Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Beregnet til Krødsherad kommune Dokument type Rapport Dato KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER

48 KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER Revisjon 01 Dato Utført av Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Kontrollert av Eva Rogne Tønnessen Godkjent av Michael Rene Helgestad Valg av avløpsrenseløsninger i Krødsherad kommune Beskrivelse Ref Rambøll Erik Børresens Allé 7 P.b. 113 Bragernes 3001 Drammen T F

49 Fremtidige renseløsninger 1. FORORD Krødsherad kommune har målsetning om å velge den mest hensiktsmessige framtidige renseløsningen i kommunestyret i juni Etter en tilbudsforespørsel via BTV rammeavtale ble Rambøll valgt som rådgiver til prosjektet Fremtidig renseløsning i Krødsherad kommune. Rambølls oppdrag omfatter bl.a. å lage en samlet vurdering av alternativer, og anbefale det beste alternativet. Rambøll har bl.a. fått overlevert 13 grunnlagsdokumenter til prosjektet (se referanser kapittel 8). Grunnlagsdokumentene omhandler flere rapporter og delutredninger på forskjellige alternative renseanleggplasseringer og transportløsninger som kommunen har fått utarbeidet over flere år. Fra Rambøll har Arnljot Mølmen vært prosjektleder. Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian har vært prosjektmedarbeidere. Prosjektleder fra Krødsherad kommune har vært sektorleder Inger Merete Bjerkerud. I tillegg har driftsoperatør Erik Nøkleby fra Noresund renseanlegg bistått med faglig innspill og grunnlagsmateriale (tegninger etc.). Flere personer har bistått med data, og hjulpet med å legge forholdene til rette. Det har også vært et møte hvor bl.a. ordfører Olav Skinnes og styreformann for Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) Knut Martin Glesne deltok. Rambøll benytter anledningen til å takke alle for samarbeidet. Krødsherad kommune og Rambøll har hatt 3 møter underveis i prosjektet: var oppstartsmøte hvor alternativene ble grovt gjennomgått hvor grunnlagsdokumenter, dimensjoneringsgrunnlag og dimensjonering ble gjennomgått. Det ble også gjennomført en befaring på Noresund og Krøderen renseanlegg hvor foreløpige kostnadsoverslag ble presentert og fordeler og ulemper ved alternativene diskutert Det vises til møtereferat fra møtene Det har underveis i prosjektets gang vært en jevn dialog via mail og telefon.

50 Fremtidige renseløsninger

51 Fremtidige renseløsninger Oppdragsnr Oppdragsnavn: Framtidig renseløsning i Krødsherad kommune Dokument nr.: 1 Filnavn: K-rap001_valg renseløsninger krødsherad_ Revisjon Dato Utarbeidet av Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian Kontrollert av Arnljot Mølmen Arnljot Mølmen Godkjent av Beskrivelse Michael Rene Helgestad Krødsherad kommune Framtidig renseløsninger Michael Rene Helgestad Krødsherad kommune Framtidig renseløsninger Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Kommentarer fra Krødsherad kommune

52 Fremtidige renseløsninger INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 3 2. Sammendrag og anbefaling Sammendrag Anbefaling 6 3. Innledning Målsetning Orientering om bakgrunn og saksgang Om Krødsherad kommune Om Sigdal kommune Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA) Beskrivelse av oppdrag og alternativer Alternativer som vurderes Andre oppgaver Dagens og fremtidig situasjon Generelt Orientering renseanleggene i dag Utslippstillatelse Noresund ra Utslippstillatelse Krøderen ra Dagens status Noresund ra Dagens status på Krøderen ra Dimensjoneringsgrunnlag Orientering dimensjonerende tall Vannmengder ved renseanleggene i dag Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem Sammenstilte dim. tall renseanlegg og transportsystem Forurensingsmengder i dag og fremtidig Aktuelle rensemetoder Biologisk rensetrinn Kjemisk rensetrinn Infiltrasjon Valg av renseløsninger Vurderinger av alternativer Alt. 1. Utbygging av Noresund ra Alt. 2. Utbygging av Råen ra Alt. 3. Utbygging av Sandbekk ra Alt. 4. Transportsystem Krøderfjorden (for alt. 2 og 3) Alt. 5.a Utbedring Krøderen ra Alt. 6. Transportsystem Glesne til Sandbekk (tillegg til alt. 3) Diverse orientering og forutsetninger Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Årskostnader Referanser 51

53 Fremtidige renseløsninger TABELLER OG FIGURER Tabeller Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning) Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning) Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning)... 4 Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1) Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). 22 Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5) Tabell 14. Alternativer med vannmengder og slamproduksjon Tabell 15. Alternativer med arealer og volumer Tabell 16. Alternativer med beregnede utslippsmengder Tabell 17. Oversikt over rensemetoder og forventede renseeffekt (%) Tabell 18. Investeringskostnader for alternativene (en ledning) Tabell 19. Investeringskostnader for alternativene (to ledninger) Tabell 20. Driftskostnader for alternativene (en ledning) Tabell 21. Driftskostnader for alternativene (to ledninger) Tabell 22. Årskostnader, kapital og driftskostnader (en ledning) Tabell 23. Årskostnader, kapital og driftskostnader (to ledninger) Tabell 24. Dimensjoner transportsystem Noresund - Sandbekk Tabell 25. Vannmengder og slamproduksjon i tidligere utredninger... 1 Tabell 26. Arealer og volumer i tidligere vurderinger... 2 Figurer Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra... 1 Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad... 2 Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system... 9 Figur 4. Noresund renseanlegg Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF 5 Noresund ra Figur 8. Krøderen renseanlegg Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen ra ( ) Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1) Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3) Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5) Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad Figur 18. Situasjonsplan Noresund ra i dag... 32

54 Fremtidige renseløsninger Figur 19. Situasjonsplan Noresund ra for fremtidig kapasitet (u/m Sigdal) Figur 20. Bilde av Krøderen ved Råen Figur 21. Skisse mulig utforming renseanlegg ved Sandbekk (Asplan Viak).. 39 Figur 22. Bilde ved Sandbekk Figur 23. Alt. ledningstraseer Glesne til Sandbekk (Rapport Krødsherad kommune Sammenstilling) Figur 24. Investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 25. Fordelt investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 26. Driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 27. Fordelt driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 28. Årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 29. Fordelt årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) VEDLEGG Vedlegg 1. Dimensjoner transportsystem Vedlegg 2. Dimensjoner pumpeledninger. Vedlegg 3. Tallgrunnlag tidligere rapporter. Vedlegg 4. Erfaringer andre infiltrasjonsanlegg.

55 Fremtidige renseløsninger 1 av SAMMENDRAG OG ANBEFALING 2.1 Sammendrag Krødsherad kommune skal velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen for kommunen. Alternativer Tre alternative renseløsninger med og uten Sigdal er vurdert: 1. Opprusting/utvidelse av Noresund renseanlegg 2. Nytt konvensjonelt anlegg (midt mellom Krøderen og Noresund) 3. Nytt jordrenseanlegg (Sandbekk) 4. Transport i Krøderfjorden (for alt. 1, 2 og 3) 5. I tillegg til alternativ 1 a. Opprusting Krøderen renseanlegg (ut fra dagens kap.behov, rensekrav, løsninger) 6. I tillegg for alternativ 3 a. Landledning fra Glesne til Sandbekk b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via landledning) Alternativene fremgår i Figur 3. Dimensjoner og mengder Det er laget hydraulisk dimensjoneringsgrunnlag for alternativene på basis av vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg over 3 år ( ). Grunnlaget er videre oppskalert til antatt fremtidig bebyggelse på PE uten Sigdal og PE med Sigdal (PE personekvivalenter). Belastning er hovedsakelig fra bosatte og turistvirksomhet. Med stor andel turistaktiviteter i nedslagsfeltet, vil det være variasjoner i vannmengder. Dette bør tas hensyn til i det videre arbeidet. Vannmengdene varierer over året med tydelige topper i vintersesongen (februar, mars og april). Kort avstand mellom Oslo og Norefjell, medfører også tydelige topper i vannmengdene på helgedager (fredag, lørdag og søndag). Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra

56 Fremtidige renseløsninger 2 av 52 Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene. Beskrivelse Enhet Noresund ra Råen og Sandbekk ra (samlet) Q dim Dim. tilrenning Q maksdim Maks. dim. tilrenning Uten Sigdal Med Sigdal Uten Sigdal Med Sigdal Krøderen ra 1.a 1.b 2.a/3.a 2.b/3.b 5.a m 3 /t m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d ,3 *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 % - For alle alternativene er det forutsatt et transportsystem med sjøledninger og pumpestasjoner mellom Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengder og dimensjoner på rør vil være forskjellige i alternativene. Det er gjort beregninger for bruk av en og to sjøvannsledninger (se Figur 2). Det er et langt og omfattende transportsystem som skal legges. Fra Noresund renseanlegg og helt frem til Sandbekk renseanlegg er ledninger/transportsystem ca. 17 km. Ved normal vannmengde vil vannet bruke 10,5 til 12 timer på strekningen. Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger. Pumpestasjoner Overføringsledninger Noresund Noresund Olberg (2.605 m) Olberg Olberg Bjøre (1.492 m) Bjøre Bjøre Råen (3.833 m) Råen Råen Pollen (2.750 m) Pollen Pollen Glesne (3.200 m) Krøderen ra Krøderen ra Glesne (1.380 m) Glesne Glesne Sandbekk (3.060 m) Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad

57 Fremtidige renseløsninger 3 av 52 Utslipp Jmf. Tabell 3 vil alle alternativene holde omtrent samme fosforutslipp, men utslipp av organisk stoff vil være forskjellig. Mht. organisk stoff er det mest utslipp ved alternativ 1, og minst utslipp ved alternativ 3. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil også ha minst utslipp av bakterier og nitrogen, samt at utslippsstedet er det beste. Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene. Parameter 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund + Råen ra Sandbekk ra Krøderen ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Kg/år Fosfor tot-p Org. stoff KOF Org. stoff BOF Kostnader Investerings-, drifts- og årskostnader for alle alternativer er beregnet. Mens alternativ 1 er billigst mht. investeringer, er alternativ 3 billigst mht. drifts- og årskostnader. Alternativ 3 anses derfor som det økonomisk beste alternativet. Et transportsystem med to ledninger ved alternativ 3, vil ha en merkostnad i investering på 3,5 til 9,0 mill. kr. Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra *) uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm. utbygging (15 %) TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b

58 Fremtidige renseløsninger 4 av 52 Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm. andel (5 %) TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning). Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr Renseanlegg Overføringsledninger Pumpestasjoner Tilknytte spredt bebyggelse *) *) DELSUM eks mva Adm TOT SUM eks mva Personekvivalenter (PE) Spesif. kostn. (kr. pr. PE) Vannmengde (m 3 /år) Spesif. kostn. (kr. pr. m 3 ) *) Til Noresund ra 9.000/ PE og / m 3 /år i alternativ 1.a og 1.b

59 Fremtidige renseløsninger 5 av 52 Vurdering av alternativene I Tabell 7 er det gjort en grov rangering av alternativene på noen kriterier. Det er ikke gjort noen vekting av kriteriene, og sum av alle rangeringene gir ikke nødvendigvis en totalrangering av alternativene. Det må tas hensyn til hvor viktig kriteriene er. Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier. Vurderingskriterier Alternativer Kommentar 1. Noresund 2. Råen 3. Sandbekk Investering Billigst og dyrest Driftskostnader Billigst og dyrest Årskostnad Billigst og dyrest Anleggsarbeider Enklest å bygge renseanlegg Tomt renseanlegg Til drift av renseanlegg Regulering Reguleringsomfang Driftsoppfølging Mannskap- og tilsynsbehov renseanlegg Utslippsmengde Utslippsmengde Utslippssted Risiko konsekvenser av utslipp Lukt Luktulemper Transportsystem Ledninger og pumpestasjoner Sum = Best 2 = Middels 3 = Dårligst Alternativ 1 med fortsatt drift av Noresund og Krøderen renseanlegg er det billigste alternativet mht. investering, men kommer vesentlig dårligere ut mht. drifts- og årskostnader. Er billig på investering pga. lite overføringssystem, billig tomt og eksisterende betongbassenger utnyttes. Alternativet blir dyrt mht. drift pga. at to renseanlegg blir ressurskrevende å følge opp. Alternativet har også de største utslippsmengdene mht. organisk stoff. I tillegg er tomten et vesentlig ankepunkt. Plassen ved Noresund renseanlegg er begrenset, og kort avstand til naboer kan innebære hendelser med lukt. Det vil være flere utfordringer forbundet med tilpassing mellom eksisterende og nytt anlegg, samt å holde en god rensing i byggeperioden. Alternativ 2 med et nytt konvensjonelt renseanlegg ved Råen er et mer fremtidsrettet alternativ. Å samle alt avløpet i kommunen til et renseanlegg på en god tomt, gir muligheter for å etablere et moderne og velfungerende renseanlegg. Alternativet er i Tabell 7 gitt rangering 1 og 2, og viser at dette kan bli en god løsning. Alternativ 3 er dyrt på investeringer pga. det lange transportsystemet. Selve renseanlegget er billig å bygge. Alternativet er det desidert rimeligste mht. drifts- og årskostnader. Fremstår som et meget enkelt anlegg å drifte. Minst utslippsmengder og det beste utslippsstedet, er vesentlige plussargumenter for alternativet. Denne type anlegg krever store arealer sammenlignet med konvensjonelle renseanlegg. Det er ikke mange slike anlegg i Norge, og Sandbekk renseanlegg vil antakeligvis bli Norges største infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger. Hvis dette alternativet velges, anbefales derfor å innhente mest mulig erfaringer på denne type renseanlegg. Lukt har vært oppe som et mulig problem ved anlegget, og det er gjort egne rapporter på dette. I perioder med spesielle værforhold vil lukt forekomme. Tilbakemelding fra andre infiltrasjonsrenseanlegg, er at lukt oppleves som et lite problem. Krav om akkreditert prøvetaking iht.

60 Fremtidige renseløsninger 6 av 52 forurensingsforskriften kan også bli en utfordring. Det er antakeligvis ingen anlegg av denne typen som er akkreditert i dag. 2.2 Anbefaling Renseanlegg (alt. 1 3) Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg anbefales som det beste alternativet. Er best både teknisk og økonomisk. Er det billigste alternativet, og vil holde de laveste utslippene. Det er også enklest i drift, med minst behov for oppfølging. Velges dette alternativet, er det noen viktige punkter å være spesielt oppmerksom på. Det gjelder forhold som størrelse, lukt og prøvetaking som er spesielt nevnt. Velges et konvensjonelt renseanlegg, anbefales alternativ 2, Råen renseanlegg, som et felles renseanlegg for hele kommunen. Dette anses som mer fremtidsrettet enn å fortsette med Noresund og Krøderen renseanlegg (alternativ 1 og 5.a). Et helt nytt renseanlegg på en god tomt ved Krøderfjorden, kan bli et funksjonelt og bra renseanlegg. Transportsystem (alt. 4) Transportsystem for alle alternativene med overføringsledninger og pumpestasjoner er dimensjonert og kostnadsberegnet. Det er bl.a. vurdert en eller to overføringsledninger. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil med to ledninger øke investeringskostnadene fra 105,7/123,0 mill. kr til 113,7/132,0 mill. kr (u/m Sigdal). En merkostnad på 8,0/9,0 mill. kr (ca. 7 %). Det anbefales å ta denne merkostnaden. Det gir større driftsfleksibilitet og driftssikkerhet. Forventet store variasjoner i vannmengder kan gi utfordringer mht. lukt, avleiringer og dårlig selvrensing. Med to ledninger vil det være større sikkerhet for å unngå denne type problemer. Krøderen renseanlegg (Alt. 5) Utbygging/rehabilitering av Krøderen renseanlegg er aktuelt hvis alternativ 1, Noresund renseanlegg, velges. Det vil ikke være behov for hydraulisk kapasitetsutvidelse på anlegget, men det bør gjøres utbedringer på utstyr og bygningsmasse. Dette er antatt til ca. 8,0 mill. kr. Innledningsvis bør det lages en rehabiliteringsplan, hvor det gjøres en gjennomgang av renseanlegget. Avklare status for utstyr og bygg, og sette opp forslag til utbedrende tiltak. Ledningsanlegg Glesne til Sandbekk (Alt. 6) Mellom Glesne og Sandbekk er hhv. pumping i landledning (alt 6.a) og sjøledning (alt. 6.b) vurdert. Landledning faller rimeligst ut, og anbefales.

61 Fremtidige renseløsninger 7 av INNLEDNING 3.1 Målsetning Målsetning med oppdraget er å velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen i Krødsherad kommune. Dette krever en samlet sammenstilling og vurdering av alle alternativer med kostnader, fordeler og ulemper. Utførte rapporter og delutredninger for ulike framtidige renseløsninger (med/uten Sigdal) og transportsystem er gjennomgått og koordinert med hverandre (se referanser i kapittel 8). Tidligere rapporter er basert på forskjellige forutsetninger ss. personer (PE), vannmengder, dimensjoner, etc., og er derfor vanskelig å sammenligne direkte (se bl.a. Tabell 25 og Tabell 26). Det har vært behov for å gjøre tilpassinger for å ha like grunnlag å sammenligne etter. Tre hovedalternativer med flere underalternativer er vurdert (se kapittel 3.6). Det alternativ som anses mest hensiktsmessig skal anbefales ut fra teknisk og økonomisk vurdering. I henhold til kommunens målsetning fra kommunestyret , må følgende tas høyde for ved vurdering av alternativer: Avkloakkering av hele Norefjell (Krødsherad kommune) med unntak av noe gammel og spredt bebyggelse. Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg. Avkloakkering av strekningen Snersrud Noresund. En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi. 3.2 Orientering om bakgrunn og saksgang Krødsherad kommune har hatt planer i flere år mht. en bedre og mer fremtidsrettet avløpsrensing. Diskusjon om å benytte sand- og grusmassene ved Sandbekk til et stort felles renseanlegg for kommunen har vært diskutert lenge. I 2006 ble Snersrud renseanlegg (også kalt Norefjell renseanlegg) nedlagt, og overført til Noresund renseanlegg. Ulike tekniske løsninger er vurdert i egne rapporter og delutredninger (se referanser i kapittel 8). Det er behov for at kommunen gjennomfører en prosess for sammenstilling og vurdering av alle alternativene etter tekniske økonomiske kriterier. I arbeidsprosessen har det vært møter (3 stk.) og god dialog og meningsutveksling mellom rådgiver og kommune. 3.3 Om Krødsherad kommune Krødsherad kommune omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen ved avslutningen av Hallingdalen. Med strandlinje til Krøderen og høyfjell som Norefjell, byr kommunen på sjø, fjell og fin natur ikke langt fra hovedstaden. Dette har skapt en sterk turistnæring i kommunen. Krødsherad kommune har innbyggere ( ). Noresund er tettsted og administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet har 366 innbyggere ( ). Tettstedet Krøderen ligger i sørenden av innsjøen Krøderen der Snarumselva begynner. Innsjøen Krøderen, eller Krøderfjorden strekker seg ca. 41 kilometer fra tettstedet Krøderen til Gulsvik (Flå kommune).

62 Fremtidige renseløsninger 8 av 52 Data Krøderen: Areal 43,91 km², høyeste regulerte vannstand 133,2 moh., laveste regulerte vannstand 130,6 moh., omkrets 113,81 km, dybde 130 m (maks), volum 1,34 km³. Krødsherad kommune har to kommunale renseanlegg, Noresund og Krøderen renseanlegg. Kommunen har ambisjon om å avkloakkere og tilknytte nesten hele Norefjellområdet. Se vedtak i kommunestyre den (kapittel 3.1). Alle alternativene er beskrevet i kapittel 3.6. Krødsherad kommune har fått forespørsel fra Sigdal kommune om å ta i mot avløpsvann fra Sigdals del av Norefjellområdet (se kapittel 3.4), og kommunestyret har den stilt seg positive til Sigdal kommunes forespørsel. Administrasjonen i Krødsherad kommune har fått i oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følge av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal inngår som et ledd (alternativ) i vurdering av fremtidige renseløsninger. Renseløsninger skal vurderes med og uten samarbeid med Sigdal kommune. 3.4 Om Sigdal kommune Sigdal kommune er nabokommune i vest. På Norefjell er det hyttebebyggelse og turistaktiviteter på begge sider av kommunegrensen. Sigdal kommune ved rådmann har i 2013 forespurt Krødsherad kommune om å etablere et samarbeid for å motta, rense og behandle avløp fra Sigdal kommune i område Djupsjøen til Krødsherad grense. Dette er estimert til PE, hvorav PE er akutt behov i dag (bygget), og PE er behov iht. kommuneplan (fremtidig). Hvis det blir aktuelt med et samarbeid på avløpssiden for kommunene, vil det bli inngått en avtale mellom kommunene. Det legges til grunn at Sigdal kommune skal dekke sin del av investeringskostnadene. 3.5 Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA) Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) er et heleid kommunalt aksjeselskap. NVA kjøper vann fra Krødsherad kommune, og tar imot og transporterer avløp inn til Krødsherad kommunes renseanlegg på Noresund (for rensing). Det legges til grunn at NVA skal dekke sin del av investeringskostnadene. NVA betaler til kommunen pr m 3 for disse tjenestene. NVA har ingen ansatte, og kjøper forretningsførsel (inkl. daglig ledelse) og drift av NVAs ledningsnett via avtale med Krødsherad kommune. Det er ansatte i kommunen som drifter NVAs anlegg (ledningsnett, pumpestasjoner og høydebasseng). Det er en avtale mellom NVA og kommunen som regulerer pris for drift og forretningsførsel.

63 Fremtidige renseløsninger 9 av Beskrivelse av oppdrag og alternativer Tre hovedalternativer for fremtidig renseanlegg skal vurderes med/uten Sigdal kommune. Renseanleggalternativene med transportsystem er vist i Figur 3. Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system Alternativer som vurderes 1. Opprusting/utvidelse av Noresund ra Alternativet omfatter også opprusting/rehabilitering av Krøderen renseanlegg (se alternativ 5.a). Til alternativet er det også tatt med et transportsystem i Krøderfjorden for avkloakkering og tilknytning av bebyggelse (se alternativ 4). Dette var ikke med i opprinnelig utlysning, men er underveis funnet fornuftig å ha med. Dette alternativet er vurdert i rapporten Noresund renseanlegg Kostnadsberegning av utvidelse Sweco (se referanser i kapittel 8). Noresund renseanlegg tar i dag imot avløpsvann ved tettstedet Noresund og fra Norefjellområdet (på Krødsherads side av kommunegrensen). Noresund renseanlegg ligger i tettstedet Noresund. 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg ca. ved Råen midt mellom Krøderen og Noresund. Skal erstatte dagens to renseanlegg. Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner fra Noresund til Råen, og mindre dimensjoner mellom Krøderen renseanlegg og Råen (se alternativ 4).

64 Fremtidige renseløsninger 10 av 52 Dette anses å være det minst utredede alternativet. Det vises til rapporten Skisseprosjekt Råen renseanlegg (Krüger Kaldnes) (se referanser i kapittel 8). Det er ikke bestemt at renseanlegget skal plasseres ved Råen, men det antas aktuelt å plassere anlegget et sted i nærheten av dette område. 3. Nytt jordrenseanlegg på Sandbekk. Skal erstatte dagens to renseanlegg. Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner fra Noresund til Sandbekk (se alternativ 4). Mellom Glesne og Sandbekk er det vurdert transportsystem både ved landledning og sjøledning (se alternativ 6a og 6b) Dette alternativet anses å være godt utredet i tidligere rapporter (se referanser i kapittel 8). Det vises til Grunnundersøkelser (Asplan Viak), Infiltrasjonstest Sandbekk (Asplan Viak), Grunnundersøkelser spørsmål og svar (Asplan Viak), Luktrapport (Clairs) og Luktrapport spørsmål og svar (Aquateam/Clairs). Krødsherad kommune har også vært på befaring ved noen jordrenseanlegg, bl.a. rensepark på Rena og Koppang. I tillegg til de tre hovedalternativene, er det også vurdert flere alternativer til transportsystem av avløpsvann (alternativ 4 og 6), samt Krøderen (alternativ 5) (se figur 1): 4. Transportsystem i Krøderfjorden (for hovedalternativ 1, 2 og 3) Alternativet inngår i alle hovedalternativene (alternativ 1, 2 og 3), og det er relativt store vannmengder og dimensjoner som kreves til flere av transportsystemene. Det er ikke noe offentlig avløpsnett langs Krøderfjorden mellom tettstedene Noresund og Krøderen. Bebyggelse i dette område har private avløpsløsninger. Området har offentlig vannforsyning, men denne vannledningen har begrenset kapasitet (Ø110mm). Det er behov for oppgradering av vannforsyningen. Det mest kostnadseffektive mht. transportsystem langs Krøderfjorden, vil være ved bruk av sjøledninger. Disse ledningene foreslås med landtak og pumpestasjoner ved Olberg, Bjøre, Råen, Pollen og Glesne. På disse stedene (unntatt Olberg) er det tatt med kostnader for å legge ca. 400 m med offentlige ledninger for å tilknytte bebyggelse. Avhengig av alternativ som velges vil kostnadene variere pga. variasjon i tilknytning, vannmengder og rørdimensjoner. På overføringsledninger med store vannmengder (>30 l/s) er det også gjort dimensjonering og kostnadsvurderinger med to ledninger.

65 Fremtidige renseløsninger 11 av 52 Til de tre hovedalternativene (nr. 1, 2 og 3) er det noen vesentlige forskjeller på transportsystemene: Alt. 1 trenger et transportsystem med små dimensjoner (Ø110 Ø125mm) og mindre pumpestasjoner som skal fange opp spredt bebyggelse og føre avløpet til Noresund og Krøderen renseanlegg Alt. 2 krever større dimensjoner i et overføringssystem mellom Noresund renseanlegg og Råen renseanlegg. Overføring fra dagens Krøderen renseanlegg til Råen renseanlegg krever mindre dimensjoner (Ø125mm) og mindre pumpestasjoner. Alt 3 krever større dimensjoner og pumpestasjoner i hele overføringssystemet fra Noresund renseanlegg og helt frem til Sandbekk renseanlegg. Det vises også til rapportene Forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk rensepark (Aquapartner), Revidert forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk rensepark (Aquapartner), Sammenstilling av konsekvenser ved økt kapasitet for å ta i mot avløpsvann fra Sigdal (Krødsherad kommune) og Alternative avløpsløsninger (Krødsherad kommune) (se referanser i kapittel 8). 5. I tillegg for alternativ 1 a. Opprusting Krøderen ra (ut fra dagens kapasitetsbehov, rensekrav, løsning) Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 1. Alternativ 1 innebærer at Krødsherad kommune i fortsettelsen skal ha de to renseanleggene Noresund og Krøderen renseanlegg. Fremtidige befolkningsprognoser og økt tilknytning vil ikke innebære noe hydraulisk overbelastning av Krøderen renseanlegg. Det er mao. ikke behov for noen kapasitetsutvidelse på anlegget. Derimot har renseanlegget noe nedslitt utstyr og bygningsmasse, og det er behov for opprusting og fornyelser på anlegget. 6. I tillegg for alternativ 3 a. Landledning fra Glesne til Sandbekk b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via landledning) Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 3. For transportsystem fra Glesne og frem til infiltrasjonsrenseanlegget ved Sandbekk er det vurdert to alternative traseer. Enten en landledning (alt 6.a) eller en sjøledning (alt 6.b). Med sjøledningen er det også behov for en ekstra pumpestasjon fra Snarumselva og opp til renseanlegget

66 Fremtidige renseløsninger 12 av Andre oppgaver I tillegg til alternativsvurderingene (kapittel 3.6.1) skal også følgende vurderes: Kvalitetssikring av tidligere rapporter og utredninger (se referanser kapittel 8) Sammenstille og sammenligne løsninger for de tre alternativene (muligheter og begrensninger) o For Krødsherad o For Krødsherad m. Sigdal Foreslå kostnadsdeling mellom Sigdal kommune, Krødsherad kommune og Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA). Andre forhold o Fordrøyningsløsninger o To fjordledninger kontra en o Plassering av konvensjonelle anlegg annet sted (f.eks. på Norefjell) o Slamtømming fra anleggene o Tidsperspektiv for gjennomføring av de ulike alternativene. Prosess gjennomføring av alternativer (reguleringsplan, prosjektering, anbudsprosess og gjennomføring)

67 Fremtidige renseløsninger 13 av DAGENS OG FREMTIDIG SITUASJON 4.1 Generelt Renseanleggene Noresund og Krøderen er to relativt like anlegg mht. hydraulisk kapasitet og renseprinsipp. De har kapasitet på m 3 /t (se Tabell 14), og de er begge kjemiske primærfellingsanlegg. Etter at Snersrud renseanlegg for Norefjellområdet ble nedlagt og overført til Noresund renseanlegg i 2006, har Noresund renseanlegg i perioder hatt hydraulisk belastning helt opp mot og over kapasitetsgrensen. Utslippskrav til renseanlegg og transportsystem er i hovedsak nedfelt i avløpsdelen til forurensingsforskriften som trådte i kraft fra Forurensingsforskriften stiller minimumskrav til renseanlegg og ledningsnett. I tillegg utarbeider ofte lokal forurensningsmyndighet utslippstillatelser som kan ha strengere og mer lokaltilpassede krav. Noresund, Råen og Sandbekk renseanlegg vil bli større enn PE, og kommer da inn under kapittel 14 i forurensingsforskriften. I kapittel 14 er det bl.a. krav om sekundærrensing ved renseanleggene. Dvs. rensing av organisk stoff (KOF og BOF 5 ). Det er Fylkesmannen i Buskerud som er myndighet for kapittel 14. Krøderen renseanlegg er mindre enn PE, og kommer under kapittel 13 i forurensingsforskriften. Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for kapittel Orientering renseanleggene i dag Utslippstillatelse Noresund ra Noresund renseanlegg har utslippstillatelse datert fra Fylkesmannen i Buskerud. Utslippstillatelsen stiller krav til Noresund renseanlegg iht. Tabell 8. Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert Parameter Krav Fosfor (tot-p) Årlig middelverdi for renseeffekt skal være minst 93 % *) Biologisk oksygenforbruk (BOF 5 ) Renseeffekten skal være minst 70 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 25 mg O 2 /l. Kjemisk oksygenforbruk (KOF Cr ) Renseeffekten skal være minst 75 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 125 mg O 2 /l. *) Kravene gjelder fra ombyggingen av anlegget er ferdig, senest 1. mars Frem til ombyggingen er ferdig er rensekravet for fosfor 90 %, og anlegget har ikke krav om rensing av organisk stoff. Det er det som fortsatt gjelder i dag. På grunn av at renseanlegget til tider er overbelastet, er det stilt krav om kapasitetsutvidelse for å klare fosforkravet innen Det er senere gitt fristforlengelse på dette til Denne fristen er passert, og Fylkesmannen avventer orientering fra kommunen mht. politiske avklaringer på fremtidige renseløsninger. Dvs. vedtak til utredninger i denne rapporten. Mht. sekundærrensekravene (KOF og BOF 5 ) forventes at disse skal overholdes i et kapasitetsutvidet Noresund renseanlegg, eller et nytt renseanlegg ved Råen eller Sandbekk. I tradisjonelle renseanlegg innebærer sekundærrensekravet utvidelse med et biologisk rensetrinn. Et infiltrasjonsrenseanlegg ved Sandbekk vil også overholde sekundærrensekravet (se kapittel 5).

68 Fremtidige renseløsninger 14 av 52 Fylkesmannen har stilt krav til gjennomføring av tiltak mht. fremmedvann, overvann og tap på ledningsnettet: Reduksjon av inntrenging i område 903, Alpinlandsbyen (NVA) Noresundanlegget (kommunehuset) (Krødsherad komm.) Krav om maks 5 % tap fra avløpsnettet (krav til både NVA og Krødsherad komm.) Utslippstillatelse Krøderen ra Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for Krøderen renseanlegg. Det er ikke utarbeidet noen ny utslippstillatelse for rensedistriktet, og tillatelse utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud datert er gjeldende (Tabell 9). Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert Parameter Krav Total utslipp av fosfor Total utslipp av fosfor skal være mindre enn 37 kg *) Renseeffekt av fosfor Renseeffekt av fosfor skal være minst 90 % K1 (fosfor) K2 (fosfor) Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon skal være mindre enn 0,34 mg P/l Maksimal utslippskonsentrasjon skal være mindre enn 0,68 mgp/l Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC skal være mindre enn 16 mg/l Maksimal utslippskonsentrasjon Maksimal utslippskonsentrasjon av TOC skal være mindre av TOC enn 25 mg/l *) I rammetillatelsen er andelen av totalutslippet fra Krøderen rensedistrikt som utslippet fra renseanlegget utgjør beregnet til 58 kg fosfor/år ved tilknytning 890 PE og spesifikk verdi 2,0 g P/PE d. Dersom vi benytter gjeldende spesifikk verdi i dag på 1,6 g P/PE d blir beregnet utslipp 52 kg/år. Justert for den reelle tilknytningen på 630 PE, kan renseanlegget slippe ut 37 kg fosfor pr. år Dagens status Noresund ra Noresund renseanlegg er bygget i 1988, og har størst tilknytning av renseanlegget i Krødsherad kommune. Renseanlegget fikk en vesentlig tilleggsbelastning i 2006 da Snersrud renseanlegg for Norefjell ble nedlagt, og avløpet overført til Noresund renseanlegg. Det ble da gjort noen tiltak for å takle merbelastningen. Det ble bl.a. gravd ned en utjevningstank ( m 3 ) ved anleggets innløp. Anlegget har tatt analyser på KOF og BOF 5 siden 2007, men har pr. i dag ikke krav om sekundærrensing (se kapittel 4.2.1)

69 Fremtidige renseløsninger 15 av 52 Figur 4. Noresund renseanlegg Noresund renseanlegg mottar avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Noresund samt avløpsvann fra hytter og hoteller på Norefjell, helt opp mot grensen til Sigdal kommune. Belastninger til Noresund renseanlegg varierer mye pga. at den varierte belastningen fra turistvirksomheten. Spesielt i vintermånedene varierer vannmengdene mye pga. den varierte belastningen fra turistvirksomheten. Belastningen har markerte topper i påske- og vinterferie. I disse periodene kan den hydrauliske belastningen være helt opp mot anleggets hydrauliske kapasitet. Renseanleggets kapasitet er mao. begrensende for utbygging og utvikling av Norefjell-området. Ifølge årsrapport fra Driftsassistansen i 2013, er gjennomsnitt tilføring mht. fosfor og nitrogen på PE (varierer fra 670 til PE). Med en oppgitt tilknytning på PE tilsvarer dette en virkningsgrad på ledningsnettet på ca. 58 %. Et tap på ledningsnettet på hele 42 % (100-58) er mye, og er nok ikke helt reelt. Renseanlegg med stor andel turisttilknytning har store variasjoner i tilstedeværelse og forurensingsproduksjon på nettet. Å bruke en fast tilknytning på PE vil være forbundet med feil, og bør tas hensyn til i vurderingene. Bemerk også at det er feilkilder forbundet med både beregning av tilknytning og tilføring. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt fosforkonsentrasjon i 2013 på 6,0 mgp/l (min. 3,5 mgp/l og maks 8,6 mgp/l) indikerer et godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av fremmedvann. Det er i 2013 registrert 50 timer med overløp (0,6 % av tiden). Tidligere år ( ) har det vært overløp på timer. I 2013 behandlet renseanlegget m 3 avløpsvann. Det er normalt i påske/vinterferie at de største vannmengdene forekommer (se Figur 5 og Figur 11). Renseanlegget et har i 2013 tilfredsstillende resultater for fosfor. Alle prøver har overholdt kravet på renseeffekt unntatt to som ble tatt ut den og (Figur 6). Dette er i påske- og vinterferie, og viser at anlegget har kapasitetsproblemer i høysesongen på Norefjell. Når det gjelder rensing av organisk stoff overholdt ikke renseanlegget kravet i Det er heller ikke forventet på et anlegg som ikke har biologisk rensetrinn (Figur 7).

70 Fremtidige renseløsninger 16 av 52 Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i 2013 Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra 2013 Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF 5 Noresund ra 2013

71 Fremtidige renseløsninger 17 av Dagens status på Krøderen ra Krøderen renseanlegg tar imot avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Krøderen. Krøderen renseanlegg er bygd i 1990, og anlegget bærer noe preg av alder og slitasje. Renseanlegget analyserer ikke på KOF og BOF 5, men det analyserer på LOC (løst organisk karbon). Utslippstillatelse har krav som TOC (total organisk karbon). Figur 8. Krøderen renseanlegg Ifølge årsrapporten fra Driftsassistansen i 2013 er gjennomsnittlig beregnet tilføring fra fosfor og nitrogen på 334 PE ved Krøderen renseanlegg (varierer fra 300 til 460 PE). Med en oppgitt tilknytning på 680 PE, gir dette en virkningsgrad på ledningsnettet er ca. 50 %. Dvs. et tap på ca. 50 %. Det er mye, og det må stilles spørsmålstegn ved tallene. Det spørs om tilknytningen kan være så mye som 680 PE. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt konsentrasjon mht. fosfor i 2013 på 4,2 mgp/l (min. 3,2 mgp/l og maks 5,5 mgp/l) indikerer et godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av fremmedvann. Det er i 2013 registrert 517 m 3 i overløp (1,5 %). Tidligere år ( ) har det vært overløp på m 3 /år. I 2013 ble renseanlegget tilført m 3 avløpsvann. Anlegget har gode renseresultater for fosfor. Krøderen renseanlegg har overholdt alle rensekrav for fosfor, dvs. gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon, maksimal utslippskonsentrasjon, renseeffekt og total utslipp av fosfor.

72 Fremtidige renseløsninger 18 av 52 Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i 2013 Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i 2013

73 Fremtidige renseløsninger 19 av Dimensjoneringsgrunnlag Orientering dimensjonerende tall Det er benyttet forskjellige forutsetninger og dimensjonerende tall (personekvivalenter, vannmengder etc.) i tidligere utredninger og rapporter (se referanser kapittel 8). Tabell 25 og Tabell 26 viser dimensjonerende tall som er benyttet. De fleste rapportene har benyttet teoretiske tall iht. veiledere og anbefalinger. Det er i liten grad brukt reelle tall og målinger. En teoretisk tilnærmingen kan gi noen utfordringer på steder som Noresund hvor en betydelig andel av tilknytningen kommer fra turistvirksomheter som hytter og hoteller. Det er utfordringer forbundet med å ta hensyn til at tilknytning og vannmengder varierer med aktiviteter på Norefjell. Rambøll har gjort beregninger av dimensjonerende tall for alternativene basert på daglige vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengdene er gjennomgått og bearbeidet for årene 2011 til 2013 (3 år). Iht. veiledere og dimensjoneringskriterier er så tallene ekstrapolert til forutsatte PE-størrelse i de forskjellige alternativene (se kapittel 3.6). Dette gir mer korrekte dimensjoneringstall, som vil være til god nytte i det videre arbeidet for Krødsherad kommune. Bl.a. bedre forutsetninger til å ta hensyn til de varierende vannmengdene. Tallene kan benyttes til god dimensjonering og detaljering av VA-anlegg som renseanlegg, pumpestasjoner, ledningsanlegg og fordrøyningsmagasiner Vannmengder ved renseanleggene i dag Vannmengdene ved Noresund renseanlegg er påvirket av turistaktiviteter på Norefjell, mens Krøderen renseanlegg har vannmengder som er mer typisk for vanlige renseanlegg. Begge anleggene har ganske lav spesifikk tilrenning (l pr person og døgn), og er lite påvirket av fremmedvann (nedbør, grunnvann, vannlekkasjer ol.) Noresund renseanlegg har gjennomsnitt spesifikk tilrenning på 126 l/pe*d (maks. 300 l/pe*d), og Krøderen renseanlegg har gjennomsnitt spesifikk tilrenning på 160 l/pe*d (maks. 480 l/pe*d). Dette er lave verdier, og indikerer at det er lite fremmedvann i avløpsnettet. Bemerk at driftsoperatører ved begge anleggene opplever at vannmengdene går opp betydelig i perioder med nedbør og snøsmelting. Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra ( ) Månedlige vannmengder ved Noresund renseanlegg varierer en del over året. Det er mye vann i høysesong for turister i februar, mars og april. Mye vann i april har også sammenheng med snøsmelting. Etter påske er det litt mer stille frem til en ny litt lavere topp i sommermånedene juli og august. At september også er høy, antas å ha sammenheng med nedbør. Ut over høsten er vannmengdene nedadgående.

74 Fremtidige renseløsninger 20 av 52 Månedlige vannmengder ved Krøderen renseanlegg varierer ikke like mye. De laveste vannføringene måles i vintermånedene januar, februar og mars hvor det er kuldegrader og lite fremmedvann. Det er markerte topper i april og september pga. snøsmelting (april) og nedbør (september). Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra ( ) På ukedager har Noresund en tydelig topp i forbindelse med helgedagene fredag, lørdag og søndag. Kort avstand til Oslo (ca. 10 mil) innebærer at mange har helgeturer til Norefjell. Ved Krøderen renseanlegg er det mindre forskjeller på ukedagene. Onsdag og fredag synes å være dager med de største vannmengdene. Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen ra ( ). For å bestemme dimensjonerende vannmengder ved et renseanlegg, sorteres daglige vannmengder i synkende rekkefølge. Pga. de variable vannmengdene ved Noresund renseanlegg, er kurven for Noresund renseanlegg med en brattere helning enn den relativt flate kurven for Krøderen renseanlegg. Krøderen renseanlegg har ganske store forskjeller ved de store vannmengdene på de enkelte årene. Dette indikerer noe mer nedbørpåvirkning ved Krøderen renseanlegg. Med varslede klimaendringer i fremtiden med bl.a. mer nedbør og kraftigere nedbør, er det en stor fordel om avløpsnettet er minst mulig påvirket av nedbør og fremmedvann. Ingen av renseanleggene har på Figur 13 kurver med mye mage. Kurvene er relativt flate/rette, og tyder ikke på mye fremmedvann (overvann, grunnvann, vannlekkasjer ol.) Dimensjonerende tilrenning (Q dim ) er definert som maksimal timetilrenning (m 3 /t) som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdi). Maksimal dimensjonerende tilrenning (Q maksdim ) er definert som den største timetilrenning (m 3 /t) som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget.

75 Fremtidige renseløsninger 21 av 52 Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag. Noresund ra Krøderen ra m 3 /t m 3 /t Q dim Dim. tilrenning Q maksdim Maks. dim. tilrenning Kapasitet ved Noresund renseanlegg er oppgitt til ca. 20 m 3 /t som er lavere enn maksimal dimensjonerende tilrenning. Utjevningstank foran renseanlegget, samt god oppfølging av operatørene, har nok bidratt til at renseanlegget har klart å holde relativt gode renseresultater selv med overbelastning. Kapasitet ved Krøderen renseanlegg er oppgitt til ca. 29 m 3 /t, og anlegget har reservekapasitet for økt tilknytning Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem. Alt. 1: Noresund renseanlegg fremtidig Fra en belastning i dag på oppgitte PE, skal et fremtidig Noresund renseanlegg ha kapasitet for hhv PE uten Sigdal og PE med Sigdal. 600 PE fra ikke tilknyttet bebyggelse mellom Noresund og Krøderen er inkludert. Økningen fra dagens belastning er betydelig, og vil by på flere utfordringer (se kapittel 6.1). Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1).

76 Fremtidige renseløsninger 22 av 52 Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1). Beskrivelse Enhet Noresund ra Uten Sigdal Med Sigdal Q dim Dim. Tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. Tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 % Alt. 2 og 3: Råen og Sandbekk renseanlegg Råen og Sandbekk renseanlegg er alternativer som omfatter hele Krødsherad kommune (pluss ev. Sigdal kommune). Sum av Noresund og Krøderen ra i dag er PE. Et fremtidig samlet renseanlegg skal ha kapasitet for hhv PE uten Sigdal og PE med Sigdal. Se nærmere orientering i kapittel 6.2 og 6.3. Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). Beskrivelse Enhet Råen og Sandbekk ra Uten Sigdal Med Sigdal Q dim Dim. tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %

77 Fremtidige renseløsninger 23 av 52 Alt. 5: Krøderen renseanlegg fremtidig Utvidelse av Noresund renseanlegg i alternativ 1 innebærer også en oppgradering av Krøderen renseanlegg. Fra en belastning i dag på 680 PE, skal et fremtidig Krøderen renseanlegg ha kapasitet på PE (øking på 320 PE). Økningen fra dagens belastning vil ikke medføre at anlegget blir hydraulisk overbelastet. Dagens kapasitet er oppgitt å være ca PE og Q maksdim på 29 m 3 /t, som er høyere enn forventet fremtidig tilrenning. Det er i prosjektet ikke gjennomført noen gjennomgang av anlegget for utsjekking kvalitet og kapasitet på utstyr og anleggsdeler. Se også kapittel 6.5. Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5). Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5). Beskrivelse Enhet Krøderen ra Tilrenning fremtidig Kapasitet i dag Q dim Dim. tilrenning m 3 /t Q maksdim Maks. dim. tilrenning m 3 /t Tilknytning PE Vannmengder m 3 /år Slamproduksjon *) m 3 /d 3,3 1,3 *) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %

78 Fremtidige renseløsninger 24 av 52 Alt. 4 og 6: Transportsystem mellom Noresund ra og Sandbekk ra til hovedalternativene 1, 2 og 3. Dimensjoner og kapasiteter på pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Noresund renseanlegg og Sandbekk renseanlegg er beregnet. Dette er sammenstilt i Tabell 24 og Figur 17. Mht. overføringssystem er det ved de store dimensjonene (> 30 l/s) også beregnet nødvendig dimensjon for både en og to ledninger. Se også kapittel 6.4. I hovedalternativ 1 med Noresund renseanlegg vil dette transportsystemet ikke være noe overføringssystem, men kun være ledninger for avkloakkering og tilknytning av bebyggelse i området. I hovedalternativ 2 med Råen renseanlegg, vil det mellom Noresund og Råen renseanlegg være et overføringssystem. Mellom Råen og Krøderen renseanlegg vil det være mindre ledninger for overføring fra Krøderen renseanlegg, samt avkloakkering og tilknytning. I hovedalternativ 3 med Sandbekk renseanlegg, vil det være overføringssystem langs hele Krøderfjorden. Mellom Glesne og Sandbekk, er det sett på to alternative traseer (Alternativ 6.a og 6.b). Hhv. ledning over land, og sjøledning. Se også kapittel 6.6. Kommunal vannforsyning (Ø110 mm) i området opplyses å ha kapasitetsbegrensninger. Det er ikke gjort noen vurdering mht. dette i prosjektet. Det kan være aktuelt å se nærmere på å gjøre tiltak med vannforsyningen når avløpsalternativ er valgt. Kan gjennomføres i et fellesanlegg sammen med avløpstiltak. Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad

79 Fremtidige renseløsninger 25 av 52 Tilknytning av bebyggelse mellom Noresund ra og Sandbekk ra til hovedalternativene 1, 2 og 3. Ved Bjøre, Råen, Pollen og Glesne er det tatt med et lokalt ledningsnett på ca. 400 m med en Ø160mm ledning for å tilknytte bebyggelse i området. Tilknytning til overføringssystemet gjøres ved en avgrening i landtakene for sjøvannsledningene Sammenstilte dim. tall renseanlegg og transportsystem. Hydraulisk dimensjoneringsgrunnlag for alle alternativene er sammenstilt i Tabell 14 under. Tabell 14. Alternativer med vannmengder og slamproduksjon 1.0 Noresund ra i dag *) Vannmengder Pr år Q dim Q maksdim Spesif. Tilrenn Alt. Beskrivelse Tilknyttet Slamprod. PE m 3 /år m 3 /t m 3 /t l/pe*d m 3 /d ,6 (Kap.16) (Kap.20) 1.a Noresund ra uten Sigdal b Noresund ra med Sigdal Råen ra (Noresund Krøderen ra i dag) 2.a Råen ra uten Sigdal b Råen ra med Sigdal Sandbekk ra (Noresund Krøderen ra i dag) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal b Sandbekk ra med Sigdal a1 Transportsystem til Råen ra Noresund 137 (Alt 2.A) 26 Krøderen 4.a2 Transportsystem til Råen ra Noresund 137 (Alt 2.B) 26 Krøderen 4.b1 Transportsystem til Krøderen Noresund 137 (Alt 3.A) 26 Krøderen 4.b2 Transportsystem til Krøderen Noresund 137 (Alt 3.B) 26 Krøderen 5.0 Krøderen ra i dag ,3 *) (kap.1.500) (kap.29) 5.a Krøderen ra fremtidig (Alt 1) ,3 6.a Transportsystem Krøderen Sandbekk landledn. (Alt 3) 6.b Transportsystem Krøderen Sandbekk sjøledn. (Alt 3) *) Oppgitte kapasiteter for Noresund og Krøderen ra. **) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0. **) Flere av alternativene er også vurdert tidligere. Se Tabell 25 under. I tidligere vurderinger er den brukt andre dimensjoneringsforutsetninger (tilknytning, vannmengder etc.), og alternativene i tidligere utredninger kan ikke sammenlignes direkte. Det har også vært behov for å justere kostnader i de tidligere vurderingene for prisstigning. På grunnlag dimensjoneringsforutsetningene i Tabell 14, er nødvendige arealer og volumer for de forskjellige renseanleggalternativene beregnet i Tabell 15.

80 Fremtidige renseløsninger 26 av 52 Tabell 15. Alternativer med arealer og volumer Alt. Beskrivelse 1.0 Noresund ra i dag (målt dimensjoner). Det er også utjevningstank på innløpet 1.a Noresund ra uten Sigdal Sand/ fettfang Minimum areal- og volumbehov rensetrinn (MBBR) Kjem. Trinn silo Enhet Biotrinn Flokkulering Slamfortykk Slamsilo ****) SUM m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 4,0-4,8 27 ***) 28 Se fortykker 64 (2,0*2,0 (3,0*1,6 (9,0*3,0 2*(2,0*7,0 ) ) ) ) m 3 6, (2*45) m 2 8 (3,9) 92 (4*23) m 3 12 (2*6) 1.b Noresund ra med Sigdal m 2 11 (5,6) m 3 17 (2*8,5) 2.a Råen ra uten Sigdal m 2 9 (4,4) (2*4,5) m 3 14 (2*7,0) 2.b Råen ra med Sigdal m 2 12 (6,1) (2*6,0) m 3 18 (2*9,0) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal 3.b Sandbekk ra med Sigdal 5.a Krøderen ra fremtidig (Alt 1) *) Actiflo **) Flotasjon ***) Sedimentering ****) 7 dager lagerkapasitet ved TS på 2,5-3,0 % 320 (4*80) 138 (4*36) 480 (4*120) 101 (4*25) 355 (4*89) 146 (4*36) 510 (4*128) 10 (2*5) 35 (2*17,5) 14 (3*4,7) 50 (2*25) 11 (2*10,5) 40 (2*20) 16 (2*8) 55 (2*27,5) 15 *) (2*7,5) 48 (2*24) 22 *) (3*7,5) 72 (3*24) 21 **) (2*10,5) 63 (2*31,5) 28 **) (2*14) 84 (2*42) 18 (2*9,0) 54 (2*27) 27 (2*13,5) 81 (2*40,5) 20 (2*10) 60 (2*30) 29 (2*14,5) 87 (2*44) 58 (3*19,5) 175 (3*58) 88 (4*22) 263 (4*66) 65 (3*22) 195 (3*65) 94 (4*23,5) (4*71) m Infiltrasjon sbasseng m m Infiltrasjon sbasseng m , ***) 2 24 (0,7) Nødvendige arealer og volumer i Tabell 15 avviker noe fra tidligere utredninger som er sammenstilt i Tabell 26.

81 Fremtidige renseløsninger 27 av Forurensingsmengder i dag og fremtidig Den økte tilknytningen og aktiviteten som forventes i Krødsherad (og Sigdal) kommune, hovedsakelig pga. turistvirksomhet, vil innebære betydelig større forurensingsproduksjon, og dermed også større utslipp av kloakkforurensninger. Utslippsmengder ved alternativene er sammenstilt i Tabell 16. Beregningene er basert på renseresultater ved renseanleggene i dag, og teoretiske renseresultater iht. Tabell 17. De økte utslippene skal ikke medføre dårligere vannkvalitet i vassdragene, og miljømålene for vassdragene skal overholdes. Mht. vassdragene bør alternativ med beste utslippsforhold, minst utslipp og minst konsekvens for resipientene prioriteres. Jmf. Tabell 16 utgjør utslippene fra de to renseanleggene i dag ca kg fosfor pr år, kg KOF pr. år og kg BOF pr. år. De tre alternativene uten Sigdal vil ha følgende utslippsnivåer: 1.a Noresund+Krøderen renseanlegg 329 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år 2.a Råen renseanlegg 329 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år 3.a Sandbekk renseanlegg 329 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år De tre alternativene med Sigdal vil ha følgende utslippsnivåer: 1.b Noresund+Krøderen renseanlegg 476 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år 2.b Råen renseanlegg 476 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år 3.b Sandbekk renseanlegg 476 kg P/år, kg KOF/år, kg BOF/år Alle alternativene vil holde omtrent samme fosforutslipp. Mht. utslipp av organisk stoff (KOF og BOF 5 ) er prioritert rekkefølge for alternativene, alt. 3, alt. 2 og alt. 1. Bemerk at infiltrasjonsanlegget ved Sandbekk også vil holde best rensing mht. nitrogen og bakterier. Et diffust utslipp fra et infiltrasjonsanlegg er også å foretrekke fremfor et punktutslipp som de to andre alternativene vil ha. Alle tre alternativene anses å ha gode utslippssteder, men Sandbekk er nok det beste med diffust utslipp nedenfor Krøderfjorden til oksygenrike vannmasser i Snarumselva. Tabell 16. Alternativer med beregnede utslippsmengder Alt. Beskrivelse Tilknyttet Utslipp pr år *) Fosfor Org.st. KOF Org.st. BOF 5 PE kgår Kg/år Kg/år 1.0 Noresund ra i dag (målt utslipp 2013) Noresund ra i dag (teoretisk utslipp) **) a Noresund ra uten Sigdal ***) b Noresund ra med Sigdal ***) Råen ra (Noresund +Krøderen ra i dag) **) a Råen ra uten Sigdal ***) b Råen ra med Sigdal ***) Sandbekk ra (Noresund +Krøderen ra i dag) a Sandbekk ra uten Sigdal ****) b Sandbekk ra med Sigdal ****) Krøderen ra i dag (målt utslipp 2013) Krøderen ra i dag (teoretisk utslipp) **) a Krøderen ra fremtidig (Alt 1) **) *) Spesifikk produksjon: Fosfor 1,8 grp/pe*d, KOF 120 grkof/pe*d, BOF 5 60 grbof/pe*d. **) Renseeffekter Noresund og Krøderen ra i dag er TP 94 %, KOF 82 % og BOF 82 % ***) Renseeffekter TP 95 %, KOF 90 % og BOF 90 % ****) Renseeffekter TP 95 %, KOF 95 % og BOF 95 %

82 Fremtidige renseløsninger 28 av AKTUELLE RENSEMETODER Ved rensing av avløpsvann er det vanlig å skille mellom: Mekanisk rensing Kjemisk rensing Biologisk rensing Naturbasert rensing Vannet gjennomgår forbehandling (rist eller sil, samt sand- og fettfang) før det behandles via ett eller flere av disse renseprinsippene. Forbehandlingen skal fjerne avløpssøppel og grovere stoffer fra avløpsvannet. Forbehandlingen skal beskytte og sikre mot slitasje og driftsproblemer i etterfølgende renseprosessen. I Tabell 17 gis en oversikt over forventet renseeffekt for sentrale parametere med gitte renseprosesser. Tabell 17. Oversikt over rensemetoder og forventede renseeffekt (%) Metode BOF P SS N Rensekrav Noresund, Råen og Sandbekk ra Rensekrav Krøderen ra Mekanisk vha. sedimentering Kjemisk Biologisk Biologisk/kjemisk Biologisk/kjemisk m. N-fjerning Infiltrasjon *) Nitrogenfjerning ved infiltrasjon er en kjent metode, og ved rette betingelser kan gode resultater på ca. 70 % oppnås *) 5.1 Biologisk rensetrinn Biologisk rensing er en meget utbredt metode i store deler av verden. Ved et biologisk rensetrinn oppnås det gode renseeffekter mht. suspendert- og organisk stoff, mens reduksjonen av fosfor er beskjeden. Biologisk rensing kan gjennomføres med suspendert bakteriekulturer, som ved aktivslamprosessen, eller med biofilmprosesser med faste flater som biorotor eller på overflater på dykkede elementer som f.eks. via Kaldnesmedie (MBBR). 5.2 Kjemisk rensetrinn For å fjerne løst fosfor fra vannet, samt fraseparere slam fra den biologiske prosessen benyttes kjemisk felling etterfulgt av slamseparasjon via enten sedimentering eller flotasjon. Fellingskjemikalie tilsettes vannet under kraftig omblanding og destabiliserer de kolloidale partiklene i vannet slik at de kan løpe sammen og danne større enheter. Vannet ledes videre til et flokkuleringskammer, der en forsiktig omrøring medfører at primærfnokkene som er dannet, bygger på seg og blir til større enheter, fnokker. Disse fnokkene kan deretter separeres fra resten av vannmassen i påfølgende separasjonsenhet.

83 Fremtidige renseløsninger 29 av Infiltrasjon Ved infiltrasjon i åpne bassenger, filtreres avløpsvannet ned gjennom sand og grusmasser til grunnvannet eller berggrunn. Rensingen skjer hovedsakelig i umettet sone (dvs. over grunnvannstand). Ved infiltrasjon er det flere rensemekanismer som skjer ss. sedimentering, filtrering, ionebytting, biologisk nedbryting (aerobt/anaerobt), kjemisk felling etc. Korngradering og sandtype vil være bestemmende for renseresultater. Det finnes mange små naturbaserte renseanlegg i Norge, men det er ikke mange store anlegg i størrelse med renseanlegget som vurderes ved Sandbekk. Erfaringer ved noen av de store norske infiltrasjonsanleggene i Norge er sammenstilt i vedlegg 4. De største infiltrasjonsanleggene i Norge er: Rena PE (1997) Bardu PE (1987) Lesja PE (1994) Bjorli PE (1994) Voss PE (2002) Folldal PE (1997) Otnes 800 PE (1996) Vingelen 750 PE (1996) Rambøll har innhentet opplysninger om store naturbaserte renseanlegg i Sverige og Danmark fra Rambøll-kontorer i disse landene. Sverige: Ekeby PE (1998 Våtmark nitrogenrensing) Mangla PE (1995 Våtmark nitrogenrensing) Nynäshamn PE (2002 Våtmark nitrogenrensing) Oxelösund PE (1993 Våtmark biologisk trinn) Trosa To anl. sum ca PE (2001 og 2003 Etterpolering i våtmark) Danmark: Slagerup PE (Rotsoneanlegg) Utterslev Mose PE ( Rotsoneanlegg) Anleggsoversikten fra Sverige og Danmark er ikke komplett. Det synes som om anleggene i Sverige og Danmark er en annen type renseprinsipp, enn de norske anleggene. Renseanleggene er våtmarks- eller rotsoneanlegg, og infiltrasjon som er dominerende i de Norske anleggene er ikke utbredt. De svenske referansene er stort sett konvensjonelle renseanlegg hvor det er anlagte en våtmark som et siste etterpoleringstrinn. Fra Finland opplyses at avløpsrensing ved jordinfiltrasjon er vanlig, men kjenner ingen referanser større enn 500 PE. Hvis det er ønske om en studietur, kan det lages en mer komplett og relevant anleggsoversikt.

84 Fremtidige renseløsninger 30 av Valg av renseløsninger Som det fremgår av Tabell 17, vil et kjemisk renseanlegg være tilstrekkelig ved Krøderen renseanlegg (alt. 5.a). Krøderen renseanlegg er et kjemisk renseanlegg (primærfelling) i dag, og kjemisk rensing anbefales også i fremtiden. Ved Noresund, Råen og Sandbekk renseanlegg som også har krav om sekundærrensing (se kapittel 4.2), vil prosesser med biologisk/kjemisk trinn (hovedalternativ 1 og 2) eller infiltrasjon (hovedalternativ 3) være aktuelle. Biologisk/kjemisk med nitrogenfjerning vil også klare kravene, men dette er en relativt omfattende og kostbar prosess.

85 Fremtidige renseløsninger 31 av VURDERINGER AV ALTERNATIVER 6.1 Alt. 1. Utbygging av Noresund ra Beskrivelse Det ble gjort noen utbedringer ved Noresund renseanlegg i 2006 da Snersrud renseanlegget for hytter og hoteller på Norefjell ble nedlagt, og avløpsvannet overført til Noresund renseanlegg. Nytt rehabilitert/utbygget Noresund renseanlegget bygges med følgende komponenter: Innløpspumpestasjon Finrist Sand- og fettfang Biologisk rensetrinn (biofilmprosess ol.) Kjemisk rensing og separasjon (flotasjon, Actiflo ol.) Kjemikalietanker og kjemikaliepumper Prøvetaking innløp og utløp Utløpsledning til Krøderfjorden Slamlager fortykket slam Ev. fortykkermaskin (mindre slamlager og rimeligere transport) El- og automasjon VVS-anlegg (inkl. luktbehandling) Grunnarbeider og bygg. Eksisterende betongbassenger i dagens renseanlegg benyttes i det nye renseanlegget, og det må gjøres tilpassinger mellom gammelt og nytt. Det lages en plan på hvordan dette kan gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte. Det antas at overbygget rives, og det bygges et nytt og moderne overbygg. Noen av eksisterende rør på innløp og utløp kan tilpasses og benyttes i det nye renseanlegget. Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Renseanleggtomten på Noresund er liten, og kjemisk felling ved bruk av Actiflo er vurdert. Actiflo er en meget kompakt prosess som antas aktuell pga. lite tilgjengelige plassarealer. Actiflo er mer kompakt enn f.eks. flotasjon som Sweco har vurdert. Arealbehov fremkommer på Figur 19. Opparbeidet plass på utsiden av renseanlegget kan benyttes sammen med brannstasjon og returpunkt. Et nytt renseanlegg vil stenge av veien på baksiden av renseanlegget. Driftsoperatørene tilbakemelder at det er greit. Store biler som f.eks. kjemikalietankbil med henger får snudd på plassen mellom renseanlegg og brannstasjon.

86 Fremtidige renseløsninger 32 av 52 Figur 18. Situasjonsplan Noresund ra i dag Figur 19. Situasjonsplan Noresund ra for fremtidig kapasitet (u/m Sigdal) Fordeler Mest likt dagens situasjon Lite investeringer på transportsystem og korte overføringsledninger Rimeligst mht. investering Kortest gjennomføringstid Utslippssted er ok. God innblanding. Fortsatt drift ved de to renseanleggene som kommunen har i dag (Noresund og Krøderen renseanlegg), er det fremtidige alternativet som er mest likt dagens situasjon. Driftsform og organisering kan være noe det samme som i dag. Med Noresund renseanlegg som hovedrenseanlegg blir investeringskostnadene på overføringsledninger minst. Kan også spare investeringer ved å utnytte eksisterende betongbassenger,

87 Fremtidige renseløsninger 33 av 52 eksisterende ledninger og at utvendig plass er ferdig opparbeidet. Dette alternativet kommer derfor rimeligst ut mht. investeringskostnader (se kapittel 7). Utbygging av Noresund renseanlegg er det alternativet som kan gjennomføres på kortest tid. Trenger ikke tid til planlegging og bygging av langt transportsystem. Det trengs heller ikke noe tid til regulering og kjøp av tomt. Renset avløpsvann blir sluppet ut til Krøderfjorden i det smale partiet ved Noresund. Dette anses som et godt utslippssted pga. god vannstrøm og god innblanding i vannmassene. Utfordringer / Ulemper Plass til utvidet renseanlegg Luktproblemer pga. plassering tett opp til bebyggelse Utnyttelse eksisterende bassenger Betongkvalitet eksisterende bassenger Drift av renseanlegg under bygging. Renseanleggtomt og utnyttelse av dagens renseanlegg Uforutsigbare kostnader mht. utbygging av et eksisterende renseanlegg. To renseanlegg er dyrest mht. drift, og krever mest mannskap. Tilknytte bebyggelse mellom Noresund og Krøderen ra Størst utslipp. Figur 18 viser Noresund renseanlegg i dag, mens Figur 19 viser plassbehov for et kapasitetsutvidet renseanlegg (u/m Sigdal kommune). Utvidelse av et renseanlegg fra PE i dag til PE uten Sigdal eller PE med Sigdal, er en betydelig utbygging og endring av renseanlegget Det er utfordringer forbundet med å finne god utnyttelse og tilpassing av nye og gamle betongbassenger. Sweco har sett på dette for et anlegg på PE (se referanser i kapittel 8). De har kommet opp med en god løsning ved bruk av kompakte metoder som kjemisk trinn ved flotasjon (Musling) og biologisk trinn med Kaldnes-medie (MBBR). Bruk av dagens renseanlegg i et nytt renseanlegg vil hovedsakelig begrenses til at betongbassengene beholdes. Overbygg rives og et nytt overbygg settes opp. Dette er f.eks. gjort ved nye Elvika renseanlegg i Modum ( ). Det må også bygges flere bassenger og prosessrom. Før kommunen går videre med dette alternativet, anbefales at betongkvaliteten i eksisterende bassenger kontrolleres. Er betongkvaliteten dårlig, kan det være lite eller ingenting å spare på å bruke bassengene i det gamle renseanlegget. Grunnforholdene bør også undersøkes nærmere. Drift av et renseanlegg under bygging kan være en stor utfordring forbundet med merkostnader. Kommunen har lignende erfaring på dette under utbyggingen i Urenset utslipp over lengre tid vil ikke bli akseptert, og det må gjennomføres en midlertidig driftsløsning i byggeperioden. I utslippstillatelse ( ) er det gitt adgang for ca. 8 uker med redusert anleggsdrift, hvor det vil bli redusert rensing av avløpsvannet og økte restutslipp. Investeringskostnader forbundet med tilpassing av gammelt og nytt, variabel betongkvalitet og drift under bygging er vanskelig å forutsette. Det er eksempler hvor det har vært billigere å bygge et nytt renseanlegg enn å rehabilitere/utbygge eksisterende renseanlegg. Det er heller valgt å bygge et nytt renseanlegg i nærheten av det gamle renseanlegget. Nytt Sundre renseanlegg på Ål er et eksempel på dette ( ). Alternativ 1 har minst overføringsledninger og små pumpestasjoner å drifte. Dette gir besparelser på driftssiden. Alternativet er likevel det dyreste mht. driftskostnader. Blir dyrest pga. at

88 Fremtidige renseløsninger 34 av 52 kommunen får to renseanlegg å følge opp. Renseanlegg er dyrere i drift enn pumpestasjoner, og krever også mer mannskap. Noresund renseanlegg ligger i kort avstand til bebyggelse, og det har vært situasjoner med luktklager fra naboer. Slamtømming er eksempel på situasjon hvor det kan være vanskelig å unngå lukt til omgivelsene. Selv et nytt renseanlegg med god luktbehandling, kan ha perioder med luktproblemer. Det anbefales derfor å ikke bygge renseanlegg for nær bebyggelse. Dette alternativet innebærer at det ikke er samme behov for ledningsanlegg langs Krøderfjorden. Dette kan innebære at prioritering av avkloakkering og tilknytning av bebyggelse langs Krøderfjorden kan bli utsatt. Dette området har også problemer med vannforsyning. Jmf. kapittel 4.4 vil kombinasjonen med Noresund og Krøderen renseanlegg medføre de største utslippsmengdene. Dette hovedsakelig fordi Krøderen renseanlegg ikke får noe biologisk rensetrinn. 6.2 Alt. 2. Utbygging av Råen ra Beskrivelse Råen renseanlegg skal bli et helt nytt konvensjonelt renseanlegg som kan erstatte dagens Noresund og Krøderen renseanlegg. At anlegget skal plasseres ved Råen er ikke bestemt. Det kan plasseres et sted mellom Noresund og Krøderen. Mest sannsynlig ved en av pumpestasjonene på transportsystemet (Figur 3). Kostnad på transportsystem blir høyere jo lenger unna Noresund renseanlegget plasseres. Et helt nytt Råen renseanlegget bygges med følgende komponenter: Innløpspumpestasjon Finrist Sand- og fettfang Biologisk rensetrinn (aktiv slam, biofilmprosess ol.) Kjemisk rensing og separasjon (sedimentasjon, flotasjon, Actiflo ol.) Kjemikalietanker og kjemikaliepumper Prøvetaking innløp og utløp Utløpsledning til Krøderfjorden Slamlager fortykket slam Ev. fortykkermaskin (mindre slamlager og rimeligere transport) El- og automasjon VVS-anlegg (inkl. luktbehandling) Grunnarbeider og bygg. Tilfartsvei og utvendige plasser Utslippsledning Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Kjemisk felling ved bruk av flotasjon og biologisk trinn ved bruk av biomedium (MBBR) er vurdert. Dette er også foreslått i rapport fra Krüger Kaldnes (se referanser kapittel 8). Flotasjon er en kompakt og mye benyttet prosess på renseanlegg som bygges i dag. I et nytt renseanlegg med god plass, står kommunen friere til å velge renseprosesser. Det kan f.eks. velge mer plasskrevende prosesser som kjemisk felling med sedimentasjon (som det er på Noresund og Krøderen renseanlegg i dag) og biologisk trinn med aktivslam. Når renseanleggtomt er valgt, bør det gjennomføres grunnundersøkelser for veier, plasser og renseanleggtomt. Mht. utslippspunkt bør bunn i Krøderfjorden utenfor anlegget kartlegges.

89 Fremtidige renseløsninger 35 av 52 Utslippssted bør anbefales. Det antas en anbefaling om god innlagring på et utslippsdyp rundt m. Fordeler Helt nytt renseanlegg. Ingen utfordringer mht. tilpassing til eksisterende forhold Ingen utfordringer med drift av renseanlegg i byggeperioden. Antatt minst luktproblemer pga. lang avstand til bebyggelse, og lukket bygg med luktbehandling Utslippssted er ok. Innlagring i fjorden. Kun et renseanlegg å drifte. Rimeligere drift og mindre mannskapsbehov. Ikke dyreste alt. på transportsystem. Erfaringsmessig er det flere fordelen ved å bygge et helt nytt renseanlegg. Slipper bl.a. utfordringer mht. tilpassing til eksisterende forhold. På Råen er det nok plass til å plassere et helt nytt konvensjonelt renseanlegg. Noresund og Krøderen renseanlegg kan holdes i drift til Råen renseanlegg og transportsystem er bygget. Nedleggelse av Krøderen renseanlegg trenger ikke gjøres samtidig med nedleggelse av Noresund renseanlegg. Det er ingen utfordringer med drift av renseanlegget i byggeperioden. Ved Råen er det større avstander til naboer, og det bør ikke bli problemer forbundet med lukt i nærområdet. Renseanlegget vil være lukket med eget luktbehandlingsanlegg. Utslippsforholdene ved Råen antas også å være gode. Renset avløpsvann kan innlagres på dypt vann i Krøderfjorden. Ved Råen renseanlegg blir det mindre utslippsmengder enn Noresund og Krøderen renseanlegg til sammen (Alt. 1 og 5.a). Sandbekk renseanlegg (alt. 3) vil ha aller minst utslipp (se kapittel 4.4). Mht. investeringer er alt. 2 med Råen renseanlegg dyrere enn alt 1 Noresund renseanlegg. Investeringer for Råen med renseanlegg og transportsystem, koster omtrent det samme som for Sandbekk renseanlegg (alt. 3). Derimot er Råen et rimeligere driftsalternativ. Sandbekk renseanlegg er derimot det klart rimeligste alternativet mht. driftskostnader. Utfordringer / Ulemper Lange overføringsledninger. Reguleringsplan Kjøpe tomt, og bygge vei og utvendig plass for anlegget Reguleringsplan og kjøp av tomt kan være en utfordring. Det er ikke uvanlig at planer om et renseanlegg i et nabolag skaper protester og reaksjoner. Et helt nytt renseanlegg vil kreve en del investeringer i kjøp av tomt, etablering av tilfartsvei, utvendig plass etc. Investeringskostnader på transportsystem blir også ganske høye, om ikke riktig så mye som transportkostnadene til Sandbekk (alt. 3).

90 Fremtidige renseløsninger 36 av 52 Figur 20. Bilde av Krøderen ved Råen 6.3 Alt. 3. Utbygging av Sandbekk ra Beskrivelse Sandbekk renseanlegg skal bli et helt nytt naturbasert renseanlegg med åpne infiltrasjonsbassenger. Renseanlegget kan erstatte dagens Noresund og Krøderen renseanlegg. Asplan Viak har i skisseprosjekt (se referanser i kapittel 8) beskrevet tre alternative oppbygginger av renseanlegget: 1. Båndfilter 2. Sedimenteringsbasseng 3. Åpne bassenger Alternativ 1 som gir best separasjon i forbehandlingen, er anbefalt av Asplan Viak. En god separasjon skal gi større trygghet for å unngå luktproblemer fra infiltrasjonsbassengene. Driftstid på infiltrasjonsbassengene kan forlenges, og risiko for driftsproblemer i infiltrasjonsbassengene reduseres. Et helt nytt Sandbekk renseanlegget bygges med følgende komponenter: Innløpspumpestasjon Finrist Båndfilter Prøvetaking innløp, grunnvannsbrønner oppstrøms og grunnvannsbrønner nedstrøms Fortykket slam kjøres til slambehandling ved Monserud renseanlegg på Ringerike To parallelle infiltrasjonsbassenger for vekselsvis drift og hvile. Slam fra og infiltrasjonsbassenger harves opp eller graves opp med gravemaskin. El- og automasjon. VVS-anlegg (inkl. luktbehandling) på bygg forbehandling Grunnarbeider og bygg forbehandling.

91 Fremtidige renseløsninger 37 av 52 Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Arealer og volumer i dette alternativet er betydelig større enn i konvensjonelle renseanlegg. Sammenlignet med Råen renseanlegg, har Sandbekk renseanlegg et arealbehov som er ganger større. Fordeler Helt nytt renseanlegg. Ingen utfordringer med drift av renseanlegg i byggeperioden. Kun et renseanlegg å drifte, og anlegget er det enkleste å drifte. Rimeligste alternativ mht. drifts- og årskostnader. Minst utslipp og best utslippsforhold (diffust utslipp). Best utslippssted. Til Snarumselva og nedstrøms Krøderen. Det blir kun et renseanlegg å drifte, og det er ingen utfordringer mht. tilpassing til eksisterende forhold som man må passe på i alternativ 1 (samme som for alternativ 2 Råen). Noresund og Krøderen renseanlegg kan holdes i drift til Sandbekk renseanlegg og transportsystem er bygget. Da anlegget er helt nede forbi Krøderen tettsted, vil det være at Krøderen renseanlegg legges ned omtrent samtidig med nedleggelse av Noresund renseanlegg. Det er ingen utfordringer med drift av renseanlegget i byggeperioden. Alternativ 3 er det rimeligste alternativet mht. drifts- og årskostnader. Det krever også minst mannskapsbehov til å drifte infiltrasjonsanlegget. Renseanlegget har også minst utslipp og best utslippsforhold pga. diffust utslipp. Utslippsstedet til Snarumselva nedstrøms Krøderfjorden, anses også å være det beste utslippsstedet av alle alternativene. Utfordringer / Ulemper Lange overføringsledninger. Største investeringskostnader Antatt Norges største infiltrasjonsanlegg. Bør gjøre grundig vurdering av erfaringer andre steder med denne type anlegg (også utenfor Norge). Utslipps- og resultatdokumentasjon Lukt Vei gjennom anlegget og inngjerding av anlegget Selv om alternativet er det rimeligste alternativet mht. drifts- og årskostnader, er det største kostnader mht. investering. Hovedgrunnen til dette er de lange overføringsledningene fra Noresund til Sandbekk (ca. 17 km) via 6-7 relativt store pumpestasjoner (40-60 l/s) (Figur 3). Det er relativt få renseanlegg av denne typen i Norge, og erfaringer og kunnskap om denne type renseanlegg er derfor begrenset. Det kan by på noen utfordringer når Sandbekk renseanlegg trolig blir Norges største infiltrasjonsanlegg. I kapittel 5.3 er det listet opp de 8 største renseanleggene. Ingen av anleggene er så store som Sandbekk renseanlegg vil bli. Det anbefales derfor å innhente mest mulig erfaringer, slik at ev. problemer utelukkes. Rambøll har i forbindelse med prosjektet hatt samtale og mailkorrespondanse med flere av de store anleggene i Norge (se vedlegg 4). Tilbakemeldingene er utelukkende positive, og det meldes om lite negative erfaringer. Renseanleggene er enkle å følge opp, og er meget rimelig i drift. Flere av kommunene har eller har hatt konvensjonelle renseanlegg. Alle tilbakemelder at de er mest

92 Fremtidige renseløsninger 38 av 52 fornøyd med infiltrasjonsanlegget. Dette begrunnes med forhold som enkel driftsoppfølging, billig drift og investering, lite mannskapsbehov, lite utslipp etc. Lukt har vært oppe som et mulig problem ved Sandbekk renseanlegg, og det er også laget egne rapporter om saken fra Clairs og Aquateam (det vises til referanser i kapittel 8). Rapporten konkluderer med at en bolig i Stryken vil kunne fornemme lukt i rundt 1 % av timene i enkeltmåneder (vår/høst). I umiddelbar nærhet av renseanlegget vil det fornemmes lukt i mer enn 95 % av tiden. Renseanlegget ved Sandbekk skal plasseres med god avstand til bebyggelse. De fleste andre infiltrasjonsanleggene i Norge ligger med god avstand til bebyggelse, og de Rambøll har vært i kontakt med har lite eller ingen klager på lukt (se vedlegg 4). På Rena har det vært klager fra en nabo ca m unna ved spesielle værsituasjoner. Krav om akkreditert prøvetaking iht. forurensingsforskriften kan bli en utfordring. Det er antakeligvis ingen infiltrasjonsanlegg som er akkreditert for dette i dag. Renseparken på Rena jobber med saken, men er ikke i mål. Rambøll har tatt opp spørsmålet med Norsk Akkreditering (NA) og Miljødirektoratet (MD). Ingen av disse er negative til å akkreditere infiltrasjonsanlegg, men det gis heller ingen råd for hvordan dette skal gjøres. Noe av utfordringen mht. akkreditering er at det ikke tas prøve av det rensede vannet ( utløpet ). Det kan tas prøver av grunnvannet nedstrøms renseanlegget, men denne prøven vil være fortynnet med grunnvann. Metode for prøvetaking ved de fleste infiltrasjonsanleggene er: Mengdeproporsjonal prøvetaking av innløpsvannet Prøvetaking av grunnvannsbrønner oppstrøms ved stikkprøver Prøvetaking av grunnvannsbrønner nedstrøms ved stikkprøver Prøvetaking fra grunnvannsbrønner gjøres ved utpumping fra prøvebrønner (noe samme metode som for sigevann fra fyllinger). Ikke alle renseanleggene tar prøver fra oppstrøms grunnvannsbrønn. Det går en gjennomgående vei forbi den planlagte renseanleggtomten (Figur 21). Denne veien er foreslått lagt om vest for renseanlegget slik at anlegget kan gjerdes inn. Vårt inntrykk er at de fleste kommunene har valgt å gjerde inn infiltrasjonsanleggene. Gjøres av hensyn til publikum og dyr som ferdes i området.

93 Fremtidige renseløsninger 39 av 52 Figur 21. Skisse mulig utforming renseanlegg ved Sandbekk (Asplan Viak). Figur 22. Bilde ved Sandbekk.

94 Fremtidige renseløsninger 40 av Alt. 4. Transportsystem Krøderfjorden (for alt. 2 og 3) Beskrivelse overføringsledning Gjennom transportsystem i Krøderfjorden skal avløpsvann fra både Noresund og Krøderen tettbebyggelse bli overført til enten Råen renseanlegg (alternativ 2) eller Sandbekk renseanlegg (alternativ 3). Videre er det sett på avkloakkering/tilknytning av spredt bebyggelse med transport til renseanlegg (alternativ 1). Aquapartner har vurdert transportsystem i to rapporter (se referanser kapittel 8). I tillegg skal det legges ledningsnett for å tilknytte bebyggelsen mellom Noresund og Krøderen for alle alternativer (se side 25). Ledningstrase og pumpestasjoner er vist i Figur 3. Tabell 14 og Tabell 24 viser tekniske data og dimensjoner for transportsystemet. Følgende sjøledninger omfattes: Noresund Olberg (2.650 m) Olberg Bjøre (1.492 m) Bjøre Råen (3.833 m) Råen Pollen (2.750 m) Pollen Glesne (3.200 m) Krøderen Glesne (1.380 m) De 6 sjøledningene er fra ca m til m. Total lengde fra Noresund til Sandbekk er ca. 17 km (over sjø og land). Ved normal vannmengde (Q dim ) vil vannet bruke 10,5 til 12 timer på strekningen, avhengig av alternativ. Ved normal vannmengde (Q dim ) vil oppholdstid i ledningene variere fra 1 t til 2 t 44 min., avhengig av alternativ og ledningstrase. Sjøledninger kan utføres med en eller to ledninger i PE-materiale (PE100 SDR 17 fargekode brun). Tilleggskostnad for to parallelle ledninger er på 3,5 til 9,0 mill. kr. avhengig av alternativ (se Tabell 18 og Tabell 19). Pris er beregnet med ferdigbelastede synkerør fra Hallingplast. Det er forutsatt at spillvannsledning belastes for 50 % luft/gassfylling. 70 % luft/gassfylling vil medføre en merkostnad i ledningskjøp på ca. 30 %. Modum kommune som i 2013 har lagt en 6,0 km sjøledning fra Vikersund til Geithus har benyttet lodd med en belastning på 60 %. Bruk av synkerør er nytt produkt fra Hallingplast, som erstatter montering av lodd. Dette alternativet skal være konkurransedyktig på pris, og det er flere fordeler ved bruk av synkerør, kontra bruk av lodd. På grunn av de variable vannmengdene fra Norefjell, er to parallelle ledninger aktuell på overføringssystemet. I perioder med mye vann kan begge pumpeledningene benyttes, mens en pumpeledning benyttes i perioder med lite vann. I tillegg til større driftsfleksibilitet, gir to ledninger større sikkerhet mht. ev. skade og vedlikehold, samt mindre risiko for driftsproblemer og lukt. Det vil ta noen år før tilknytning og vannmengder kommer opp i de dimensjonerende tallene ( til PE). Frem til full belastning bør alternerende drift på ledninger med mindre dimensjoner benyttes. Liten hastighet og lang oppholdstid i pumpeledninger kan medføre lukt, avleiringer og dårlig selvrensing. Det kan bli behov for hyppig pluggkjøring for rengjøring av ledningene. Gassdannelse og lukt på lange pumpeledninger er et problem flere steder. Spesielt er kloakkgassen hydrogensulfid (H 2 S) farlig for arbeidsmiljøet, og korroderer på rør og utstyr. For å unngå/ /redusere problemet anbefales små dimensjoner på rørene for mest mulig hastighet og minst mulig oppholdstid. Det er også mulig å dosere kjemikaliet Nutriox (nitrat) fra Yara på lange pumpeledninger for å unngå lukt. Investerings- og driftskostnader for dette er ikke tatt med i prosjektet. Flere kommuner har etter en tids bruk valgt å kutte ut bruk av Nutriox, bl.a. på grunn av høye driftskostnader.

95 Fremtidige renseløsninger 41 av 52 Beskrivelse pumpestasjoner Transportsystemet omfatter 7 pumpestasjoner: P.st. Noresund P.st. Olberg P.st. Bjøre P.st Råen P.st Pollen P.st Glesne P.st Krøderen ra Pumpestasjonene utstyres med to like pumper som alternerer. Pumpene skal ha frekvensomformer, og tiltak mht. trykkdemping (dempetank, svinghjul ol.). Pumpestasjoner i denne størrelse utføres normalt med tørroppstilte pumper. I alternativer og på strekninger med mindre pumper, kan det være aktuelt å bygge prefabrikkerte stasjoner med dykkede pumper. 6.5 Alt. 5.a Utbedring Krøderen ra Beskrivelse Velges hovedalternativ 1 med en utbygging av Noresund renseanlegg, vil det også være behov for utbygging/rehabilitering av Krøderen renseanlegg. Det er ikke behov for noen hydraulisk kapasitetsutvidelse, men anlegget er noe nedslitt, og det er behov for utbedring av utstyr og bygningsmasse. Utbedring av slamlager, overgang til PAX, bedre driftsovervåking, diverse utbedring av bygget er nevnt. Det anbefales et forprosjekt med gjennomgang av anlegget for en nærmere kartlegging av teknisk status og rehabiliteringsbehov. Det er antatt behov for utbedring av anlegget for ca. 8,0 mill. kr. Hvis dette alternativet velges, anbefales at anlegget fortsatt skal være et mekanisk/ /kjemisk primærfellingsanlegg. Utslippstillatelse fra 1993 er moden for en fornyelse. Fordeler og ulemper ved dette alternativet er langt på vei beskrevet i kapittel 6.1 om utbygging av Noresund renseanlegg i alternativ 1. Får bl.a. to renseanlegg som må følges opp. Dette alternativet er det rimeligste på investering, men er det dyreste mht. driftskostnader. 6.6 Alt. 6. Transportsystem Glesne til Sandbekk (tillegg til alt. 3) Beskrivelse Fra Glesne til Sandbekk er det sett på to alternative ledningstraseer: Alt. 6.a: Pumpeledning over land (3.060 m) Alt. 6.b: Sjøledning i Snarumselva til nedenfor Sandbekk (3.100 m), og pumping fra elv og opp til Sandbekk (540 m) Alt 6.a med pumpeledning over land er rimeligst og anbefales (se Tabell 18 og Tabell 19). Sjøledningen er rimeligst, men en ekstra pumpestasjon medfører høyere kostnad både mht. investering og drift. For landledningen er det antatt m grøft i jord og m grøft i fjell. Det er ca. 60 m høydeforskjell mellom Glesne og Sandbekk. Det innebærer utfordringer mht. pumpevalg i pumpestasjonen, og stasjonen vil holde et større strømforbruk.

96 Fremtidige renseløsninger 42 av 52 Fordeler og ulemper ved landledning Den største fordelen med landledning er at det blir en pumpestasjon mindre. Pumpestasjon ved elven nedenfor Sandbekk vil ha dårlig tilgjengelighet, og det må trekkes strøm frem til stasjonen. Figur 23. Alt. ledningstraseer Glesne til Sandbekk (Rapport Krødsherad kommune Sammenstilling).

97 Fremtidige renseløsninger 43 av Diverse orientering og forutsetninger Håndtering av slam For alternativene med konvensjonelle renseanlegg (alternativ 1, 2 og 5) er det forutsatt levering av fortykket slam til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune. Monserud tar i mot slam med maks. tørrstoffinnhold på 4-6 % TS. Ved vanlige gravitasjonsfortykkere oppnås normalt TS på 2,5-3,0 %. Det kan være kostnadsbesparende å investere i en fortykkermaskin som fortykker til 4-6 % TS. Krødsherad kommune har også avtale med Hallingdal renovasjon, og kan levere slam til komposteringsanlegget på Kleivi i Ål kommune. Det bør da investeres i en avvanningsmaskin (sentrifuge, avvanningsskrue ol.) som fortykker slammet til tørrstoffinnhold på % TS. Ved Sandbekk (alternativ 3) er det anbefalt forbehandling ved silbånd. Etter silbånd føres ofte slammet til en skrueavvanner før det ledes til en container. Avhengig av avvanningsenhet vil tørrstoff være et sted mellom 10 og 20 %. Det blir litt for tørt for Monserud, og det er mest aktuelt å levere slammet til Kleivi. Når Krødsherad kommune har valgt renseløsning (alternativ 1, 2 eller 3), bør det i f.eks et forprosjekt for renseanlegget gjøre noen vurderinger mht den beste slamhåndteringen: Kjøre avvannet slam fra gravitasjonsfortykkere til Monserud (TS 2,5-3,0) Invester i fortykkermaskin (4-6 % TS) og levere til Monserud (fortykkermaskin kan heve TS til ca. 10 %, men det vil nok ikke Monserud ta i mot) Investere i avvanningsmaskin (20-30 % TS) og levering til Kleivi. Ev. annen slamhåndtering Når renseanlegg og transportsystem er ferdigbygget, vil det være et begrenset antall septiktanker igjen i kommunen. Det anbefales derfor ikke bygging av septikmottak på renseanlegget. Bruk av tankbil med mobil avvanningsenhet og transport til Monserud er aktuelt. Ved lite septikmengder er det også mulig å etablere et septikpåslipp på nettet. F.eks. ved en pumpestasjon før renseanlegget. Automasjon Krødsherad kommune har driftskontrollanlegg fra TS Elektro med styringsprogram type Citect. Systemet benyttes på både vannforsyning og avløpshåndtering. Server er ca. 10 år gammel, og kan være moden for utskifting. Hoved-PLS er type Mitsubishi. Fordrøyning Fra Sigdal kommune inne på Norefjell vil det være et langt transportsystem helt frem til Råen eller Sandbekk. Dette vil fungere som et langt kjede, og ev. skader eller hendelser på veien kan medføre utilsiktet utslipp. Det er ingen alternative omkjøringsmuligheter forbi en skade. Vannføringskurvene (Figur 14 og Figur 15) viser at det vil være noen få dager i året hvor vannmengdene kan være større enn maksimal kapasitet (Q maksdim ). Det kan bli situasjoner med utslipp via overløp. Bemerk at et langt transportsystem vil virke utjevnende, og vannføringstoppene kan bli noe lavere. For å unngå slike situasjoner, og å ha større sikkerhet mot utslipp, kan det bygges fordrøyningsbassenger for magasinering av avløpsvannet i situasjoner. F.eks. ved å ha litt større magasin i pumpestasjonene.

98 Fremtidige renseløsninger 44 av 52 Noresund renseanlegg kan i fremtiden bygges om til et større fordrøyningsbasseng. Sedimenteringsbassenget ved Noresund renseanlegg er oppgitt til 70 m 3. Ved full utbygging og PE uten Sigdal vil et slikt basseng fylles på en time under normale forhold. Inklusiv Sigdal kommune (4.500 PE), vil det fylles på 40 minutter. Med slamlager (2*45 m 3 ) er totalt tilgjengelig fordrøyningsvolum 160 m 3, og magasin vil fylles etter hhv. 2 t 15 min og 1 t 30 min. Bruk av fordrøyning, anbefales i en nærmere vurdering. Vannforsyning Vannforsyning er ikke vurdert i prosjektet. Det kan være aktuelt å se nærmere på å gjøre tiltak og koordinering med vannforsyningen når avløpsalternativ er valgt. Det er opplyst at kommunal vannforsyning (Ø110 mm) i området fra Noresund til Glesne på vestsiden av Krøderen har utfordringer med kapasitetsproblemer. Vannforsyningen kan for eksempel styrkes ved å ta med vannledninger som sjøledninger i samme anlegget. Kan gjennomføres i et fellesanlegg. Tidsperspektiv og fremdrift Etter et politisk vedtak om renseløsning, vil videre arbeid gjennomføres i flere faser. Aktuelle faser kan være: 1. Administrative avklaringer og organisere prosjektorganisasjon ( år) 2. Reguleringsplan (ca. 1 år) 3. Tomtekjøp og forhandlinger med grunneiere ( år) 4. Forprosjekt og innledende undersøkelser for transportsystem og renseanlegg (0,5-1,0 år) 5. Detaljprosjektering transportsystem og renseanlegg (0,5-1,0 år) 6. Anbudsprosesser (1-2 måneder) 7. Anleggsgjennomføring transportsystem og renseanlegg (ca. 1 år) Ferdig anlegg i løpet av 3 til 5 år. Avhengig av alternativ som velges, kan det bli endringer på fasene, og det er ikke sikkert at alle fasene er nødvendig. Velges f.eks. alternativ 1, Noresund renseanlegg, vil reguleringsplan og tomtekjøp ikke være nødvendig. Med tidligere rapporter og utredninger, er det heller ikke sikkert at det vil være nødvendig med forprosjekter på alle arbeidene. Noen av arbeidene kan gjennomføres noe parallelt. F.eks. reguleringsplan, tomtekjøp og planarbeid (for- og/eller detaljprosjekt). I planarbeid og anleggsgjennomføring vil det være naturlig å skille på transportsystem og renseanlegg. Gjennomføringen kan deles opp i flere entrepriser ss. sjøledninger, ledningsanlegg i grøfter, pumpestasjoner og el/automasjon. Renseanlegg kan gjennomføres som totalentreprise, eller splittes opp i flere delentrepriser som grunnarbeider, veier/plasser, bygg, VVS, maskin/prosess og el/automasjon. Gjennomføring av transportsystem bør ligge foran i tid i forhold til renseanlegget.

99 Fremtidige renseløsninger 45 av KOSTNADER 7.1 Investeringskostnader Investeringskostnadene for alternativene varierer fra 82 til 132 mill. kr. Alternativ 1 er rimeligst, men alternativet har større usikkerheter mht. kostnader. Kostnader forbundet med tilpassing av gammelt og nytt, betongkvalitet og drift under bygging er vanskelig å forutsette. Med usikkerheter i kostnadene, anses alternativ 2 og 3 som like. Alternativ 1 og 2 har store investeringer på renseanlegg, mens infiltrasjonsanlegget i alternativ 3 er betydelig rimeligere. Langt transportsystem medfører at alternativt 3 er dyrest mht. overføringsledninger og pumpestasjoner. Et transportsystem med to ledninger vil ha en merkostnad på 3,5 til 9,0 mill. kr. Figur 24. Investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 25. Fordelt investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning)

100 Fremtidige renseløsninger 46 av 52 Tabell 18. Investeringskostnader for alternativene (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne DELSUM eks mva Adm. utbygging (15 %) TOT SUM eks mva Investeringskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra *) uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. investeringskostnader: 1. Alt 1. Noresund ra 2. Alt 3. Sandbekk ra 3. Alt 2. Råen ra Alt 1. Noresund ra anses som sest uforutsigbart mht investeringsnivå. Utbygging av eksisterende anlegg som også skal være i drift kan innebære uforutsette merkostnader. Alt 1. er også det rimeligste pga minst kostnader på transportsystem. Tabell 19. Investeringskostnader for alternativene (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra *) Råen ra *) Sandbekk ra *) uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne DELSUM eks mva Adm. utbygging (15 %) TOT SUM eks mva *) Har en ledning på de minste vannføringene (<ø160mm), dvs alt 1 mellom Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mellom Krødern ra og Råen ra Investeringskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra *) uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. investeringskostnader: 1. Alt 1. Noresund ra 2. Alt 3. Sandbekk ra 3. Alt 2. Råen ra Alt 1. Noresund ra anses som sest uforutsigbart mht investeringsnivå. Utbygging av eksisterende anlegg som også skal være i drift kan innebære uforutsette merkostnader. Alt 1. er også det rimeligste pga minst kostnader på transportsystem. Med to ledninger på de store overføringsledningene, ble alt. 2 og alt. 3 relativt like

101 Fremtidige renseløsninger 47 av Driftskostnader Driftskostnadene for alternativene varierer fra 1,7 til 9,7 mill. kr. Alternativ 3 er det klart rimeligste alternativet. Dette selv om alternativet flere store pumpestasjoner. Alternativ 1 og 2 har betydelige kostnader på drift av renseanlegg. Infiltrasjonsrenseanlegget i alternativ 3 er meget rimelig i drift, Har f.eks. ingen kostnader til kjøp av kjemikalier, eller strøm til blåsemaskiner. Alternativ 2 er rimeligere enn alternativ 1. Slipper bl.a. driftskostnader på to renseanlegg. Råen som et helt nytt renseanlegg, forventes å bli bedre mht. drift og energi. Et transportsystem med to ledninger vil ha omtrent samme driftskostnadene. Figur 26. Driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 27. Fordelt driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)

102 Fremtidige renseløsninger 48 av 52 Tabell 20. Driftskostnader for alternativene (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra *) Råen ra *) Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pollen og Glesne DELSUM eks mva Adm. andel (5 %) TOT SUM eks mva *) Har en ledning på de minste vannføringene (<ø160mm), dvs alt 1 mellom Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mellom Krødern ra og Råen ra Driftskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. investeringskostnader: 1. Alt 3. Sandbekk ra 2. Alt 2. Råen ra 3. Alt 1. Noresund ra Alt 3. Sandbekk ra er det desidert rimeligste anlegget mht. drift. Får bl.a ikke kostnader med kjemikalier og blåsemaskiner (el). Pga. langt transportsystem med flere store pumpestasjoner blir driftskostnadene på transportsystemet høyest i alt. 3. Det antas at et nytt Råen ra vil rimeligere i drift enn et rehabilitert Noresund ra.. Alt 1. Noresund ra blir også dyrest i drift pga at det blir to renseanlegg å drifte. Tabell 21. Driftskostnader for alternativene (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne DELSUM eks mva Adm. andel (5 %) TOT SUM eks mva Driftskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. investeringskostnader: 1. Alt 3. Sandbekk ra 2. Alt 2. Råen ra 3. Alt 1. Noresund ra Alt 3. Sandbekk ra er det desidert rimeligste anlegget mht. drift. Får bl.a ikke kostnader med kjemikalier og blåsemaskiner (el). Pga. langt transportsystem med flere store pumpestasjoner blir driftskostnadene på transportsystemet høyest i alt. 3. Det antas at et nytt Råen ra vil rimeligere i drift enn et rehabilitert Noresund ra.. Alt 1. Noresund ra blir også dyrest i drift pga at det blir to renseanlegg å drifte. 0 0

103 Fremtidige renseløsninger 49 av Årskostnader Årskostnadene for alternativene varierer fra 10,7 til 20,7 mill. kr. Alternativ 3 er rimeligst, og anses som det mest økonomiske alternativet. Alternativ 3 er rimeligst, selv om det sammen med alternativ 2 er det dyreste mht. investeringer. Alternativ 1 og 2 har omtrent like årskostnader når det tas hensyn til kostnadsusikkerheter. Et transportsystem med to ledninger vil ha en merkostnad på 0,0 til 0,7 mill. kr. Figur 28. Årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) Figur 29. Fordelt årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning).

104 Fremtidige renseløsninger 50 av 52 Tabell 22. Årskostnader, kapital og driftskostnader (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne DELSUM eks mva Adm TOT SUM eks mva Årskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. årskostnader : 1. Alt 3. Sandbekk ra 2. Alt 1. Noresund ra 3. Alt 2. Råen ra. Alt 3. Sandbekk ra er det rimeligste alternativet mht. årskostnader. Alt 1 og alt 2 anses som like når det tas hensyn til usikkerheter i kostnadstallene Tabell 23. Årskostnader, kapital og driftskostnader (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra *) Råen ra *) Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 1 Noresund ra Råen ra Sandbekk ra Overf. Noresund - Råen P.st. Noresund - Råen ,3 Overf. Råen - Glesne P.st. Råen - Glesne Overf. Glesne - Krødern ra P.st. Glesne - Krødern ra Krødern ra a Overf. Glesne - Sandbekk Landledning 6.2a P.st. Glesne - Sandbekk Landledning. 1 p.st 7 Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne DELSUM eks mva Adm TOT SUM eks mva *) Har en ledning på de minste vannføringene (<ø160mm), dvs alt 1 mellom Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mellom Krødern ra og Råen ra Årskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger) Nr Beskrivelse 1.a 1.b 2.a 2.b 3.a 3.b Kommentar Noresund ra Råen ra Sandbekk ra uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal kr kr kr kr kr kr 6.1b Overf. Glesne - Sandbekk Sjøledning 6.2b P.st. Glesne - Sandbekk Sjøledning. 2 p.st SUM eks mva Sum eks mva alt 6.1-2a Differanse Landledning er rimeligst Rangering iht. årskostnader : 1. Alt 3. Sandbekk ra 2. Alt 1. Noresund ra 3. Alt 2. Råen ra. Alt 3. Sandbekk ra er det rimeligste alternativet mht. årskostnader. Alt 1 og alt 2 anses som like når det tas hensyn til usikkerheter i kostnadstallene 0 0

105 Fremtidige renseløsninger 51 av REFERANSER Asplan Viak, Grunnundersøkelser Glesnemoen Asplan Viak, Grunnundersøkelser ved Sandbekk - svar på spørsmål Asplan Viak, Skisseprosjekt Glesnemoen RA Asplan Viak, Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Clairs, Vurdering av lukt fra infiltrasjonsanlegg for avløp på Sandbekk Aquateam/Clairs, Svar på spørsmål vedrørende rapporten Vurdering av lukt fra infiltrasjonsanlegg for avløp på Sandbekk Aquapartner, Forprosjekt VA-transportsystem Noresund til Sandbekk rensepark Aquapartner, Revidert forprosjekt VA-transportsystem Noresund til Sandbekk rensepark (inkludert Sigdal kommune) Krødsherad kommune, Sammenstilling av konsekvenser ved økt kapasitet for å ta mot avløpsvann fra Sigdal (foreløpig internt notat 2011). Inkl. notat fra Siv.ing. Rolf Olsen og Asplan Viak SWECO, Noresund renseanlegg kostnadsberegning av utvidelse Krødsherad kommune, Alternative avløpsløsninger Krüger Kaldnes, Skisseprosjekt Råen RA Krødsherad kommune, Vurdering renseanlegg alternativ og gevinst av rehabilitering av ledningsnett Krødsherad kommune, Situasjonskart over ledningsframføring mellom Noresund og Krøderen RA Rambøll, Krødsherad kommune årsrapport renseanlegg 2011, 2012 og 2013.

106 Fremtidige renseløsninger 1-1 VEDLEGG 1. DIMENSJONER TRANSPORTSYSTEM Tabell 24. Dimensjoner transportsystem Noresund - Sandbekk. Hove d-alt 1.a 1.b Beskrivelse Kapasitet Dim rør m 3 /t l/s D i mm Noresund Krøderen med/uten Sigdal En ledning - Avkloakkere og tilknytte - ca spredt bebyggelse Lengd e P.- stasj Kommentar m stk. Uavhengig av Sigdal Alt. 4 2.a Noresund Råen uten Sigdal En ledning Alt. 4 To ledninger Alt. 4 2.b Noresund Råen med Sigdal En ledning Alt. 4 To ledninger Alt. 4 2a Råen - Krøderen Uavhengig av Sigdal 2b En ledning - Avkloakkere og tilknytte Alt. 4 spredt bebyggelse 3.a Noresund Glesne uten Sigdal En ledning Alt. 4 To ledninger Alt. 4 3.a Glesne Sandbekk uten Sigdal En ledning (land-ledn.) Alt. 6.a To ledninger (land-ledn.) Alt. 6.a 3.a Glesne Sandbekk uten Sigdal En ledning (sjø+land-ledn.) Alt. 6.b +536 To ledninger (sjø+land-ledn.) Alt. 6.b b Noresund Glesne med Sigdal En ledning Alt. 4 To ledninger Alt. 4 3.b Glesne Sandbekk med Sigdal En ledning (land-ledn.) Alt. 6.a To ledninger (land-ledn.) Alt. 6.a 3.b Glesne Sandbekk med Sigdal En ledning (sjø+land-ledn.) Alt. 6.b +536 To ledninger (sjø+land-ledn.) Alt. 6.b 3.a 3.b Krøderen ra - Glesne En ledning Alt. 4 Uavhengig av Sigdal

107 Rørtype: PE 100, SDR 17, PN10 Dimensjonering Kontroll valgt dimensjon Beskrivelse LengdeDim. Vannmengde Ruhet Trykk Høyde Beregnet Hastighet dimanbefalt TrykktapSkjærspenning dim WavinSelvrens Oppholdstid Hastighet Skjærspenning TrykktapTot tappumpetrykk Kommentar m m 3 /t l/s mm mvs start mvs sluttm Startm Slutt Di mm m/s Di mm kpa/m N/m 2 s ek min m/s N/m 2 kpa/m m mvs ****) Noresund - Olborg U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0444 2,20 ok ,84 2,06 0, ,0 11,0 Aquapartner har valgt 200mm M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0444 2,45 ok ,85 2,05 0,0372 9,9 9,9 Aquapartner har valgt 225mm U. Sigdal. En ledn ,9 0, , ,0444 2,74 ok ,82 1,83 0,0296 7,8 7,8 U. Sigdal. To ledn ,4 0, , ,0370 1,83 ok ,78 1,83 0, ,0 11,0 M. Sigdal. En ledn ,6 0, , ,0444 3,08 ok ,93 2,27 0,0327 8,7 8,7 M. Sigdal. To ledn ,8 0, , ,0518 2,57 ok ,91 2,38 0, ,7 12,7 Olborg - Bjøre U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0526 2,61 ok ,84 2,06 0,0416 6,2 6,2 Aquapartner har valgt 225mm på Olborg - Råen M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0526 2,90 ok ,85 2,05 0,0372 5,6 5,6 Aquapartner har valgt 250mm på Olborg - Råen U. Sigdal. En ledn ,9 0, , ,0526 3,25 ok ,82 1,83 0,0296 4,4 4,4 U. Sigdal. To ledn ,4 0, , ,0394 1,83 ok ,78 1,83 0,0414 6,2 6,2 M. Sigdal. En ledn ,6 0, , ,0526 3,65 ok ,93 2,27 0,0327 4,9 4,9 M. Sigdal. To ledn ,8 0, , ,0526 2,61 ok ,91 2,38 0,0480 7,2 7,2 Bjøre - Råen Lengste strekning U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0307 1,52 ok ,84 2,06 0, ,9 15,9 Aquapartner har valgt 225mm på Olborg - Råen M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0307 1,69 ok ,85 2,05 0, ,3 14,3 Aquapartner har valgt 250mm på Olborg - Råen U. Sigdal. En ledn ,9 0, , ,0307 1,89 ok ,82 1,83 0, ,3 11,3 U. Sigdal. To ledn ,4 0, , ,0307 1,83 ok ,78 1,83 0, ,9 15,9 M. Sigdal. En ledn ,6 0, , ,0358 2,48 ok ,93 2,27 0, ,5 12,5 M. Sigdal. To ledn ,8 0, , ,0307 1,52 ok ,91 2,38 0, ,4 18,4 Råen -Pollen U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0428 2,12 ok ,84 2,06 0, ,4 11,4 Aquapartner har valgt 200mm M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0428 2,36 ok ,85 2,05 0, ,2 10,2 Aquapartner har valgt 225mm U. Sigdal. En ledn ,9 0, , ,0428 2,64 ok ,82 1,83 0,0296 8,1 8,1 U. Sigdal. To ledn ,4 0, , ,0428 1,83 ok ,78 1,83 0, ,4 11,4 M. Sigdal. En ledn ,6 0, , ,0428 2,97 ok ,93 2,27 0,0327 9,0 9,0 M. Sigdal. To ledn ,8 0, , ,0285 1,41 ok ,91 2,38 0, ,2 13,2 Krødern ra ,2 0, , ,0285 1,84 ok ,73 1,84 0, ,4 18,4 Litt mye motstand. Kan gå opp til 160mm, men vil da få problem med selvrensing Pollen - Glesne U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0306 1,52 ok ,84 2,06 0, ,3 13,3 Aquapartner har valgt 200mm M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0306 1,69 ok ,85 2,05 0, ,9 11,9 Aquapartner har valgt 225mm U. Sigdal. En ledn ,9 0, , ,0306 1,89 ok ,82 1,83 0,0296 9,5 9,5 U. Sigdal. To ledn ,4 0, , ,0306 1,83 ok ,78 1,83 0, ,2 13,2 M. Sigdal. En ledn ,6 0, , ,0368 2,55 ok ,93 2,27 0, ,5 10,5 M. Sigdal. To ledn ,8 0, , ,0306 1,52 ok ,91 2,38 0, ,4 15,4 Krødern ra ,2 0, , ,0306 1,84 ok ,73 1,84 0, ,4 21,4 Litt mye motstand. Kan gå opp til 160mm, men vil da få problem med selvrensing Krødern - Glesne Krødern ra ,2 0, , ,0659 1,38 ok ,73 1,84 0,0669 9,2 7,2 Pumpe nedover Glesne -Sandbekk (landledn) U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0192 0,95 i ok ,84 2,06 0, ,7 72,7 Aquapartner har valgt 225mm M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0192 1,06 i ok ,85 2,05 0, ,0 70,0 Aquapartner har valgt 225mm U. Sigdal. En ledn ,4 0, , ,0192 1,18 i ok ,92 2,31 0, ,4 71,4 ok selvrens U. Sigdal. To ledn ,2 0, , ,0192 0,85 i ok ,90 2,42 0, ,8 76,8 ok selvrens M. Sigdal. En ledn ,1 0, , ,0192 1,33 i ok ,01 2,68 0, ,8 71,8 ok selvrens M. Sigdal. To ledn ,6 0, , ,0192 1,06 i ok ,81 1,87 0, ,4 70,4 ok selvrens Glesne - Sandbekk (v. Elv) (sjøledn) U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0316 1,57 ok ,84 2,06 0, ,9 12,9 Aquapartner har ikke beregnet M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0316 1,74 ok ,85 2,05 0, ,5 11,5 Aquapartner har ikke beregnet U. Sigdal. En ledn ,4 0, , ,0253 1,56 ok ,92 2,31 0, ,6 11,6 U. Sigdal. To ledn ,2 0, , ,0253 1,11 i ok ,90 2,42 0, ,1 17,1 ok selvrens M. Sigdal. En ledn ,1 0, , ,0190 1,32 i ok ,01 2,68 0, ,0 12,0 ok selvrens M. Sigdal. To ledn ,6 0, , ,0190 1,05 I ok ,81 1,87 0, ,5 10,5 Sandbekk (v.elv) - Sandbekk (landledn) U. Sigdal Aquapartner ,0 0, , ,0182 0,90 i ok ,84 2,06 0,0416 2,2 62,2 Aquapartner har ikke beregnet M. Sigdal Aquapartner ,5 0, , ,0182 1,00 i ok ,85 2,05 0,0327 1,8 61,8 Aquapartner har ikke beregnet U. Sigdal. En ledn ,4 0, , ,0182 1,12 i ok ,92 2,31 0,0374 2,0 62,0 ok selvrens U. Sigdal. To ledn ,2 0, , ,0182 0,80 i ok ,90 2,42 0,0550 3,0 63,0 ok selvrens M. Sigdal. En ledn ,1 0, , ,0182 1,26 i ok ,01 2,68 0,0386 2,1 62,1 ok selvrens M. Sigdal. To ledn ,6 0, , ,0182 1,00 i ok ,81 1,87 0,0339 1,8 61,8 ok selvrens Statistikk Min ,2 0, , ,0182 0, ,73 1,83 0,0296 1,8 4,4 Gj.sn ,8 0, , ,0332 1, ,86 2,11 0, ,4 24,5 Median ,6 0, , ,0307 1, ,85 2,06 0, ,0 12,5 Maks ,1 0, , ,0659 3, ,01 2,68 0, ,4 76,8 Antall *) 0,7 m/s er selvrensende hastighet **) 1,40 N/m 2 er selvrensende skjærspenning ****) Nødv pumpetrykk. Singulærtap kommer i tillegg. DIMENSJONER PUMPELEDNINGER. VEDLEGG 2. Fremtidige renseløsninger 2-1

108 Fremtidige renseløsninger 3-1 VEDLEGG 3. TALLGRUNNLAG TIDLIGERE RAPPORTER. Tabell 25. Vannmengder og slamproduksjon i tidligere utredninger 1.a Noresund ra uten Sigdal (Sweco 2010) 2.a Råen ra uten Sigdal (Krüger Kaldnes 2012) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal (Asplan Viak 2010) Vannmengder Pr år Q dim Q maksdim Spesif. Tilrenn Alt. Beskrivelse Tilknyttet Slamprod. PE m 3 /år m 3 /t m 3 /t l/pe*d m 3 /d % TS m 3 /d **) ,5 m 3 /d fra forbeh. - 4.a1 Transportsystem til Noresund Råen (Alt 2.A). Aquapartner Noresund 10 Krøderen 4.a2 Transportsystem til Råen ra Noresund - (Alt 2.B) 10 Krøderen 4.b1 Transportsystem til Krøderen Noresund - (Alt 3.A) 10 Krøderen 4.b2 Transportsystem til Krøderen Noresund - (Alt 3.B) 10 Krøderen 6.a Transportsystem Krøderen Sandbekk landledn. (Alt 3) 6.b Transportsystem Krøderen Sandbekk sjøledn. (Alt 3) *) Oppgitte kapasiteter for Noresund og Krøderen ra. **) Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0.

109 Fremtidige renseløsninger 3-2 Tabell 26. Arealer og volumer i tidligere vurderinger 1.a Noresund ra uten Sigdal (Sweco 2010) 2.a Råen ra uten Sigdal (Krüger Kaldnes 2012) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal Alt med båndfilter (Asplan Viak 2010) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal Alt med sedimenteringsbassenger (Asplan Viak 2010) 3.a Sandbekk ra uten Sigdal Alt med åpne slambassenger (Asplan Viak 2010) *) Actiflo **) Flotasjon m 2 m 3 m 2 Sand/ _ (1* ) _ (1* ) Huber HRSF (MBBR) Minimum areal- og volumbehov rensetrinn Kjem. Trinn Alt. Beskrivelse Enhet fettfang Biotrinn Flokkulering Slamfortykk silo Slam-silo ****) SUM m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 _ - (1* ) (3* ) (3* ) (-) (3* ) 70 - (1* ) 37 (18,5) m (2*84) 4,5 m dyp ***) Sedimentering ****) 7 dager lagerkapasitet ved TS på 2,5-3,0 % _ (3* ) - (-) 12,8 (2*6,4) _ (3* ) - **) (-) - **) (-) Flotasj. Musling (-) Utgår pga. flotasjon Utgår pga. flotasjon (2*45+70)? -? - m Infiltrasj.- bass) m m ***) (2*26) Sedimen-tering 600 (4*150) Laguner infiltrasj. m ***) (4*150) Laguner infiltrasj. m (4-5*2.000) Slam-basseng Infiltrasj.- bass) m

110 Fremtidige renseløsninger 4-1 VEDLEGG 4. ERFARINGER ANDRE INFILTRASJONSANLEGG. Kommune Tettsted Åmot Storelvdal Bardu Lesja Krødsherad Rena Koppang Bardu Lesja Lesjaverk Bjorli Norefjell, Noresund og Krøderen Navn på renseanlegg Rena rensepark Koppang Lesja renseanlegg Lesjaverk renseanlegg Bjorli renseanlegg Sandbekk (Planlagt renseanlegg) Kontaktperson John Olav Løkken Sa mtale Erik Erlandsen Samtale Kyrre Halvorsen (har sluttet) Johan Lyftingsmo Johan Lyftingsmo Johan Lyftingsmo Terje Bjørgmo Sindre Dahle Ronald Kikut Samtale Ronald Kikut Samta le Ronald Kikut Samta le Rigmor Haugseth Idriftssatt år år 1997 år 2006 år 1987 år 1994 år ca år 2000 år Dimensjoner og størrelser Tilknytning PE PE PE PE 200 PE PE PE (u/m Sigdal) jmf. artikkel på internett i 1999 har Mener å ha hatt belastninger over anlegget en tilknytning på pe, og dette. anlegget har en kapasitet på pe. Rapport fra Asplan vurderer PE Q dim? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h 80/110 m 3 /h Q maksdim? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h 120/160 m3/h (125 m 3 /h jmf Asplan Viak) Kapasitet forbeh? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h? m 3 /h 120/160 m 3 /h Kapasitet infiltrasjon Kapasitet annet?m 3 /h?m 3 /h?m 3 /h?m 3 /h?m 3 /h?m 3 /h 120/160 m 3 /h Maks m 3 /d maks vannm m 3 /d maks vannm m 3 /d maks vannm.?m 3 /d maks vannm.?m 3 /d maks vannm.?m 3 /d maks vannm /3.800 m 3 /d maks vannm. normal 600m 3 /d normal vannm m 3 /d normal vannm.?m 3 /d normal vannm. 300 m 3 /d normal vannm m 3 /d normal vannm. ca 300 m 3 /d normal vannm /2.600 m 3 /d normal vannm Min? m 3 /d min vannm m 3 /d min vannm.? m 3 /d min vannm.? m 3 /d min vannm.? m 3 /d min vannm.? m 3 /d min vannm. m 3 /d min vannm. På Bjorli varierer vannmengdene mye pga. variabel turistbelastning. Mye Kommunen har en del fremmedvann på hytteturister og stor aktivitet om nettet, og spesielt i snøsmeltingen er vinteren. Rolige forhold fra påske til det mye vann. mai. Ant bassenger 4 stk 7 stk? stk 2 stk 2 stk 2 stk. stk en linje på 3 bassenger og en linje på 4 bassenger. To infiltrasjonsbassenger og to slambasseng i parallell. Slambasseng og infiltrasjon i serie etter hverandre. To infiltrasjonsbassenger og to slambasseng i parallell. Slambasseng og infiltrasjon i serie etter hverandre. På Bjorli er de to paralelle bassengene bygd opp med terskler. Det blir mest slam i de første tersklene. Volumer?m 3?m 3?m 3?m 3?m 3?m 3.m 3 Arealer m 2 (4 bass a 300 m m 2?m 2?m 2?m 2?m /1.000 m 2 (avhengi av alt. Løsning) Arealbelastning l/m 2 *d Oppholdstid >0,5 år d i umettet sone hvor det meste av rensingen skjer d i grunnvannsone d fra Pb 5 til Snarumselv d (3-5 mnd) total oppholdstid. Veldig mye. Boring ved renseanlegget Sandmektighet?m til 80 m uten å treffe grunnvann m (snitt 22-24m) Massene ligger over grunnvann-stand Grunnvann Strømningslengde På oppstrøms brønn ligger grunnvann på ca 54 m dyp. På nedstrømsbrønn ligger grunnvann på 5-17 m dyp. Grunnvann i nedstrøms prøvebrønn ligger ca 9-13 m dyp. Grunnvann i nedstrøms prøvebrønn ligger ca 2-3 m dyp. Grunnvann i nedstrøms prøvebrønn ligger ca 9-12 m dyp. Ved ca m dyp m i horisontal retning

111 Fremtidige renseløsninger 4-2 Kommune Tettsted Åmot Storelvdal Bardu Lesja Krødsherad Rena Koppang Bardu Lesja Lesjaverk Bjorli Norefjell, Noresund og Krøderen Renseresultater Fosfor? mg/l? mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l <0,01-0,3 mg/l %?% 99% % % % % KOF? mg/l? mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l. mg/l %?% 70% % % %.% BOF?mg/l?mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l <2-5 mg/l %?% % % % % % Nitrogen? mg/l? mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l. mg/l?%?% 70% % % %.% Tarmbakterier? ml? ml ml ml ml ml 0-100/100 ml?%?% 100% % % % ca 100% Annet?mg/l?mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l.mg/l?%?% % % % %. % Registrerer klor-rest i utslippet. Renses tydeligvis ikke, men registreringen bekrefter at utslippet er ved nedstrøms prøvepunkter. Renseresultater vurderes av Eriks sjef. Har ikke fått melding om dårlige res ul ta ter. Har spurt avd.ing Johan Lyftingsmo om resultatene. Det har ikke vært noe klager på resultatene. Konsentrasjonene er noe høyere ved produksjon fra lokal næringsmiddelbedrift Har spurt avd.ing Johan Lyftingsmo om resulta tene. Det har ikke vært noe klager på resultatene. Har spurt avd.ing Johan Lyftingsmo om resultatene. Det har ikke vært noe klager på resultatene. Konsentrasjonene er noe høyere ved stor turistbelastning, og de merker også utslipp fra Bjorli Fjellmat. Utslag på konduktivitet. Beskrivelse av prosesser Pumping Forbehandling Infiltrasjon Septik Slambehandling Orientering Har ca. 5 km pumping fra Rena sentrum til renseparken. Ingen problemer med lukt i pumpeledningen. Har for øvrig ganske mange pumpestasjoner i kommunen Rist (Stepscreen) og båndfilter 4 bassenger. Veksler mellom 2 i drift og 2 som hviler Slamgra ves ut med gra vemaskin og mellomlagres på stedet Slam transporteres til Hamar ca 300 m 3 /år Etter forbehandling pumpes avløpsvannet til infiltrasjonsanlegget som ligger ca. 3 km unna. To kamret slamavskiller. 2 linjer på 7 ba ssenger (4+3). Veksler mellom linje i drift og linje som hviler. Slam tømmes 2 g årlig med avvanningsbil, og benyttes sammen med bark som overdekkingsmasser på kommunal fylling Det er lagd areal for lagring av slammet. Så la ngt er ma ssene blitt la gt opp på sidene for bassengene. Renseanlegget er prosjektert av Cowi i Fredrikstad. Hadde tidligere et konvensjonelt renseanlegg som brant ned. Eksisterende betongbasseng er bygd om til tokamret slam-avskiller Relativt lang pumpeledning fra elv/bru til renseanlegg Ingen mekanisk forbehandling. Første basseng er slambasseng To bassenger i parallell. Veksler på hvilket basseng som er i bruk, og hvilket som hviler. Slambasseng tømmes ca 1 g pr år. Det er da cm s lam i bassenget, og det begynner å tette seg. Tas ut med gravemaskin (inkl litt sand). Det er anlagt plass for kaldkompostering av slammet. Tar prøve før bruk av slammet. Har litt problemer med å bli kvitt slammet. Asplan Viak ved Knut Robertsen har gitt råd til anlegget Relativt lang pumpeledning fra Lesjaverk gård til renseanlegg Ingen mekanisk forbehandling. Første basseng er slambasseng To bassenger i parallell. Veksler på hvilket ba sseng som er i bruk, og hvilket som hviler. Slamba sseng tømmes ca 1 g pr å r. Det er da cm slam i ba ssenget, og det begynner å tette seg. Tas ut med gravemaskin (inkl litt sand). Det er a nlagt plass for kaldkompostering av slammet. Tar prøve før bruk av slammet. Har litt problemer med å bli kvitt slammet. Asplan Viak ved Knut Robertsen har gitt råd til anlegget Relativt lang pumpeledning fra Rånåvei til renseanlegg (ca 2,5 km) Ingen mekanisk forbehandling. Bassenget har terskler og de første bassengtersklene er slambasseng. Mindre slam jo lenger unne innløp. To linjer i parallell. Veksler på hvilket linje som er i bruk, og hvilket som hviler. Anlegget mottar også septik. Tømmes i slambassenget. Slambasseng tømmes ca 1 g pr å r. Det er da cm sla m i ba ssenget, og det begynner å tette seg. Tas ut med gravemaskin (inkl litt sand). Det er anlagt plass for kaldkompostering av sla mmet. Tar prøve før bruk av slammet. Har litt problemer med å bli kvitt slammet. Asplan Viak ved Knut Robertsen har gitt råd til anlegget Tekniske spørsmål Driftsoppfølging og tilsyn Lite driftsoppfølging. Må skifte container to ganger pr uke. Anlegget overvåkes via driftskontrollanlegg. Har tilsyn på anlegget ca 3 g pr uke (ca 3 t/uke). Anlegget er driftsovervå ket, og tilsynet kan reduseres. Tilsyn ca 1 g pr måned. Ta r også prøver 1 g pr måned. Vinterstid er det lite å se, men er innom. Ingen overvåking, da det heller ikke er strøm ved anlegget. Tilsyn ca 1 g pr må ned. Tar også prøver 1 g pr måned. Vinterstid er det lite å se, men er innom. Ingen overvåking, da det heller ikke er strøm ved anlegget. Tilsyn ca 1 g pr måned. Tar også prøver 1 g pr måned. Vinterstid er det lite å se, men er innom. Ingen overvå king, da det heller ikke er strøm ved a nlegget.

112 Fremtidige renseløsninger 4-3 Kommune Tettsted Prøvetaking Akkr. prøvetaking Åmot Storelvdal Bardu Lesja Krødsherad Rena Koppang Bardu Lesja Lesjaverk Bjorli Norefjell, Noresund og Krøderen Tar prøver fra grunnvanns brønner. To brønner oppstrøm og to brønner nedstøms, samt innløp til renseanlegget. Beregner renseeffekt ut fra dette. Er kl ar over akkre di teri ngskravet, og jobber med å finne løsning som kan aksepteres. Vanskelig å vite hva NA vil akseptere. Er ikke enig i kravet. Tar prøver fra grunnvannsbrønner 2 g pr år. To brønner oppstrøm og tre brønner nedstøms. Tar ikke prøve av innløp til renseanlegget. Tar innløpsprøve med mengdeproporsjonal prøvetaker. Prøve av utløp tas fra nedstrøms grunnvannsbrønn. En brønn for slambasseng og en brønn for infiltrasjonsbasseng. Ingen prøvetaking av oppstrøms brønn. Tar innløpsprøve med mengdeproporsjonal prøvetaker. Prøve av utløp tas fra nedstrøms grunnvannsbrønn. Nedstrøms brønn står et stykke unna anlegget og kan være noe fortynnet. En brønn for slambasseng og en brønn for infiltrasjonsbasseng. Ingen prøvetaking av oppstrøms brønn. Tar innløpsprøve med mengdeproporsjonal prøvetaker. Prøve av utløp tas fra nedstrøms grunnvannsbrønn. En brønn for slambasseng og en brønn for infiltrasjonsbasseng. Ingen prøvetaking av oppstrøms brønn. Inngjerding Ikke spurt om Ikke spurt om Ligger på et inngjerdet område. Høye gjerder Ligger på et inngjerdet område. Høye gjerder Ligger på et inngjerdet område. Lavt gjerde og port er ikke lå st. Erfaringer Lukt Driftsproblemer Skifte av filtermasser Slam Forurense drikkevann Annet Klage fra nabo m unna ved ugunstig værforhold. Tror også at lukten kan komme fra ristgodscontainer. Lite problemer å prate om Aldri utført, synes ikke å være noe problem så langt Mye slam sedimenteres i innløpsdelen av infiltrasjonsbassenger Slammet medfører driftssyklus på infiltrasjonsbass på 3-5 mnd. Etter innsetting av båndsil er driftssyklus på ca 1 år. Enkel og lite arb.krevende driftsform Stor hastighet på rist medfører lite ristgods Lite slam i infiltrasjonsbassengene. Tømmer slamavskiller i forbehandlingen ca. 2 g pr år (8 m 3 pr å r) Skifter bruk av infiltrasjonsbassenger med 7-8 måneders intervall. Skifter når bassengene er fulle med vann. Det er lite slam, og det er etter hvileperiode Enkel og lite arb.krevende driftsform Renseplugg på pumpeledning hver andre måned Stedlige løsmasser er svært finkornig. Driftstid på infiltrasjonsbass kunne Slamavskiller i forkant er derfor vært lenger ved en bedre forbehandling nødvendig Etter innsetting av båndfilter 2010, er det blitt mindre slam i infiltrasjonsanlegget. Gir lengre tid mellom veksling på infiltrasjonsanlegg. Ingen naboer i området. Nærmeste nabo ca 500 m unna. Mindre lukt enn ved Rena rensepark Lite eller ingen problemer med infiltrasjonsanlegget. Er ikke fornøyd med pumpestasjon. For stor dimensjon på rørene, medfører behov for pluggrensing hver 2. måned. Aldri utført. Lite nedsynk pga "tette masser" var et problem i begynnelsen. Ble bedre etter hvert, og tror dette skyldes vasking av finmateriale ned i grunn. Dypere utgraving med gravemaskin hjalp også på forholdene jmf. artikkel på internett i 1999 har anlegget hatt problemer med sterk lukt i forbindelse med tømming av slamfellingsbasseng, samt at det er mye avløpssøppel. Oppleves som et arbeidsmiljøproblem. Om det er gjort utbedrende tiltak er ikke kjent. Bardu kommune er en a v de få kommunene i Norge avfallskvern er påbudt. Dette begrunnes pga kvaliteten på renseanlegget. I vanlig kloakksla m er det for mye nitrogen og for lite ka rbon. Når man tilsetter dette matavfallet brytes kloakken bedre ned til nitrogen og l uft. Kan kjenne litt kloakk-lukt ved Kan kjenne litt kloakk-lukt ved anlegget. Det har aldri kommet klager anlegget. Det har aldri kommet klager på lukt. Det er m til nærmeste på lukt. Det er langt til nærmeste na bo. nabo. Lite problemer å prate om Lite problemer å prate om Lite problemer å prate om Aldri utført. Ved sla mtømming med gravemaskin skrapes også av litt sand. Aldri utført. Ved slamtømming med gravemaskin skrapes også av litt sand. Aldri utført. Ved slamtømming med gravemaskin skrapes også av litt sand. Sandlag som ligger igjen ser helt fin ut. Sandlag som ligger igjen ser helt fin ut. Sandlag som ligger igjen ser helt fin ut cm slam i slambasseng (se over). Lite eller ikke noe slam i infiltrasjonsbasseng Bytter slamba sseng ca 1 g pr år, mens infiltrasjonsbasseng byttes ca med 2 års intervall. Enke l og l i te arb.kre vende drifts form Enkel og lite arb.krevende driftsform Enkel og lite arb.krevende driftsform Produksjon ved lokal næringsmiddelbedrift har vært et problem. Lager protein-tabletter av fiskeslo. Går til bl.a India. Produksjonen er meget variabel med stopp i lengre perioder. Fylkesmannen i Oppland var skeptisk til anlegget da det ble bygget, og det var inntrykk at Fylkesmannen i Hedemark ikke er like streng. Bl.a var det en periode med prøvetaking under bassengene. Var vanskelig å gjennomføre, og gjøres ikke lenger. Vinterdrift av anleggene fungerer også greit. Anleggene er ikke så tilgjengelige, men har ingen indikasjoner på dårligere rensing. Det blir en isfilm på bassengene. Prøvetaking har vært en utfordring cm slam i sla mbasseng (se over). Lite eller ikke noe slam i infiltrasjonsbasseng Bytter slamba sseng ca 1 g pr år, mens infiltrasjonsbasseng byttes ca med 2 års intervall. Vi nterdri ft av anle gge ne fungerer også greit. Anleggene er ikke så tilgjengelige, men har ingen indikasjoner på dårligere rensing. Det blir en isfilm på bassengene. Prøvetaking har vært en Bassengene på Bjorli anses som den utfordring. beste utformingen. Ser ut som tjern. Det oppleves ikke som noe stort problem a t anlegget ikke har forbehandling i rist ol. Kommunen har relativt mange pumpestasjoner, og avløpet blir oppmalt i disse. Kan kjenne litt kloakk-lukt ved anlegget. Det har aldri kommet klager på lukt. Det er langt til nærmeste nabo cm slam i slamba sseng (se over). Lite eller ikke noe slam i infiltrasjonsbasseng Produksjon ved Bjorli fjellmat påvirker utslippene. Kjennes igjen på noen parametere. Bl.a konduktivitet. Kommunen har også et kjem/biol a nlegg på Lesjaskog. Dette er mye mer tidkrevende å følge opp. På sikt vil dette anlegget bli nedlagt, og pumpes til Bjorli renseanlegg. Se egen luktrapport Antas lite sannsynlig for Krødern VV

113 Fremtidige renseløsninger 4-4 Kommune Tettsted Åmot Storelvdal Bardu Lesja Krødsherad Rena Koppang Bardu Lesja Lesjaverk Bjorli Norefjell, Noresund og Krøderen Ta ut mer slam, redusere lukt, og øke driftstid på basseng Anbefaler runde bassenger for god innblanding. Har noen bassenger hvor landska psarkitekt har la get viker etc. Gir dårligere vannfordeling, og akkumulering av slam på punkter. Er mao vanskeligere å drifte Pga finkornig sand og lav infiltrasjonskapasitet har det vært nødvendig å utvide med to infiltrasjonsbassenger Er ikke fornøyd med pumpestasjon som er utstyrt med to Grundfos-pumper i serie. Først dykkpumpe og så en tørroppstilt pumpe. Antar dette er en løsning som drar mye strøm. Sammenlignet med det gamle konvensjonelle renseanlegget, er infiltrasjonsanlegget mye enklere å drifte, og krever lite personelloppfølging Det oppleves ikke som noe stort problem at anlegget ikke har forbehandling i rist ol. Kommunen har relativt mange pumpestasjoner, og avløpet blir oppmalt i disse. Vi nterdri ft av anle gge ne fungerer også greit. Anleggene er ikke så tilgjengelige, men har ingen indikasjoner på dårligere rensing. Det blir en isfilm på bassengene. Prøvetaking har vært en utfordring. Bjorli-anlegget har hatt noen utfordri nger med mye s nø. For prøvetaking fra brønn nedstrøms, er det bygget et lite overbygg. Det oppleves ikke som noe stort problem at anlegget ikke har forbehandling i rist ol. Kommunen har relativt mange pumpestasjoner, og avløpet blir oppmalt i disse. Kostnader Invester? kr 7,5 mill kr (i 2006) 3,0 mill kr (i 1987)? kr? kr? kr 16,5-20,0 mill kr (omregnet fra 12,6-15,0 mill kr iht Asplan Viak) Pris var ca 50 % av bygging av nytt konvensjonelt renseanlegg Driftskostnad kr/år ca kr/år ca kr/år (i 1995)? kr/år? kr/år? kr/år kr/år (omregnet fra kr iht Asplan Viak) Ikke inkl strøm til pumping Inkl strøm ( ,-) for pumping fra forbehandling til infiltrasjon Andre store infiltrasjonsanlegg er: Voss, PE, år 2002 Folldal, PE, 1997 Otnes, 800 PE, 1996 Vingelen, 750 PE, 1996

114 Krødsherad kommune Informasjon om arbeidet med framtidig renseløsning Administrasjonen i Krødsherad kommune har, på oppdrag fra kommunestyret, utredet ulike alternativer for framtidig renseløsning. Formannskapet vedtok i sitt møte at det skulle sendes ut informasjon til alle husstander og at det skal avholdes åpent informasjonsmøte om saken før den legges fram til politisk behandling i formannskapet Informasjonsmøte om fremtidig renseløsning i Krødsherad 19. januar 2015 kl i Krøderen samfunnshus. Alle er velkomne! I dette skrivet gis en kort redegjørelse for bakgrunn for arbeidet og alternativer som er utredet. I tillegg er det lagt ut informasjon på hjemmesiden til kommunen, på kommunehuset og på COOP på Krøderen. Historikk Det har gjennom flere år vært arbeidet med ulike utredninger knyttet til rensing av kloakken i Krødsherad. I 2014 engasjerte kommunen konsulentselskapet Rambøll for å gjennomgå det foreliggende materialet og kvalitetssikre drifts- og investeringskostnader. Rapporten fra Rambøll ble ferdigstilt i juni og lagt frem for kommunestyret. Kommuneadministrasjonen har i etterkant av at man fikk oppdaterte tall for drift og investeringer beregnet konsekvenser for avgiftene av ulike alternative løsninger. Det er også gjort en ny vurdering av behovet for rensekapasitet, dvs en vurdering av hvor mange abonnenter/personer (PE), som vil ha behov for å rense kloakken sin. Utfra dette er det laget en rapport med beregning av 4 alternativer. Dagens renseløsninger Krødsherad kommune har i dag to renseanlegg et på Krøderen og et på Noresund. Fylkesmannen (FM) er forurensningsmyndighet for Noresund RA, - dvs det er FM som gir utslippstillatelse for anlegget. I utslippstillatelsen framkommer det hvilke rensekrav som lovverket fastsetter og som kommunens anlegg må oppfylle. Krødsherad kommune er ansvarlig for det offentlige avløpsnettet som er etablert i tettstedene Noresund og Krøderen. Tilknyttede abonnenter betaler gebyr til kommunen for mottak og rensing av kloakk. Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS (NVA) er et heleid kommunalt aksjeselskap som bygger, drifter og vedlikeholder hovedledningsnett for vann og avløp på Norefjell. NVA leverer vann fra kommunens vannverk til abonnenter på Norefjell og tar imot avløpsvann for transport fra Norefjell til kommunens renseanlegg på Noresund. Abonnentene på fjellet betaler gebyr til NVA for disse tjenestene. Kostnader som påløper på renseanlegget på Noresund og kommunens vannverk som gjelder abonnentene på fjellet dekkes av NVA gjennom gebyr fra abonnentene på fjellet. Hvorfor må det gjøres noe med dagens renseløsning? Kommunen har et samfunnsansvar for å sikre gode og fremtidsrettede renseløsninger. Krøderen RA må oppgraderes fordi anlegget er nedslitt. Noresund RA er i perioder overbelastet og tilfredsstiller ikke krav gitt i utslippstillatelsen for anlegget. Det er derfor behov for utvidelse/ombygging. Man må også påregne at det uansett må fornyes og investeres 1

115 i anlegget. Man har i dag tidvis luktproblemer ved dagens renseanlegg og det er åpne slamlaguner ved Langerud. Det er også behov for å utvide kapasiteten slik at man kan koble på flere abonnenter. Det største behovet for utvidelse er grunnet flere tilkoblinger på Norefjell. Kommunestyret ønsker også at man kan avkloakkere en større del av bygda som områdene mellom dagens to renseanlegg. Mange må i dag bygge egne renseanlegg/løsninger fordi det ikke er mulig å koble seg på kommunens anlegg. Det er kommunens ansvar å sikre gode renseløsninger gjennom utbygging av renseanlegg eller gi pålegg/godkjenne private renseløsninger. Løsningene må være i tråd med statlige krav. I tillegg til miljøhensyn er det også nødvending å bygge ut mer rensekapasitet for å sikre fortsatt utbyggingsmuligheter både på fjellet og i bygda. En stor del av aktiviteten i kommunen er i dag basert på reiselivsnæringen, - direkte og indirekte og er en viktig årsak til folketallsveksten de siste år. Om lag 40 % av dagens næringsliv er direkte eller indirekte avhengig av kommunens reiselivsnæring. Utvikling i innbyggertall og opprettholdelse av private og kommunale tjenestetilbud vil kunne bli berørt av kommunens valg i forhold til tilrettelegging av infrastruktur knyttet til blant annet renseløsning. Hvordan beregnes avgiftene - Selvkost Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter m/forskriftsbestemmelser fastslår at gebyrbetalingen fra abonnentene skal dekke kostnadene på vann- og avløpsområdet(selvkost). Driftsutgiftene utgiftsføres det året de påløper. Investeringskostnadene dekkes over investeringens såkalte levetid gjennom utgiftsføring av årlige lineære avskrivinger. Forskriftene fastlegger både hvilke rentesats som skal benyttes og hvilken levetid/avskrivingstid som skal benyttes for ulike investeringer. Eksempelvis skal rørledninger avskrives over 40 år mens renseanlegg skal avskrives over 20 år. Dette gjenspeiler at anlegg må fornyes etter kortere tid enn rørsystemet. Regelverket er utformet for å gi en mest mulig rettferdig fordeling av drift- og investeringskostnader på nåværende og fremtidige abonnenter. Krødsherad kommune og NVA har separate (hver sine) selvkostregnskap for hhv vann og avløp. Ønske fra Sigdal om å kunne delta i en felles renseløsning Sigdal kommune henvendte seg høsten 2013 til Krødsherad kommune med sikte på å kunne få til et samarbeid om renseløsning for området fra Djupsjøen til Krødsherads grense. Administrasjonen fikk i oppdrag fra kommunestyret å utrede muligheter og konsekvenser som følger av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal skulle inngå som et ledd i vurdering av framtidig renseløsning. Fylkesmannen anbefaler en løsning der man inkluderer Sigdal. Alle kostnader Krødsherad kommune vil få ved transport og behandling av avløpsvann fra Sigdal, skal dekkes av abonnentene i Sigdal. Fylkesmannen har myndighet til å bestemme at et avløpsanlegg i Krødsherad kommune skal ta imot avløpsvann fra Sigdal men ønsker primært at kommunene selv kommer frem til samarbeidsløsninger. Kort om alternativer som er utredet Det er tre parter som har behov for rensing i en framtidig løsning: - Krødsherad kommune - Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS - Sigdal kommune for området Djupsjøen til Krødsherad grense Det er lagt til grunn at løsningen man velger skal dekke behovet i en 20-årsperiode som anbefalt av fylkesmannen. 2

116 Følgende 4 alternativer er utredet: 1. Jordrenseanlegg på Sandbekk med kapasitet til å dekke personekvivalenter (PE) 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg i Glesne/Krøderen-området med kapasitet til å dekke PE 3. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke PE 4. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke PE Alternativ 1,2 og 3 inkluderer en løsning der Sigdal er med. Alternativ 4 vil kun dekke behovet til kommunen og NVA. Alternativ 1 og 2 innebærer at man etablerer en ledning fra Noresund til Krøderen slik at man kan avvikle dagens to renseanlegg og gi mulighet for påkobling langs fjorden. For alternativ 3 og 4 må man fortsatt drifte to anlegg, og det er ikke lagt inn kostnader til videre utbygging av ledningsnett for abonnenter nede i bygda. Dersom man ønsker det, vil dette måtte belastes bygdas abonnenter i sin helhet. Fordeling av kostnader for utbygging og drift av ny renseløsning grunnlag for beregning av avgifter Ved beregning av avgiftsgrunnlag skal hver part dekke sin del av kostnadene. Investeringskostnadene er fordelt ut fra det rensebehov (kapasitet) den enkelte part har om 20 år fordi en fremtidig renseløsning må kunne dekke behovet i et 20 årsperspektiv. Utviklingen av abonnenter er størst fra hhv NVA og Sigdal, og derfor vil disse partene få den største delen av kostnadene knyttet til investeringene. Driftskostnadene fordeles etter hvor mange abonnenter man til enhver tid har. Hovedkonklusjoner Investeringsbeløpet blir høyest for alternativ med nytt konvensjonelt anlegg i nærheten av Krøderen fordi dette prosjektet inkluderer både ledningsnett og renseanlegg. Jordrenseanlegg gir også en høy investeringskostnad, i hovedsak knyttet til ledningsnett. Alternativene med å utvide og rehabilitere dagens renseanlegg har en lavere investeringskostnad. Disse alternativene blir likevel dyrere å drifte inklusive kostnader til renter og avdrag enn et jordrenseanlegg, fordi det er dyrere å drifte to enn ett renseanlegg. Ledningsnett som utgjør en betydelig del av investeringen til jordrenseanlegget har lang levetid og derfor lang avskrivingstid. Den årlige belastingen blir derfor betydelig lavere enn for øvrige investeringer i renseanlegg. Det er også store kostnader til blant annet kjemikalier ved konvensjonelle renseanlegg som gjør at de blir betydelig dyrere i drift enn jordrenseanlegg. For abonnenter i bygda vil et jordrenseanlegg gi den laveste avgiftsøkningen. På sikt vil det også være økonomisk gunstig for abonnentene i bygda med et nytt konvensjonelt anlegg fremfor to anlegg. Dette skyldes at renter og avdrag som utgjør en stor del av kostnadene for et nytt konvensjonelt anlegg de første årene, blir lavere for hvert år, samtidig som de årlige driftskostnadene er lavere enn ved drift av to anlegg. For kommunen vil en fellesløsning der man har med både NVA og Sigdal gi mulighet for å kunne bygge ut et nytt anlegg som kan dekke behovene for abonnenter langs fjorden uten at det skal bli svært kostbart for bygdas abonnenter, fordi en fellesløsning gir flere å fordele kostnadene på. 3

117 Krødsherad har naturgitte forhold som gjør det mulig både å etablere jordrenseanlegg og konvensjonelt anlegg med utslipp til fjorden. Et tradisjonelt renseanlegg innebærer bruk av kjemikalier. Når det gjelder jordrenseanlegg slipper man det. En av ulempene er at man beslaglegger ca 20 mål av et område på ca 2700 mål som i dag fungerer som friluftsområde. Det er gjort analyser av luktproblematikk som viser at dette ikke skal bli et problem. Dersom det likevel skulle oppstå problemer, må dette løses av anleggseier. En fordel med å bygge et nytt felles anlegg er at man får frigjort arealer i sentrumsområdene og eliminert luktproblematikk i sentrumsområdene. Det er også størst usikkerhet til utslipp i byggeperioden og til kostnadstallene når man bygger om og utvidere eksisterende anlegg. Dersom man velger jordrenseanlegg eller nytt konvensjonelt anlegg, forutsetter dette regulering m.v. noe man slipper ved utbygging/rehabilitering av dagens anlegg. Uttalelser fra Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS og Sigdal kommunestyre Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS og Sigdal kommunestyre har behandlet den administrative rapporten som ble lagt frem i november 2014 og ønsker å delta i et videre arbeid med en fellesløsning. Påkobling langs fjorden I alternativene med etablering av ledning har en i først omgang lagt til grunn tilkobling av husstander som ligger i nærheten av ledningsnett og pumpestasjoner. Det er ikke kostnadsberegnet konkret hva anleggsbidraget for den enkelte abonnent vil være for å etablere ledning fra det offentlige nettet fram til den enkelte eiendomsgrense. Erfaringstall tilsier kr kr pr meter grøft m/ledning. Private anlegg som kan dokumentere at anlegget tilfredsstiller kravene i forurensningslov/- og forskrift, kan fortsatt benytte sitt private anlegg. Når dette ikke lenger tilfredsstiller kravene, og eiendommen ligger i rimelig nærhet til det offentlige anlegget, kan det kreves tilkoblet det offentlig anlegget. Alternativet til å koble seg til offentlig avløpsnett er å investere i nytt privat anlegg. Videre fremdrift/arbeid Administrasjonens rapport vil bli lagt frem for formannskapet den og for kommunestyret den dersom formannskapet vedtar det. Da skal politikerne ta stilling til om man skal iverksette et forprosjekt. I forprosjektet vil en gjøre en mer detaljert prosjektering og utarbeide mer detaljerte kalkyler. Dersom kommunestyret velger å utrede en løsning med ledning i/langs fjorden mellom Noresund og Krøderen, vil en i forprosjektet avklare trase for ledningen. Parallelt vil en også gjennomføre regulering og forberede grunnerverv. Dokumenter i saken De som ønsker tilgang til utredningene, finner dem på kommunens hjemmeside Dokumentene ligger også i resepsjonen på kommunehuset og på Coop på Krøderen. Følgende dokumenter er lagt ut: Administrasjonens utredning datert , Rambølls rapport datert og uttalelsene fra Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS og Sigdal kommunestyre. Spørsmål kan rettes til sektorsjef for teknisk Inger Merete Bjerkerud: mail: eller telefon eller til kommunens sentralbord fortrinnsvis innen For øvrig blir det som nevnt et informasjonsmøte den 19. januar kl på Krøderen samfunnshus. 4

118

119

120

121

122

123

124

125

126 Framtidig renseløsning i Krødsherad Presentasjon av «Administrativ utredning datert » Informasjonsmøte for innbyggerne

127 Vedtak i formannskapet Vedtak i møtesak 123/14 om framtidig renseløsning Saken utsettes Administrasjonen sender ut skriv til alle husstander innen rimelig tid. Innbyggerne oppfordres til å sende inn spørsmål til administrasjonen. Det avholdes informasjonsmøte på Krøderen primo 2015

128 Agenda - informasjonsmøte Informasjon om arbeidet og alternativer v/ administrasjonen Spørsmål

129 Historikk

130 Rapport Dato Utredet av Grunnundersøkelser Grunnundersøkelser, spørsmål fra politikerne og svar fra utreder Skisseprosjekt Glesnemoen RA Infiltrasjonstest Sandbekk Luktrapport Sandbekk Luktrapport, spørsmål fra politikerne og svar fra utreder Forprosjekt transport Forprosjekt transport med Sigdal Asplan Viak Asplan Viak Asplan Viak Asplan Viak Clairs Clairs Aquapartner Aquapartner Sammenstilling økt mottak Sigdal 2011 Tidl teknisk sjef i KK Utvidelse Noresund RA SWECO Alternativ ledningsframføring Sandbekk og konvensjonelt anlegg Oktober 2012 Avd.leder ØP i KK og konsulent Rolf Olsen Skisseprosjekt Råen RA Krüger Kaldnes Vurdering rensealternativ Februar 2013 Avd.leder ØP i KK og OM i Aquapartner Framtidige renseløsninger Rambøll

131 Hvorfor har man utredet alternativer for ny renseløsning Kommunen har et samfunnsansvar for å sikre gode og fremtidsrettede renseløsninger. Dette tar tid og planlegging og etter hvert utbygging må gjøres i tide. Krøderen RA må oppgraderes fordi anlegget er nedslitt. Noresund RA er i perioder overbelastet og tilfredsstiller ikke krav gitt i utslippstillatelsen for anlegget. Videre utbygging krever økt kapasitet. Det er derfor behov for utvidelse/ombygging. Man har i dag tidvis luktproblemer ved dagens renseanlegg og det er åpne slamlaguner ved Langerud. Kommunen må tilfredsstille utslippskrav fastsatt i lov og forskrift

132 Om oppdraget - kommunens målsetting Tilfredsstille krav fastsatt i lov og forskrift Kommunestyret vedtok i sak 19/12 følgende: Avkloakkering av hele Norefjell (Krødsherad kommune) med unntak av noe gammel og spredt bebyggelse. Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg. Avkloakkering av strekningen Snersrud - Noresund. En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi.

133 Utvidet med vedtak om å utrede for Sigdal - muligheter og konsekvenser Kommunestyret i Krødsherad vedtok følgende i møtesak 98/13: Krødsherad kommune stiller seg positive til forespørselen fra Sigdal kommune om etablering av et samarbeid for å motta og behandle/rense avløp fra Sigdal kommune, for området Djupsjøen til Krødsherad grense, jfr. Sigdal formannskaps vedtak i sak 57/13 møte Administrasjonen får i oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følger av et slikt samarbeid. Samarbeid med Sigdal inngår som et ledd i vurdering av fremtidig renseløsning som legges frem for politisk behandling i juni Arbeidet frem til ny kommunestyrebehandling forankres politisk via formannskapet, jfr sak om budsjett 2014.

134 Fylkesmannen har gitt følgende uttalelse vedr. Sigdals behov «Når det i et område er flere tilgjengelige resipienter for mottak av avløpsvann, ønsker Fylkesmannen i utgangspunktet at den resipienten med størst mottakskapasitet og derved den resipienten det er minst fare for at skal bli overbelastet blir benyttet. Så hvis aktørene som jobber med avløpsløsning ved Solesetra i Sigdal finner at en overføring av avløpsvann fra Solesetra til Bøsetrakan gjennomføres ut fra tekniske og økonomiske hensyn, vil Fylkesmannen ut fra forurensningshensyn foretrekke at denne løsningen blir valgt. I arbeidet Krødsherad kommune nå gjør for å planlegge ny avløpsløsning i kommunen, ber Fylkesmannen derfor kommunen om å inkludere eventuelle ønsker/behov fra aktører i Sigdal kommune om å overføre avløpsvann fra Sigdal til Krødsherad. Med andre ord, Fylkesmannen ber Krødsherad kommune bidra til at avløpsvann fra området ved Solesetra i Sigdal i fremtiden skal kunne overføres til Krødsherad, hvis aktører i Sigdal ønsker det. Alle kostnader Krødsherad kommune vil få ved transport og behandling av avløpsvann fra Sigdal, skal dekkes av de i Sigdal som leverer avløpsvannet, jamfør forurensnings-loven 22 og 23. Og Krødsherad kommune er opptatt av at alle forhold i tilknytning til økonomi må avklares mellom Krødsherad kommune og Sigdal kommune, sammen med eventuelle andre aktører. For øvrig gir forurensningsloven 22 og 23 Fylkesmannen myndighet til å bestemme at et avløpsanlegg i Krødsherad kommune skal ta imot avløpsvann fra Sigdal.»

135 Oppdragsbeskrivelse Rambøll overordnet ut fra den politiske bestillingen Sammenstille, kvalitetssikre og vurdere rapporter og utredninger for 3 ulike framtidige renseløsninger, med Sigdal 1. Opprusting/utvidelse Noresund RA a. I tillegg opprusting Krøderen RA 2. Nytt konvensjonelt anlegg (midt mellom K og N) 3. Nytt jordrenseanlegg (Sandbekk) a. I tillegg landledning fra Glesne til Sandbekk b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via landledning) 4. Transportsystem i Krøderfjorden Sammenligne alternativene - teknisk, økonomisk (investeringer og driftskostnader)

136 Oppdragsbeskrivelse - overordnet ut fra den politiske bestillingen Andre forhold som ønskes vurdert (muligheter/svakheter forutsetninger/konsekvenser) : Fordrøyningsløsninger To fjordledninger kontra én Plassering av konvensjonelt anlegg annet sted Slamhåndtering Trinnvis utbygging Tidsperspektiv for gjennomføring av de ulike alternativene (prosesser for de ulike alternativene)

137

138 Anbefalinger Bygg renseanlegg med tilstrekkelig kapasitet Legg to ledninger i stedet for én (hvis fjordledning) Trinnvis utbygging kan ivaretas på ulik måte for alle alternativene Viktig å sikre tilstrekkelig areal Slamhåndtering (bortkjøring) må vurderes konkret for alle alternativer ingen lagring ved/på anleggene

139 Dagens renseløsninger Krødsherad kommune har i dag to renseanlegg et på Krøderen og et på Noresund. Pt. ca420 abonnenter, øvrige i bygda har private løsninger. Norefjell Vann-og Avløpsselskap AS (NVA) er et heleid kommunalt aksjeselskap som bygger, drifter og vedlikeholder hovedledningsnett for vann og avløp på Norefjell kjøper vann og avløpstjenester fra kommunen. Pt. ca abonnenter Krødsherad kommune og NVA har separate (hver sine) selvkostregnskap for hhv vann og avløp.

140 Høsten 2014 Vurdert kapasitetsbehov på nytt Justert noe på alternativene og beregnet ytterligere ett. Beregnet et mindre alternativ med 7000 PE og alternativer uten ledningsnett Nytt konvensjonelt med plassering i nærheten av Krøderen for å få mest mulig fellesløsning på ledningsnett

141 Det er tre parter som har behov for rensing i en framtidig løsning: Krødsherad kommune Norefjell Vann- og Avløpsselskap AS Sigdal kommune for området Djupsjøen til Krødsherad grense Det er lagt til grunn at løsningen man velger skal dekke behovet i en 20-årsperiode som anbefalt av fylkesmannen.

142 Revidert kapasitetsvurdering, basert på: Vannmengde inn på anleggene pr døgn de 3 siste år Toppbelastning, over-/fremmedvann, dagens abonnenter Ca2,1 PE pr abonnent Nye abonnenter Gjennomgang av mulige framtidige for de tre partene Et behov på ca8 500 PE, -alternativene med PE legges til grunn (disse er kostnadsberegnet i Rambølls rapport av )

143 Med bakgrunn i Rambøll srapport og ny vurdering av behov har administrasjonen gjort beregninger av følgende alternativ: 1. Jordrenseanlegg på Sandbekk med kapasitet til å dekke PE 2. Nytt konvensjonelt renseanlegg i Glesne/Krøderen området med kapasitet til å dekke PE 3. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen med kapasitet til å dekke PE 4. Utvidelse av Noresund renseanlegg og rehabilitering av Krøderen renseanlegg med kapasitet til å dekke PE Når det gjelder de to siste alternativene har en mulighet for å foreta utbygging og rehabilitering i separate trinn. Dette kan i så fall avklareres i et forprosjekt/anbudsprosess med hensyn på laveste investeringskostnad. Når det gjelder trinnvis utbygging av alternativene for øvrig må det avklares i et forprosjekt.

144 Alternativ 1,2 og 3 inkluderer en løsning der Sigdal er med. Alternativ 4 vil kun dekke behovet til kommunen og NVA. Alternativ 1 og 2 innebærer at man etablerer en ledning fra Noresund til Krøderen slik at man kan avvikle dagens to renseanlegg og gi mulighet for påkobling langs fjorden. For alternativ 3 og 4 må man fortsatt drifte to anlegg. Det er ikke lagt inn kostnader til videre utbygging av ledningsnett for abonnenter nede i bygda. Dersom man ønsker det, vil dette måtte belastes bygdas abonnenter i sin helhet.

145 Plassering av nytt konvensjonelt anlegg hvor? Alternativer uten ledningsnett

146 Hvordan beregnes avgiftene -Selvkost Lov om kommunale vass-og kloakkavgifter m/forskriftsbestemmelser fastslår at gebyrbetalingen fra abonnentene skal dekke kostnadene på vann-og avløpsområdet(selvkost). Driftsutgiftene utgiftsføres det året de påløper. Investeringskostnadene dekkes over investeringens såkalte levetid gjennom utgiftsføring av årlige lineære avskrivinger. Forskriftene fastlegger både hvilke rentesats som skal benyttes og hvilken levetid/avskrivingstid som skal benyttes for ulike investeringer. Eksempelvis skal rørledninger avskrives over 40 år mens renseanlegg skal avskrives over 20 år. Dette gjenspeiler at anlegg må fornyes etter kortere tid enn rørsystemet. Regelverket er utformet for å gi en mest mulig rettferdig fordeling av drift-og investeringskostnader på nåværende og fremtidige abonnenter.

147 Tabell 1. Investeringskostnader jordrenseanlegg på Sandbekk ( PE) Investeringer 1000 kr Avskrivn.- tid Kommentar Sandbekk ra Fellesanlegg Overf. Noresund - Råen Fellesanlegg Pumpestasjoner Noresund - Råen Fellesanlegg Overf. Råen - Glesne Fellesanlegg Pumpestasjoner Råen - Glesne Fellesanlegg Overf. Glesne -Krøderen ra Bare KK Pumpestasjoner gamle Krøderen ra til nytt RA Bare KK Overf. Glesne - Sandbekk, landledning Fellesanlegg Pumpestasjoner Glesne - Sandbekk Fellesanlegg Tilknytte spredt bebyggelse SUM eks mva Bjøre, Råen, Pollen og Glesne. KK abb. Adm. utbygging (15 %) lagt til hver investering

148 Tabell 2. Investeringskostnader nytt konvensjonelt renseanlegg på Glesne/Krøderen ( PE) Investeringer 1000 kr Avskrivn.-tid Kommentar Nytt Krøderen ra Fellesanlegg Overf. Noresund - Krøderen Fellesanlegg P.st. Noresund - Krøderen Fellesanlegg Overf. Krøderen - Glesne Fellesanlegg Pumpestasjoner Krøderen - Glesne Fellesanlegg Overf. gml. Krødern ra til nytt Krødsh.komm Pumpestasjoner gml. Krøderen ra til nytt Krødsh.komm Tilknytte spredt bebyggelse Bjøre, Råen, Pollen og Glesne. KK abb. SUM eks mva Adm. utbygging (15 %) lagt til hver investering

149 Tabell 3. Investeringskostnader utbygging Noresund og rehabilitering Krøderen ( PE) Investeringer 1000 kr Avskrivn.- tid Kommentar Noresund ra 9000 PE Felles anlegg KK, NVA og Sigdal Krøderen ra 1000 PE Anlegg kun Krødsherad kommune SUM eks mva Adm. utbygging (15 %) lagt til hver investering

150 Tabell 4. Investeringskostnader utbygging Noresund og rehabilitering Krøderen (7 000 PE) Investeringer 1000 kr Avskrivn.- tid Kommentar Noresund ra 9000 PE Felles anlegg KK, NVA Krøderen ra 1000 PE Anlegg kun Krødsherad kommune SUM eks mva Adm. utbygging (15 %) lagt til hver investering

151 Økonomi investeringer - oppsummering Alternativ Investering NOK 1000 Parter PE Jordrenseanlegg Sandbekk Med sjøledning PE Konvensjonelt anlegg Krøderen/Glesne Med sjøledning PE Utvidelse Noresund og rehab. Krøderen Uten sjøledning PE Utvidelse Noresund og rehab. Krøderen Uten sjøledning Kr KK, NVA, Sigdal Kr KK, NVA, Sigdal Kr KK (ikke langs fjorden), NVA, Sigdal Kr KK (ikke langs fjorden), NVA

152 Økonomi fordeling mellom partene Investeringene fordeles iht hvilke parter som har nytte av hvilken del av løsningen Kapitalkostnadene fordeles forholdsvis iht prognosene for behov i 2035-differanse til maks tillegges NVA og Sigdal Driftskostnadene fordeles etter aktuell belastning fra hver av partene (årlig abonnentutvikling). Fordeling kapitalkostnader % Alternativ med ledning Alternativ uten ledning Alternativ KK og NVA Uten ledning Krødsherad NVA Sigdal Sum

153 Ved beregning av driftskostnadene har en lagt til grunn følgende forutsetninger (avhengig selvsagt av hvilket alternativ som er beregnet). 30 % av driftskostnadene ved pumpestasjoner er vannmengdeavhengig. 5 % av driftskostnadene ved ledningsanlegg er vannmengdeavhengig. 70 % av driftskostnadene ved konvensjonelle renseanlegg er vannmengdeavhengig. 20 % av driftskostnadene ved jordrenseanlegg er vannmengdeavhengig. Lite av kostnadene er vannmengdeavhengige (kjemikalier, blåsemaskiner osv) Strømkostnadene er vurdert ut fra størrelsen på pumper Tilsyn ved pumpestasjoner er beregnet som 1 % av investering Tilsyn på fjordledning er beregnet som 0,5% av investering (gjelder for alternativene med fjordledning) Driftskostnadene er beregnet med utgangspunkt i Rambølls anslag på driftskostnader for de ulike alternativer og tilpasset anslag abonnenter. Abonnementsendring gir mest utslag på konvensjonelt anlegg.

154 Ved beregning av investeringene - Ubeskrevet og uforutsett 15 % påslag - Administrasjon av utbygging 15% påslag

155

KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER

KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER Beregnet til Krødsherad kommune Dokument type Rapport Dato 2014-06-09 KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER KRØDSHERAD KOMMUNE FREMTIDIGE RENSELØSNINGER Revisjon 01 Dato 2014-06-09 Utført av Arnljot

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Alternativ Sandbekk rensepark

Alternativ Sandbekk rensepark 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alternativ Sandbekk rensepark 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Regnskap 2010 Selvkost =

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22

Ål kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene? 15.11.12 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/001323-K54 Dato : 22.12.2002 Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune

Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Nytt avløpsrenseanlegg for Kristiansund kommune Presentasjon for driftsassistansen, Kristiansund, 19. november 2014 Vidar Dyrnes, enhet for kommunalteknikk Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn eksisterende

Detaljer

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg Tiendeholmen renseanlegg Eneste kommune i Nord-Trøndelag som har 14-anlegg med primærrensekrav Krav til rensing: 50 % reduksjon av SS 20 % reduksjon av BOF5 Eller konsentrasjon 60 mg SS/l ved utløp 40

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Vår dato 30.06.2015 Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Ansvarlige virksomhet Navn: Tromsø kommune, Vann og Avløp Organisasjonsnr: 940101808 Adresse: Boks 2513, 9272 Tromsø

Detaljer

Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig

Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO FORPROSJEKT. Foreløpig Overhalla kommune AVLØPSRENSEANLEGG GANSMO Foreløpig Dato 28.02.12 Prosjekt nr. S12018 RAPPORT Tittel: Overhalla kommune Foreløpig Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen, Terje Øksnes Prosjektansvarlig: Finn-Åge

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud Page 1 of 9 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud DATO: FOR-2008-08-28-975

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER

AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER OG BEREGNINGER Org. nr. 997 491 718 Ing. S. Solli Karl Rasmussens vei 15 9910 Bjørnevatn Mob.tlf. 95478872 E-post ssoll@online.no Dato: 05.11.2012 RADIUS KIRKENES AVLØPSRENSING FRA TURISTANLEGNING JENTOFTBUKTA GRUNNUNDERSØKELSER

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5

NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5 RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Deres ref:. 07.07.2003 Vår dato: 01.09.2003 Saksbehandler: Jon Egil Vinje Vår ref.: 2003/2537 Arkivnr: 461.2 Sirdal kommune Rådmannen 4440 Tonstad Sirdal kommune

Detaljer

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann

Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Veiledning Søknad om utslipp av avløpsvann Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller øke et eksisterende utslipp vesentlig, må du søke kommunen om utslippstillatelse.

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE VURDERING AVLØPSLØSNINGER. Innledende vurdering av avløpsløsninger for Dalbo Nordstrand.

DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE VURDERING AVLØPSLØSNINGER. Innledende vurdering av avløpsløsninger for Dalbo Nordstrand. Oppdragsgiver: Nesodden kommune Oppdrag: 525 965! Avløpsløsninger Dalbo Nordstrand Del: Utkast 1 Dato: 2011-06-24 Skrevet av: Ine Hovi og Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: DALBO NORDSTRAND! INNLEDENDE

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Vår ref.: Rehabiliteringen krever at anlegget settes ut av drift. Sarpsborg kommune søker derfor om å stanse anlegget i perioden uke 13-21 (9 uker).

Vår ref.: Rehabiliteringen krever at anlegget settes ut av drift. Sarpsborg kommune søker derfor om å stanse anlegget i perioden uke 13-21 (9 uker). FRIuriii.STAD KOMMUNE Sarpsborg kommune Mottatt avkommunearkivet 02 MARS2012 Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Saksnr.: sociq Deres ref.: Karsten Butenschøn Vår ref.: Dato: 10/00472-10 24.02.2012

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer