet felles kummer for spillvann og overvann. Dette viste seg å være en dårlig løsning ved at avløpsvann utilsiktet og ukontrollert kunne gå i overløp til den andre ledningen i kummen. Feilkoblinger og overløp i kummer fører til at kloakk slippes urenset ut i resipienten, og gir også ekstra hydraulisk belastning på spillvannsanlegget.

20 SIDE 20 Det er gjennomført tiltak med kartlegging og utbedring av feilkoblinger. Dette ble først gjort i Søndre Egge i Her var det registrert at feilkoblinger var et omfattende problem fordi spillvann fra husstander var feilkoplet til overvannsledning. Etter en kartlegging ble feilene utbedret. Senere er det foretatt feilsøk i områdene Sørlia, Figga, Lø, Lerkehaug, Steinvika, Lundflata, Sannan og skoleområdet i Egge. I disse områdene er det dokumentert forholdsvis få feilkoblinger, men undersøkelsene har delvis vært mislykkede slik at mye fortsatt er uavklart om det er feilkoblinger. Årsaken til er at det har vært feil på det kommunale ledningsnettet er feil på avløpsnettet. I områdene Byafossen, Asphaugen, Rungstadvatnet, Nordre Kvam, Fergeland, Midjo, Jevika, Frøsetåsen, Holan, Mære og Sparbu er det ikke foretatt feilsøk. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger fra utførte feilsøk antas at omfanget av feilkoblinger i områder der det ikke er foretatt feilsøk, eller der feilsøkingen er mangelfull, ikke å være er særlig stort. Ved feilsøkingen er det kun undersøkt om spillvann kommer til overvannsanlegget. Det er delvis foretatt utbedring av feil som er registrert. I tabell 11 i kap er sammenstilt status for feilsøk på avløpsanlegg med separatsystem. c) Felleskummer for spillvann og overvann i områder med separatsystem En del anlegg med separatsystem er bygd med felles kummer for spillvann og overvann. Dette innbærer risiko for at kummene fungerer som overløp, noe som har forekommet og ført til problemer. Ved tilstopping i spillvannsledning renner kloakken over i nærmeste overvannsledning, og dette kan pågå over lang tid uten at det blir oppdaget. En del av disse kummene er dessuten av dårlig standard. d) Tilbakeslag og oversvømmelser Tilbakeslag i ledningsanlegg har flere ganger ført til kjelleroversvømmelser. Årsaken til dette har vært for liten kapasitet i ledningsnettet ved stor avrenning, eller gjentetting av ledninger. Det er foretatt flere utbedringer av kapasitetsmessige flaskehalser, og dette har ført til bedring av kapasiteten av ledningsnettet. Fortsatt forekommer det oversvømmelser som skyldes overbelastning på ledningsnettet, men de fleste oversvømmelsene de senere årene skyldes gjentetting av ledninger. Det siste store regnskyllet som førte til omfattende skader pga. oversvømmelser var i juli Skadene skyltes delvis dårlig kapasitet og delvis dårlig ledningstilstand. De fleste skadene da oppstod i Otto Sverdrups veg og tilliggende veger, og i nedre del av Ogndalsvegen. I begge disse områdene er det senere foretatt utbedringer ved at det er bygd nytt avløpsanlegg med separatsystem. Det må påregnes at det fortsatt kan oppstå oversvømmelser som skyldes for liten ledningskapasitet. Ved kraftige regnskyll kan det være store lokale variasjoner av intensiteten, og oversvømmelser kan komme der en tidligere ikke har hatt problemer.