BYGGEPROGRAM , revidert A. Linders NEDRE EIKER KOMMUNE, EIENDOMSAVDELINGEN ENDELIG FORPROSJEKT

Transkript

1 , revidert A. Linders NEDRE EIKER KOMMUNE, EIENDOMSAVDELINGEN ENDELIG FORPROSJEKT

2 Innhold... 1 A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 5 A0 Generelt... 5 A1 Byggeprogrammet... 5 A1.0 Bakgrunn for prosjektet... 5 A1.1 Målsetting... 5 A1.2 Programforutsetninger... 5 A1.3 Sammendrag... 6 A2 Organisasjon... 7 A2.0 Oppdragsgivers organisasjon... 7 A2.1 Brukere / Arbeidsgrupper... 7 A2.2 Programmeringskonsulenter... 8 A3 Fremdrift... 8 A4 Økonomi... 8 A5 Navn- og adresselister... 8 A5.0 Programmeringsgruppe... 8 B RAMMEBETINGELSER B0 Generelt B1 Offentlige bestemmelser B1.1 Reguleringsplan B1.2 Kulturvern B1.3 Plan- og bygningsloven B1.4 Arbeidsmiljøloven B1.5 Husbanken B1.6 Annet lovverk B1.7 Kunstnerisk utsmykking B2 Tomteforhold B2.1 Bebyggelse og landskap B2.2 Belastninger fra ytre miljø B2.3 Grunnforhold B2.4 Forsyningsanlegg B3 Naboforhold B4 Utvidelsesmuligheter C BRUKSKRAV C0 Generelt om virksomheten

3 C0.1 Virksomheten C0.2 Målsetting for virksomheten C0.3 Effektmål C0.4 Organisasjon og personale C1 Brukerfunksjoner C1.0 Generelt C1.1 Funksjoner C1.2 Arealprogram C2 Bygningsfunksjoner C.2.0 Tilretteleggelse for personer med demens C Hørselshemmede C Svaksynte C Branntekniske løsninger C Lyd og akustikk C Renhold C2.1 Generelt C2.2 SYKEHJEMSAVDELING / BOGRUPPER C2.2 DAGSENTER C2.3 SERVICEFUNKSJONER C2.4 STORKJØKKEN / KANTINE C2.5 HOVEDINNGANGEN C2.6 ADMINISTRASJON C2.7 DRIFT C2.8 SEREMONIROM C2.9 GARDEROBE C2.10 BYGNINGSMESSIG DRIFT C2.12 TRANSPORT / KOMMUNIKASJON C2.13 FORSYNING C2.14 INFORMASJON C2.15 KLIMA C2.16 SIKKERHET C2.17 INVENTAR OG UTSTYR C3 Utendørs funksjoner C3.0 GENERELT C3.1 UTENDØRSFUNKSJONER C3.2 TRANSPORT

4 C3.4 Informasjon C3.5 Klima C3.6 Utstyr D KRAV TIL FYSISKE LØSNINGER D1 Bygningsmessige anlegg D2 VVS Tekniske installasjoner D3 Elkraft installasjoner D4 Tele og automatisering D5 Andre installasjoner D6. Prinsippløsninger belysning D7 Utendørs anlegg

5 A A0 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON Generelt Nedre Eiker kommune skal oppføre et nytt sykehjem med 128 boenheter på eiendommen gbnr. 38/259, Brekkeveien 2, Krokstadelva. A1 Byggeprogrammet A1.0 Bakgrunn for prosjektet Kommunestyret har besluttet å avvikle Solberglia som sykehjem (57 plasser) og endre bruken av Spinnerislettas 8 plasser for personer med demens. Dette førte til en opprinnelig plan om at første byggetrinn på Krokstad sykehjem skulle ha 160 plasser fordelt på 20 tilnærmet like bogrupper á 8 boenheter med en størrelse på ca. 30 m2 inkl. baderom på ca. 6 m2. I behandlingen av justert økonomiplan for vedtok kommunestyret å arbeide videre med et prosjekt som omfatter 128 plasser fordelt på 16 avdelinger. 128 plasser er dermed rammen for forprosjektet. I disponeringen av tomtearealet er det lagt til rette for senere byggetrinn med ytterligere plasser, dvs. totalt 260 plasser. Kommunen har kjøpt eiendommen gbnr. 38/259, Brekkeveien 2, på ca. 25 daa på Krokstadjordet i Krokstadelva til formålet. Å samle 8 bogrupper i hver etasje legger bl.a. til rette for et rasjonelt bemanningsnivå både på dagtid og natt, samtidig som mulighetene for oppdeling/skjerming i mindre enheter er ivaretatt. De 64 beboerne i nederste boligetasje (2. etasje) vil få tilnærmet direkte kontakt med utearealene. Politiske vedtak: Kommunestyrets møte , sak 63/11: Forprosjekt Utredning fremtidig behov for nytt sykehjem. H2's møte , sak. 46/12 - Sluttrapport sykehjems prosjektet Nedre Eiker Kommunestyrets møte , sak 72/13 - Krokstad sykehjem-prosjektomfang og funksjonsbeskrivelse. Kommunestyrets møte , sak 21/14 Rapport av for skisseprosjekt Krokstad sykehjem. Kommunestyrets møte , sak 37/14 Justert økonomiplan A1.1 Målsetting Dette byggeprogrammet er ment å danne kravgrunnlag for prosjektering og bygging av det nye sykehjemmet. A1.2 Programforutsetninger Byggeprogrammet er basert på Nedre Eiker kommunens vedtak og Husbankens krav og retningslinjer for denne type sykehjem. Nedre Eiker kommune skal oppføre og drifte det nye sykehjemmet. 5

6 A1.3 Sammendrag Tomta for sykehjemmet er omregulert fra tidligere jordbruksjord til byggetomt. Tomta ligger i overgangen mellom småhusbebyggelse mot øst og landbruksjord mot vest. Mot øst består tomta av et platå som går over i skrånende terreng mot vest. I foten av skråningen blir terrenget igjen tilnærmet flatt. Det er ca. 4 meter høydeforskjell mellom de flate partiene mot henholdsvis øst og vest. Tomtas terrengfall mot vest tenkes utnyttet på en positiv måte. Mot øst etableres et parkdrag som utformes og kan brukes av boligbebyggelsen. Regulert gangvei i boligområdet fanges opp og ledes inn i parken. Parken blir således en positiv kontaktflate mellom beboere og ansatte på sykehjemmet og de som bor i nærområdet. Innkjøring og parkering trekkes lenger inn på tomta mot sørvest. Bygningen har et programmert nettoareal m2. Bygningens bruttoareal anslås å bli ca m2. Byggeprogrammet er basert på bygging av 128 plasser, som er fordelt på 64 beboerrom på grunnplan i 2. etasje og 64 beboerrom i 3. etasje. Forprosjektet viser en bygningsmasse på 3 etasjer, der 1. etasje inneholder en rekke service- og fellesfunksjoner. Byggeprogrammet er basert på gjeldende byggeforskrifter og Husbankens krav til sykehjem. Bygget skal forberedes for Smart-hus-funksjoner (trekkerør, forberedt for deteksjon av dører til beboerrom med mer). Sykehjemmet skal legges til rette for beboere med demens. Plan 1: Første etasje er delvis gravet inn i terreng mot øst. Første etasje består av vestibyle/ kantine, frisør og fotpleie i tilknytning til et dagsenter med tilrettelagt uteareal. Sentralkjøkken skal betjene institusjonene og hjemmeboende i hele Nedre Eiker kommune. Mot nord ligger varemottak. Mot syd er det innkjøring til bårerom og utvendig plass for ambulanse. Dessuten finnes et auditorium, garderober, kontorer og møterom. Det er lagt opp til effektiv logistikk. Plan 2-3: Etasjene har lik utforming. Hver av de 2 boligetasjene består av 4 fløyer, hver med 2 bogrupper for 8 beboere. Fløyene bygges ut fra et sentralt rom omkring et stort atrium som slipper dagslys ned gjennom etasjene. Fellesfunksjoner er sentralt plassert. Hver bogruppe har direkte atkomst fra sitt fellesareal til uteareal på terreng eller til terrasse. I andre etasje får alle 64 beboere tilnærmet direkte atkomst til terreng. Det er i skisseprosjektet arbeidet for å optimalisere utformingen av selve bogruppen som i hovedsak er beboernes tilholdssted. Skisseprosjektet viser en løsning hvor 6 beboere kommer rett ut i et felles oppholdsareal / stue fra sin private boenhet. To boenheter kan om ønskelig skjermes ved å lukke dør inn til deres atkomstareal. I 12 av bogruppene er det også en liten felles oppholdssone/-stue for de som bor på rom som er skjermet. Kjøkken med spiseplass ligger i fellesarealet. Terrasse / utearel på terreng ligger inn mot dette fellesarealet og atkomstsonen for de 2 skjermete boenhetene. En egen stue/oppholdsrom for hver bogruppe er plassert mot yttervegg med gode lysforhold. Tilsvarende stue/oppholdsrom i nabo-bogruppen ligger inntil. De to stuene er kun delt av en foldbar vegg som kan åpnes etter behov. Beboerne kan vandre rundt i fellesarealet/avdelingskjøkkenet, stuen og terrassen rett fra egen boenhet. 6

7 A2 Organisasjon A2.0 Oppdragsgivers organisasjon Nedre Eiker kommune ved Eiendomsavdelingen har hatt ansvar for at byggeprogram blir utarbeidet. Oppdragsgivers prosjektansvarlig har vært Steinar N. Buttedal. Prosjektet har hatt en egen styringsgruppe ledet av kommunalsjef Tekniske tjenester Siri Marie Skøien og en prosjektgruppe ledet av innleid prosjektleder Andre Linders. Begge gruppene har hatt representanter fra kommunens administrasjon. Innleid arkitekt Geir Fossland har også deltatt på møtene i styringsgruppen og prosjektgruppen. I tillegg har prosjektet hatt 5 referansegrupper med representanter fra politisk nivå: Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede, Flerkulturelt råd, Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester (H1) og Utvalg for helse og omsorg (H2). A2.1 Brukere / Arbeidsgrupper I løpet av skisseprosjektet har 7 arbeidsgrupper behandlet spesielle tema og utarbeidet sine rapporter: - Helhetlig fremtidsplan for de hjemmebaserte tjenestene og institusjonene. - Oppstart Krokstad sykehjem. - Organisering av spesielle driftsfunksjoner Krokstad sykehjem. - Storkjøkken på Krokstad sykehjem. - Handtering av avfall og urent/rent tøy fra Krokstad sykehjem. - Velferdsteknologi i Krokstad sykehjem - Krokstad sykehjem dagsenter for personer med demens. Det er gjennomført møter med representanter for en rekke brukergrupper: 1. Ledere i etat Helse og omsorg: kommunalsjef, virksomhetsleder, tjenesteledere. 2. Fagpersonell på bogruppene. - Somatisk. - Demens. - Demens/psykiatri. - Rus/psykiatri. - Funksjonshemmede. - Ego-/fysioterapi. 3. Hjemmetjenestene. 4. Legene. 5. Merkantile, resepsjon, mv. 6. Tillitsvalgte/hovedverneombud/verneombud (spesielt vedr. garderober, WC, møterom, kontorer, kantine, mv.). 7. Personer med nedsatt funksjonsevne tilrettelegging/universell utforming. Gjelder både beboere og besøkende (bevegelseshemmede, rullestolbrukere, syns- /hørselshemmede, m.fl.). 8. Driftsansvarlig, driftspersonell, vaktmester. 9. Renhold. 10. Kjøkken, kantine, matombringing, tilberedning på boenhetene. 11. Velferdsteknologi og IKT 12. Utomhusdrift, park, grønt, mv. 7

8 13. Bedriftshelsetjenesten. 14. Pårørende og frivillige. Fra februar 2014 har hovedverneombudet vært fast medlem av prosjektgruppen. Skisseprosjektrapporten er også behandlet av kommunens Hoved-AMU. A2.2 Programmeringskonsulenter Byggeprogrammet er utarbeidet av arkitekt Geir Fossland, Nedre Eiker kommune og tekniske rådgivere. A3 Fremdrift Forprosjektet for Krokstad sykehjem er forutsatt gjennomført i perioden mars-oktober Videre fremdrift og bygging skal godkjennes av kommunestyret når forprosjektet er ferdig. Byggeprogrammet ferdig før Behandling kommunestyret A4 Økonomi Forventet prosjektkostnad er foreløpig beregnet til 567,5 mill. kr. I kommunestyrets vedtatte økonomiplan er beløpet innarbeidet som følger: : 40 mill. kr : : 207,5-2017: : 50 Det forutsettes da ett bygg med et bruttoareal på m2 fordelt på 3 etasjer. I tillegg kommer utgifter til oppgradering av vei og vann/avløp utenfor tomten pluss kostnader for eventuelle krav om rundkjøring og støydempende tiltak. A5 Navn- og adresselister A5.0 Programmeringsgruppe Byggherre: Nedre Eiker kommune Tlf.: Eiendomsavdelingen Rådhusgata Postboks C 3051 Mjøndalen Prosjektansvarlig Steinar N. Buttedal Tlf E-post: Steinar.N.Buttedal@neiker.no Prosjektleder Andre Linders Tlf.: E-post: ali@hrprosjekt.no Hovedverneombud Anne Mette Johansen Tlf.: E-post: Anne.Mette.Johansen@neiker.no Bruker: Nedre Eiker kommune 8

9 Etat Helse og omsorg Tlf.: Rådhusgata Postboks C 3051 Mjøndalen Tor Erik Befring Ingunn Lillenes Wiker Birgit Åse Wollebæk Solberg Birgit.Ase.Wollebaek.Solberg@neiker.no E-post: Tor.Erik.Befring@neiker.no Ingunn.Lillenes.Wiker@neiker.no Programmeringsarkitekt: Arkitekt Geir Fossland Tlf.: / Arkitekt Fossland AS E-post: geir@arkitektfossland.no Kirkegata Drammen 9

10 B RAMMEBETINGELSER B0 Generelt Krokstad sykehjem skal bygges på et areal i Krokstadelva på ca. 25 daa avsatt til offentlig formål, dvs. nytt sykehjem for Nedre Eiker kommune. Sykehjemtomten har gbnr. 38/259 og adresse Brekkeveien 2. B1 Offentlige bestemmelser B1.1 Reguleringsplan Er under arbeid i regi av Arealplan-avdelingen i kommunen. Forslaget til plan ble behandlet 1. gang i Utvalg for Sentraladm. og Tekn. Tjenester Frist for høring/offentlig ettersyn er gangs behandling er beregnet å skje høsten Foruten disponering av sykehjemstomten omfatter planen Bedehusgata og Brekkeveien inkl. ny rundkjøring i krysset FV 283/Brekkeveien i vest. B1.2 Kulturvern Kulturminneundersøkelser er gjennomført. Det foreligger ingen vernebestemmelser vedrørende kulturminner eller verneverdig bebyggelse på tomta. B1.3 Plan- og bygningsloven For byggeprosjektet gjelder TEK 10 og eventuelle tilleggskrav stillet av Husbanken eller byggherre. Husbankens krav og retningslinjer for utforming av sykehjem skal følges. Det vises spesielt til HB 8.F.7. Rom for trygghet og omsorg. (www. Husbanken.no). Det forutsettes at bebyggelse og uteområder planlegges og utformes iht. gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Spesielt vises til kravene i NS Universell utforming samt at Husbankens krav til energibruk skal være tilfredsstilt. Se også pkt. B1.6 Annet lovverk. B1.4 Arbeidsmiljøloven Virksomheten vil omfattes av en rekke forskrifter og veiledninger hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Bygninger og uteanlegg skal utformes slik at de oppfyller kravene i alle lover og forskrifter som er relevante for virksomheten, bl.a. Best. Nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Best. Nr. 512 Veiledning om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner B1.5 Husbanken Prosjektet skal planlegges, prosjekteres og oppføres slik at det tilfredsstiller krav fra Husbanken til investeringstilskudd for sykehjem. Husbankens retningslinjer er beskrevet i en egen veileder HB 8,C.8 som finnes på Husbankens hjemmeside husbanken.no, under rubrikken tilskudd. Husbankens krav er formulert slik: 10

11 Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både boliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv. Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilpasset eldre personer med demens og kognitiv svikt i tråd med Demensplan Dette innebærer små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Boliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. Det forutsettes at krav i Arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og byggeforskriftene blir oppfylt. Boliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles i risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkleranlegg (evt. tåkeanlegg). Når det gjelder selve utformingen gjelder Husbankens veileder «Rom for trygghet og omsorg HB 8.F.7 fra mars Denne omhandler dimensjoneringsgrunnlaget, viser eksempler og har et eget avsnitt om demens. B1.6 Annet lovverk Annet lovverk har også bestemmelser og krav som vil gjelde for denne type bygninger, og som skal tilfredsstilles. Nødvendige godkjenninger skal innhentes. Det vises bl.a. til Hygieneforskriften som forvaltes av Mattilsynet. Prioritetslisten fra SFT inneholder i underkant av 30 stoffer eller stoffgrupper. Det nasjonale målet er at utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig. Prioriteringslisten er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Norge. Produkter som inneholder stoffer på denne listen tillates ikke benyttet i dette prosjektet. OBS-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes i et slikt omfang at de kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Listen er ikke en fullstendig liste over alle slike stoffer, men inneholder eksempler på ca. 250 stoffer/stoffgrupper. Bruken av disse stoffene bør reduseres dersom det er risiko for helseog/eller miljøskade ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall. Listen kan være til hjelp når virksomheter skal gjennomgå sin kjemikaliebruk med tanke på substitusjon. Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven 3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Opplysninger om stoffene er hentet fra Produktregisteret. Obs-listen er søkbar og tilgjengelig for publikum på nettstedet Miljøstatus, Miljøstatus i Norge. B1.7 Kunstnerisk utsmykking Det er avsatt 1 mill. for kunstnerisk utsmykking til sykehjemmet. 11

12 B2 Tomteforhold B2.1 Bebyggelse og landskap Tomta består av to markante flater/ partier. Ett høyere nivå i forlengelsen av villa bebyggelsen langs Skogliveien, og et lavere område mot syd/vest. Tomta ligger i overgangssone mellom småhusbebyggelse og landbruksareal. Det er god utsikt oppover dalen mot Hokksund og Jonsknuten mot syd/vest og opp mot åsen mot nord/vest. Fremherskende vindretning er i dalens hovedretning. Tomta er på ca 25 dekar. Ved å utnytte tomtas topografi bevisst mener vi å ha oppnådd god kontakt til terreng for de ulike funksjoner. Dette gir gode lys- og utsiktsforhold for de ulike avdelinger, og mulighet for å skape gode sansehager for beboerne. Besøkende til sykehjemmet vil få mulighet til å bruke utearealene på en positiv måte. B2.2 Belastninger fra ytre miljø Byggetomta har ikke støybelastning som må spesielt hensyntas. Rambøll har foretatt støyvurdering i forbindelse med Krokstad sykehjem, byggetrinn 1. Det er beregnet støysonekart og punkter på fasader for byggetrinn for nabobebyggelse langs Bedehusgata. Ingen av boligene er beregnet til å få en økning av støynivå med mer enn 3 db som følge av endringen av trafikkbildet i Bedehusgata. Det er derfor ikke nødvendig med noe tiltak på nærliggende boliger i forbindelse med byggetrinn 1. B2.3 Grunnforhold Tomta har vært dyrka areal til nå. Grunnundersøkelser har påvist kvikk leire på et begrenset område av tomta, men det er kort avstand til fjell. Dybde til fjell er mellom 1,5 og 15,5 meter. Det forutsettes pæling under hele bygget. B2.4 Forsyningsanlegg Vann og avløp Det er etablert offentlig vann- og avløpsnett i området. Det forutsettes at all prosjektering og planlegging av vann- og avløpsledninger skjer i samarbeid med virksomhet Bestiller Kommunalteknikk i Nedre Eiker kommune. Vannforsyning hentes fra boligfeltet langs Egil Halandsvei, 400 mm vannrør. Avløp fra Krokstad sykehjem føres til pumpestasjon, som også skal brukes av noen boliger langs Brekkeveien. Overvannsrør legges i samme grøft og føres ned til Drammens elva. Ingen fordrøyningsbasseng på eget tomt. Pumpestasjon kobles videre til Stenberghaugen. Varmeanlegg Sykehjemmet skal tilrettelegges for bruk av fornybar energi i form av, vannbåret varmeanlegg via bio-energi. Bio-sentralen vil bli plassert sentralt på tomten. Energi kilden vil være flis/eller pellets lagret i tanker, plassert sentralt med bio sentralen. Bio-sentralen dimensjoneres til å dekke 80% av det årlige energibehovet, spisslast dekkes av elektro kjel. Elektro kjel dimensjoneres for 100% med tanke på backup for bio-sentralen. 12

13 Elforsyning EB nett er netteier i området. Nettstasjon plasseres på sykehjemstomta, som et frittstående bygg. Nødaggregat til sykehjemmet, plasseres i samme bygg som trafo.(antatt 1250kVA) Det forutsettes forsyning med 400V TN-system. Nødaggregatet starter automatisk når strømmen blir borte og stopper når den kommer tilbake. Elverk leverer hovedkabler fra trafo til ny hovedtavle. El. entreprenøren skal bistå hovedentreprenøren med legging i grøft. Tilkobling i hovedtavle utføres av el. entreprenøren. Telenett / Datanett Rør legges parallelt med rør for elkraftkabler inn i grube i byggets hovedtavle. Hoved kabler for tele og fiberkabel for data og eventuelt kabeltv føres videre til teleteknisk rom i 1. etg. El. entreprenør er ansvarlig for inntrekking av tele- og datakabler. Kabler er forutsatt lagt inn på tomta fra nettleverandør som må bestilles av byggherren. Datanett i bygget Generelt skal, NEK 700: "Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer - Normsamling del A - Kablingssystemer for tele og data", gjelde. Kategori 6 Skjermet (skjermet uttak). Sambandsklasse E. B3 Naboforhold Tomta har tidligere vært benyttet til jordbruk. Det er et boligområde med småhusbebyggelse øst for tomta. Det etableres et parkdrag mellom det nye sykehjemmet og villabebyggelsen. Regulert gangvei i boligområdet kan da fanges opp og ledes inn i den nyetablerte parken. Parken blir således en positiv kontaktflate mellom beboere og ansatte på sykehjemmet og befolkningen i nabolaget. B4 Utvidelsesmuligheter Utbyggingen av sykehjemmets 1. byggetrinn starter lengst inn på tomta mot nordvest. Dette åpner mulighet for å innpasse senere byggetrinn mot sydvest på tomta, over foreslått parkering. 13

14 C C0 BRUKSKRAV Generelt om virksomheten C0.1 Virksomheten Nedre Eiker kommune vil etablere et nytt sykehjem på eiendommen gbnr. 38/259 i Brekkeveien i Krokstadelva. Målgruppen for beboerne er personer som har behov for sykehjemsplass, herunder personer med demens. Krokstad sykehjem skal ha 128 sykehjemsplasser fordelt på 16 bogrupper á 8 boenheter. I tillegg skal det være et storkjøkken, et dagsenter for hjemmeboende personer med demens, kafé/kantine, frisør, fotterapeut, rom/kontorer for studenter, auditorium med plass til 50 personer, pluss øvrige ordinære service- og fellesfunksjoner som hører til i denne type bygg. C0.2 Målsetting for virksomheten Prosjektet skal dekke behovet for 128 sykehjemsplasser, behovet for matleveranser fra kommunens storkjøkken med inntil 500 porsjoner pr. dag, behovet for dagsenterplasser for personer med demens (inntil 8 på dagtid og inntil 8 på kveldstid) og behovet for gode utearealer for brukerne. Prosjektet skal også legge til rette for bruk og utvikling av moderne velferdsteknologi. Prosjektet skal ha løsninger som gir effektiv drift. Dette gjelder både for brukerne, de ansatte og bygningsdriften. Løsningene skal også bidra til at de ansatte ikke får belastningsskader i arbeidet. C0.3 Effektmål 1. Byggeprosjektet skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte og med god kvalitet. 2. Bygningene skal ha et godt inneklima og skal legge til rette for et godt arbeidsmiljø der brukere og ansatte trives. 3. Bygningene skal inneholde fleksible løsninger som kan tilpasses ulike brukergruppers behov. 4. Bygningenes utforming og kvalitet skal bidra til en effektiv drift med lav kostnad både på kort og lang sikt. 5. Det skal anlegges gode uteområder for brukerne, sikre trafikkløsninger og tilfredsstillende parkeringsmuligheter. 6. Prosjektet skal bidra til godt bomiljø for beboere og godt arbeidsmiljø for de ansatte. 7. Sykehjemmet skal være et positivt bidrag til lokalmiljøet. C0.4 Organisasjon og personale Nedre Eiker kommune vil oppføre og eie sykehjemmet og stå for driften av tjenestetilbudet. Sykehjemmet skal ha 16 bogrupper á 8 boenheter. Sykehjemmet skal ha egen virksomhetsleder, 4 tjenesteledere som hver får ansvaret for 32 beboere, egen tjenesteleder for dagsenteret, og egen tjenesteleder for storkjøkkenet. Sykehjemmet skal ha egen husøkonom, egne renholdere og egen bygg ansvarlig. Både frisør og fotterapeut vil være private foretak som får drifts- og vedlikeholdsansvar for lokalene de leier. Omfanget av øvrige personalressurser blir bestemt senere. Sykehjemmet skal også legge til rette for studenter med tanke på tilgang på ekstra arbeidskraft og langsiktig rekruttering. 14

15 C1 Brukerfunksjoner C1.0 Generelt Sykehjemmet skal fungere for personer med forskjellige behov, men i hovedsak være innrettet på disse oppgavene: Langtids- eller kort tidsplasser Dagsenter for personer med demens Alle boenhetene vil ha i prinsippet ha samme planløsning og areal (ca. 24 m2 inkl. baderom på 6 m2) og utforming.1 rom i hver bogruppe vil være noe større ( i alt 16 rom) ( ca 38m2 inkl baderom på 8,3m2). I 12 av 16 bogrupper vil det være mulig å avskjerme én eller to av boenhetene. De skjermede boenhetene skal være forsterket når det gjelder vegger og utstyr - i tillegg til å være spesielt støyisolert. Dagsenteret skal ha en planløsning og utstyr som er hensiktsmessig når det gjelder brukernes atferd og utvikling, samtidig som det gir en god arbeidssituasjon for de ansatte. Storkjøkkenet skal produsere sunn og smakfull mat både til beboerne på sykehjemmet og hjemmeboende etter behov. Tilberedningsprinsipp for mat er sous vide (kok/kjøl). C1.1 Funksjoner Sykehjemmet skal ha følgende funksjoner: - Selvstendig bofunksjon for enkeltpersoner med behov for sykehjemsplass - Helse- og sosialtjenester samt andre fellesaktiviteter for beboerne og brukerne av dagsenteret - Dagsenter for hjemmeboende med demens - Kommunens storkjøkken - Personalfunksjoner - Driftsfunksjoner Selvstendig bofunksjon: Det forutsettes at den enkelte beboer skal ha en størst mulig grad av selvstendig liv. C1.2 Arealprogram Arealprogrammet er delt i hovedområder. Sykehjemsavdelinger / bogrupper - Dagsenteret - Servicefunksjoner - Kjøkken / Kantine - Hovedinngangen - Drift - Seremonirom - Garderobe - Bygningsmessig drift - Tekniske rom - Varemottak I tillegg er angitt arealbehov for utendørs, uisolerte og andre utendørs konstruksjoner. Arealer for de respektive rom er angitt som nettoareal (NTA) slik dette er definert i NS 3940 utgave

16 Viser til vedlagte romprogram for arealer. C2 Bygningsfunksjoner Alle rom skal tilfredsstille krav til areal, brukbarhet, sikkerhet og innemiljø i henhold til lover og forskrifter, Husbankens krav og anbefalinger, mattilsynets krav. C.2.0 Tilretteleggelse for personer med demens Erfaring viser at Husbankens livsløpsstandard alene ikke er tilstrekkelig for sykehjem. Sykehjem er også en arbeidsplass, og det må være plass til at hjelper kan utføre sitt arbeid. Et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere i sine omgivelser. Demensvennlige omgivelser er gode for alle, også for ansatte og besøkende. Sykehjemmet skal utformes med god tilgjengelighet for personer med kognitiv svikt. Det skal være lett å orientere seg i bygget. Retningsforandringer som kan virke forvirrende bør unngås. Det skal monteres retningsindikatorer for blinde og svaksynte i gangarealer på dører etc. Skilting, fargekoding med mer skal ta hensyn til demensrammede beboere. Følgende punkter fra GERIAs veileder til demensvennlige omgivelser skal vektlegges: De fysiske miljøfaktorene: - Velg interiør som beboerne kan kjenne seg igjen og føle seg komfortable med. - Vurder funksjonalitet, sittehøyde, stabile stoler, vaskbare puter med trekk som kan tas av. - Tone ned institusjonspreget og vektlegg hjemlig atmosfære. - Sørg for god belysning, hjemlige møbler og bilder i korridor og oppholdsrom. Oversiktlige fysiske omgivelser: - Sørg for at det er enkelt å orientere seg til og fra eget rom og toalett, samt fellesområder som stue og spiserom/kjøkken. - Bruk gjenstander eller møbler som kan gi referansepunkter og landemerker i omgivelsene og bidra til å bryte ensformigheten. Merking og skilting: - Gjøre nødvendig informasjon enkel, konsekvent og tydelig. Det er enklest å oppfatte en beskjed av gangen på et skilt. - Bruke skilt med tekst eller bilde. - Plasser skiltene i øyenhøyde eller litt lavere slik at beboerne kan se dem. Bokstavene skal være minst 7,5 cm høye. - Det er spesielt viktig å merke toaletter, fellesområder og eget rom. - Lik farge på toalettdørene gjør det lettere å finne toalettet selv. Hensyn til hørsel og støy: - Ha et bevisst forhold til bruk av TV, CD-spiller og radio. - Flytt bråkete ting bort fra åpent miljø. Hensyn til syn og belysning: - Sørg for sterkere lys der man leser, spiser og i de områdene man beveger seg eller der det foregår aktiviteter. - Belys vegger, tak og gulv for å gi god almen belysning. - Unngå blanke gulv. Farger og kontraster: 16

17 - Sørg for at det er klar forskjell på fargene og tydelige kontraster på skilt: f.eks. svat mot hvitt, gult mot mørkeblått. - Skill elementer fra bakgrunn: dører, toalettseter, sittemøbler, navneskilt, gulv mot vegg, toalettpapir mot vegg. - Gjør områder og elementer i miljøet som man ikke ønsker å fremheve, f.eks. dører til skyllerom, tøyrom og utgangsdører, mindre synlige ved å gi dem samme farge som veggen. Trygghet og sikkerhet: - Sørg for nok støttehåndtak, gelendere og gode hvileplasser. - Bruk teknologiske varslingssystemer, f.eks. sengevakt eller dørvakt, for å unngå ulykker og uheldige opplevelser. Vurder et eventuelt tiltak i tråd med Pasientrettighetsloven. Materialer og løsninger: - Ivareta hygieniske krav (tåle desinfeksjonsmidler, evt. kok vask) f. eks. stolseter har avtakbare setetrekk som tåler vask. Velge løsninger som er med på og reduserer smittespredning (kontaktsmitte). - Velge bygningsmessige løsninger som er renholds vennlige som ikke krever dyre løsninger for å vedlikeholdes eks, vanskelig tilgjengelige vinduer, taklamper og lignende. Materialvalg med lav porøsitet, middels glans, jevne flater så smuss ikke kan feste seg. - Gulvflater som er lette å rengjøre og som ikke krever voks eller polish. Vedlikeholdet bør kunne vedlikeholdes med skånsomme metoder som krever minimalt med kjemi bruk og periodisk renhold/vedlikehold. Demente reagerer på støy og mye maskinbruk. C Hørselshemmede Teleslyngeanlegg monteres i fellesstuer til avdelinger, aktivitetsrommet dagsenteret og ved resepsjon. Må prosjekteres slik at anleggene ikke har innvirkning på hverandre. C Svaksynte Løsninger hvor trafikkarealer, møteplasser og steder har sterk karakter/uttrykk gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette må ulike deler av sykehjemmet som ofte har lik utforming få egen identitet. Bevisste valg av materialer, farger, kontraster, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for personer med orienteringshemming. Bevisste variasjoner i overflater bør være konsekvent gjennomført. Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir en grøt. Belysningen skal være en kombinasjon av indirekte og direkte belysning. - unngå blanke overflater - variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper - unngå mørke belegg - kontrastfarger ved gulv /vegg for bedre perspektivfølelse - lyse farger på innvendig tak - bevisst forskjell på høyre og venstre i gangsoner - ekstra markering av trappeneser og andre hinder - håndløpere på vegg som støtte med kontrastfarge til vegg 17

18 Alle rekkverk i trappeganger mm. der det er fare for å falle ned, skal ha høyde min.110 cm. C Branntekniske løsninger I sykehjem skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og lettfattelige rømningsveger. Bygningen skal full sprinkles, lav trykk vanntåkeanlegg. Kummer utvendig ihht brannrapporten. Brannsikkerhet også utendørs, for eksempel at rømningsvei ikke ender i en brøytekant som de eldre ikke klarer å forsere, gangveier må kunne brøytes og ha kvaliteter som gjør at brannbil kan kjøre på dem. C Lyd og akustikk God lydisolasjon både internt og eksternt er av stor betydning. Ulike brukergrupper må plasseres i forhold til hverandre og i forhold til omverden med omtanke for mulige lydproblemer. C Renhold Krav til valg av materialer og løsninger som vil ha innvirkning på hygiene og renhold skal legges til grunn: - Byggforsk renhols i sykehus og andre helseinstitusjoner, siste utgave. - Byggforskserien Tilrettelegging for rasjonelt renhold legges til grunn. I prosjekteringsfasen gjøres valg av renholdsvennlige løsninger og tas hensyn til behovet for renholdssentral og renholdsrom. Når bygget kommer i driftsfasen er det viktig å utarbeide en skriftlig dokumentasjon på hvordan renholdet skal utføres slik at krav til inneklima og utseende blir tilfredsstilt. Smuss og støv gjør romluftens kvalitet dårligere og kan forårsake allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner. Smuss i fuktig og varmt miljø, f.eks. i baderom, gir dessuten god grobunn for mugg og andre mikroorganismer. Renhold er viktig både av estetiske og hygieniske grunner, og alle tilgjengelige flater i en bygning må rengjøres jevnlig. Renholdsfaget har i de senere år gjennomgått en betydelig utvikling med nye metoder og utstyr. Løst støv og partikler fjernes best ved hjelp av tørre eller lett fuktige metoder. Undersøkelser har vist at disse metodene er langt mer effektive enn de tradisjonelle renholdsmetoder med vann og såpe. Vann og/eller rengjørings-midler bør derfor benyttes kun hvor flekker og annen fast tilsmussing skal fjernes. Unødvendige terskler og hjørner bidrar til at renholdet blir mindre effektivt. Radiatorer og elektriske panelovner bør ha en plan overside og glatt overflate for øvrig. For å lette renholdet må underkant plasseres minimum 300 mm over gulv og avstanden mellom radiator og vegg bør være ca 100 mm. Alle vertikale rør må kasses inn, men på en slik måte at de kan inspiseres. Nedforede himlinger må utføres så tette at støv ikke kan trenge inn. Alternativt må himlingene være slik utført at de lett kan tas ned for tilfredsstillende rengjøring av overflater i hulrommet. Kjøkken og garderobeskap 18

19 Samtlige kjøkkenskap og garderobeskap er store støvsamlere og skal derfor gå opp til himling. Eventuelt med en toppføring. Overflater Man skal i størst mulig grad benytte materialoverflater som er rengjøringsvennlige. Det bidrar til enklere og bedre rengjøring og mindre støvdannelse. Ingen tekstiler. Overflater som kan avgi støv må forsegles. Samtlige hulldekker skal støvbindes på undersiden. Samtlige veggoverflater i hulrom over nedforede (system)himlinger må støvbindes De viktigste forutsetningene for rengjøringsvennlige overflater er at: - de har lav porøsitet - de har middels glans (halvmatt - halvblank) - de har jevn, glatt overflate uten strukturering og ikke skjuler smuss og støv pga. farge eller mønster - de har god slitasjemotstand og lavt behov for vedlikehold - de tåler vann - de har god kjemikaliebestandighet Vinduer: Vindusflater som er vanskelig tilgjengelig i høyden, utføres i selv rensende glass. Lysarmaturer: Lysarmaturer bør være så mye som mulig innfelte, for å unngå støvsamlinger som er vanskelig tilgjengelig Ved valg av andre typer belysning må det tenkes på at disse skal holdes ved like og må rengjøres. Unngå at lifter må brukes. Gulv i vestibyle, kafé, korridor og lignende. Skifer fliser med fuger som flukter med flisene, lik det som er lagt på Bråta og Killingrud skole. Gulvbelegg vinyl. Gulvbelegget utføres med vinyl Acczent Acoustic med tredjegenerasjon pur (har god akustikk og gangkomfort) eller tilsvarende. Dette belegget er bestandig mot riper, har en smussavvisende evne som har god motstand mot hælmerker og andre flekker. Lite friksjon mellom mopp og gulv. Lett å gjøre rent og vedlikeholde som er en stor fordel i dement avdelinger. Renhold bruker minimalt med kjemi, med tanke på at kommune er miljøfyrtårn. Gulv som i varetar en bedre ergonomi for renholder på grunn av. mindre friksjon mellom mopp og gulv. Om det blir valgt andre tilsvarende typer vinyl, må det legges fram referanser fra andre bygg, som har belegget og at det har ligget noen år. Vinyl som legges i faste renholdssoner/bruksområder må tåle meget hard bruk og gi minst 5 års garanti Leverandøren må dokumentere at den: - Tåler slitasje ihht ISO 105 X 12 - Tåler lys ihht ISO 105 B02 19

20 - Tåler vann ihht ISO 105 E01 - Flammehemming/metode BS4790, BS5287 og NT007 - Godkjent av astma og allergiforbundet C2.1 Generelt Sykehjemmet skal ha beboere og andre brukere med komplekse lidelser og funksjonshemminger. Det må være god tilgjengelighet med rullestol og gåstol både innendørs og utendørs, slik at bevegelseshemmede brukere kan klare seg på egen hånd og med minst mulig hjelp fra andre. Et like viktig krav er at beboere og besøkende lett skal kunne orientere seg om hvor de ulike funksjonene ligger. Store avstander bør unngås. Videre må man søke å unngå retningsforandringer som kan virke forvirrende på mange brukere, dvs oppstykkede korridorer og korridorer som skifter retning, passasje gjennom ulike typer rom, mange dører i innvendige kommunikasjonsveier, mv. Det skal monteres førelister for blinde og svaksynte. Personalet skal i beboelsesrom, baderom ha muligheter for å benytte takløfter og/eller plasskrevende løfte- og transportutstyr. Alle beboerrom og bad/wc i sykehjem skal utstyres med skinne til tak til takheis. Senger skal uhindret kunne flyttes mellom etasjer og innen senterets bo- og behandlingsfunksjoner. Alle dører hvor senger transporteres gjennom, utføres i stål. Senteret skal ut fra de brukerkravene som er skissert over utformes med gjennomgående terskelfrie løsninger, 2 heiser dimensjonert for sykeseng og ambulansebåre (140x240 cm), brede transportveier (korridorer og dører) og kortest mulig avstand innen og mellom samarbeidende avdelinger. Det uønskede institusjonspreget en rett korridor kan gi, bør motvirkes ved ulike interiørmessige tilpasninger (valg av dører, kunstig belysning, fargevalg, m.v.). Videre kan korridorene med fordel planlegges med møtesteder og sosiale rom, så fremt dette ikke går ut over orienterbarheten i anlegget. Husbankens livsløpsstandard kan benyttes som retningsgivende. Det må i tillegg tas hensyn til at større elektriske stoler og personer som ikke behersker finmanøvrering kan trenge et noe større manøvreringsareal enn en liten, manuell stol. I relasjon til tung pleie skal Arbeidstilsynets krav (som på enkelte punkt er høyere enn Husbanken sine minstekrav) oppfylles (plass til løfteutstyr, hjelp ved personlig hygiene, m.v.). Skyvedør kan mange steder gi en god løsning, og skal benyttes i boenheter mellom bad/beboerrom. 20