Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg"

Transkript

1 STF22 A03520 bearbeidet for Læringssenteret RAPPORT Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg Karin Buvik SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Desember 2003

2 Forord Innhold side Forfatteren har tatt utgangspunkt i eget veiledningsmateriale om utforming av skoleanlegg. Programmet er sjekket ut mot Trondheim kommunes program fra 2002 for ungdomsskoler med 450 elever. I tillegg er momenter hentet fra innlegg og gruppediskusjoner på et seminar som Sarpsborg kommune arrangerte i forbindelse med oppstart av planleggingen av skolen. En gruppe som besto av representanter for elever, lærere, foreldre og planleggere dro på ekskursjon til Bakkeløkka ungdomsskole i Nesodden kommune og Verket barne- og ungdomsskole i Moss kommune. Gruppen var også innom Dyrløkkeåsen barne- og ungdomsskole i Frogn kommune for å se på utearealene. Mange av bildene i rapporten er tatt på denne ekskursjonen. Elevbaser... 3 Flerfunksjonelle elevbaser Elevgarderober Personale... 5 Kontorabeidsplasser for lærerne Personalgarderober Spesialrom... 5 Kunst og håndverk Natur- og miljøfag Teknologi Musikk Heimkunnskap Skolebibliotek Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Administrasjon og service Verket skole. HUS arkitekter Trondheim AS. Møtesteder Velkommen inn Kantine Personalrom Møterom Lesbare prioriteringer Uteareal Sammendrag av arealprogrammet Arealprogram Arealene for kroppsøving er inkludert i arealprogrammet, men ikke i funksjonsprogrammet 2 3

3 Elevbaser Reform 97 legger opp til differensiering i opplæringen. Varierte arbeidsformer og en større vektlegging av individuelt tilpasset opplæring tilsier at skolen bør kunne tilby flere aktivitetsmuligheter samtidig, uten at elevene forstyrrer hverandre. I dag er det derfor ønskelig at elevbasene inneholder rom med forskjellige størrelser og utstyr. Flerfunksjonelle elevbaser Av hensyn til ønsket om medvirkning og ønske om oversikt og trygghet, bør elevbasene deles opp i avdelinger eller arbeidsenheter. I modellen «Skola 2000» består en arbeidsenhet av elever. En arbeidsenhet underdeles i arbeidsgrupper av varierende størrelse, eksempelvis fra 6 16 elever. For den nye skolen som skal prosjekteres, er det nærliggende å foreslå tre avdelinger, hver på ca. 120 elever. Skolen kan velge om elevene skal grupperes horisontalt eller vertikalt i forhold til alderstrinn, dvs. om det skal være aldersdeling eller aldersblanding i avdelingene. Uansett hvilken modell en velger, bør elevbasene kunne deles opp for ulike gruppestørrelser og utstyres for ulike aktiviteter. Målet er å tilrettelegge for varierte arbeidsformer og ulike romopplevelser. Elevene skal kunne arbeide individuelt og i grupper. Dessuten skal større grupper kunne samles til felles gjennomgåelser, samtaler, informasjon og diskusjon. Ønsket om temaundervisning og prosjektarbeid og ønsket om et praktisk innslag i mange fag har ført til behov for flerfunksjonelle elevbaser. I elevbasene bør det kunne foregå lettere praktiske aktiviteter. Fordelen ved større arbeidsrom er at informasjon og gjennomgåelse av lærestoff kan gis til en større gruppe samtidig. Ved individuelt arbeid og gruppearbeid kan noen av elevene få bruke hele rommet mens andre elever er andre steder. Elevbasene bør også inneholde rom og soner der elever kan trekke seg tilbake for å være for seg selv, eller for å arbeide sammen med andre i små grupper. Slike små rom kan gjerne ha nøytral adkomst, det vil si at de er tilgjengelige for flere grupper og ikke er øremerket for en bestemt gruppe eller klasse. Noen små rom eller grupperom kan være tilbaketrukket og avskjermet, andre kan ligge mer åpent. I fellessonen, ved inngangene til avdelingene, bør det tilrettelegges slik at avdelingene kan presentere seg. For øvrig er det ønskelig at det legges til rette for presentasjon av profesjonell kunst og elevenes uttrykk og arbeider. I gruppediskusjonene på oppstartseminaret ble betydningen av estetiske omgivelser understreket gang på gang. Åpenhet og fleksibilitet er andre stikkord som går igjen. Naturlig lys og god akustikk har høy prioritet. Lagringsmøbler i elevbasene har stor betydning for at lokalene skal kunne holdes ryddige og pene. Elevene bør få hvert sitt skap slik at de kan rydde bord og benkeplater, og lokalene kan brukes av andre når de er ledige. ELEVER MED SÆRSKILTE BEHOV Det er opplæringsrett og -plikt for alle. Skolen skal ha et læringsmiljø som fanger opp alle. Noen har fysiske handikap som krever mer plass. Noen har behov for å være alene, trekke seg tilbake. Det må være mulig å gjennomføre opplegg med ulike arbeidsmåter samtidig innenfor avdelingen, både rolige og støyende aktiviteter. Veksling mellom praktiske og teoretiske oppgaver skal være lett å gjennomføre. I hver avdeling må arealet til minst én arbeidsgruppe være særskilt tilrettelagt for elever med ekstra behov for fysisk tilrettelegging. SAMLINGER Tema og prosjektarbeid vil bli en mer vanlig arbeidsform. Mange prosjekter vil munne ut i en presentasjonsfase. I elevbasene bør det være rom for fremføringer, presentasjoner, sang, osv. enten i åpne fellesarealer eller ved at en lager et samlingsareal ved å åpne store skyvedører eller foldevegger mellom arbeidsrom. Tekniske hjelpemidler hører hjemme i denne plenumsdelen, som altså skal være et sted for fellesopplevelser og felles gjennomgang av lærestoff. LAGER OG RENHOLDSROM Hver avdeling skal ha eget lager. Hver avdeling skal også ha eget renholdsrom, utstyrt slik at det er enkelt for elevene selv å foreta grovrengjøringen. Elevgarderober Desentraliserte garderober og toaletter bidrar til mindre trengsel og knuffing, sammenlignet med tidligere tiders sentrale løsninger. I garderobene skal det være låsbare elevskap. Det beregnes ett toalett per 20 elever. Skille mellom rene og skitne soner er ønskelig slik at elever og lærere kan bruke innesko av hensyn til komfort og innemiljø. Garderobene kan utstyres med gulvvarme slik at gulvene holdes tørre. Med tanke på skoskifte bør en legge vekt på å minimalisere kryssende trafikk. Det oppnår en lettest ved å legge garderoben som en lomme til trafikkarealet. I hver avdeling må minst én garderobe være særskilt tilrettelagt for elever med ekstra behov for fysisk tilrettelegging. HC-toalett skal også kunne fungere som stellerom med høyderegulerbar hvilebenk, samt dusjmulighet. garderobe lager gruppe allrom klasseareal gruppe kontorarbeidsplasser for pers. Prinsippløsning for arbeidsenhet på Byåsen videregående skole i Trondheim. Fleksibelt klasseareal som kan deles i rom med ulik størrelse. Allrom i Verket skole 4 5

4 Personale Kontorlandskap eller teamkontorer? I personalavdeling eller nær undervisningsarealer? Hvordan unngå overfylte pulter? Spesialrom Fag som krever spesielt utstyrte rom er kunst- og håndverk, natur- og miljøfag, musikk, heimkunnskap og kroppsøving. Skolebibliotek blir også betegnet som spesialrom. Kontorabeidsplasser for lærerne Et alternativ til den individuelle arbeidsplassen med skrivebord og rygg med bokhyller, kan være en innredning som en ofte finner på bibliotek. Det kan være langbord til fri benyttelse for de som er til stede. Det kan være lagringsmøbler med hyller og låsbare skuffer og skap. Det kan være benker med datamaskiner og fraleggingsplass til oppslagsverk og elevarbeider. Alt for ofte er lærernes kontorarbeidplasser overfylte individuelle pulter med rygger som skjermer for dagslyset. Tilstrekkelig med lagringsmøbler vil medføre at lærerne kan rydde bordplassen som dermed blir tilgjengelig for flere. Lagringsmøblene må plasseres slik at de ikke skjermer for dagslyset. Det bør også være plass for studenter, aktuelle samarbeidspartnere og gjester som er ved skolen i kortere perioder. Når en vurderer arealbehovet, må en tenke på at skolen er vertsinstans for disse gruppene. I dag er det en økende tendens til å plassere lærenes kontorarbeidsplasser i eller i nærheten av elevbasene i stedet for å legge dem samlet i en personalavdeling. Fordelen for lærerne er at de kan være tilstede for elevene og samtidig få gjort noe av sitt eget arbeid når det er lite etterspørsel etter veiledning. Fordelen for elevene er at lærerne er like i nærheten dersom de trenger hjelp. Desentraliserte kontorarbeidsplasser er spesielt en stor fordel dersom skolen innfører fleksitid for elevene. Personalgarderober Det skal være atskilte dame- og herregarderober med dusj. Garderobene kan være felles for alle personalkategorier. Det er ikke alltid en god idé å bruke store møbler med fast rygg og innebygde hyller. Det gir en «stiv» og lite fleksibel innredning. Kunst og håndverk Elevene skal få erfaring med ulike materialer og teknikker. Aktivitetene i kunst og håndverksfaget (KOH) omfatter sløydpreget forming med tre, metall og andre materialer, forming i leire, søm og andre aktiviteter med tekstilmaterialer, tegning og maling. Elevene skal få øvelse i praktiske arbeidsmetoder. De skal lære å bruke, og behandle, verktøy og maskiner som f.eks. høvel, sag og symaskin. På ungdomstrinnet undervises det også i film, video og foto kombinert med data. Elevene bør få oppleve KOH som ett stort fagområde der materialer, teknikker og arbeidsmåter varieres og ulike materialer kan settes sammen til en helhet. For eksempel skal de kunne arbeide med tekstilmaterialer i kombinasjon med sløydmaterialer. Mange skoler ønsker å styrke den kreative delen av opplæringen bl.a. gjennom større vektlegging av praktiske og estetiske fag. Det er et ønske at aktivitetene i KOH skal utløse engasjement og interesse for skapende arbeid. Synliggjøring av KOHrommene samt utstillingsmuligheter for kunstverk, elevarbeider og demonstrasjonsmateriell bør derfor prioriteres høyt. Port ut til skolegården gjør det enkelt å ta med arbeid utendørs. Et overdekket uterom gjør det mulig å arbeide utendørs selv om været ikke er det aller beste. UTVIDET BRUK AV AREALENE KOH kan være en del av et prosjektarbeid der flere fag inngår. KOH-arealene kan også brukes til skolens og elevenes valg. I tillegg brukes arealene på aktivitetsdager. Skolen bør kunne låne ut KOH-arealene til grupper i nærmiljøet utenom skoletiden. KOHarealene bør kunne tas i bruk for å fremme kontakten mellom grupper, på tvers av generasjons-skillene. Det er ønskelig å utvikle elevbedrifter i tilknytning til faget KOH. Elevene bør kunne ta på seg mindre produksjons- og reparasjonsoppgaver. Elevbedriftene kan ha behov for eget «bedriftskontor». STØY, STØV OG LUKT Maskiner for sløydpreget forming skal stå i eget rom på grunn av støy og støv. Keramikkovn må stå i eget rom av hensyn til temperatur og avgasser. Bruk av maling, lakk o.l. skal foregå i eget tilrettelagt rom. LAGER Det trengs lager for materiell, utstyr og elevarbeider, både som avdelte lagerrom og i lagringsmøbler. Materiallager må ligge gunstig til med tanke på vareleveranser. Natur- og miljøfag Natur- og miljøfaget er tredelt og består av fysikk, kjemi og biologi. Disse tre delene skal, så langt det er mulig, integreres i hverandre. Miljøaspekter har en selvfølgelig plass i faget. Det er et praktisk rettet fag der elevene skal forske og delta på ekskursjoner og turer for å samle materiale som skolen skal ha mulighet for å ta imot. I arealprogrammet er det ført opp et eget rom for naturfag der det skal foregå demonstrasjoner og teoretisk undervisning for hele klassen fra demonstrasjonspult og tavle. Undervisningen omfatter eksperimenter og elevforsøk, og den er underlagt sikkerhetsbestemmelser og forskrifter for lagring av kjemikalier og utførelse av eksperimenter. Det må være avtrekk der det foregår øvelser med kjemikalier. Det kan være en fordel å legge rom for naturfag i tilknytning til rom for kunst og håndverk. Her er det snakk om flerfaglighet. Det kan gi fleksibilitet i undervisningen og være en fordel for prosjektarbeid som ofte omfatter disse fagene. Videre er det er en fordel om rommene ligger på bakkeplan med store dører ut til utendørs arbeidsplasser. Mange elevøvelser er sølete og trenger egnete arbeidsplasser. Veksthus, terrarier, akvarier og andre innretninger 6 7

5 kan gjerne ha en godt synlig plassering. Klekking og planteforsøk sies å virke som en magnet på elever på alle alderstrinn. En naturfagavdeling har alltid mange preparater, dyr og fugler som også gjerne kan være godt synlige. FLERFUNKSJONELLE ROM Med tanke på fleksibilitet er det en fordel om naturfagrommet også kan brukes til andre formål. Da bør en sørge for at rommet har generelle bruksmuligheter. Faste innredninger og installasjoner bør plasseres langs veggene, og gulvet bør møbleres med flyttbare møbler. LAGER I tilknytning til naturfagrommet er det vanlig med rom for lager og forberedelse. DEMONSTRASJONSTILTAK Både i bygninger og i uterom kan en integrere demonstrasjonstiltak som kan brukes som læremiddel for å utvikle en bedre forståelse for miljø og økologi. Bruk av fornybare energikilder kan være et slikt tiltak. F.eks. kan en vise hvordan solfangere kan brukes til vannoppvarming, og kanskje kan en montere noen solceller. En kan tilrettelegge for separasjon av avfall, matvareproduksjon og kompostering, samt bruk av gråvann til vanning av plantefelt. Hensikten er å fokusere på ressursøkonomisering, gjenbruk av materialer og dyrking av nyttige planter både innendørs og utendørs. Teknologi Kvalitetsutvalgets innstilling handler bl.a. om å innføre et nytt teknologifag i skolen. I et eventuelt samarbeid med Høgskolen i Østfold er det mulig å profilere skolen med en spesiell satsing på realfag og teknologi. Hvordan en skal tilrettelegge for et slikt mulig framtidig fag, bør derfor utredes i samarbeid med Høgskolen. Som eksempel nevnes her at noen få skoler etter hvert har fått en ny type spesialrom der det undervises i matematikk. Ønsket er å anskueliggjøre matematikken. Elevene skal få «oppleve» matematikk gjennom eksperimentering. Slike rom utstyres med materiell som f.eks. geometriske figurer, vekter og datamaskiner med spesielle programmer. Musikk Elevene skal ha anledning til å utforske og utøve egne skapende krefter, motta inntrykk, lytte, vurdere og diskutere. Lytting, sang, spill og bevegelse er sentrale aktiviteter. I L97 er komposisjon framhevet og i særlig grad betones improvisasjon som viktig. Det skal gis opplæring i bruk av datautstyr. Og det skal tilbys gruppesamspill i band, der elektrisk gitar, bass, mikrofonsang og slagverk inngår. Det legges også vekt på musikkundervisningens relasjon til dans og drama, i musikkdramatiske oppsetninger. Videre er det større vektlegging av tverrfaglig undervisning og aktiviteter i aldersblandete grupper. Bevegelsestrening og drama vil kreve et større fritt gulvareal. Instrumenter skal oppbevares på fast sted, oppstilte og klare til bruk. Det skal også være plass for ulike rekvisita og lyd- og lysutstyr. Musikkrom må lokaliseres og utformes slik at en har kontroll over lydgjennomgang og akustikk. Ved utforming av skoleanlegget må det tas hensyn til ønsket om at musikkfaget skal kunne berike skolemiljøet i form av skolekonserter og samspill i større og mindre grupper samt revyer og danseopptredener. Ved å søke etter kombinasjonsløsninger kan en tilrettelegge en arena for konserter og teater. F.eks. kan et musikkrom brukes som scene i en vestibyle, og rommene for kunst og håndverk kan fungere som verksteder når det skal lages kulisser. til ansvar og omsorg i hjem og nærmiljø og skal gi elevene kunnskaper og positive holdninger til arbeid i hjemmet. Elevene lærer om matlaging og riktig kosthold, de lærer fornuftig bruk av råstoffer og ressurser, og de lærer om vask og stell av tøy. Elevene spiser samlet maten som er laget. Det er nærliggende å spørre om arealet til det tradisjonelle rommet for heimkunnskap kan brukes på en annen måte. Kan f.eks. spiseplassene skilles fra kjøkkenet, slik at de også kan brukes uavhengig av kjøkkenet, f.eks. til prosjektarbeid og til pauseaktiviteter? Kan i så fall dette spiserommet få en «hjemlig» eller kafé-lignende innredning som kan bidra til å skape en hyggelig ramme rundt måltidene? Kan man gå et steg lenger og legge spiseplassene i et fellesrom som allrom eller vestibyle for å få et større sammenhengende areal som kan dekke flere funksjoner? Bakkeløkka ungdomsskole. Rom for naturfag. Åpen sone for forberedelser i bakkant av rommet. Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. PIR II Arkitektkontor AS. Elevenes hjemmebaser er delt i tre avdelinger som har demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: I avdeling GUL er det fokus på solenergi og total energibruk. I avdeling GRØNN er det fokus på vekst og kretsløp. I avdeling BLÅ er det fokus på vann. UTVIDET BRUK AV AREALENE Musikkrom brukes også av musikkskolen og ulike kor og korps i nærmiljøet. Musikkrom vil kunne få brukstid fra morgen til kveld. Her kan det syde av aktiviteter som til tider skaper et høyt lydnivå. ØVINGSROM I tilknytning til musikkrommet er det programmert godt lydisolert rom til bandsamspill. (Kombinert lager for elektroniske instrumenter og slagverk) LAGERROM I tilknytning til musikkrommet må det være lager, både for skolen og for andre brukere. Det kan også være behov for avlåst oppbevaring for følsomme instrumenter som trenger jevn temperatur. Bakkeløkka ungdomsskole. Glassvegg mellom rom for heimkunnskap og kantine. Kan en videre tenke seg et kjøkken der en underviser f.eks. fire og ikke seksten elever samtidig? Det vil i så fall gi mulighet til å lage flere små desentraliserte kjøkken. Det er programmert to kjøkken. Ett kjøkken kan gjerne være større enn det andre og ha mer utstyr. Én arbeidsstasjon skal være tilpasset rullestolsbrukere. Begge rommene skal ha plass til PC. VASKEROM Vask og stell av tøy må foregå i eget rom av hensyn til støv, støy og lukt som følger med slik virksomhet. Heimkunnskap Undervisning i heimkunnskap omfatter emner knyttet LAGER Til oppbevaring av matvarer trengs kjølelager, 8 9

6 tørrvarelager og fryseskap. Fordel med lett tilgjengelighet for vareleveranser. GARDEROBE OG TOALETT Til oppbevaring av elevenes arbeidstøy trengs skap. Det kreves ofte eget toalett til avdelinger for heimkunnskap. UTVIDET BRUK AV AREALENE Rom for heimkunnskap kan bli brukt til produksjonsformål med sikte på både intern og ekstern virksomhet (elevbedrift). Rom for heimkunnskap brukes ofte utenom skoletiden, til kurs, arrangementer og møter. Rommene sies også å være spesielt godt egnet for tilpasset opplæring. KANTINE ELEVBEDRIFT Rommene for heimkunnskap ønskes plassert i tilknytning til elevkantinen. Kjøkken og lager for kantinen må vurderes i sammenheng med heimkunnskapsavdelingen. Skolebibliotek Det skal legges til rette for at elevene i større grad kan ta medansvar for egen læring og vinne ny kunnskap gjennom egen aktivitet.. Biblioteket skal være et redskap til å stimulere elevene til selvstendige studier og til lesing i fritiden. Det bør diskuteres om skolebiblioteket også skal være et tilbud for folk i lokalsamfunnet. I så fall bør biblioteket kunne åpnes og stenges uavhengig av det øvrige skolebygget. Biblioteket kan bestå av en åpen del pluss en del som kan låses av. Den åpne delen kan inneholde sitteplasser og arbeidsbord og brukes selv om det ikke er bibliotekar tilstede. Den låsbare delen kan inneholde utstyr og bøker som en vil skjerme når det ikke er tilsyn. Reoler med hjul som står på skinner, kan brukes til å låse inn utstyr og bøker. Slike reoler er vanlig utstyr i mange magasiner. Reolene skyves sammen og låses når biblioteket ikke er betjent. Låsbare reoler kan være et alternativ til vegger rundt biblioteket. Et bibliotek med god tilgjengelighet kan virke inspirerende på arbeidsmiljøet i skolen. Nærhet mellom elevenes arbeidsplasser og hjelpemidlene kan støtte elevenes selvstendige arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Datamaskiner i spesialrom eller spredt i undervisningsarealene? Dataprogrammene blir mer og mer brukervennlige. I framtida vil det kanskje ikke være behov for å drive opplæring i bruk av programmer, slik det gjøres i dag. Som et alternativ til datarom kan det da bli hensiktsmessig å spre de maskinene som skolen har råd til å kjøpe, slik at de blir mer tilgjengelige og kan brukes som verktøy i alle fag. Noen rike kommuner har utstyrt hver elev med bærbar datamaskin. ELEVBEDRIFT Også datamaskiner kan inngå som ressurs for en elevbedrift. For eksempel kan elever drive dataopplæring for pensjonister, og de kan være til hjelp for innvandrere i deres språktrening. Steindal skole. Datamaskiner i åpent skolelandskap. Administrasjon og service Denne avdelingen skal ha en ytre sone, der funksjoner som genererer mange henvendelser blir plassert. Det gjelder for eksempel resepsjon og plassering av kopimaskiner og lignende. Rådgiver, sosiallærer, helsesøster og sekretær skal ha god tilgjengelighet. Kontorer Administrasjonen består av sekretær, to inspektører og rektor. Deres kontorer skal ha god intern kommunikasjon. Administrasjonen bør ha ekspedisjon og møterom. Det kan være en god idé med en elevbetjent resepsjon som dekker noen av elevenes behov og som avlaster sekretæren. Det må være enkel forbindelse mellom en elevbetjent resepsjon og sekretæren. Dersom skolen skal ha egen vaktmester, er det ønskelig at vaktmesteren har sitt kontor i denne avdelingen. Vaktmesteren skal også ha et eget verksted annet egnet sted i skoleanlegget. Steindal skole. Eggen Arkitekter AS. Trematerialer og mye glass i administrasjonsavdelingen. SKOLEHELSETJENESTE Helsesøster har mye samarbeid med rådgiver og sosiallærer, og de bør ha kontorer i nærheten av hverandre. Skolelegen er på skolen noen dager i året. Legekontoret bør også kunne benyttes av andre. ARKIV OG LAGER Skolen har behov for arkiv i nærheten av sekretærens kontor. Økende krav til dokumentasjon i skolen medfører behov for et fjernarkiv. I avdelingen skal det være lager til rekvisita både til administrasjonen og personalet

7 Møtesteder Skoleanlegget bør utformes slik at ønsket om medmenneskelig kontakt og sosialt liv blir ivaretatt Møterom Samarbeid er basis i et godt skolemiljø. Det må være gode muligheter for samarbeid internt og samarbeid med parter som ikke har sitt daglige virke ved skolen. Møterommene kan gjerne ha nøytral adkomst slik at de er tilgjengelige for flere grupper. Velkommen inn Stort eller lite anlegg, få eller mange funksjoner uansett kompleksitetsgrad er det ønske om å skape møtesteder og å legge til rette for aldersblanding. Det kan derfor være en god idé å lage et inviterende inngangsparti som leder fram til fellesarealer som brukes både av skolen og lokalsamfunnet, i og etter skoletid. Dagens skoler har som regel desentraliserte elevinnganger. I noen skoler er det vanskelig for besøkende å orientere seg på grunn av mange likeverdige innganger. En tydelig markert hovedinngang, som gir atkomst til administrasjon og fellesrom, vil gjøre det lettere å finne fram i skoleanlegget. VESTIBYLE Vestibylen bør være et hyggelig innendørs møtested der elevene blir ønsket velkommen om morgenen, og der de kan bli kjent med hverandre på tvers av klasser og årstrinn. På oppstart-seminaret for planleggingen av skolen ble vi gjort kjent med en dansk skole der elevene blir ønsket velkommen til skoledagen med utstillinger, aviser, ord for dagen, månedens bilde (inklusive vernisager!) musikk, spørsmål til å undres over, etc. Det danske inngangsrommet var hyggelig innredet med sittemøbler, bord til å stå ved, grønne planter og benker med datamaskiner. TRANSPARENS Det kan være en berikelse for skolemiljøet dersom det fra vestibylen og andre åpne fellesarealer er mulig å se og oppleve noe av det som foregår i bygget. Aktiviteter som ikke forstyrres av innsyn, kan ha glassflater i veggen inntil vestibyle og trafikkareal. Det er alltid inspirerende å se andre mennesker i aktivitet. Det kan f.eks. brukes glass mellom vestibylen og biblioteket og mellom vestibylen og verkstedene. I eldre skoler ligger ofte rom for forming, musikk, bibliotek og heimkunnskap bortgjemt i sokkeletasjer. Kantine Kantinen bør møbleres med henblikk på både arbeid og rekreasjon, og ha karakter av oppholdsareal der man også kan arbeide. Rekreasjon er knyttet til pauser og fritimer. Bruk av skolen til kurs, møter og fritidsaktiviteter krever også arealer som egner seg til kortere og lengre pauser. Men arealrammene er knappe. Romprogrammet har ikke mange poster for det vi kan kalle pauseareal og vrimleareal. Kombinasjonsløsninger er det en må søke etter. Det er ønske om å kunne samle halvparten av elevene i en kantine. Det er i areal-programmet avsatt 150 m² til kantine, og det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for å samle halvparten av elevene. Det forutsettes derfor at resterende nødvendig areal skaffes gjennom sambruk med tilstøtende arealer. SCENE Det bør være direkte forbindelseslinje mellom musikkrom og scene, eller at scenen inngår i sambruksarealet med musikkavdelingen. Lyd- og lysoppsett til scenen må være mest mulig permanent. Scenekantavslutningen kan tenkes som en trappeformasjon for å forlenge scenearealet, gi muligheter for kor, danne sitteplasser o.l. I tilknytning til scene/musikkrom skal det være omkledningsrom. Disse bør kunne benyttes som små grupperom. Det vil også være behov for toalett i nærheten. Personalrom Atskilte pauserom eller felles møtesteder? Dersom en legger personalets pauserom nær elevenes sosiale arealer, kan elevene og personalet selv avgjøre hvordan og av hvem arealene skal brukes. F.eks. kan et større pauserom/møterom legges nær hovedinngang, vestibyle og kantine. Rommet kan derved få utvidet bruk ved at det egner seg godt til utlån. Rommet kan eventuelt åpnes og fungere som en utvidelse av kantinen ved spesielle anledninger. Lesbare prioriteringer Prioriteringer som gjøres, er lesbare i den fysiske utformingen. Kan vi lese ut av skoleanlegget at det blir lagt vekt på skolen som sosial arena? Er det tilrettelagt for uformelle møter mellom ulike grupper av elever? Er det tilrettelagt for uformelle møter mellom barn og voksne? Er vestibylen en finstue for voksne gjester, eller er den et møtested for store og små? Er personalets pauserom et tilbaketrukket «lærerrom», eller er det inviterende og tilgjengelig? Bilder fra Bakkeløkka ungdomsskole. NAV AS Arkitekter MNAL. Et stort åpent rom inneholder vestibyle, kantine, scene og kombinert trapp og amfi

8 Uteareal Skolegårder har alltid vært et sted for rekreasjon med lek og sosial kontakt. Men skolegården, så vel som skolebygget, kan utformes slik at den også blir et sted for målrettet læring, dvs. at noe av undervisningen foregår ute. Arealprogram Det er opp til hver enkelt kommune å velge arealstandarder for sine skoler. Dette arealprogrammet er ment som et utgangspunkt for diskusjon i fagetaten som gjør sine vurderinger og legger fram en innstilling for politisk behandling. God sammenheng mellom ute og inne I utforming og plassering av ulike rom og funksjoner, skal det tas hensyn til hvordan utearealet kan nyttes for å gi et tilskudd til innerommenes funksjoner. Møtesteder I tillegg til å være pause- og undervisningsareal for skolen kan skolegården være et møtested i nærmiljøet. Utearealet skal utformes slik at det stimulerer til aktivitet både i og utenom skoletid. Det må være så attraktivt at elevene vil være ute i pausene. En gangsti gjennom skolegården vil forhåpentligvis bidra til at også mange voksne vil være i området. Kanskje bør området få en parkmessig behandling. Ved utforming av utendørsarealene bør en utnytte og ivareta eksisterende terreng. Utformingen må ses i sammenheng med historiske spor som skal skjermes. It takes a willage (to raise a child) Hillary Clinton Tegning av siv.ark. Petter Ording Huskeliste: Sitteplasser, grillplass, amfi, utescene Lager for friluftsutstyr, for eksempel kano og sykler Sammendrag av arealprogrammet Arealprogram for ungdomsskole Nettoareal med 360 elever. i m 2 Elevbaser Personale 130 Spesialrom 960 Administrasjon og service 185 Møtesteder 360 Annet (helsetjeneste, byggservice, lager) 135 Kroppsøving 315 SUM Effektiv arealutnyttelse: Leting etter kombinasjonsløsninger Én brukergruppe Én funksjon Flere brukergrupper Én funksjon Én brukergruppe Flere funksjoner Flere brukergrupper Flere funksjoner Arealrammene er ofte svært knappe. Hensiktsmessige kombinasjonsløsninger er gjerne det en må søke etter. Arealbesparelser kan oppnås ved at flere brukergrupper sambruker arealer, og ved at arealer egner seg til flere funksjoner. Sambruksarealer krever høy grad av tilgjengelighet. Flerfunksjonsarealer krever høy grad av tilpasningsdyktighet. Senter for barn og eldre. Metsätähti Service House, Finland. Foto: Mauri Pietiläinen 14 15

9 Arealoversikt Side 1 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 ELEVBASER Elevareal inkl. grupperom 2,7 m 2 pr elev 972 Auditorium / Formidling 3 rom á 45 m Felles aktivitetsareal Fordeles på avdelingene 120 Nærlager Fordeles på avdelingene 20 Renholdsrom 2-3 bøttekott 10 Garderobe m/ toalett 0,75 m 2 pr elev + oppstillingsplass for rullestoler 283 Sum elevbaser PERSONALE Kontorarbeidsplasser 26 plasser á 4 m Garderober 0,5 m 2 pr. årsverk + 5 ekstra personer 26 Sum personale 130

10 Arealoversikt Side 2 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever SPESIALROM Kunst og håndverk K & H 1 (tre / metall/keramikk) 90 Natur og miljøfag Lager trematerialer 10 Teknologi Lager keramikk 10 Lager lærer 10 Verksted ( maskiner) elevarbeid 60 Maling/lakk 5 K & H 2 (tekstil /tegning) 90 Lager 10 Studiorom / samlingsrom Data- K&H / Kurs/ fritid 40 Verksted for data 10 K & H 3 inkl. lager Vekstrom 10 Natur og miljøfag laboratorium 80 Teknologi 80 Lager / forberdelsesrom 20 Sum K&H og naturfag 525 Musikk Musikk / drama 80 Øvingsrom (20 m m 2 ) 40 Lager ( 10 m m 2 ) 20 Sum musikk 140 Heimkunnskap Kjøkken 1 45 Lager 5 Kjøkken 2 60 Lager 5 Spiserom 40 Vaskerom 10 Kjølerom 5 Garderobe Sum heimkunnskap 170 Bibliotek Bibliotek/mediatek/data inkl. lærerbibliotek 115 Kontor bibliotekar 10 Sum bibliotek 125 Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 SUM SPESIALROM 960

11 Arealoversikt Side 3 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 ADMINISTRASJON OG SERVICE Kontorer Resepsjon inkl. venteplasser. Elevbetjent 25 Sambrukskontor for elevråd og vertskap for skoleanlegget 20 Kontorleder Rektor 20 Inspektør 1 10 Inspektør 2 10 Inspektør 3 10 Rådgiver 10 Sosiallærer + spes. ped rådgiver 15 Vaktmester 10 Møterom Møter og konsultasjoner 15 Birom Kopi / skriver / fax mm 20 Servicerom for data og telekommunikasjon Arkiv, lager rekvisita 20 Sum administrasjon og service 185 MØTESTEDER Møterom Møterom. 40 personer à 1,5 m 2 60 Møterom 15 Møterom 25 Vestibyle / Hall Allrom / Kantine hovedrom inkl. scene 150 lager ( bord / stoler ) 20 Lager ( rekvisita ) 20 Kiosk 10 Kjølerom 10 Amfi Amfi (trapp) 50 Sum møtesteder 360

12 Arealoversikt Side 4 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever ANNET Helsetjeneste inkl. venteplasser 20 Byggservice Lager/ Verksted 20 Lagerareal FAU / nærmiljø 25 "Storlager" 40 Tele/data 5 Renholdssentral / lager 25 Tilfluktsrom. Disponibelt areal Sum annet 135 Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 KROPPSØVING Gymnastikk Gymsal 200 Apparatrom/lager 30 Scene Garderobe elever 75 Garderobe lærere 10 Sum kroppsøving 315 MOTTAKSSKOLE Undervisningsrom 12 elever - 2 rom à 30 m 2 60 Grupperom Iliteratgruppe. 8 elever - 1 rom à 20 m 2 20 Tilleggsrom 24 Lærerkontor Morsmålslærere 4 plasser 16 Sum mottaksskole 120 TEKNISKE ROM Tekniske rom ikke programmert Ventilasjonsrom, Tavlerom. Trafo. Kjel&shunt. Nødstrømsaggregat. Sprinklersentral (?) Rengjøringsmaskiner. Vaskemidler. Moppevask. Embalasjelager. Avfallslager. Kjølt avfallslager. Spesialavfall. Kjølelager. Fryselager. Disponibelt lager. Utomhusmaskineri. Varemottak. SUM NETTOAREAL SUM BRUTTOAREAL Beregnet med brutto-nettofaktor 1,

Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole SINTEF Teknologi og samfunn

Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole SINTEF Teknologi og samfunn STF50 A05044 RAPPORT Funksjons- og arealprogram for nye Nesna skole Karin Buvik www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Arkitektur og byggteknikk April 2005 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Endrete undervisnings- og arbeidsformer har medført en rekke nye tiltak ved utforming av

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30 Arealprogram Romsdal videregående skole 2012 Nummer Funksjon Areal Delsum Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser 1418 C1.1 Ekspedisjon 15 C1.2 Kontor rektor 15 C1.3 Kontorer assisterende rektor

Detaljer

Funksjonsprogram og romprogram Nybygg 2006 / 2007

Funksjonsprogram og romprogram Nybygg 2006 / 2007 Funksjonsprogram og romprogram Nybygg 2006 / 2007 2. juni 2005 Trondheim kommune Funksjonsprogram for nybygg Blussuvoll skole side 1 1.0. Målsetning med skoleanlegget Når det nå planlegges nytt skoleanlegg

Detaljer

UTKAST TIL ROMPROGRAM

UTKAST TIL ROMPROGRAM UTKAST TIL ROMPROGRAM mars 2013 Levanger ungdomsskole Utarbeidet av: Kjersti Størset, Harald Dahle, Fred Emil Adde, Kirsti Børseth, Kjellaug Sandnes, Erik Aunet, Bjørg Tørresdal Forutsetninger Vi går ut

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil: D. INVENTAR Avfall/løst smuss, støv, flekker. HIMLING Avfall/løst smuss, støv, flekker

Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil: D. INVENTAR Avfall/løst smuss, støv, flekker. HIMLING Avfall/løst smuss, støv, flekker 1. Fastsatte kvalitetsprofiler og - nivåer INVENTAR Nivå: 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 4 4 3 Flatesmuss 4 4 3 VEGGER 4 3 2 Flatesmuss 4 3 2 GULV Kvalitetsprofil: B Kvalitetsprofil: C Kvalitetsprofil:

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling.

For noen virksomheter har det imidlertid vært nødvendig å utarbeide spesielt tilpassede ansvars og arbeidsfordeling. VEDLEGG 2 (B) ANSVARS - OG ARBEIDSFORDELING Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom brukerne i den enkelte virksomheten og servicemedarbeider er i utgangspunktet bygget på en felles ønske om godt samarbeid.

Detaljer

Skolestruktur fastlandssiden av Tjeldsund kommune - Fase 2

Skolestruktur fastlandssiden av Tjeldsund kommune - Fase 2 Skolestruktur fastlandssiden av Tjeldsund kommune - Fase 2 Pedagogisk rammeverk 1.0. Målsetting Ved planlegging av nybygg eller rehabilitering av gamle anlegg for opplæring skal folkehelseperspektivet

Detaljer

Trender i nye grunnskolebygg

Trender i nye grunnskolebygg Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1 Idrett Hall for ballspill Areal for annen idrett A002, A004, A006 3036 m 2, 3 deler på 23x44 m 14,5m (underkant bjelker) Gulv av med sportsbelegg.

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

RAUMYR SKOLE - STREKER

RAUMYR SKOLE - STREKER RAUMYR SKOLE - STREKER FORSIDE: EKSTERIØRPERSPEKTIV FRA SØRVEST Tredekke Sandvolleyball Asfalt "Lundeløkka" Sykkelskur Komprimator Eksisterende fotballbane Betongformasjoner for lek og skating Asfalt Benker

Detaljer

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING

OVERSIKT OVER AREALBEHOV OG FUNKSJONER FRØYSTAD PROGRAMMERING SG Flyktningtjenesten Rom/ funksjon Antall Areal m2/total areal sambruk Kommentar Kontor/ samtalerom 11 1 11 Utebod 1 15 15 Utstyr til utleie Lederkontor 1 12 12 12 ansatte Møterom (15 pers) 1 16 16 12

Detaljer

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675 AREALSKJEMA 0 SAMLA SKOLE AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214 ELEVTAL AREAL PR. ELEV (NTA) AREAL PR. ELEV (BTA) 1 FELLESAREAL nettoareal 582 214 2,7 3,7 2 ADM, LEIING, STØTTE, PERSONAL nettoareal 132 214 0,6

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole Dette byggetrinnet er en videre utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Detaljer

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG 2003-2006 Hof kommune fullførte høsten 2006 et byggeprosjekt som omfattet ombygging og oppussing av eksisterende skolebygg og samfunnshus, utvidelse

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

RADONMÅLING MED LUKKET SPORFILM CR-39

RADONMÅLING MED LUKKET SPORFILM CR-39 RADONMÅLING MED LUKKET SPORFILM CR-39 Oppdragsgiver: Storfjord kommune Kontaktperson: Sporfilm Bygning/ adresse Rom/ plassering Etasje Startdato Sluttdato Utførende person Ventilasjonssystem Driftstid

Detaljer

Kultur og kompetanse i fjellregionen

Kultur og kompetanse i fjellregionen Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil

Detaljer

Taes med av RIV Taes med av RIE Sanitærutstyr ARK Kjøkkeninnredning ARK

Taes med av RIV Taes med av RIE Sanitærutstyr ARK Kjøkkeninnredning ARK Taes med av RIV Taes med av RIE Sanitærutstyr ARK Kjøkkeninnredning ARK Dusj Utslagsvask Håndvask i rustfritt stål HC vask HC WC med håndgrep WC Drikkefontene i rustfritt stål Håndvask med berøringsfritt

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune kvart av oppvekstområda har nok barneskular og ungdomsskule Skulane er nærmiljøanlegg Rom for sambruk av kommunale tenester skuleanlegga vert utforma som:

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN HERØY VGS Eksisterande Plan 0

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN HERØY VGS Eksisterande Plan 0 Kjøkkenlager Kjøkken Kantine D1 A: 1,7 D1 A:, D1 A: 104,7 Kjøkkenlager D1 A: 1,0 A:,8 A: 3,4 A: 8,9 A: 46,6 A: 7, Renhold A: 1,0 A: 7,6 Grupperom A: 5,0 F.A aud A: 4,7 Heismaskin Tele/data A: 1,0 A: 5,

Detaljer

v / Brage Risstad, Rådgiver i Trondheim kommune Møblering av skolebygg

v / Brage Risstad, Rådgiver i Trondheim kommune Møblering av skolebygg v / Brage Risstad, Rådgiver i Trondheim kommune Møblering av skolebygg Innhold i presentasjonen Styringsdokumenter Skolenes strategier for undervisninga Arbeidsmetodikk møbleringsplan prosjektering valg

Detaljer

KVALSUND KOMMUNE FORSLAG TIL ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM FOR EVENTUELT NYTT OPPVEKSTSENTER I KVALSUND KOMMUNE KVALSUND, 25. OKTOBER 2013.

KVALSUND KOMMUNE FORSLAG TIL ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM FOR EVENTUELT NYTT OPPVEKSTSENTER I KVALSUND KOMMUNE KVALSUND, 25. OKTOBER 2013. KVALSUND KOMMUNE FORSLAG TIL ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM FOR EVENTUELT NYTT OPPVEKSTSENTER I KVALSUND KOMMUNE KVALSUND, 25. OKTOBER 2013. INNHOLD 1. MANDAT OG ARBEID... s.04 1.1. BAKGRUNN... s.04 1.2. OPPNEVNELSE

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Rom- og funksjonsprogram

Rom- og funksjonsprogram Aukra kommune Rom- og funksjonsprogram Julsundet Under utarbeidelse 2012-10-11 Oppdragsnummer: 5123688 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

SKISSER JULSUNDET SKULE 31-10-2014

SKISSER JULSUNDET SKULE 31-10-2014 SKISSER JULSUNDET SKULE 31102014 Dato Beskrivelse Tegnet Kontrollert Godkjent 3Dskisser A900101 15,0 m² 1. etg. BTA Eksisterende BTA Idrett/Samfunn u. etg. BTA Nybygg u. etg. BTA Nybygg 2. etg. u. etg.

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

2012-2013 FØRSTEKLASSETEAMET:

2012-2013 FØRSTEKLASSETEAMET: 1.klasse BBU 2012/ 2013 2012-2013 FØRSTEKLASSETEAMET: Kontaktlærer: Anne-Lise Skånseng Lærer/spesialpedagog: Gunn Grøtheim Spesialpedagog: Margret Drevvatne Olsen Andrespråkslærer: Hilde Lande Assistent:

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Tilgjengelighet i Grunnskolen

Tilgjengelighet i Grunnskolen Tilgjengelighet i Grunnskolen diplom forarbeid av Marit Sollien UTDRAG NTNU 2000 1. E Eberg skole evaluering rg skole - evaluering Eberg skole ligger på Strinda i Trondheim, er en 1-7 barneskole med ca.

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole ligger vakkert til i et naturskjønt område sentralt i Gjerdrum kommune med kort avstand til Ask sentrum. Skolen er en 4-parallell skole med plass til vel 320

Detaljer

100 100 10 10 500 4 600 6 600 2 391 2 6 000 6 000 6 000 6 000 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 1 800 A P 01

100 100 10 10 500 4 600 6 600 2 391 2 6 000 6 000 6 000 6 000 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 1 800 A P 01 0.0 HC m² X.XX.XX V-teknisk m² x =,00 m x =,00 m.0.0 m².0.0 m² 0 00.0.0 m².0.0 0 m² x =,00 m 0 00.0.0 Musikksal m².0 m².0 m² x =,00 m.0 Renholdsentral m².0 Hoved m².0 Varmesentral m² Sluse.0.0 Vakt m².0.0

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016 Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Målområde 1: Natur, teknikk og miljø Rammeplanen: Lek og aktiviteter i naturen

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon INFOHEFTE KJELLER SFO Praktisk informasjon Forord Vi ønsker elever og foreldre/foresatte velkommen til Kjeller skolefritidsordning. I dette heftet vil dere finne praktisk informasjon som kan være til nytte

Detaljer

MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING

MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING ÅRSPLAN 2014 / 2015 MOSBY SKOLEFRITIDSORDNING HVA ER EN SKOLEFRITIDSORDNING? En skolefritidsordning er et pedagogisk frivillig omsorgs og fritidstilbud for barn fra 1. - 4.klasse. Det er ingen forlengelse

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016 Halvårsplan for Trasop AKS Høst og vinter 2015/2016 Vi har i denne planen tatt utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, og de fem målområdene den er delt inn i. I tillegg har vi imøtekommet Oslostandaren

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NYE ROSENBORG SKOLE OG IDRETTSHALL Arkivsaksnr.: 07/15024

Saksframlegg. Trondheim kommune. NYE ROSENBORG SKOLE OG IDRETTSHALL Arkivsaksnr.: 07/15024 Saksframlegg NYE ROSENBORG SKOLE OG IDRETTSHALL Arkivsaksnr.: 07/15024 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar å bygge ny skole på Rosenborg med idrettshall. Skolen får et bruttoareal på 7439 kvm inkludert

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

Sirkus bananas TITTEL BAKGRUNN

Sirkus bananas TITTEL BAKGRUNN Foto: Sveinung Uddu Ystad, Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning på småtrinnet

Detaljer

Velkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på

Velkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på Velkommen! Årsplanen er retningsgivende for personalet på SFO. Årsplanen skal gi informasjon om den daglige driften og satsningsområder. S FO har en del om morgenen fra 07.15 til 08.15. Tiden vil da være

Detaljer

Rehabiliteringsplan for Steigenskolen Laskestad Investeringer, vedlikehold og utbedringer Revidert 27.09.2013

Rehabiliteringsplan for Steigenskolen Laskestad Investeringer, vedlikehold og utbedringer Revidert 27.09.2013 Rehabiliteringsplan for Steigenskolen Laskestad Investeringer, vedlikehold og utbedringer Revidert 27.09.2013 I Opplæringsloven 9a-2, om det fysiske miljøet, står det: «Skolane skal planleggjast, byggjast,

Detaljer

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 07.06.2011. RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger. Nynorsk/Bokmål Eksamen 07.06.2011 RHO3102 Reinhaldsfag/Renholdsfag Praksiskandidatar/Praksiskandidater / Lærlingar/Lærlinger Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Evt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer.

Evt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer. Arbeidsdokument Grymyr skole og Nærmiljø-utvikling Prosjekt for fristilte arealer v/grymyr skole, fase 1. 1. Prioritet, alt. A og B, vist med figurene 1, 2, 3 og 4 i vedlegget. Forslag Arealdisposisjon

Detaljer

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn.

SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. HVOR HOLDER SFO TIL? SFO holder til på den gule basen. Der har vi egen SFO base pluss at vi kan benytte oss av fellesarealene for 1-3.trinn. Vi har også tilgang til naturfagrommet, kunst og håndverksrommet,

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer