Organisasjonsutvikling - til organisasjonsutvalget om pensjonistene

Transkript

1 Utdanningsforbundet Notat 1 av 7 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Einar Lid, Seksjon for organisasjonsbygging / Organisasjonsutvikling - til organisasjonsutvalget om pensjonistene Saksnotatet er justert etter styrets behandling av saken 13. april 2011 (sak P 13/11): Organisasjonsutvikling - pensjonistene Det vises til handlingsplan, vedtekter og retningslinjer, samt økonomiundersøkelse i fylkeslagene og ATV-skoleringsforslag. 1. Organisering Organiseringsspørsmålet for pensjonistene i Utdanningsforbundet ble tatt opp i sak P 6/11 Pensjonistorganisasjoner kontakt og samarbeid../. Handlingsplanen for vedlagt. Saken fikk dette vedtaket: Styret viser til egen sak om endring av vedtektene og vil fortsette arbeidet for å styrke pensjonistenes stilling innenfor egen organisasjon og hovedorganisasjon. Styret forutsetter at kontakt og samarbeid med andre pensjonistorganisasjoner fortsetter lokalt, regionalt og sentralt, og gjerne styrkes. Spørsmål om organisering og representasjon kan slik bringes opp til debatt også i andre organisasjoner. Organisasjonspolitikk for pensjonistmedlemmene Organiseringen av/for pensjonistene i Norge representerer en sann flora av arbeidstakerorganisasjoner og frittstående organisasjoner, sammenslutninger og avtaleforhold innenfor og på tvers av disse. Samarbeidskonstellasjoner og dobbeltmedlemskap er vanlig, også medlemskap i flere enn to organisasjoner. Det betyr at reelle medlemstall trolig bare er mulig å skaffe gjennom hovedsammenslutningenes (LO, YS, Akademikerne, Unio) innrapportering av medlemstall fra primærorganisasjonene på den ene siden og Statistisk sentralbyrås statistikk over pensjonister og andre trygdede på den andre. Utdanningsforbundet bygger sitt pensjonistarbeid på lov- og avtaleverket som regulerer primærorganisasjonenes og hovedorganisasjonenes rettigheter dvs. Utdanningsforbundet og Unio. De fleste organisasjoner utenfor arbeidstakerorganisasjonene, dvs. frittstående organisasjoner som LOP, Seniornett, Seniorsaken m.fl., er mindre formalisert i forholdet til politiske og offentlig myndigheter. Det er selvsagt grunnen til at LOP i sin tid opprettet en samarbeidsavtale med Unio ( ). Norsk pensjonistforbund (NPF) står imidlertid i en særstilling og har med utgangspunkt i LO og politiske kontakter fått en sentral rolle blant pensjonistorganisasjonene/pensjonistene. Jf. deres direkte kontakt med myndighetene i trygdeoppgjøret og statsbudsjettet, og deres rolle gitt i regelverket for tilskudd til landsomfattende pensjonistorganisasjoner. NPF er en partipolitisk

2 uavhengig, landsomfattende organisasjon med sentralt sekretariat og regionale og lokale avdelinger (5000 tillitsvalgte). De dominerer bl.a. eldrerådene landet rundt. Men drøftingsrett i viktige saker, ikke forhandlingsrett, kan likevel sees som et resultat av uryddige organisasjonsforhold og en svak stilling for pensjonistene samlet sett. Så langt har altså pensjonistene ikke hatt vesentlig innflytelse, utenom gjennom Norsk pensjonistforbund. I stortings- og kommunevalgene er pensjonistene viktige adressater og deltakere, ellers i mindre grad. Politiske partier og regjering handler når det er reist samlete pensjonistkrav og særskilt samfunnsengasjement i enkeltsaker gjennom media. (Jf. eldremilliarden, enerom på sykehjem etc.) Den nye pensjonsreformen er behandlet av myndighetene og arbeidstakerorganisasjonene ut fra at de involverte er arbeidstakere som blir pensjonister, og ikke at de er pensjonister. Også skatteøkningen for pensjonsinntekt fra ble presentert og behandlet som pensjonsreformsak, selv om hovedendringen faktisk lå i økningen av trygdeavgiften for pensjonister (3 -> 4,7 %) og bortfall av særfradraget i ligningen for pensjonister. Først da dagens pensjonister reiste seg i skattesaken, ikke minst profilert av media, endret regjeringen skatteprofilen. Pensjonistene blir en stadig større gruppe i befolkningen, og ryddige organisasjonsforhold med avtalte rettighet og plikter vil være en fordel. En interessant konstellasjon etter pensjonsreformen er et økende antall arbeidstakere som både er pensjonister og yrkesaktive samtidig over lengre tid. Det betyr antakelig at medlemsorganisasjonene vil måtte ta sterkere grep om deres interesser, dersom disse yrkesaktive medlemmene engasjerer seg også som pensjonister. Hva kan så vårt eget styre for pensjonistene og øvrig organisasjonsapparat for pensjonistene i Utdanningsforbundet gjøre? Hvilken vei bør pensjonistene i organisasjonen velge? Etablering av mer samarbeid med andre pensjonistorganisasjoner utenfor primær- og hovedorganisasjonsmodellen og flere individuelle dobbeltmedlemskap vil kunne føre til styrking som pressgrupper i enkelte saker, men neppe gi noe varig forpliktende eller bedre rettigheter overfor myndighetene. En annen vei kunne være å melde seg inn i Norsk pensjonistforbund og/eller landslaget for offentlige pensjonister LOP som normalordning, og slik satse særskilt på å bygge opp den/disse organisasjonene. Det kunne imidlertid føre til at Utdanningsforbundet mister store deler av sin pensjonistmedlemsgruppe. Et alternativ er en mer selvstendig pensjonistorganisasjon i Utdanningsforbundet, med et organisasjonsapparat valg på grunnplanet og et selvstendig landsmøte. Denne organiseringa tilsier at medlemsgruppa pensjonister blir et tillegg, en selvstendig enhet i organisasjonen, slik studentorganisasjonen Pedagogstudentene (PS) er. Det kunne overflødiggjøre dobbeltmedlemskap for pensjonistene og styrke organisasjonsarbeidet innad, men likevel være usikkert om det vil styrke innflytelsen overfor staten. Hovedorganisasjonen forvalter fortsatt avtaleverket som gir pensjonistene de formelle rettighetene i forholdet til staten. Dersom en velger å satse på hovedorganisasjonsmodellen (LO, YS, Akademikerne og Unio), må pensjonistene i første rekke søke å styrke egen posisjon og representasjon i primærorganisasjonene, som i neste omgang kan sørge for pensjonistmedlemmenes deltakelse i hovedorganisasjonen. Det vil si at også pensjonistene får rettigheter i organisasjonens organer som andre medlemmer, og en rimelig representasjon. Utdanningsforbundet har som arbeidstakerorganisasjon interesse av å beholde pensjonistene som medlemmer, bl.a. teller kjøttvekta i organisasjonslivet og i de tilbud organisasjonen forhandler fram for medlemmene. Det bør bety sterkere satsing på denne gruppa medlemmer. Men administrative og økonomiske konsekvenser av en styrket rolle for pensjonistene må tas med i vurderinga. Vi ser dessuten at en mindre del av pensjonistmedlemmene engasjerer seg og deltar i organisasjonens

3 arbeid og sosiale/kulturelle tilbud. Av flere årsaker er det derfor grunn til å vurdere mellomveier, sterkere formell struktur og rettigheter i saker som angår medlemsgruppa, men ikke full representasjon og deltakelse i organisasjonen som de yrkesaktive. Med bedre rettigheter og noe bedre representasjon vil organisasjonen på alle plan måtte ta mer ansvar for pensjonistenes interesser. Og Unio vil kunne framstå som en reell hovedorganisasjon også for pensjonistene. Unios Pensjonsforum er i dag en møteplass uten reell representativitet eller særskilte forpliktelser. Konklusjonen som styret for pensjonistene har kommet til så langt, er styrking av representasjon og rettigheter som nedfelles i Utdanningsforbundets vedtekter, og å arbeide politisk på alle nivå for å øke engasjementet og deltakelsen i organisasjonens samlete virksomhet. Det gjelder lokalt som overfor hovedorganisasjonen vår, Unio. 2. Vedtekter Styret for pensjonistene har lenge arbeidet med revisjon av vedtektene, dvs. paragrafer som særlig gjelder pensjonistmedlemmene i organisasjonen. Forslagene fra styret kom i siste landsmøteperiode ikke lenger enn til sentralstyret. Nåværende styres forslag er endret fra det forriges på noen punkter. Men forslaget nå som da går ut på en gjennomgående styrket representasjon for pensjonistene i organisasjonens organer. Forslaget er drøftet med fylkeslagenes pensjonistledere. De vil ta forslagene opp med fylkesstyrene, og det er generelt store forventninger til at organisasjonen på neste landsmøte aksepterer en sterkere posisjon for denne voksende medlemsgruppa. ( pensjonistmedlemmer per )./. Vedtektsforslaget legges ved. 3. Retningslinjer Styret for pensjonistene mener også at retningslinjene bør revideres og har laget endringsforslag både for styrets arbeid og for arbeidet i fylkes- og lokallagene. Dvs. retningslinjene bygd på någjeldende vedtekter, og forslagene omfatter ikke gjennomgripende endringer..///. Retningslinjeforslagene legges ved. 4. Økonomi Fylkes- og lokallagenes økonomi Oversikten som ble utarbeidet til pensjonistlederseminaret høsten 2010 gir et noenlunde inntrykk av situasjonen i fylkeslagene. Men det er ulik praksis rundt om for å skaffe driftsmidler. Fylkesstyret bevilger og/eller henter midler inn fra lokallag (pensjoniststyrene krever inn i noen tilfelle), eller rett og slett betaler det som det koster(?) Hedmark. Fylkesstyrene, lokallagsstyrene og deltakerne bekoster i fellesskap pensjonistsamlinger/-seminarer/turer av organisasjonsmessig, kulturell og sosial karakter, når disse ikke i sin helhet blir betalt av deltakerne selv. Ordningen der fylkeslag forventer at lokallagene bidrar til formålet, siden mye av pensjonistarbeidet foregår i fylkeslagets regi, er administrativt og økonomisk tungvint/tregt i en del tilfeller og til dels lite forutsigbart. Et forslag som kunne løse det, tar sikte på et fast tilskudd per medlem av de midlene som fylkes- og lokallagene får i tildeling av kontingentmidlene. Forslaget innebærer imidlertid et nytt prinsipp, gruppetildeling, som så langt neppe er diskutert i organisasjonen. Forslaget setter imidlertid søkelys på bruk av midlene og kan være et grunnlag for diskusjoner i organisasjonen og krav om nødvendige ressurser til medlemsgruppas arbeid, ikke minst lokalt. Det vil ikke være noen enkel sak å få slike enhetlige økonomiopplegg for hele landet, primært av geografiske og organisatoriske/praktiske hensyn. I en del fylkeslag vil regionalisering og lokal

4 virksomhet være viktig arbeidsform i pensjonistarbeidet, selv om det ikke trenger å ha konsekvenser for tildelingen av midler. Det er i organisasjonen, som i politisk og offentlig forvaltning, spenninger mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå, ikke minst i økonomispørsmål. Fylkesstyrene bør uansett avklare den økonomiske driften av det samlete pensjonistarbeidet i eget fylkeslag sammen med lokallagsstyrene. Saken bør settes på kartet og prinsipper for tildeling diskuteres. Lokallagene får om lag kroner 580 i tildeling av kontingentmidlene per medlem et medlem er et medlem i denne sammenhengen, yrkesaktiv som pensjonist. Fylkeslagene får tilsvarende om lag kroner 370. Det er derfor naturlig at fylkesstyret og lokallagsstyrene skaffer driftsmidler og kommer til enighet om finansieringen av pensjonistarbeidet sammen. Det bør ikke være noe alternativ at fylkeslagets pensjoniststyre selv må kreve inn midler til driften fra lokallagene noe det er eksempel på. Pensjoniststyret bør kunne forvente en budsjettmessig forutsigbarhet fra år til år, om finansieringen er i fylkeslagets og/eller i de enkelte lokallags regi. Undersøkelsen som ble lagt fram på pensjonistlederseminaret var i første omgang ment å skulle være et argument for det enkelte pensjoniststyret. En mer omforent og tydeligere ordning ville være med å fremme et tryggere økonomisk grunnlag for pensjonistarbeidet i hele organisasjonen../. Økonomioversikten fra høsten 2010 legges ved. Økonomien sentralt Styrets virksomhet sentralt er resultat av budsjettbevilgningen til formålet for 2011 kroner Det omfatter også pensjonistlederseminaret med om lag 50 deltakere, som etter hvert er blitt et årlig skoleringstiltak hver høst. Styret legger sine møter inntil dette og det nordiske pensjonisttreffet, og har ellers normalt tre styremøter til i løpet av året. Statens tilskuddsordning til landsomfattende pensjonistorganisasjoner (ordning fra 1992) er en konsekvens av den samlete uryddige organisasjonsstrukturen for pensjonistene. Norsk pensjonistforbund får budsjettbevilgningen på 9,89 millioner (2011) og er gitt mandat til å fordele midlene. Verken Udanningsforbundets eller Unios pensjonister får noe av dette bortsett fra de som er medlem av Landslaget for offentlige pensjonister (LOP). Det er over 6 år siden Utdanningsforbundet tok saken opp med departementet første gang, og styret har på ny bedt Unio å ta den opp med departementet. Det har Unio nå gjort og bedt om en oversikt over tildelingspraksisen de siste 10 åra. Hva som er en landsomfattende pensjonistorganisasjon, dvs. selve organiseringsspørsmålet, blir trolig et viktig tema i den videre behandling av saken../. Departementets reglement for tildeling legges ved. 5. Skolering Skolering har vært tema i pensjonistarbeidet i forrige og nåværende styre for pensjonistene. Et sentralt skoleringsseminar for pensjonistlederne og fylkesstyrekontaktene for pensjonistene er, som nevnt, blitt årlig praksis. I tillegg er det møteplasser for pensjonistrepresentantene i fylkeslagene og en del lokallag styremøter og årsmøter etc. Behovet er imidlertid skolering av organisasjonens vanlige tillitsvalgte på forskjellige nivå særlig de arbeidsplasstillitsvalgte. ATV har kontakten med de enkelte medlemmene som blir pensjonister og kan bidra til at de ønsker å bli og å delta i organisasjonen som pensjonister. Det er trolig to årsaker til at skolering ut fra pensjonistinteresser har vært problematisk å få til. Finansieringen er den ene. O&U-midlene er avtalemessig bundet til de yrkesaktive tillitsvalgtes virksomhet. Dermed må organisasjonen betale deltakerkostnadene for pensjonistrepresentantene selv. Den andre årsaken er uklare forventninger og ansvarsforhold. Styreorganer/tillitsvalgte har i mindre eller større grad lagt til rette for pensjonistarbeidet og ellers brydd seg lite om medlemsgruppas virksomhet.

5 Erfaring synes å vise at ATVene har liten eller ingen kunnskap om pensjonistarbeidet, de ser det heller ikke som sitt ansvar. Skal en få en grei overgang fra å være yrkesaktiv medlem til pensjonistmedlem, er det nødvendig at ordinære tillitsvalgte og styreorganer tar mer ansvar. Skolering av de tillitsvalgte er derfor påkrevet, og representanter for pensjonistene bør trekkes inn i arbeidet. I enkelte fylkes- og lokallag har pensjonistrepresentanter kjempet seg til en plass på kurs for ATV og orientert om virksomhet og tilbud til pensjonistene. Med pensjonistarbeidet som tema i grunnskoleringen vil de tillitsvalgtes holdning trolig bli en annen../. Styrets korte presentasjon brukt på ATV-kurs i noen fylkeslag, følger vedlagt. 6. Verv Fra tid til annen er det spørsmål om hvilke verv i organisasjonen pensjonistmedlemmer kan ha. Verv etter hovedavtalen som er et resultat av stillingsinnehav ATV, HTV, GTV m.fl. er det ikke anledning for heltids pensjonister å ha. Vervet opphører når vedkommende ikke lenger er yrkesaktiv. Kombinasjonen av yrkesutøver og pensjonist er likevel mulig, med utgangspunkt i at en da har et tilsettingsforhold og er arbeidstaker i deltid. I reine organisasjonsverv, for eksempel leder, styremedlem, utvalgsmedlem m.fl., er pensjonistene valgbare. Det betyr at det ikke er noe i veien for at en pensjonist velges inn som representant i organisasjonens organer når vervet ikke er definert ut fra tilsettingsforhold og yrkesgruppe, selv om vi kanskje enda ikke har noen eksempler på det. En problemstilling dukker opp når et styre- eller representantskapsmedlem er valgt som representant for en arbeidsplasskategori og vedkommende blir pensjonist i valgperioden. Dvs. der valgkomiteen har satt sammen et kollegium, kanskje ut fra definerte gruppekriterier (geografi, arbeidsplass m.fl.). Det kan være f. eks. faste utvalg, styre på forskjellige nivå og representantskapet. Der det er valgt(e) eller oppnevnt(e) varamedlem(mer), er det neppe naturlig at vedkommende fortsetter i vervet. Problemstillingen er et organisasjonspolitisk spørsmål som bør avklares, om utgangspunktet er valgt vararepresentant i organet eller ikke. Styret for pensjonistene mener at en representant bør fortsette i vervet ut perioden der det ikke er en vararepresentant som kan ta over vervet. 7. Kontingent Landsmøtets vedtak i sak 4.1 sier bl.a. om yrkesaktive og om pensjonister: 1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. Medlemmer har ett års kontingentfritak fra 1. august, første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 75 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en kontingentsats på kr 150 per måned. Maksimalt kontingentbeløp tar utgangspunkt i høyeste minstelønn for lektor med opprykk i KSområdet.

6 Og videre: For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 35 per måned i Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp. Indeksering av satsen for 2011 bygger på endringen per 1. mai 2010, og tilsvarende reguleres beløpet for 2012 med den prosentuelle endringen per 1. mai Organisasjonen har ikke bestemmelser eller lagt noen prinsipper for fastsetting av kontingenten for medlemmer som både er yrkesaktive og pensjonister samtidig. Slike vil det bli flere av. Det er ikke nytt at medlemmer har delstilling, de betaler medlemskontingent ut fra vedtatt prosentsats av sin inntekt. Medlemskontingenten for yrkesaktive er en sikring for at medlemmer skal kunne få bistand i forskjellige saker som måtte dukke opp, og få øvrige medlemstilbud som organisasjonen kan gi. Det vil være like aktuelt for medlemmer i delstilling som i full stilling, og i kombinasjon som pensjonister like så. Spørsmålet blir da om yrkesaktive medlemmer som også er pensjonister, skal betale pensjonistkontingent, deler av den eller ikke i det hele. Et pensjonistkontingenttrekk for disse medlemmene vil ha mindre økonomisk betydning både for dem selv og organisasjonen. En slik dobbelt kontingentordning vil imidlertid bli administrativt kostbar. Det er derfor gode grunner til at disse medlemmene behandles som øvrige deltidstilsatte. Dersom de også er interessert i å delta i pensjonistarbeidet og motta tilbud, burde det være mulig å kode dem i medlemsregistret slik at de får mulighet til det. Informasjon De viktigste informasjonskanalene i pensjonistarbeidet har vært protokoller fra styremøter sentralt og på fylkesnivå samt møter/sammenkomster av organisasjonsmessig og sosial/kulturell art. Og i de fleste fylkeslag sender styret for pensjonistene ut årlige/halvårlige aktivitetsplaner til de pensjonistmedlemmene som ønsker å delta i organisasjonens forskjellige tilbud. (En utsortering er i en del tilfelle gjort med egne registre, men bør gjøres i det ordinære medlemsregisteret.) Utdanningsforbundets nettsider sentralt og på fylkesnivå er også etter hvert blitt viktig, men ikke alle fylkeslag har hatt slike oppslag for pensjonistene. Sentralt er protokollene fra styremøtene publisert på intranettet som for øvrige organer. Og kommunikasjonsseksjonen har stort sett fulgt opp anmodninger om å legge ut stoff, faste som mer dagsaktuelle oppslag på intranettet og på utdanningsforbundet.no. Pensjonistmedlemmer har etter omleggingen av de eksterne nettsidene meddelt at de finner det vanskelig å lete seg fram på nettet dvs. der pensjonister nå ligger under Andre. Utdanningsforbundet hadde en egen informasjonsbrosjyre for medlemmer som blir pensjonister, med informasjon om overgang til pensjon, pensjonsordninger og medlemstilbud, denne brosjyren er nå blitt foreldet. En ny og oppdatert brosjyre trengs i forbindelse med de tillitsvalgtes arbeid overfor blivende og nåværende pensjonistmedlemmer. Jf. tema 5 om skolering. Unio har egne brosjyrer i papir om pensjonsordningene, og både unio.no og utdanningsforbundet.no har en mengde stoff om de nye pensjonsbestemmelsene og tariffavtalene som del av disse. Den store feiden gjennom flere år har vært med redaksjonen av Utdanning. Styret for pensjonistene, andre pensjonistrepresentanter og en mengde pensjonistmedlemmer har gjentatte ganger framført ønsker om mer pensjonistrelatert stoff i medlemsbladet (papirutgaven), og helst en fast side. Pensjonistene er nest største medlemsgruppe i organisasjonen, og en har ment at det bl.a. er god grunn til kravet om mer stoff og synlighet i Utdanning. Dessuten er det en reell konkurranse med pensjonistorganisasjoner for øvrig, blader i papir og på nett. Styret for pensjonistene har hatt et stadig påtrykk fra medlemmene og tatt spørsmålet opp med redaktøren over år, en rekke ganger.

7 Senest nå i april 2011 med et rimelig positivt resultat. Styret har et innlegg i hvert 4. nummer under Rett på sak. Ordningen fortsetter, og styret skal bidra til tips og stoff for øvrig. Dessuten vil utdanningsnytt.no søke å bygge opp en idebank for pensjonistarbeidet med innspill fra organisasjonsleddene. Det er trolig også en mulighet til å få inn stoff fra tid til annen under vignetten Fra forbundet, kommunikasjonsseksjonens sider i medlemsbladet. Men pensjonistene, styreorganer og medlemmer i hele landet, må da være mer våken på å formidle tips og aktuelt mediestoff ikke referater til redaksjonen for at de skal kunne følge opp. Styrets vedtak i sak P 13/11, april: Saksnotatet justeres i tråd med styrets ønsker i møtet, bl.a. et tillegg der temaet informasjon tas opp til slutt i saksnotatet og noe mer utfyllende under punktet økonomi. Denne saken om organisasjonsutvikling for pensjonistene i Utdanningsforbundet oversendes dermed organisasjonsutvalget med de tilrådinger og vedlegg som ligger i saksframstillingen. Styrets leder redegjør for de forskjellige saksområdene i organisasjonsutvalgets møte.