Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet"

Transkript

1 Arkivsak: FYLKESRÅDMANNEN: 30. OKTOBER 2012 Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Utkast til behandling i fylkestinga 1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling s. 2 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet s. 3 3 Framlegg til prioriterte forskingstema på Vestlandet s Forskingstema Energi s Forskingstema Mat s Forskingstema Reiseliv og oppleving s Forskingstema offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet s Vestlandet 2025 s Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling 1.1 Bakgrunn Ordninga med Regionale forskingsfond vart vedteke av Stortinget som del av Forvaltningsreforma, og formelt oppretta gjennom ei fondsavsetting på 6 milliardar kroner vedteke i Statsbudsjettet for 2009.

2 Arbeidet vert finansiert med midlar frå avkastninga av denne fondsavsettinga. Summen til rådvelde er om lag 219 millionar kroner årleg. Det er oppretta 7 regionale forskingsfond i Noreg. Vestlandet utgjer ein eigen fondsregion med fylkeskommunane Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland. Ein kan lese meir om ordninga og alle dei regionale forskingsfonda på Krav om politisk bestillingsbrev Kunnskapsdepartementet har gitt retningsliner for ordninga (meir om desse i avsnitt 1.2). Retningslinene sett krav til at kvart fylkesting må vedta ein eigen forskingsstrategi eller felles dokument for heile fondsregionen som grunnlag for fondsstyret sitt arbeid. Den første bestillinga gjaldt frå Den nye bestillinga til styret for Regionalt forskingsfondet Vestlandet er meint å gjelde fram til eventuell revisjon i samband med ny regional planstrategi i valperioden Fondsarbeidet har fått ein god start. Når det no vert fremja ei ny bestilling er det derfor ikkje lagt opp til vesentlege endringar av innretning eller tematisk fokus. Likevel er det framlegg om nokre justeringar, slik at ein kan møte nokre av dei nye utfordringane som har synt seg så langt i arbeidet med fondet. 1.2 Kunnskapsdepartementet har lagt føringar for fondsarbeidet Kunnskapsdepartementet har fastsett retningsliner for arbeidet med regionale forskingsfond. Desse representerer ei overordna føring som alle fonda skal arbeide etter. Retningslinene omtalar også organisasjonsform, søknadstypar og krav til forvaltning av ordninga. Heile dokumentet er å finna her: Retningslinene gir bestemte føringar på mange forhold knytt til ordninga. Likevel er dei på mange måtar vel så mykje eit rammeverk som ei detaljert bestilling. Innan desse rammene er det viktig at fylkeskommunane i fondsregionen definerer ein sjølvstendig posisjon. Fylkeskommunane sitt bestillingsbrevet er viktigaste verktøy til å definere dei regionale perspektiva i arbeidet med forskingsfondet. 2

3 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet 2.1 Føremål Regionalt forskingsfond Vestlandet skal styrke forsking for regional innovasjon og regional utvikling ved å finansiere forskingsprosjekt av god kvalitet innanfor regionen sine prioriterte innsatsområde. 2.2 Vestnorske særtrekk og behov for ny kunnskap Noreg er eit relativt lite og relativt egalitært land med stor grad av fellestrekk regionane i mellom. Likevel er det særtrekk som gir viktige skilnader i livsgrunnlag og væremåtar folk imellom. Vestlandet har unike og svært gode føresetnader innan energisektoren og marin produksjon av mat. Naturgrunnlaget gir særeigne og mange stader krevjande grunnlag for landbruk. Men det utfordrande landskapet er også storslått, med eit stort potensial for reiseliv og opplevingar. Vestlandet har dessutan ei befolkning som like gjerne er vendt ut mot verda som mot eige land. Og folk er etter tradisjon ofte vane med å endre seg etter skiftande næringsgrunnlag når det er naudsynt. Dessutan er folk på Vestlandet vant med alt som kan flyte på havet, og har etterkvart også vorte verdsleiande til å handtere teknologiske utfordringar under havflata. I det heile er Vestlandet prega av FJORDEN som ressursgrunnlag og referanseramme for mykje av livet i denne landsdelen Fjorden er ressursbase for fiskeri, akvakultur, rein energi og reiseliv mellom mykje anna. Avstandar og ulikskap i busetnad er eit anna trekk ved Vestlandet. Ofte er det krevjande å kunne gi eit like godt tilbod om offentlege tenester til innbyggjarane i heile regionen. Ønskje om auka kvalitet og betra effektivitet i arbeidet med dei kommunal ansvarsområda må også finne si eiga vestnorske tilpassing. Vestnorske perspektiv på nærings- og samfunnsutvikling skal ligge til grunn for Regionalt forskingsfond Vestlandet sitt arbeid. Fondet skal medverke til forsking som gir ny kunnskap og dermed bidrar til nye svar på viktige spørsmål om utviklinga av nærings- og samfunnsliv på Vestlandet. Viktige spørsmål er: - korleis få det beste ut av dei særeigne natur- og kulturføresetnadene på Vestlandet - korleis sikrar vi ei berekraftig ressursforvaltning, slik at dei særeigne vestnorske ressursane vert til glede både for noverande og komande generasjonar - korleis sikre at kommunal sektor når sine mål om auka kvalitet og styrka effektivitet i sitt arbeid med å forvalte ansvaret for god tenesteproduksjon til innbyggjarane på heile Vestlandet. 2.3 Tematiske prioriteringar Dei konkrete prioriteringane som vert fremja bygg i stor grad på bestillingsbrevet frå Dette var tufta på fylkesvise forskingsstrategiar. Ingen av desse forskingsstrategiane er revidert sidan dette. Vidareføringa av hovudlinene i det førre bestillingsbrevet er også knytt til den vurdering at behovet for forsking innan desse områda ikkje er utdatert, men snarare framleis er like aktuelle. Innan næringsfeltet held bestillinga fast ved satsinga på energi, mat og reiseliv som forskingsområde. Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet er òg vidareført som forskingstema. Fokus er no retta mot ansvarsområde til kommunal sektor på Vestlandet. Slik vert søkt å møte nokre av dei store utfordringane som både kommunar og fylkeskommunar står ovanfor i møte med auka krav til effektivisering og kvalitet utan at dei økonomiske rammene venteleg vert større. Kvart tema er nærare omtala i avsnitt 3. I tillegg vert det fremja eit meir ope forskingstrema om Vestnorske ressursar som grunnlag for verdiskaping i eit noko lengre perspektiv. 3

4 2.4 Fokus på samspel mellom forskingsmiljø og brukargrupper Forsking og forskingsbasert kunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling og verdiskaping, både i næringslivet og i offentleg sektor. For bedriftene er det avgjerande å kunne vidareutvikle produkt, produksjonsmåtar, distribusjonssystem med vidare for til ei kvar tid å sikre konkurransedyktig marknadstilpassing. Tilsvarande er det naudsynt med ein effektiv offentlig sektor, som leverer tenester av høg kvalitet til innbyggjarane. Ein effektiv og føreseieleg offentleg sektor er dessutan ein sentral rammeføresetnad for næringslivet. Ny kunnskap og ny bruk av eksisterande kunnskap er grunnleggjande for evne til omstilling og innovasjon som kan sikre langsiktig verdiskaping. God utnytting av den kunnskapen og kompetansen som finnes på regionalt nivå krev samspel mellom ulike aktørar. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal legge stor vekt på å medverke til eit slikt samspel mellom forskingsmiljø og brukarar av forskingsbasert kunnskap. Samarbeid mellom forskingsmiljø og brukarar av forsking er ofte avgjerande for å få fram gode forskingsprosjekt med god brukarretta forankring. Fondet skal derfor oppmode til gode alliansar mellom forskingsmiljøa og bedrifter/kommunale aktørar. 2.5 Søknadstypar og føringar for kven som kan søkje Kunnskapsdepartementet har bestemt at forskingsfonda skal velje innan ein meny av søknadstypar. Søknadstypane legg føringar på kven som kan søkje, korleis ein søknad skal sjå ut og korleis han vert vurdert. Regionalt forskingsfond Vestlandet har så langt hatt eit tydeleg brukarretta fokus og derfor nytta søknadstypane Regional kvalifiseringsstøtte, Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlege prosjekt. Desse har hovudsakleg vore retta inn mot bedrifter og offentlege verksemder. Fondet skal som hovudregel fortsett lyse ut prosjekt der prosjektansvarleg er ei bedrift/samanslutning av bedrifter eller ein kommunal organisasjon/samanslutning av kommunale organisasjonar. Styret skal likevel ha høve til å opna for å nytte andre søknadstypar eller at andre grupper kan stå som prosjektansvarleg inn mot ein søknadstype dersom dei finn dette tenleg for å fremje forsking innan prioriterte temaområde. Og særleg vil ein rå styret til å invitere forskingsmiljøa som søkjarar innan tema Vestlandet 2025 ( sjå avsnitt 3). 2.6 Samarbeid mellom fond om tema, Fleire av forslaga til prioritering for det Regionale forskingsfondet på Vestlandet gjeld tema som det også vert arbeidd mykje med i andre geografiske fondsregionar. Det er viktig å knyte seg til gode prosessar som alt finn stad på tvers av slike regionar, og dessutan søkje nye og kraftfulle partnarskap. Slik vil ein også kunne styrke sin posisjon ovanfor den tillyste 15 % delen av fondsavsettinga, som skal tildelast etter ein open konkurranse der både kvalitet og samarbeid vil verte vektlagt. 2.7 Samhandling med andre virkemiddel Både fylkeskommunane, forskingsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har verkemidlar som må spele godt saman med regionale forskingsfond. Fylkeskommunane sitt VRI-program skal stimulere til auka samhandling mellom næringsliv og forsking. Samarbeid mellom Regionalt forskingsfond Vestlandet og VRI- programmet er derfor særleg viktig. Fylkestinga på Vestlandet vil be styret for det Regionale forskingsfondet å halde kontinuerleg fokus på korleis relevante regionale virkemidlar verkar i forhold til kvarandre. Dette forholdet må inngå i rapporteringa frå fondsstyra, for å sikre relevant informasjon til styringsorgan i deltakarfylka og i Kunnskapsdepartementet. Ein vil vidare streke under at forskingsfondet bør stimulere søkjarane til internasjonalt samarbeid. 4

5 3. Framlegg til prioriterte forskingstema på Vestlandet Fylkestinga ber styret for Regionalt forskingsfond Vestlandet prioritere følgjande tema i årlege handlingsplanar og utlysing av regionale forskingsmidlar. 3.1 Forskingstema Energi Det er mange store forskingsmessige og kunnskapsintensive utfordringar knytt til den vidare utviklinga av energiproduksjon på Vestlandet. Eit gjennomgåande tema innan forskingstema energi skal vere: - Vestnorske energiressursar - Bærekraftig energiproduksjon Energisektoren har viktige næringsklynger på Vestlandet Langsiktige maritime tradisjonar og eit sterkt kompetansemiljø i kombinasjon med geografisk nærhet til energiressursane har ført til etablering av internasjonalt leiande næringsklynger innan energifeltet her på Vestlandet. Klyngene gir eit bredt aktivitets- og kompetansemessing grunnlag for regional utvikling, kunnskaps- og kompetanseutvikling og etablering av nye bedrifter. Næringane har spilt ei heilt avgjerande rolle for den økonomiske veksten i Noreg dei siste tiåra. Eksisterande energi og maritim baserte næringar på Vestlandet er sterkt knytt til utviklinga av petroleumsressursane på norsk sokkel. Denne viktige posisjonen vil halde fram i mange år. Langs heile Vestlandet har det som følgje av dei sterke energi- og maritim relaterte næringane vakse fram ei rekke små- og mellomstore verksemder som leverandør av produkt og tenester til dei store selskapa. Svært mange av desse selskapa er innan drift og vedlikehaldsområdet. Dei energirelaterte forskingsmiljø på Vestlandet er kjent for å arbeide i nær samhandling med dei operative industrielle miljøa. Dette er ei samhandling som er bygd opp over tid; parallelt med oppbygginga av næringsklyngene elles Viktige sider ved forskingsfeltet Det vil framleis vere knytt ei rekke viktige forskingsproblemstillingar til petroleumsrelaterte verksemder. Vidare kunnskapsbygging med basis i dei sterke miljøa og verksemdene som finst i dag, ei klårare spissing i satsingane og transformasjon av verksemds- og kompetansestrukturen mot nye vekstområde (blant anna fornybar energi og distribuerte energisystem) vil vere avgjerande i denne samanhengen. Viktig er det også å halde fokus på integrerte maritime operasjonar, spesielt retta mot koplinga mellom overflate og subsea. Det må leggast til rette for at energiretta forsking vert vidareutvikla, mellom anna inn mot forskingsbasert teknologiutvikling. I framtida vil energiproduksjonen måtte komme frå fleire ulike energiberarar, med auka del fornybar energi. Basert på gode og stabile naturressursar ved og utanfor kysten, har fornybar energi eit potensial til å bli lønnsamt på lengre sikt. Ei utbygging av fornybare energikjelder kan sikre energitryggleik også etter den venta nedgongen i tilgangen på olje og gass ressursane. Kompetanse kan verte overført frå ein del av energisektoren til ein annan. Investering i nye energiformer medverkar dermed til å sikre arbeidsplassar innan energisektoren generelt. Ressursgrunnlaget for maritim energiproduksjon frå nye fornybare kjelder på Vestlandet er stort, eksempelvis vindmøller til havs. Felles for fleire av dei nye energiformene er stort ressursgrunnlag, men umoden teknologi. Lønsemda er så langt heller ikkje god. For at vi på Vestlandet skal kunne utnytte og utvikle vårt naturlege potensial innan energifeltet, er det heilt nødvendig å satse på forsking. 5

6 Det er behov for ny kunnskap om korleis energi frå ulike kjelder betre kan verte integrert. Det er behov for ny kunnskap som gir grunnlag for energieffektivisering innan alle område. Eit viktig fokus må rettast mot forsking på smarte og meir effektive energiløysingar slik at den totale energiutnyttinga kan verte auka. 3.2 Forskingstema Mat Som eit grunnleggjande perspektiv skal det innan forskingstema Mat leggjast vekt på forskingsutfordringar knytt til: - Vestnorske ressursar innan matproduksjon og matnæringane - Økologi og berekraft innan matproduksjon og matnæringane Særlege tilhøve for matproduksjon Matproduksjon og matnæringane betyr mykje for den regionale utviklinga på Vestlandet. Næringane er her definert som heile verdikjeda av matproduksjon frå både sjøbasert og landbasert verksemder, frå primærproduksjon via foredling og bearbeiding av råvarene til framstilling og sal av ferdige produkt. Vestlandsfylka har alltid vore sterkt påverka av og hatt stor verdiskaping frå eksport frå fiske og dei siste tiåra frå oppdrett av fisk i første rekke laks. Landbruket er likeeins ei viktig næring i dei fleste bygdene på Vestlandet. Fruktdyrkingsmiljøa i Hardanger og i Sogn er viktige i nasjonal samanheng, i tillegg til at Rogaland har eit av dei fremste landbruksområda i Noreg. Det ligg eit omfattande utviklingspotensial med omsyn til økt verdiskaping innan matproduksjon og matnæringane. Ny forskingsbasert kunnskap som kan stimulere til ei endå meir konkurransedyktig og bærekraftig ressursforvaltning av vestnorske matressursar vil kunne medverke til ei slik utvikling Viktige sider ved forskingsfeltet Forsking knytt til ulike råstoff i havet og avskjer frå fiskeindustrien har over lang tid gitt kunnskap med stor økonomisk verdi for mange bedrifter på Vestlandet. Dei seinare åra har eit aukande tal nye biologiske komponentar vorte henta ut frå slike råstoff, og seinare omdanna til materiale med stort og varierande bruksområde. Ei rekkje selskap med tilhøyre på Vestlandet har forskingskompetanse, teknologiske verktøy og marknadskontakt som til saman representerer eit stort potensiale for framtidsretta næringsutvikling innan biomarin industri/marin bioteknologi. Det er framleis viktige utviklingsmuligheiter med omsyn til andre artar for oppdrett enn laks, og det er viktig å halde fast ved satsing på auka foredling og produksjon av meir ferdige sjømatprodukt også i eksportsamanheng. Samstundes er det behov for ny kunnskap om fiskesjukdomar som særleg rammar område på Vestlandet og om korleis vanskane med lus kan løysast. Det er behov for meir kunnskap om årsaker til og metode for å hindre rømming, utvikling av meir ressursvenleg fiskefor og forbetra slaktemetodar. Viktig er det også å halde fokus på logistikk i transport, utfordringar knytt til marknadstilgang samt teknologiutvikling, arealbruk og ressursforvaltning knytt til dei marine næringane. Viktig er også helseeffektar av sjømat og omdømme for dei marine produkta i marknaden. Også landbruksnæringa møter aukande internasjonal konkurranse på sine produkt ettersom grensene for handel med mat vert stadig meir opne. Forsking og produktutvikling for å møte nye produktkrav og mattrendar vert derfor stadig meir avgjerande for vidareutvikling. Dei regionalt viktige matproduksjon- og matnæringane står overfor store omstillingsutfordringar. Norske produsentar og leverandørar av mat er eksponert for ein stadig skarpare internasjonal konkurranse på så vel pris som kvalitet og særpreg. Den internasjonale konkurransen finn stad både i eksportsamanheng, men også i form av konkurranse i dei lokale butikkhyllene. Råvarekvalitet, sporbarhet, produkteigenskapar, produksjonsforhold, profilering og marknadsinnretning er stadig viktigare. Ei viktig problemstilling i 6

7 denne samanheng er særtrekk ved vestnorske produksjonstilhøve med krav til arealbruk og råvareproduksjon under krevjande naturtilfelle samt klimaendringar og sårbarheit i samanheng med dette. God dyrehelse er framleis eit viktig forskingstema på Vestlandet. Miljøutfordringane frå landbruket er det også viktig å handtere med ny kunnskap og nye forbetra løysingar. Sjølv om det ofte vert skilja mellom blå og grøn mat, er det viktig å auke kunnskapen om korleis verdikjedar mellom desse fungerer og kan verte vidare utvikla. 3.3 Forskingstema Reiseliv og oppleving Som eit grunnleggjande perspektiv skal det innan forskingstema Reiseliv og oppleving leggjast vekt på forskingsutfordringar knytt til: - Vestnorske ressursar - Berekraftig utvikling av reiselivsnæringa Vesentleg næring på Vestlandet Reiselivsnæringa tilbyr opplevingspakkar, der naturen, staden, maten, hotellet, den lokale kulturen osb alt er bitar i det samla produktet. Reiselivsutvikling er derfor svært tverrfagleg, og forskingsinnsatsen må leggjast til rette deretter. Kulturtiltak, lokalsamfunnsutvikling, samferdsletiltak, informasjonstiltak og utvida opningstider er nokre døme på tiltak som delvis vert grunngjevne med verknad for produktet som den tilreisande turisten skal betale for. Ofte vert det derfor snakka om Reiseliv- og oppleving som ei felles gruppe næringsområde. Reiselivs- og opplevingsnæringane er ein viktig del av verdiskapinga på Vestlandet. Desse næringane spelar også ei stor rolle for å oppretthalde spreidd busetnad på Vestlandet. Positive ringverknadar er å finne både med omsyn til infrastruktur, arbeidsplassar, folkehelse og livskvalitet. Alt som skjer i reiselivet er ikkje like positivt. Utslepp frå bil, buss, fly og båtar skapar problem for miljø og klima. Det kan oppstå konfliktar mellom turisme, lokalbefolkninga og andre næringar. Ein kan få slitasje på natur, kultur og kulturlandskap og sommarturisme aleine skapar ikkje sterke lokalsamfunn. Samstundes er det særlege utfordringar i forhold til lønnsemd. Næringa er sett saman av mange små einingar som ofte vert økonomisk sårbare. Dessutan ser ein store skilnader i lønnsemd mellom aktiviteten i byane og i områda utanfor desse. Det er ein prioritert målsetnad å bidra til ei meir heilskapleg og berekraftig utvikling av reiselivs- og opplevingsnæringane, der næringa vert vurdert både i høve til økonomi, miljø og sosiale/kulturelle verdiar. Forsking er eit verktøy for å gi ny relevant kunnskap i arbeidet med dette. Innsatsen skal vere forankra både i Regjeringa sin nasjonale reiselivsstrategi og i den vestnorske satsinga på NCE Fjord Tourism Viktige forskingstema Verdiskaping: Det er manglande kunnskap om den totale verdiskapinga som reiselivsrelaterte verksemder bidrar til i samfunnet. Det er behov for kunnskap om kva turistar gir mest verdi i form av omsetting, lønnsemd og verdiskaping mellom anna knytt opp mot ulike typar attraksjon, destinasjons- og reisemålsutvikling og kombinasjonar av slike. Det er også viktig å rette søkelys på spørsmålet om kva samfunnsøkonomisk effekt tematurisme (adventure travel) som reiselivsform gir. Det er vidare behov for ny kunnskap om kva som er drivarar for den ulike verdiskapinga innan reiseliv- og opplevingsnæringane i byane og utanom byane. 7

8 IKT verktøy: Det er viktig å få ny kunnskap om korleis ein betre kan nytte IKT verktøy i arbeidet med ei berekraftig reiselivsutvikling. Dette gjeld tema som korleis IKT verktøy best kan hjelpe med å kople produkt til marknaden og korleis IKT kan bidra til økt marknadskunnskap. Det er også behov for kunnskap om forbrukaråtferd og ny kunnskap om korleis ein best kan utvikle meir målretta marknadsføring samt produktutvikling og produkttilpassing Det er dessutan behov for å bringe fram ny kunnskap om bruk av nye mobile løysingar. Kultur- og oppleving: Det er viktig med ny kunnskap om kva rolle kultur- og opplevingstilbod spelar for ei samla reiselivsutvikling på Vestlandet, og kva faktorar er det på verkar utviklinga av relasjonen mellom kultur- og reiseliv under skiftande tilhøve. Det er behov for å identifisere om det er særlege ressursar innan kultur- og opplevingsfeltet som egnar seg betre enn andre inn mot reiselivsnæringa, og korleis kan ein best identifisere desse som potensielle pådrivarar i ei regional reiselivsutvikling. Arrangement som festivalar, konsertar, spel og andre framsyningar har ofte mobiliserande verknad i eit lokalsamfunn utan at dette lett let vesentleg seg spore som kommersielle resultat for næringsaktørar innan reiselivet. Det kan likevel vere at den mobiliserande effekten av ei lokal kultursatsing er vesentleg for det samla reiselivsproduktet i eit lokalsamfunn. For å avklare dette er det behov for ny kunnskap om korleis faktorane som påverkar forholdet mellom kultur- og opplevingar spelar saman. 3.4 Forskingstema offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet Fokus på kommunale ansvarsområde Offentleg sektor spelar ei avgjerande rolle innan dei tre pilarane i vår samfunnsutvikling; det sosiale, det økonomiske og det miljømessige. I mange tilfelle skjer samfunnsendringar raskt. Offentleg sektor treng derfor stor grad av endringskompetanse. Slik kompetanse må byggje på ny kunnskap kome fram gjennom forsking. Kommunane har eit stort ansvarsområde, mange vil hevde at ansvaret dekkjer det meste av eit livsløp for innbyggjarane. Kommunane er derfor særleg utsette når endring krev ny kompetanse. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal derfor fokusere kommunal sektor sine ansvarsområde i sitt arbeid med forsking inn mot offentlege utviklingsoppgåver. Tenesteproduksjon er det dominerande kommunale ansvarsområde nesten uansett kva aktivitetsmål som vert nytta. Her har kommunal sektor store og aukande utfordringar. Dette gjelder innan helse- og omsorgsektoren og innan undervisning, oppvekstvilkår og integrering. Det er behov for å få fleire tenester av høy kvalitet ut av dei ressursane som er tilgjengelig. Kommunane forvaltar ansvaret for ei god og ansvarleg samfunnsutvikling. Dette inneber ansvar for eit levande lokaldemokrati, næringsutvikling og tryggleik for innbyggarane. Rolla som samfunnsutviklar er i utvikling. Ansvaret for samfunnssikkerheit har mellom anna fått nytt innhald. Det er ikkje lenger berre knytt til beredskap i krise, ulykke eller ved naturskade, men inneberer også ansvar for å sikre god folkehelse for innbyggarane. I sum gjer det auka forventningar ovanfor kommunane til å få på plass gode og i mange tilfeller nye, komplekse løysingar Forskingsbasert innovasjon og krav til kvalitet og effektivitet Innovasjon i offentleg sektor er å forstå som å innføre/ta i bruk noko nytt og eller vesentleg betre enn det som har vore, noko offentleg sektor lenge her arbeid med. Forsking kan styrke dette innovasjonsarbeidet. Mange kommunar har avgrensa erfaring med å bestille og finansiere forsking. Det er viktig å stimulere til gode modeller for å engasjere kommunal sektor i forskingsaktivitet på ein tilpassa måte. For nokre kommunar kan det vere å administrere eigne forskingsprosjekt, for andre passar det betre å samarbeide med fleire kommunar om forskingsbaserte innovasjonsprosessar Alliansar og innsatsområde for å styrke forsking i kommunal sektor Utfordringar i kommunale ansvarsområde løysast ikkje av kommunale aktørar aleine. Sjeldnare enn før løysast oppgåver berre innanfor ein kommunal sektor. Samspelet med private, andre offentlege og 8

9 frivillige aktørar er avgjerande. Dei tilsette må ha kompetanse til å sjå problem og løysningar utover etablerte tenestestrukturar, ofte definert som mellomromskompetanse. Leiarar må legge til rette for å bryte ned tradisjonelle barrierar og skape tillit mellom personar, sektorar og ansvarsområde slik at mellomromskompetansen kan verte nytta. Forskinga må utnytte potensialet i partnarskapen regionalt for finansiering og bruk av forsking som er relevant for regionen. Det betyr å bidra til å vitalisere og/eller skape nye alliansar for forskarmedverking og forskingsbasert innovasjon i kommunane. For å sikre dette skal innsatsen rettast mot fleire område: a. Motivere og kvalifisere for forsking Regionalt forskingsfond Vestlandet skal vere aktiv ovanfor kommunal sektor for å styrke interesse og kapasitet til å engasjere seg i arbeidet med å skaffe fram ny og relevant kunnskap gjennom forsking. Fondet skal bidra til kommunal innovasjon/utvikling mellom anna ved å kople kommunal sektor til FoU/ kompetansemiljø, styrke og etablere alliansar mellom kommunale ansvarsområde og mellom offentlege, private og frivillige aktørar. b. Lyse ut og finansiere forskingsprosjekt med høg kvalitet og relevans Regionalt forskingsfond Vestlandet skal årleg lyse ut og vedta stønad til forprosjekt og hovudprosjekt innanfor nærare definerte forskingstema med potensiell verknad for effektivisering og auka kvalitet innan ansvarsområda til kommunal sektor. Fondet skal syte for at alle søkjarar frå kommunal sektor får fyldig tilbakemelding frå vurderinga av søknaden, slik at dei som ikkje når opp vert gitt tilstrekkeleg informasjon om grunnlaget for dette. Slik skal fondet bidra til at søknadsprosessen også kan verte ein god læreprosess og at fleire kan verte kvalifiserte i seinare søknadsrundar. c. Læring og formidling Regionalt forskingsfond Vestlandet skal vere ein katalysator for samspel om og utvikling av forsking inn mot ansvarsområda for kommunal sektor på Vestlandet. Fondet skal ta initiativ til å organisere læringsarenaer og søkjarseminar. Aktuelle læringsarenaer kan vere møte mellom pågåande prosjekt, eller verkstad for gode prosjektidear under utvikling. Regionalt forskingsfond Vestlandet skal legge stor vekt på formidling av forskingsresultat, der kommunar med tilsvarande problemstillingar kan få del i ei felles kunnskapsoppbygging. Samarbeid med andre fondsregionar som har liknande innsatsar skal spesielt verte vurdert på dette området Særleg viktige perspektiv i forskingsarbeidet Forskinga skal bidra til innovasjonsevne og auka verdiskaping innan kommunal sektor sine ansvarsområde. Fokus vil vere på brukarstyrd forsking innan ansvarsområda til kommunal sektor (primærkommunar og fylkeskommunar), med fokus på oppgåver som kan verte løyst av offentlege og/eller private aktørar etter bestilling frå kommunal sektor. Det er også særleg ønskjeleg med forsking som kan gi ny kunnskap om korleis mellomrommet mellom eksisterande strukturer, tenester og aktørar kan verte forbetra eller utnytta for å framskaffe ny kunnskap, skape nye former for samarbeid, auka innovasjon og verdiskaping. I tillegg skal fem tema liggje til grunn for prioritering av forskinga. Desse tema er delvis overlappande og skal sjåast i lys av dei sentrale perspektiva: a) Helse i alt Det er behov for ny kunnskap som kan bidra til å styrke kvaliteten og effektiviteten på kommunal sektor sitt samla arbeid med innbyggjarane si helse b) Tidleg innsats i eit livsløpsperspektiv 9

10 «Tidleg innsats» er eit perspektiv som sett førebygging fremst i staden for behandling og reperasjon. Alle dei framtidige kommunale tenestene bør ha dette perspektivet, ikkje berre knytt til skole og velferd, men også ansvarsområde som t.d. planlegging og samferdsel. c) Rolle og ansvar i utdanningssamfunnet/kompetansesamfunnet Kommunal sektor har samansette og komplekse rollar i utdanningssamfunnet: som undervisnings- og skuleeigarar med ansvar for læringsresultata for elevane, som arbeidsgjevarar for undervisningspersonalet og dermed ansvarlege for at desse har rett kompetanse m.v. d) Samfunnsutviklarrolla Det er ønskjeleg med ny kunnskap som kan styrke kommunal sektor si rolle som samfunnsutviklar, Særleg er det ønskjeleg med forsking som kan styrke kommunen som tilretteleggar for berekraftige lokalsamfunn. e) Meir robust organisasjon Det er behov for ny kunnskap som kan medverke til å utvikle robuste organisasjonsmodellar tilpassa dei endringar som vert kravd av kommunal sektor. Stikkord er fornying av offentleg sektor, evne til å møte forvaltningsreformer og kapasitet til å samarbeide med aktørar innan privat sektor. 3.5 Vestlandet 2025 Forsking er svært ofte del av ein langsiktig kunnskapsutvikling. Eit forskingsprosjekt i dag gir derfor løysingar som gjerne først kjem til nytte om mange år. Vestlandet treng ny kunnskap som gir styrke til ei langsiktig bærekraftig forvaltning av landselen vår. Fokus skal verte retta mot to overordna mål: 1 Eit Klimanøytralt Vestland i 2025 Kva utfordringar står ein ovanfor i forhold til det å sikre utviklinga av eit berekraftig næringsliv, korleis skjer utviklinga av nye og grøne teknologiar innanfor område som havbruk, shipping (nærskipsfart og logistikk) og energi. Kva er politikkutfordringane, korleis må politikken nasjonalt og regional verte innretta for å sikre utvikling av alternative teknologiar og kva er marknadsutfordringane for desse teknologiane? Korleis kan ein best gjere seg nytte av eksisterande teknologi innanfor nye område (dvs. korleis kompetanse og teknologi i enkelte næringar kan verte overført og som styrke for utviklinga av nye næringar). 2 Eit robust og bærekraftig samfunns- og næringsliv i 2025 Vil framleis energi, mat og reiseliv vere nokre av dei viktigaste næringsvegane, eller vil vi sjå heilt nye kombinasjonar av kunnskapsområde og næringsvegar i 2025? Korleis vil endringar i arbeidsliv påverke lokalsamfunn, helsetilhøve og framtidige sosiale og kulturelle forhold? Kva er konsekvensar for vestlandet av den sterke (og aukande) oljetilknytinga; korleis gjer den sterke oljetilknytinga det vanskeleg å utvikle nye og meir bærekraftige løysingar? Kva skjer med andre næringar på Vestlandet når så mange talent forsvinn til oljerelaterte næringar, kva skjer med det lokale entreprenørskapet når så mange nyutdanna får jobb der og kva konsekvensar har utviklinga innanfor oljerelaterte næringar på etablerte selskap sin vilje (og muligheit) til å investere i nye næringsvegar? 10

11 Regionalt forskingsfond skal kunne vere ein arena for å initiere og medverke til finansiering av denne nye kunnskapen som vi treng for å møte framtida på Vestlandet. Styret for fondet vert bedne om å legge til rette for finansiering av gode forskingsprosjekt som søkjer å gi løysing på viktige utfordringar på Vestlandet som ingen av oss kjenner i dag. 11

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet

Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Bestilling til Regionalt forskingsfond Vestlandet Drøftingsutkast, august 2012 1 Regionalt forskingsfond eit virkemiddel for regional utvikling s. 2 2 Innretning av arbeidet i Regionalt forskingsfond Vestlandet

Detaljer

Ei regional satsing for forsking i kommunal sektor - kva kan vi få til? Regionalt forskningsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes.

Ei regional satsing for forsking i kommunal sektor - kva kan vi få til? Regionalt forskningsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes. Ei regional satsing for forsking i kommunal sektor - kva kan vi få til? Regionalt forskningsfond, Vestlandet Styreleiar Åshild Kjelsnes. Om: Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondsregionen: Sogn og Fjordane,

Detaljer

Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg.

Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet. Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg. Forsking i kommunal sektor - kva gjer vi? Regionalt forskingsfond, Vestlandet Styreleiar Åshild Kjelsnes og seniorrådgivar Randi Lotsberg. Formålet med regionale forskingsfond 1. Regionale forskningsfond

Detaljer

GJELDANDE TIL NY 01.0

GJELDANDE TIL NY 01.0 H HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET 01.01.2015-01.04.2016 GJELDANDE TIL NY HANDLINGSPLAN ER VEDTEKEN AVV STYRET VÅRR 2016 Godkjent av styret 19. november 2015 1 1 OVERORDNA FØRINGAR 1.1

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET 2013 Vedteke av styret i møte 18. februar 2013 I tråd med felles bestillingsbrev fra deltakerfylkeskommunene sørge for at det utarbeides en overordnet handlingsplan

Detaljer

Regionalt forskingsfond. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold og seniorrådgivar Randi Lotsberg

Regionalt forskingsfond. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold og seniorrådgivar Randi Lotsberg Regionalt forskingsfond Sekretariatsleiar Jone Engelsvold og seniorrådgivar Randi Lotsberg -Kan vi gjere ein forskjell? -Vegen å gå Formålet 1. Regionale forskningsfond skal STYRKE FORSKING FOR REGIONAL

Detaljer

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet:

Strategien peikar på fire særlege utfordringar for reiselivet på Vestlandet: Saksutredning: REISELIVSSTRATEGI FOR VESTLANDET 2013-2020 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Vestlandsrådet har utarbeidd og vedteke ein felles reiselivsstrategi for Vestlandet. Bakgrunnen var

Detaljer

FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN

FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN Saksutgreiing: BIOØKONOMISTRATEGI FOR ROGALAND. FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN Annan informasjon Regional planstrategi 2017 2020 Heimesida til regjeringa 1. Bakgrunn: DET GRØNE SKIFTET

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET 2014-15 Vedteken på styremøte 5. desember 2013 1 OVERORDNA FØRINGAR 1.1 Formålet med regionale forskingsfond Kunnskapsdepartementet har fastsett at formålet

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET 2015-16 Godkjend av styret 28. oktober 2014 1 OVERORDNA FØRINGAR 1.1 Formålet med regionale forskingsfond Kunnskapsdepartementet har fastsett at formålet

Detaljer

INTERNASJONAL STRATEGI

INTERNASJONAL STRATEGI INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet - fylkestinga si bestillinga for

Regionalt forskingsfond Vestlandet - fylkestinga si bestillinga for REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2015/3546-10 Saksbehandlar: Jone Engelsvold Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 18.11.2015 Fylkestinget 08.12.2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet -

Detaljer

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato

KLIPPFISK-KONFERANSEN Dato KLIPPFISK-KONFERANSEN 19.09.2019 1 Største kommunesamanslåinga i Norge Vi bygger nye Ålesund kommune Ca. 600 km 2 land, ca. 1900 km 2 havflate, ca. 67.000 innbyggarar, ca. 6000 tilsette Ein kommune med

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt

Detaljer

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017

Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet

Detaljer

FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET

FORSKINGSREGION VESTLANDET - ROGALAND, HORDALAND, SOGN OG FJORDANE BESTILLING TIL FONDSSTYRET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812222-37 Arkivnr. 563 Saksh. Engelsvold, Jone Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.09.2009 12.10.2009-13.10.2009 FORSKINGSREGION

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Regionalt forskingsfond. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold.

Regionalt forskingsfond. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold. Regionalt forskingsfond Sekretariatsleiar Jone Engelsvold. Formålet 1. Regionale forskningsfond skal STYRKE FORSKING FOR REGIONAL INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING ved å støtte opp under regionens prioriterte

Detaljer

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles

Detaljer

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA

EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.

Detaljer

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET

HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET HP 2016 HOVUDPRIORITERINGAR PETROLEUMSTILSYNET I dette heftet finn du ein kort presentasjon av Ptil sine fire hovudprioriteringar for 2016: SIKKER SEINFASE LEIINGA SITT ANSVAR NORD BARRIERAR Hovudprioriteringane

Detaljer

Handlingsplan. Vedteken i styremøtet 13. desember 2018

Handlingsplan. Vedteken i styremøtet 13. desember 2018 Handlingsplan 2019 Vedteken i styremøtet 13. desember 2018 Innhald 1. Overordna føringar... 3 1.1. Formålet med regionale forskingsfond... 3 1.2 Føringar frå fylkestinga og prioriterte tema... 3 1.3 Rammeverk

Detaljer

Natur- og kulturbasert næringsutvikling. rundt Den Grøne Sløyfa

Natur- og kulturbasert næringsutvikling. rundt Den Grøne Sløyfa Natur- og kulturbasert næringsutvikling rundt Den Grøne Sløyfa Prosjektansvarleg; Den Grøne Sløyfa Prosjektleiar; Vert oppnemnt seinare Prosjektstart; 01.01.2008 Prosjektavslutning; 31.12.2009 1. MÅL OG

Detaljer

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77)

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77) Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap. 1429 post 77) Mål for ordninga og målgruppe Post 77 skal medverke til oppfølging av nasjonale mål og satsingar på kulturminnefeltet ved å legge

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET. Vedteke av styret 29 mai 2012

HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET. Vedteke av styret 29 mai 2012 HANDLINGSPLAN REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET 2012 Vedteke av styret 29 mai 2012 1 OVERORDNA FØRINGAR 1.1 Formålet med regionale forskingsfond Kunnskapsdepartementet har fastsett at formålet med regionale

Detaljer

STRATEGISK PLAN

STRATEGISK PLAN 2018-2021 STRATEGISK PLAN SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Samarbeidsrådet for Sunnhordland IKS Visjon Saman for Sunnhordland ei kraft for vekst og utvikling Verdiar Raus Open Modig Ambisjon: Me set dagsorden!

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/511 STYRESAK: 076/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK. Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/511 STYRESAK: 076/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK. Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og rådgivar Maria Holme Lidal SAKA GJELD: Forskingsstrategi i tråd med nasjonale føringar

Detaljer

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND

INNSPEL OM VIKTIGE NASJONALE INTERESSER I SAMBAND MED DET PÅGÅANDE ARBEIDET MED EI NASJONAL RAMME FOR VINDKRAFT PÅ LAND Plan- og næringsavdelinga Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dykkar ref.:201801666-33 Vår ref.: 2018000824-10/2018016181 Arkiv: N - 658 Dato: 07.11.2018 INNSPEL OM

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56 Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for

Detaljer

Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen

Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen Næringsforum 5.september 2017 Kva vi tek føre oss Arbeidet med nyskaping i verdiskapingsplanen eit overblikk ved Endre Etableraropplæring, kompetanseheving og koordinering

Detaljer

Lysark 1: Kvantitativ resultatinformasjon. Lysark 2: Kvalitativ informasjon om resultat og pårekneleg effekt

Lysark 1: Kvantitativ resultatinformasjon. Lysark 2: Kvalitativ informasjon om resultat og pårekneleg effekt Kva Kva har har vi vi fått fått til? til Lysark 1: Kvantitativ resultatinformasjon Lysark 2: Kvalitativ informasjon om resultat og pårekneleg effekt Olje & gass Avtalt innsats v/ Maritim foreining Kva

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 05.12.2016 Sak nr.: 16/3228-304 Internt l.nr. 41741/16 Sak: 134/16 Tittel: Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK

FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM OPPFØLGING AV REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Dagsett 11. mai 2017 Forslaget er justert med utgangspunkt i høyringsfråsegnene og synspunkt frå styringsgruppa 20. april 2017.

Detaljer

MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013

MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200809360-112 Arkivnr. 656 Saksh. Bjørsvik, Elisabeth, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:

Detaljer

STORTINGSMELDING 18 ( ) "LANGE LINJER - KUNNSKAP GIR MULIGHETER" FORSKNINGSMELDINGEN

STORTINGSMELDING 18 ( ) LANGE LINJER - KUNNSKAP GIR MULIGHETER FORSKNINGSMELDINGEN Saksutredning: STORTINGSMELDING 18 (2012-2013) "LANGE LINJER - KUNNSKAP GIR MULIGHETER" FORSKNINGSMELDINGEN Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Saksutgreiing Første del av saksutgreiinga byggjer opp under

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1

Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 1.Bakgrunn For å følgje opp OECD-rapporten «Skills strategy for Norway» har regjeringa sett i gang eit arbeid for å utvikle ein nasjonal

Detaljer

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS «Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og

Detaljer

Regionale forskingsfond og forskingsstrategi

Regionale forskingsfond og forskingsstrategi Regionale forskingsfond og forskingsstrategi Notat til møte i Det sentrale forskingsutvalet ved UiB Onsdag 7. oktober 2009 ved Gunnstein Akselberg 1. Bakgrunn og føremål regionalt forskingsfond Stortinget

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan

Prosjektplan. Bustadpolitisk handlingsplan Lærdal kommune Prosjektplan for utarbeiding av Bustadpolitisk handlingsplan 2018-2027 Prosjektfase: Hovudprosjekt Ein bustadpolitisk plan er er eit politisk styringsverktøy som fastset mål, tiltak og prioriteringar

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS

FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG ORGANISERING AV HORDALAND OLJE OG GASS HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200812600-2 Arkivnr. 322 Saksh. Styve, Jan Per Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.04.2009-23.04.2009 FYLKESKOMMUNEN SITT ENGASJEMENT I OG

Detaljer

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE

KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2006-2021 Langsiktig del Vedteke i kommunestyret 15.06.2006 sak nr. 019/06. Seljord kommunen sine langsiktige mål 2006 2021 Strategidel Overordna mål Seljord kommune skal

Detaljer

Forskningsmidler øremerket bedrifter på Vestlandet. v/sekretariatsleder Jone Engelsvold i Regionalt forskningsfond Vestlandet

Forskningsmidler øremerket bedrifter på Vestlandet. v/sekretariatsleder Jone Engelsvold i Regionalt forskningsfond Vestlandet Forskningsmidler øremerket bedrifter på Vestlandet v/sekretariatsleder Jone Engelsvold i Regionalt forskningsfond Vestlandet Hva skal til for at din bedrift kan få midler? - Har bruk for forskning for

Detaljer

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis? Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Innovasjonsmetoden vår

Innovasjonsmetoden vår Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte

Detaljer

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF Om anbodssystemet innan rushelsetenesta Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF 1 Dette er Helse Vest Har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 Vedteke i sak /6 i Fylkestinget.06.6 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale

Detaljer

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet

DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår

Detaljer

Sogn og Fjordane Bondelag

Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste

Detaljer

Ny regional satsing frå Norges Forskingsråd, i Sogn og Fjordane VRI 4

Ny regional satsing frå Norges Forskingsråd, i Sogn og Fjordane VRI 4 2017 2019 Næringsforum Førde 29. november 2016 Ny regional satsing frå Norges Forskingsråd, i Sogn og Fjordane VRI 4 Arne Monrad Johnsen Sogn og Fjordane fylkeskommune prosjektleiar KVA VIL VI OPPNÅ? I

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen» 1 Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Ål Venstre. Ål Venstre

Ål Venstre. Ål Venstre Ål Venstre Ål Venstre program 2007-2011 Betre Miljø Eit godt miljø skapar trivsel for fastbuande og tilreisande. Ei berekraftig utvikling vil vere avgjerande for livsgrunnlaget for dei som kjem etter oss.

Detaljer

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel. Eid kommune Kommuneplanen sin handlingsdel Eid kommune 2014-2017 1 Innhald 1 Bakgrunn... 3 2 Definisjonar... 3 3 Plan og styringssystem i Eid... 4 3.1 Rapportering og evaluering... 4 4 Handlingdel 2014-2017... 5 4.1

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Trykte vedlegg: Forstudie: ein mogeleg felles cruisestrategi for Vestlandsregionen Utrykte vedlegg:

Trykte vedlegg: Forstudie: ein mogeleg felles cruisestrategi for Vestlandsregionen Utrykte vedlegg: Saksutredning: VR-sak 15/14: CRUISESTRATEGI FOR VESTLANDET Trykte vedlegg: Forstudie: ein mogeleg felles cruisestrategi for Vestlandsregionen Utrykte vedlegg: Cruisestrategi for Vestlandsregionen Cruisetrafikken

Detaljer

Program for Masfjorden Venstre

Program for Masfjorden Venstre Program for Masfjorden Venstre for perioden 2015-2019 Verdiskaping for framtida. Masfjorden har ein variert og vakker natur som gjev alle høve til gode opplevingar. Kommunen har i dag gode oppvekstvilkår

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 8.12.2017 Handlingsplan 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og koordinert

Detaljer

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) Innleiing/grunngjeving I Bachelorstudiet i nyskaping og samfunnsutvikling skal studentane

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 31. mars 2017 Handlingsplan 2017 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram

Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram Kommuneprosjektet Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram 28/4 2011 Lars Hustveit Fagkoordinator Næringsavdelinga,

Detaljer

AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011

AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011 AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011 Bakgrunn for programmet 1) Forvaltingsreforma Fylkeskommunane fekk nytt ansvarsområde frå 2010 2)

Detaljer

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.

Strategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling. Vedteken i Sogn regionråd 7.12.2018 Handlingsplan 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og koordinert

Detaljer

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016 FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016 Kvifor - regionalplan sjøareal havbruk Regionalplan strategi 2013 2016. Vedtatt av fylkestinget. Regionalplan sjøareal

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane 06-00 . Innleiing Regjeringa la fram dei nasjonale forventningane til regional og

Detaljer

Ny plattform for regional forskingsinnsats

Ny plattform for regional forskingsinnsats Ny plattform for regional forskingsinnsats Jone Engelsvold, Regionalavdelinga Fylkeskommunen Fylkeskommunen er tillagt ei forsterka rolle som regionale utviklingsaktør. (st. meld 12 (2006 2007) Kva skal

Detaljer

S T R A T E G I D O K U M E N T

S T R A T E G I D O K U M E N T STRATEGIDOKUMENT VÅR FORRETNINGSIDÉ OG VISJON Selskapet sitt formål er drift av eit rehabiliteringssenter i spesialisthelsetenesta der auka arbeidsdeltaking er det overordna målet. Visjon: Med arbeid som

Detaljer

Frivilligpolitisk plattform

Frivilligpolitisk plattform Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst

Kommunedelplan for oppvekst Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning Tenesteavtale 7 Mellom XX kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning Innhald 1 Partar... 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag... 2 2.1 Avtalen byggjer på... 2 3 Føremål og verknadsområde...

Detaljer

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Birgit Aarønæs Lisbeth Nervik

Birgit Aarønæs Lisbeth Nervik saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 25.09.2018 106586/2018 2018/11260 Birgit Aarønæs Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 56/18 Regional- og næringsutvalet 22.10.2018 37/18 Fylkesrådmannens

Detaljer

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018

Regional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018 Regional samhandling Statleg leiargruppe Januar 2018 + + Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017 slo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund seg saman til Høgskulen

Detaljer

Regional planstrategi for Buskerud Sigurd Fjøse ass. utviklingssjef

Regional planstrategi for Buskerud Sigurd Fjøse ass. utviklingssjef - en del av din hverdag Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012 Sigurd Fjøse ass. utviklingssjef Regional planstrategi Ny planlov frå 01.07.2009 innhald kjent i 2007 Pilotfylke i samarbeid med MD

Detaljer

FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING

FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING 8 FORSKING, TEKNOLOGI OG NÆRINGSUTVIKLING 53 Oppbygging av norsk norskbasert petroleumskompetanse har vore eit viktig element i norsk petroleumspolitikk. I førstninga blei mykje av kunnskapen overført

Detaljer

Strategi Ny kunnskap ny praksis

Strategi Ny kunnskap ny praksis Strategi 2024 Ny kunnskap ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løyser samfunnet sine utfordringar. Slagord Ny kunnskap ny praksis Verdiane våre Lærande I tett samspel med samfunns-

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

Mobilisering av kommunar på Vestlandet til forskingsinnsats. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold

Mobilisering av kommunar på Vestlandet til forskingsinnsats. Sekretariatsleiar Jone Engelsvold Mobilisering av kommunar på Vestlandet til forskingsinnsats Sekretariatsleiar Jone Engelsvold Tema for innlegget Behovet for nye grep Eiga satsing inn mot kommunal sektor Kompetansemekling Rådmannsgruppe/brei

Detaljer

Korleis oppretthalde regional konkurransekraft?

Korleis oppretthalde regional konkurransekraft? Kompetanse og næringsutvikling korleis sikre kompetent arbeidskraft til regionens framtidige næringsliv? Kathrin Jakobsen, leiar seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse, Regionalavdelinga

Detaljer

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7

Omstillingskommune Sauda. Handlingsplan Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Omstillingskommune Sauda Handlingsplan 2017 Handlingsplan Sauda omstilling 2017 Side 1 av 7 Innhald 1. Bakgrunn... 3 2. Innleiing... 3 2.1 Planverk... 3 2.2 Samfunnsutfordringar... 3 3. Visjon og hovudmål...

Detaljer

Finnøy framleis aleine?

Finnøy framleis aleine? Finnøy kommune Finnøy framleis aleine? Vurdering av konsekvensar Finnøy Mål og prioriteringar Som eigen kommune vil mål og prioriteringar i gjeldande styringsdokument liggje til grunn. Hovudmål i kommuneplanen:

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER Utvikle ny kunnskap Internasjonalt arbeid TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER To arenaer Organisasjon / Initiativ ERRIN Regionane sitt forskingsnettverk Kommisjonen / Smart spesialisering: «RIS3 Plattformene»

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.04.2012 22978/2012 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 25.04.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.05.2012

Detaljer