Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg

Transkript

1 Mal for Kvalitetsprogram Kontorbygg revidert desember 2010 side 1 av 36

2 Innholdsfortegnelse!"# $%&#'(#')#*%&+,)')-.(/0(&12# 3#!"!"! *%&+,)')-/..45+0,60-.+&6# 3!!"7"!.(/-'--'6#1/)#')#*%&+,)')-.(/0(&1# 8! 7"# %'+0'#4/*9-/1(:;'(# <# 7"!! =(9))/+,-)'#4/(#4/*9-/1(:;'(# <! 7"7! %'(*)5>#4/(#%&+0#&%#4/*9-/1(:;'#?! 3"# 3"!! "#$#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 2! "#$#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! 8! 3"7! '6'(0,=(9*#!A! "#3#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! $9! "#3#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! $:! 3"3! 1&)'(,&+%&+0#!<! "#"#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! $;! "#"#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! $2! 3"B#&%4&++-$:6;)'(,60#,#=>00'.'(,/;'6# 7A! "#:#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 39! 3"8!,66'1,+C5# 77! "#<#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 33! 3"<! 96,%'(-'++#9)4/(1,60# 7B! "#;#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 3<! 3"?! %&664/(=(9*# 7<! "#=#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! 3;! "#=#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! 3=! )(&6-./()# 7D! "#2#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! "9! "#2#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! "$! 3"D! ;(,4)#/0#%';+,*'$/+;#&%#=>06,60'6# 33! "#8#$! %&'()*+!,-)!.-/01'! ":! "#8#3! 14(1561)!%'*!7)-41!4/*)-,1,(6'&+'*5! "<! side 2 av 36

3 1. Hva er et kvalitetsprogram? For å definere et byggs miljøambisjoner er det hensiktsmessig at utbygger utarbeider et Kvalitetsprogram eller Miljøprogram. Forskjellen på disse er at Kvalitetsprogrammet er mer vidtfavnende og kan inkludere målsetninger for f.eks. universell utforming, innemiljø og uteområder. Det er utarbeidet en standard for utarbeidelse av miljøprogram NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Denne bruker miljø- og ikke kvalitetsbegrepet, men vi har i dette dokumentet valgt å bruke begrepet Kvalitetsprogram, da vi mener at det er en fordel at målsetninger for alle byggets kvaliteter defineres i ett omforent dokument. Allikevel anbefaler vi at NS 3466 benyttes når man skal utarbeide kvalitetsprogrammet Kvalitetsoppfølgingsplan Kvalitetsprogrammet (Miljøprogrammet) definerer overordnede mål for prosjektet og er utbyggers dokument. Kvalitetsprogrammet bør følges opp av en Kvalitetsoppfølgingsplan (Miljøoppfølgingsplan (MOP)). Dette dokumentet kan detaljere målene i delmål samt angi ansvarsfordeling og gjerne milepæler. Det er også vanlig å inkludere krav til dokumentasjon og utsjekking, slik at Kvalitetsoppfølgingsplanen kan brukes av utbygger som verktøy for å følge opp målene. Kvalitetsoppfølgingsplanen bør være funksjonsbasert og ikke inneholde beskrivelse av løsninger. Ved siden av Kvalitetsprogrammet er selvsagt budsjett og fremdriftsplan også styrende, og de prosjekterende må velge løsninger på bakgrunn av en helhetsvurdering av mange hensyn. De prosjekterende må melde tilbake til utbygger hvilke løsninger som er valgt og dokumentere at målene nås, f.eks. gjennom å utarbeide et energibudsjett for å vise at energimål nås. side 3 av 36

4 Eksempel på energimål i et kvalitetsprogram: Nr Mål, delmål og krav for å nå målene Ansvarlig Prosjekteringsgruppens løsning Energi 1. Maksimal årlig energibruk settes til 140 kwh/m 2 (BTA) Forutsetningene for dette er: driftstid 12 timer pr. døgn og 5 dager i uka i 52 uker 1.1 Utforming av bygget skal gi minst mulig varmetap, kjølebehov og energibruk. PG PG Utvendig automatisk solskjerming med mulighet for manuell overstyring PG/ARK/ RIV/RIE Unngå lokal kjøling PG Nattkjøling/ frikjøling med PG ventilasjonsanlegg Krav til soltransmisjon gjennom vinduene: PG Solskjerming skal fortrinnsvis benyttes for alle vindu som utsettes for sollys i perioden For nybygget kan solregulerende glass vurderes, og må da ha en lysgjennomgang på minst 66%. 1.2 Reduser bruken av energi til tekniske installasjoner PG Behovsstyring av lys m.h.t. tilstedeværelse PG/RIE og dagslys Maksimal SFP-faktor: 1,5 PG/RIV Virkingsgraden for varmegjenvinning av PG/RIV ventilasjonsluft skal være minst 85 % ved minimumstemperatur. (Gjelder ikke kjøkken) side 4 av 36

5 1.2. Prosessen mot et Kvalitetsprogram Selve Kvalitetsprogram-dokumentet bør være sluttdokument i en prosess. Arbeidet med Kvalitetsprogrammet gir anledning til en bevisstgjøring av hvilke kvaliteter som er viktige for bygget og hvilket ambisjonsnivå utbygger skal legge seg på. Dokumentet kan også bli et viktig kontraktsgrunnlag i avtalen mellom utbygger og leietaker, mellom utbygger og prosjekterende og utbygger og utførende. Uten et slikt dokument er det en større risiko for at partene har ulike forventninger til resultatet og kommer i konflikt om byggets kvaliteter på et tidspunkt hvor det er kostbart og tidkrevende å gjøre endringer. side 5 av 36

6 2. Velge fokusområder Erfaring viser at det kan være en fordel dersom man i Kvalitetsprogrammet våger å prioritere og sette fokus på de kvalitetsområdene som er særlig viktig for det konkrete prosjektet. Kriterier for utvalget kan være basert på byggets beliggenhet, funksjon og tekniske forutsetninger. Står utbygger fritt til å lokalisere bygget, vil f.eks. transport og terrengtilpasning kunne være aktuelle fokusområder. Et aldershjem eller skole stiller ekstra høye krav til universell utforming. Kriteriene for valg av fokusområde kan også være basert på politiske målsetninger, på nasjonalt nivå, lokalt i utbyggingsområdet eller interne hos utbygger eller leietaker. Når NVE bygger hovedkontor til seg selv, er selvsagt energibruk og valg av energikilde viktige fokusområder. Når Husbanken skal bygge regionskontor, er universell utforming et selvsagt fokusområde. Bygg som inngikk i Norwegian Wood-prosjektet i Stavanger måtte forholde seg til noen forhåndsdefinerte fokusområder (energi, miljøvennlig materialvalg, universell utforming og utstrakt trebruk). 2.1 Bruttoliste for fokusområder Vi har i dette dokumentet satt opp en bruttoliste for fokusområder. Disse finner du i venstre kolonne i tabellen under. For hvert av områdene har vi senere i dokumentet forslått ulike ambisjonsnivåer på målsetning og konkrete målformuleringer. Vi anbefaler ikke å inkludere alle fokusområdene fra bruttolisten. Hvis man ikke prioriterer, vil det være en risiko for at ambisjoner blir alt og ingen ting. Det er lettere å fastholde noen få, men viktige mål i en prosjekterings- og byggehverdag der tiden er knapp og budsjettene begrenset. Miljøklassifiseringssystemene BREEAM (engelsk, som vil få en norsk tilpasning), LEED (amerikansk), og det norske web-baserte verktøyet Miljøprogrammering (utviklet av Statsbygg og Oslo kommune), har til sammenligning valgt lignende fokusområder, også vist i tabellen under. NS 3466 inneholder ikke en bruttoliste over fokusområder, men miljøtemaene naturmiljø, forurensning og ressursbruk. side 6 av 36

7 Kvalitetsprogram LEED BREEAM Miljøprogrammering Energi Energy and Atmosphere Energy Energiforsyning Energibruk Materialer og ressurser Materials and Resources Materials and waste Materialbruk Arealbruk og bebyggelsestruktur Avfall i byggeperioden brukskvaliteter Avfallshåndtering i byggeperioden Innemiljø Vann Indoor Environmental Quality Water Health and Wellbeing Water Efficiency Transport Local impact Transport/land Use & Ecology Drift og vedlikehold av bygningen Universell utforming Innemiljø Vann og avløp Vannforbruk Transport Lokalisering Nærmiljøkvaliteter Landskap og rekreasjon Biologisk mangfold Lokalklima Avfallshåndtering 2.2 Verktøy for valg av fokusområde Utover hjelpen i dette dokumentet, kan du finne hjelp til valg av fokusområde i følgende dokumenter: Miljøriktig prosjektering, GRIP-veileder vær klar over at programmet ikke er oppdatert til TEK10- nivå og har ikke vært oppdatert siden NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen Verktøy og hjelpemiddel til å fastsette mål under hvert fokusområde er beskrevet under hvert delkapittel i dette dokumentet. side 7 av 36

8 3. Hvordan fastsette mål? Hvordan bruker du veiledningen? Vi har foreslått tre nivåer under hvert fokusområde: Lovkrav - laveste ambisjonsnivå som tilsvarer lovens minimumskrav. Middels ambisjonsnivå for de som ønsker å strekke seg innen gitte fokusområde. Høyt ambisjonsnivå for de som ønsker å være best i klassen innen gitte fokusområde. Formuleringene under hvert punkt er kun forslag og det er selvsagt mulig å velge andre formuleringer. Vi har inkludert eksempler fra ulike Kvalitetsprogram som inspirasjon fra hvordan andre har formulert sine mål. 3.1 Energikilde Forslag til nivåer I TEK10 settes krav om at bygning over 500 m 2 skal tilrettelegges for at minimum 60 %, av energibehovet til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker (eksempelvis olje, gass og parafin). Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nærvarme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, biopelletskamin eller vedovn. Energimerkeordningen har en oppvarmingskarakter som bestemmes ut i fra andelene av det totale oppvarmingsbehovet som dekkes av el og/eller fossile brensler. Andelen el og fossilt må ligge under følgende verdier for å oppnå de ulike fargekarakterene: Lovkrav 60 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker for bygg over 500 m 2. Middels ambisjonsnivå 80 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Høyt ambisjonsnivå Tilnærmet 100 % av byggets energibehov til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. side 8 av 36

9 3.1.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Her er noen eksempler fra ulike Kvalitetsprogram. En skal være klar over at disse ble laget før energimerkeordningen ble vedtatt og derfor bærer preg av det. Eksempel Lysaker Park Storebrand Bruk av fornybar energi Valg av energikilde har vesentlig betydning for byggets klimapåvirkning. For at bygget skal være mest mulig klimanøytralt, innen prosjektets juridiske og økonomiske rammer, skal det velges: - Fjernvarme til romoppvarming og kjøling. - Solpaneler til oppvarming av varmtvann der dette gir en reell miljøgevinst og er økonomisk forsvarlig. Eksempel fra miljøprogram.no side 9 av 36

10 3.2 Energibruk Forslag til nivåer Bygningsmassen står for ca 40 % av totale innenlands energibruk her i landet. Det samme gjelder for EU-landene. Energi er i utgangspunktet en begrenset ressurs som bør anvendes mest mulig effektivt for å redusere miljøbelastningen. EU-parlamentet vedtok allerede i januar 2003 et Bygningsenergidirektiv (2002/91/EF) som skulle bidra til energieffektivisering i Europa og derved minske CO 2 fra bygningsmassen. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsdirektiv som vil bli implementert i Norge innen 9. juli Direktivet krever bl.a. at landene: Jevnlig fornyer energikravene til nybygg og rehabilitering (jf. teknisk forskrift til planog bygningsloven) Etablerer en ordning for energimerking av bygninger (gjort gjeldende fra ) Etablerer ordninger for energivurdering av tekniske anlegg i bygninger, dvs. kjelanlegg og klimaanlegg (gjort gjeldende fra ). Rammekrav I Norge ble det innført ny teknisk forskrift (TEK10) gjeldende fra med en overgangsordning frem til Det er få endringer i kravene fra TEK07. Det er allerede annonsert at man i løpet av neste femårsperiode vil skjerpe dette kravet ytterligere med 25 % og at passivhusnivå kan bli et krav innen 2020 ev. allerede i Energimerking av bygninger Et annet tiltak som ligger i direktivet er innføring av energimerkeordningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) administrerer ordningen og utsteder energiattester. Kravet om gyldig energiattest ved salg og utleie samt for alle yrkesbygg over 1000 m 2 gjelder fra Vi finner det riktig at de ulike nivåer baseres på energimerkeordningen. Energimerket består av en energikarakter (resultat av beregnet levert energi) og en oppvarmingskarakter (bestemmes ut i fra andelene av det totale oppvarmingsbehovet som dekkes av el og/eller fossile brensler) (se punkt 3.2) Energikarakteren har en skala fra A til G, og er laget slik at en bygning som er bygget etter minimumskravene i tekniske byggeforskrifter fra 2007, og ikke benytter solenergi eller side 10 av 36

11 varmepumpe til oppvarming, normalt vil oppnå karakteren C. For å få en B må bygningen ha en høyere energistandard, noe som betyr installasjon av varmepumpe eller solenergi til oppvarming og/eller bedre isolasjon og vinduer enn kravene i byggeforskriftene. For å få energikarakter A må normalt alle disse tiltakene være gjennomført. Dette betyr også at de aller fleste eksisterende bygninger vil få karakterer mellom D og G. Beregningen for energikarakteren er basert på beregnet levert energi og hvordan beregningen skjer en fastsatt i NS 3031, som igjen er basert på de europeiske standardene laget for å gjennomføre bygningsenergidirektivet i Europa. Illustrasjon av energimerkeberegningen. side 11 av 36

12 Lovkrav Energibruk skal tilsvare minimumskrav i forskriften (TEK10). Dette tilsvarer energikarakter C i energimerkeordningen. Ihht TEK10 er forskriftskravet følgende for ulike bygningstyper: Energirammer (1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Tabell: Energirammer Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) /m 2 oppvarmet BRA (2) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. Middels ambisjonsnivå Energibruk skal følge lavenerginivå. Dette tilsvarer ca. 25 % reduksjon av TEK10 energirammekrav og energikarakter B energimerkeordningen. Høyt ambisjonsnivå Energibruk skal følge passivhusnivå. Dette tilsvarer ca. 50 % reduksjon av TEK10 energirammekrav og energikarakter A i energimerkeordningen, side 12 av 36

13 Reelt forbruk Det vil også være relevant å sette mål for reelt forbruk og ikke kun beregnet forbruk ihht NS NS3031 har en rekke innebygde faste verdier som gjør at det ikke er alle tiltak man får honnør for i denne beregningen, f.eks. tiltak for å redusere energibruk fra teknisk utstyr. Man kan f.eks. fastsette mål i forhold til ENOVAs energistatistikk. For å kontrollere måloppnåelse kan man ved prosjektering sette inn reelle verdier i stedet for standard verdier i energiberegningsprogrammet. Virkelig reelt forbruk ser man først etter minst ett års drift. Lovkrav: Det er ingen lovkrav knyttet til reelt forbruk. Middelt ambisjonsnivå: Reelt energibruk skal ligge 25 % under ENOVAs energistatistikk for aktuell bygningstype bygget etter Høyt ambisjonsnivå: Reelt energibruk skal ligge 50 % under ENOVAs energistatistikk for aktuell bygningstype bygget etter Figuren viser ENOVAs energistatistikk fra 2008 fordelt på ulike bygningstyper og byggeår. side 13 av 36

14 3.2.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Her er noen eksempler fra ulike Kvalitetsprogram. En skal være klar over at disse ble laget før energimerkeordningen ble vedtatt og derfor bærer preg av det. Eksempel: Storebrands nye hovedkontor Lysaker Park i Bærum Energibruk A) Bygget skal søke å oppnå energiklasse B*, (maks 125 kwt/m! pr.år(bra)**) * Forslag fra SINTEF Byggforsk,. ** Beregnet etter rammetallmodellen i ny energiforskrift med bl.a. gitt brukstid, belysningsfaktor m.m., alle tall i kwt er teoretisk beregnet. B) Kvalitetsprogrammet vil også fastsette et måltall for reelt energibruk, med forutsetninger som er aktuelle for Lysaker Park. Dette måltallet vil foreslås i løpet av forprosjektet, når brukstid, romplan mv ligger mer fast. side 14 av 36

15 Eksempel: Overordnet kvalitetsprogram for Paradisområdet i Bergen Krav energibruk Energi er per i dag en begrenset ressurs som bør anvendes mest mulig effektivt for å redusere miljøbelastningene. Fordi den mest miljøvennlige kwh er den som ikke benyttes skal Paradis kun bestå av energigjerrige bygg. Følgende energikrav skal oppfylles: Målt/reelt samlet energibruk i bygningene skal være lavere enn krav i TEK 07* og maksimalt 50 % av gjennomsnittstall for energibruken i norske bygg med tilsvarende funksjoner. Gjennomsnittstallene skal hentes fra Enovas siste gjeldende statistikk over energibruken til bygg i Norge. (se Det skal benyttes beste tilgjengelige teknologi slik at man kan strekke seg mot energiklasse A** og/eller passiv hus standard. (se Alle bygninger har tilknytningsplikt til felles fjernvarme og fjernkjølenett. Byggeier skal ta i bruk ferdig produsert varme og kjøling (termisk energi) fra dette forsyningsnett for å dekke byggets varmebehov for rom, ventilasjonsluft, varmt forbruksvann og all klima- og datakjøling som ikke dekkes av bygningsintegrerte fornybare kilder som solfangere etc. All energibruk skal måles og dokumenteres gjennom eget energioppfølgings system (EOS). *TEK 07 setter krav til en beregnet verdi i henhold til NS 3031 for energibruk mens våre krav forholder seg til målt energibruk da støttenivå fra Enova er avhengig av realisert resultat. **Innføring av energimerkeordningen har som hensikt at energiytelsen til bygget lett kan kommuniseres gjennom et merke. Alle vet at klasse A på hvitevarer er bedre enn klasse B. Ved innføring av energimerke på hvitevarer ble kravene til A merke lagt for lavt og derfor kunne relativt raskt alle produsenter tilby hvitevarer med A merket. Nå finnes A+ og A++. side 15 av 36

16 3.3 Materialvalg Forslag til nivåer Det er to lover som krever fokus på miljøriktig materialbruk: Teknisk Forskrift 9-2,!Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer (3) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning (2) g)!"materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. Substitusjonsplikten (Produktkontrolloven 3a) Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i produktkontrolloven 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Lovkrav Det skal velges produkter uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. Middels ambisjonsnivå Det skal innhentes miljødeklarasjoner (EPD) for minst fem av de mest brukte produktene. Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra prioritetslisten. Maling, gulvbelegg og fugemasse i oppholdsrom skal tilfredsstille grønt symbol på Inneklima i ECOproduct. Kriteriene for området Inneklima i ECOproduct (se egen faktaboks om ECOproduct), er basert på anerkjente internasjonale grenseverdier (utviklet av Finnish Society of Indoor Air Quality). Beste klasse i ECOproduct betyr klasse M0 eller M1 i det finske systemet. side 16 av 36

17 Høyt ambisjonsnivå Det skal innhentes miljødeklarasjoner (EPD) for minst ti av de mest brukte produktene. Det skal ikke benyttes produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer fra prioritetslisten Maling, gulvbelegg og fugemasse i oppholdsrom skal tilfredsstille grønt symbol på Inneklima i ECOproduct. Bygget skal bidra til lavest mulig utslipp av klimagasser, Det er stort fokus på klimagasser og byggsektorens bidrag til utslipp. Byggsektorens utslipp skyldes hovedsaklig energibruk til drift og utslipp ved produksjon og transport av materialer til bygget. Byggherrer som er bevisste på dette og ønsker å bidra til lave klimagassutslipp, kan sette krav til minst mulige klimautslipp for materialer benyttet i bygget. For å operasjonalisere mål om lave utslipp, kan man ha følgende forslag til formulering i miljøoppfølgingsplan: De 10 mest brukte produktene (målt etter m 2 eller lm) skal tilfredsstille grønt symbol på Drivhuseffekt i ECOproduct. Drivhuseffekt består kun av èn parameter i ECOproduct; utslipp målt i CO 2 - ekvivalenter. Vurderingen her gjøres i forhold til en referanseverdi og er en relativ parameter. Denne referanseverdien er gjennomsnittet av produkter med samme funksjon. Er produktet like bra som gjennomsnittet vil det havne på midten; altså hvitt symbol som står for gjennomsnittlig. Er det under halvparten så bra, gis det dårligst score, altså rødt symbol. Mindre utslipp enn 70 % av referanseverdien gir grønt. Det arbeides med å samle flest mulig produkter med samme funksjon som grunnlag for beregning av referanseverdi. Dersom du får oppgitt utslipp fra et produkt i CO 2 - ekvivalenter., kan du sjekke dette opp mot referanseverdier for ulike produktgrupper, som ligger tilgjengelig på nett, for å se i hvilken score produktet vil få. Faktaramme: ECOproduct ECOproduct er et verktøy for miljøriktig materialvalg eiet av NAL, Sintef Byggforsk og Grønn Byggallianse. Det består av et sett med kriterier for hovedområdene: - Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer - Innklima - Drivhuseffekt - Ressursbruk Som grunnlag for vurdering av et produkt kreves en EPD (eller et Sikkerhetsdatablad for vurdering av Innhold av helse og miljøfarlige stoffer). På bakgrunn av informasjonen her, sjekkes produktet opp mot kriterier i ECOproduct og produktet får en karakter innen de viste fire hovedområdene. Karakteren gis i form av grønt, hvitt eller rødt symbol der grønt er best. Norsk Byggtjeneste har etablert en database der de publiserer ferdig vurderte produkter, men alle produkter kan sjekkes ut av i prinsippet hvem som helst så lenge produktet har tilstekkelige miljødata. side 17 av 36

18 3.3.2 Eksempel fra ulike Kvalitetsprogram Eksempel: Regjeringskvartalet R6, Oslo, Statsbygg I miljøprogrammet til det nye Regjeringskvartalet, R6, har Statsbygg (SB) et overordet mål om Miljøriktig material- og produktvalg med strenge krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging i alle faser av prosjektet. Videre har de et delmål: Følge Substitusjonsplikten. For å etterkomme målet har de spesifisert følgende i miljøoppfølgingsplan: Etterspør dokumentasjon ihht ECOproduct. Unngå produkter med rødt symbol på Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.. I beskrivelsene har de brukt formuleringen: For kjemikalier som skal benyttes, så som fugemasse, lim etc., skal helse- og miljøegenskaper dokumenteres gjennom et HMSdatablad. For produkter med Svanemerke eller EU-blomst, er miljømerket tilstrekkelig som dokumentasjon på at miljøkravet er oppfylt. ECOproduct skal benyttes som verktøy for å vurdere produktets miljøegenskaper... Det er entreprenørens ansvar å kontrollere at produktet oppfyller helse- og miljøkravene som er stilt. Dersom det er behov for å bruke et produkt som ikke oppfyller kravene, skal dette meldes som avvik til SB med begrunnelse for at avviket er nødvendig. Produkt med avvikende helse- og miljøegenskaper skal godkjennes av SB. I de spesifikke postene har de spesifisert Alle produkter skal oppfylle krav tilsvarende akseptabel eller bedre (hvit eller grønn) i ECOproduct med hensyn til innhold av helseog miljøfarlige stoffer. Det er her entreprenøren som skal kontrollere de alternative produktene opp mot kriteriene i ECOproduct enten ved å sammenligne HMS-datablad mot metodebeskrivelsen eller ved å velge blant ferdig vurderte produkter i ECOproduct-databasen til Norsk Byggtjeneste. Ved å etterspørre dokumentasjon har også Statsbygg mulighet til å kontrollere at produktene tilfredsstiller miljøkravet. side 18 av 36

19 3.4 Eksempel: Kvalitetskriterier i Norwegian Wood I Norwegian Wood, som var et paraplyprosjekt for en rekke byggeprosjekter i Stavanger, satte prosjektledelsen miljøkrav til alle hovedområdene i ECOproduct. Kvalitetskriteriet på materialvalg lød For de 10 mest brukte produktområdene (skjønnsmessig) skal byggherren sørge for at det blir innhentet miljødokumentasjon av aktuelle produkter i god tid før valg av produkt (EPD- Environmental Product Declaration). Miljødokumentasjonen vurderes i hht ECOproduct-metoden. Produkter med dårligste karakter på ett av de 4 hovedområdene aksepteres ikke uten godkjent avviksmelding.. I praksis viste det seg å være vanskelig å følge det opp, fordi for få produkter hadde en EPD. Innholds av helse- og miljøfarlige stoffer var det letteste å følge opp da, det var relativt lett å få informasjon om produktets stoffinnhold. Det er viktig at utbyggere og entreprenører etterspør EPD er fra produsentene slik at det blir praktisk mulig å stille miljøkrav og sammenligne produkter. Produsentene er lovpålagt å levere den miljødokumentasjonen som blir etterspurt i henhold til Produktinformasjonsloven og bestillere av bygningsprodukter kan i mye større grad enn nå benytte den rettigheten til å få informasjon om miljøegenskapene til produktet de vil kjøpe. side 19 av 36

20 3.4 Avfallshåndtering i byggeperioden Forslag til nivåer Lovkrav til bygge- og riveavfall finner du i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) kap. 9 Forskriften krever at det utarbeides en avfallsplan for bygge- og ev. riveavfall der det redegjøres for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder ( 9-6). Det kreves også miljøkartlegging og miljøsanering av farlig avfall ved rehabilitering og riving ( 9-7). Avfallsprodusent (tiltakshaver) skal videre sørge for at minst 60 vektprosent av avfallet sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning ( 15-8). Lovkrav Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 60 % av bygge- og riveavfallet skal sorteres. Middels ambisjonsnivå Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 80 % av bygge- og riveavfallet skal sorteres. Byggeavfall (ekskl. riveavfall) skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. De siste årene har entreprenørene blitt markant flinkere til å sortere rive- og byggeavfall. Stortingsmelding 21 ( ) har følgende mål: Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være minst 75 % i 2010 med en videre opptrapping til 80 %. I Nasjonal Handlingsplan for bygg- og anleggsavfall ( ) har byggenæringen selv satt målsetning om at innen skal minst 80 % av byggavfallet gå til gjenvinning. Flere av de store entreprenørene har dessuten egne interne mål om sorteringsgrader på rundt % sortering av bygge- og riveavfall. SSB har utarbeidet statistikk for avfallsmengder, der landsgjennomsnittet for byggeavfall ligger på 28 kg avfall/m 2. De mener selv at tallet kan ligge litt høyere enn virkeligheten da det bl.a. kan være vanskelig å få oppgitt rene byggavfallsmengder i et rehabiliteringsprosjekt. Hvis man legger tilrette for avfallsminimering med krav om bl.a. pre-cut og retur av emballasje, er 25 kg avfall/m 2 ikke urealistisk å oppnå. Statsbygg har hatt dette som mål for sine prosjekter i flere år og har ikke problemer med å oppnå dette. side 20 av 36

21 Høyt ambisjonsnivå Det skal utarbeides en miljøsaneringsplan for kartlegging og sanering av farlig avfall før rivearbeider starter (kun aktuelt dersom noe skal rives). Minst 90 % av riveavfallet og 85 % av byggavfallet skal sorteres. Byggeavfall (ekskl. riveavfall) skal ikke overstige 25 kg/m2 BTA. Det er erfaringsmessig lettere å oppnå høyere sorteringsprosent av riveavfall enn byggavfall. Avfall måles i vektprosent. I riveavfall utgjør tunge masser som betong, tegl, som er forholdsvis lett å sortere ut, en stor andel av total vektprosent, og det blir da lett å oppnå høy sorteringsgrad målt i vektprosent. side 21 av 36

22 3.5 Innemiljø Forslag til nivåer Inneklima Teknisk Forskrift: 13-3 Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning gir føringer for luftmengde Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. Veiledning til TEK angir bl.a. anbefalte minimumsnivåer for luftmengder, lufttemperatur og dagslys. Veiledningen for støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder er ikke utarbeidet ennå. Arbeidstilsynet har også normer for anbefalte parametere for luftkvalitet (444) Arbeidsmiljøloven 4-4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Arbeidstilsynet har ikke utarbeidet egne forskrifter, men en veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Best.nr 444). Ut over Arbeidstilsynets krav vil plan- og bygningsloven, lov om helsetjeneste i kommunene, lov om grunnskolen samt næringsmiddellovgivningen stille krav med relasjon til inneklima både på og utenom arbeidsplasser. Det er utviklet en standard for inneklima NS EN Den opererer med 4 klasser: Klasse 1: Høyt - svarer til et inneklima som ligger over normal middelstandard Klasse 2: Normal - svarer til en normal standard for inneklima Klasse 3: Akseptabelt - svarer til et inneklima som ligger under normal standard, denne oppfyller ikke teknisk forskrifts minimumskrav og bør normalt ikke velges. Da klasse 3 ikke oppfyller minimumsluftmengder i veiledning til teknisk forskrift, anbefales det generelt ikke at den benyttes. Følgende veiledning gis i NS EN15251 for valg av inneklimaklasse: Klasse 1: Høyt forventningsnivå. Anbefalt i rom der meget sensitive og sårbare personer med spesielle behov oppholder seg, f.eks. mennesker som har nedsatt funksjonsevne, er syke, spedbarn eller gamle. Klasse 2: Normalt forventningsnivå. Bør brukes i nye og rehabiliterte bygninger. Det kan velges forskjellige inneklimaklasser for ulike deler av bygget. For eksempel kan det være strengere krav til inneklima i møterom. side 22 av 36