Virksomhetsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsplan 2012-2015"

Transkript

1 Bedriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Vedtatt i kommunestyret i sak 11/??? - 1 -

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: Kommuneplanens fokusområder DEL II: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og adm. styring Kommunal eiendomsdrift DEL III: BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per prosjekt Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL IV: Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer DEL V: Politisk behandling

3 Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader Vedlegg II Priser på tjenester samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg III Beskrivelse av nye innarbeidede drifts- og investeringstiltak i VHP samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg IV Oversikt over tilskudd/kjøp av tjenester (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) - 3 -

4 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sin tilrådning til virksomhetsplan for perioden inneholdende budsjett for 2012 og økonomiplan for for politisk behandling. Forslaget er basert på Strategi for økonomisk balanse vedtatt av kommunestyrt den og de utfordringer kommunen står overfor. Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: Et forventet regnskapsmessig underskudd i 2011 på ca 45 mill kr En reell underdekning i driften på over 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole (ca 45 mill kr) og pleie- og omsorg (85-90 mill kr) Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 2,2 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Over en lengre periode har dette vært mulig på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som: Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med rekord lavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer på disse områdene, men snarere slik at de begynner å virke i negativ retning. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er en absolutt forutsetning for god og forutsigbar drift og for evne til fornyelse og utvikling over tid. Baksiden av medaljen vil være redusert forvaltningskapasitet og reduserte tjenesteytelser i omfang og i kvalitet/nivå. Det å balansere konsekvenser for brukere og ansatte opp mot behovet for omstillinger og å prioritere mellom gode formål vil være store dilemmaer. Det vil også være en stor utfordring å stå i situasjonen de 2-4 årene denne omstillingen tar. Politisk nivå er godt kjent med disse problemstillingene. Forsiden av medaljen vil være en økonomi under kontroll. Det vil gi grunnlag for en mer stabil og forutsigbar kommunal drift, en god forvaltning med kort saksbehandlingstid og handlefrihet til fornying og utvikling. Gjennom vår samhandling med næringslivet får vi tilbakemeldinger om at det viktigste for dem er at kommunen bidrar med nettopp: forutsigbarhet hva gjelder kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, ledige næringsarealer og en fremtidsrettet infrastruktur. Kommunen må sørge for å få en økonomisk handlefrihet som gjør at vi kan levere bedre enn i dag på næringslivets og - 4 -

5 befolkningens behov. Harstad kommune har noen fortrinn og posisjoner som er viktig å forsterke. Blant annet er vi kulturbyen, regionalt handels- og servicesenter og petroleumshovedstaden i landsdelen. Harstad er best i Nord-Norge på kultur og nr. 9 i landet (Kilde: Norsk Kulturbarometer 2011). I en tid da opplevelser og bredden i tilbudet blir stadig viktigere for attraktiviteten til et samfunn er det viktig å videreutvikle profilen som kulturby. Dette gjennom å fortsette det gode samspillet med private, frivillig sektor, kulturinstitusjonene i byen og ved å tydeliggjøre kultur enda sterkere i kommuneorganisasjonen. Harstad er det ubestridte handels- og servicesenteret i Hålogaland, men har de siste årene tapt relative andeler av markedet. Nordlysparken, planer om økt handelsvirksomhet i Seljestadfjæra og et mer attraktivt sentrum er alle prosjekter som kan bidra til utvidelser av eksisterende virksomheter og nyetableringer. En utfordring i så måte kan bli kapasiteten på veinettet. Det er viktig å sikre finansiering av vegutbygging og en fremtidsrettet trafikkløsning for bykjernen. Det største potensialet for vekst og utvikling er innenfor petroleumsrelatert virksomhet. Harstad er i dag kraftsenteret innen petroleum i landsdelen med hovedfunksjoner innenfor forvaltning, leting og drift. I tillegg kommer voksende miljøer innen engineering og leverandørindustri. Letemiljøet ved Statoil i Harstad er landets tyngste og største og har gjort flere store funn. Blant disse er Luva og Skrugard. I 2012 vil sannsynligvis avgjørende prosesser knyttet til lokaliseringen av driftsorganisasjonen for disse Luva og Skrugard pågå. Harstad bør være det naturlige lokaliseringsstedet. Harstad kommune vil arbeide aktivt for sikre driftsorganisasjonene til Harstad. Sentralt i dette arbeidet blir å få fram Harstad kvaliteter, og å etablere størst mulig enighet i landsdelen. I forhold til å få til størst mulig enighet i landsdelen er det viktig å etablere en felles forståelse om rollefordelingen inne petroleum i nord, hvor de ulike steder og regioners fortrinn utvikles. Til syvende og sist avgjøres lokaliseringen av driftsorganisasjoner i Regjering og Storting. Harstad har det eneste utviklede driftsmiljøet i nord og er det politisk utpekte oljesenteret. Dette gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med disse spørsmålene. Harstads demografi gjør at vi blir hardere rammet av eldrebølgen enn andre sammenlignbare samfunn. Vi er derfor avhengig av vekst for å opprettholde et gunstig mulig forhold mellom andelen yngre og eldre og for å sikre videreutvikling av by og region blir det siste året for dagens Harstad. Fra opphører dagens Harstad og Bjarkøy kommuner og nye Harstad oppstår. At det er en ny kommune som oppstår og ikke en kommune som innlemmes i den andre er en viktig premiss for sammenslåing. Dette er fra sentrale myndigheter synliggjort ved at den nye kommunen får nytt kommunenummer. Det nye nummeret blir Dagens 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy opphører. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Harstad kommune har aldri hatt flere midler til rådighet og flere i arbeid enn vi vil ha i Kommunens budsjett for 2012 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,572 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,427 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 97 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 48,3 mill kr. Grovt sett er dette er disponert til overføringer til investeringsregnskapet (60 % av momskompensasjonen fra investeringer i hht regnskapsforskriftene) og til inndekning av halve det forventede underskuddet i

6 Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2012 er budsjettert til 1,016 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2012 er 1797,7. Disse fordeler seg med 441,9 (24,6 %) årsverk i grunnskolen, 236,3 (13,1 %) årsverk i barnehagene, 721 (40,1 %) årsverk innen helse og omsorg og 398,5 årsverk (22,2 %) på øvrige områder. Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 350,2 mill kr. Av dette er 267,6 mill kr planlagt finansiert med lån. De største investeringsprosjektene i 2012 er: fullføring av Seljestadhallen fullføring av vannbehandlingsanlegg ved Steinsåsen med tilhørende vannledning avslutning av vannledning Sørvik-Fauskevåg fornying av vann- og avløpsledning i St.Olavsgate sør oppgradering av Bergsodden renseanlegg oppstart på bygging av ny 4 bases barnehage oppstart på byggingen av Bergsodden sykehjem og oppstart på ren Harstad havn I arbeidet med saldering av budsjett 2012 og økonomiplan har rådmannen i størst mulig grad søkt å saldere uten store reduksjoner i kvaliteten på tjenestene. Dette er gjort ved å foreslå kostnadseffektivisering på 3 % på alle tjenesteområder samt økning av eiendomsskatten. Årsaken til at Harstad kommune er nødt til å foreta grep for å få budsjettet i balanse er imidlertid ikke ensidig knyttet til spørsmålet om kostnadseffektiv drift. Hovedårsaken er at omfang på enkelte tjenester er vesentlig større/bedre enn i sammenlignbare kommuner. Det er særlig innenfor grunnskolen og helse- og omsorgssektoren at dette er gjeldende. Disse sektorene må derfor ta størsteparten av de nødvendige kutt i budsjettrammene. Nye tiltak som er lagt inn i VHP. Utvidelse av Løvåsen barnehage fra høsten 2013 med tilhørende utfasing av kommunal barnehagedrift fra leide lokaler. Bygging av ny barnehage fra Kjøp av midlertidig barnehagerigg på Seljestad. Bygging av ny barnehage fra 2014 Kjøling av kjøkken på voksenopplæringa. Tilrettelegging av skoleplass. Naturlig reduksjon elevtall. Innføring av 1,5 t valgfag i 8.klasse. Parkeringsplasser Kvæfjordeidet. Utbyggingstrinn I Harstad nye gravlund på Kilhus m/prosjektering. Bedre parkeringsløsning rådhusene finansiert med merinntekter parkering Nytt budsjettering og budsjettoppfølgningssystem for Harstad kommune Vann: Bergselvdammen Grunnvannet Vann: Mercurvegen Vann: Bergselvdammen - Skogvegen Vann: Stangnesvegen del II Vann: Fornying Hans Egedes gt Vann: Skaret - Langsletta Vann: Dublering VBA - Bergelvdammen Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Mercurvegen Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Slamavskiller Stangnes syd Avløp: Oppgradering Holtet RA Avløp: Skogvegen - Langsletta - 6 -

7 Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Sama: Dumperhenger traktor Sama: Kantklippeutstyr traktor Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil Eksisterende tiltak som pågår Seljestad ungdomsskole med flerbrukshall Ballbinge Medkila skole Sørvik skole universell utforming Innføring av FEIDE Hagebyen skole HMS-tiltak Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter Bergsengveien 2 Stangnes omsorgsboliger Ren Harstad Havn Lokal veipakke Parkeringsavtomater utskiftning Opptak og utlån av startlån Vann: Fornying St. Olavsgt. Sør Vann: Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Sørvik-Fauskevåg Vann: Ledning Grunnvannet - Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Fornying Skaret Vann: Trykkøkning Skaret Vann: VI Mustaparta Vika Avløp: Mercurvegen pumpestasjon Avløp: Fornying St. Olavsgt sør Avløp: Oppgradering Bergsodden renseanlegg Avløp: Oppgradering Medkila renseanlegg Avløp: Oppgradering Ruggevik renseanlegg Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg renseanlegg Avløp: Overvannledning Mustaparta - Vika Avløp: Fauskevåg pumpestasjon Endringer i eksisterende tiltak Det er foretatt kvalitetssikring av de allerede vedtatte tiltakene som ligger inne VHP og tall er korrigert når det gjelder følgende prosjekt: Bergsodden sykehjem driftsdelen Helsehuset/lokalmedisinsk senter driftsdelen Kveldsol bokollektiv innebar en nedlegging av 21 sykehjemsplasser ved Kveldsol sykehjem. Det skulle samtidig opprettes 16 plasser med bolig med heldøgns omsorg. Dette vedtaket reverseres. Saldering av budsjett og økonomiplan Rådmannen forventer et underskudd i 2011 på 45 mill kroner som da må dekkes inn i 2012 og Hovedårsaken til at dette forventes å bli lavere enn anslått i 2.tertialrapport er at vi har foretatt en gjennomgang av tilskudd til ressurskrevende tjenester (helse og omsorg) tilbake til 2008 og Dette vil gi en etterbetaling som bedrer resultatet i Videre virker det positivt at den samlete skatteinngangen i kommune-norge forventes å bli høyere enn tidligere antatt. Dette nyter Harstad godt av - 7 -

8 selv om vi isolert sett har en svikt i skatteinngangen på ca 30 mill kr i Budsjettering med inndekning av underskuddet medfører at budsjettet viser netto driftsresultat som er høyere enn om kommunen ikke hadde budsjettert med inndekning av underskuddet. Det er lagt inn 3% stillingsreduksjon på alle tjenesteområdene som et kostnadseffektiviserende tiltak, noe som tilsvarer ca 54 stillinger. Fordelingen per tjenesteområde er som følger: Anslag årsverk * Barnehager Skole Helse og omsorg Tekniske tjenester Øvrige enheter Aministrajon Totalt * Anslag årsverk beregnet utfra en lønnskostnad inkl. sos. Utg. på 500', vil variere i forhold til lønnsnivå Beregnet nedtrekk i lønnsmassen 3% er oppført som en besparelse på hver enhet og innarbeidet i VHP. Enhetene har foreslått tiltak mht reduksjon i stillinger som skal balansere mot besparelsen. Den endelige reduksjonen blir derfor tatt i budsjettet. Det er foreslått å øke eiendomsskatten på helårsbasis med 24,7 mill kroner, jfr kommunestyrevedtak i sak om økonomistrategi. Kommunestyret har bedt rådmannen utrede alternative modeller for gjennomføring av vedtatt inntektsøkning. Rådmannen har vurdert dette. Konklusjonen er at det ikke er alternative innretninger på økningen som gir en inntektsøkning i den størrelsesorden kommunestyret har vedtatt. Harstad kommune har fått prognoser fra STB på forventet premieavvik og har budsjettert med premieavvik og tilhørende amortisering. Driftsbudsjettene til kjøp av varer og tjenester er ikke økt i hht forventet prisstigning. Dette er fordi anerkjente økonomer anslår at det er mulig det ikke blir prisøkning. Det er i perioden forventet en realvekst på 5 mill kroner over statsbudsjettet. Et vilkår for å kunne ta ut dette er at det ikke iverksettes nye kostnadsøkende tiltak. Innenfor skoleområdet er det foreslått skolestrukturendring i hht alt. 3 i rapporten fra Agenda Kaupang, med virkning fra høsten Det er i tillegg lagt inn en forventet årlig besparelse på 12 mill kroner fra 2014 (5 mill i 2013). På helse og omsorgssektoren er det foreslått å ikke videreutvikle 3-3 turnusen. I tillegg er det lagt inn en forventet innsparing på hhv 7 mill i 2012, 20 mill i 2013 og 25 mill kroner fra Når det gjelder øvrige tjenesteområdet er det lagt inn følgende: o Merinntekter ved voksenopplæringen. Dette er basert på de siste års regnskapsresultat. o Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS. Dette er gjort med bakgrunn i at Grottebadet har spart mer enn dette i renteutgifter ved at Harstad kommune ga garanti for lån ved selvskyldnerkausjon slik at Grottebadet fikk vesentlig rimeligere lån gjennom Kommunalbanken

9 o Forventet innsparing på tekniske tjenester med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o Det er lagt inn en forventet innsparing på øvrige områder med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o For å muliggjøre de innsparingene som er skissert er det nødvendig å avsette omstillingsressurs til å gå gjennom tjenesteproduksjonen på flere tjenesteområder for å identifisere effektiviseringsmuligheter samt å sammenligne omfang og kvalitet på tjenestene med andre kommuner og sett i forhold til lo og forskrifter. KONSEKVENS DRIFT Tiltaksbetegnelse Underdekning før KRP-saldering Dekning av underskudd % stillingsreduksjon på enhetene/styring av vakanser Økt eiendomsskatt Premieavvik pensjon Amortisering premieavvik Ikke pristigning varer og tjenester Realvekst/Ikke iverksette nye tiltak Omstillingsressurs Skole Strukturendring skole Annen innsparing skole Helse og omsorg Ikke videreutvikle 3-3 turnus Annen innsparing helse og omsorg Øvrige tjenester Merinntekter voksenopplæringa Grottebadet - reduserte renteutgifter Annen innsparing tekniske tjenester Annen innsparing øvrige områder Sum Tjenestebeskrivelser Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som vil redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold - 9 -

10 til lov/forskrifters minimumskrav. Dette vil ha betydning for omfang og nivå/kvalitet på tjenesten. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Produksjonsslanking som metode er å sette handlinger og metode i system og skape flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i prosessen og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil vurdere på hvilke tjenesteområder en slik gjennomgang skal omfatte og det er naturlig mht omfanget av kostnadsbesparelser at helse og omsorg blir et prioritert område. I erfaringer fra andre helsetjenester har pasienter, brukere og pårørende fått tryggere, raskere og mer helhetlige og kostnadseffektive tjenester som resultat av denne metodikken. Metodikken skaper flyt i arbeidsprosessene rundt behandling og omsorg for pasienten. Medarbeidere har fått en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Andre organisasjoner har blant annet oppnådd: Kortere og mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Mindre bruk av overtid Bedre organisering av tjenester Kortere ventetider Mer fornøyde pasienter/brukere Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Færre administrative oppgaver og oppdrag som hoper seg opp Budsjettsaldering Grunnskolen Kostnadseffektivisering; Ressursen til generelle styrking vil bli redusert ved at alle områder skal redusere lønnsbudsjettet med 3 %. Dette utgjør ca 12 stillinger for grunnskolen i Harstad. Størstedelen av dette vil bli tatt fra styrkingsressursen. Det vil føre til reduserte muligheter for å gi undervisning tilpasset den enkelte elev. Samtidig vil en slik reduksjon kunne gi brukerne en opplevelse av redusert kvalitet på tjenestene. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet så foreslås det samlede innstramminger innen grunnskolen med en årsvirkning på 22 mill kr fra 2014 (4,5 mill i 2012 og 15 mill i 2013). 10 mill kr av dette foreslås tatt ut i besparelse ved endring av skolestrukturen (4,5 mill i 2012). Rådmannen tilrår en innsparing ved endring av skolestruktur på samme nivå som alternativ 3 i den foreliggende rapporten fra Agenda Kaupang. Alternativet til å ta ut besparelsen gjennom strukturelle endringer er å kutte i den generelle styringsressursen. Dette vil føre til dramatiske kutt i det ordinære undervisningstilbudet ved samtlige skoler i Harstad. En slik løsning frarådes i rapporten fra Agenda Kaupang Den resterende innsparingen innen skole/oppvekstområdet med en årseffekt fra 2014 på 12 mill kroner (5 mill i 2013) fordrer en betydelig omstilling. Rådmannen mener følgende områder bør sees på spesielt i arbeidet med denne omstillingen: Ytterligere reduksjoner i den generelle styrkingsressursen Reduksjon spesialundervisning

11 Gjennomgang av organiseringen og ressursbruken på PPD (se kommentarer under oppvekststrategi) Organisering av oppveksttjenester i egen organisatorisk ledet enhet Vurdere Stangnes 8-13 og Newtonrommet sett i forhold til øvrige skoletjenester Tjenestebeskrivelser: Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som kan redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold til lov/forskrifters minimumskrav. Produksjonsslanking som metode vurderes. Budsjettsaldering Barnehage Kostnadseffektivisering; KOSTRA-tall viser at Harstad kommune bruker en større ressurs enn gjennomsnittet på tilrettelagte tiltak i barnehagene. Noe av forklaringen til dette kan være at vi ligger høyt på korrigerte oppholdstimer pr årsverk, og at en forholdsvis lav grunnbemanning kompenseres gjennom ekstra bemanning knyttet til tilrettelagte tiltak. Tallene viser også at færre barn enn gjennomsnittet får ekstra ressurser til et styrket barnehagetilbud. Dette innebærer at færre enkeltbarn tildeles forholdsvis store vedtak om ekstra ressurser. Som en konsekvens av kommunestyrets vedtatte strategi for økonomisk balanse, skal alle tjenesteområder kutte 3% i antall årsverk fra Rådmannen forslår i den forbindelse å kutte 7 stillinger på barnehageområdet. Alle stillingene kuttes på funksjon 211, tilrettelagte tiltak i barnehager. Dette innebærer færre ressurser til å gjennomføre de daglige oppgavene, både i forhold til omsorgsoppgaver og pedagogiske aktiviteter. Dette kan innebære at barnehagenes mulighet til å innfri barnehagelovens krav reduseres. God nok bemanning er en forutsetning for god nok kvalitet på det pedagogisk tilbudet og for barnas sikkerhet. For å oppnå helårsinnsparing i 2012 må forholdet mellom iverksettelsestidspunkt stillingsreduksjoner vurderes opp mot reduksjon i vikarbruken i den enkelte barnehage. Det er ikke foreslått ytterligere innsparinger på barnehageområdet, det vil si at dagens antall plasser opprettholdes. Budsjettsaldering Helse og Omsorg Kostnadseffektivisering; Det skal oppnås 3% kostnadseffektivisering i hver enhet. Det betyr å løse samme oppgaver med lavere ressursinnsats. Innenfor helse- omsorg er det egen arbeidsgruppe som har foreslått tiltak mht reduserte kostnader. Forslagene konsekvensvurderes. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet er det et mål at Helse og omsorg skal gjennomføre en omstilling som gir en netto besparelse som følger: 2012: 7 mill 2013: 20 mill 2014: 25 mill 2015: 25 mill Dette tilsier en betydelig omstilling av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Rådmannen vil i arbeidet med å omstille helse og omsorg vurdere følgende områder spesielt: Innsatsstyrt finansiering: Rådmannen viser til at modellen fra 2012 skal gi en relativt fordeling av fastsatt ramme. Det vil si at ved økte behov vil enhetsprisen bli lavere. Omsorgslønn: omfanget av omsorgslønn skal vurderes. Det vil i løpet av 2012 jobbes med å få dette vurdert

12 Tjenestekjøp: Kommunen skal ikke kjøpe tjenester hos andre der kommunen selv har etablert tilbud med tilfredsstillende kvalitet, så lenge kommunen har ledig kapasitet og det å kjøpe tjenesten ikke er økonomisk fordelaktig for kommunen. Helsetjenester utenfor kommunen: Harstad kommune har i henhold til lovverk plikt til å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette betyr at innvilget vedtak på helse- og omsorgstjenester ikke vil bli utført utenfor kommunens grense. Turnus: Det skal ikke sette i gang nye 3-3 turnus prosjekter i planperioden. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av ordningen for å vurdere om den skal fortsette med rammetilskudd, uten rammetilskudd eller avvikles. Den generelle turnusordning i kommunen må vurderes med tanke på å bedre fleksibilitet og effektivitet. Arbeidsmåter, arbeidsmetoder, døgnrytmeplan vil være viktig for å kunne se turnus i en større sammenheng. Nattjenesten: Det brukes 60 millioner på natt-tilbudet/tjenesten i hele kommunen. Drift av tjenesten vil vurderes for å se om den kan utføres på en mer rasjonell måte. En av hovedårsakene til økningen i underdekningen i økonomiplanperioden er byggingen av Bergsodden sykehjem. Full årsvirkning når det gjelder renter og avdrag av selve investeringen medfører ca 12 mill kroner årlig uten av det per i dag er finansiert drift av flere plasser enn det som i dag driftes i dagens sykehjemsbygg. Bygging av Bergsodden sykehjem i økonomiplanperioden medfører at sektoren er nødt til å redusere kvalitet og omfang på tjenestetilbudet ved at behovet for nedtrekk av helse og omsorgstjenester øker. Anslagsvis så medfører byggingen av Bergsodden sykehjem ca 25 færre stillinger innen helse- og omsorgssektoren eller andre sektorer. Rådmannen viser til at det i tillegg til ovennevnte omstillings- og innsparingsbehov foreligger en stor ubalanse i dagens drift av Helse- og omsorgstjenestene med forventning om regnskapsmessig negativt resultat for flere enheter. Dette må prioriteres korrigert ved at aktuelle enheter bringer driften i balanse. Dette kommer som et tillegg til ovennevnte omstillingsbehov. 2. DEL I: Kommuneplanens fokusområder Harstad kommune har vedtatt ny kommuneplan , Ved egen krefter i august Planen legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på variert næringspolitikk 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Befolkningsvekst og stedsutvikling Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 61 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir 681 færre, hvor spesielt kvinner og folk årene er spesielt vanskelig å få til Harstad. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av de flere eldre. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken

13 Omgivelsene våre endres i stadig raskere tempo. Endringene skjer ofte stykkevis og delt, ut fra prioriteringene til hver enkelt aktør. Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen overordnet plan eller tanke. Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes gradvis og til dels umerkelig, og uten at de har hatt reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Nettopp mangelen på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen er en utfordring i Harstad. Stedutvikling handler om å skape attraktive og miljøvennlige steder, som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Kommunen har gjennom kommuneplanens handlingsplan og planstrategien lagt opp til at man skal ta grep om utviklingen av sentrum. Dette skal gjøres gjennom en ny sentrumsplan, hvor målsetningen er å styrke sentrum og gjøre den bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet. Aktiv næringspolitikk : Kommunestyret vedtok den 28. mai, ny Næringsplan for Harstad ressursgrupper bestående av representanter fra både privat næringsliv og det offentlige har arbeidet frem planen. Det er igangsatt følgende forprosjekter: Disse er: - Omdømmeprosjekt Harstad (Legges frem til politisk behandling på nyåret) - Videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Harstad - Utvikling av Trondeneshalvøya - Utvikle Harstad til cruisedestination - Høgskolen i Harstad Et kompetansesenter for næringslivet - Kompetansesenter for risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene Hovedprosjekt: - Evenes som kampflybase. ( Ofoten Regionråd/ Sør-Troms Regionråd/ Narvik kommune, Harstad kommune). Deltakelse i styringsgruppe og referansegruppe. - Vegpakke Harstad - Rekrutteringsprosjektet Look north rekruttering. Deltakelse i prosjektet som ledes av Kunnskapsparken Nord A/S Etablererveiledning: Harstad kommune har i virksomhetsplanen avsatt egne midler for hjelp til nyetablerere. Miljøbyen Gjennom god stedsutvikling av Harstad sikrer man også en bærekraftlig utvikling av miljøet. Å sikre innbyggerne tilgang til grønt arealer er et viktig fokus område for kommunen. Dette er med å skape trivsel og kvalitet for innbyggerne. Kommunens satsning på utbygning av gang- og sykkelveier de kommende årene gir et sikrere Harstad, i tillegg gir det innbyggerne mulighet til å benytte seg av andre fremkomstmidler enn bil. Fra vugge til grav Kommunen skal være med å sikre god livskvalitet for alle med gode levevilkår og likeverdige tjenester. Kommunen har som overordnet målsetning å levere god kvalitet på sine helsetjenester. Dette skal gjøres gjennom å arbeide systematisk for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre. Det er viktig at kommunen er med å redusere forskjeller mellom helse og levekår. Harstad kommune har et spesielt fokus rettet mot sosial ulikhet og for personer med funksjonsnedsettelser. Det er viktig at det fremmes faktorer som gir god helse til befolkning

14 3. DEL II: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Kommunal service har de senere årene fått økt oppmerksomhet og er viktig for Harstad kommunes attraktivitet som organisasjon og samfunn. Vi vil derfor i virksomhetsplanen vise hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien skal gjøres offentlig kjent og være tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 2.5 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 2.6 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan

15 Tem aplaner, utredninger, kom m uneplanm eldinger Gjelder for 12 år, men revideres i hvert 4 år KOMMUNEPLAN Langsiktig del Kortsiktig del 1.SAMFUNNSDEL Virksom hetsplan 2. AREALDEL Økonomiplanen Gjelder for 4 år, m en revideres i hvert år Læ ring ÅRSRAPPORT R e su ltatm ålin g v/ in d ik atorer Årlig, basert på balansert m ålstyring og fokusom rådene brukere, m edarbeidere, samfunn og økonomi Gjennomføring ÅRSBUDSJETT OG ADM.DRIFTSPLANER Kontroll AVVIKSRAPPORTER Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. Pga av budsjettsalderingsbehov har kommunestyret vedtatt at det i 2011 ikke skal gjennomføres undersøkelser i kommunen

16 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE SPØRREUNDERSØKELSER Undersøkelse Aktivitetssenter E E 2. Areal og byggesak B B 3. Avlasting barn E E 4. Barnehager foresatte B B 5. Barnevern-barn - B 6. Barnevern-foresatte - B B 7. Befolkning/Innbygger B B 8. Bibliotek E B 9. Bygg- og eiend.- utleieboliger 10. Flyktning(egne undersøkelser i NAV etter 2005) E E 11. Fritidsklubber E B 12. Helsestasjon E B 13. Hjemmetjeneste brukere B B 14. Idrettsanlegg(ikke i bruk etter 2005) 15. Kino(ikke gjennomført etter 2004) 16. Kulturskolen E E 17. Lag og foreninger(ikke i bruk etter 2006) 18. Medarbeiderundersøkelse B B B 19. Næringsliv E E 20. Psykiatri(Psykisk helsevern) (-) B 21. Rådmann-/ledelses-/ støtteundersøkelse E E E 22. Skoler- foresatte S S 23. * Skoler-elever(obligatorisk) S S S S S S S 24. Sosialkontor(egne undersøkelser i NAV etter 2005?) 25. Sykehjem-beboere som ikke er demente B B 26. Sykehjem-pårørende til beboere B B 27. Voksenopplæringen E E 28. Demente i hjemmetjenesten B B 29. Brukerrepresentanterdemente i hjemmetjenesten B B 30. SFO B B 31. Utviklingshemmede-brukere B B 32. Utviklingshemmede- B B

17 Undersøkelse brukerrepresentanter 33. Ergo-/fysioterapi 34. Vann og avløp *7. og 10. trinn fra 2007 E Egenprodusert undersøkelse B Bedrekommune.no(Kommunenes sentralforbund) S Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) (-) Planlagt-ikke gjennomført/for lav svarprosent

18 3.2. Kommunens planstrategi Fremtidige utfordringer i Harstad kommune Harstad kommune er i prosess med å utarbeide en kommunal planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget definerer status og utfordringer for Harstad, og derav hvilke planbehov som bør prioriteres den neste 4 årsperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Det er to store utfordringer: 1: Befolkningsstruktur 2: Kommunal økonomi Harstad kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 61 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir 681 færre, hvor spesielt kvinner og folk årene er spesielt vanskelig å få til Harstad. Det er nettopp denne alderskategorien kommunen trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av de flere eldre. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken. Den andre store utfordringen er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles for å redusere driftsnivået og for å få rom for de tiltak som er lagt inn i virksomhetsplanen. Gjeldende kommuneplan har pekt på viktige tiltak når det gjelder fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Stedsutvikling i sentrum med forbedring av vegtrase, parkering og grønt areal, er tiltak i Veipakke Harstad. Gang- og sykkelstier har en stor og sentral plass i veipakken, og hadde langt på vei innfridd kommuneplanens mål om økt aktivitet og fokus på trygge lokalsamfunn. Utviklingen av kollektivtrafikk er også et område som både kommune og fylkeskommune mener er viktig å finne gode løsninger på, men finansiering mangler. Det var avsatt 140 mill til kollektivtiltak i Harstadpakken. Veipakke Harstad kan realisere planlagte næringsområder raskere i kommunen. Utvidelse av Kanebogen senter og Stangnesbasen og eventuelt utvidet næringsvirksomhet på Sjøkanten krever veiutbedringer som ligger i Harstadpakken. Utfordringer med Mercurveien som fareområde med tankbiler gjennom boligfelt, kunne vært løst i veipakken. Den mye omtalte tunellen kunne realisert Langmoan som næringsområde, samt gi Tine meieri bedre transportvilkår. Det er også verd å nevne arbeidsplasser og ringvirkningene av selve byggingen av infrastrukturen i Harstadpakken. Dette er bare noen få eksempler på næringsetableringer og tilrettelegginger som ville gitt store tilskudd til samfunnsregnskapet. Harstad kommunestyret har vedtatt veipakke og finansiering. Dersom vedtaket om bompengefinansiering oppheves betyr det at gjennomføring av ønskede vegtiltak vil vanskeliggjøres. Harstad står overfor store utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil kommunen få en befolkning hvor færre deltar i aktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting. Vekst er viktig fordi den: utløser investeringer og fornyelse skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet trekker ny kompetanse til kommunene gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser

19 Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflytting og bolyst. En annen viktig forutsetning er at kommunen har tilstrekkelig antall barnehageplasser. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, barnehage og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil kunne realisere de neste 4 årene. Planarbeidet neste 4 år bør møte fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Plan- og bygningsloven (pbl) 10-1 kommunal planstrategi Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre utviklingen i ønsket retning. I den nye planloven av 1.juli 2009, er planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Rådmannen foreslår at gjeldende samfunnsdel kommuneplan videreføres i planperioden. Fremtidige utfordringer i Harstad er de samme og mange av tiltakene er ikke realisert i gjeldende kommuneplan. Bjarkøy kommune innlemmes i alt planarbeid som starter opp i perioden pga kommunesammenslåingen i Det vil bli vurdert om det er behov for å revidere/vedta en ny planstrategi for nye Harstad kommune. Harstad kommunes vanskelige økonomiske situasjon gjør at gjennomføring av planer som krever avsetting av kommunale ressurser (prosesskostnader) ikke kan prioriteres. En gjennomføring av disse planene forutsetter skalering til det som kan gjennomføres innen de personalressurser og med den kompetanse som finnes i Harstad kommune i dag. Eventuelt ved eksterne tilskudd. Forslag til planstrategi Plangruppe og tema Sist Ansvarlig vedtatt enhet Rulleres Finansiering Begrunnelse/ merknader OVERORDNEDE PLANER Kommuneplanens arealdel 1, 2010 ABY x Interne Lovbestemt etter PBL. Delvis rullering. Inkl kystsonen ressurser Virksomhetsplan/ Årlig ØKO x x x x Interne Lovbestemt gjennom kommuneloven økonomiplan/ budsjett ressurser Kriseplan RM x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Kriseplan revideres annethvert år

20 Plangruppe og tema Sist Ansvarlig vedtatt enhet Rulleres Finansiering Begrunnelse/ merknader TEMAPLANER Næringsplan 2009 ØKO x Interne ressurser Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x Interne ressurser Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Interne ressurser Sentrumsplan Ny ØKO/ABY x Interne ressurser evt søke om eksterne midler Kulturplan NY ØKO x Interne /Kulturskole ressurser Handlingsplan for universell utforming OPPVEKST/KOMPETANSE Kulturelle skolesekken, handlingsprogram Plan for etter og videreutdanning i skolesektoren Ny DRU x Interne ressurser evt søke om eksterne midler Årlig ØKO/KUS x x x x Statlig finansiering Ny ØKO/KUS x x x x Statlig finansiert Oppvekstplan 2010 ØKO/KUS x Interne ressurser evt søke om eksterne midler TEKNISK/INFRASTRUKTUR Havneplan HH kf x HHkf med bidrag fra VHP Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Plan for Enøk tiltak i kommunale bygg NY BYG x Interne ressurser evt søke om eksterne midler NY BYG x Interne ressurser evt søke om eksterne midler HELSE/SOSIAL Plan for helsemessig- og sosial beredskap Årlig HELS x x x x Interne ressurser Helse- og omsorgsplan NY ØKO x Interne ressurser evt søke om Plan for kompetanse, ressursbehov og rekruttering i helse og omsorg gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Med fokus på tilrettelegging for attraktive arbeidsplasser. Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Jf begrunnelse over Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid igangsatt og ferdigstilles Vilkår for deltakelse og midler Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Kommunal prioritering I handlingsplanen til kommuneplanen. Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. eksterne midler NY ØKO x Interne Kommunal prioritering ressurser, evt søke eksterne midler Kommunal prioritering Bolig og institusjonsplan NY BYGG x Interne ressurser og midler fra 3 Gjennomføres i løpet av planperioden

Virksomhetsplan 2012-2015

Virksomhetsplan 2012-2015 driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 15.12.2011 i sak 11/142 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: Kommuneplanens fokusområder... 12

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 TILTAK I ØKONOMIPLANPERIODEN 1.1.1. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2015-2018 (nye tiltak samt ligere tiltak med

Detaljer

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering.

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering. Virksomhetsplan 2014-2017 Behandling Formannskapet - 26.11.2013: Frp. v/hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer møtte: 3 av 5 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr.

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune

Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål... 3 3. Om årsbudsjett og økonomiplan... 4 4. Spille-/leveregler... 4 5. Mål for nøkkelstørrelser som påvirker

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.11.2011 Møtested: Rådhus!A, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling Årsrapport 2013 Plan, byggesak og oppmåling 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Plan byggesak oppmåling Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Harstad kommune 2007. Strategiplan for omdømme

Harstad kommune 2007. Strategiplan for omdømme Harstad kommune 2007 Strategiplan for omdømme Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 1.1 Regjeringen... 3 1.2 KS... 4 1.3 Virksomhetsplan Harstad kommune... 6 2 Mål for bedre omdømme... 9 2.1 Formidling av

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.05.2012 Tidspunkt: 12:00 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 46 Til saksnr. 63 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte: 7 av

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015. Lyngstad skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2012-2015 Lyngstad skole og barnehage 1. Om resultatenheten Lyngstad skole og barnehage ansvar 215 Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Olaug Vang (inntil K.

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 01.12.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer