Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg"

Transkript

1 Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg revidert desember 2010 side 1 av 36

2 Innholdsfortegnelse!"# $%&#'(#')#*%&+,)')-.(/0(&12# 3#!"!"! *%&+,)')-/..45+0,60-.+&6# 3!!"7"!.(/-'--'6#1/)#')#*%&+,)')-.(/0(&1# 8! 7"# %'+0'#4/*9-/1(:;'(# <# 7"!! =(9))/+,-)'#4/(#4/*9-/1(:;'(# <! 7"7! %'(*)5>#4/(#%&+0#&%#4/*9-/1(:;'#?! 3"# 3"!! "#$#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 2! "#$#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! 8! 3"7! '6'(0,=(9*#!A! "#3#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! $9! "#3#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! $:! 3"3! 1&)'(,&+%&+0#!<! "#"#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! $;! "#"#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! $2! 3"B#&%4&++-$:6;)'(,60#,#=>00'.'(,/;'6# 7A! "#:#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 39! 3"8!,66'1,+C5# 77! "#<#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 33! 3"<! 96,%'(-'++#9)4/(1,60# 7B! "#;#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 3<! 3"?! %&664/(=(9*# 7<! "#=#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 3;! "#=#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! 3=! )(&6-./()# 7D! "#2#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! "9! "#2#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! "$! 3"D! ;(,4)#/0#%';+,*'$/+;#&%#=>06,60'6# 33! "#8#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! ":! "#8#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! "<! side 2 av 36

3 1. Hva er et kvalitetsprogram? For å definere et byggs miljøambisjoner er det hensiktsmessig at utbygger utarbeider et Kvalitetsprogram eller Miljøprogram. Forskjellen på disse er at Kvalitetsprogrammet er mer vidtfavnende og kan inkludere målsetninger for f.eks. universell utforming, innemiljø og uteområder. Det er utarbeidet en standard for utarbeidelse av miljøprogram NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Denne bruker miljø- og ikke kvalitetsbegrepet, men vi har i dette dokumentet valgt å bruke begrepet Kvalitetsprogram, da vi mener at det er en fordel at målsetninger for alle byggets kvaliteter defineres i ett omforent dokument. Allikevel anbefaler vi at NS 3466 benyttes når man skal utarbeide kvalitetsprogrammet Kvalitetsoppfølgingsplan Kvalitetsprogrammet (Miljøprogrammet) definerer overordnede mål for prosjektet og er utbyggers dokument. Kvalitetsprogrammet bør følges opp av en Kvalitetsoppfølgingsplan (Miljøoppfølgingsplan (MOP)). Dette dokumentet kan detaljere målene i delmål samt angi ansvarsfordeling og gjerne milepæler. Det er også vanlig å inkludere krav til dokumentasjon og utsjekking, slik at Kvalitetsoppfølgingsplanen kan brukes av utbygger som verktøy for å følge opp målene. Kvalitetsoppfølgingsplanen bør være funksjonsbasert og ikke inneholde beskrivelse av løsninger. Ved siden av Kvalitetsprogrammet er selvsagt budsjett og fremdriftsplan også styrende, og de prosjekterende må velge løsninger på bakgrunn av en helhetsvurdering av mange hensyn. De prosjekterende må melde tilbake til utbygger hvilke løsninger som er valgt og dokumentere at målene nås, f.eks. gjennom å utarbeide et energibudsjett for å vise at energimål nås. side 3 av 36

4 Eksempel på energimål i et kvalitetsprogram: Nr Mål, delmål og krav for å nå målene Ansvarlig Prosjekteringsgruppens løsning Energi 1. Maksimal årlig energibruk settes til 140 kwh/m 2 (BTA) Forutsetningene for dette er: driftstid 12 timer pr. døgn og 5 dager i uka i 52 uker 1.1 Utforming av bygget skal gi minst mulig varmetap, kjølebehov og energibruk. PG PG Utvendig automatisk solskjerming med mulighet for manuell overstyring PG/ARK/ RIV/RIE Unngå lokal kjøling PG Nattkjøling/ frikjøling med PG ventilasjonsanlegg Krav til soltransmisjon gjennom vinduene: PG Solskjerming skal fortrinnsvis benyttes for alle vindu som utsettes for sollys i perioden For nybygget kan solregulerende glass vurderes, og må da ha en lysgjennomgang på minst 66%. 1.2 Reduser bruken av energi til tekniske installasjoner PG Behovsstyring av lys m.h.t. tilstedeværelse PG/RIE og dagslys Maksimal SFP-faktor: 1,5 PG/RIV Virkingsgraden for varmegjenvinning av PG/RIV ventilasjonsluft skal være minst 85 % ved minimumstemperatur. (Gjelder ikke kjøkken) side 4 av 36

5 1.2. Prosessen mot et Kvalitetsprogram Selve Kvalitetsprogram-dokumentet bør være sluttdokument i en prosess. Arbeidet med Kvalitetsprogrammet gir anledning til en bevisstgjøring av hvilke kvaliteter som er viktige for bygget og hvilket ambisjonsnivå utbygger skal legge seg på. Dokumentet kan også bli et viktig kontraktsgrunnlag i avtalen mellom utbygger og leietaker, mellom utbygger og prosjekterende og utbygger og utførende. Uten et slikt dokument er det en større risiko for at partene har ulike forventninger til resultatet og kommer i konflikt om byggets kvaliteter på et tidspunkt hvor det er kostbart og tidkrevende å gjøre endringer. side 5 av 36

6 2. Velge fokusområder Erfaring viser at det kan være en fordel dersom man i Kvalitetsprogrammet våger å prioritere og sette fokus på de kvalitetsområdene som er særlig viktig for det konkrete prosjektet. Kriterier for utvalget kan være basert på byggets beliggenhet, funksjon og tekniske forutsetninger. Står utbygger fritt til å lokalisere bygget, vil f.eks. transport og terrengtilpasning kunne være aktuelle fokusområder. Et aldershjem eller skole stiller ekstra høye krav til universell utforming. Kriteriene for valg av fokusområde kan også være basert på politiske målsetninger, på nasjonalt nivå, lokalt i utbyggingsområdet eller interne hos utbygger eller leietaker. Når NVE bygger hovedkontor til seg selv, er selvsagt energibruk og valg av energikilde viktige fokusområder. Når Husbanken skal bygge regionskontor, er universell utforming et selvsagt fokusområde. Bygg som inngikk i Norwegian Wood-prosjektet i Stavanger måtte forholde seg til noen forhåndsdefinerte fokusområder (energi, miljøvennlig materialvalg, universell utforming og utstrakt trebruk). 2.1 Bruttoliste for fokusområder Vi har i dette dokumentet satt opp en bruttoliste for fokusområder. Disse finner du i venstre kolonne i tabellen under. For hvert av områdene har vi senere i dokumentet forslått ulike ambisjonsnivåer på målsetning og konkrete målformuleringer. Vi anbefaler ikke å inkludere alle fokusområdene fra bruttolisten. Hvis man ikke prioriterer, vil det være en risiko for at ambisjoner blir alt og ingen ting. Det er lettere å fastholde noen få, men viktige mål i en prosjekterings- og byggehverdag der tiden er knapp og budsjettene begrenset. Miljøklassifiseringssystemene BREEAM (engelsk, som vil få en norsk tilpasning), LEED (amerikansk), og det norske web-baserte verktøyet Miljøprogrammering (utviklet av Statsbygg og Oslo kommune), har til sammenligning valgt lignende fokusområder, også vist i tabellen under. NS 3466 inneholder ikke en bruttoliste over fokusområder, men miljøtemaene naturmiljø, forurensning og ressursbruk. side 6 av 36

7 Kvalitetsprogram LEED BREEAM Miljøprogrammering Energi Energy and Atmosphere Energy Energiforsyning Energibruk Materialer og ressurser Materials and Resources Materials and waste Materialbruk Arealbruk og bebyggelsestruktur Avfall i byggeperioden brukskvaliteter Avfallshåndtering i byggeperioden Innemiljø Vann Indoor Environmental Quality Water Health and Wellbeing Water Efficiency Transport Local impact Transport/land Use & Ecology Drift og vedlikehold av bygningen Universell utforming Innemiljø Vann og avløp Vannforbruk Transport Lokalisering Nærmiljøkvaliteter Landskap og rekreasjon Biologisk mangfold Lokalklima Avfallshåndtering 2.2 Verktøy for valg av fokusområde Utover hjelpen i dette dokumentet, kan du finne hjelp til valg av fokusområde i følgende dokumenter: Miljøriktig prosjektering, GRIP-veileder vær klar over at programmet ikke er oppdatert til TEK10- nivå og har ikke vært oppdatert siden NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen Verktøy og hjelpemiddel til å fastsette mål under hvert fokusområde er beskrevet under hvert delkapittel i dette dokumentet. side 7 av 36

8 3. Hvordan fastsette mål? Hvordan bruker du veiledningen? Vi har foreslått tre nivåer under hvert fokusområde: Lovkrav - laveste ambisjonsnivå som tilsvarer lovens minimumskrav. Middels ambisjonsnivå for de som ønsker å strekke seg innen gitte fokusområde. Høyt ambisjonsnivå for de som ønsker å være best i klassen innen gitte fokusområde. Formuleringene under hvert punkt er kun forslag og det er selvsagt mulig å velge andre formuleringer. Vi har inkludert eksempler fra ulike Kvalitetsprogram som inspirasjon fra hvordan andre har formulert sine mål. 3.1 Energikilde Forslag til nivåer I TEK10 settes krav om at bygning over 500 m 2 skal tilrettelegges for at minimum 60 %, av energibehovet til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker (eksempelvis olje, gass og parafin). Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nærvarme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, biopelletskamin eller vedovn. Energimerkeordningen har en oppvarmingskarakter som bestemmes ut i fra andelene av det totale oppvarmingsbehovet som dekkes av el og/eller fossile brensler. Andelen el og fossilt må ligge under følgende verdier for å oppnå de ulike fargekarakterene: Lovkrav 60 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker for bygg over 500 m 2. Middels ambisjonsnivå 80 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Høyt ambisjonsnivå Tilnærmet 100 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. side 8 av 36

9 3.1.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Her er noen eksempler fra ulike Kvalitetsprogram. En skal være klar over at disse ble laget før energimerkeordningen ble vedtatt og derfor bærer preg av det. Eksempel Lysaker Park Storebrand Bruk av fornybar energi Valg av energikilde har vesentlig betydning for byggets klimapåvirkning. For at bygget skal være mest mulig klimanøytralt, innen prosjektets juridiske og økonomiske rammer, skal det velges: - Fjernvarme til romoppvarming og kjøling. - Solpaneler til oppvarming av varmtvann der dette gir en reell miljøgevinst og er økonomisk forsvarlig. Eksempel fra miljøprogram.no side 9 av 36

10 3.2 Energibruk Forslag til nivåer Bygningsmassen står for ca 40 % av totale innenlands energibruk her i landet. Det samme gjelder for EU-landene. Energi er i utgangspunktet en begrenset ressurs som bør anvendes mest mulig effektivt for å redusere miljøbelastningen. EU-parlamentet vedtok allerede i januar 2003 et Bygningsenergidirektiv (2002/91/EF) som skulle bidra til energieffektivisering i Europa og derved minske CO 2 fra bygningsmassen. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsdirektiv som vil bli implementert i Norge innen 9. juli Direktivet krever bl.a. at landene: Jevnlig fornyer energikravene til nybygg og rehabilitering (jf. teknisk forskrift til planog bygningsloven) Etablerer en ordning for energimerking av bygninger (gjort gjeldende fra ) Etablerer ordninger for energivurdering av tekniske anlegg i bygninger, dvs. kjelanlegg og klimaanlegg (gjort gjeldende fra ). Rammekrav I Norge ble det innført ny teknisk forskrift (TEK10) gjeldende fra med en overgangsordning frem til Det er få endringer i kravene fra TEK07. Det er allerede annonsert at man i løpet av neste femårsperiode vil skjerpe dette kravet ytterligere med 25 % og at passivhusnivå kan bli et krav innen 2020 ev. allerede i Energimerking av bygninger Et annet tiltak som ligger i direktivet er innføring av energimerkeordningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) administrerer ordningen og utsteder energiattester. Kravet om gyldig energiattest ved salg og utleie samt for alle yrkesbygg over 1000 m 2 gjelder fra Vi finner det riktig at de ulike nivåer baseres på energimerkeordningen. Energimerket består av en energikarakter (resultat av beregnet levert energi) og en oppvarmingskarakter (bestemmes ut i fra andelene av det totale oppvarmingsbehovet som dekkes av el og/eller fossile brensler) (se punkt 3.2) Energikarakteren har en skala fra A til G, og er laget slik at en bygning som er bygget etter minimumskravene i tekniske byggeforskrifter fra 2007, og ikke benytter solenergi eller side 10 av 36

11 varmepumpe til oppvarming, normalt vil oppnå karakteren C. For å få en B må bygningen ha en høyere energistandard, noe som betyr installasjon av varmepumpe eller solenergi til oppvarming og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravene i byggeforskriftene. For å få energikarakter A må normalt alle disse tiltakene være gjennomført. Dette betyr også at de aller fleste eksisterende bygninger vil få karakterer mellom D og G. Beregningen for energikarakteren er basert på beregnet levert energi og hvordan beregningen skjer en fastsatt i NS 3031, som igjen er basert på de europeiske standardene laget for å gjennomføre bygningsenergidirektivet i Europa. Illustrasjon av energimerkeberegningen. side 11 av 36

12 Lovkrav Energibruk skal tilsvare minimumskrav i forskriften (TEK10). Dette tilsvarer energikarakter C i energimerkeordningen. Ihht TEK10 er forskriftskravet følgende for ulike bygningstyper: Energirammer (1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Tabell: Energirammer Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) /m 2 oppvarmet BRA (2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. Middels ambisjonsnivå Energibruk skal følge lavenerginivå. Dette tilsvarer ca. 25 % reduksjon av TEK10 energirammekrav og energikarakter B energimerkeordningen. Høyt ambisjonsnivå Energibruk skal følge passivhusnivå. Dette tilsvarer ca. 50 % reduksjon av TEK10 energirammekrav og energikarakter A i energimerkeordningen, side 12 av 36

13 Reelt forbruk Det vil også være relevant å sette mål for reelt forbruk og ikke kun beregnet forbruk ihht NS NS3031 har en rekke innebygde faste verdier som gjør at det ikke er alle tiltak man får honnør for i denne beregningen, f.eks. tiltak for å redusere energibruk fra teknisk utstyr. Man kan f.eks. fastsette mål i forhold til ENOVAs energistatistikk. For å kontrollere måloppnåelse kan man ved prosjektering sette inn reelle verdier i stedet for standard verdier i energiberegningsprogrammet. Virkelig reelt forbruk ser man først etter minst ett års drift. Lovkrav: Det er ingen lovkrav knyttet til reelt forbruk. Middelt ambisjonsnivå: Reelt energibruk skal ligge 25 % under ENOVAs energistatistikk for aktuell bygningstype bygget etter Høyt ambisjonsnivå: Reelt energibruk skal ligge 50 % under ENOVAs energistatistikk for aktuell bygningstype bygget etter Figuren viser ENOVAs energistatistikk fra 2008 fordelt på ulike bygningstyper og byggeår. side 13 av 36

14 3.2.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Her er noen eksempler fra ulike Kvalitetsprogram. En skal være klar over at disse ble laget før energimerkeordningen ble vedtatt og derfor bærer preg av det. Eksempel: Storebrands nye hovedkontor Lysaker Park i Bærum Energibruk A) Bygget skal søke å oppnå energiklasse B*, (maks 125 kwt/m! pr.år(bra)**) * Forslag fra SINTEF Byggforsk,. ** Beregnet etter rammetallmodellen i ny energiforskrift med bl.a. gitt brukstid, belysningsfaktor m.m., alle tall i kwt er teoretisk beregnet. B) Kvalitetsprogrammet vil også fastsette et måltall for reelt energibruk, med forutsetninger som er aktuelle for Lysaker Park. Dette måltallet vil foreslås i løpet av forprosjektet, når brukstid, romplan mv ligger mer fast. side 14 av 36

15 Eksempel: Overordnet kvalitetsprogram for Paradisområdet i Bergen Krav energibruk Energi er per i dag en begrenset ressurs som bør anvendes mest mulig effektivt for å redusere miljøbelastningene. Fordi den mest miljøvennlige kwh er den som ikke benyttes skal Paradis kun bestå av energigjerrige bygg. Følgende energikrav skal oppfylles: Målt/reelt samlet energibruk i bygningene skal være lavere enn krav i TEK 07* og maksimalt 50 % av gjennomsnittstall for energibruken i norske bygg med tilsvarende funksjoner. Gjennomsnittstallene skal hentes fra Enovas siste gjeldende statistikk over energibruken til bygg i Norge. (se Det skal benyttes beste tilgjengelige teknologi slik at man kan strekke seg mot energiklasse A** og/eller passiv hus standard. (se Alle bygninger har tilknytningsplikt til felles fjernvarme og fjernkjølenett. Byggeier skal ta i bruk ferdig produsert varme og kjøling (termisk energi) fra dette forsyningsnett for å dekke byggets varmebehov for rom, ventilasjonsluft, varmt forbruksvann og all klima- og datakjøling som ikke dekkes av bygningsintegrerte fornybare kilder som solfangere etc. All energibruk skal måles og dokumenteres gjennom eget energioppfølgings system (EOS). *TEK 07 setter krav til en beregnet verdi i henhold til NS 3031 for energibruk mens våre krav forholder seg til målt energibruk da støttenivå fra Enova er avhengig av realisert resultat. **Innføring av energimerkeordningen har som hensikt at energiytelsen til bygget lett kan kommuniseres gjennom et merke. Alle vet at klasse A på hvitevarer er bedre enn klasse B. Ved innføring av energimerke på hvitevarer ble kravene til A merke lagt for lavt og derfor kunne relativt raskt alle produsenter tilby hvitevarer med A merket. Nå finnes A+ og A++. side 15 av 36

16 3.3 Materialvalg Forslag til nivåer Det er to lover som krever fokus på miljøriktig materialbruk: Teknisk Forskrift 9-2,!Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer (3) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning (2) g)!"materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. Substitusjonsplikten (Produktkontrolloven 3a) Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i produktkontrolloven 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Lovkrav Det skal velges produkter uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. Middels ambisjonsnivå Det skal innhentes miljødeklarasjoner (EPD) for minst fem av de mest brukte produktene. Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra prioritetslisten. Maling, gulvbelegg og fugemasse i oppholdsrom skal tilfredsstille grønt symbol på Inneklima i ECOproduct. Kriteriene for området Inneklima i ECOproduct (se egen faktaboks om ECOproduct), er basert på anerkjente internasjonale grenseverdier (utviklet av Finnish Society of Indoor Air Quality). Beste klasse i ECOproduct betyr klasse M0 eller M1 i det finske systemet. side 16 av 36

17 Høyt ambisjonsnivå Det skal innhentes miljødeklarasjoner (EPD) for minst ti av de mest brukte produktene. Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra prioritetslisten Maling, gulvbelegg og fugemasse i oppholdsrom skal tilfredsstille grønt symbol på Inneklima i ECOproduct. Bygget skal bidra til lavest mulig utslipp av klimagasser, Det er stort fokus på klimagasser og byggsektorens bidrag til utslipp. Byggsektorens utslipp skyldes hovedsaklig energibruk til drift og utslipp ved produksjon og transport av materialer til bygget. Byggherrer som er bevisste på dette og ønsker å bidra til lave klimagassutslipp, kan sette krav til minst mulige klimautslipp for materialer benyttet i bygget. For å operasjonalisere mål om lave utslipp, kan man ha følgende forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: De 10 mest brukte produktene (målt etter m 2 eller lm) skal tilfredsstille grønt symbol på Drivhuseffekt i ECOproduct. Drivhuseffekt består kun av èn parameter i ECOproduct; utslipp målt i CO 2 - ekvivalenter. Vurderingen her gjøres i forhold til en referanseverdi og er en relativ parameter. Denne referanseverdien er gjennomsnittet av produkter med samme funksjon. Er produktet like bra som gjennomsnittet vil det havne på midten; altså hvitt symbol som står for gjennomsnittlig. Er det under halvparten så bra, gis det dårligst score, altså rødt symbol. Mindre utslipp enn 70 % av referanseverdien gir grønt. Det arbeides med å samle flest mulig produkter med samme funksjon som grunnlag for beregning av referanseverdi. Dersom du får oppgitt utslipp fra et produkt i CO 2 - ekvivalenter., kan du sjekke dette opp mot referanseverdier for ulike produktgrupper, som ligger tilgjengelig på nett, for å se i hvilken score produktet vil få. Faktaramme: ECOproduct ECOproduct er et verktøy for miljøriktig materialvalg eiet av NAL, Sintef Byggforsk og Grønn Byggallianse. Det består av et sett med kriterier for hovedområdene: - Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer - Innklima - Drivhuseffekt - Ressursbruk Som grunnlag for vurdering av et produkt kreves en EPD (eller et Sikkerhetsdatablad for vurdering av Innhold av helse og miljøfarlige stoffer). På bakgrunn av informasjonen her, sjekkes produktet opp mot kriterier i ECOproduct og produktet får en karakter innen de viste fire hovedområdene. Karakteren gis i form av grønt, hvitt eller rødt symbol der grønt er best. Norsk Byggtjeneste har etablert en database der de publiserer ferdig vurderte produkter, men alle produkter kan sjekkes ut av i prinsippet hvem som helst så lenge produktet har tilstekkelige miljødata. side 17 av 36

18 3.3.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Eksempel: Regjeringskvartalet R6, Oslo, Statsbygg I miljøprogrammet til det nye Regjeringskvartalet, R6, har Statsbygg (SB) et overordet mål om Miljøriktig material- og produktvalg med strenge krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle faser av prosjektet. Videre har de et delmål: Følge Substitusjonsplikten. For å etterkomme målet har de spesifisert følgende i miljøoppfølgingsplan: Etterspør dokumentasjon ihht ECOproduct. Unngå produkter med rødt symbol på Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.. I beskrivelsene har de brukt formuleringen: For kjemikalier som skal benyttes, så som fugemasse, lim etc., skal helse- og miljøegenskaper dokumenteres gjennom et HMSdatablad. For produkter med Svanemerke eller EU-blomst, er miljømerket tilstrekkelig som dokumentasjon på at miljøkravet er oppfylt. ECOproduct skal benyttes som verktøy for å vurdere produktets miljøegenskaper... Det er entreprenørens ansvar å kontrollere at produktet oppfyller helse- og miljøkravene som er stilt. Dersom det er behov for å bruke et produkt som ikke oppfyller kravene, skal dette meldes som avvik til SB med begrunnelse for at avviket er nødvendig. Produkt med avvikende helse- og miljøegenskaper skal godkjennes av SB. I de spesifikke postene har de spesifisert Alle produkter skal oppfylle krav tilsvarende akseptabel eller bedre (hvit eller grønn) i ECOproduct med hensyn til innhold av helseog miljøfarlige stoffer. Det er her entreprenøren som skal kontrollere de alternative produktene opp mot kriteriene i ECOproduct enten ved å sammenligne HMS-datablad mot metodebeskrivelsen eller ved å velge blant ferdig vurderte produkter i ECOproduct-databasen til Norsk Byggtjeneste. Ved å etterspørre dokumentasjon har også Statsbygg mulighet til å kontrollere at produktene tilfredsstiller miljøkravet. side 18 av 36

19 3.4 Eksempel: Kvalitetskriterier i Norwegian Wood I Norwegian Wood, som var et paraplyprosjekt for en rekke byggeprosjekter i Stavanger, satte prosjektledelsen miljøkrav til alle hovedområdene i ECOproduct. Kvalitetskriteriet på materialvalg lød For de 10 mest brukte produktområdene (skjønnsmessig) skal byggherren sørge for at det blir innhentet miljødokumentasjon av aktuelle produkter i god tid før valg av produkt (EPD- Environmental Product Declaration). Miljødokumentasjonen vurderes i hht ECOproduct-metoden. Produkter med dårligste karakter på ett av de 4 hovedområdene aksepteres ikke uten godkjent avviksmelding.. I praksis viste det seg å være vanskelig å følge det opp, fordi for få produkter hadde en EPD. Innholds av helse- og miljøfarlige stoffer var det letteste å følge opp da, det var relativt lett å få informasjon om produktets stoffinnhold. Det er viktig at utbyggere og entreprenører etterspør EPD er fra produsentene slik at det blir praktisk mulig å stille miljøkrav og sammenligne produkter. Produsentene er lovpålagt å levere den miljødokumentasjonen som blir etterspurt i henhold til Produktinformasjonsloven og bestillere av bygningsprodukter kan i mye større grad enn nå benytte den rettigheten til å få informasjon om miljøegenskapene til produktet de vil kjøpe. side 19 av 36

20 3.4 Avfallshåndtering i byggeperioden Forslag til nivåer Lovkrav til bygge- og riveavfall finner du i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) kap. 9 Forskriften krever at det utarbeides en avfallsplan for bygge- og ev. riveavfall der det redegjøres for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder ( 9-6). Det kreves også miljøkartlegging og miljøsanering av farlig avfall ved rehabilitering og riving ( 9-7). Avfallsprodusent (tiltakshaver) skal videre sørge for at minst 60 vektprosent av avfallet sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning ( 15-8). Lovkrav Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 60 % av bygge- og riveavfallet skal sorteres. Middels ambisjonsnivå Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 80 % av bygge- og riveavfallet skal sorteres. Byggeavfall (ekskl. riveavfall) skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. De siste årene har entreprenørene blitt markant flinkere til å sortere rive- og byggeavfall. Stortingsmelding 21 ( ) har følgende mål: Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være minst 75 % i 2010 med en videre opptrapping til 80 %. I Nasjonal Handlingsplan for bygg- og anleggsavfall ( ) har byggenæringen selv satt målsetning om at innen skal minst 80 % av byggavfallet gå til gjenvinning. Flere av de store entreprenørene har dessuten egne interne mål om sorteringsgrader på rundt % sortering av bygge- og riveavfall. SSB har utarbeidet statistikk for avfallsmengder, der landsgjennomsnittet for byggeavfall ligger på 28 kg avfall/m 2. De mener selv at tallet kan ligge litt høyere enn virkeligheten da det bl.a. kan være vanskelig å få oppgitt rene byggavfallsmengder i et rehabiliteringsprosjekt. Hvis man legger tilrette for avfallsminimering med krav om bl.a. pre-cut og retur av emballasje, er 25 kg avfall/m 2 ikke urealistisk å oppnå. Statsbygg har hatt dette som mål for sine prosjekter i flere år og har ikke problemer med å oppnå dette. side 20 av 36

21 Høyt ambisjonsnivå Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 90 % av riveavfallet og 85 % av byggavfallet skal sorteres. Byggeavfall (ekskl. riveavfall) skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. Det er erfaringsmessig lettere å oppnå høyere sorteringsprosent av riveavfall enn byggavfall. Avfall måles i vektprosent. I riveavfall utgjør tunge masser som betong, tegl, som er forholdsvis lett å sortere ut, en stor andel av total vektprosent, og det blir da lett å oppnå høy sorteringsgrad målt i vektprosent. side 21 av 36

22 3.5 Innemiljø Forslag til nivåer Inneklima Teknisk Forskrift: 13-3 Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning gir føringer for luftmengde Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. Veiledning til TEK angir bl.a. anbefalte minimumsnivåer for luftmengder, lufttemperatur og dagslys. Veiledningen for støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder er ikke utarbeidet ennå. Arbeidstilsynet har også normer for anbefalte parametere for luftkvalitet (444) Arbeidsmiljøloven 4-4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Arbeidstilsynet har ikke utarbeidet egne forskrifter, men en veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Best.nr 444). Ut over Arbeidstilsynets krav vil plan- og bygningsloven, lov om helsetjeneste i kommunene, lov om grunnskolen samt næringsmiddellovgivningen stille krav med relasjon til inneklima både på og utenom arbeidsplasser. Det er utviklet en standard for inneklima NS EN Den opererer med 4 klasser: Klasse 1: Høyt - svarer til et inneklima som ligger over normal middelstandard Klasse 2: Normal - svarer til en normal standard for inneklima Klasse 3: Akseptabelt - svarer til et inneklima som ligger under normal standard, denne oppfyller ikke teknisk forskrifts minimumskrav og bør normalt ikke velges. Da klasse 3 ikke oppfyller minimumsluftmengder i veiledning til teknisk forskrift, anbefales det generelt ikke at den benyttes. Følgende veiledning gis i NS EN15251 for valg av inneklimaklasse: Klasse 1: Høyt forventningsnivå. Anbefalt i rom der meget sensitive og sårbare personer med spesielle behov oppholder seg, f.eks. mennesker som har nedsatt funksjonsevne, er syke, spedbarn eller gamle. Klasse 2: Normalt forventningsnivå. Bør brukes i nye og rehabiliterte bygninger. Det kan velges forskjellige inneklimaklasser for ulike deler av bygget. For eksempel kan det være strengere krav til inneklima i møterom. side 22 av 36

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09

Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA. GBA-medlemsmøte 11.06.09 Kvalitetsprogram v/ Katharina Th. Bramslev, GBA GBA-medlemsmøte 11.06.09 Felles forventninger felles mål i ett dokument www.hambra.no Hva er et kvalitetsprogram? Overordende målsetninger for byggets kvaliteter

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Hvordan velge miljøriktige

Hvordan velge miljøriktige Hvordan velge miljøriktige byggprodukter? Bruksanvisning for ECOproduct et verktøy til miljøriktige valg 2 Hva er ECOproduct? 2 Hvordan er ECOproduct bygget opp? 4 Hva kan ECOproduct brukes til? 4 Hvordan

Detaljer

Hva er miljøprogrammering?

Hva er miljøprogrammering? Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Verktøy for miljøprogrammering

Verktøy for miljøprogrammering Verktøy for å sikre miljøkvaliteter: Forenkler arbeidet med definere miljømål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav Innlegg på Grønn Byggallianses konferanse: Morgendagens eiendomsmarked 19.oktober

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201

Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Isolasjonsprodusentenes forening 20.08.201 Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Oslo 18.10.2012 Eksempler på funksjonskrav i byggteknisk forskrift (TEK10) 3-12. Produkt med mangel (1) Produkt

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS

ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS ECOproduct Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS Hva er ECOproduct? ECOproduct er et verktøy for å evaluere en EPD og gir en spesifikk byggevare karakterer under hovedområdene

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN Prosjektrapport II (2012): MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN MÅL- OG LANGSIKTIGE AMBISJONER 2013 2020 HANDLINGSPLAN 2013 2016 VEILEDNING FOR MILJØRIKTIGE

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget kan utvikles

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall

Detaljer

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008

Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur

Energimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur Energimerking Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009 1 Styringsdokument Kvalitetskultur Agenda Status Norske bygg Myndighetskrav energi i bygg Energiforsyning Fremdrift og hovedområder EMS Energimerkesystemet

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

01.03.2013. 4. UV-stråling. Energibruk. UV-stråling 4. UV-stråling Energibruk UV-stråling 1 Energibruk UV-stråling og transmisjon 2 5. TEK og U-verdier Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar:

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen. 11.03.2013 Bjørn Remen

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen. 11.03.2013 Bjørn Remen BYGG & MILJØ Direktør Bjørn Remen 11.03.2013 Bjørn Remen Ferdig utbygd 2013 St. Olavs Hospital viktige miljøelementer Sykehusets plassering i byplansammenheng. Gunstig ift.: Bynært Kollektivtrafikk Gang

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter?

Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter? Hvordan fastsette et optimalt nivå for energi- og miljø i rehab-prosjekter? Erik A. Hammer Daglig leder Grønn Byggallianse 1 men først litt; info om GBA Erik A. Hammer, daglig leder GBA Skanska Eiendomsutvikling

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

AVFALL og AVFALLSPLANER

AVFALL og AVFALLSPLANER AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood

ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD. Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood ARBEIDET MED MILJØVENNLIG MATERIALBRUK I NORWEGIAN WOOD Katharina Th. Bramslev hambra Rådgiver materialbruk Norwegian Wood Kvalitetskriterier på materialvalg For de 10 mest brukte produktområdene (skjønnsmessig)

Detaljer