(7) Vann og avløp Infrastrukturen og klimaendringer.

Transkript

1 (7) Vann og avløp Infrastrukturen og klimaendringer. Tilstand og utvikling Plassering av VA-ledninger i vei. Funksjonskrav Byen i et vannmiljø- og klimaperspektiv. Flomsikring og overvannshåndtering Grensesnittet og ansvarsfordeling mellom vei og VA Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 1

2 Tilstand og utvikling på VA-nettet. Ledningsfornyelse i Norge 2008 (fra KOSTRA) Vannledninger Avløpsledninger Overvannsledninger Drenering av veger og gater Kapasitet Rensing av overvann Separering fellesledninger avløpsnett Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 2

3 Ledningsfornyelse i Norge avløp KOSTRA: Kommunalt avløp 2008 Fornyelsen gammelt avløpsnett 160 km (Snittverdi 3 år) Tilsv. 0,45 prosent av totalt off. ledningsnett på km Nylegging på 318 kilometer avløpsnett. Gradvis eldre kommunalt avløpsnett Gjennomsnittsalderen på det kommunale avløpsnettet var i underkant av 34 år en økning på nesten to år siden Mest fornyingsarbeid i Hordaland (1,1 prosent), Oslo (0,90 prosent) og Troms (0,88 prosent) Aust-Agder (0,23 prosent), Oppland (0,28 prosent) og Sogn og Fjordane (0,32 prosent) fornyer minst. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 3

4 KOSTRA kommunal vannforsyning 2008 Fornyelse vannledninger i Norge 270 km, tilsvarende 0,66 prosent av totalt nett på ca km off vannledninger. Gjennomsnittlig alder er 34 år, Om lag en tredel av det produserte vannet gikk tapt i lekkasjer. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 4

5 Oslo. Hva er akseptabel fornyelsesstakt? Saneringsplan vann/hovedplan legger opp til årlig fornyelse på 1,0 % Bergen Hovedplaner legger opp til årlig fornyelse på 1,0 % av ledningslengden Sintef vurdering av 9 norske byer Vann: 0,5 % (for å møte forfall tillegg for annet) Avløp: 0,6 % (for å møte forfall tillegg for annet) Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 5

6 Plassering av VA-ledninger i vei. Funksjonskrav Hensynet til trafikanter og vegfarende. Veien er et offentlig areal og utgjør i byene en viktig korridor for teknisk infrastruktur Det er behov for samordning av infrastrukturen, og det er behov for korrekt dokumentasjon av denne. For VA-ledninger settes krav til frostfri dybde, og det er krav til min. innbyrdes avstand. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 6

7 Plassering av VA-ledninger i vei. Funksjonskrav..., forts Fortrinnsvis bør VA-anleggene plasseres ut mot vegkant/skulder, og gå langs en fast trase. Private stikkledninger til husrekker langs vei/gate. Tilkomst til ledninger for reparasjoner Samordning med annen infrastruktur i bakken, (el og telekabler, fjernvarme, bossug mm). Kabler må ikke legges oppå VA-ledninger! Felles kartgrunnlag krav om dokumentasjon as built hvem bør/skal ha oversikten - VEIEIER? Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 7

8 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 8

9 Plassering av VA-ledninger i vei. Håndbok 018 høringsutgave des-09 Samfunnsøkonomisk vil det spesielt i tettbygde strøk ofte være riktig å plassere kabler og ledninger innenfor reguleringsbredden. I bygater er dette nødvendig. Det må derfor påses at grunnen disponeres på en slik måte at totalkostnadene til veganlegget og de tekniske installasjonene minimaliseres. Samtidig må ulempene for trafikanter og publikum bli minst mulige. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 9

10 Plassering av VA-ledninger i vei. Håndbok 018 høringsutgave des-09 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 10

11 GRØFTESNITT Bergensprogrammet Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 11

12 Bergensprogrammet Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 12

13 Utfordringar i forhold til eksisterande infrastruktur: Ansvar Abonnentane Teknikk Økonomi Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 13

14 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 14

15 Bybanen - Tekniske utfordringar Mange aktørar: Statens Vegvesen Samferdselsetaten Vann- og avløpsetaten BKK Nett BKK Varme Telenor BIR, BossNett Kabel- og breibandsselskap Private ledningseigarar Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 15

16 Tekniske utfordringar Alle VA-anlegg skal ut av den 7 m breie traséen I bygatene er det ingen alternative vegar for ledningane Plassmangel Dei nye aktørane BKK Varme og Bossnett har på enkelte strekningar ikkje fått plass. Opprinneleg krav om varerør for alle kryssingar. Driftsavbrudd pga feil med ledningsanlegget ikkje akseptert. Valgt betongrør for avløp. Desse kan fornyast med gravefrie løysingar Vannledningar er lagt i dukt. støpejarn med PE-kappe for å hindre galvanisk korrosjon som følge av banestraumen. Evt. private kryssingar skal leggast i varerør. Oppretthalde vassforsyning i anleggsfasen Midlertidig vassforsyning med redusert kapasitet. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 16

17 Ledninger i grunnen 32 i vegloven Flytting for egen regning Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 17

18 Bybanen i Bergen tverrsnitt v/danmarkspl. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 18

19 Plassmangelen kunne vært løst med bygging av egen betongkulvert Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 19

20 Bybanen kulvertløsning ikke bygget. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 20

21 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 21

22 Private stikkledningar Informasjon til abonnentane Brev Informasjonsmøter Kartlegging Tilknytningspunkt og ledningstrasé Rørleggarmeldingar Befaring i marken Klassifisering av tilstand på ledningane Rørinspeksjon, utført og betalt av VA-etaten Krav om utbedring Krav vedlagt rapport fra rørinspeksjon sendes ledningseigarar Langs Bybanen er det også vedlagt tilbud om utbetring fra entreprenør VA-etaten betaler utbedring av stikkledningar ut av vegen Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 22

23 Byen i et vannmiljø- og klimaperspektiv. Flomsikring og overvannshåndtering Klimaendringer vil utfordre drens- og overvannsystemer og flomveier. Mer regn og større intensitet I byer og tettbygde strøk må det tenkes på flomveier som kan avlaste i ekstremtilfeller. Veg- og gateløp kan være flomvei hvis det tilrettelegges for det. Drenering av veier og gater via egne systemer og/eller ved bruk av kommunale overvannsledn. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 23

24 Nesttun 14. sept 2005 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 24

25 Klimatilpassing en nødv. del av planlegging Hvilke krav settes til eksist. og ny infrastruktur. Hvordan jobbe med vann i planleggingen Hvordan klargjøre ansvar og retningslinjer Hvordan sikre samspill mellom ulike aktører Hvordan sikre finansiering og gjennomføring av nødvendige tiltak (vei/va) Miljøforbedringer separering av overv./spillv. Behov for å ta høyde for klimaendringer i planlegging, risikovurdering, drift og beredskap Det vi bygger nå skal fungere i 100 år framover Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 25 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

26 Separering av overv/spillv, og private VA-ledninger Oversvømmelse i Damsgårdsgaten Regnvann, grunnvann, drenering samt overflatevann som er koblet til kloakknettet fører til; dårligere rensing økte utslipp til fjordene våre oversvømmelser sløsing med vannressurser økte kostnader til pumping og rensing av reint vann og skal derfor ikke inn på kloakkledning. Alle oppfordres til frivillig å ta eventuelle sluk, taknedløp og husdrenering bort fra kloakkledning. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 26

27 Overvannshåndtering - veileder Retningslinjer for overvannshåndtering Ny veileder for Bergen (2005) Inngår som vedlegg til VA-norm Er retningsgivende og anvendes generelt i plansaker/byggesaker Vi vil gjøre en vurdering av intensitetsvarighetskurvene som ligger i normen om disse tar tilstrekkelig høyde for klimaendringene - Utføres nå i MARE-prosjektet Husk også på vintersituasjon kaldt klima NORVAR veiledning i overvannshåndtering, rapport 144/2005 Norsk Vann rapport 162/2008, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Finnes også på Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 27 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

28 RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Kan lastes ned fra Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 28

29 Håndbok 018 valg av returperiode. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 29

30 Hovedplan for avløp og vannmiljø Vann i by Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. Overvannet skal være en miljøskaper i nærmiljøet. Rent overvann er en viktig ressurs og må utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner.. Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 30 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

31 Hva gjøres i Bergen for å møte klimaendringene Modellering av avløpsnettet Kartlegging av flaskehalser og tiltaksvurderinger både overløp og flom Nedbørsmålinger Vi har i dag 4 korttidsnedbørsmålestasjoner Flomsituasjoner som har gitt skader Utbedringstiltak, opprette flomveier, øke kapasiteten å systemene Drifts- og vedlikeholdstiltak i forkant Kompetanseutvikling Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 31 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

32 Sea level increase Case 3 Bryggen. Flooding at high tide. Flooding several times yearly in the future Solutions: Movable flood (tide) barrier Local flood barrier along the quay Lifting up critical buildings Calculated Flooded area at high water at Bryggen. (2.38 meters above normal zero) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 32

33 Vannledningsbrudd i Kong Oscarsgate Kabler ligger over ledningene (Øket reparasjonskostnad / -tid.) Leggeår ledning 1865, dvs den er 138 år gammel Gatene er avrenningsvei, og skadeomfanget avhenger i betydelig grad av hvordan gatene utformes Reasfalteringer har gjort gaten like høy som fortauet Utforming av sluk Hva hvis et sluk er tett? Hvis gateendring har medført dårligere avrenningsmuligheter: Blir tiltakshaver (vegeier/planmyndighet) erstatningspliktig? Og VA/forsikringsselskap kan søke regress ved skade på 3-mann v/brudd? Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 33

34 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 34

35 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 35

36 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 36

37 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 37

38 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 38

39 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 39

40 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 40

41 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 41

42 Klimatilpassingsutvalet. NOU om klimatilpassing Konsekvensene av klimaendringer skal utredes med særlig fokus på: menneskers helse og sikkerhet fysisk infrastruktur og bygninger næringsliv naturmiljø og primærnæringer Rapport skal leveres november 2010 Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 42

43 Klimatilpassingsutvalet. Avholdt særmøter med VA-sektoren og transportsektoren + andre Noen forslag som VA-sektoren har presentert for utvalget: Utarbeide nasjonale veiledninger og anbefalinger for dimensjonering Avklare finansiering av overvannstiltak, herunder hva som kan finansieres over VA-gebyerne, og hvordan andre overvannstiltak skal finansieres Utpeke nasjonal overvannsmyndighet og plassere ansvar for ov-håndtering og tilpasningstiltak i urbane områder særskilt Fremskaffe tilstrekkelige hjemler for å pålegge ulike ov-tiltak overfor private (gårdeiere, huseiere, veieiere, p.plasser mm) Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 43

44 Forslag til klimatilpassingsutvalet, forts... Avklare ansvarsforhold mellom veg og VA når det gjelder overvann fra veger, sandfang mm Avklare hvordan overvannskostnadene skal finansieres, eksempelvis: Hva kan inkluderes i VA-gebyret (nødv. kostn.)? Skal det være gebyrplikt for overvann som ikke går i rør for å finansiere LOD, flomveger, bekkelukninger? Skal VA kreve gebyr fra vegeier? Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 44

45 Klimatilpassingsutvalet. Særmøte transportsektoren,... Statens vegvesen peker på utfordringen i å ivareta krav til sikkerhet og framkommelighet på veinettet Flom, erosjon, skred, beredskap og alternative ruter Behov for bedret drenering og fundamentering på deler av veinettet. Vegvesenets FoU-prosjekt Klima og transport Egen tilleggsrapport til NTP Virkninger av klimaendringer for transportsektoren Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 45

46 Grensesnittet og ansvarsfordelingen mellom vei og VA. I utgangspunktet er det enighet om at veien behøver et drenerings- og overvannssystem. Ansvar for vedlikehold av sluk, rister og sluktømming stort sett veieiers. Rensing av overvann blir mer aktuelt framover Krav til vannkvalitet i bymiljø Miljøkrav => separering av overvann fra spillvann krever nye overvannsledninger. Pålegg om separering (forurensingsloven/veiloven) Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 46

47 Grensesnittet og ansvarsfordelingen mellom vei og VA,.. Hvem skal betale for oppsamling, bortledning og evt. rensing av veivannet? Nye veianlegg. Oftest samarbeidsløsninger vei/va Opprustning av eksisterende veier/gater 32 for VA-ledningene (Bergen) Hva med vegens overvannssystem? Hvor går grensene for vegens ov-system? Hvordan finne balanserte og framtidsrettede løsninger? Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 47

48 Grensesnittet og ansvarsfordelingen mellom vei og VA, forts... Mulige løsninger: Samarbeidsløsninger (omforente frivillige avtaler) Betalingsløsninger (eks Stockholm oa.) Juridiske løsninger ( 32, f.lov 22/23) Samfunnsøkonomiske løsninger (tilstrebe lavest mulig totale kostnader) Gode løsninger krever samarbeid, helhetlig forståelse og god kommunikasjon i planlegging og utførelse, samt budsjettmessig koordinering. Må etableres felles suksesskriterier Kanskje Infrastrukturdagene kan bidra til dette? Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 48

49 Takk for oppmerksomheten! Infrastrukturdagene 2010, 10.febr.ms 49