Funksjonsbeskrivelse for nytt BUA bygg i Arendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Funksjonsbeskrivelse for nytt BUA bygg i Arendal"

Transkript

1 Funksjonsbeskrivelse for nytt BUA bygg i Arendal 5. mai 2006

2 Innhold: 1 INNLEDNING INNLEDNING BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVDELING (BUA) RAMMEBETINGELSER HISTORIKK ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER FOR NYTT BUA-BYGG AKTIVITET FUNKSJONER I NYTT BUA - BYGG GENERELT POLIKLINIKKEN (BUP) AMBULANT MILJØTERAPI (AMT) KONTOR OG MØTEROM FOR UNGDOMSENHETEN BEHANDLING I DØGNPOST DAGTILBUD BARN OG FAMILIER INSTITUSJONSUNDERVISNINGEN DØGNTILBUD FAMILIEBEHANDLING DIMENSJONERING KRAV TIL UTFORMING AV BYGGET FLEKSIBILITET SOM GIR MULIGHET TIL ENDREDE ARBEIDSMETODER BESKRIVELSE AV DE ULIKE ROM I DET NYE BUA - BYGGET INNGANG, RESEPSJON OG VENTEAREAL AREALER FOR POLIKLINIKK OG DØGNPOST AREAL FOR AMT AREALER FOR BARNE- OG FAMILIEENHETEN SKOLEN MERKANTILT AREAL PERSONALAREALET UTEAREAL UTSTYR ROMFORDELING FOR BUP (INKL. AMT OG ROM I UNGDOMSENHETEN) ROMFORDELING FOR BARNE- OG FAMILIEENHETEN OG SKOLEN INNSPILL FRA BRUKERORGANISASJONENE VEDLEGG BRUKERORGANISASJONEN VOKSNE FOR BARN BRUKERORGANISASJONEN MENTAL HELSE BARNE- OG FAMILIEENHETEN AKTIVITETSPLAN...31

3 1 INNLEDNING 1.1 INNLEDNING Stortinget har vedtatt en nasjonal opptrapping innen psykisk helsevern for voksne og barn/unge i Norge i perioden Denne planen er senere utvidet til å gjelde perioden Opptrappingen skjer på grunnlag av nasjonale føringer. En av disse føringene er utvikling og styrking av barne- og ungdomspsykiatrien som et særlig satsingsområde. Den enkelte fylkeskommune har vært tildelt øremerkede midler til drift og investeringer på grunnlag av psykiatriplaner, som har vært behandlet og godkjent i Sosial- og helsedepartementet (i perioden ). Etter statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2002 er de øremerkede midler tilført de regionale helseforetakene for videre fordeling. Fordelingsnøkler vedrørende fordeling av rammetilskudd og statlige øremerkede tilskudd til drift av det psykiske helsevern ved de enkelte HF er under vurdering, og vil avklares innen budsjett SSHF er etablert fra 1. februar 2003, ved en fusjon av tidligere Aust-Agder-, Vest-Agder- og Lister sykehus. Styret for Sørlandet sykehus HF (SSHF) har i møtet behandlet en samlet plan for det psykiske helsevern for virksomheten. Der ble følgende vedtak gjort. 1. Styret gir sin tilslutning til at de psykiatriske tjenestene ved Sørlandet sykehus HF utvikles, utbygges og omstruktureres i tråd med de forutsetninger som fremgår av hovedplanens kapittel 2.1 til 2.6. Det må imidlertid foretas en konsekvensvurdering av undergruppe 1 sin innstilling sett i forhold til hovedplanens forslag, vedrørende døgnpost Egra. Konsekvensvurderingen legges frem for styret innen 01. januar Styret forutsetter at adm. direktør sikrer en aktiv dialog med kommuner og brukerorganisasjoner 3. Utviklingen, utbyggingen og omstruktureringen skal skje innen de økonomiske rammer som fremgår av hovedplanens kapittel 2.7 både for investeringer og drift. 4. Konkrete forslag om strukturendringer skal forelegges styret til endelig vedtak før gjennomføring. Det forutsettes at det sikres at saker hvor styret i SSHF ikke kan fatte endelig vedtak, blir behandlet på korrekt nivå. 5. Planen oversendes Helse Sør for videre saksbehandling og innarbeides i den regionale psykiatriplanen. I henhold til det over nevnte vedtak er det etablert tre arbeidsgrupper tilknyttet utarbeidelsen det funksjonsprogram for : - Nybygg sykehuspsykiatri, Arendal (AB1) - Nybygg BUA, Arendal (AB2) - Ombygging og nybygg til DPS Arendal på Aas (AB3) 3

4 1.2 BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVDELING (BUA) Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUA) i Arendal er en del av barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved SSHF. BUA Arendal består av 3 enheter. I dag er poliklinikken lokalisert i Arendal sentrum, dagtilbud for barn og familier lokalisert på Bjorbekk 7 km fra sentrum og sykehuset, og en døgnpost for ungdom lokalisert mellom sykehuset og høyskolen på Klinkenberg området. Døgnposten for ungdom ble utvidet og bygget om vinteren og våren 1996/1997, og fremstår som en hensiktsmessig enhet med 6 døgnplasser. Funksjonsbeskrivelsen for BUA er utarbeidet av en arbeidsgruppe (AB2) som har bestått av følgende medlemmer: Tarjei Tengelsen Irene Solberg Jakobsen Kirsti Karlsen Kari Vibe Ragnar Nilsen/Bård Bertelsen Per Hedman/Tonje Valenzuela Irene Hørte Siv Westerlund Inger Marie Espeland Prosjektavdelingen har bistått arbeidsgruppen i utarbeidelsen av funksjonsbeskrivelsen. 4

5 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 HISTORIKK BUA bygget er tidligere beskrevet i dokumentet Investeringer i det psykiske helsevern Rom og funksjonsplan Arbeidsgruppens rapport februar 2001 og i Felles plan for det psykiske helsevern for SSHF, mai Arealforslaget i rapport februar 2001 ble lagt til grunn i vedtaket Aust-Agder fylkeskommune gjorde i april Søknaden ble så sendt departementet til godkjenning. Arealrammen var da på m 2 brutto i selve BUA - bygget. Arealet for BUA på 144 m 2 i fellesbygget lå innbakt i vedtakets del vedrørende nybygg for fylkesdekkende voksenpsykiatri på m 2. I felles psykiatriplanen for SSHF utarbeidet våren 2003, kap. 6.3, Vurderinger av økonomiske forutsetninger, er nytt BUA - bygg Arendal oppført med m 2 brutto. Grunnen til den forholdsvis dramatiske krympingen av arealrammen har oppstått ved at en har tatt innvilget investeringsramme for BUA - bygget og dividert på kostnader pr kvm ved bygging av tilsvarende bygg ved SSHF Kristiansand (BUA - bygget Kristiansand som ble åpnet februar Pris pr kvm var her kr ). En har med andre ord beregnet hvor stort areal en vil få for innvilget investeringsramme basert på siste tilgjengelige priser. 2.2 ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER FOR NYTT BUA-BYGG Underveis i prosessen har en sett på ulike alternativer til løsninger. Arbeidet har hatt fokus på og ivaretar gode funksjonelle løsninger for alle aktiviteter som skal drives ved psykiatrisk klinikk i Arendal. Løsningen må også ivareta en samlet god løsning for BUA. Det er lagt til grunn følgende føringer: All barne- og ungdomspsykiatrisk virksomhet klinikken driver i Arendalsområdet flyttes og samles på Klinkenberg - området. Unntak for dette er døgnpost for ungdom som allerede er plassert i området. Dette innebærer at poliklinikk, AMT-team og barne- og familieenheten samlokaliseres på Klinkenberg. En legger til grunn at lokalet til dagens skolevirksomhet ved barne- og familieenheten innarbeides i planene. Hvorvidt skolens lokaler skal finansieres av de avsatte investeringsmidler, eller over sykehusets ordinære investeringsbudsjett er foreløpig uavklart. Økonomisk og ressursmessig ramme for prosjektet er investeringsmidler tildelt gjennom opptrappingsplanen: Dette utgjør 28,4 millioner 2001-kroner, samt bygget på Klinkenberg som i dag disponeres av Aust-Agder klinikken. Innen denne ressursrammen forutsettes det at en realiserer følgende: Oppføring av nybygg for virksomheten. Nødvendig ombygging/oppussing av bygg overtatt fra Aust-Agder klinikken ombygginger i døgnposten for ungdom anslått til ca kr AKTIVITET Staten legger i opptrappingsplanen til grunn at 5 % av barne- og ungdomsbefolkningen under 18 år til en hver tid skal gis et tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien. Tilbudet kan gis som direkte behandlingstiltak, eller indirekte som veiledning og konsultasjoner til andre som arbeider med barnet, f. eks til primærlege, helsesøster eller andre. Den største andelen av tilbudet blir gitt fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, selv om det er forutsatt at 5

6 tjenester skal gis både fra ungdomsenhet i form av døgntilbud, dagtilbud og ambulante tjenester, samt fra barne- og familieenheten i form av dagtilbud, poliklinisk og ambulant tilbud til barn og familier. En del barn, unge og deres familier vil ha behov for tjenester fra flere av enhetene. Aust-Agder har ca barn og unge i alderen 0-18 år. Dette innebærer at det ved opptrappingsplanens slutt i 2008 skal gis et tilbud til ca barn og unge pr år. Poliklinikken ga i 2003 tilbud til sammen til 790 barn og familier. Dette tilsvarer 3,16 % av barn og ungdomsbefolkningen. Noen barn får tilbud både fra poliklinikk, ungdomsenhet og/eller barne- og familieenhet. Samlet ga BUA et tilbud til 833 barn og familier og dette tilsvarer 3,33 % av barn og ungdomsbefolkningen. Tallene viser at en allerede har nådd langt i forhold til målet med en dekningsprosent på 5. Det må imidlertid understrekes at ventetiden fortsatt er for høy og at en ut fra hensynet til de som venter har valgt å redusere noe på kvaliteten for å øke kapasiteten og tilgjengeligheten. Når opptrappingsplanen er avsluttet i 2008 og avdelingen er tilført de stillinger som er forutsatt i planen, blir det en utfordring igjen å øke kvaliteten samtidig som en opprettholder produktiviteten. Aktiviteten er mer enn doblet de siste 5 årene, og opptrappingsplanen forutsetter både produktivitetsøkning, bemanningsøkning og aktivitetsøkning fram til Poliklinikken gir liaison tjenester til barneavdelingen, og i det hele tatt må en framover påregne en utvikling i retning av et tettere samarbeid mellom BUA og øvrig virksomhet på sykehuset. Ungdomsenheten (Sykehusveien 2) har 6 døgnplasser, derav 1 akuttplass. Plassene brukes fleksibelt, men plasser for mer planlagt inntak er tenkt benyttet til observasjon/utredning og behandlingstilbud som strekker seg fra 6-8 uker. Noen pasienter vil trenge lengre opphold enn dette. Tilbud ved ungdomsenheten suppleres med dagtilbud, ambulant og noe poliklinisk oppfølging. Ved behov for lengre poliklinisk oppfølging overføres vanligvis saken til behandler på poliklinikken. I 2003 ga ungdomsenheten døgntilbud til 37 ungdommer og det ble gitt ambulant tilbud til 18 ungdommer. Aktivitetsforutsetningene for budsjettet 2003 var satt til 30 pasienter på døgntilbud og 10 i ambulant tilbud. Mange av pasientene mottar både døgnbehandling og senere ambulant oppfølging. En kan derfor ikke ut fra tallene konkludere med at døgnenheten ga tilbud til , dvs 55 forskjellige individer i Ønsket har lenge vært å plassere de øvrige BUA aktiviteter i Arendal sam-/nærlokalisert med ungdomsenheten, slik at en får samlet all BUA virksomhet i nærheten av sykehuset og voksenpsykiatrisk avdeling. En tenker at en slik løsning vil øke mulighetene for samhandling mellom ulike enheter, og derved utløse synergier. En tenker seg at en samling av de fleste aktiviteter i samme hus vil åpne muligheter for mer fleksibel bruk av spesialpersonell på tvers av enheter. Samtidig muliggjør dette mer uformell kontakt mellom behandlere ved de ulike enhetene. Mange organisasjonsteoretikere karakteriserer uformell kontakt som olje i maskineriet, samhandling glir lettere når folk kjenner hverandre. Nærheten til voksenpsykiatrien og barneavdelingen og sykehuset for øvrig vil trolig medvirke til at også disse avdelingene vil ha nytte av denne uformelle kontakten. Samlingen av sekretærressursene vil føre til at en her kan samarbeide om arbeidstopper og fordele og spesialisere arbeidsoppgaver i større grad enn nå. I dag bruker f.eks. sekretærer både i poliklinikken, barne- og familieenheten og ungdomsenheten tid på å betjene sentralbordet i tillegg til øvrige gjøremål. Dette vil kunne løses felles for disse enhetene når de samles på Klinkenberg. 6

7 Barne- og familieenheten la i 2002 om driften radikalt. I 2003 var enheten involvert i å gi behandling/tilbud til 76 familier. Av disse mottok 51 familier foreldreveiledning i Webster- Strattonprogrammet, 15 mottok multifamilieterapi på dagavdelingen og 10 mottok rene polikliniske tjenester av annen art. I 2004 planlegges det å gi et tilbud til 60 familier. Den reduserte produksjonen bunner i en intensjon om å gi et bredere tilbud til de familiene som mottar behandling, og å spisse enhetens profil som senter for gruppebehandling av familier til barn med sosiale og følelsesmessige vansker. I forhold til Webster-Strattonprogrammet går to (av åtte) terapeuter over fra å lede grupper for foreldre til å lede grupper for lærere. Dette innebærer 25 % redusert kapasitet mht antall familier i programmet. Opprettelse av veiledningsprogram for lærere vil, sammen med oppstart av grupper for barn, bidra til å øke bredden av tilbudet for hver familie som tas inn i programmet. Enheten vil søke å redusere antallet rene polikliniske saker (utenom Webster- Strattonprogrammet). Dette gjøres gjennom et tettere samarbeid med BUP om henvisningsprosedyrer. Det arbeides for å øke gjennomstrømningen av familier som mottar multifamilieterapi på dagavdelingen. Det forventes derfor at flere familier vil få dette tilbudet i 2004 enn i En stor del av behandlingen som drives ved Barne- og familieenheten er utadrettet og har et systemfokus. Eksempler på dette er involvering av klassestyrere i familiebehandlingen, og arbeid med klassemiljø på det henviste barns hjemmeskole. Dette innebærer at langt flere barn enn de som er registrert som pasienter, mottar hjelp fra Barne- og familieenheten. 3 FUNKSJONER I NYTT BUA - BYGG 3.1 GENERELT Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling er en del av psykiatrisk klinikk ved Sørlandet sykehus HF, og derved en del av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens oppgaver er foruten pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, opplæring av pasienter og pårørende (Sphl 3.8), i tillegg er ansatte i spesialisthelsetjenesten pålagt veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten (Sphl 6.3). Som det framgår av ovennevnte spenner aktiviteten over et vidt felt utover ren pasientbehandling. Pasientbehandlingen består av undersøkelser, utredninger, tester og ulike former for terapi, alt fra individualsamtaler til samtaler i grupper, familiesamtaler, deltakelse i dagbehandlingstilbud, innleggelse på døgnpost og/eller medikamentell behandling. Noe av arbeidet skjer i BUAs lokaler, men behandling kan også skje i pasientens hjem eller ved at pasienten og behandler møtes på mer nøytrale steder utenfor behandlerkontoret og pasientens hjem. Mye av behandlingen kan skje indirekte ved at behandler veileder eller rådgir foreldre, helsesøstre, barnehagepersonell, lærere eller andre personer som har viktige funksjoner i barnets eller den unges nettverk. Behandling innen BUA kan som det framgår av ovennevnte inneholde mange ulike elementer og foregå på forskjellige steder. BUA - bygget vil likevel være en sentral base for hele virksomheten. Ved utarbeidelse av planen i 2001 tok en ikke høyde for at opplæringsloven pålegger institusjonseier å holde undervisningslokaler for skolevirksomhet som skal drives og undervisning som skal gis til barn og unge som er innlagt på institusjon. Opprinnelig var institusjonsundervisningstilbudet beregnet på pasienter innlagt på døgninstitusjon. Endringer i opplæringsloven gjør at pasienter i dagtilbud og polikliniske tilbud har rett til undervisningstilbud fra institusjonsundervisningen. Skoletilbudet er designet på ulike måter 7

8 rundt om i landet. Fylkeskommunene er ansvarlig for skoletilbudet. I Aust-Agder er tilbudet organisert som en egen enhet med egen rektor og faste lærere, og plassert rundt om på institusjonene og på sykehuset. To institusjoner har eget skolebygg. Ved barne- og familieenheten på Bjorbekk er det eget skolebygg med gymsal og klasserom, lærerkontorer etc, og det er eget institusjonsbygg. Omlegging av virksomheten de siste årene har ført til en sterk integrering av skoletilbudet sammen med behandlingstilbudet. Det vil i dag være utenkelig å forestille seg den ene virksomheten løsrevet fra den andre. I utformingen av et nytt BUA - bygg vil det derfor være svært viktig å skape gode, nær og egnede lokaler for integrering av denne virksomheten. I arbeidet med funksjonsbeskrivelsen har arbeidsgruppen sett behovet for å finne frem til gode løsninger for alle funksjonene. Dette førte til at arbeidsgruppen tidlig i prosessen så at det ville være vanskelig å realisere et nytt BUA-bygg med alle de funksjoner en ønsket samlet innenfor den økonomiske rammen på 28,4 millioner 2001-kroner. Da nå rammen er utvidet til også å omfatte bygget til Aust-Agder klinikken mener gruppen at det vil være mulig å realisere prosjektet med samling av alle virksomhetene innen denne nye rammen. 3.2 POLIKLINIKKEN (BUP) Dette er den del av virksomheten som gir tilbud til flest barn og unge % av pasientene får en direkte eller indirekte tilbud via poliklinikken. Noen personer får både behandlings - tilbud i poliklinikken og tilbud om døgnplass eller tilbud ved barne- og familieenheten. Poliklinikken gir en rekke forskjellige tilbud: Individualterapi i form av samtaler, leketerapi, gruppeterapi, familieterapi, tester, utredninger av ulike tilstander, medikamentell behandling, veiledning til foreldre og samarbeidspartnere m.m. I takt med føringene i psykiatriplanen ved SSHF fra 2003 har en prioritert veiledning til og samarbeid med kommunehelsetjenesten sterkere enn tidligere. Dette skjer ved veiledning til helsesøstre, skole og andre i barn og unges oppvekstmiljø. I tillegg har poliklinikken faste utedager i Setesdals-regionen og driver Webster-Stratton grupper i østregionen. Gitt de bebudede bemanningsøkninger, vil slik virksomhet bli ytterligere opptrappet. Mesteparten av arbeidet ved poliklinikken foregår foreløpig ved at personalet og samarbeidspartnere treffes i poliklinikken. En er åpen for at behandling også kan foregå på andre arenaer som pasientenes hjem, i skolen osv. Imidlertid medfører dette økt bruk av tidsressurs til reisetid, og i en tid med knappe ressurser og ventetid, vurderer en det som bedre å bruke ressursene til behandling framfor reising. Det spesielle ved barne- og ungdomspsykiatrisk virksomhet er framfor alt det utstrakte tverrfaglige samarbeidet. I Forskrifter for godkjenning av poliklinikker er det forskriftsfestet at poliklinikker skal ha overlege som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, psykolog som er spesialist i barne- og ungdomspsykologi, klinisk pedagog og klinisk sosionom. I tillegg er det åpnet for å benytte annet høyskolepersonell med helse-/sosialfaglig utdanning. Hensikten med den brede sammensetningen av fagpersonell er først og fremst at en ønsker å sikre at barn og unge skal få sin tilstand forstått og beskrevet ut fra ulike faglige synsvinkler. Hos barn og unge er ikke alle sider ved personligheten utviklet, og det er nyttig med ulik forståelse med hensyn til å kunne gi best mulig hjelp. Dette medfører at man ofte jobber flere i team rundt samme pasient og svært mange saker drøftes i tverrfaglig team med alle fagkategoriene tilstede. 8

9 Denne arbeidsmåten krever behandlingskontorer der det er plass til mer enn 1 pasient og 1 behandler. Lokaler for poliklinikken må omfatte behandlerkontorer, familierom, observasjonsrom, rom for leketerapi og andre spesialrom. 3.3 AMBULANT MILJØTERAPI (AMT) Definisjon av ambulant miljøterapi er en systematisk og gjennomtenkt tilrettelegging av miljø, psykologiske, sosiale, materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov utenfor institusjonen i den grad det lar seg gjøre. Man hjelper pasienten til en forståelse av miljøet rundt seg og miljøet til en forståelse av pasienten. Hensikten er å fremme pasienten og miljøets muligheter til læring, mestring og personlig ansvar. (Larsen/Selnes 1983 og Kullberg/Shaw 1999). Med utgangspunkt i døgnposten er det også etablert et AMT-team (Ambulant Miljø Terapi) Fra helsetilsynets vurdering av Aust-Agders plan ble det påpekt at man etter folketallet skulle hatt 12 døgnplasser, mens Aust-Agder har 6 døgnplasser. Aust-Agder pekte i sin plan på at disse døgnplassene skulle suppleres med ambulante team som kunne arbeide med pasienter ambulant, og på den måten dekke en del av behovet for døgnplasser. Helsetilsynet fant at forutsatt at dette får tilstrekkelig størrelse og kapasitet vil nye ambulante arbeidsformer kunne kompensere for lavt antall døgnplasser. Det er senere i brev til departementet redegjort for hvorledes dette er planlagt løst. Følgende beregninger ble lagt til grunn: 3 ambulante team som hver består av 3 miljøterapeuter og supplert med lege og psykolog, vil kunne gi tjenester til 60 pasienter pr år. En regner med at hvert av teamene vil kunne gi 1350 behandlingstiltak pr år. 3 team vil da gi tiltak og i tillegg vil tilknyttet lege og psykolog gi en betydelig mengde polikliniske tiltak. Ved gjennomgang av beregnet stillingsramme for opptrappingsplanen viser det seg at det blir nødvendig å disponere personellressursen noe annerledes enn opprinnelig planlagt. Det vil være påkrevet å styrke bemanningen ved døgnposten noe. Det synes derfor mest realistisk å planlegge videre ut fra 2 ambulante team bestående av 3 miljøterapeuter supplert med lege og psykolog. Mesteparten av virksomheten til AMT-teamene vil foregå utenfor BUA-bygget, men det er behov for en base for møter, veiledning, journalskriving og planlegging av virksomheten. En tenker seg at hvert team disponerer et teamkontor som base for sin virksomhet. Disse kontorene vil i hovedsak blir benyttet tidlig på dagen samt etter at pasientbesøk er gjennomført. Teamets lege og psykolog forventes også å kunne gi individualterapi og må ha tilgang til egne kontorfasiliteter for dette formål. Selv om AMT i utgangspunket sprang ut fra døgnposten for ungdom og var ment som et alternativ til innleggelse på døgnplass, har en over tid kommet til at det organisatorisk er mer funksjonelt å knytte virksomheten opp mot - og som et tilbud som gis fra -poliklinikken. AMT teamet deltar i poliklinikkens personalmøter og er tilgjengelig for drøfting av saker med de geografiske teamene. Deres kontor bør derfor om mulig plasseres i nærheten av behandlerkontorene på poliklinikken. Det bør understrekes at selv om en organiserer AMT i eget team knyttet til poliklinikken, utføres det et betydelig ambulant oppfølgingsarbeid fra miljøpersonell ved både barne- og familieenheten og døgnposten for ungdom som et ledd i enhetenes for- og etterverns arbeid. 3.4 KONTOR OG MØTEROM FOR UNGDOMSENHETEN I rom og funksjonsplanen og 2001 er behovet beskrevet til 2 romslige behandlerkontor, 9

10 1 arkivrom og ombygging til møterom samt ventilasjonsanlegg. Ungdomsenhetens behov for møterom til daglige møter som overlapping, behandlingsmøter, teammøter er forutsatt løst ved ombygging innenfor enheten. Behov for større møterom er fortsatt løst som samordning om et felles stort møterom med øvrige brukere av BUA-bygget. Ombyggingen innen Sykehusveien 2 vil ikke få noen innvirkning på utformingen av BUAbygget og kan således igangsettes uavhengig av framdriften på BUA-bygget. Behov for arkiv må forutsettes dekket felles med øvrige BUA- aktiviteter. Det er således ikke behov for eget arkivrom for ungdomsenheten. Når det gjelder de 2 behandlerkontorene skal disse kunne nyttes til individualterapi, samtaler med pasient og pårørende, samtaler med pasient og samarbeidspartnere, veiledning av samarbeidspartnere, veiledning av personell etc. Kontorene bør være av en viss størrelse og foruten kontorpult m/pc utstyres med sittegruppe med plass til minimum 6 personer. Ved behov for å samle større grupper, for eksempel ved familie - nettverksgrupper eller andre tiltak der det er behov for å samle mer enn 5-6 personer, henvises aktiviteten til BUA s møterom, familierom etc. 3.5 BEHANDLING I DØGNPOST Høyeste omsorgsnivå ved behandling er innleggelse i døgnpost. Det er allerede etablert døgnpost (S2) i Sykehusveien 2, like under platået der det nye BUA-bygget er planlagt. Døgnposten er dimensjonert med 6 utrednings-/observasjons-/behandlingsplasser derav 1 akuttplass. Aktiviteten vil bli trappet opp til ca 40 døgnpasienter pr år + 10 pasienter som gis et ambulant tilbud av personalet ved døgnposten. En regner med at observasjons-/utredningsopphold normalt strekker seg fra 6-8 uker. Enheten har relativt gode pasientrom som ble bygget i i en egen fløy. Hvert pasientrom har eget bad/toalett, og det er innredet egen skjermingsenhet. Kontorfasilitetene og møterom er imidlertid dårlige. Ved utarbeidelse av plan for utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien vurderte en videre utbygging av enheten for å gi rom for disse funksjonene. En valgte i stedet å dekke behovet ved å innarbeide kontor og møterom i funksjonsplanen for det planlagte BUA-bygget på Klinkenberg. En anser det som et ønskelig at bygget plasseres nærest mulig Sykehusveien DAGTILBUD BARN OG FAMILIER Barne- og familieenheten holder i dag til på Bjorbekk. Lokalene er romslige og godt egnet til virksomheten. Det har imidlertid lenge vært en ønske å få knyttet virksomheten tettere sammen med den øvrige barne- og ungdomspsykiatriske virksomheten. Dette vil muliggjøre en langt bedre utnytting av fagpersonell og en ser for seg et tettere samarbeid mellom poliklinikken og barne- og familieenheten. Barne- og familieenheten gir i dag to hovedbehandlingstilbud innen multifamilieterapi. Multifamilieterapi Barne- og Familieenhetens (BFE) tilnærming til behandling av barn med psykiske og sosiale problemer faller inn under betegnelsen multifamilieterapi. Det umiddelbart mest fremtredende trekket ved denne tilnærmingsformen til behandling er formatet, som innebærer at den behandlingen familiene mottar gis i grupper. BFE tilbyr to ulike formater av multifamilieterapi: Multifamiliebehandling for barn i barneskolealder. Dette behandlingstilbudet gjennomføres i tett samarbeid med Institusjonsundervisningen. Det er det mest omfattende og mest ressurskrevende tilbudet som gis ved BFE. Klientmassen er utpreget heterogen. De bygningsmessige rammene for behandlingen ett stort rom, der en gruppe med utgangspunkt i 7 barn samles to påfølgende dager per uke a fem 10

11 timer. Behandlingsfilosofien har en systemisk overbygning. Hvert barns problematikk, og løsninger på det som er vanskelig for barnet, søkes utforsket innenfor de relasjonelle kontekstene som de problemene som barnet er henvist for, vanligvis utspiller seg i. Dette innebærer at barnet til enhver tid må ledsages av minst en voksen, som deltar aktivt i behandlingen. I enkelte tilfeller deltar hele familier (med to foreldre og søsken) samt lærere/assistenter fra hjemmeskole. Behandlingsprogrammet er strukturert slik at det gir mulighet for å arbeide med flere typer problemstillinger, og i ulike kontekster. Begynnelsen av dagen er organisert som to skoletimer, der barn og deres nærmeste voksne arbeider sammen om å finne løsninger på de utfordringene barnet har i skolesammenheng, og samtidig samarbeide om å endre relasjoner mellom voksne og barn. Etter dette gjennomføres grupper for barn og voksne separat. De to siste timene av dagen benyttes til å arbeide med samspill i andre kontekster, ofte med fokus på evner til samarbeid og problemløsning. Behandlingens format innebærer en høy konsentrasjon av mennesker. Det er ganske vanlig at mellom 20 og 30 personer er samlet på samme tid. Behandlingsmodellen er bygget på, og videreutvikles i samarbeid med, Marlborough Family Service i London. Formatet bidrar i stor grad til å fremme foreldrekompetanse, redusere stigmatisering, og til å skape en sosial kontekst der et klima av positiv endring råder. BFE/Institusjonsundervisningen har påbegynt behandlingseffektundersøkelser, med bruk av symptomsjekklister før og etter behandling, og ved seks mnd. oppfølging. Foreløpige analyser antyder svært positive trender, men datagrunnlaget er foreløpig for lite til at konklusjoner kan trekkes. Familieskolen gir et dagtilbud til innskrevne pasienter. Familien ankommer kl og følger et strukturert program frem til kl Det er etablert 2 team som hver har ansvar for sin familiegruppe (7 familier). Hvert team har 2 familiedager pr. uke. Dagsprogram Familieskole Pause Foreldregruppe / barnegruppe Felles familielunch Felles familieaktivitet. Hver familie jobber med egne definerte mål i den hensikt å trene på/tilegne seg nye ferdigheter og strategier på problemløsning og samspill. Daglig skjematisk evaluering + månedlig foreldredag med evaluering og beskrivelse av hovedmålsetting for neste måned. Webster-Stratton programmet består av 3 deler.1. Foreldreprogram (lavterskeltilbud)manualstyrt foreldreveiledningskurs for foreldre med barn i alderen 4 8 år som har atferdsproblemer. Kurset gjennomføres over uker med 1 ukentlig samling ( 2 timer på ettermiddag- / kveldstid). Grupper består av 5 7 foreldrepar og 2 gruppeledere. Målet er også her å gi foreldrene mulighet til å trene på / tilegne seg nye ferdigheter og strategier for bedre å kunne mestre foreldrerollen. 11

12 2. Barnegrupper - Dinosaurskolen barn i hver gruppe - holdes på samme tidspunkt og i samme bygg som foreldregrupper - møtes 2 timer pr. uke i uker Formål: - minske aggressiv og opposisjonell atferd - styrke barnets sosiale kompetanse og evne til selvregulering - fremme barnets skolefaglige kompetanse 3. Lærerprogram Webster-Stratton. Lærerprogrammet i Webster-Stratton retter seg mot pedagogisk personell (lærere, assistenter, førskolelærere) som har daglig omgang med de barna som er i dinosaurskolen. Tematikk/temastruktur er svært likt foreldreprogrammet. Formatet er enten 12 ukentlige samlinger à 2 timer, eller 5 dagsamlinger i løpet av et semester. Programmet ledes av to terapeuter/spesialpedagoger. Programmet kan også anvendes slik at det gis som opplæringstilbud til hele eller deler av lærerkollegiet på en skole. Lærerprogrammet vil i utgangspunktet drives av 2 spesialpedagoger fra institusjons - undervisningen. Det er også mulig at enkelte av barne- og familieenhetens stab som er involvert i familieprogrammet vil bli sertifisert for utføring av lærerprogrammet. I tillegg til denne virksomheten gis det både ambulant tilbud til støtte for det enkelte barn/foreldre i etterkant av opphold, og for- og etterverns-/oppfølingssamtale. I tillegg gis det i begrenset form individualterapi til enkelte barn. 3.7 INSTITUSJONSUNDERVISNINGEN Barn innlagt på institusjon har krav på undervisning. Ansvaret for at barna får denne undervisningen ligger hos fylkeskommunen, mens institusjonens eier er pålagt å holde lokaler og undervisningsutstyr. Som det framgår av beskrivelsen av barne- og familieenheten deltar institusjonsundervisningen i familieskolen og i foreldreprogrammet og lærerprogrammet i Webster-Stratton. I tillegg gjøres det pedagogiske utredninger av enkeltpasienter og en har et tett samarbeid med pasientenes hjemmeskole med tanke på å oppnå en best mulig tilrettelegging av barna læremiljø. Virksomheten foregår både på barne- og familieenheten, i egne undervisningsrom og ved det enkelte barns hjemmeskole. Ved utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet i 2001 tok en ikke høyde for institusjonseiers plikt til å holde undervisningslokaler. Hvorledes dette behovet skal løses må avklares i den videre prosessen. Høsten 2002 startet barne- og familieenheten og Haugerød skole opp et forsøk med multifamilieskole. To av medarbeiderne hadde samtidig og uavhengig av hverandre lest/hørt om Marlborough Family Service. De syntes dette virket meget interessant. Forøk bygd på denne modellen ble startet en dag pr uke. Våren 2003 ble det holdt et personalseminar for lærere og miljøpersonell i Danmark. Der skulle vi vurdere erfaringene så langt og planlegge hva vi ønsket å gjøre videre. Fra høsten 2003 startet så multifamilieskolen. Det er enighet om at det må være et tett samarbeid miljø/skole. Miljøterapeuter/lærere er delt i to team. I hvert team er det 3 terapeuter og 2 lærere. Hvert team har multifamilieskole (MFS) 2 dager pr uker. I tillegg til dette drives Webster-Stratton (WS), et veiledningsprogram for foreldre med barn fra 4-8 år, og Dinosaurskole. 12

13 Skolens oppgaver i dette systemet: Haugerød skole, som er en del av institusjonsundervisningen, har 4 lærere i full stilling. I tillegg en avdelingsleder som har ca 50 % undervisning og 50 % administrasjon. Rektor har ansvaret for 4 forskjellige enheter, deriblant Haugerød skole. Hun er også en av deltakerne i WS-arbeidet. Institusjonsundervisningen har også en deltidsansatt kontormedarbeider som har arbeidssted på Haugerød skole. Hver av de 4 lærerne deltar to dager i multifamiliearbeidet. Skolen er en stor del av et barns våkne tilværelse. Når oppgaven er å arbeide med samspillet mellom barn og foreldre, er det naturlig å bruke skolen/undervisningen som et egnet arbeidsredskap. I multifamiliedagene er det skole fra kl Da er alle barna, foreldrene og andre som deltar, ansvarlige fra team 1 og 2 tilstede. Dette skoleprogrammet tilbyr terapi basert i en skolekontekst, samtidig som det ivaretar barnets behov for undervisning. Denne delen av dagen er det en av lærerne som er ansvarlig for. Så å si alle barn som blir henvist har intrafamiliære problemer i tillegg til problemer som viser seg på skolen. Det å lage en modell for terapeutisk arbeid innenfor rammen av klasserommet, har vist seg å være svært effektivt for å skape situasjoner og muligheter for systemisk intervensjoner med barnet og familien deres. Foreldrene hjelper da sine og andre barn med tildelte skoleoppgaver, mål osv under tilretteleggelse av medarbeider i teamet. Disse arbeidsoppgavene er gjerne arbeidsplaner som lærerne har innhentet fra hjemmeskolen og som elevene arbeider med hele uken, eller det er oppgaver tilrettelagt for mestring av den individuelle elev. Det er lærernes ansvar at dette er tilpasset den enkelte. Av erfaring vet vi at mye av samspillproblemer mellom foreldre og barn har sin rot i lekser, skolearbeid og forventninger rundt dette. Dette blir da en god arena for å arbeide med disse problemene samtidig som elevene får den faglige undervisning de har krav på og som det forventes at de skal ha. Lærerne deltar også i foreldresamtalene og har ansvaret for de parallelle elevaktivitetene. Etter lunch deltar lærerne i multifamilieaktivitetene fra kl Noen av elevene deltar bare i en/to familiedager. Resten av tiden går de på sin vanlige hjemmeskole. Andre elever har i tillegg et utvidet undervisningstilbud ved Haugerød skole. Det kan variere fra en til tre dager. Hvilke elever som eventuelt skal ha skolegang på Haugerød ut over multifamiliedagene bestemmes ved inntak i samarbeid med foreldre og etter behov og ønsker. Skolegangen utover MFS består av utredning, testing, observasjon og vanlig undervisning på det trinn/nivå der eleven fungerer. På fredager skal det i utgangspunktet ikke være elever på Haugerød. Men enkelte elever har ikke noen skole de tilhører av forskjellige grunner. Disse elevene må da få sitt skoletilbud på Haugerød også på fredager. De dagene lærerne ikke deltar på multifamilieskolen har de ansvaret for undervisningen og utredningen på skolen sammen med avdelingsleder. I tillegg til at vi pr i dag har ansvar for de 14 elevene som deltar på multifamiliedagene, har vi 5 elever som også har fulltidsundervisning de andre dagene. Når lærerne i tillegg følger opp 3-6 måneder etter utskrivning til hjemmeskole, har antallet elever som vi arbeider med, aldri vært høyere. Skoleobservasjon er et nyttig hjelpemiddel for å se hvordan eleven fungerer i sine vanlige omgivelser. Der vi kan få det til, ønsker vi å observere eleven noen timer i klassen før han/hun begynner ved Haugerød. Det kan også være nyttig å observere underveis i oppholdet. Dette innebærer reising over store deler av Agder. 13

14 Et godt og tett samarbeid med hjemmeskolen til den enkelte elev er meget viktig for å oppnå et godt resultat og bidrar til at alle trekker samme vei. Mennesket er en sær rase. Tilhørighet og yrkestilhørighet er viktig for å fungere og føle seg trygg. Derfor er det viktig at det er lærere som har den primære kontakt og samarbeid med hjemmeskolen til eleven. Det er noe med det å snakke samme språk. Det er viktig at arbeidet med mål, opplegg osv også brukes parallelt når de er på sin hjemmeskole. I den grad det er praktisk mulig ønsker vi at lærere, assistenter og de som står eleven nær, deltar noe på Haugerød. Det gjelder både under multifamiliedagene og i den vanlige undervisningen ved Haugerød skole. Særlig i den siste fasen før utskrivning er dette viktig. Ofte er det nye lærere som skal overta elevene. Det er viktig at Haugerød skoles erfaringer med elevene kan føres videre etter utskrivning. Derfor er det viktig at lærere/assistenter fra hjemmeskolen er en del til stede og ser hva vi gjør, og begynner å bruke det mens de er på Haugerød sammen med elevene. All denne skolekontakten og organiseringen som kreves er det lærerne og skolens ledelse som står ansvarlig for. Etter utskrivningen står skolens lærer for den enkelte elev ansvarlig for oppfølgning på skolen i 3-6 måneder. Det innebærer ofte skolebesøk med kontakt med elev og ansvarlige lærere. En form for veiledning i perioder der dette er ønskelig står også lærerne for. Lærerne ved Haugerød skole tar i perioder utredningsoppgaver, testing og observasjon for poliklinikken, der det er ønskelig og etter spesiell forespørsel om dette. Vi har utviklet og samlet tester og utredningskompetanse over mange år. Tette samarbeidsformer med miljø, hjem, skole og andre hjelpeinstanser krever mye møteaktivitet. Lærerne deltar på alle typer møter ved barne- og familieenheten. Etter utskrivning deltar lærerne ofte i ansvarsgruppemøter rundt elevene i hele oppfølgingsperioden. Internt på barne- og familieenheten drives det veiledning og undervisning av personalet. Her deltar lærerne på lik linje med miljøterapeutene. Felles møteplasser mellom lærere og miljøterapeuter i løpet av en uke: Daglige planleggingsmøter kl , 2 felles multifamiliedager pr uke, daglige oppsummeringsmøter, foreldremøter, nettverksmøter, behandlingsmøter, opplæring og veiledning. I tillegg har vi ledermøter, teamkoordinatormøter etc der lederne for skole og behandling møtes. Webster-Stratton Rektor samt en av lærerne driver foreldregrupper sammen med miljøpersonalet. Disse er tenkt videre på lærerprogrammet men må først bli godkjente foreldreveileder. Først da kan barneog familieenheten si at de er fullt dekket når det gjelder samtlige program innenfor Webster- Stratton. EU program I forbindelse med at vi startet opp multifamiliedagene med familieskole, var vi så heldige å få besøke Marlborough Familie Center i London der de har utviklet denne modellen over 20 år. I tillegg til at vi nå har hatt besøk av og fått opplæring av størrelser som Aasen, Hugh og Dawsen, ble vi spurt om vil ville være med i et prosjekt sammen med dem og en institusjon i 14

15 Danmark. Alle søkte sine nasjonale kontor for EU-midler, og dette ble innvilget. Prosjektet administreres gjennom SIU (Senter for Internasjonalt Universitetssamarbeid). Det er også søkt forlengelse av prosjektet for 2004/2005. Prosjektet har fått navnet: Systemic work with behavioural problems. Da det er institusjonsundervisningen som står som eier av prosjektet, er det viktig for oss å dra hele institusjonen med oss. Ingen av utvekslingene eller opplæringene har foregått uten at vi har hatt institusjonspersonalet med oss. Kvalitetsmåling I forbindelse med at vi startet den nye behandlingsmodellen ved Haugerød, har vi prøvd å utvikle et system der vi kan måle om vi lykkes eller ei. Vi leverer sammen med barne- og familieenheten ut CBCL skjema til skole og foreldre ved inntak. Disse skåres. Deretter har vi startet med å sende ut nye skjea til utfylling 6 måneder etter avsluttet behandling. Dataene blir systematisert og fremstilt grafisk. Selv om materialet foreløpig er svært begrenset, er dette meget interessant lesing. Tendensene er svært positive. Det er avdelingsleder ved Haugerød skole som utvikler og foretar det kvalitetssikringsarbeidet for barne- og familieenheten og skolen. Helt til slutt nevnes at det som skjer av utvikling ved barne- og familieenheten ved Haugerød er svært interessant, og begynner å vekke oppsikt ved andre behandlingsenheter i Norge. Marlborough synes også at vi er kommet langt. Dette er helt avhengig av at vi har hatt en skole og en behandlingsenhet å bygge på. Håper at dette samarbeidet kan fortsette ved en eventuell flytting av barne- og familieenheten. Denne samlokalisering vil kunne være helt avgjørende. 3.8 DØGNTILBUD FAMILIEBEHANDLING I Aust-Agder har det vært lite tradisjon for denne behandlingsformen og følgelig liten etterspørsel. I de tilfeller der det har vært vurdert tjenlig med slik behandling er pasientene blitt innlagt ved familieklinikken i Skien som gjestepasienter. Omfanget av dette har vært begrenset til 2-3 familier pr år. Ved utarbeidelsen av ny psykiatriplan for Sørlandet sykehus er det planlagt at pasienter med behov for døgntilbud familiebehandling mottar tilbud ved BUAs familieklinikk i Kristiansand. 3.9 DIMENSJONERING Fullt utbygd etter opptrappingsplanen vil BUA Arendal ha anslagsvis 78 stillinger. Disse vil fordele seg omtrent slik: BUA-ledelse 1 stilling Poliklinikken: 28 behandlere + 6,5 sekretærer 34,5 stillinger Barne- og familieenheten samlet: 10,5 stillinger AMT 2 team à 3 miljøterapeuter + lege og psykolog 8 stillinger Døgnpost ungdom 24 stillinger Til sammen 78 stillinger I tillegg kommer personell fra institusjonsundervisningen. Av disse vil 54 stillinger ha det planlagte BUA-bygget som sin arbeidsplass. I tillegg vil 2 behandlere + 1 sekretær fra døgnposten for ungdom ha sine arbeidsplasser tilknyttet BUA - bygget. Foruten om dette vil institusjonsundervisningen representere til sammen 7 stillinger. 15

16 Totalt blir dette 64 stillinger som vil ha sin arbeidsplass knyttet til det nye BUA - bygget. Med noen deltidsstillinger tilsier dette at omtrent 70 personer vil ha sitt daglige virke i huset. Det er derfor viktig at bygget med tilhørende fasiliteter dimensjoneres for dette. Når det gjelder antall pasienter og familier som tas imot pr dag vil det variere en del, men ut fra gjeldene krav til produktivitet hos behandlere ved poliklinikken (28 stillinger) vil disse alene møte ca 60 pasienter pr dag i tillegg til at de skal ha møter med samarbeidsinstanser og familie osv. Selv om en del aktivitet vil foregå utenfor huset og en del aktivitet vil foregå ut over ettermiddag og kveld, må en likevel være oppmerksom på at en betydelig del av aktiviteten vil foregå på dagtid. Dette må det tas hensyn til ved dimensjonering. Videre vil det være en betydelig aktivitet knyttet til virksomheten i barne- og familieenheten. Her vil det mandag torsdag møte grupper med opp til personer som skal delta i dagsopplegg, foruten om andre gruppebaserte aktiviteter og individualsamtaler. 3.9 KRAV TIL UTFORMING AV BYGGET SSHFs verdigrunnlag har følgende nøkkelord: - respekt - faglig dyktighet - tilgjengelighet - trygghet når du trenger det mest. Disse verdier må også gjenspeile seg i byggets utforming. Samtidig skal avdelingen møte en barne- og ungdomsgruppe i alderen 0-18 år samt deres foresatte og øvrige hjelpere. Dette stiller store krav til utformingen i form av oversiktlighet, trygge ute - og inne miljøer, muligheter for stell og bleieskift for småbarn. Lekemuligheter og muligheter for bevegelse og utforskning for større barn, muligheter for å kunne trekke seg litt tilbake og være mer anonyme når en venter på time for ungdom og foreldre, for å nevne noe. Videre må adkomst og bygg være tilrettelagt for bevegelseshemmede/rullestolbrukere. Bygget må romme en følelse av at mennesker som kommer er velkomne og blir tatt godt imot. Bygget vil ha en stor bruksfrekvens, noe som stiller store krav til kvalitet på møbler og materialvalg. Noen av våre pasienter er i stemningsmessig ubalanse og kan ved utagering ødelegge og skade møbler og interiør. Dette vil ha betydning for materialvalg og valg av utstyr. Det vil ligge en betydelig utfordring i å kombinere de ulike hensyn som her er uttrykt, og finne en utforming av materialvalg og valg av utstyr som ivaretar de til dels motstridende ønsker og verdier som mykhet, varme og vennlighet kombinert med robusthet og stor slitestyrke. En del av våre brukere blir mottatt som øyeblikkelig hjelp og en må derfor ta høyde for at behandlingsrommene også må ha en viss ledig kapasitet til enhver tid der øyeblikkelig hjelp samtaler, med ulik utforming og innhold, kan bli mottatt. Andre pasienter er avhengig av å møte samme behandler på samme rom til samme tid dersom de skal få noe ut av behandlingen. Atter andre må bruke lang tid for å kunne nærme seg et testrom eller et lekerom. Det er derfor viktig at en ved utarbeidelsen av romprogram tar høyde for at ikke all virksomhet kan timeplanlegges, men at det også er en viss margin for spontane tilnærminger og bruk av spesialrom dersom en ønsker en reel tilgjengelighet for brukerne. 16

17 Fra brukerrepresentantene er det i tillegg understreket at det er svært viktig at pasienter opplever å være ventet når de kommer til time, og at man unngår at de opplever at behandlere må gå rundt å lete etter ledige behandlerkontorer. Det bør være en selvfølge at vi organiserer virksomheten vår og planlegger utformingen av bygget på en slik måte at vi er i stand til å ivareta dette behovet FLEKSIBILITET SOM GIR MULIGHET TIL ENDREDE ARBEIDSMETODER Den faglige utviklingen og endringen i arbeidsmetoder i fagfeltet skjer raskt. I dag ønskes mye fokus på familie, nettverk, hjelp ut til brukerne, tett samarbeid med øvrige instanser, bruk av ambulante tjenester og få institusjonsinnleggelser. Hvilke faglige føringer og preferanser som legges for arbeidet i framtiden kan være vanskelig å forutse. Det er derfor viktig at bygg som oppføres har en fleksibilitet som ikke er med på å låse framtidig bruk av bygningen, men at bygningen kan ombygges til endrede behov uten for store kostnader. Det er også viktig når bygget planlegges at en tenker at bygget plasseres slik på tomten at det gis utvidningsmuligheter og at man også planlegger bygget slik at det bygningsmessig blir forholdsvis enkelt å utvide bygget ved behov. Når en planlegger bygget bør en tenke det oppdelt i ulike soner etter funksjoner: 1. Inngangsparti, resepsjon, venteareal 2. Behandlingsareal med behandlingsrom og behandlerkontorer for poliklinikk og døgnpost ungdom. 3. Areal for AMT-team 4. Areal for barne- og familieenhet med grupperom og behandlerrom, undervisningsrom for skole 5. Merkantilt areal med arbeidsplass for sekretærer, sentralbord, kontor for ledelse, 6. Personalareal med personalinngang, garderobe, pauserom, møterom og evt bibliotek 7. Kontortekniske rom/arkiv 8. Uteareal 3.11 UTFORDRINGER Areal Arbeidsgruppen er klar over at tildelt investeringsramme delt på kvm - pris gir et areal som virksomheten må utnytte best mulig for å få det best mulige bygget. Direktøren ved SSHF har ved enkelte anledninger hevdet at det offentlige bygger for dyrt og at det er fullt mulig å bygge like bra for en rimeligere penge. Brukergruppa ser det som positivt dersom ledelsen ved SSHF kan medvirke til at vi får en lavere kvm - pris og derved et større areal til disposisjon. I valget mellom standard og areal vil gruppa klart prioritere et større areal framfor høyere standard. Gruppa ser klart for seg at den videre i prosessen vil møte mange utfordringer i forhold til å krympe ønsket areal ned til de arealene en virkelig får for de tildelte investeringsmidler. Dette kan gjøres ved at enkelte rom får flere funksjoner og at det lages fellesløsninger der dette er mulig. En mulighet kan også være å planlegge bruk av arealet tidsmessig slik at en strekker aktiviteten ut over flere av døgnets timer. Dette er en problemstilling gruppa ønsker å komme tilbake til senere i prosessen. Først ønsker gruppa å beskrive ønskene og behovene slik de i utgangspunktet er, for å gi et best mulig bilde av behovet og hva en virkelig ønsker seg. I neste omgang når rammene er gitt er gruppa fullt ut innstilt på å delta konstruktivt i drøftinger om sambruk og løsninger som ligger innenfor den tildelte rammen. 17

18 Overnattingsmulighet Voksne for barn har i sitt innspill pekt på at nybygget bør inneholde rom der foreldre kan overnatte. Planleggingsgruppa har drøftet forslaget., og er kommet fram til at bruksfrekvensen for et slikt rom vil være svært begrenset ved en poliklinikk og dagavdeling. En kan se for seg enkelt tilfeller der det kan være behov for en slik mulighet fordi reiseavstand mellom hjem og dagavdeling er for stor. I noen slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere bruk av familieklinikken i Kristiansand, som tar i mot familier til ukesopphold. Stilt over svært store utfordringer når det gjelder å få plassert basisfunksjonene innenfor oppgitt arealramme, finner ikke gruppen å kunne prioritere foreldrerom for overnatting i BUA - bygget. I de tilfeller behovet skulle melde seg regner en med at behovet kan imøtekommes ved at en får låne fasiliteter med tilsvarende funksjon ved andre avdelinger på sykehuset, eller at en kan få låne en ledig personalbolig til formålet. Alternativt bør behovet kunne avhjelpes ved leie av en midlertidig bolig eller ved bruk av hotell. 4 BESKRIVELSE AV DE ULIKE ROM I DET NYE BUA - BYGGET 4.1 INNGANG, RESEPSJON OG VENTEAREAL Dette arealet må være vennlig, innbydende og oversiktlig og lett tilgjengelig. Resepsjonen må plasseres slik at folk blir møtt når de kommer, får mulighet til å bli vist til rette, får hjelp til å finne ut hvor de skal. Resepsjonen må også være plassert slik at betjening i resepsjonen kan nås når pasienter evt. har behov for det. Det er viktig at ventearealet ikke lages som et venterom, men med et åpent areal med rom inndeling som muliggjør at pasientene kan sitte usjenert og uforstyrret og ha en mer anonym tilværelse, samtidig som man lett kan nå resepsjonsbetjeningen. Ventearealet må også gi mulighet til lek og fysisk utfoldelse for barn på ulike alderstrinn. Resepsjonen bør ha mulighet for arbeidsplass tilegnet 2 sekretærer. Sikkerhet for både pasienter og personale må være i fokus i nytt BUA bygg. Dette må bl.a. ivaretas ved sikre og enkle låse- og lukkingsrutiner. Det er ønskelig med en egen personalinngang. 4.2 AREALER FOR POLIKLINIKK OG DØGNPOST Behandlingsarealet blir den største funksjonen i bygningen. Poliklinikkens virksomhet spenner over et stort spekter fra undersøkelser, individualterapi, samtaler, familieterapi og gruppeterapi til veiledning, møter med samarbeidspartnere, kurs, undervisning, utdanning av spesialister og forskning. Foruten behandlerkontorer vil det være behov for spesialrom for leketerapi, familiesamtaler, observasjonsrom med muligheter for videoopptak og observasjon av familiesamtaler og leketerapi, samt rom for gruppeterapi og testing. Behandlerkontor Kontorene blir brukt til samtalebehandling og til kontorarbeid for behandlerne. Til kontorarbeid trengs skrivebord med plass for telefon, skrivplass og PC. Plassen bør være ergonomisk utformet da behandlerne skriver egne journaler på data. Det må være plass for hyller. Det kan være 1-5 personer (pasient og pårørende) tilstede om gangen, samt 1-2 terapeuter tilstede. Behandlere og pasienter bør kunne sitte overfor hverandre for å ha en kontakt. Det bør ikke være for trangt. Stort sett snakker en om et bord med stoler rundt. 18

19 Unntaksvis en sofa. Det er en fordel av skriveplassen er visuelt atskilt fra sittegruppen. Papirer og dataskjerm bør ikke være for dominerende fra pasientens synsfelt, og plasseres slik at dataskjermen ikke får utelys/ sollys direkte inn. Gruppa har diskutert løsning med egne behandlerkontor kontra flerbehandlerkontor og evt behandlerlandskap. Ut i fra en samlet vurdering der bl.a. spørsmål om å kunne drøfte ting pr telefon uforstyrret, og konfrontert med krav om ivaretakelse av taushetsplikt og personvern, er en kommet til at en heller vil prioritere behandlerkontor av mindre størrelse enn å gå for løsning med kontorlandskap og kontor som deles av flere behandlere. Denne prioriteringen er også understreket av brukerorganisasjonenes representanter i planleggingsgruppa. Vi regner med at det for denne enheten vil være behov for 28 behandlerkontorer til poliklinikken og 2 til døgnpost ungdom (ungdomsenheten). Kontorene kan være av være av varierende størrelse avhengig av hvilke funksjoner behandlerne har. Dersom man tenker seg noen store kontorer med plass til å ta imot familier, og noen mindre behandlerkontorer der man kan ta imot to-tre personer, gir dette et visst bilde av hvordan vi tenker oss at dette. Behandlere med små kontorer kan da låne større kontorer av kolleger ved behov. Spesialrom for behandling Det er foreslått at det nye bygget skal inneholde 3 lekerom, 3 familierom, 1 aktivitets-/ undersøkelserom, 1 testrom og 1 legeundersøkelsesrom. Rommene skal være disponible både for behandlere i poliklinikken, AMT-team, i noen grad for barne- og familieenheten og døgnposten for ungdom. Det tenkes at 30 behandlere benytter lekerommene 1 time pr dag i 4 dager pr uke, gir dette en bruk på 120 timer/3 = 40 timer pr rom pr uke. Tilsvarende regnestykke kan settes opp for familierommene, bortsett fra at til hver time her benytter 1,5 klokketime. Hvert rom vil da måtte være i bruk 60 timer pr uke. Når det gjelder testrom vil det som beskrevet være behov for noe ulik utforming. Kravene til dokumentasjon av virksomheten vår tilsier at tester i dag benyttes i større omfang enn tidligere. I tillegg vil nyutdannede pedagoger og psykologer ha behov for å utføre forholdsvis mange flere tester for å få tilstrekkelig erfaring med testarbeid. Dagsform og tidsrom på dagen vil ha innvirkning på når pasienter er testbare og tilgjengelige for behandling på lekerom. En kan derfor ikke matematisk regne med 100 % utnyttelse av disse rommene. I tillegg vil for få spesialrom begrense brukernes reelle tilgjengelighet til slike tjenester. 3 lekerom: En tenker seg at rommene kan ha ulik størrelse og gis individuell utforming, men må ha plass til 1 barn m/foreldre og behandler. 1 med muligheter for mer stille lek. 1 dimensjoneres og utstyres slik at det kan ha mer voldsom lek som ballkasting og den slags aktiviteter. Felles for disse er at de bør utstyres med sandkasse og vask, og at og de har et gulvbelegg som tåler vannsøl og andre ting. Rommene bør være tilknyttet observasjonsrom med enveisspeil og videooverføringsutstyr slik at foreldre eller andre kan sitte bak speilet og følge 19

20 behandlingen, men også slik at det gir muligheter for å benytte observasjonsrommet i undervisningsøyemed. 3 familierom: Disse rommene skal brukes til familiesamtaler og familiebehandling. Rommene må ha plass til minst 8 personer og plass til at mindre barn kan droppe ut av samtalen og for eksempel leke for seg selv i et hjørne. Rommene må være utstyrt med tavle og skap med litt leker og annet materiell. Rommene må være tilknyttet observasjonsrom med enveisspeil og mulighet for videoopptak/videooverføring. Observasjonsrommet skal brukes både av terapeuter og i opplæringsøyemed og må derfor ha en viss størrelse slik at det er plass til 4-6 personer bak speilet. Videooverføringsmuligheten bør også kables slik at opptaket kan spilles over på større monitor i møterom/undervisningsrom med tanke på at behandlingssesjonene skal kunne brukes som undervisningsmulighet for større grupper Statlige føringer tilsier at man skal gi et sterkere tilbud til gruppen 0-4 år. Dette vil medføre ytterligere økning i bruk av både familierom og lekerom 1 Aktivitetsrom/motorisk undersøkelsesrom Rom til undersøkelse og behandling av utagerende barn. I dette rommet er det tjenlig med god plass og rom for plasskrevende kroppslig utfoldelse. En del av utredningen av barn med mistanke om nevropsykologisk/psykiatriske tilstander inngår motorisk undersøkelse som en del av utredningen, til dette trengs det god plass. 2 testrom: Det bør være 2 testrom. Dette av kapasitetshensyn og av hensyn til at man utfører ulike former for tester. I nevropsykologiske testrom bør en ha et bord hvor testleder og barn kan sitte på hver sin side under gjennomføringen av testen, det bør være skap som skjuler materiell som ikke er i bruk. Til formell pedagogisk testing bør en ha et testrom som kan ha et mer skolemessig preg. Dette må en noe mykere innredning også med tanke på å kunne ta imot mindre barn. Til begge testrommene må det være hyller og låsbare skap til materiell i tillegg må det være observasjonsrom med muligheter for observasjon og videoopptak. Noen ganger fordi foreldre da kan følge med på testen uten å forstyrre barnet, men også i undervisningsøyemed. 1 legeundersøkelsesrom: Rommet brukes til vanlige legeundersøkelser og trenger å ha plass til en undersøkelsesbenk hvor det er plass ved siden av benken til f. eks. foreldre og legen. Det trengs plass til et bord med undersøkelsesmateriell, skrivebord og stol, og ytterligere to lette stoler slik at man kan ha samtaler i forbindelse med undersøkelsen. Det må være vask på rommet. Rommet må ligge i nærheten av behandlerkontorene. I forbindelse med familieterapi og lekerommene samt de andre spesialrommene for behandling bør det være toaletter og stellerom lett tilgjengelig. Dersom behandlerkontorene blir liggende i stor avstand fra merkantilt areal bør det tilrettelegges for et låsbart rom m/felles skriver. 20

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Styresaknr. 56/04 REF: 2003/000081 PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Saksbehandler: Lars Knutsen, Knut Kaspersen, Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg, utdrag av : Forprosjekt

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 25. oktober 2012 Saksbehandler: Direktør Oslo sykehusservice Vedlegg: Utkast til leiekontrakt Nåverdiberegning SAK 75/2012 LEIEAVTALE BYGG

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Velkommen til Ungdomsklinikken

Velkommen til Ungdomsklinikken ! Velkommen til Ungdomsklinikken Hva er Ungdomsklinikken?! Akuttpost for ungdom ved Sørlandet sykehus HF, ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Her innlegges ungdom som strever med psykiske

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for

Detaljer

Strategisk fokus 2011 2014

Strategisk fokus 2011 2014 Barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling Hagen behandlingsenhet Innspill fra Hagen behandlingsenhet BUP døgnavdeling Divisjon Psykisk helsevern Høringsdokument Strategisk fokus 2011 2014 Premisser, mål

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

POLIKLINISK HELSEHJELP

POLIKLINISK HELSEHJELP POLIKLINISK HELSEHJELP Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) av Chandima Wåge DRG-forum Vårkonferanse 09. Mars 2011 1 Forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst.

Miljøterapi. Faglig grunnlagsdokument for. Trondheimsklinikken. «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Faglig grunnlagsdokument for Miljøterapi Trondheimsklinikken «I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Det glemmes lett at de også ofte fører til prestasjoner.»

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse Ungdomsklinikken - Arendal

Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse Ungdomsklinikken - Arendal Sørlandet sykehus HF Avdeling for barn og unges psykiske helse sklinikken - Arendal Sluttrapport POP 2010 Effektmåling av akuttarbeid med barn og ungdommer mer og foresatte som er henvist til akuttvurdering

Detaljer

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester God skolestart Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester Screening Målrettede helseundersøkelser Individrettet Samle og vurdere opplysninger Samtaler

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 7. februar 2013 SAK NR 008-2013 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF - LEIEAVTALE BYGG FOR SØNDRE OSLO DPS OG BUP OSLO SYD PÅ MORTENSRUD Forslag til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Glemmen videregående skole, avdeling Veum - videre arbeid med bygningsmessige løsninger

Glemmen videregående skole, avdeling Veum - videre arbeid med bygningsmessige løsninger Saksnr.: 2015/12847 Løpenr.: 34422/2015 Klassering: Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Fylkesutvalget

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 023-2009 PSYKIATRIEN I VESTFOLD HF. NORDRE VESTFOLD DPS - ANMODNING OM OVERGANG TIL FORPROSJEKTFASE

Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 023-2009 PSYKIATRIEN I VESTFOLD HF. NORDRE VESTFOLD DPS - ANMODNING OM OVERGANG TIL FORPROSJEKTFASE Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 023-2009 PSYKIATRIEN I VESTFOLD HF. NORDRE VESTFOLD DPS - ANMODNING OM OVERGANG TIL FORPROSJEKTFASE Forslag til

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Godkjenning av psykiatriske poliklinikker - retningslinjer for faglig skjønnsutøvelse

Godkjenning av psykiatriske poliklinikker - retningslinjer for faglig skjønnsutøvelse Godkjenning av psykiatriske poliklinikker - retningslinjer for faglig skjønnsutøvelse Rundskriv IK-15/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Fylkeslegene 2000/2469 17.12.2001 Erstatter IK-17/94 Saksområdet

Detaljer

Med mennesket i sentrum

Med mennesket i sentrum Jæren distriktspsykiatriske senter N.K.S. En orientering til pasienter, brukere, pårørende og andre Med mennesket i sentrum Arbeidsmotto for alle N.K.S. institusjoner: I de små ting frihet, i de store

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern SAKSFREMLEGG Sak 40/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 16.12.11 Saksbehandler: Jan Morten Søraker Arkivsak: 10/6002-63 Arkiv: 030.1

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer