AKTIVITETSRAPPORTERING

Transkript

1 Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Juni, 2010 AKTIVITETSRAPPORTERING ETTER- OG VIDEREUTDANNING 2009

2 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Oppsummering Generelle trekk Offentlige grunnskoler Offentlig videregående opplæring Private skoler 7 2. Innledning 9 3. Nasjonale funn Total bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning Offentlig grunnskole Datasett Total bruk av midler Variasjon i bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning Offentlig videregående opplæring Datasett Oversikt over total bruk Variasjon i bruk Etterutdanning Videreutdanning Privatskoler Datasett Oversikt over total bruk av midler Etterutdanning Videreutdanning 64 1

4 2

5 FIGURLISTE Tabell 3-1 Antall skoleeiere Tabell 3-2 Fordeling av midler på skoleeier og videre- eller etterutdanning Tabell 3-3 Fordeling deltaker og fagområder Tabell 3-4 Fordeling av aktører innen fag- og yrkesopplæring Tabell 3-5 Varighet av etterutdanningstilbud Tabell 3-6 Oversikt over bruk av kompetansemiljøer Tabell 3-7 Videreutdanning 2009/ Tabell 4-1 Antall kommuner som ikke rapporterte, fordelt på fylker Tabell 4-2 Oversikt over bruk av statlige og egne midler. Totalt og fordelt på etter- og videreutdanning Tabell 4-3 Oversikt over bruk av midler i kompetanse for utvikling ( ) og Tabell 4-4 Gjennomsnittlig bruk av midler (n=403) Tabell 4-5 Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommunestørrelse (n=403 kommuner) Tabell 4-6 Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommuneøkonomi i 2008 (n=403) Tabell 4-7 Bruk av midler og kommunens sentralitet. (n=403) Tabell 4-8 Bruk av midler og kommunens organisering Tabell 4-9 Fordeling av deltakende og ikke-deltakende kommuner.befolkningsstørrelse(n=430) 24 Tabell 4-10 Fordeling av deltakende og ikke-deltakende kommuner. Sentralitet(n=430) Tabell 4-11 Sum av antall deltakere og skoler fordelt på fylke. (n=389) Tabell 4-12 Antall grunnskoler i fylke og andelen skoler i fylket som er rapportert å ha deltatt i de ulike fagområdene (n=389) Tabell 4-13 Fordeling av deltakere på fylke og fagområde. (n=389) Tabell 4-14 Ulik innrapportering av deltakere Tabell 4-15 Antall deltakere fordelt på ulike kompetansemiljøer og fylke. (n=389) Tabell 4-16 Fordeling av deltakere på fagområde og kompetansemiljø Tabell 4-17 Varighet Tabell 4-18 Fordeling av lærere og studiepoeng videreutdanning (n=258) Tabell 4-19 Videreutdanning i egen regi Tabell 5-1 Oversikt over bruk av egne og statlige midler til etter- og videreutdanning. (n=19). 40 Tabell 5-2 Gjennomsnittlig bruk av midler (n=19) Tabell 5-3 Gjennomsnittlig bruk per fylke (n=19) Tabell 5-4 Gjennomsnittlig bruk per lærer etter økonomi i 2008 (n=19) Tabell 5-5 Antall skoler og deltakere Tabell 5-6 Antall statlige og fylkeskommunale vgs i fylke, og andelen skoler i fylket som er rapportert å ha deltatt i de ulike fagområdene (n=19) Tabell 5-7 Fordeling av deltakere på fagområder og fylke Tabell 5-8 Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell 5-9 Varighet etterutdanning Tabell 5-10 Oversikt over hvilke fag de ulike aktørene tok Tabell 5-11 Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell 5-12 Varighet etterutdanning Tabell 5-13 Oversikt over antall lærere og studiepoeng Tabell 5-14 Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke Tabell 6-1 Antall skoler fordelt på fylke Tabell 6-2 Oversikt over bruk fordelt på fylke og egne eller statlige midler. (n=109) Tabell 6-3 Antall deltakere Tabell 6-4 Fordeling av deltakere på fagområder og fylke Tabell 6-5 Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell 6-6 Varighet etterutdanning Tabell 6-7 Oversikt over hvilke fag de ulike aktørene tok Tabell 6-8 Fordeling av deltakere på kompetansemiljøer Tabell 6-9 Varighet Tabell 6-10 Oversikt over antall lærere og studiepoeng Tabell 6-11 Fordeling av midler til videreutdanning fordelt på fylke

6 4

7 1. OPPSUMMERING Rambøll Management Consulting AS har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet analysert skoleeieres bruk av statlige og egne midler til etter- og videreutdanning av lærere. For etterutdanning gjaldt rapporteringen bruk av midler for året 2009, mens det for videreutdanning skulle rapporteres for skoleåret 2009/2010. Skoleeiere som har mottatt statlige midler til videreog/eller etterutdanning har rapportert på bruken av disse midlene. Rapporteringsdata stammer fra skoleeiere i den offentlige grunnskolen, offentlig videregående opplæring, og fra private skoler. Rapporteringene fra skoleeierne viser at det brukes mye midler på videre- og etterutdanning innen skolesektoren. For 2009 ble det brukt 508,2 mill. kroner på ulike etterutdanningstiltak, mens det for skoleåret 2009/2010 ble rapportert inn en bruk på 290,2 mill. kroner innen videreutdanning av lærere. Til sammen ble det fra skoleeierne rapportert en bruk på 798,4 mill. kroner på ulike videre- og etterutdanningstiltak, og over 50 prosent av disse midlene ble finansiert av skoleeiere selv. Under vises noen av de sentrale tallene og funnene fra rapporteringsmaterialet. De er fordelt på generelle trekk, - trekk som går igjen hos flere av skoleeierne, og videre fordelt på rapporteringsmaterialet fra kommunene, fylkeskommunene, og de private skolene. 1.1 Generelle trekk Varigheten på etterutdanningstilbudene er i all hovedsak korte. Det er langt flere som tar etterutdanning på under fire dager, enn over, og for alle skoleeiere er etterutdanning med varighet på en dag svært vanlig. De fleste som deltok i etterutdanning gjorde det internt ved skolen. 49,8 prosent av all deltakelse tok plass internt ved skolen eller hos skoleeier, og 24,1 prosent ble gjort ved et eksternt kompetansemiljø. 10,1 prosent tok etterutdanning ved et universitet, mens 16 prosent tok det ved en høyskole. Hver lærer som deltar på videreutdanning tar i gjennomsnitt 25,4 studiepoeng lærere har tatt videreutdanning som gir statlig støtte, og disse har gjennomført eller har planlagt å gjennomføre videreutdanning tilsvarende studiepoeng. For videreutdanning initiert av skoleeier selv er det innrapportert at lærere deltok eller skulle delta på dette. Grunnskolen og videregående opplæring bruker relativt sett tilnærmet like mye midler. Ser vi på gjennomsnittlig bruk av midler, målt i bruk av midler per lærer ansatt i grunnskolen og den videregående skole, så er det marginale forskjeller i bruk på midler til videre- og etterutdanning 5

8 Gjennomsnittskostnaden per lærer som tar videreutdanning, med og uten statlig støtte, er beregnet til kroner, mens gjennomsnittskostnaden per deltaker 1 innen etterutdanning er på kroner. Dette reflekterer at etterutdanning i stor grad foregår ved kortere kurs og lignende, mens videreutdanning ofte går over hele semestre. Inkluderer vi videreutdanning initiert av skoleeiere selv reduseres gjennomsnittskostnaden til kroner per lærer som deltar på videreutdanning. Elevvurdering var det fagområdet under etterutdanning med flest deltakere. 24,7 prosent av alle deltakere deltok på dette. Utenom kategorien annet var det flest deltakere på bruk av IKT i fagene (16,6 prosent), fagspesifikke kurs (14,2 prosent) og leseopplæring (13,9 prosent). Færrest deltakere var det under fagområdene veiledning av nyutdannede lærere (0,9 prosent) og rådgiving (1,8 prosent). De private skoleeiere og kommunene rapporterer å bruke mer egne enn statlige midler, mens fylkesmennene rapporterer at de har brukt noe mer statlige enn egne midler. 1.2 Offentlige grunnskoler Til sammen har 403 kommuner rapporterte å ha brukt etter- og/eller videreutdanningsmidler. 258 kommuner rapporterte å ha brukt videreutdanningsmidler, mens 385 kommuner rapporterte å ha hatt etterutdanningstiltak. 200 kommuner rapporterte å ha iverksatt videreutdanningstiltak i egen regi. Andelen skoler som har deltatt innen etterutdanning har ikke vært mulig å fastslå med sikkerhet gjennom det tallmaterialet skolene har oppgitt. Sammenlignet med strategien kompetanse for utvikling ( ) har det vært en økning i bruk av midler. Det ble rapportert inn høyere bruk fra kommunene i 2009 enn det har vært i noen av de tidligere årene. Kommuner som har få innbyggere ser ut til i gjennomsnitt å bruke mer penger på etter- og videreutdanning enn større kommuner, målt ved bruk av totale midler per lærer ansatt i den offentlige grunnskolen. I snitt bruker kommunene som har under innbyggere 1,47 ganger mer enn de med over innbyggere. Det samme viser seg for sentralitet, hvor det ser ut til at de minst sentrale kommunene bruker i gjennomsnitt mer enn de mer sentrale. Kommunenes økonomiske handlefrihet ser ut til å slå positivt ut for bruken av midler til videre- og etterutdanning. Kommuner med høy økonomisk handlefrihet, målt ved korrigert indeks for frie inntekter, ser ut til å bruke i gjennomsnitt mer per lærer enn kommuner med lave frie inntekter. 1.3 Offentlig videregående opplæring Fylkeskommunene rapporterte at de fleste deltok på etterutdanning av kort varighet. Kun to prosent av alle som deltok i etterutdanning deltok på etterutdanningstilbud som hadde en varighet på over fire dager. Samtlige fylkeskommuner rapporterer om bruk av midler til etterutdanning, mens det er en fylkeskommune som rapporterer å ikke ha brukt midler til videreutdanning. 14 fylkeskommuner rapporterer å ha brukt midler til videreutdanning i egen regi. For etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen er det flest aktører innen kategorien instruktører og faglige ledere i bedrifter som har deltatt. Vurdering (24,3 prosent), 1 Deltaker er en samlebetegnelse på alle som er rapportert å ha deltatt på et kompetansehevingstiltak innen etterutdanning. Det er ikke det samme som antall personer, fordi en person kan delta på flere etterutdanningstiltak. 6

9 læreplanforståelse (22,9 prosent) og veiledning (18 prosent) er de fagområdene som har hatt høyest deltakelse. 1.4 Private skoler Nesten halvparten av alle private skoler i Norge deltok i etter- og/eller videreutdanning i Videreutdanning koster mest hos de private skolene, målt i rapportert gjennomsnittskostnad per lærer og per studiepoeng oppnådd. Fylkeskommunene rapporterte at videreutdanning i gjennomsnitt kostet kroner per lærer (3 777 kroner per studiepoeng), mens tilsvarende tall fra kommunene var på kroner i gjennomsnitt per lærer i videreutdanning (5 891 kroner per studiepoeng). Private skoler rapporterer å bruke en høyere andel av egne midler enn det kommunene og fylkeskommunene rapporterer med 65,9 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tall fra kommunene på 56 prosent egne midler, mens det fra fylkesmennene ble rapportert en andel på 47 prosent. 7

10 8

11 2. INNLEDNING Gjennom kompetanse for kvalitet, strategi for videreutdanning av lærere, har det blitt tilført omfattende midler til videreutdanning av lærere. Strategien er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, KS, Norsk Skolelederforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, og Skolenes landsforbund. Samtidig er det en sterk satsing på etterutdanning innen skolesektoren, og aktørene ønsker å vite hvordan midlene som ble tildelt til etterutdanning i 2009, og til videreutdanning i skoleåret , har blitt benyttet. Rambøll Management Consulting har i den sammenheng fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å analysere og presentere bruken av etter- og videreutdanningsmidler. Rapporten er skrevet i perioden mai juni 2010 på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Rambøll står alene ansvarlig for alle analyser og konklusjoner i rapporten. Kommuner, fylkeskommuner og private skoler som fikk tildelt statlige midler til enten etter- eller videreutdanning av ansatte i skolen, var pliktige til å rapportere inn på bruken av disse midlene gjennom det elektroniske rapporteringssystemet REV. Rambøll mottok datamaterialet fra leverandøren av REV-systemet, og har bearbeidet materialet i MS Excel. Vi har ikke hatt mulighet til å kontrollere de underliggende rapporteringene fra skoleeierne, men der det er funnet uklarheter er disse kommentert. Dette gjelder spesielt for kommunenes rapportering av antall grunnskoler som har deltatt i ulike etterutdanningstiltak. Flere kommuner har rapportert inn et høyere antall deltakende grunnskoler enn det er registrert i kommunen. Det er også gjennomgående ulike tall på hvor mange som har deltatt på etterutdanning, avhengig av hva skoleeier skulle rapportere på. Det ble oversendt lister over korreksjoner fra to fylkesmannskontorer, som så ble manuelt korrigert i Excel-filen av Rambøll. Disse korreksjonene er Pt. ikke gjort i det elektroniske rapporteringssystemet, og funnene presentert i denne rapporten vil derfor kunne avvike noe fra eventuelle uttrekk fra REV-systemet. Informasjonen skoleeierne har rapportert inn har blitt sammenkoblet med noen strukturvariabler på kommune- og fylkesnivå som befolkningsstørrelse, sentrale data for skolesektoren, sentralitet med mer. Disse er nærmere beskrevet der de benyttes. 9

12 10

13 3. NASJONALE FUNN I dette kapittelet presenteres de overordnede funnene fra skoleeiernes rapporteringer. Det første avsnittet gir en oversikt over midlene som er blitt brukt på etter- og videreutdanning. Videre presenteres deltakelse ved ulike fagområder for både etter- og videreutdanning. For en mer detaljert beskrivelse av bruken av midler henvises det til de påfølgende tre kapitlene som tar for seg rapporteringen fra kommunene, fylkeskommunene og de private skolene. 3.1 Total bruk av midler Skoleeierne skulle for etterutdanningstiltak rapportere hvor mye midler de hadde brukt i 2009, mens det for videreutdanning skulle rapporteres på bruk av midler for skoleåret 2009/2010.Til sammen ble det rapportert inn bruk av egne og statlige midler til videre- og etterutdanning på 782,6 mill. kroner. Fordelingen av disse midlene mellom kommuner, fylkeskommuner og private skoler er vist i tabellen under. Her ser vi også at majoriteten av midlene som ble rapportert brukt stammer fra skoleeiernes egne midler, med 57 prosent. Kommuner Fylkeskommu ner Private skoler Andel Totalt Statlige midler % Egne midler % Totalsum % Neste tabell viser antall skoleeiere som har rapportert inn bruk av statlige midler (pluss videreutdanningsmidler fra tiltak initiert av skoleeier selv) fordelt på etter- og videreutdanning. Med unntak fra fylkeskommunene, er det langt flere skoleeiere som rapportere å ha brukt midler på etterutdanning enn på videreutdanning. Tabell 3-1 Antall skoleeiere Kommuner Fylkeskommuner Private skoler Etterutdanning lærere og rådgivere Etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen Videreutdanning med statlig støtte Videreutdanning initiert av skoleeier selv For å få et innblikk i fordelingen av midlene mellom etter- og videreutdanning kan vi ta utgangspunkt i Tabell 3-2 under. Her er de 782,6 mill. kronene som totalt har blitt rapportert brukt fordelt mellom de ulike skoleeierne, som i tabellen over, men den viser også fordelingen av egne og statlige midler på videre- og etterutdanning. Tabell 3-2 Fordeling av midler på skoleeier og videre- eller etterutdanning 11

14 Offentlige grunnskoler Offentlig videregående opplæring Private skoler Nasjonalt Statlige etterutdanningsmidler til lærere og rådgivere Egne midler til etterutdanning av lærere og rådgivere Statlige etterutdanningsmidler for aktører i fag- og yrkesopplæringen Egne midler til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen Statlige midler til videreutdanning Egne midler til videreutdanning Egne midler til andre videreutdanningstiltak i regi av skoleeier Totalsum Kommunene rapporterte å ha brukt 203,1 mill. statlige kroner, hvor 123,9 mill. gikk til etterutdanning av lærere og rådgivere, mens 79,2 mill. gikk til videreutdanning av lærere. Skoleeierne rapporterte å ha brukt 304,4 mill. av egne midler på etter- og videreutdanning. Dette inkluderer 45,3 mill. kroner til videreutdanning i egen regi, 86,6 mill. til videreutdanning som gir statlig støtte, og 172,4 mill. kroner til etterutdanning av lærere og rådgivere. 59,9 prosent av alle midlene grunnskolene rapporterte å ha brukt på etter- og videreutdanning var egne. Fylkeskommunene rapporterte å ha brukt 123,9 mill. statlige midler, hvor 37,8 mill. ble rapportert brukt til etterutdanning av lærere og rådgivere, 61,4 mill. til etterutdanning innen fagog yrkesopplæring, og 24, 7 mill. statlige kroner rapportert brukt til videreutdanning av lærere. Skoleeierne rapporterte å ha brukt 123,2 mill. kroner av egne midler på etter- og videreutdanning, hvor 56,2 mill. gikk til etterutdanning av lærere og rådgivere, 28,9 mill. kroner ble brukt på etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring. 38 mill. kroner ble rapportert brukt av egne midler til videreutdanning, hvor 12,3 mill. gikk til videreutdanning initiert av skoleeier selv. Innen offentlig videregående opplæring ble det rapportert nesten like stor bruk av egne som statlige midler. De private skoleeiere rapporterte å ha brukt 9,6 mill statlige midler, hvor 3,3 mill. gikk til etterutdanning av lærere og rådgivere, 0,3 mill. til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring, og 6,1 mill. til videreutdanning av lærere. Private skoler rapporterte å ha brukt 18,4 mill. kroner av egne midler på etter- og videreutdanning hvor 7,7 mill. kroner ble rapportert brukt til etterutdanning av lærere og rådgivere, 0,5 mill til etterutdanning innen fag- og yrkesopplæring, og 10,2 mill. til videreutdanning av lærere, hvor 3,7 mill. gikk til videreutdanning initiert av skoleeier selv. Private skoleeiere har den høyeste andelen bruk av egne midler, med 78 prosent. 3.2 Etterutdanning Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, og kan blant annet være kurs, seminarer, deltakelse i prosjekter, kollegabasert veiledning, studieturer med mer. I rapporteringen for 2009 ble det skilt mellom etterutdanning for lærere og rådgivere og etterutdanning for aktører innen fag- og yrkesopplæringen. Den første tabellen under viser etterutdanning for lærere og rådgivere og viser antall deltakere under hvert fagområde, samt andelen. Det er viktig å presisere at antall deltakere ikke er det samme som antall personer. For eksempel kan en lærer ha deltatt på etterutdanning innen samtlige fagområder en gang, og det er også tenkelig at en lærer deltar på flere etterutdanningstilbud innen samme fagområde. 12

15 Tabell 3-3 Fordeling deltaker og fagområder Fagområde Antall deltaker Andel av total Leseopplæring ,9 % Regneopplæring ,3 % Rådgiving ,8 % Elevvurdering ,7 % Bruk av IKT i fagene ,6 % Veiledning av nyutdannede lærere ,9 % Fagspesifikke kurs ,2 % Annet ,6 % Sum % Innen etterutdanning av lærere og rådgivere har det til sammen vært rapportert inn deltakere, og det er flest deltakere i fagområdet elevvurdering, med kategorien annet og bruk av IKT i fagene med en høy andel av deltakere. Det er relativt sett få som har deltatt på etterutdanning innen fagområdene veiledning av nyutdannede lærere og rådgiving. Den neste tabellen viser den samme fordelingen, men for aktører innen fag- og yrkesopplæringen. Her er det også skilt mellom ulike aktører innen fag- og yrkesopplæringen, og viser at det er flest instruktører og faglige ledere i bedrifter som har deltatt på etterutdanning. Læreplanforståelse og vurdering er de fagområdene som har høyest andel deltakere, grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke kurs er de kategorien med relativt sett få deltakere. Til sammen er det deltakere innen fag- og yrkesopplæringen. Det har ikke vært rapportert at noen medlemmer fra klagenemnder har deltatt på etterutdanning. Tabell 3-4 Fordeling av aktører innen fag- og yrkesopplæring Fagområde Yrkesfaglærere Instruktører og faglige ledere i bedrifter Medlemmer i prøvenemnder for fag- og svenneprøver Andel Sum Læreplanforståelse ,9 % Vurdering ,3 % Veiledning ,9 % Grunnleggende ferdigheter ,6 % Fagspesifikke kurs ,5 % Annet ,8 % Totalt ,0 % Varighet etterutdanning For etterutdanning av lærere og rådgivere, samt etterutdanning innen fag- og yrkesopplæringen skulle skoleeiere rapportere på varigheten av de ulike tiltakene for etterutdanning. Rapporteringen ble gjort ved å fylle inn antallet som hadde deltatt enten en, to til fire, eller over fire dager på ulike etterutdanningstiltak. Som tabellen viser er det en overvekt av etterutdanningstilbud 2 med varighet under fem dager. Nærmere 90 prosent av alle etterutdanningstilbud hadde en varighet på mindre enn fem dager, og fire av ti etterutdanningstiltak som deltakerne gjennomførte varte kun én dag. 2 En antakelse vi gjør i rapporten er at det er solid sammenheng mellom antall deltakere og faktisk antall etterutdanningstiltak som blir avholdt. 13

16 Tabell 3-5 Varighet av etterutdanningstilbud Varighet Antall deltakere Andel Varighet 1 dag ,2 % Varighet 2-4 dager ,3 % Varighet over 4 dager ,6 % Sum % Bruk av kompetansemiljø Skoleeierne skulle angi hvilke type kompetansesenter som ble benyttet i etterutdanningen, hvor de kunne velge mellom universitet, høyskole, eksterne eller interne kompetansesentre. Som tabellen viser er det en overvekt av etterutdanningstilbud som gjennomføres internt hos skolen eller skoleeier med nesten 50 prosent av alle deltakere, mens nesten en av fire tok etterutdanning ved et eksternt kompetansesenter. En av ti gjennomførte etterutdanning ved et universitet, og 16 prosent tok etterutdanning ved en høyskole. Tabell 3-6 Oversikt over bruk av kompetansemiljøer Kompetansemiljø Antall deltakere Andel Universitet ,1 % Høyskole ,1 % Ekstern kompetanse ,1 % Intern kompetanse ,8 % Total % 3.3 Videreutdanning Videreutdanning er kompetanseutvikling som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. I rapporteringen for 2009 var skoleeiere pliktig å rapportere på bruk av midler til videreutdanning hvis de hadde mottatt statlig støtte, men det ble også bedt om å rapportere på videreutdanningstiltak som skoleeiere hadde gjennomført eller skulle gjennomføre i egen regi. Den siste delen var frivillig, og inkluderte kun antall lærere som hadde deltatt og hvor mye penger skoleeier hadde brukt eller planla å bruke for skoleåret Rapporteringen inkluderer derfor de midlene skoleeierne mener de vil bruke for vårsemesteret Tabellen under er basert på den pliktige rapporteringen, og som vi ser skulle skoleeiere her også rapportere på hvilke fag lærerne hadde tatt videreutdanning i, og hvor mange studiepoeng som var produsert eller kunne forventes å bli produsert. De to siste kolonnene viser den prosentvise fordelingen mellom fagene og gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per lærer lærere har tatt eller skal ta videreutdanning som gir statlig støtte, og disse har gjennomført eller har planlagt å gjennomføre videreutdanning tilsvarende studiepoeng. Det tilsvarer 25,4 studiepoeng per lærer som deltar. For videreutdanning initiert av skoleeier selv er det innrapportert at lærere deltok eller skulle delta på dette. 14

17 Tabell 3-7 Videreutdanning 2009/2010 Fag Antall lærere Antall studiepoeng Andel av total Snitt per lærer Norsk ,80 % 26,3 Samisk ,10 % 30,0 Engelsk ,50 % 30,5 Matematikk ,20 % 27,5 Leseopplæring ,60 % 26,6 Kunst og håndverk ,20 % 30,5 Musikk ,90 % 24,2 Mat og helse ,10 % 27,2 Kroppsøving ,80 % 27,5 Fysikk ,10 % 26,5 Kjemi ,20 % 28,1 Mat, ernærning og helse for ulike befolkningsgrupper ,90 % 19,6 Grunnleggende ferdigheter i matematikk ,00 % 22,0 Bygg- og anleggsteknikk ,70 % 21,0 Rådgiving ,70 % 24,6 Andre fag ,20 % 19,9 Totalt % 25,4 Fagene norsk, matematikk, leseopplæring og engelsk er blant de prioriterte fagene under strategien kompetanse for kvalitet, og som vi ser av tabellen er det relativt sett mange lærere som deltar på videreutdanningstilbud innen disse fagene. 17,2 prosent tok videreutdanning innen matematikk, mens det var 10,5 prosent innen engelsk, 14, 8 prosent i norsk og 13,6 prosent i leseopplæring. Svært mange har oppgitt å hatt lærere på videreutdanning innen kategorien andre fag, og det er her en lavere studiepoengsproduksjon i gjennomsnitt enn for de fleste andre fag. Det er svært få lærere som har tatt videreutdanning innen fagene samisk, kroppsøving, musikk, mat og ernæring, grunnleggende ferdigheter i matematikk, og bygg- og anleggsteknikk. For de tre siste fagområdene har det vært en relativt sett lav studiepoengproduksjon, mens det for samisk, kroppsøving og musikk har vært en noe høyere studiepoengproduksjon. 15

18 16

19 4. OFFENTLIG GRUNNSKOLE 4.1 Datasett Tallmaterialet som presenteres i dette kapittelet baserer seg på rapporteringen skoleeiere har gjort til fylkesmennene gjennom det elektroniske REV-systemet (rapporteringssystem på midler til etter- og videreutdanning). Rapporteringen var pliktig for samtlige skoleeiere som hadde mottatt midler, men de skoleeiere som ikke hadde fått midler ble også oppfordret til å rapportere. Det har i liten grad vært mulig å kontrollere hvor korrekte rapporteringstallene er, men der det er funnet uklarheter er dette kommentert. Dette gjelder spesielt i forhold til rapportering av antall grunnskoler og deltakere som har deltatt under de ulike fagområdene, som presenteres nærmere i avsnitt Det var i alt 403 av totalt 430 kommuner i Norge som har rapportert på bruk av midler, noe som er en nedgang fra rapporteringen til strategien kompetanse for utvikling i 2008, hvor kun åtte kommuner ikke rapporterte. Som Tabell 4-1 under viser er det spredning i hvilke fylke kommunene som ikke har rapportert er lokalisert, men med en overvekt i Hedmark. Der var det kun litt over halvparten av fylkets kommuner som rapporterte på bruk av midler. Nedgangen i antallet som har rapportert kan tenkes å skyldes at færre skoleeiere har blitt tildelt midler, at det er kommuner som har samarbeidet om etter- og videreutdanningstiltak, men hvor én kommune har rapportert for alle, eller en nedgang i antall som frivillig leverer rapportering. To kommuner rapporterte på bruk av midler uten å ha mottatt noen statlig støtte, mens det er tre av kommunene som har rapportert at de ikke har brukt noen egne midler. Tabell 4-1 Antall kommuner som ikke rapporterte, fordelt på fylker Fylke Antall kommuner Hedmark 7 Hordaland 1 Nordland 3 Nord-Trøndelag 2 Oppland 4 Rogaland 1 Sogn og Fjordane 1 Telemark 1 Troms 4 Vestfold 1 Østfold 2 Totalsum 27 I tilegg til den informasjonen skoleeiere har gitt gjennom rapporteringssystemet REV, er det også innhentet noen strukturvariabler for hver enkelt kommune. Dette for å kunne se rapporteringen i lys av noen sentrale trekk ved kommunen. Strukturvariablene som benyttes er i stor grad de samme som de tidligere aktivitetsrapporteringene fra strategien kompetanse for utvikling benyttet. Selv om det er andre områder skoleeiere rapporterer på nå, er det interessant å bruke en del av de samme variablene som tidligere ble benyttet for å kunne se om de samme funnene fortsatt gjør seg gjeldende. De eksterne strukturvariablene er vist i boksen under, og bruken av strukturvariabler er nærmere beskrevet der de benyttes. 17

20 Strukturvariabler Kilde, tall fra: Antall lærere i kommunen. GIS, 2009 Antall årsverk utført av undervisningspersonell. SSB KOSTRA, 2009 Antall årsverk undervisningspersonale og SSB KOSTRA, 2009 administrative og pedagogiske lederoppgaver. Korrigert indeks for kommunens frie inntekter, KRD, 2008 inkludert eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Befolkningsstørrelse pr SSB KOSTRA, 2009 Antall offentlig grunnskoler SSB KOSTRA, 2009 To- og trenivå strukturering Rambøll, Total bruk av midler I dette avsnittet vises den totale bruken av midler kommunene har rapportert å ha brukt på etterutdanning i 2009 og videreutdanning i skoleåret 2009/2010. Bruken ses så i sammenheng med noen sentrale trekk ved kommunene som økonomi, sentralitet, størrelse og administrering. Tabell 4-2 på neste side viser fordelingen av den rapporterte bruken av egne og statlige midler i absolutte tall hos kommunene i 2009 fordelt på fylkesnivå. Tabellen viser også det totale beløpet av egne og statlige midler som er blitt rapportert inn på etter- og videreutdanning. For 2009 ble det rapportert inn en bruk på totalt 507,6 mill. kroner, fordelt på 40 prosent statlige og 60 prosent egne midler. Dette er inkludert de midlene skoleeiere rapporterte å ha brukt på videreutdanning som ikke ga statlig støtte. Denne delen av rapporteringsskjemaet var frivillig, og tallene herfra er derfor muligens ikke utfyllende for hvor mye midler som ble brukt totalt innen videreutdanning. Hvis vi ikke inkluderer de videreutdanningsmidlene som skoleeiere frivillig skulle rapportere på, synker andelen egne midler til 56 prosent. Det ser ut til å ha vært en økning i andelen egne midler fra 2008 til 2009, da det i 2008 var en overvekt av midlene som ble rapportert inn fra kommunene statlige med 52 prosent 3. Det ble brukt mest midler på etterutdanning i grunnskolene med en andel på 58,3 prosent, mens 41,7 prosent av de totale midlene ble brukt på videreutdanning. Dette inkluderer de midlene til videreutdanning i egen regi som skoleeiere frivillig skulle rapportere på. Totalt ble det brukt 296,3 mill. kroner på etterutdanning, mens 166 mill. kroner ble rapportert brukt på videreutdanning som ga statlig støtte, og 45,3 mill. kroner på. En nærmere beskrivelse av henholdsvis etter- og videreutdanning gis i avsnittene 4.4 og Fafo (2008): Aktivitetsrapportering 2008 kompetanse for utvikling, Fafo-notat 2009:4 18

21 Tabell 4-2 Oversikt over bruk av statlige og egne midler. Totalt og fordelt på etter- og videreutdanning Fylke Totalt statlige midler Totalt egne midler Statlige midler til EU 2009 Egne midler til EU 2009 Statlige midler til VU 2009/2010 Egne midler til VU 2009/2010 VU initiert av skoleeier 2009/2010 Totalt for fylket Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum

22 20 Tabellen under viser den totale bruken av egne og statlige midler i offentlig grunnskole fra både den tidligere strategien kompetanse for utvikling ( ), samt fra årets rapportering. Rapporteringen på videreutdanning skulle gjøres for skoleåret 2009/2010, og for å kunne sammenligne med tidligere års bruk er alle videreutdanningsmidler rapportert inn for 2009/2010 halvert for å få et anslag på faktisk bruk for året Som tabellen viser har det vært en økning i den rapporterte bruken av midler for offentlig grunnskole siden 2008, hvor skoleeiere fra Aust- Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag har hatt en spesielt sterk vekst i bruk. Tabell 4-3 Oversikt over bruk av midler i kompetanse for utvikling ( ) og 2009 Fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum Åtte fylker har hatt en netto nedgang i bruk av midler for 2009, hvor Østfold, Vestfold, Oppland og Hordaland har hatt størst nedgang i absolutte tall. 4.3 Variasjon i bruk av midler I tabellen under er den gjennomsnittlige bruken av totale midler (statlige og egne) for grunnskolene vist for tre indikatorer. Indikatorene er de samme som ble benyttet i aktivitetsrapporteringen for strategien kompetanse for utvikling ( ), og samtlige beskriver til en viss grad satsingen på kompetanseutvikling i grunnskolesektoren. Dette fordi de knytter bruk av midler opp mot en sentral måleenhet i kommunen. Tabell 4-4 Gjennomsnittlig bruk av midler (n=403) Gjennomsnitt Laveste Høyeste Per lærer i kommunen Per årsverk i skolen Per årsverk undervisningspersonell Gjennomsnittsbruk per lærer ligger på kroner, og de andre to indikatorene har høyere gjennomsnittsverdier fordi antallet lærere er høyere enn årsverk i skolen og årsverk undervisningspersonell. Som vi ser av tabellen er det stor spredning mellom de kommunene med lavest og høyest bruk, noe som kan skyldes at alle indikatorene er følsomme for antall ansatte. 20

23 21 En kommune med mange skoler og ansatte, hvor kun én skole har deltatt vil typisk få en lav gjennomsnittsverdi. En liten kommune hvor det er få lærere og det satses mye midler, vil nødvendigvis få en høy gjennomsnittsverdi. Figuren under viser oppdelingen av bruken på de tre indikatorene i kvartiler, dvs. inndelt i fire like store grupperinger i stigende rekkefølge etter gjennomsnittsbruken. Her ser vi at den øverste kvartilen (de 25 prosent som har høyest gjennomsnittsbruk) i snitt bruker langt mer enn de som bruker minst, men også at de bruker markant mer enn kommunene som bruker nest mest. Figur 1 Fordeling av gjennomsnittsbruk fordelt på kvartiler. (n=403) P25 (n=101) P50 (n=100) P75 (n=101) P100 (n=101) Gjennomsnitt per lærer Gjennomsnitt per årsverk Gjennomsnitt per årsverk undervisningspersonell Variasjon i bruk etter kommunestørrelse Fra aktivitetsrapporteringene i ble det påpekt at de små kommunene i gjennomsnitt brukte mer midler enn de større. Som tabellen under viser finner vi tilsvarende for bruk av midler for Ved å se på bruk av midler per lærer holder vi oss til samme indikator som ble benyttet i rapporteringen til kompetanse for utvikling, og bruk av midler per lærer gir oss en indikasjon på forskjellen i satsingen på etter- og videreutdanning i 2009, hvor en høy gjennomsnittsbruk kan tyde på sterk satsing. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittsbruk ikke sier noe om tidligere års satsing.

24 22 Tabell 4-5 Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommunestørrelse (n=403 kommuner) Antall innbyggere Gjennomsnittsbruk per lærer i kommunen Laveste bruk i kommunen Høyeste bruk i kommunen Under (n=88) (n=131) (n=80) (n=54) (n=37) Over (n=13) Snitt pr lærer totalt De minst befolkede kommunene brukte i snitt1,39 ganger mer per lærer i kommunen enn snittet totalt, og 1,85 mer enn de mest befolkede kommunene. Det er spesielt stor spredning mellom høyest og lavest bruk for de minst befolkede kommunene, noe som også var tilfellet i de tidligere rapporteringene. Dette skyldes nok i stor grad at utslagene blir større i kommuner hvor antall lærere er lavt. Ser vi på de kommunene som har under innbyggere bruker de i snitt 1,47 ganger mer enn de med over innbyggere Variasjon i bruk etter kommuneøkonomi Det kan være interessant å se om det er gjennomsnittsforskjeller i bruk av midler og kommunens økonomi. Indeks for korrigerte frie inntekter er inntekter kommunen har igjen etter at bundne kostnader er dekket, og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Indeksen er korrigert for å ta hensyn til ulikt kostnadsnivå i kommunene, og en høy indeksverdi betyr at kommunen har stor grad av økonomisk handlefrihet, mens det motsatte gjelder for en lav indeksverdi. Indeksen gir et statisk bilde på situasjonen i kommunenes økonomi i Som vi ser av tabellen under ser det ut til å være gjennomsnittsforskjeller på bruk av totale midler (statlige og egne) per lærer og kommunens økonomiske handlefrihet. De kommunene med høyest indeks bruker i gjennomsnitt 1,52 ganger mer per lærer enn de med lavest, og dette er i samsvar med tilsvarende funn i aktivitetsrapporteringen fra 2006, hvor indeksen sist ble benyttet. Tabell 4-6 Gjennomsnittlig bruk per lærer etter kommuneøkonomi i 2008 (n=403) Gjennomsnitt Laveste per lærer bruk Høyeste bruk Under 96 (n=152) (n=66) (n=66) Over 109 (n=119) Snitt pr lærer totalt Bruk av midler etter kommunens sentralitet I aktivitetsrapporteringen fra 2006 ble det funnet en gjennomsnittsforskjell mellom kommunens sentralitet og hvor mye midler som ble brukt per lærer. Sentralitetsindeksen er utarbeidet av SSB, og det er fire nivåer av sentralitet. Disse er beskrevet i boksen under: 22

25 23 Sentralitetsindeks 0 Kommuner som ikke fyller kravene til reisetid fra tettstedene (minst sentrale kommuner) 1 Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 1 eller som ligger innenfor 45 minutters reisetid fra Kilde: SSB et slikt tettsteds sentrum (mindre sentrale kommuner) 2 Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 2 eller som ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (noe sentrale kommuner) 3 Kommuner som omfatter et tettsted på nivå 3 (landsdelssenter) eller som ligger innenfor 75 minutters (for Oslo:90 minutters) reisetid fra et slikt tettsteds sentrum (sentrale kommuner) Hvis vi ser på tabellen under viser den en viss sammenheng mellom sentralitet og bruk av midler per lærer. De mest perifere kommunene ser ut til å bruke mer enn de mer sentrale kommuner. Kommunene indeksert på de to minst sentrale nivåene bruker i gjennomsnitt 1,15 ganger mer enn gjennomsnittet per lærer totalt, og 1,32 ganger mer enn kommunene indeksert på de to mest sentrale nivåene. Det er trolig en sammenheng mellom kommunestørrelse (befolkning) og sentralitet, og funnene her styrker funnene om at de minste kommunene bruker i gjennomsnitt mer midler per lærer. Tabell 4-7 Bruk av midler og kommunens sentralitet. (n=403) Gjennomsnitt per lærer Laveste Høyeste 0 (n=135) (n=52) (n=77) (n=139) Snitt pr lærer totalt Bruk av midler etter to- eller trenivåkommune Rambøll gjennomførte i 2009 en spørreundersøkelse om kompetansetiltaksprosjekt i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for barnehageansatte, og et av spørsmålene i denne undersøkelsen var hvorvidt kommunen var organisert som to- eller trenivåkommune 4. Hvis vi antar at organiseringen er lik for skolene som for barnehagene, noe som ikke er urimelig, kan vi se om det er sammenheng mellom bruk av midler og organisering av kommunen. Som tabellen under viser ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom organisering av kommunen, og bruk av midler til etter- og videreutdanning. Det brukes marginalt mer per lærer i tonivå- enn i trenivåkommuner, og det er liten differanse mellom disse og de kommunene vi ikke vet noe om organiseringen til. Spredningen mellom høyest og lavest bruk per lærer er også tilnærmet lik for alle kategoriene. Det er, ut fra tallmaterialet tilgjengelig, ikke mulig å si noe om organisering av kommunen har innflytelse på bruk av midler til videre- og etterutdanning. 4 En tonivåkommune er ulik en trenivåkommune ved at ansvaret som ligger i kommuneadministrasjonen i en trenivåkommune overføres til enhetsleder, i dette tilfelle som regel rektor ved skolen, i en tonivåkommune. 23

26 24 Tabell 4-8 Bruk av midler og kommunens organisering Gjennomsnitt per lærer Laveste Høyeste Tonivå (n=166) Trenivå (n=100) Ikke besvart(n=137) Snitt pr lærer totalt Etterutdanning Etterutdanning er opplæring som ikke gir formell kompetanse i form av studiepoeng, og kan blant annet være kurs, seminarer, deltakelse i prosjekter, kollegabasert veiledning, studieturer med mer. I 2009 var det 385 kommuner som rapporterte at de hadde brukt statlige midler på etterutdanning, mens 384 rapporterte å ha brukt egne midler. 389 kommuner rapporterte å ha enten brukt statlige, egne eller både statlige og egne midler, og til sammen ble det rapportert inn bruk av 148 mill. kroner til etterutdanningstiltak fra kommunene, hvor 58 prosent var egne midler. En oversikt over karakteristikker ved kommuner som deltok eller ikke deltok i etterutdanningstiltak gis i neste avsnitt, mens funnene fra rapporteringsmaterialet presenteres fra avsnitt og videre Deltakelse etterutdanning Det er interessant å se hvilke kommuner som har rapportert å ha iverksatt etterutdanningstilbud for 2009 sammenlignet med de som ikke har gjort det, og om det er forskjell på sentrale trekk ved disse kommunene. Tabellen under viser antall kommuner som har rapportert å ha deltatt med etterutdanningstilbud fordelt på kommunestørrelse. Som vi ser er det kun to kommuner over innbyggere som ikke har rapportert å ha deltatt. 95,2 prosent av alle kommuner som ikke rapporterte å ha brukt midler på etterutdanning har færre enn innbyggere, og 68,3 prosent har under innbyggere. Ser vi på relativ deltakelse i forhold til antall kommuner som er i hver kategori for befolkningsstørrelse, ser vi at det for kommuner med under innbyggere ligger litt under gjennomsnittet for deltakelse totalt (90,5 prosent), mens de kommunene med over innbyggere har nesten full deltakelse. Dette resultatet skyldes nok i stor grad at det er flere små enn store kommuner i Norge, og at i en stor kommune vil det være flere grunnskoler som potensielt kan ha hatt etterutdanningstilbud. Tabell 4-9 Fordeling av deltakende og ikke-deltakende kommuner. Befolkningsstørrelse(n=430) Befolkningsstørrelse Antall deltakende kommuner Antall ikkedeltakende kommuner Andel deltakende i kategori Under (n=95) ,4 % (n=141) ,7 % (n=88) ,5 % (n=55) ,2 % (n=38) ,4 % Over (n=13) ,0 % Totalt ,5 % Hvis vi ser på hvor kommunene som ikke har rapportert på bruk av midler til etterutdanning er lokalisert, er det en relativ jevn fordeling på 14 fylker, men med flest kommuner i Hedmark (9), Nordland (6), Oppland (6) og Troms (5). Ser vi på sentralitetsmålet for kommunene (for definisjon se avsnitt 4.3.3), viser tabellen under at de mest usentrale kommunene ser ut til å ha lavere deltakelse enn de mer sentrale 24

27 25 kommunene. For de kommunene som er i sentralitetsindeksen 1-3 har alle høyere deltakelse enn gjennomsnittet. Tabell 4-10 Fordeling av deltakende og ikke-deltakende kommuner. Sentralitet(n=430) Antall Antall ikkedeltakende deltakende Sentralitet kommuner kommuner Andel deltakende i kategori ,2 % ,1 % ,9 % ,7 % Totalt ,5 % Det er ikke funnet noen klar sammenheng mellom det å ha rapportert bruk av midler til etterutdanning og kommunenes økonomi Rapporteringsdata I rapporteringsskjemaet for 2009 var det syv ulike fagområder skoleeiere kunne rapportere inn på antall deltakere (lærere og rådgivere) som deltok, samt på hvor mange skoler som deltok. I tilegg til å oppgi antall deltakere og skoler, skulle det også oppgis hvilke kompetansemiljøer som ble benyttet til etterutdanningen, og varigheten på etterutdanningstilbudene. Kompetansemiljøene man kunne velge mellom var: universitet høyskole andre eksterne kompetansemiljøer intern kompetanse ved skolen/skoleeier. Tabellen under viser summen av antall som tok etterutdanning, og antall skoler fordelt på fylker som har deltatt på ett eller flere etterutdanningstiltak deltakere innen etterutdanning ble rapportert inn fra kommunene, og summen for antall skoler er Antall skoler er så høyt fordi skoleeiere rapporterte på antallet under hvert enkelt fagområde. En skole kan sende lærere og rådgivere til flere etterutdanningstilbud, og vil derfor bli inkludert flere ganger. Tilsvarende gjelder for antallet som tar etterutdanning, men der er det også mulig at en lærer eller rådgiver har deltatt på etterutdanning i det samme fagområde flere ganger. 25

28 26 Tabell 4-11 Sum av antall deltakere og skoler fordelt på fylke. (n=389) Fylke Antall deltakere Antall skoler Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalsum Dataene som er rapportert inn fra kommunene kan ha en svakhet ved at det ikke oppgis antall skoler og lærere og rådgivere som har deltatt totalt. Kommunene skulle rapportere på antall skoler og antall deltakere på de åtte fagområdene (inkluder kategorien annet) i etterutdanning, men de skulle ikke rapportere det totale antall skoler og deltakere som har deltatt fra kommunen. Tallene kan derfor ikke fortelle oss hvor stor andel av grunnskolene som har deltatt i ett eller flere kompetansetiltak, bare hvor høy andel av grunnskolene som har deltatt per fagområde. Dette fordi en skole kan ha lærere og rådgivere på flere etterutdanningstilbud, og det blir derfor upresist å summere antall skoler under hvert fagområde og konkludere med at dette er antall grunnskoler som har deltatt. Tilsvarende gjelder for antall deltakere. Det man kan ta utgangspunkt i er det høyeste antall grunnskoler som er rapportert inn under fagområdene. Dette tallet gir oss et minimum av antall grunnskoler som har deltatt. For å illustrere dette kan vi tenke oss at en kommune har rapportert inn syv grunnskoler under fagområdet regneopplæring, mens de har rapportert inn to skoler under de andre fagområdene. Da er det rimelig å anta at det minimum har deltatt syv offentlige grunnskoler fra kommunen i etterutdanningstiltak. For deltakere er det vanskeligere å gjøre en slik vurdering fordi det kan tenkes at den samme læreren har deltatt på flere etterutdanningstilbud i det samme fagområdet. Når man ser nærmere på de innrapporterte tallene, viser det seg at det er gjort noe feil på rapporteringen av antall grunnskoler som deltar. Tar man utgangspunkt i det minimumstallet på antall grunnskoler som beskrevet over og sjekker dette opp mot hvor mange grunnskoler det faktisk er registrert i kommunen, ser vi at flere kommuner har rapportert inn flere skoler enn det er registrert i kommunen. 44 kommuner har rapportert inn til sammen 192 for mange skoler. Det kan være ulike årsaker til disse feilene. Flere kommuner kan for eksempel ha samarbeidet og fått felles midler, hvorpå kun én av kommunene har rapportert inn på bruken. Det kan også tenkes at det har vært noe dobbeltelling i form av at en skole med både barne- og ungdomstrinn 26