Hovedplan vann og avløp Ski kommune HOVEDPLAN VANN OG AVLØP Høringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedplan vann og avløp Ski kommune HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021. Høringsdokument"

Transkript

1 Hovedplan vann og avløp Ski kommune HOVEDPLAN VANN OG AVLØP Høringsdokument

2 Innholdsfortegnelse FORORD... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. SAMMENDRAG ORIENTERING OM PLANARBEIDET NASJONALE OG LOKALE RAMMEBETINGELSER DE FORMELLE PLANNIVÅENE LOVER OG FORSKRIFTER LOKALE RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING KLIMA PLANLAGTE UTBYGGINGSOMRÅDER PRIVATE AVLØPSANLEGG PRIVAT DRIKKEVANNSFORSYNING AVLØP MÅL TILSTANDSBESKRIVELSE OVERVANNSHÅNDTERING VANNFORSYNING MÅL TILSTANDSBESKRIVELSE TILTAKSVURDERING FOR VANN OG AVLØP INNLEDNING SAMMENSTILLING AV VANNFORBRUK OG AVLØPSMENGDER AVLØPSNETTET VANNLEDNINGSNETT OVERVANNSSYSTEMER PRIORITERINGSLISTE FOR OMRÅDER FOR SANERING OG REHABILITERING AV VANN OG AVLØP RESSURSER STATUS FOR MÅLOPPNÅELSE TABELL 12. MÅLOPPNÅELSE AVLØP OG VANNMILJØ TABELL 13. MÅLOPPNÅELSE VANNFORSYNING REFERANSER SAMARBEIDSPATNERE: RAPPORTER OG VEDTAK: ORDFORKLARINGER VEDLEGG... 40

3 Sammendrag Ski kommune har totalt 236 km avløpsledninger og 152 km vannledninger. Av kommunens ca innbyggere er ca 92% av innbyggerne tilkoblet avløpsnettet mens om lag 90% har kommunal vannforsyning. Drikkevannet til Ski kommune kjøpes fra Oslo kommune og vannledningene strekker seg fra Siggerud i nord til Skotbu i sør. Avløpet fra Ski, med unntak av Kråkstad og Skotbu, renses ved Nordre Follo Renseanlegg. Det er anslått en befolkningsøkning på 20% i Folloregionen de neste 10 årene. Ski kommune ligger således i et pressområde for utbygging. Det finnes i dagens boligprogram 1839 boenheter som kan bygges ut. Utbyggingen har stor betydning for tilførselen til overvannsog spillvannsnettet i kommunen. Økt utbygging medfører flere tette flater og dermed en økt avrenning til kommunes overvannsnett. Klimaendringene vil samtidig medføre økt nedbørsintensitet og dermed økt belastning på overvannsnettet. Det blir derfor viktig at utbyggingen tar hensyn til lokale vannforekomster og sørger for tilstrekkelige flomveier. For spillvannsnettet betyr utbyggingen en økt belastning i et spillvannsnett som stedvis allerede er hardt belastet. EU s rammedirektiv har gjennom den norske Vannforvaltningsforskriften satt som mål at det skal oppnås god vannkvalitet innen 2015 i vannområder som inngår i første planperiode. Alle tiltak knyttes opp mot mål for vannkvalitet. PURA og Morsa er to av vannområdene som inngår i første planperiode. Store deler av avløpsnettet i Ski ligger innenfor dette området. Det er anslått at de største bidragene fra kommunalteknikk stammer fra avløpsledninger anlagt før For Ski kommune betyr dette at gjennomsnittlig 3200 lm med avløpsledninger må saneres pr år frem til Disse ledningene ligger hovedsakelig i Ski tettsted og da særlig i områdene Hebekk og Nordre Finstad. Utbedringene av avløpsledningene i dette området vil ha to hovedeffekter: det vil redusere bidraget av avløpsvann til vassdragene og bidra til å redusere mengden overvann som finner veien til spillvannet. Det sistnevnte vil bidra til å redusere mengden avløpsvann til Nordre Follo Renseanlegg. Ski kommune leverer i dag mer avløpsvann enn avtalt. Reduksjon i mengde avløpsvann vil gi lavere kostnader for kommunen. Til all utbygging er det behov for drikkevann og slukkevann ved brann. Ski har modellert vannledningsnettet for å få en oversikt over brannvannsituasjonen. Modellen har behov for kalibrering og oppgradering slik at den kan benyttes til å forutsi brannvannsdekningen i utbygningsområder. Skal Ski kommune klare å gjennomføre prosjektene som er omtalt i hovedplanen, kreves dette tilstrekkelig ressurser ved virksomhet kommunalteknikk. Både privat og kommunal utbygging krever store ressurser fra virksomheten. En forutsetning for å få gjennomført prosjektene er en stabil arbeidsstab med kvalifisert personell og en forutsigbar utbyggingsplan.

4 1 ORIENTERING OM PLANARBEIDET Hovedplanarbeidet i kommunene er basert på en rekke føringer fra andre forvaltningsorganer. Det finnes en rekke rammebetingelser som styrer omfanget av, og type, tiltak på vann- og avløpsnettet. I de senere årene har staten endret sin politikk innenfor avløpssektoren. Fra tidligere å stille krav til tekniske løsninger og detaljer, er fokus nå endret til mål og resultatstyring av kommunene, fokus på resipienttilstand og innføring av internasjonale bestemmelser. EU s vannrammedirektiv har blitt et av de viktigste styringsdokumentene for avløpshåndteringen. I henhold til direktivet er kommunen forpliktet å utbedre avløpsledninger anlagt før 1970 for å redusere utlekking av kloakk til vassdragene. Samtidig med at kravene til avløpshåndteringen skjerpes, er utbygningspresset i kommunen stort. Økt befolkning gir både økt bebyggelse, økt vannforbruk og økte avløpsmengder. En fortetting av bebyggelsen medfører flere tette flater, og økt overflateavrenning. For et klima med stadig mer intens nedbør og økende nedbørsmengder gir dette store utfordringer for overvannshåndteringen. Vann er et av våre viktigste næringsmidler og det er særskilte krav til produksjon og leveranse av dette. Virksomheter som produserer eller omsetter drikkevann må forholde seg til regelverket innen næringsmiddelforvaltningen og helseforvaltningen. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet/kontrollorgan ovenfor kommunen, og godkjenner vannverk og prøvetakningsplaner på ledningsnettet. Alle materialer og kjemikalier som benyttes i et vannforsyningssystem skal tilfredsstille strenge krav. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av Mattilsynet. Hovedplan vann og avløp har konkrete målsetninger for både vann- og avløpshåndtering, og hvordan disse målene skal kontrolleres. Målene er forsøkt utviklet slik at de i størst mulig grad er målbare (kvantitative). Til en hovedplan skal det finnes tilhørende tiltaksplaner for vann og avløp. Det finnes allerede en saneringsplan for avløp, som fungerer som en tiltaksplan. Denne vil fremdeles være løpende etter at denne planen er vedtatt, og prosjektene som er skissert der vil bli videreført med de oppdateringene denne planer anser som nødvendige. På vannsiden vil det ikke utarbeides en egen tiltaksplan, da både vann og avløpsledninger skiftes ut i avløpsprosjektene. Tidligere hovedplan vann, som varte frem til 2009, hadde skissert 11 tiltak som skulle gjennomføres i løpet av planperioden. Det gjenstår fremdeles to tiltak som vil gjennomføres før en tiltaksplan for vann revurderes.

5 2 NASJONALE OG LOKALE RAMMEBETINGELSER 2.1 DE FORMELLE PLANNIVÅENE I henhold til plan og bygningsloven er det 3 formelle plannivåer før gjennomføring av tiltak. Disse er: - Kommuneplan - Reguleringsplan - Bebyggelsesplan Ideelt sett bør tiltak være hjemlet på kommuneplannivå før regulerings- og bebyggelsesplan gjennomføres. Hovedplan vann og avløp hører naturlig hjemme på kommuneplannivå, men kan velges å bli utarbeidet som en tiltaksplan. Siden det allerede er vedtatt mange planer for regulering/utbygging, og nye utbyggingsplaner vil bli fremmet etter at hovedplanen er ferdigstilt uten at det foreligger kobling mot hovedplanen, må det påregnes at det også i fremtiden vil være nødvendig å fremme tiltak på vann- og avløpsnettet uten at disse nødvendigvis er beskrevet i hovedplanen. Dette vil få betydning både for fremdrift av prosjektene, men også for gebyrberegning og kostnader. 2.2 LOVER OG FORSKRIFTER En rekke sentrale lover og forskrifter legger føringer for innholdet i denne planen: PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Plan- og bygningsloven (plbl) er den generelle arealdisponeringsloven i Norge. På grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner, legger den føringer for hvordan arealene kan utnyttes. Oppføring av renseanlegg, vannbehandlingsanlegg og fremføring av ledninger krever tillatelse etter plbl. Den stiller samtidig krav om at alle bygninger skal ha tilfredsstillende vannforsynings- og avløpsforhold før byggetillatelse kan gis. Kommunen er myndighet etter plbl. Gjennom plbl 65 og 66 har kommunen hjemmel til å pålegge tilkobling av eksisterende bebyggelse til kommunalt nett dersom det eksisterer offentlige ledninger nær eiendommen, eller blir anlagt offentlige ledninger på eller i nærheten av eiendommen FORURENSNINGSLOVEN Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), har som formål "... å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning,... ". Videre er hensikten med loven å sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger "... ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse...". Forurensningsloven definerer avløpsvann både som vann fra sanitærinstallasjoner, industri og overvann. I den grad loven kommer til anvendelse ovenfor vannverkseiere vil dette for eksempel være i forbindelse med utslipp av sanitæravløpsvann.

6 2.2.3 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forurensningsloven har spesifikke bestemmelser om avløpsvann gjennom Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), del 4, samt kapittel 16 om vann- og avløpsgebyrer. Forskriften trådte i kraft og er bygget på EU s avløpsdirektiv. Forskriften føyer sammen og klargjør de delene av forurensningsloven som er spesielt vesentlige for kommunenes håndtering av avløpssaker. Kapittel 16 regulerer rammene for kommunens innkrevning av vann- og avløpsgebyrer. Prinsippet er at kommunen kan kreve inn gebyrer tilsvarende kostnadene for investering, drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene. Det er ikke anledning til å bruke disse gebyrinntektene til andre formål VANNRESSURSLOVEN Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) har som formål ( 1) "å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann." All aktivitet som påvirker vassdrag og grunnvann omfattes av loven FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNING Forskrift om rammer for vannforvatning vannforskriften er det norske navnet til bestemmelsene som er hjemlet i EU s vannrammedirektiv. EU-direktivet beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres og angir minimumsrammer for en helhetlig og kunnskapsbasert vannressursforvaltning med vekt på god økologisk status i vannforekomstene. Gjennom EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å følge opp dette direktivets målsetninger. I henhold til vannforskriften er Norge delt i 11 vannregioner og innenfor hver region skal det utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med miljømål, og tiltaksprogrammer for den enkelte vannforekomst og eventuelt tilhørende vassdrag. Planene for vannområder som er med i første runde (frist 2015) er vedtatt i fylkestingene i vannregionen som fylkesdelplan/regional plan etter ny plan- og bygningslov høsten 2009 og skal godkjennes av regjeringen DRIKKEVANNSFORSKRIFTEN EUs drikkevannsdirektiv 98/83/EF er innarbeidet i norsk regelverk ved Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Direktivet er et minimumsdirektiv som Norge må følge, men står fritt til å velge strengere krav enn det som er angitt, eller også andre krav enn det direktivet omtaler. Drikkevannsdirektivet setter krav til minimum antall prøver som må tas av drikkevannet hvert år. I henhold til drikkevannsforskriften skal kommunen utarbeide beredskapsplaner for reservevannsforsyning INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN Krav om internkontroll er hjemlet både i næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) og i kommunehelsetjenesteloven. IK-MAT gjelder for alle godkjenningspliktige vannforsyninger. Internkontroll pålegger vannverkseier en plikt til å dokumentere etterlevelse av regelverket. Når det gjelder miljø omfatter dette både indre og ytre miljø.

7 2.3 LOKALE RAMMEBETINGELSER EUS RAMMEDIREKTIV FOR VANN Ski kommune tilhører vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord hvor Østfold fylkeskommune er vannregionsmyndighet. Det overgripende målet med rammedirektivet er at alt vann skal som et minimum ha god kjemisk og økologisk tilstand innen Et utvalg vannområder skal nå dette målet innen 2015, deriblant Morsa og PURA. Ski kommune omfattes av planene til Morsa 1, vannområdene Vansjø-/Hobølvassdraget og PURA 2, vannområde Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget. Dette inkluderer det meste av arealene i Ski kommune bortsett fra den delen av Ski med avrenning til Hølenvassdraget. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannregion Glomma/Indre Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdene som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand. Det er også forsøkt å beregne kostnader for disse tiltakene basert på kg fosfor som skal reduseres. Vannområdene er delt inn i lokale vannforekomster. Tiltaksanalysene for Morsa og PURA viser at tiltaksområdet kommunalt ledningsnett/renseanlegg i Ski er viktig for å nå mål for vannforekomstene: - Dalsbekken - Tussebekken - Østensjøvann - Kråkstadelva Det rapporteres årlig til vannregionsmyndigheten om tiltak innenfor vannområdet. Data fra vannovervåkingsprogrammene legges inn i den nasjonale vanndatabasen Vannmiljø KOMMUNEDELPLAN FOR VANNMILJØ Kommuneplanen i Ski har eget delmål for vassdragene: Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredstillende for å ivareta deres funksjoner som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant. Ski kommune vedtok i 2002 kommunedelplan for vannmiljø i Ski Planen skal sikre en helhetlig forvaltning og prioritering av tiltak for å sikre en bærekraftig bruk av vannressursene. Sentralt i dette arbeidet er tiltaksrettet overvåkning av vannkvaliteten med bruk av både biologiske og kjemiske parametre. Dette har i flere år fungert i kommunen. Planen tar utgangspunkt i realistiske miljømål lokalt og hvordan en kan oppnå miljømålene til riktig samfunnsmessig kostnad. Miljømålene er også vurdert i forhold til regionale mål. Det er beskrevet nødvendige tiltak både innen jordbruket, spredt bebyggelse og kommunalteknikk. Planen legger føringer for hvordan kommunen tverrfaglig skal samordne sin årlige rapportering for gjennomførte tiltak og effekten av disse. Rapportering rundt dette har i hovedsak vært gjort i kommunens grønne regnskap. 1 For mer informasjon se: 2 For mer informasjon se: 3 Vannmiljø er et nettbasert kartsystem hvor data over vannkvaliteten kan registreres og analyseres. Kartsystemet er utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). For mer informasjon se:

8 Gjeldende kommunedelplanen for vannmiljø ble evaluert i sak 79/07. I vedtaket ble det forutsatt blant annet følgende for det videre arbeidet: - Gjeldende kommunedelplan blir vurdert når det nå skal utarbeides felles tiltaksprogram og forvaltningsplan innen 2009 for vannområdet Vannsjø/Hobølvassdraget (Morsa) og vannområdet Bunnefjorden med Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget (PURA) EUs vanndirektiv. - Tiltaksområdet kommunalt nett og renseanlegg må nå prioriteres Kommunestyret har i sak 65/09 i forbindelse med uttalelse til utkast til forvaltningsplan vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord EUs vannrammedirektiv sagt følgende vedrørende konsekvenser for Ski kommune: Gjeldende kommunedelplan for vannmiljø er nå vurdert og vil bli tilpasset oppfølging av rammedirektivet for vann ved gjennomføring av tiltak og mål innen I hovedsak er mål som er satt i kommunedelplanen samsvarende med mål som nå er satt i tiltaksanalysen for PURA. Det ligger imidlertid utfordringer på å forsere ulike tiltak. Ski kommunes hovedplan for vann (forsyning) går ut i 2009, og ny hovedplan for vann og avløp skal utarbeides høsten 2009 for å vedtas Ski kommune vil derfor raskt få forankret nødvendige tiltak for oppfølging av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområdet PURA. Dette gjelder også videre oppfølging av vannområdet Morsa (Vannsjø- Hobølvassdraget) som også omfatter store deler av Ski. Det vil også bli gjort vurdering i forhold til avgiftsnivå på kommunale avgifter. Kommunen har allerede i forbindelse med oppfølging av kommunedelplanen for vannmiljø gitt nødvendige pålegg vedrørende separate avløpsanlegg. Utfordringen ligger nå i oppfølging av 2 års frist på gjennomføring av tiltak. 2.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune har utarbeidet en befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo fylker. Tallene er basert på tall fra statistisk sentralbyrå (SSB), om faktisk befolkning, tilvekst, fødselstall, forventet levealder og tilflytning. Rapporten konkluderer med at det vil være en markant befolkningsvekst i Oslo og Akershus de neste 20 årene. Hovedtyngden av denne veksten vil finne sted på Øvre Romerike, mens Follokommunene i løpet av perioden vil øke med 20 % i forhold til dagens befolkning. Figur 1 viser forventet befolkningsøkning de neste 20 årene. Det er tatt utgangspunkt i at tallene fra 2009 er 100 %. Figuren viser at befolkningen i Follo vil øke til 120 % fra dagens tall.

9 Figur 1. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo. Med utgangspunkt i dagens befolkning på personer (pr ), vil en økning på 20 % gi en befokning på ca personer i Dette er en gjennomsnittlig tilvekst på ca 290 personer pr år. I henhold til kurven i figur 1 vil veksten være høyest frem til Ski kommune legger til grunn at hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser skal kanaliseres til kollektivknutepunkter med banebetjening, dvs. Ski og Langhus tettsteder. 2.5 KLIMA Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er klimaendringene en av våre største miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Globalt har både gjennomsnittlige luft- og havtemperaturer steget de siste årene. En oppvarming av jorda omfatter smelting av snø og is og et stigende gjennomsnittlig havnivå. Hovedtendensen for Norge er at det vil bli mer av den værtypen vi i dag kaller for ekstremvær, både med oftere og lengre tørkeperioder, samt flere og hyppigere, intense nedbørssituasjoner. Scenarioer utført av RegClim 4 viser at det for Østlandet kan forventes 5-10 % økning i antall døgn med oppholdsvær samtidig som episoder med ekstreme nedbørsmengder vil opptre oftere (kilde: Norsk Vann rapport 162/2008). Dette, i kombinasjon med høy befolkningsvekst og fortetting av eksisterende boligområder, kan bidra til å øke overvannsmengden med opptil 50 % KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR SKI KOMMUNE Klima og energiplan for Ski kommune ble vedtatt av kommunestyret Målet med klimaplanen er å forebygge forurensning og skade som følge av klimaendringer. For Virksomhet kommunalteknikk betyr dette at fokus må rettes mot: 4 RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming.

10 - Utbedre kloakknettet og tette rør som lekker - Dimensjonere overvannsnettet for økt avrenning/flom - Vurdere flere fangdammer for overvann - Stille krav om fordrøyning av overvann ved utbygging - Varslingssystem for overløp - Fortsette kontinuerlig overvåkning av vannkvalitet i innsjøer og vassdrag. Mål redusert energiforbruk: - Redusere antall kommunale, energikrevende pumpestasjoner 2.6 PLANLAGTE UTBYGGINGSOMRÅDER Følgende områder er i kommuneplanen disponert til industri- og næringsformål: NÆRINGSUTBYGGING SKI TETTSTED I Ski Næringspark er det gjenværende ca. 180 da. disponibelt areal. Det er igangsatt utbyggingsarbeider på en del av dette arealet. Området som er privateid ligger i tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg. Drømtorp gård er i kommuneplanen disponert til næringformål, areal ca. 160 da. Området er privat og grunneier ønsker fortsatt å drive gårdsbruk. Det er ikke offentlig vann- og avløpsledninger i umiddelbar nærhet til gården. I Ellingsrud Industriområde er det 42 da. disponibelt areal. På grunn av usikkerhet omkring bl.a. atkomst er planarbeidet foreløpig avbrutt. Offentlig vann- og avløpsledninger ligger i tilknytning til området. I Ski tettsted er det samlet disponibelt ca. 430 da. næringsareal dersom utvidelsen av Ski Næringspark godkjennes LANGHUS På Langhus er det samlet disponibelt ca. 188 da. næringsareal. I Berghagan Næringsområde er det disponibelt ca. 38 da. I tillegg er det i kommuneplanen vist en mulig utvidelse på ca. 50 da. Området som er privateid ligger i tilknytning til eksisterende vann- og avløpsledninger. Ski kommune eier nordre del av Berghagan Næringsområde, et område på ca. 50 da. Området er i dag regulert til tomt for videregående skole, men er under omregulering til næring. Eksisterende vann- og avløpsledninger ligger delvis over området. Dalen gård med et areal på ca. 50 da. er i kommuneplanen foreslått som næringsområde. Området har tidligere vært båndlagt til ny jernbanetrase, men er nå frigitt. Området er privat og det må fremføres nye vann- og avløpsledninger for tilknytning til det kommunale nettet. I tillegg til de nevnte næringsområdene på Langhus har kommunestyret vedtatt utarbeidelse av planprogram med sikte på å omdisponere felt Q4 fra boligbebyggelse til næringsformål. Næringsarealet skal minimum være 200 da. Området eies av Ski kommune og det er eksisterende vann- og avløpsledninger langs feltets vestgrense.

11 Området Taraldrud/Åsland på grensen til Oslo er foreslått utbygget til næringsområde. Utredningsområdet er ca da., mens et eventuelt byggeområde vil være vesentlig mindre. Utredninger er avsluttet og saken legges frem for kommuneplanutvalget og senere kommunestyret i løpet av høsten. Saken beror i dag på Miljøverndepartementet som skal foreta den endelige avgjørelse om eventuell flytting av Marka-grensen BOLIGUTBYGGING Følgende større områder er i kommuneplanen og eventuelt også reguleringsplan disponert til boligformål: SKI TETTSTED Nordre Finstad (B3-C1) er regulert til sammenhengende småhus- og blokkbebyggelse. Området, som er privateid, er innarbeidet i boligprogrammet med 400 boenheter, fordelt på 50 boenheter hvert år i perioden Utbygging pågår. Nordre Finstad (A1 og B4) er regulert til ca. 250 boliger, med tett og lav bebyggelse. Utbygging forutsettes mot slutten av perioden 2007 til Også dette området er privateid og utbygger har ansvaret for utbygging av kommunaltekniske anlegg. Området ved Nordre Finstad gård er regulert til rekkehusbebyggelse med 40 boliger. Feltet er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg. Det er usikkert når utbygging igangsettes. I Ski sentrum er kvartal 6 regulert til boliger bestående av 230 boenheter med antatt utbygging i perioden. Området er i dag delvis privateid og det forutsettes at utbygger ansvarer for utbygging av nødvendige kommunaltekniske anlegg, herunder også fordrøyningsmagasin for overvann. På grunn av uavklarte forhold mellom Ski kommune og utbygger er det usikkert når i perioden utbygging igangsettes. Kvartal 19, med beliggenhet syd for parkeringshuset på Flataker, er i kommuneplan disponert til kontor/forretning/bolig. Grunneiere ønsker samarbeid om regulering og utbygging. I boligprogrammet for er det innarbeidet 130 boenheter. Det avventes privat reguleringsforslag og det hersker derfor usikkerhet om når utbyggingen blir igangsatt. Kommunale hovedledninger ligger i tilknytning til området. I Ski tettsted er i tillegg området ved tidligere Revheim Møbelfabrikk aktuelt for boligbygging. Her er det regulert 6 eneboligtomter. Ved Eikjolveien nord for Solborg er det i kommuneplanen et område kalt Furumo på ca. 28 da. disponert til boligformål. Det foreligger ikke reguleringsplan. Eikeli vest, et område på da. langs Kråkstadveien syd for Høysletta, er disponert til boligbygging i kommuneplanen. Det er tatt initiativ med sikte på utarbeidelse av reguleringsplan. En utbygging kan være aktuell mot slutten av planperioden LANGHUS På Langhus er Ski kommune grunneier for et større område, felt Q2 Jonsrudåsen. Området er uregulert, men antas å gi plass til boliger. Det vil være nødvendig med store investeringer til infrastruktur og sannsynligvis også omlegging eller rehabilitering av ledningsnett nedstrøms området.

12 Det foreligger en vedtatt bebyggelsesplan for området Busterud/Kongslia. Planen gir rom for boliger, det vesentligste i form av blokkbebyggelse. Området er privateid og utbygger ansvarer for kommunaltekniske anlegg. Oppstart av utbyggingen er ikke kjent. Området ved tidligere Vevelstad Ungdomsskole, som eies av kommunen, men som forutsettes solgt, er i boligprogrammet innarbeidet med 150 boenheter i perioden Reguleringsarbeidet er igangsatt. Langhus gård, privateid og uregulert, er i boligprogrammet avsatt med 155 boenheter i perioden Til sist skal nevnes området ved Parkveien 2C som er delvis er regulert til blokkbebyggelse. Det er forelått 80 boligenheter i boligprogrammet for Området er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg KRÅKSTAD Av større utbyggingsområder på Kråkstad skal nevnes Stasjonsveien 4 som i kommuneplanen er disponert til boligformål. Totalt antall er 34 boliger, men i boligprogrammet for avsatt 20 boliger. Området er privateid og utbygger ansvarer for utbygging av kommunaltekniske anlegg SIGGERUD På Siggerud er det hovedsakelig felt Si1 (Siggerud nord) som gjenstår disponibelt for utbygging. Området eies av Ski kommune og er regulert til 200 boliger. I boligprogrammet for er området avsatt med 155 boenheter. Det vil også her være nødvendig med store investeringer til infrastruktur og sannsynligvis også omlegging eller rehabilitering av ledningsnett nedstrøms området. Tabell 1 og 2 viser en oppsummering av utbygging i Ski kommune: Tabell 1. Utbyggingsområder for næring Område Areal Eier Status VA Ski Næringspark, restareal 180 da Privat Off. ledninger i området Drømtorp gård 160 da Privat Hovedledninger må anlegges Ellingsrud Industriomr., restareal 42 da Privat Off. ledninger i området Berghagan, restareal 38 da Privat Off. ledninger i området Berghagan, tilleggsareal 50 da Privat Hovedledninger må anlegges Berghagan Ellostomten 50 da Kom. Off. ledninger i området Dalen gård 50 da Privat Hovedledninger må anlegges Langhus felt Q4 200 da Kom. Ledninger i utkant av feltet Taraldrud/Åsland Usikkert Privat Hovedledninger må anlegges Tabell 2. Utbyggingsområder for bolig Område Boenh. Eier Status VA Nordre Finstad B3 C1 400 Privat Opparb. av utbygger Nordre Finstad A1 & B4 250 Privat Opparb. av utbygger Nordre Finstad gård 40 Privat Opparb. av utbygger Ski sentrum kv Privat Opparb. av utbygger Ski sentrum kv Privat Opparb. av utbygger Revheim Møbelfabrikk Usikkert Privat Opparb. av utbygger

13 Furumo Usikkert Privat Opparb. av utbygger Eikeli vest Usikkert Privat Opparb. av utbygger Langhus felt Q2 Usikkert Kom. Store investeringer nødvendig for klar-gjøring av området. Busterud/Kongslia 170 Privat Opparb. av utbygger Vevelstad ungdomsskole 150 Privat Opparb. av utbygger Langhus gård 155 Privat Opparb. av utbygger Parkveien 2C 80 Privat Opparb. av utbygger Stasjonsveien 4 Kråkstad 34 Privat Opparb. av utbygger Felt Si1 Siggerud 200 Kom. Store investeringer nødvendig for klar-gjøring av området. Sum boenheter PRIVATE AVLØPSANLEGG Ski kommune startet arbeidet med oppfølging av avløp i spredt bebyggelse i Siden den tid har kommunen sendt ut 440 pålegg om oppgradering av anlegg. 250 av disse er oppgradert, mens 150 av påleggene har ikke forfalt. Det er totalt 2515 personer i Ski som er koblet til private avløpsanlegg, fordelt på 840 anlegg LO-SKOLEN RENSEANLEGG LO-skolen Renseanlegg ligger i Sørmarka, helt nord i Ski kommune, mottar avløpsvann fra LO-skolen. Renseanlegget i fjernet i ,6% av mottatt fosfor. Anlegget er dimensjonert for 7 m3/t og 300 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Anlegget mottok m 3 i løpet av 2008, noe som var en reduksjon på 34 m 3 (-2%) sammenlignet med Avløpsmengden vil variere med antall brukere og antall brukerdøgn i løpet av et år. LO-skolen RA er planlagt avviklet med overføring av spillvann til kommunalt nett i Siggerud. 2.8 PRIVAT DRIKKEVANNSFORSYNING Husstander utenfor områder med offentlig vannforsyning har vann fra private brønner. Kommunen har ingen fullstendig oversikt over hvor mange brønner som er operative i kommunen pr

14 3 AVLØP 3.1 MÅL Avløpsnettet i Ski skal være riktig dimensjonert med tilfredsstillende kvalitet. Kommunen skal ha gode driftsrutiner for å oppnå en velfungerende avløpstjeneste, uten spillvannsutslipp til vassdragene. Hovedmålet for avløpsnettet er nedfelt ovenfor. Dette hovedmålet bygger på målsetning for vassdragene nedfelt i Kommuneplanen for Ski kommune : Rene vassdrag Vassdragene skal ha en vannkvalitet som er tilfredsstillende for å ivareta deres funksjoner som rekreasjonsområder, leveområder for vassdragstilknyttede arter, samt drikkevannskilde der dette er relevant. For å nå hovedmålet for avløp er det utarbeidet flere konkrete delmål. For hvert delmål er det spesifisert hva som må til for å nå delmålene. Delmålene holdes i utgangpunktet uendret i planperioden. Planperioden gjelder ut år Delmålene kan endres i takt med ny teknologi, økede kunnskaper, nye forskrifter og endrede holdninger i samfunnet, og vil revideres hvert 4. år og utvides med 4 år. DELMÅL 1: UNNGÅ FORURENSNING AV VANN OG VASSDRAG - Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver, vann og sjø. - Gjersjøen skal bevares som en god råvannskilde for drikkevann. - Uforutsett kloakkutslipp skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. - Utslippstillatelsens krav skal overholdes. - Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. DELMÅL 2: VELFUNGERENDE AVLØPSSYSTEM - Alle boliger og næringsbygg i tettbygde strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. - Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til forskriften - Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet DELMÅL 3: BEST MULIG RESSURSBRUK - Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret - Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse: husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter.

15 - Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen - NFR og kommunen skal samarbeide for å oppnå felles mål for avløpshåndteringen - Videreføring av samarbeid med andre kommuner via PURA, MORSA og Fagrådet for indre Oslofjord DELMÅL 4: FORNØYDE KUNDER - Abonnentene skal ikke oppleve ulemper grunnet standarden på avløpsnettet - Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen - Kommunen skal regelmessig informere abonnentene om relevante hendelser på avløpsnettet. DELMÅL 5: LAVEST MULIG UTSLIPP FRA SPREDT BEBYGGELSE OG HYTTER - Spredt bebyggelse og hytter skal ha private, godkjente avløpsanlegg. - Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal alltid kost/nytte-vurderes. - Eksisterende bebyggelse med tilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoblet kommunalt nett der det blir lagt til rette for dette. 3.2 TILSTANDSBESKRIVELSE RENSEANLEGGENE NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Avløpet fra Ski tettsted, Langhus og store deler av Siggerud/Langenområdet transporteres til Nordre Follo Renseanlegg (NFR). NFR, den gang nordre follo kloakkverk, ble stiftet som et interkommunalt selskap og eies av Ski, Oppegård og Ås kommuner som eier henholdsvis 58%, 33% og 9%. Dette tilsvarer den antatte prosentvise fordeling av personbelastningen. Nordre Follo Renseanlegg er et mekanisk/kjemisk renseanlegg med nitrogenrensing. Det rensede avløpsvann føres ut i Bunnefjorden ved Sjødalsstrand og slippes ut på 50 meters dyp. Renseanlegget er dimensjonert for pe, hvorav Ski kan tilføre pe. I 2008 mottok NFR totalt pe fra Ski kommune. Med andre ord leverer Ski kommune mer avløpsvann enn sin tilmålte kvote. De andre kommunene har levert noe mindre mengder enn det som er stipulert. Fra 2000 til 2007 var den gjennomsnittlige avløpsmengden fra Ski til Nordre Follo på 2,4 mill m 3. Dette tilsvarer ca 76 l/s og ca personekvivalenter med et forbruk på ca. 200 l/p*d. Dette betyr at den teoretisk hydrauliske belastningen er høyere enn den faktiske belastningen. At den teoretiske andelen avløpsvann er høyere enn den faktiske, tyder på at det er fremmedvann på nettet som tilsvarer 4000 pe (eller x l/s m 3 /år) KRÅKSTAD RENSEANLEGG Kråkstad Renseanlegg (KRA) er et fellingsanlegg med biorotor. Det benytter PAX21 som fellingskjemikalie og leverer slam til NFR.

16 Anlegget er dimensjonert for 28 m 3 /t og 660 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Det var i desember pe tilknyttet. Anlegget mottok m 3 i løpet av 2008, noe som var en økning på 5379 m 3 (6,7%) sammenlignet med Økningen skyldes trolig innlekking av fremmedvann. Overløp registreres i en mengdemåler. Det ble totalt registrert 5726 m 3 i overløp fra anlegget i Anlegget mottar mer avløpsvann enn det er dimensjonert for, noe som påvirker rensegraden. Det er i tillegg store mengder fremmedvann i avløpsnettet fra Kråkstad. Dette gir svært høy vannføring i nedbørsperioder og vanskeliggjør driften av anlegget. Kråkstad RA er planlagt avviklet innen 2012 og avløpet overført til NFR. Den ene biorotoren ved anlegget stanset i februar Rotoren vil ikke bli reparert, men som et avhjelpende tiltak installeres det et nytt rensetrinn før avløpet slippes ut i resipienten SKOTBU RENSEANLEGG Skotbu Renseanlegg (SRA) er et fellingsanlegg med biorotor. Det benytter PAX21 som fellingskjemikalie og leverer slam til NFR. Anlegget er dimensjonert for 21 m 3 /t og 490 pe (ettter SFT s dimensjoneringskriterier). Det var i desember pe tilknyttet. Anlegget mottok m 3 i løpet av 2008, noe som var en økning på 4455 m 3 (14%) sammenlignet med Økningen skyldes både nybygging og innlekking av fremmedvann. Anlegget har timeteller for overløp og hadde 0m 3 overløp i Utbygging av Røisfeltet på Skotbu, samt mulig tilknytning av Asperudveien til renseanlegget vi til sammen medfører økt belastning med 330pe. Anlegget vil da overskride sin dimensjonerte kapasitet. Skotbu RA er planlagt avviklet i planperioden og overført til NFR. Inntil anlegget er avviklet kan det ikke tilknyttes nye boliger utover det som er nevnt i teksten over. Dette setter begrensninger for videre utbygging LEDNINGSNETTET Det er ca ledningsmeter med avløp i Ski kommune. Av disse er hvorav meter pumpeledning, meter overvannsledninger og det resterende er spillvannsledninger med selvfall. Spillvannsledninger med selvfall er hovedsakelig lagt i betong (før 1970) og i PVC (etter 1980). Selv om det hovedsakelig benyttes PVC til spillvannsledninger kan grunnforholdene av og til være av en slik art at det er behov for andre materialer. Fordeling av materialer på ledningsnettet er vist i figur 2. Som figuren viser har Ski kommune en stor andel (19%) ledninger hvor materialet ikke er kjent.

17 Fordeling av materialer i avløpøsnettet Ukjent 19 % Annet 1 % Betong 26 % PE 9 % PVC 45 % Figur 2. Prosentvis fordeling av ledningsmateriale i spillvannsnettet Tabell 3 viser fordelingen av alder på spillvannledningene. 10 % av selvfallsledningene har ukjent alder. Av det materialet som er kjent er 13 % anlagt før Tabell 3. Fordeling av alder på spillvannsledninger med selvfall Alder Ledningsmeter Ukjent #Totalt PUMPESTASJONER Ski kommune har totalt 77 pumpestasjoner (se vedlegg 8) for spillvann. 41 av disse er mindre stasjoner uten overbygg. 54 av pumpestasjonene har ingen overløpsmulighet. Av de stasjonene som har overløp har 20 av disse timemåler på overløpet, mens 3 har mengdemåler. 2 av avløpspumpestasjonene som har overløp med timeteller blir også målt ved 2 overløpsstasjoner der det er montert mengdemåler på overløpet. Tabell 5 viser fordelingen av pumpestasjoner i kommunen.

18 Tabell 4. Fordeling av pumpestasjoner Område/sone Antall pumpestasjoner Siggerud/Sværsvann 24 Langen syd 25 Siggerud 5 Langhus 9 Ski 10 Kråkstad 4 Skotbu OVERLØP Det finnes ett overløpskammer på en av spillvannsledningene i Kråkstad. Dette overløpet er anlagt for å unngå kjelleroversvømmelser ved store nedbørsmengder. Avløpsnettet i Kråkstad er sterkt påvirket av nedbør, og har for liten kapasitet til at alt avløpsvannet kan pumpes til renseanlegget når nedbøren tiltar. Avløpsnettet i Kråkstad skal oppgraderes i forbindelse med nedleggelsen av renseanlegget. Ski kommune håper at dette bidrar til at man får bedre kontroll på avløpsmengdene og innlekkingen på ledningsnettet NEDBØRSPÅVIRKEDE OMRÅDER Enkelte områder i Ski kommune mottar fremmedvann ved nedbør. Nedbøren finner veien inn i ledningsnettet via utette kummer, spetthull, rørskjøter, overslag mellom overvann/spillvann, og feilkoblinger mellom overvann/spillvann. De områdene i Ski hvor det i dag er størst problemer med fremmedvann er Kråkstad, Hebekk og Finstad. Ved ekstreme nedbørsintensiteter har det også blitt registrert fremmedvann i ledningsnettet ved Parkveien pumpestasjon på Langhus, samt i spillvannsnettet i Siggerud. Fremmedvannet gir kapasitetsproblemer på ledningsnettet og medfører overløp ved pumpestasjoner. Ski kommune jobber kontinuerlig med feilsøking i ledningsnettet for å utbedre forhold som medfører innlekking. Figur 3. Nivå i pumpesump i en pumpestasjon på Kråkstad under en nedbørperiode

19 Figur 3 viser hvordan nivået i pumpestasjonen endrer seg fra normalt 70 cm til overkant av 270 cm under en nedbørsperiode mellom 3. og 4. august Først når kurven synker tilbake til 50 cm har pumpene klart å redusere nivået til et normalt nivå. Generelt sett skal ikke avløpsmengden påvirkes av nedbør DRIFTSKONTROLLANLEGG I løpet av de 3 siste årene er det installert nytt driftskontrollanlegg og de elektriske installasjonene ved de tekniske anleggene på vann og avløpssiden er oppgradert. Dette gjelder alle anlegg bortsett fra kloakkrenseanleggene på Skotbu og Kråkstad som er tenkt nedlagt. Signalene fra anleggene blir overført til driftssentralen på Drømtorp. Her blir de daglig gjennomgått for å avsløre unormale driftsforhold. For tiden er det tilknyttet 110 anlegg som fordeler seg på: - Avløp med 77 anlegg som pumpestasjoner og avløpsmålere. - 2 stk nedbørsmålere i henholdsvis Ski og Siggerud. - Vannforsynig med 26 anlegg som vannbassenger, trykkforsterkere, vannmålere, trykkmålere og katodisk beskyttelse. På avløp mottas pr.dd signaler fra 77 pumpestasjoner. 3.3 OVERVANNSHÅNDTERING Overvann er vann som renner av på overflaten av tak, veier og andre tette flater (Norsk Vann). Vannet kan håndteres lokalt eller sendes til egne avløpsnett betegnet overvannsledninger som ledes til nærmeste lokale resipient. Overvann fra veier og bygninger tett inntil sterkt trafikkerte områder inneholder dels store mengder tungmetaller fra veistøv. Overvannsmengdene påvirkes av overflateendringer som gjennomføres ved utbygging. På overvannsiden kan det derfor oppstå betydelige problemer dersom det ikke allerede under regulering og bebyggelsesplanleggingen tas detaljert hensyn til overvannshåndteringen. Andel tette flater (asfalterte flater, bygg etc.) i Ski sentrum har økt betraktelig de senere årene og dette har medført større og raskere avrenning av overvann fra området. Det kommunale ledningsnettet, som er mottaker av vannet, er flere steder overbelastet. Vannet ledes gjennom nettet og ut i svært sårbare resipienter. I nye utbyggingssaker blir det viktig at det etableres gode flomveier som leder regnvann vekk fra bebyggelsen, slik at hus ikke blir skadelidende. Det bør i enhver utbyggingssak vurderes i hvilken grad det er mulig å benytte seg av lokal overvannshåndtering (LOD). På bakgrunn av denne situasjonen har virksomhet kommunalteknikk sett behov for å utarbeide retningslinjer for håndtering av overvann i forbindelse med utbyggingsprosjekter. I Ski sentrum medfører dette at det for bygging i enkelte områder gis pålegg om maksimalt påslipp av overvann på 1 l/s*da. Dette betyr igjen at det må anlegges fordrøyningsmagasin som holder tilbake overvann på egen grunn før det slippes på kommunalt nett. Det er i retningslinjen oppgitt hvilke områder som er gitt strengeste restriksjon.

20 3.3.1 OVERSVØMMELSER Det er generelt få oversvømmelser i Ski kommune som skyldes overbelastning i overvannsnettet. I enkelte områder kan det ved ekstremnedbør oppstå oversvømmelser i vassdragene. Ski sentrum er det stedet hvor det tidvis har vært størst problemer. Det er den sørlige delen av sentrum hvor overvannsstrømmene samles, at problemene har oppstått. Reduserte påslipp som følge av klare bestemmelser til maks påslipp i l/s har bidratt til å bedre situasjonen. Ved utbyggingen av Ski stasjon vil en del av overvannstrømmen fra nordre del av sentrum ledes nordover via jernebanen. Dette vil bidra til å redusere mengden som når områdene hvor kapasitetsproblemene er størst. Siggerud har i dag enkelt problemer med overvannsnettet. Før utbyggingen av Si1 blir det nødvendig med en fullstendig gjennomgang av ledningsnettet både med hensyn på dimensjonering, bestemmelser av flaskehalser i ledningsnettet og utarbeidelse av saneringsplan. Regnbuen-Håndtverksveien har i dag en overvannsledning med for liten kapasitet. Dette bidrar til oversvømmelser ved store nedbørsmengder DIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGER Med økende utbygging og stadig flere tette flater øker overvannsmengden i kommunen. Det vil være nødvendig med en gjennomgang av dimensjonering av overvannsnettet i kommunen for å få en bedre oversikt over dagens situasjon og hvilke krav som skal stilles utbyggere. Norsk Vann anbefaler dimensjonerende regnskyllshyppighet på 10 år i boligfelt og 20 år i sentrumsområder i 2008, men allerede nå finnes det faggrupper som mener års regn ikke er tilstrekkelig. I denne diskusjonen vil nedbørsfeltets og overvannsnettets utforming være medvirkende faktorer OVERVÅKNING AV VASSDRAGENE Det er tidligere er anlagt et ukjent antall felleskummer for spillvann og overvann som ved store nedbørsmengder overfører spillvann til overvannet og omvendt. Dette i tillegg til feilkoblinger og utlekking medfører at overvannet forurenses av spillvann. Hebekk er et av områdene dette forekommer, og forurensninger fra avløpsnettet når på denne måten Blåveisbekken. Ski kommune har derfor anlagt en såkalt rensepark (biodam) i Blåveisbekken ved Hebekk skole for i størst mulig grad rense overvannet. Anlegget var ferdig i 2008 og måleresultatene viser at anlegget har en god renseeffekt. Et lignende anlegg er under vurdering ved Finstadbekken. Ski kommune har en miljøkontrollør som bl.a har ansvar for å avdekke og i størst mulig grad å forhindre forurensing av overvannet (se pkt 5.3.1). Det er viktig å ta hensyn til hvilke vannkvalitetsmål som er satt for de ulike vassdragene. Ski kommune har siden midten av 1990-tallet målt vannkvaliteten i vassdragene. Prøvene tas ut av miljøkontrolløren og analyseres vesentlig på Ski kommunes eget laboratorium. I kommunedelplan vannmiljø og Ski kommunes årlige Grønt regnskap kommer det tydelig fram hvordan tilstanden er i de ulike vassdragene og hvordan dette endrer seg over tid. Det finnes også mye informasjon om dette på hjemmesidene til PURA og Morsa.

21 4 VANNFORSYNING 4.1 MÅL Hovedmål for vannforsyningen: Ski kommune har som hovedmålsetning at befolkning og næringsliv skal forsynes med nok vann fra gode kilder via et sikkert nett og med et økonomisk effektivt forsyningssystem. For å nå hovedmålet for vannforsyningen er det 5 delmål som må oppfylles. For hvert delmål er det spesifisert hva som må til for å nå delmålene. Delmålene holdes i utgangpunktet uendret i planperioden. Planperioden gjelder ut år Delmålene kan endres i takt med ny teknologi, økede kunnskaper, nye forskrifter og endrede holdninger i samfunnet, og vil revideres hvert 4. år og utvides med 4 år. DELMÅL 1: NOK VANN - Kommunen skal levere nok vann til å dekke behovet til husholdinger og næringsvirksomhet. - Lekkasjenivået skal reduseres til et kostnadseffektivt nivå. - Det skal under normal drift være et trykk på mellom 2,5 bar og 6,5 bar i kommunale hovedledninger. - Leveranse av brannvann skal tilfredsstille forskriften om brannforebyggende tiltak og tilsyn. DELMÅL 2: GODT VANN - Vannforsyningen skal være godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. DELMÅL 3: SIKKER VANNFORSYNING - Planlagte avbrudd i vannforsyningen skal ikke overskride 8 timer. - Ved uforutsette stopp i vannforsyningen skal kommunen tilstrebe å gjenopprette vannforsyningen innen 8 timer. - Uteblir vannforsyningen i over 8 timer skal husholdningsvann tilkjøres abonnentene. - Sårbare abonnenter skal få tilgang på rent konsumvann innen 4 timer. - Abonnenten skal ikke oppleve uforutsette driftsavbrudd mer enn en gang pr 5. år. - Flest mulig abonnenter skal ha 2-sidig vannforsyning. - Det skal forligge en godkjent beredskapsvannforsyning. - Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. DELMÅL 4: BEST MULIG RESSURSBRUK - Kostnadene for vannforsyningen skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale vanngebyret. - Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i et langsiktig perspektiv.

22 DELOMRÅDE 5: FORNØYDE KUNDER Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre vannforsyningen. Kommunen skal regelmessig informere abonnentene om relevante forsyningsmessige forhold. Planlagte tiltak som krever stans i vannforsyningen skal senest varsles abonnentene dagen før tiltak iverksettes. TILSTANDSBESKRIVELSE VANNVERKET Ski kommune kjøper vann fra Oslo kommune. Vannet leveres fra Skullerud Vannrenseanlegg. Drikkevannskilden er Elvåga, et sidevassdrag til Glomma. Skullerud vannrenseanlegg er et kjemisk fullrenseanlegg som bruker både klor og UV til desinfeksjon av drikkevannet. Vannbehandlingsanlegget tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften, og drikkevannet har meget god kvalitet. Reservevannskilde er Oset vannverk i Oslo (Maridalsvannet) og Stangeåsen i Oppegård (Gjersjøen) LEDNINGSNETTET 90 % av innbyggerne i Ski kommune er knyttet til det kommunale vannledningsnettet. Av disse har 97 % installert vannmålere. Vannledningsnettet er ca 152 kilometer langt (pr ). Figur 4. Bilde av nye vannkummer fra anleggsplass. Ledningsnettet i Ski er bygget opp av langsgående overføringsledninger med høydebasseng. Høydebassengene sikrer vannforsyningen dersom det blir brudd i en av de store overføringsledningene. Innenfor de ulike vannsonene i kommunen er det forsøkt å bygge ledninger som sørger for tosidig forsyning til abonnentene.

23 Tabell 5. Fordeling av ulike materialer i vannledningsnettet Materiale Ledningsmeter Stål 1279 Jern PE 7152 PVC Ukjent Totalt Fordeling av materialer i vannledningsnettet Ukjent 11 % Stål 1 % PVC 21 % PE 5 % Støpejern 62 % Figur 5. Prosentvis fordeling av materialer i vannledningsnettet Ledningsnettet for drikkevann består hovedsakelig av ledninger i ulike støpejernsforbindelser (se figur 4). 11 % av ledningsnettet har ukjent materiale. Tabell 6 viser aldersfordeling på vannledningsnettet. 23 % av ledningsnettet er lagt før De 3 siste årene har fornyingsraten ligget på 0,3-0,33 %. Tabell 6. Alder på ledningsnettet Årstall Ledningsmeter Ukjent Totalt

24 Antall vannlekkasjer har variert fra de siste 10 årene. Områder med høy frekvens av vannlekkasjer er Elveveien og Løkenveien i Kråkstad, Villaveien, Markveien, Skogveien, St.Hansveien, og vannledning fra Kråkstadveien til Rådyrveien i Ski tettsted, samt Rugdeveien, Hyttengveien og Meiseveien i Siggerud tettsted. Det er ingen områder i Langhus med spesielt stor tetthet av vannlekkasjer. Se vedlegg 5a-e HØYDEBASSENG OG TRYKKREDUKSJONER På vannledningsnettet er det 5 høydebasseng, som sørger for stabilt trykk og leveranse til abonnentene. Tabell 7 viser en oversikt over høydebasseng på ledningsnettet. Tabell 7 Høydebasseng i Ski Basseng Byggeår Volum [m 3 ] Terrengnivå [m] Min. nivå [m] Bollerud ,6 Bollerud ,6 Bøleråsen ,5 Siggerud ,65 5,65 Sørumåsen ,8 Maks nivå [m] På ledningsnettet er det 17 reduksjonsventiler og 4 trykkøkningsstasjoner KAPASITET I DAGENS LEDNINGSNETT Ski kommune har i samarbeid med ekstern konsulent utviklet en modell som viser vannmengder og trykk i de ulike ledningene. Denne modellen kan benyttes til å kontrollere kapasiteten i dagens ledningsnett. Det mangler fremdeles noe arbeid med kalibrering og ferdigstilling av modellen før dette kan gjennomføres for hele kommunen INTERNKONTROLL I VANNFORSYNINGEN Kommunen har internkontroll for vannforsyningen som tilfredsstiller drikkevannforskriften. Dette innebærer at det er rutiner for avviksbehandling og korrigerende tiltak, gjennomgang av kritiske punkter, driftsrutiner og planer for regelmessig gjennomføring av tilsyn og vedlikehold VANNKVALITET OG PRØVETAKNING Kvaliteten på det kommunale vannet i Ski kommune er meget god. Det var i 2008 kun en prøve som overskred grenseverdiene i drikkevannsforskriften. Denne prøven inneholdt for mye jern. Det er mye støpejernsledninger i Ski, men det er ikke et generelt problem med høye jernverdier i drikkevannet. I henhold til drikkevannsforskriften og internkontrollforskriften er det utarbeidet en plan for uttak av vannprøver fra ledningsnettet. Planen er godkjent av Mattilsynet og tilfredsstiller drikkevannsforskriften. Vannprøvene tas i samtlige områder av kommunen STYRING OG OVERVÅKNING Det er beredskapsvakt 24 timer i døgnet på vann- og avløpsanleggene. Vaktstyrken består av 2 personer og dekker også beredskapen for vei- og parkseksjonen. Vaktstyrken utvides med 1 person i perioden 1.oktober til 30.april grunnet brøyteberedskap. Beredskapsvakten er delt i 4 vaktlag som varer en uke av gangen. Ved akutte hendelser innen vann, avløp og vei kan publikum kontakte vaktstyrken utenom ordinær arbeidstid via en egen vakt telefon.

25 Foruten henvendelse fra publikum blir alarmer fra driftsovervåkingen overført på mobil til vaktstyrken. På avløp mottas pr.dd signaler fra 82 stk pumpestasjoner. De mest kritiske alarmene, A-alarmer, overføres til vakt-telefonen. A-alarmer utløses ved høy vannstand som indikerer overløp, nettutfall, utløst overspenningsvern og innbrudd. På drikkevannsiden overføres A-alarmer fra høydebassengene, trykkforsterkere og måler- /reduksjonskummer. Alarmene overføres ved lav vannstand, unormalt høyt vannforbruk, unormalt lavt/høyt trykk og innbrudd. Bemanning ved VA-seksjonen består av: - Seksjonsleder og produksjonsplanlegger - 1 formann og 5 driftsoperatører; drift og vedlikehold pumpestasjoner, renseanlegg og høydebasseng. - 1 formann og 7 fagarbeidere; drift, vedlikehold og rehabilitering ledningsnett. - Rørleggerkontrollør; saksbehandler for va-abonnement, gravemeldinger, normer og reglementer innen fagfeltet og kontroll av eksterne utbyggere. - Vannmålerkontrollør; innkjøp, utlevering og utskifting av vannmålere. Bistår gebyravdelingen i forbindelse med avlesing eller annet vedrørende vannmålere. - Miljøkontrollør: utfører prøvetaking og rutineinspeksjoner i vassdrag, sporing på nettet etter feilkoblinger og svakheter i ledningsnettet, kontroll av rensedammer, laboratoriearbeid og annet arbeid i forbindelse med kildesporing BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING Kommunen har en overordnet beredskapsplan og har under utarbeidelse en egen beredskapsplan for vann og avløp BRANNVANN Følgende kommunale bygg har i dag sprinkleranlegg: Bøleråsen skole, Avlastningsboligen på Dagbo, Eikjoltunet, Solborg bo- og aktiviseringssenter, Langhus skole, Langhus bo- og servicesenter, Ski helse og eldresenter, Finstadtunet og Kråkstadtunet. I ny veiledning om brannforebyggende tiltak og tilsyn er det angitt følgende vannmengder for brannslukking: Boligbebyggelse: 20 l/s Annen bebyggelse: 50 l/s. For å undersøke hvor god brannvannsdekning det er i kommunen, er det gjennomført flere modellberegninger (se pkt 4.3.4). Beregningene viser at det er god brannvannsdekning for bolighus i hele kommunen. Figur 6. Eksempel på brannkum. Til tross for det oppløftende resultatet fra modellen viser tappeprøver utført i Kråkstad at det ikke er mulig å ta ut 20l/s gjennom brannstenderne i ledningsnettet. Dette kan skyldes at den indre diameteren i ledningsnettet er lavere enn antatt grunnet begroing og rust, at brannventilene er grodd eller at andre forhold i modellen ikke

26 stemmer overens med virkeligheten. Tappeprøvene fra Kråkstad viser hvor viktig det er å gjennomføre tilsvarende tester i andre områder av kommunen for å kartlegge om modellene viser reelt vanntrykk og mengde. Når dette er utført kan man fastslå om det finnes enkelte områder hvor vanntrykket er for lavt til å slukke en boligbrann. Det er først ved bruk av sprinkleranlegg at det er behov for 50 l/s. Det er derfor viktig at næringseiendommer legges til områder hvor det er mulig å ta ut så store vannmengder. Ved å dimensjonere vannledningene for 50l/s risikerer man at vannutskiftningen blir for lav til å opprettholde et hygienisk betryggende drikkevann NÆRINGSVIRKSOMHET Det er sprinkleranlegg ved en rekke næringsbygg uten at kommunen har en fullstendig oversikt over antall installasjoner. Det vil i løpet av planperioden gjennomføres en registrering for å en oversikt over hvilke bygg som har sprinkelanlegg. Det er i dag få næringsvirksomheter som er spesielt vannkrevende. Ski kommune er ingen typisk industrikommune, selv om det finnes flere næringsparker. De fleste av næringsbyggene er kontor og lagerbygg. Det er vaskeriene i Ski som har det høyeste forbruket. Tabell 9 viser en oversikt over de abonnentene med høyest vannforbruk i Tabell 8. De 12 abonnentene med høyest vannforbruk 2008 Totalt årlig Type foretak vannforbruk (m 3 ) Vaskeri a Boligblokk Boligblokk Vaskeri b Næringsvirksomhet Boligblokk Ski storsenter, hotell/restaurant Boligblokk Ski storsenter, kjøpesenter Næringsmiddelindustri Elektroindustri 7295 Ski Sykehus 6921 Flere av boligblokkene i Ski kommune har høyere vannforbruk enn næringsabonnentene. Som tabellen viser er det 4 boligblokker med forbruk på mer enn m 3 pr år. Det er viktig at det tas hensyn til slikt forbruk ved planlegging av ny utbygging.

27 5 TILTAKSVURDERING FOR VANN OG AVLØP 5.1 INNLEDNING Dataene som er presentert i kapittel 3 og 4 er basert på tall fra det kommunale ledningskartverket, Gemini VA. Ledningskartverket har ikke vært oppdatert etter intensjonene, og dette har resultert i et stort antall ledningsmeter både med ukjent materiale og årstall. Mange ledningsbrudd og lekkasjer er heller ikke registrert i kartverket. Det som er verdt å merke seg er at områder med ukjent ledningsalder og materialer ofte befinner i seg i områder som har vært bygd ut etter % av avløpsledningene har ukjent materiale og 10 % har ukjent alder. For drikkevannsledninger er tallene henholdsvis 11 % og 13 %. Rutiner for registrering av ledningsdataene er ikke gode nok, og det vil bli nødvendig med økt fokus på interne rutiner for å sikre at data som legges inn i kartverket er fullstendig. I løpet av perioden bør andelen ukjent materiale og alder reduseres til 2-3 %. Feilregistrering eller mangel på registreringer i Gemini kan medføre at områder som burde vært omfattet av planen er utelatt. 5.2 SAMMENSTILLING AV VANNFORBRUK OG AVLØPSMENGDER Etterfølgende tabell viser hvordan vannforbruket har utviklet seg de siste årene, og hvilke avløpsmengder som samtidig er levert ved Nordre Follo Renseanlegg. Som tabellen viser er vannforbruket høyere enn avløpsmengdene, med unntak av 2001, 2002 og Med tanke på at Ski kommune har avløpsnett i Siggerud-Langen hvor det ikke er kommunale vannledninger, burde vannforbruket ha vært vesentlig mindre enn avløpsmengdene. Tabell 9. Vannforbruk og avløpsmengder ved NFR Vannforbruk Avløpsmengde NFR Årstall m 3 m 3 Balanse (vann-avløp) Økningen i vannforbruket fra 2005 til 2006 kan ikke forklares ut i fra befolkningsvekst, da differansen tilsvarer en befolkningsvekst på 7000 husstander. En medvirkende årsak til det høye vannforbruket skyldes feil i en ventil på et av høydebassengene. Dette medførte at store mengder vann ble sendt direkte i overløp, og dermed økte vannforbruket betraktelig. Denne feilen er under utbedring. Det er også noe overløpstapping fra den nye hovedledningen fra Oslo som stod ferdig i 2005, samt høydebassenget på Bollerud. I tillegg er det alltid noe vann som går tapt ved lekkasjer, spyling av ledningsnettet, hagevanning og brannslukking. Den nye overføringsledningen mellom Langhus og Ski er tilknyttet ved Ski sykehus. For å oppnå full effekt må det bygges en trykkreduksjonskum før dette vannet kan tilkobles det øvrige ledningsnettet ved Kirkeveien. Byggingen av reduksjonskammeret medfører en rekke

28 saneringsarbeider på eksisterende ledningsnett. Prosjektering og bygging av trykkreduksjonskum er planlagt i Inntil dette arbeidet er utført går det 4 l/s i overløp for å sikre en god vannkvalitet til dagens tilknyttede abonnenter. 4 l/s tilsvarer ca m 3 i året. Trekker vi det fra vannforbruket i 2008 får vi et vannforbruk på ca 2,5 mill m 3. I løpet av planperioden vil det bli nødvendig med bedre kontroll på overløpssituasjonene slik at vannforbruket samsvarer bedre med teoretisk forbruksmengde. Økt fokus på vannlekkasjeforebygging vil være et annet tiltak som kan bidra til at vannmengdene levert fra Oslo til Ski blir redusert. Normalt vannforbruk i Ski med dagens befolkning og næringsvirksomhet skal være på ca 2,5 mill m AVLØPSNETTET LEDNINGSNETT Ski kommune er gjennom PURA og MORSA lovpålagt å sanere eller rehabilitere dårlige avløpsledninger innen I første omgang vil dette gjelde betongledninger anlagt før Dette utgjør ca lm, og hovedtyngden av disse befinner seg innenfor PURA området. Skal Ski kommune klare målene må det i perioden saneres eller rehabiliteres ca 3200 lm pr år. Sanering/rehabilitering av betongledninger anlagt før 1970 vil bidra til en reduksjon av næringsstoffer fra avløpsnettet til vassdragene i kommunen, men vil ikke fjerne problemet med tilførseler av næringsstoffer alene. Overslag og lekkasjer forekommer også i andre områder, men det er antatt at graden av dette er lavere i områder hvor spillvannsledningene er anlagt i plastmaterialer. Å kun vektlegge alder og materiale når man skal utvelge områder som skal saneres er en lite hensiktsmessig metode sett i et vann- og avløpsperspektiv. Riktignok er dette områder hvor ledningsnettet med stor sannsynlighet har dårlig kvalitet, men det er nødvendig å vektlegge flere faktorer enn alder og materiale. Både tilstand, kapasitet, og beliggenhet/tilkobling til ledninger som er lagt før 1970, hyppigheten av kjelleroversvømmelser, samt tilstand nedstrøms i vassdraget må tas med i prosessen slik at det blir gjort en helhetlig vurdering av de enkelte områdene. Områder der vassdraget benyttes regelmessig av innbyggerne, vurderes uavhengig av ledningenes alder siden utslipp av spillvann til vassdragene utgjør en risiko for spredning av smittestoffer. Bruk av kildesporing både i overvanns- og spillvannsnettet er viktig for å vurdere og bedre grunnlaget for hvilke områder som skal prioriteres. Kildesporing kan også avdekke gamle og nye feilkoblinger, slik at i mange tilfeller kan en enkel utbedring føre til bedret tilstand på vassdraget. Effekten av tiltak måles ved å analysere prøver av vassdraget før og etter tiltak, både lokalt og ved å følge med på hvordan tilstanden å faste stasjoner i vassdraget endrer seg. Områder med behov for sanering/rehabilitering er foreslått i revidert saneringsplan for perioden Planen har tatt utgangspunkt i betongledninger anlagt frem til Kun et fåtall av prosjektene er gjennomførte pr I vedlegg 1 vises ny saneringsplan for Ski kommune, basert på avløpsledninger anlagt frem til I tillegg må vannledningene i området vurderes og de andre faktorene som er nevnt i teksten ovenfor. Arbeider med gjennomgang av områdene er nå igangsatt med tanke på en total opprydding i

29 vann- og avløpsforholdene. Det vil på bakgrunn av dette utarbeides et arbeidsdokument for utskiftning. I grove trekk kan områdene vist i saneringsplanen deles i tre ulike områder: Hebekk, Nordre Finstad og Industriområdet på Ellingsrud, i det videre bare omtalt som Industriveien. Overløp fra Hebekk ledes til Dalsbekken og videre til Gjersjøen som er drikkevannskilde for Ås kommune. Store deler av ledningsnettet på Hebekk og Nordre Finstad er anlagt før 1970 og er i dårlig forfatning. Prosjektering av Hebekk og Nordre Finstad vil starte opp i SIGGERUD Siggerud ligger i nedbørsfeltet til MORSA. Figur 5 viser spillvannsledninger i Siggerud i ulike materialer. Ledningene er lagt i tidsrommet Selv om Siggerud ikke er det området med størst problemer ved nedbør, må dette området vurderes for sanering etter at Ski tettsted er ferdig utbedret. Ved en økt utbyggingstakt i Siggerud må sanerings i gang på et tidligere tidspunkt. Figur 7. Oversikt over ulike materialer i spillvannsledningen i Siggerud. Røde, brune og lilla ledninger er ulike betong-materialer. De grønne er nyere plast-ledninger. Alle ledninger anlagt før HOVEDOVERFØRING AVLØP Overføringsledningen mellom Ski og Haugbro, som følger Dalsbekken mot Gjersjøen, har i dag nådd sin maksimale kapasitet. Med den forventede befolkningsveksten vil det bli behov for å anlegge ny ledning i løpet planperioden. Sanering av avløpsledninger på Hebekk og Ellingsrudområdet vil bidra til å redusere andelen fremmedvann og dermed redusere mengdene avløp til overføringsledningen. Dette er med på å kjøpe litt tid slik at prosjektet ikke må gjennomføres som et strakstiltak. Avløpsledningen ligger traseen ligger langs et sårbart vassdrag, og dette vil bidra til forhøyede anleggskostnader.

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021

HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021 HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 2011-2021 Vedtatt 03.11.2010 Forord Hovedplan Vann og Avløp legger overordnede føringer for rehabilitering, sanering og nybygging av vann og avløpsnettet, samt begrensninger i utbygging

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

TILTAKSPLAN 2012 2015 VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

TILTAKSPLAN 2012 2015 VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ TILTAKSPLAN 2012 2015 VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ Forord Tiltaksplanen skal prioritere de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre god vannforsyning og vannmiljøet i bekker og

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE 1 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SØR-VARANGER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 02.12. 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING...

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I KVINESDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 03.09. 2003 i sak K-047-03, i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vannog

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 158/11 Tid: Mandag 29. august 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE Vedtatt av bystyre den 17.desember 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARKER KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 27.11.2007 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Meråker Kommune FORPROSJEKT

Meråker Kommune FORPROSJEKT Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner

Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Innhold Kap. 1 Generelle bestemmelser 1 Forskriftens formål 2 Forskriftens virkemåte 3 Definisjoner Kap. 2 Vann- og avløpsgebyrer 4 Gebyrtyper 5 Engangsgebyr for tilknytning 6 Årsgebyr 7 Abonnementsgebyr

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den xx.xx. 2013 i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forskrift

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

Gebyrregulativ. Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). RØROS KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RØROS KOMMUNE Vedtatt av Røros kommunestyre den 7. Mai 2003 i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

Oppegård kommune - tilsyn innen avløpsområdet 2014 - Oversendelse av tilsynsrapport

Oppegård kommune - tilsyn innen avløpsområdet 2014 - Oversendelse av tilsynsrapport Miljøvernavdelingen Oppegård kommune Postboks 510 1411 Kolbotn Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

HOVEDPLAN VANN 2012 2022

HOVEDPLAN VANN 2012 2022 HOVEDPLAN VANN 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 30.07.2013 Hensikt med hovedplanen Hovedplan vann skal: MÅL Mål for vannkvalitet Mål for vannkvalitet: Formulere overordnede

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE

FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE HOV, 12.03.2012 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/1807 040 TDR/TDR/BRE FORSKRIFT FOR VANN - OG AVLØPSGEBYRER I SØNDRE LAND KOMMUNE I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for

Detaljer