Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk

Transkript

1 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Det er beskrevet tre ulike kravnivåer for planløsning, kommunikasjonsveier mv. i byggverk: 1. Generelle krav Dette er generelle krav som gjelder alle typer byggverk. Kravene er basiskrav og gjelder også for bygninger som skal være tilgjengelige og brukbare og byggverk med krav til universell utforming. 2. Tilgjengelig boenhet Uttrykket tilgjengelig boenhet brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Dette begrepet er kun knyttet til boligbygninger under gitte forutsetninger. 3. Universell utforming At tiltaket er universelt utformet innebærer at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av tiltaket som for eksempel krav til lysforhold, lydforhold og ytelse for ventilasjonsanlegg. Dette begrepet er knyttet til byggverk for publikum og arbeidsbygning. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-1 Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse Krav om tilgjengelig boenhet Boenhet i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. For boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan gjelder tilsvarende for inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. 1 2 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Veiledningen sier Byggverk for publikum Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger og lignende. Arbeidsbygning Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser der det utføres arbeid av ulik karakter, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt. Universell utforming Med universell utforming menes at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Dette innebærer at utformingen skal være brukbar for flest mulig og at hovedløsningen skal kunne benyttes av alle som har tilgang til byggverket. Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i pbl er formulert som følger: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Begrepet universell innebærer inkluderende, likeverdig. I betegnelsen fysiske forhold skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som menneskeskapt inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45( ) 3 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Veiledningen sier Hovedløsningen Begrepet hovedløsningen benyttes i forbindelse med byggverk og uteområder der det er krav om universell utforming. Med hovedløsningen menes at atkomst til et byggverk/uteområde, tilgang inne i et byggverk og muligheten for bruk av produkter til byggverk, er den samme for personer med ulike brukerforutsetninger. Det skal ikke etableres egne innganger for rullestolsbrukere. Alle skal benytte samme inngang, samme heis og så videre. Hovedfunksjoner Begrepet hovedfunksjoner benyttes kun i forbindelse med bolig. Betegnelsen benyttes for å angi krav om tilgjengelighet. Hovedfunksjoner er definert som stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Dimensjoneringsgrunnlag Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel kan være egenskaper som påvirker evnen til å mestre utfordringer. Nedsatt fysisk kraft hos person med funksjonsnedsettelse skal for eksempel være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør for at byggverket skal være universelt utformet. Til prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag som er satt sammen av faktorer basert på personer med ulik funksjonsevne. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Alle forhold må ivaretas ved prosjektering og utførelse av byggverk. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol, kortvokste, samt mennesker med revmatisme, hjerteproblemer og nedsatt kraft i armer og bein. I tillegg har mange eldre redusert bevegelsesevne, lengre reaksjonstid og redusert balanseevne. Det viktigste for bevegelseshemmede er trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, tilstrekkelig areal, samt redusert behov for kraft. Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede, samt mennesker med forståelseshandikap. Barn og eldre kan ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg. Blinde må orientere seg ved hjelp av andre sanser. Bruk av lyd, ledelinjer og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer og fysisk varsling av adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige, som tydelige markeringer, godt lys, kontrastfarger og kontraster i materialer. Mennesker med forståelseshandikap har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming. Informasjon bør gis med symboler uten bruk av tekst. Mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns og/eller hørselshemmede 4

2 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Veiledningen sier Til første ledd Alle byggverk for publikum og arbeidsbygning omfattes av kravet. I de fleste tilfeller vil slike byggverk gi rom for arbeidsoppgaver som kan utføres av personer med funksjonsnedsettelse. Enkelte byggverk eller deler av byggverk kan unntas fra kravet om universell utforming dersom de kan defineres som uegnet. Med uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket eller utøve arbeidsoppgaver i henhold til byggverkets funksjon på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel vil enkelte arbeidsoppgaver på skipsverft kunne være uegnet for en blind person eller for en rullestolbruker. Dersom det er arbeidsplasser på skipsverftet som ikke gir begrensninger med hensyn til funksjonsevne, anses disse som egnet. Disse arbeidsplassene, herunder pauserom og andre tilknyttede rom må da være universelt utformet. I dette tilfellet vil det da kun være deler av byggverket som etter sin funksjon er uegnet. Et annet eksempel kan være en restaurant som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt. Preaksepterte ytelser I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming. Henvisninger Bygg for alle, temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder, Statens bygningstekniske etat/husbanken 5 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Veiledningen sier ( 12-2) Til bestemmelsen I enhver bygning der det både er krav om heis og det er en eller flere boenheter, er det krav om at boenhetene skal være tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. Der bygninger med krav om heis er knyttet sammen med bygninger uten krav om heis, vil kravet om tilgjengelig boenhet være gjeldende for sistnevnte der alle hovedfunksjonene i boenheten er på inngangsplanet. I bygning der det ikke er krav om heis, er det krav om tilgjengelighet når hovedfunksjonene stue, kjøkken, soverom, bad og toalett er samlet på boenhetens inngangsplan. Kravet til tilgjengelighet gjelder kun rom på inngangsplanet. Har boenheten rom i andre etasje, vil disse ikke være omfattet av tilgjengelighetskravet. Å benevne flere rom på inngangsplanet for stue eller arbeidsrom istedenfor soverom vil ikke være grunnlag for å unngå kravene til tilgjengelighet. Kravet må sees i sammenheng med kravet til trinnfri atkomst til bygning med boenhet jf 8-6. og 12-4 nr 2 som angir at også inngangsparti skal være trinnfritt for bygning med krav om tilgjengelig boenhet. For bygning med boenhet der det ikke er krav om tilgjengelighet, gjelder heller ikke kravet om trinnfrihet for inngangspartiet. Kravet vil ikke gjelde for boenheter som ligger i andre etasje og som har inngang i første etasje. I kupert terreng kan det imidlertid gjennom god detaljplanlegging oppnås trinnfri atkomst til boenheter i begge etasjer. Det er behov for flere tilgjengelige boenheter i Norge. Antallet tilgjengelige boenheter i eksisterende bebyggelse er ikke forenlig med økning i antall eldre de neste 40 årene. Anbefalinger Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjekter og utført slik at de er tilgjengelig for flest mulig. For boenheter som har tilstrekkelig areal for en god planløsning med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet bør denne utformes slik at den blir tilgjengelig. Henvisninger Norsk standard NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger Universell utforming flerleilighetsbygg et prosjekteringsverktøy. Trondheim kommune, Definisjoner Tilgjengelig og brukbar Uttrykket tilgjengelig og brukbar brukes for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Dette begrepet er kun knyttet til boligbygninger og gjelder boenheter med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan og boenheter i bygning med krav om heis. Universell utforming At tiltaket er universelt utformet innebærer at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av tiltaket som for eksempel krav til lysforhold, lydforhold og ytelse for ventilasjonsanlegg. Dette begrepet er knyttet til byggverk for publikum og arbeidsbygning 7 Plassbehov elektrisk rullestol 8

3 Plassbehov manuell rullestol Plassbehov i lengderetning 9 10 Snusirkel foran dør Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-3 Krav om heis i byggverk 1. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes. Byggverk med inntil tre etasjer kan ha løfteplattform dersom forventet bruk tilsier at denne ikke skal benyttes av mange personer. Løfteplattform og heis skal være allment tilgjengelig. Følgende krav til størrelser gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere. b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer. c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m. 2. Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelse gjelder: a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m. b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m. 3. Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse

4 12-3 Krav om heis i byggverk Veiledningen sier: Til første ledd Kravet om at alle plan skal medregnes i etasjeantallet er for å sikre atkomst til alle rom, mesaniner og lignende der publikum og ansatte har tilgang. Plan som ikke er å anse som etasje etter bestemmelsen i forskriftens kapittel 6 må i denne sammenheng regnes med i etasjetallet. Kravet om at alle måleverdige plan medregnes, gjelder også ved installasjon av løfteplattform. Heis eller løfteplattform må inngå i hovedløsningen i byggverk med flere etasjer. Hovedløsningen skal kunne benyttes av alle enten dette gjelder hovedinnganger eller personalinnganger. Hensikten med å kunne benytte løfteplattform istedenfor heis, er å oppnå bedre tilgjenglighet ved ombygning av eksisterende bygninger, ved påbygning av etasjer på mindre byggverk og ved behov for økt tilgjengelighet til flere etasjer i byggverk med liten persontrafikk, eksempelvis klubbhus og lignende. Valget mellom heis og løfteplattform må vurderes med hensyn til type byggverk og forventet persontrafikk. Hastigheten til en løfteplattform er 0,15m pr sekund. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt dette vil sikre en effektiv transport av personer i et byggverk. Løfteplattform vurderes ikke som egnet der det forventes daglig bruk av mange personer eller der antall besøkende er uforutsigbart, for eksempel i en stasjonsbygninger. For byggverk der det forventes større daglig publikumstilgang, vil heis være mer egnet. Allment tilgjengelig betyr at løfteinnretning ikke kan være avlåst i byggverkets åpningstid. Den som skal benytte løfteinnretningen må selvstendig kunne betjene løfteinnretningen, uten behov for henvendelse til betjening eller for hjelp fra tredjeperson. Preaksepterte ytelser Med liten persontrafikk forstås i denne sammenheng: For arbeidsbygning der forventet bruk tilsvarer maksimalt 12 arbeidsplasser. For byggverk for publikum der forventet bruk er tilsvarende som for arbeidsbygning. For byggverk som både er publikumsbygning og arbeidsbygning, må heis installeres dersom publikumsbesøk kommer i tillegg til angitt antall arbeidsplasser. Til første ledd bokstav a) Krav til minimumstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. For at båre skal kunne transporteres på en sikker måte, må heisdør plasseres på heisens kortside som er angitt med breddemål. Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m. Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene. Til første ledd bokstav b) Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m. For utforming av løfteinnretning, se Preaksepterte ytelser For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside som er angitt med breddemål. Til første ledd bokstav c) Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m. For utforming av løfteinnretning se Preaksepterte ytelser For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside som er angitt med breddemål Krav om heis i byggverk Veiledeningen sier: Til annet ledd Krav om heis i bygning med tre etasjer eller flere, gjelder for boligbygninger og for byggverk for publikum og arbeidsbygning som inneholder boenhet. Dersom det er næringsaktivitet i to av etasjene og boenhet i tredje etasje eller næring i en etasje og boenhet i de øvrige etasjene, må heisen/løfteplattformen føres opp til boenheten. Kravet er ikke betinget av et visst antall boenheter. Krav om heis gjelder ikke for boenhet som internt har flere etasjer/plan, eksempelvis en enebolig i tre etasjer eller internt i en leilighet eller rekkehus. Unntaket om at kravet ikke gjelder der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje, innebærer at krav om heis slår inn når du må gå to etasjehøyder for å komme til boenhetens inngangsdør. Med én etasje menes alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m. Når inngangspartiet er på mellometasjen i bygning med tre boenheter over hverandre, er det ikke krav om heis /løfteplattform. Fra mellometasjen kan man da gå en trapp opp for å komme til boenhetens inngangsdør i tredje etasje eller en trapp ned for å komme til boenhetens inngangsdør i første etasje, Løfteplattform kan benyttes i bygning med tre etasjer når den maksimalt betjener 6 boenheter. Der det er flere enn 6 boenheter i bygningen som har atkomst via løfteinnretningen, må det installeres heis. Dette gjelder både når det er flere boenheter med felles inngang i bygningen og ved svalgangsløsninger. Til annet ledd bokstav a) Krav til minimumstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m. Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene. Preaksepterte ytelser For å manøvrere båre på en sikker måte inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside som er angitt med breddemål. Til annet ledd bokstav b) Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,4 m. For utforming av løfteinnretning, se Bygning med tre etasjer der løfteplattform betjener maksimalt 6 boenheter unntas fra kravet om bårestørrelse på 1,1m x 2,1m. Preaksepterte ytelser For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside som er angitt med breddemål. Til tredje ledd Der det er angitt andre mål for løfteplattform i første og andre ledd, kan disse målene også benyttes dersom det installeres heis 14 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-4 Inngangsparti 1. Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. 2. For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. c) Inngangsparti skal være trinnfritt. d) Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m utenfor døren. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. e) Betjening for eventuelt automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås Inngangsparti Veiledningen sier Til første ledd Inngangsparti må være lett å finne og må derfor tre tydelig fram i fasaden. Dette oppnås med en kombinasjon av god bygningsutforming og bevisst material- og fargebruk. Et sentralt plassert inngangsparti vil fra avstand være en hjelp til å orientere seg og effektivt kunne nå målet for besøk i byggverket. Preaksepterte ytelser Inngangsparti må være synlig så vel i dagslys som i mørke. Inngangsparti må være sikkert med hensyn til fri høyde, utstikkende elementer og nivåforskjeller. Utstikkende elementer må unngås og det må være tilstrekkelig høyde under takutbygg til at ferdsel av personer og transport av møbler og lignende kan skje på en trygg måte. Et byggverk kan ha flere likeverdig innganger. Kravene gjelder for alle hovedinnganger dersom det er flere likeverdige innganger som tjener som hovedinngang. Til annet ledd Hvilke bygninger som har krav til tilgjenglig boenhet, følger av Til annet ledd bokstav a) Preaksepterte ytelser Belysningsstyrke må tilpasses material- og fargebruk slik at inngangsparti og hovedinngangsdør blir synlig i forhold til omliggende flater. Lyskilde må ikke plasseres slik at den gir reflekterende lys eller blending 15 16

5 12-4 Inngangsparti Veiledningen sier Til annet ledd bokstav b) Et oppmerksomhetsfelt foran døren er til orienteringshjelp for blinde og svaksynte. At feltet skal være visuelt innebærer at det skal være synlig som et avgrenset felt. At det skal være taktilt innebærer at materialet skal kunne føles med føttene eller med en mobilitetsstokk. En nedfelt skraperist foran inngangsdøren er et eksempel på et oppmerksomhetsfelt. Risten vil ha en annen struktur og ha kontrast til øvrig materiale. Preaksepterte ytelser Dersom inngangspartiet av tekniske årsaker må ha terskel, må denne være avfaset med maksimal høyde 25 mm. Et horisontalt felt utenfor hovedinngangsdør kreves for at en person i rullestol har plass og kan stå støtt ved betjening av dør, dørtelefon og lignende. Preaksepterte ytelser Feltet må plasseres slik at sikker bruk av ringeklokke, nøkkel, samt åpning eller lukking av dør er mulig fra rullestol. Feltet må ved utadslående dør plasseres utenfor dørens slagradius. Preaksepterte ytelser Dersom det er montert automatisk døråpner som må aktiveres ved hjelp av bryter, må denne plasseres slik at den lett kan nås både for person i rullestol og for gående. Bryter må ikke plasseres slik at man oppholder seg innenfor dørens slagradius mens man betjener bryteren. Dette for å unngå at døren kan treffe personen idet den slås opp. Bryter må plasseres med minimum avstand på 0,5 m fra hjørne og høyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler g i byggverk 12-5 Planløsning 1. Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. 2. Byggverk skal ha planløsning som gjør det lett å orientere seg. 3. Byggverk skal ha utforming slik at fare for skade på person og husdyr ved sammenstøt eller fall unngås. 4. Byggverk for publikum skal ha planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum. 5. Arbeidsbygning skal ha planløsning og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassens behov. Arbeidsbygning skal utformes slik at det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å arbeide i bygningen Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-6 Kommunikasjonsvei 1. Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. 2. Kommunikasjonsvei skal være lett å finne og orientere seg i. 3. Nivåforskjell og åpning i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare. Nivåforskjell skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning. 4. For bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til tredje ledd, følgende være oppfylt: a) Kommunikasjonsvei til tilgjengelig boenhet skal være trinnfri b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. 5. For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første og tredje ledd, følgende være oppfylt: a) Kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig for både sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer. d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon. e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsvei. f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsvei. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler være synlige i forhold til omgivelsene. Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelser eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfarge. g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjon angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen. h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller 19 nødvendig ledelinje. Mønstre i gulv sim gir villedende retningsinformasjon skal unngås. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-7 Krav til rom og annet oppholdsareal 1. Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning. 2. Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Rom skal utformes slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. 3. I tilgjengelig boenhet skal det i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu innenfor møbleringssone. 4. Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha: a) Størrelse, utforming, belysning og lydforhold slik at likestilt deltakelse er mulig b) Trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5 m. Areal for rullestol skal plasseres slik at rullestolbruker kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. c) Resepsjon og informasjonstavle sentralt plassert i forhold til hovedatkomst og være lett å finne. 5. I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet. 20

6 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler g i byggverk 12-8 Entre og garderobe 1. Entre/inngang skal ha fri passasje utenfor møbleringssone og plass til snusirkel med diameter 1,5 m for rullestol utenfor dørens slagradius. 2. For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,1 m. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk 12-9 Bad og toalett 1. Boenhet skal ha minimum ett bad med toalett tilrettelagt for bruk av rullestol. Følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr 2. I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende: a) Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg. b) Toalett skal ha minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider og ha håndstøtte på begge sider. c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servant. d) Dusjsone skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjsone skal ha veggmontert utstyr. 3. I arbeidsbygning skal minst ett bad og toalett i hver etasje oppfylle krav i annet ledd HC-toalett mm Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Bod og oppbevaringsplass 1. Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt: a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 ² BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod vær 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m² BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner 2. Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol Balkong og terrasse mv. 1. Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet. 2. Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf Forbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Atkomst til balkong/terrasse/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm. b) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius

7 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Avfallssystem og kildesortering 1. Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe. 2. For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1, Badstue, kjølerom og fryserom 1. Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. 2. I byggverk med krav om universell utforming skal badstue ha fri plass foran benk på 1,5 m Varemottak Varemottak skal ha plassering, atkomst, størrelse og utforming tilpasset byggverkets funksjon. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Dør, port mv. 1. Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. 2. Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og minst oppfylle følgende: a) Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. b) Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m. c) Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m. d) Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m. 3. I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende: a) Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4. Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplassform. b) Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 2,0 N. c) Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m. d) Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset. e) Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5 m fri sideplass ved låskant på dørens hengselside og minimum 0,3 m på dørens karmside. Ved skyvedører er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge sider. 4. I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a Eksempel på utforming av resepsjon/skranke 27 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Trapp 1. Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a) Trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider b) Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde c) Trapp med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. d) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m. e) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate. f) Fri bredde i trapp skal være minimum 0,9 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m. g) Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m. 2. For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende: a) Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m. b) Håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos. c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde. d) Dybde på repos fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg skal være minimum 1,5 m. 3. I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende: a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m. b) Håndlist skal ha tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres taktilt på håndløperens underside. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. c) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. 28

8 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Rekkverk 1. Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres. 2. Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. 3. Håndlist på rekkverk skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn. 4. Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. 5. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt og være synlig med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Rampe 1. Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 2. Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m. 3. Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og rekkverk. 4. Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau Leider Leider eller stige som benyttes til atkomst for byggverkets drift skal ha en utførelse som hindrer fall og være sikret mot bruk av barn og uvedkommende Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Vindu og andre glassfelt 1. Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, eller bruk av personsikkerhetsrute. 2. Glassfelt og glassdør i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. 3. Glassfelt i kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt. 4. Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. 5. Renholde og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare. 31 Kap 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. 1. Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. 2. Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift. 3. For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende: a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne. b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de er enkle å bruke. c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal i tillegg ha termostat. d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum. 32

9 Kap VII Planløsning, kommunikasjonsvei mv 7-14 Dør 1. Dør skal være lett å se og lett å bruke. Dør skal ha tilstrekkelig høyde og bredde tilpasset forventet transport og ferdsel. 2. Glassdør og glassfelt skal merkes slik at sammenstøt unngås. Store glassfelt i dør og i sidefelt til dør skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på annen måte. 3. Dør, port, luke mv. skal utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. Eksempel på trafikkareal i yrkesbygning Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av gjeldende TEK Kap 13 Miljø og helse 13-1 Generelle krav til ventilasjon 1. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn til lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Det skal tas hensyn til romtype, innredning, utstyr og forurensningsbelastning fra materialer, prosesser, personer og husdyr. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes slik at tilluftkvaliteten sikres. Har ikke uteluften tilfredsstillende kvalitet for å forebygge helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. b) Det skal tas hensyn til dimensjonerende forurensningsbelastning fra personer. c) Luftføring skal være fra rom med høyere krav til luftkvalitet til rom med lavere krav til luftkvalitet. d) Luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at forurensning fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket og slik at luften ved inntaket er minst mulig forurenset. e) Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. f) Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til overføring av forurensning mellom rom g) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning til inneluften. 35 Innemiljø Sentrale lovverk Plan- og bygningsloven Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov om helsetjenesten i kommunene med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Opplæringslova kap. 9a ( Barnas arbeidsmiljølov ) 36

10 Opplæringslova Kap 9a 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefalar. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) 37 TERMISK MILJØ Temperatur Luftfuktighet Luftbevegelse/Trekk Strålingsvarme/Kulde Hva er innemiljø? MEKANISK MILJØ Innredning Utforming Ergonomi/Funksjon PSYKOSOSIALT MILJØ ATMOSFÆRISK MILJØ Luftkvalitet Røyk, gasser, partikler Støv, Lukt Statisk elektrisitet AKUSTISK MILJØ Lyd Støy Lydoppfattelse AKTINISK MILJØ Lys, Belysning Radioaktiv stråling (Radon) Elektriske og magnetiske felt ESTETISK MILJØ 38 Fakta om inneklima 1,5 mill. personer i Norge er direkte berørt av allergi/overfølsomhet i forskjellig grad Ca 1 mill. mennesker søker lege for dette For ca personer dreier det seg om alvorlig og/eller vanskelig sykdom med store konsekvenser for funksjon og livskvalitet Det meste av dette starter i barne- og ungdomsårene Allergi/overfølsomhet finnes hos 40 50% av barn og unge 3 7% av barn og unge har legediagnostisert astma, 9 10% ifølge foreldrene Det dør totalt 2-3 ganger så mange av astma og andre obstruktive lungesykdommer ( astmatiske sykdommer ) som det dør i trafikken hvert år, men få barn dør. I Norge er det lav dødelighet av astma hos barn i forhold til mange andre land. Sykdommene viser en alarmerende økning. Sykelighet og dødelighet av astma er tredoblet på år, andre sykdommer med allergi/overfølsomhet har økt 25 50%. Økningen har sammenheng med miljøforhold, og innemiljøet er en vesentlig årsak til dette. Det dreier seg om anonyme og usynlige sykdommer som i høy grad går ut over barnas, de unges og hele familiens funksjon og livskvalitet. Allergi/overfølsomhet, astma og andre miljø- og inneklimabetingede sykdommer er så store samfunnsproblem at det trengs et overordnet politisk engasjement. 39 Økning av allergi - årsaker Fortsatt er de primære underliggende årsaker til økning av allergi i befolkningen ukjent. Eksponering i innemiljø anses å være en av de viktigste bakenforliggende årsakene, selv om også mat, infeksjonsmønster, endret tarmflora, vaksinasjonsforhold og andre hypoteser også diskuteres. En rekke spørsmål er ikke avklart som Hvorfor blir barn i byene oftere allergisk mot dyr enn de tilsynelatende mer eksponerte barna på landsbygda? Hvorfor er det lavere forekomst av allergi hos barn i de forurensede deler av Øst-Europa sammenlignet med det relativt rene Norden? Hvorfor er det mer allergi i Nord-Sverige sammenlignet med Sør-Sverige? Hvorfor synker risiko for allergi med økende antall eldre søsken? Samspill mellom allergener - som mennesker alltid har vært omgitt av - og moderne forurensninger kan være medvirkende årsak, såkalt adjuvanseffekter. Pollenallergi gir mest reaksjoner i øvre luftveier - høysnue - fordi pollenkorn er så store at de for en vesentlig del fanges opp av slimhinnene i øvre luftveier. Man vet ikke hvorfor det er større risiko for å bli pollenallergiker når man bor i bymiljø enn når man bor på landet, men en nærliggende teori et at det kan foreligge slike såkalte adjuvanseffekter. I byområder er forurensninger av bilavgasser høyere enn på landet. Det er lettere å sensibilisere forsøksdyr for pollen når det er blandet med forbrenningsgasser enn når de utsettes for ren pollen. Kombinasjon mellom klassiske allergener og moderne luftforurensning kan være en viktig årsak til økning av allergi og overfølsomhet. Kilde: Spesiallege Jan Vilhelm Bakke Inneklima i skolebygg systematisering av miljømedisinsk forskning

11 Kap 13 Miljø og helse 13-2 Ventilasjon i boenhet 1. I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m² gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m² gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. 2. Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m² gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning 1. I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. 2. Friskluft på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar, skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m² gulvareal når bygningen eller rommene er i bruk. Frisklufttilførsel når bygningen ikke er i bruk skal være minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m² gulvareal. Kap 13 Miljø og helse 13-4 Termisk inneklima Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk Radon 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd Kap 13 Miljø og helse 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner 1. Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering. 2. Der det forventes særlig høyt lydnivå, skal særskilte lydisolerende tiltak vektlegges i prosjektering og utførelse. 3. Byggverk for publikum og arbeidsbygning med tilhørende uteoppholdsareal, samt felles uteoppholdsareal for større boligområde og uteoppholdsareal for boligbygning med krav om heis skal ha lydforhold i samsvar med krav om universell utforming Lydisolasjon 1. Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. 2. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. 43 Kap 13 Miljø og helse 13-8 Romakustikk 1. Rom skal prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold. 2. Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse Støy fra bygningstekniske installasjoner og utendørs lydkilder. 1. Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. 2. Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder Lyd- og taleoverføringsutstyr I byggverk for publikum og i rom i arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngang til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket Vibrasjonsforhold Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. 44

12 Kap 13 Miljø og helse Lys 1. Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. 2. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Utsyn Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten tilsier noe annet Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. Brosjyre Se eller ikke se Lys = Se eller ikke se: 45 Kap 13 Miljø og helse Nedbør 1. Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. 2. Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. 3. I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett undertak Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med mugg- og soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 46 Kap 13 Miljø og helse Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1. Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann og kondens. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. c) I rom som ikke har sluk og avnntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet Rengjøring før bygning tas i bruk For å begrense forurensningsmengden til inneluft og sikre god inneluftkvalitet skal overflater i rom, kanaler og lignende være rengjort og frie for synlig støv og fett før bygning tas i bruk. 47 Termisk inneklima Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels arbeid Tungt arbeid Temperatur C Så vel høy som lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblem. Både for lav og for høy lufttemperatur reduserer muskelfunksjonen og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr, henger ofte sammen med høy innetemperatur og svevepartikler i luften. Sammen med høy fuktighet vil høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer samt bidra til å øke emisjoner fra overflatematerialer i rommet. Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 C når det er oppvarmingsbehov. Overskridelse av den høyeste grensen bør kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperaturer over den som overskrides med 50 timer I et normalår. Lufttemperaturforskjell over 3 C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca 4 C. 48

13 Legionella Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av Legionella-bakterien Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy letalitet. Beskrevet første gang under et utbrudd i 1976 ved et møte for krigsveteraner i USA. Pontiacfeber som vanligvis gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling. Beskrevet første gang under et utbrudd i byen i Smittemåte Luftsmitte (fjerndråpesmitte). Bakterien overføres gjennom å puste inn aerosoler fra varmt- eller kaldtvannsystemer ofte forbundet med luftkondisjoneringsanlegg og industrielle kjøleanlegg. Klimaanlegg i biler og mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet sprer ikke bakterien. Bakterien kan også overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). Smitter ikke fra person til person. Vanligvis høy smittedose, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Inkubasjonstid Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til seks dager, vanligvis 3 dager. Behandling Antibiotikabehandling ved legionæsykdom. Erytromycin er førstehåndsmiddel ved lette infeksjoner. Ved alvorligere tilfeller brukes en kombinasjon av et kinolon og et makrolid. Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved Pontiacfeber. 49 Legionella Legionella-bakteriens optimale veksttemperatur er 37 C. Bakterien formerer seg bra mellom 20 C og 45 C men kan også formere seg langsomt ved lavere temperaturer. Ved temperaturer over 60 C dør bakterien i løpet av noen få minutter. Spredning skjer vanligvis ved forstøvet vann, og inntreffer oftest på sensommeren eller høsten Eksempler på installasjoner hvor forholdene kan være gunstige for Legionella-bakterien: Kjøletårn Tappeutstyr som har filter hvor slam og partikler samles Dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående i lange tider og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler Luftfuktere Boblebadekar 50 Legionella For å hindre tilvekst og spredning av legionella-bakterien, bør det treffes visse sikkerhetstiltak: Det må etableres gode rutiner for renhold og ettersyn av vannforsyningsanlegg, vannbeholdere, kjøletårn, fordunstningskondensator m.v. Regelmessig rensing av vannfilter, filter til termostatbatteri, spyling og rensing av rørsystem og beredersystem vil i driftssituasjonen være forebyggende mot legionellavekst. Prosedyrer og retningslinjer om dette bør naturlig inngå i byggets HMS-plan. Metoder for desinfeksjon av legionella er varmebehandling ved spyling med varmtvann C, bruk av natriumhypokloritt (klorin), bruk av oson, tilsetting av kobber- og sølvioner samt UV-lys. Varmtvannet bør holde minimum 60 C Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 60 C Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakterier og bør derfor ikke benyttes i rør og rørkomponenter Røranlegget dimensjoneres slik at anlegget har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon Kjøletårn bør regelmessig rengjøres for alger, slam og andre forurensninger som kan gi næring til bakteriene Eksisterende biofilm må om mulig fjernes eller reduseres til et minimum, og dannelsen av ny biofilm må hindres. Belegg og korrosjon i anlegget må forhindres Den Totale Aerobe Bakterie (TAB) koloni konsentrasjon må kontrolleres Benytte Anodisk Oksidasjon 51 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Innretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Indirekte spredning av legionellaforurenset aerosol omfatter spredning fra resipientvann som har blitt tilført legionellaholdig avløpsvann fra industrianlegg. Forskriften omfatter ikke innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt anvender sjøvann i alle deler av innretningen som er i kontakt med luft arbeider med vanntemperatur utenfor området 12-55ºC 52

14 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Definisjoner aerosol -> vanndråper som svever i luft befuktningsanlegg -> innretning beregnet for å holde overflater fuktige biofilm -> belegg av organisk materiale som kan oppstå på fuktige flater, rørvegger o.l. desinfeksjon -> kjemisk behandling eller varmebehandling som dreper mikroorganismer indirekte spredning -> spredning eller risiko for spredning av legionella til vann hvor resipientvannet vil kunne forsyne en aerosoldanner kjøleanlegg med kjøletårn -> anlegg hvor kjøleeffekten baseres på at vanndråper fordamper klimaanlegg med luftfukting -> klimaanlegg med innretning som er beregnet til å øke luftfuktigheten luftskrubbere -> en type renseanlegg for luft basert på våtvasking for fjerning av partikler og luktstoffer fra luft/gassblandinger rengjøring -> omfatter mekanisk renhold, herunder fjerning av slam og biofilm i innretninger hvor dette dannes resipientvann -> vann i mottagende vannkilde virksomhetsansvarlig -> eier eller den som har ansvar for driften av innretningen 53 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Plikt til å iverksette strakstiltak ved forskriftens ikrafttredelse Virksomhetsansvarlig skal senest innen 15. august 2005 sende skriftlig melding til kommunen om når innretningen ble tatt i bruk. Meldingen skal angi tidspunktet for når mikrobiologisk prøvetaking, rengjøring og desinfeksjon av innretningen sist ble foretatt. Meldeplikt ved oppstart Ved første gangs oppstart av innretning skal melding sendes kommunen. Meldeplikt under drift Virksomhetsansvarlig skal av eget tiltak melde til kommunen om forhold som innebærer risiko for overføring av legionella. Drift og vedlikehold Alle innretninger som omfattes av 1 skal rengjøres og desinfiseres: umiddelbart før innretningen settes i drift første gang minst hver 6. måned når innretningen er i bruk dersom innretningen har vært ute av bruk i mer enn en måned dersom rutinemessig internt ettersyn viser at det er nødvendig dersom innretningen eller deler av den har vært vesentlig endret eller er åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at risiko for smitte har forekommet eller kan inntreffe under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose i innretningens mulige spredningsområde For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som faller inn under 1. Slike prøver skal alltid tas forut for rengjøring og desinfeksjon. 54 Legionella Prosjekteringsfasen, viktige hensyn For sanitærtekniske systemer skjer smitte av Legionella-bakterier ved ørsmå vanndråper kalt aerosoler. Denne situasjonen oppstår enkelte ganger i dusjanlegg. Imidlertid oppstår Legionella-bakterier i varmtvannssystemer under helt spesielle betingelser. Vi kan på en enkel måte forebygge Legionella-vekst ved å ha fokus på denne problemstillingen i prosjekteringsfasen og brukerfasen for sanitæranleggene. Hovedfaktorene som hemmer eller fremmer vekst i sanitærtekniske systemer er: Vanntemperaturen Legionella-bakterien formerer seg ved C og har optimal vekst ved C. Ingen vekst over 65 C. Det mest effektive tiltaket for å unngå Legionella er å holde det kalde vannet kaldt og det varme vannet varmt. Vannkvaliteten Legionella-bakterien vokser i området ph 5,5-9,2, og optimal vekst ved ph 6-7. God norsk kvalitet på vann har ph-verdi på 7,5-9,0. Spormetaller Vekstfremmende er jern, sink, magnesium og kalsium. Veksthemmende er kobber og bly. Oksygen i anlegget Legionella-bakterien (aerob) må ha tilgang på oksygen hvor nedre grense er 2,2 mg/liter. Det er derfor viktig å drenere vekk oksygenet i sanitæranlegget. Tappesteder og dusjutstyr Tappeutstyr har som regel filter hvor slam og partikler samles. På disse stedene kan Legionella-vekst oppstå. Dusjrør og slanger hvor dusjvann blir stående i lange tider vil ha temperaturforhold som fremmer vekst. Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler bør anvendes der vannkvaliteten er god og varmtvannstemperaturen er over 65 C. 55 VG-artikkel Radongass tar 300 liv i året Av Elisabeth Ravnestad kl. 15:49 Kilde: VG NETT Radongass tar livet av like mange nordmenn årlig som bilulykker. - Mange dødsfall kan unngås, mener Statens strålevern. HØYE DØDSTALL: Radongass er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. Foto: REUTERS Konsentrasjoner av radongass under jorden er farligere enn man tidligere har trodd. Nye funn knytter 10 prosent av alle lungekreft-dødsfall i Norden til radongasseksponering, skriver hjem.no. Ifølge en fersk rapport fra Statens strålevern dør 300 nordmenn årlig som følge av inhalering og eksponering for gassen. Samlet i Norden er tallet 1300, hele 10 prosent av alle lungekreft-dødsfall totalt. Bakgrunnen for rapporten er internasjonale anbefalinger. Nye funn viser en overveldende sammenheng mellom radonnivåer og 56

15 Radon strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Ca 300 lungekreftdødsfall årlig knyttes til radon i inneluft Risiko for lungekreft antas å øke lineært med konsentrasjonen av radon Regjeringen vil Arbeide for at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier Bidra til å senke radoneksponeringen i Norge så langt ned som praktisk mulig Det er et mål at maksimumsgrensen for barnehager, skoler, nye boliger og utleieboliger settes til 200 Bq/m 3 og med 100 Bq/m 3 som tiltaksgrense. Det fremsettes delstrategier for arbeid med: Radon i arealplanleggingen Mål: Radon skal vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all arealplanlegging Radon og oppføring av nye bygninger Mål: Nye bygninger som føres opp i Norge skal ha så lave radonkonsentrasjoner som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m 3. Radon i eksisterende boliger Mål: Andelen boliger med radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3 skal reduseres betraktelig innen Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon skal reduseres betraktelig innen 2020, og en stor andel av boligmassen skal ha oppnådd så lave radonnivåer som praktisk mulig. Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Mål 1: Alle norske lokalsamfunn i kategorien radon ekstremområder kartfestes. Mål 2: Forsvarlige helseforhold for innbyggerne i slike lokalsamfunn er sikret gjennom nødvendige tiltak. Radon i bygninger og lokaler Mål 1: Andelen bygninger med radonkonsentrasjoner over gitt maksimumsgrense (200 Bq/m3) er betraktelig redusert innen 2020 Mål 2: Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon er betraktelig redusert innen 2020, og en stor andel av bygningene har oppnådd så lave radonnivåer som praktisk mulig. Mål 3: Alle skoler og barnehager har radonkonsentrasjoner under gitt maksimumsgrense Radon i arbeidslokaler Mål: Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Strategien skal gjennomføres i Byggereglene i ny TEK sammenfaller med strategien 57 Radonsperre 58 Radonsperrer - Icopal Radon Asfalt radonsperre - Icopal Base Blackline 1000 TFS Radon skyldes naturlig radioaktivitet Naturlig radioaktive stoffer finnes overalt. Ett av disse er uran, som finnes i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes flere nye radioaktive stoffer (urankjeden - se illustrasjon). Sluttproduktet er stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon. Uranrik granitt og alunskifter har høyt radon-nivå. Radon er en radioaktiv edelgass Radon er en gass som har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe og komme ut i luften vi puster. Radon dannes fra uran (U-238). Radon (Rn-222) har en halveringstid på 3,8 dager. Gassen påvirker menneskene ved innånding. Skadevirkningene er primært lungekreft. Måleenhet for radon i luft Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m³, dvs. becquerel radon per kubikkmeter inneluft. Under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon 59 Radon dannes fra radium i urankjeden Når radon brytes ned, dannes nye radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut. Nedbrytningsstoffene fra radon kaller vi radondøtre 60

16 Radon - stråledoser Hvorfor er radon farlig? De epidemiologiske studiene viser at å oppholde seg permanent i en radonkonsentrasjon på ca. 100 Bq/m³ medfører samme risiko for lungekreft som en stråledose på ca. 2 msv pr. år. Figuren viser at det er inhalasjon av radon og de kortlivede radondøtrene, som gir de største stråledosene til befolkningen. Radon og datterproduktene av radon avgir alfastråler. Alfastrålene kan skade levende celler slik at de utvikles til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudoverflaten. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er luftveiene, d.v.s. bronkiene og lungene. Mange individuelle forhold er avgjørende, men risikoen for lunge-kreft vil i alle tilfelle øke både med konsentrasjonen av radon og hvor lenge man oppholder seg i lokalene Tiltak i eksisterende bygg Tiltaksnivå I eksisterende bygninger hvor årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon i soverom eller andre oppholdsrom overstiger 200 Bq/m3, bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak. Etter gjennomført tiltak bør årsmiddelverdien ligge under 200 Bq/m3. Tiltak i eksisterende bygg 2) Bedre og balansert ventilasjon av inneluften Tiltakene kan deles i tre grupper: 1. Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt gjennomføringer

17 Tiltak i eksisterende bygg 3) Trykkendring over konstruksjonen og ventilering av byggegrunnen ved hjelp av et punktavsug til fri luft. Et alternativ er en utvendig radonbrønn. Man kan også blåse ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen. Tiltak ved nybygg Byggegrunnsundersøkelser Målinger på byggegrunnen kan være svært kostbare. Som oftest vil kostnadene ved slike undersøkelser være høyere enn kostnadene ved forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak Nye bygg må konstrueres slik at man unngår et radonproblem. Sålekonstruksjonen må være tett: Unngå sprekkdannelse. Sålekonstruksjonen må være tykk og solid og med doble armeringsmatter. Grunnmur under bakkenivå bør tettes godt, spesielt i boliger med kjeller under deler av huset. I utsatte områder bør man unngå å benytte lettklinkerblokker eller annet grunnmursmateriale som er lett gjennomtrengelig for luft under bakkenivå. Det bør bygges med sikte på god og riktig ventilasjon av inneluften. For nærmere beskrivelse av tiltak henvises til Byggforsk Kap 14 Energi 14-1 Generelle krav om energi 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). 2. Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. 3. Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. 4. For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer

18 Kap 14 Energi Veiledningen sier: Innledning Definisjoner benyttet i kapittel 14 Biobrensel: alle typer brensel utviklet fra trevirke og vekster BRA: nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger etter NS 3940 Bygning med laftede yttervegger: bygning der alle yttervegger er utført i laft (rundtømmer) Direktevirkende elektrisitet: panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjel. Omfatter ikke elektrisitet som benyttes til drift av varmepumper Fossile brensler: Grunnlast: Infiltrasjonvarmetap: Lukket ildsted for vedfyring: Lukket ildsted: Normalisert kuldebroverdi: Oppvarmet BRA: Sluttbruker: Total solfaktor: Transmisjonvarmetap: U-verdi: Varmebehov: Varmetapstall: Ventilasjonvarmetap: petroleumsprodukter som mineralsk fyringsolje, kull, koks, naturgass, propan o.l. effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke hoveddelen av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte varmetap som skyldes luftlekkasjer gjennom bygningsdeler lukket vedforbrennende innretning som kan benyttes til oppvarming, matlaging og andre funksjoner vedovn, pelletsovn og lukket peis samlet varmetap fra kuldebroer dividert med oppvarmet BRA den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm siste ledd i energikjeden fra energiprodusent til energiforbruker angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass varmetap som skyldes varmegjennomgang gjennom bygningsdeler varmegjennomgangskoeffisient som er varmetapet i watt gjennom 1 m2 areal ved en temperaturforskjell på 1 K mellom inne og ute energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann angir bygningens samlede spesifikke varmetap, dvs. varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet BRA varmetap som skyldes ventilasjon 69 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-1 Generelle krav om energi Til første ledd Hensyn til forsyningssikkerhet, miljø og privatøkonomi tilsier at lavt energibehov bør prioriteres når bygninger prosjekteres og oppføres. Energibehov til romoppvarming og varmtvann bør i størst mulig grad dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. BRA er bruksareal for en bygning eksklusiv åpent overbygd areal, etter NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. BRA for en bygning er summen av BRA for alle måleverdige plan/etasjer uavhengig av bruken og omfatter bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger. I energisammenheng gis det ikke anledning til å beregne bruksareal ved å legge inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over tre meter. Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft, og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem. Oppvarmet del av BRA er omsluttet av bygningens klimaskjerm. Delvis oppvarmede glassgårder (kommunikasjonsarealer, frostfrie glassoner o.l.) regnes som fullt oppvarmede. For uoppvarmede arealer som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uinnredet loft, uoppvarmet kjeller o.l.), bør konstruksjoner mot det fri isoleres iht. minstekravene i 14-5 første og annet ledd. Dette gjelder også uoppvarmede glassgårder (uten varmeanlegg) som for eksempel vinterhager i tilknytning til småhus. Bruksareal der internt varmetilskudd åpenbart er tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, slik som i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende, betraktes som uoppvarmet bruksareal. Energikravene gjelder alle oppvarmede bygninger med unntak av fritidsboliger under 50 m ² oppvarmet BRA. Fritidsboliger mellom 50 m ² og 150 m ² oppvarmet BRA reguleres kun gjennom minstekravene i 14-5 første og annet ledd. Dette følger av forskriftens 1-2 annet ledd bokstav f. Arealgrensene refererer seg til areal for hver enkelt bygning. Henvisninger NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger gir regler for beregning av bygningers areal og volum. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data gir nærmere regler for bestemmelse av oppvarmet del av BRA. 70 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-1 Generelle krav om energi Til annet ledd U-verdi regnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. Med bygningsdeler menes her yttervegg, tak, gulv, samt glass/vindu/dør. For vindu, dører, glassfelt inkl. glasstak og glassvegger skal eventuelle sprosser og poster inkluderes ved beregning av U-verdien. Til fjerde ledd Denne bestemmelsen gjelder bygninger som er: - fredet etter kulturminneloven -regulert til bevaring eller annen form for vern iht. pbl. -fyller kulturminnefaglige kriterier for regulering til bevaring eller oppføring på kommunal verneplan Oppfyllelse av kravene skal skje i så stor utstrekning som mulig innenfor hva som er tilrådelig ut i fra hensynet til og ønske om å beholde historiske og estetiske kvaliteter. Riktige energitiltak krever en individuell vurdering av bygningens autentisitet (høy aldersverdi), byggeteknikk og konstruksjonsmåte. Tiltak i bygningens veggfasader (konstruksjon, kledning, vinduer og dører) er klart mest kritisk for bevaring av verneverdige elementer. Bruk av vannbåren varme i gulv og synlige ventilasjonskanaler og ventiler kan gi uønskede inngrep i interiørene. Luft-til-luft-varmepumper kan være ødeleggende, særlig for ekteriøret 14-2 Energieffektivitet Kap 14 Energi 1. Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder likevel kun 14-5 annet ledd og For bygninger under 30 m² oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. 3. For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå

19 Kap 14 Energi Veiledningen sier: 14-2 Energieffektivitet Til første ledd For helårsbolig og fritidsbolig med alle yttervegger i laft, gjelder kun 14-5 annet ledd og Nybyggkravene gjelder i utgangspunktet for all tilbygging/påbygging, uansett størrelse. I medhold av pbl gjelder energikravene også for rehabiliteringstiltak. Dette omfatter vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak, eksempelvis vindusutskiftning og omfattende strukturelle utbedringer på yttervegger og tak. Nye komponenter skal være av samme energikvalitet som det kreves for nybygg. I henhold til pbl fjerde ledd kan kommunen tillate ombygging også i tilfeller der nybyggkrav ikke oppfylles. Ved tilbygging og påbygging er det i de fleste tilfeller ikke hensiktsmessig å kreve oppfyllelse av installasjonstekniske krav. Det vil også være uhensiktsmessig å kreve dokumentasjon av lekkasjetall, men nøyaktig utførelse og kjente tettingsmetoder bør anvendes. Til annet ledd Eksempler på bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA er brakker, kiosker, varmestuer og venteskur. Dersom brakker settes sammen og 30 m 2 -grensen overskrides, vil dette likevel ikke utløse plikt til å oppfylle krav utover kravene i 14-5 første og annet ledd. Omplassering av eksisterende brakke- og byggmoduler vil ikke utløse krav om oppgradering for å oppfylle nye energikrav. Brakker som plasseres for kortere periode enn to år regnes som midlertidige bygninger. Midlertidige bygninger reguleres i 1-2 femte ledd og kravene tilsvarer krav gitt for bygninger under 30 m 2 oppvarmet BRA. For brakke- og byggmoduler som endrer status til permanente bygninger gjelder energikravene i forskriften fullt ut. Til tredje ledd Bestemmelsen omfatter bygninger som for eksempel lagerhaller, idrettsbygninger, lokaler for fysisk arbeid, skipsverft, fiskeforedlingsbedrifter, slakterilokaler, sagbruks- og høvleribedrifter og lignende, der tilsiktet temperatur er under 15 C. Bygningen skal innrettes slik at varmetapet ved aktuell innetemperatur ikke blir større enn det som tillates i fullt oppvarmet bygning. 73 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak 1. Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg 0,18 W/(m²K) U-verdi tak 0,13 W/(m²K) U-verdi gulv 0,15 W/(m²K) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m²K) Normalisert kuldebroverdi, der m² angis i oppvarmet BRA: Småhus 0,03 W/(m²K) Øvrige bygninger 0,06 W/(m²K) b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: Småhus 2,5 luftvekslinger per time Øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger per time 2. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: Boligbygning, samt arealer der bruk av høyeffektiv varmegjenvinner vil medføre problemer med spredning av forurensning/smitte 70 % Øvrige bygninger og arealer 80 % 74 Kap 14 Energi 14-3 Energitiltak c) Øvrige tiltak: 1. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): Boligbygning, dag/natt 2,5 kw/(m 3 s) Øvrige bygninger, dag: 2,0 kw/(m 3 s), natt: 1,0 kw/(m 3 s) 2. Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling 2. For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. 3. For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. 75 Kap. 14 Energi Veiledningen sier: 14-3 Energitiltak Til første ledd Kravet til bygningens energieffektivitet oppfylles dersom det kan dokumenteres at samtlige energitiltak i 14-3 er gjennomført. Energitiltakene grupperes i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, samt øvrige tiltak. Inndelingen er valgt for å kunne utforme presise omfordelingsregler. Kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, som stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U-verdien for yttervegg etter reglene i NS-EN ISO Kuldebroer i bygningskonstruksjoner-varmestrømmer og overflatetemperaturer-detaljerte beregninger. Varmetap gjennom øvrige kuldebroer knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer etc. skal ikke overstige 0,03 W/(m 2 K) for småhus og 0,06 W/(m 2 K) for øvrige bygninger. Arealet (m 2 ) angis i oppvarmet BRA. Til annet ledd Omfordeling mellom tiltak knyttet til transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap godtas for boligbygninger. Robuste og langvarige løsninger knyttet til klimaskjermen bør gis prioritet. Det anbefales derfor ikke å redusere ventilasjonsvarmetapet på bekostning av transmisjons- og infiltrasjonsvarmetapet. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. Til tredje ledd Det tillates omfordeling kun mellom tiltak knyttet til transmisjonstap. Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker 76

20 Presiseringer energitiltak Praktiske konsekvenser Energitiltakene grupperes nå i tre kategorier; transmisjonsvarmetap, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap, samt utstyr. Hensikten med denne inndelingen er primært å lette beskrivelsen av omfordelingsreglene. Energitiltaket vedr. varmegjenvinning av ventilasjonsluft er skjerpet for næringsbygg, med bakgrunn i hva som må betraktes som vanlig standard i slike bygninger. De foreslåtte skjerpelser vil ikke gjelde småhus. Dette begrunnes med at mange ferdighusprodusenter har basert seg på 80 % varmegjenvinning av ventilasjonsluft som kompensasjon for noe høyere U-verdi i yttervegg i arbeidet med å utvikle standardløsninger som møter forskriftskravene innført i Endringer her vil medføre behov for ny omprosjektering av kataloghus og bør ikke innføres nå. Det er foretatt en innstramming i omfordelingsmulighetene for næringsbygg. Det tillates ikke lenger bytte mellom eksempelvis høy varmegjenvinningsgrad for ventilasjonsluft til dårligere bygningskropp (eksempelvis mer glass i fasaden eller lavere isolasjonsstandard), da dette kan gi meget store omfordelingsmuligheter i bygninger med høyt ventilasjonsvolum. Utstrakt bytte fra kvaliteter i bygningskroppen til installasjonstekniske kvaliteter er ikke ønsket. U-verdi (W/m 2 K) Yttervegg med trestender Platetykkelse Stender- dimensjon mm mm x 73 0, x 73 0, x 98 0, x 98 0, x 123 0, x 123 0, x 148 0, x 148 0, x 173 0, x 173 0, x 198 0, x 198 0, x 223 0, x 223 0, x ( ) 0, x ( ) 0,19 U-verdi W/m²K Kilde: Rockwool x ( ) 0, x ( ) 0,16 78 Praktiske konsekvenser U-verdi W/m²K Takstoler med kaldt loft Praktiske konsekvenser Isolasjonstykkelse - mm Undergurt - mm U-verdi - W/mK x x x x x x x x x x x x x x U/verdi (W/m²K) Terreng av pukk Isolasjonstykkelse med støpeplate 80 mm 100 mm 150 mm 200 mm 250 mm x x x x x Kilde: Rockwool Kilde: Rockwool 48 x x x