Virksomhetsplan

Transkript

1 Bedriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Vedtatt i kommunestyret i sak 11/??? - 1 -

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: Kommuneplanens fokusområder DEL II: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og adm. styring Kommunal eiendomsdrift DEL III: BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per prosjekt Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL IV: Tjenestebeskrivelser med serviceerklæringer DEL V: Politisk behandling

3 Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Oversikt over eksterne søknader Vedlegg II Priser på tjenester samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg III Beskrivelse av nye innarbeidede drifts- og investeringstiltak i VHP samlet (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) Vedlegg IV Oversikt over tilskudd/kjøp av tjenester (legges også under aktuelt tjenestekapittel etter vedtak) - 3 -

4 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sin tilrådning til virksomhetsplan for perioden inneholdende budsjett for 2012 og økonomiplan for for politisk behandling. Forslaget er basert på Strategi for økonomisk balanse vedtatt av kommunestyrt den og de utfordringer kommunen står overfor. Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: Et forventet regnskapsmessig underskudd i 2011 på ca 45 mill kr En reell underdekning i driften på over 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole (ca 45 mill kr) og pleie- og omsorg (85-90 mill kr) Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 2,2 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Over en lengre periode har dette vært mulig på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som: Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med rekord lavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer på disse områdene, men snarere slik at de begynner å virke i negativ retning. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er en absolutt forutsetning for god og forutsigbar drift og for evne til fornyelse og utvikling over tid. Baksiden av medaljen vil være redusert forvaltningskapasitet og reduserte tjenesteytelser i omfang og i kvalitet/nivå. Det å balansere konsekvenser for brukere og ansatte opp mot behovet for omstillinger og å prioritere mellom gode formål vil være store dilemmaer. Det vil også være en stor utfordring å stå i situasjonen de 2-4 årene denne omstillingen tar. Politisk nivå er godt kjent med disse problemstillingene. Forsiden av medaljen vil være en økonomi under kontroll. Det vil gi grunnlag for en mer stabil og forutsigbar kommunal drift, en god forvaltning med kort saksbehandlingstid og handlefrihet til fornying og utvikling. Gjennom vår samhandling med næringslivet får vi tilbakemeldinger om at det viktigste for dem er at kommunen bidrar med nettopp: forutsigbarhet hva gjelder kommunalt tjenestetilbud, rask saksbehandling, ledige næringsarealer og en fremtidsrettet infrastruktur. Kommunen må sørge for å få en økonomisk handlefrihet som gjør at vi kan levere bedre enn i dag på næringslivets og - 4 -

5 befolkningens behov. Harstad kommune har noen fortrinn og posisjoner som er viktig å forsterke. Blant annet er vi kulturbyen, regionalt handels- og servicesenter og petroleumshovedstaden i landsdelen. Harstad er best i Nord-Norge på kultur og nr. 9 i landet (Kilde: Norsk Kulturbarometer 2011). I en tid da opplevelser og bredden i tilbudet blir stadig viktigere for attraktiviteten til et samfunn er det viktig å videreutvikle profilen som kulturby. Dette gjennom å fortsette det gode samspillet med private, frivillig sektor, kulturinstitusjonene i byen og ved å tydeliggjøre kultur enda sterkere i kommuneorganisasjonen. Harstad er det ubestridte handels- og servicesenteret i Hålogaland, men har de siste årene tapt relative andeler av markedet. Nordlysparken, planer om økt handelsvirksomhet i Seljestadfjæra og et mer attraktivt sentrum er alle prosjekter som kan bidra til utvidelser av eksisterende virksomheter og nyetableringer. En utfordring i så måte kan bli kapasiteten på veinettet. Det er viktig å sikre finansiering av vegutbygging og en fremtidsrettet trafikkløsning for bykjernen. Det største potensialet for vekst og utvikling er innenfor petroleumsrelatert virksomhet. Harstad er i dag kraftsenteret innen petroleum i landsdelen med hovedfunksjoner innenfor forvaltning, leting og drift. I tillegg kommer voksende miljøer innen engineering og leverandørindustri. Letemiljøet ved Statoil i Harstad er landets tyngste og største og har gjort flere store funn. Blant disse er Luva og Skrugard. I 2012 vil sannsynligvis avgjørende prosesser knyttet til lokaliseringen av driftsorganisasjonen for disse Luva og Skrugard pågå. Harstad bør være det naturlige lokaliseringsstedet. Harstad kommune vil arbeide aktivt for sikre driftsorganisasjonene til Harstad. Sentralt i dette arbeidet blir å få fram Harstad kvaliteter, og å etablere størst mulig enighet i landsdelen. I forhold til å få til størst mulig enighet i landsdelen er det viktig å etablere en felles forståelse om rollefordelingen inne petroleum i nord, hvor de ulike steder og regioners fortrinn utvikles. Til syvende og sist avgjøres lokaliseringen av driftsorganisasjoner i Regjering og Storting. Harstad har det eneste utviklede driftsmiljøet i nord og er det politisk utpekte oljesenteret. Dette gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med disse spørsmålene. Harstads demografi gjør at vi blir hardere rammet av eldrebølgen enn andre sammenlignbare samfunn. Vi er derfor avhengig av vekst for å opprettholde et gunstig mulig forhold mellom andelen yngre og eldre og for å sikre videreutvikling av by og region blir det siste året for dagens Harstad. Fra opphører dagens Harstad og Bjarkøy kommuner og nye Harstad oppstår. At det er en ny kommune som oppstår og ikke en kommune som innlemmes i den andre er en viktig premiss for sammenslåing. Dette er fra sentrale myndigheter synliggjort ved at den nye kommunen får nytt kommunenummer. Det nye nummeret blir Dagens 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy opphører. Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Harstad kommune har aldri hatt flere midler til rådighet og flere i arbeid enn vi vil ha i Kommunens budsjett for 2012 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,572 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,427 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 97 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 48,3 mill kr. Grovt sett er dette er disponert til overføringer til investeringsregnskapet (60 % av momskompensasjonen fra investeringer i hht regnskapsforskriftene) og til inndekning av halve det forventede underskuddet i

6 Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2012 er budsjettert til 1,016 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2012 er 1797,7. Disse fordeler seg med 441,9 (24,6 %) årsverk i grunnskolen, 236,3 (13,1 %) årsverk i barnehagene, 721 (40,1 %) årsverk innen helse og omsorg og 398,5 årsverk (22,2 %) på øvrige områder. Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 350,2 mill kr. Av dette er 267,6 mill kr planlagt finansiert med lån. De største investeringsprosjektene i 2012 er: fullføring av Seljestadhallen fullføring av vannbehandlingsanlegg ved Steinsåsen med tilhørende vannledning avslutning av vannledning Sørvik-Fauskevåg fornying av vann- og avløpsledning i St.Olavsgate sør oppgradering av Bergsodden renseanlegg oppstart på bygging av ny 4 bases barnehage oppstart på byggingen av Bergsodden sykehjem og oppstart på ren Harstad havn I arbeidet med saldering av budsjett 2012 og økonomiplan har rådmannen i størst mulig grad søkt å saldere uten store reduksjoner i kvaliteten på tjenestene. Dette er gjort ved å foreslå kostnadseffektivisering på 3 % på alle tjenesteområder samt økning av eiendomsskatten. Årsaken til at Harstad kommune er nødt til å foreta grep for å få budsjettet i balanse er imidlertid ikke ensidig knyttet til spørsmålet om kostnadseffektiv drift. Hovedårsaken er at omfang på enkelte tjenester er vesentlig større/bedre enn i sammenlignbare kommuner. Det er særlig innenfor grunnskolen og helse- og omsorgssektoren at dette er gjeldende. Disse sektorene må derfor ta størsteparten av de nødvendige kutt i budsjettrammene. Nye tiltak som er lagt inn i VHP. Utvidelse av Løvåsen barnehage fra høsten 2013 med tilhørende utfasing av kommunal barnehagedrift fra leide lokaler. Bygging av ny barnehage fra Kjøp av midlertidig barnehagerigg på Seljestad. Bygging av ny barnehage fra 2014 Kjøling av kjøkken på voksenopplæringa. Tilrettelegging av skoleplass. Naturlig reduksjon elevtall. Innføring av 1,5 t valgfag i 8.klasse. Parkeringsplasser Kvæfjordeidet. Utbyggingstrinn I Harstad nye gravlund på Kilhus m/prosjektering. Bedre parkeringsløsning rådhusene finansiert med merinntekter parkering Nytt budsjettering og budsjettoppfølgningssystem for Harstad kommune Vann: Bergselvdammen Grunnvannet Vann: Mercurvegen Vann: Bergselvdammen - Skogvegen Vann: Stangnesvegen del II Vann: Fornying Hans Egedes gt Vann: Skaret - Langsletta Vann: Dublering VBA - Bergelvdammen Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Mercurvegen Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Slamavskiller Stangnes syd Avløp: Oppgradering Holtet RA Avløp: Skogvegen - Langsletta - 6 -

7 Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Sama: Dumperhenger traktor Sama: Kantklippeutstyr traktor Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil Eksisterende tiltak som pågår Seljestad ungdomsskole med flerbrukshall Ballbinge Medkila skole Sørvik skole universell utforming Innføring av FEIDE Hagebyen skole HMS-tiltak Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter Bergsengveien 2 Stangnes omsorgsboliger Ren Harstad Havn Lokal veipakke Parkeringsavtomater utskiftning Opptak og utlån av startlån Vann: Fornying St. Olavsgt. Sør Vann: Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Sørvik-Fauskevåg Vann: Ledning Grunnvannet - Harstad Vannbehandlingsanlegg Vann: Fornying Skaret Vann: Trykkøkning Skaret Vann: VI Mustaparta Vika Avløp: Mercurvegen pumpestasjon Avløp: Fornying St. Olavsgt sør Avløp: Oppgradering Bergsodden renseanlegg Avløp: Oppgradering Medkila renseanlegg Avløp: Oppgradering Ruggevik renseanlegg Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg renseanlegg Avløp: Overvannledning Mustaparta - Vika Avløp: Fauskevåg pumpestasjon Endringer i eksisterende tiltak Det er foretatt kvalitetssikring av de allerede vedtatte tiltakene som ligger inne VHP og tall er korrigert når det gjelder følgende prosjekt: Bergsodden sykehjem driftsdelen Helsehuset/lokalmedisinsk senter driftsdelen Kveldsol bokollektiv innebar en nedlegging av 21 sykehjemsplasser ved Kveldsol sykehjem. Det skulle samtidig opprettes 16 plasser med bolig med heldøgns omsorg. Dette vedtaket reverseres. Saldering av budsjett og økonomiplan Rådmannen forventer et underskudd i 2011 på 45 mill kroner som da må dekkes inn i 2012 og Hovedårsaken til at dette forventes å bli lavere enn anslått i 2.tertialrapport er at vi har foretatt en gjennomgang av tilskudd til ressurskrevende tjenester (helse og omsorg) tilbake til 2008 og Dette vil gi en etterbetaling som bedrer resultatet i Videre virker det positivt at den samlete skatteinngangen i kommune-norge forventes å bli høyere enn tidligere antatt. Dette nyter Harstad godt av - 7 -

8 selv om vi isolert sett har en svikt i skatteinngangen på ca 30 mill kr i Budsjettering med inndekning av underskuddet medfører at budsjettet viser netto driftsresultat som er høyere enn om kommunen ikke hadde budsjettert med inndekning av underskuddet. Det er lagt inn 3% stillingsreduksjon på alle tjenesteområdene som et kostnadseffektiviserende tiltak, noe som tilsvarer ca 54 stillinger. Fordelingen per tjenesteområde er som følger: Anslag årsverk * Barnehager Skole Helse og omsorg Tekniske tjenester Øvrige enheter Aministrajon Totalt * Anslag årsverk beregnet utfra en lønnskostnad inkl. sos. Utg. på 500', vil variere i forhold til lønnsnivå Beregnet nedtrekk i lønnsmassen 3% er oppført som en besparelse på hver enhet og innarbeidet i VHP. Enhetene har foreslått tiltak mht reduksjon i stillinger som skal balansere mot besparelsen. Den endelige reduksjonen blir derfor tatt i budsjettet. Det er foreslått å øke eiendomsskatten på helårsbasis med 24,7 mill kroner, jfr kommunestyrevedtak i sak om økonomistrategi. Kommunestyret har bedt rådmannen utrede alternative modeller for gjennomføring av vedtatt inntektsøkning. Rådmannen har vurdert dette. Konklusjonen er at det ikke er alternative innretninger på økningen som gir en inntektsøkning i den størrelsesorden kommunestyret har vedtatt. Harstad kommune har fått prognoser fra STB på forventet premieavvik og har budsjettert med premieavvik og tilhørende amortisering. Driftsbudsjettene til kjøp av varer og tjenester er ikke økt i hht forventet prisstigning. Dette er fordi anerkjente økonomer anslår at det er mulig det ikke blir prisøkning. Det er i perioden forventet en realvekst på 5 mill kroner over statsbudsjettet. Et vilkår for å kunne ta ut dette er at det ikke iverksettes nye kostnadsøkende tiltak. Innenfor skoleområdet er det foreslått skolestrukturendring i hht alt. 3 i rapporten fra Agenda Kaupang, med virkning fra høsten Det er i tillegg lagt inn en forventet årlig besparelse på 12 mill kroner fra 2014 (5 mill i 2013). På helse og omsorgssektoren er det foreslått å ikke videreutvikle 3-3 turnusen. I tillegg er det lagt inn en forventet innsparing på hhv 7 mill i 2012, 20 mill i 2013 og 25 mill kroner fra Når det gjelder øvrige tjenesteområdet er det lagt inn følgende: o Merinntekter ved voksenopplæringen. Dette er basert på de siste års regnskapsresultat. o Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS. Dette er gjort med bakgrunn i at Grottebadet har spart mer enn dette i renteutgifter ved at Harstad kommune ga garanti for lån ved selvskyldnerkausjon slik at Grottebadet fikk vesentlig rimeligere lån gjennom Kommunalbanken

9 o Forventet innsparing på tekniske tjenester med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o Det er lagt inn en forventet innsparing på øvrige områder med 2 mill (1 mill i 2012) årlig. o For å muliggjøre de innsparingene som er skissert er det nødvendig å avsette omstillingsressurs til å gå gjennom tjenesteproduksjonen på flere tjenesteområder for å identifisere effektiviseringsmuligheter samt å sammenligne omfang og kvalitet på tjenestene med andre kommuner og sett i forhold til lo og forskrifter. KONSEKVENS DRIFT Tiltaksbetegnelse Underdekning før KRP-saldering Dekning av underskudd % stillingsreduksjon på enhetene/styring av vakanser Økt eiendomsskatt Premieavvik pensjon Amortisering premieavvik Ikke pristigning varer og tjenester Realvekst/Ikke iverksette nye tiltak Omstillingsressurs Skole Strukturendring skole Annen innsparing skole Helse og omsorg Ikke videreutvikle 3-3 turnus Annen innsparing helse og omsorg Øvrige tjenester Merinntekter voksenopplæringa Grottebadet - reduserte renteutgifter Annen innsparing tekniske tjenester Annen innsparing øvrige områder Sum Tjenestebeskrivelser Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som vil redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold - 9 -

10 til lov/forskrifters minimumskrav. Dette vil ha betydning for omfang og nivå/kvalitet på tjenesten. Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Produksjonsslanking som metode er å sette handlinger og metode i system og skape flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i prosessen og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil vurdere på hvilke tjenesteområder en slik gjennomgang skal omfatte og det er naturlig mht omfanget av kostnadsbesparelser at helse og omsorg blir et prioritert område. I erfaringer fra andre helsetjenester har pasienter, brukere og pårørende fått tryggere, raskere og mer helhetlige og kostnadseffektive tjenester som resultat av denne metodikken. Metodikken skaper flyt i arbeidsprosessene rundt behandling og omsorg for pasienten. Medarbeidere har fått en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Andre organisasjoner har blant annet oppnådd: Kortere og mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Mindre bruk av overtid Bedre organisering av tjenester Kortere ventetider Mer fornøyde pasienter/brukere Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Færre administrative oppgaver og oppdrag som hoper seg opp Budsjettsaldering Grunnskolen Kostnadseffektivisering; Ressursen til generelle styrking vil bli redusert ved at alle områder skal redusere lønnsbudsjettet med 3 %. Dette utgjør ca 12 stillinger for grunnskolen i Harstad. Størstedelen av dette vil bli tatt fra styrkingsressursen. Det vil føre til reduserte muligheter for å gi undervisning tilpasset den enkelte elev. Samtidig vil en slik reduksjon kunne gi brukerne en opplevelse av redusert kvalitet på tjenestene. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet så foreslås det samlede innstramminger innen grunnskolen med en årsvirkning på 22 mill kr fra 2014 (4,5 mill i 2012 og 15 mill i 2013). 10 mill kr av dette foreslås tatt ut i besparelse ved endring av skolestrukturen (4,5 mill i 2012). Rådmannen tilrår en innsparing ved endring av skolestruktur på samme nivå som alternativ 3 i den foreliggende rapporten fra Agenda Kaupang. Alternativet til å ta ut besparelsen gjennom strukturelle endringer er å kutte i den generelle styringsressursen. Dette vil føre til dramatiske kutt i det ordinære undervisningstilbudet ved samtlige skoler i Harstad. En slik løsning frarådes i rapporten fra Agenda Kaupang Den resterende innsparingen innen skole/oppvekstområdet med en årseffekt fra 2014 på 12 mill kroner (5 mill i 2013) fordrer en betydelig omstilling. Rådmannen mener følgende områder bør sees på spesielt i arbeidet med denne omstillingen: Ytterligere reduksjoner i den generelle styrkingsressursen Reduksjon spesialundervisning

11 Gjennomgang av organiseringen og ressursbruken på PPD (se kommentarer under oppvekststrategi) Organisering av oppveksttjenester i egen organisatorisk ledet enhet Vurdere Stangnes 8-13 og Newtonrommet sett i forhold til øvrige skoletjenester Tjenestebeskrivelser: Alle tidligere vedtatte tjenestebeskrivelser oppheves/nullstilles. Rådmannen skal for alle tjenesteområder vurdere omfang og innhold på tjenestene som tilbys innbyggerne i Harstad. Dette med sikte på å identifisere kostnadsdrivende faktorer og å foreslå endringer som kan redusere tjenestenes kostnader. Selv om tjenestebeskrivelsene oppheves skal tjenestekrav i lov og forskrifter følges. Dette må likevel vurderes i forhold til lov/forskrifters minimumskrav. Produksjonsslanking som metode vurderes. Budsjettsaldering Barnehage Kostnadseffektivisering; KOSTRA-tall viser at Harstad kommune bruker en større ressurs enn gjennomsnittet på tilrettelagte tiltak i barnehagene. Noe av forklaringen til dette kan være at vi ligger høyt på korrigerte oppholdstimer pr årsverk, og at en forholdsvis lav grunnbemanning kompenseres gjennom ekstra bemanning knyttet til tilrettelagte tiltak. Tallene viser også at færre barn enn gjennomsnittet får ekstra ressurser til et styrket barnehagetilbud. Dette innebærer at færre enkeltbarn tildeles forholdsvis store vedtak om ekstra ressurser. Som en konsekvens av kommunestyrets vedtatte strategi for økonomisk balanse, skal alle tjenesteområder kutte 3% i antall årsverk fra Rådmannen forslår i den forbindelse å kutte 7 stillinger på barnehageområdet. Alle stillingene kuttes på funksjon 211, tilrettelagte tiltak i barnehager. Dette innebærer færre ressurser til å gjennomføre de daglige oppgavene, både i forhold til omsorgsoppgaver og pedagogiske aktiviteter. Dette kan innebære at barnehagenes mulighet til å innfri barnehagelovens krav reduseres. God nok bemanning er en forutsetning for god nok kvalitet på det pedagogisk tilbudet og for barnas sikkerhet. For å oppnå helårsinnsparing i 2012 må forholdet mellom iverksettelsestidspunkt stillingsreduksjoner vurderes opp mot reduksjon i vikarbruken i den enkelte barnehage. Det er ikke foreslått ytterligere innsparinger på barnehageområdet, det vil si at dagens antall plasser opprettholdes. Budsjettsaldering Helse og Omsorg Kostnadseffektivisering; Det skal oppnås 3% kostnadseffektivisering i hver enhet. Det betyr å løse samme oppgaver med lavere ressursinnsats. Innenfor helse- omsorg er det egen arbeidsgruppe som har foreslått tiltak mht reduserte kostnader. Forslagene konsekvensvurderes. I tillegg til 3% reduksjon i lønnsbudsjettet er det et mål at Helse og omsorg skal gjennomføre en omstilling som gir en netto besparelse som følger: 2012: 7 mill 2013: 20 mill 2014: 25 mill 2015: 25 mill Dette tilsier en betydelig omstilling av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Rådmannen vil i arbeidet med å omstille helse og omsorg vurdere følgende områder spesielt: Innsatsstyrt finansiering: Rådmannen viser til at modellen fra 2012 skal gi en relativt fordeling av fastsatt ramme. Det vil si at ved økte behov vil enhetsprisen bli lavere. Omsorgslønn: omfanget av omsorgslønn skal vurderes. Det vil i løpet av 2012 jobbes med å få dette vurdert

12 Tjenestekjøp: Kommunen skal ikke kjøpe tjenester hos andre der kommunen selv har etablert tilbud med tilfredsstillende kvalitet, så lenge kommunen har ledig kapasitet og det å kjøpe tjenesten ikke er økonomisk fordelaktig for kommunen. Helsetjenester utenfor kommunen: Harstad kommune har i henhold til lovverk plikt til å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette betyr at innvilget vedtak på helse- og omsorgstjenester ikke vil bli utført utenfor kommunens grense. Turnus: Det skal ikke sette i gang nye 3-3 turnus prosjekter i planperioden. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av ordningen for å vurdere om den skal fortsette med rammetilskudd, uten rammetilskudd eller avvikles. Den generelle turnusordning i kommunen må vurderes med tanke på å bedre fleksibilitet og effektivitet. Arbeidsmåter, arbeidsmetoder, døgnrytmeplan vil være viktig for å kunne se turnus i en større sammenheng. Nattjenesten: Det brukes 60 millioner på natt-tilbudet/tjenesten i hele kommunen. Drift av tjenesten vil vurderes for å se om den kan utføres på en mer rasjonell måte. En av hovedårsakene til økningen i underdekningen i økonomiplanperioden er byggingen av Bergsodden sykehjem. Full årsvirkning når det gjelder renter og avdrag av selve investeringen medfører ca 12 mill kroner årlig uten av det per i dag er finansiert drift av flere plasser enn det som i dag driftes i dagens sykehjemsbygg. Bygging av Bergsodden sykehjem i økonomiplanperioden medfører at sektoren er nødt til å redusere kvalitet og omfang på tjenestetilbudet ved at behovet for nedtrekk av helse og omsorgstjenester øker. Anslagsvis så medfører byggingen av Bergsodden sykehjem ca 25 færre stillinger innen helse- og omsorgssektoren eller andre sektorer. Rådmannen viser til at det i tillegg til ovennevnte omstillings- og innsparingsbehov foreligger en stor ubalanse i dagens drift av Helse- og omsorgstjenestene med forventning om regnskapsmessig negativt resultat for flere enheter. Dette må prioriteres korrigert ved at aktuelle enheter bringer driften i balanse. Dette kommer som et tillegg til ovennevnte omstillingsbehov. 2. DEL I: Kommuneplanens fokusområder Harstad kommune har vedtatt ny kommuneplan , Ved egen krefter i august Planen legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på variert næringspolitikk 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Befolkningsvekst og stedsutvikling Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 61 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir 681 færre, hvor spesielt kvinner og folk årene er spesielt vanskelig å få til Harstad. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av de flere eldre. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken

13 Omgivelsene våre endres i stadig raskere tempo. Endringene skjer ofte stykkevis og delt, ut fra prioriteringene til hver enkelt aktør. Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen overordnet plan eller tanke. Resultatet blir i mange tilfelle at folks livskvalitet forringes gradvis og til dels umerkelig, og uten at de har hatt reelle muligheter til å påvirke det som skjer. Nettopp mangelen på sammenheng, langsiktighet og forutsigbarhet i samfunnsutviklingen er en utfordring i Harstad. Stedutvikling handler om å skape attraktive og miljøvennlige steder, som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Kommunen har gjennom kommuneplanens handlingsplan og planstrategien lagt opp til at man skal ta grep om utviklingen av sentrum. Dette skal gjøres gjennom en ny sentrumsplan, hvor målsetningen er å styrke sentrum og gjøre den bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet. Aktiv næringspolitikk : Kommunestyret vedtok den 28. mai, ny Næringsplan for Harstad ressursgrupper bestående av representanter fra både privat næringsliv og det offentlige har arbeidet frem planen. Det er igangsatt følgende forprosjekter: Disse er: - Omdømmeprosjekt Harstad (Legges frem til politisk behandling på nyåret) - Videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Harstad - Utvikling av Trondeneshalvøya - Utvikle Harstad til cruisedestination - Høgskolen i Harstad Et kompetansesenter for næringslivet - Kompetansesenter for risiko, sårbarhet og beredskap i nordområdene Hovedprosjekt: - Evenes som kampflybase. ( Ofoten Regionråd/ Sør-Troms Regionråd/ Narvik kommune, Harstad kommune). Deltakelse i styringsgruppe og referansegruppe. - Vegpakke Harstad - Rekrutteringsprosjektet Look north rekruttering. Deltakelse i prosjektet som ledes av Kunnskapsparken Nord A/S Etablererveiledning: Harstad kommune har i virksomhetsplanen avsatt egne midler for hjelp til nyetablerere. Miljøbyen Gjennom god stedsutvikling av Harstad sikrer man også en bærekraftlig utvikling av miljøet. Å sikre innbyggerne tilgang til grønt arealer er et viktig fokus område for kommunen. Dette er med å skape trivsel og kvalitet for innbyggerne. Kommunens satsning på utbygning av gang- og sykkelveier de kommende årene gir et sikrere Harstad, i tillegg gir det innbyggerne mulighet til å benytte seg av andre fremkomstmidler enn bil. Fra vugge til grav Kommunen skal være med å sikre god livskvalitet for alle med gode levevilkår og likeverdige tjenester. Kommunen har som overordnet målsetning å levere god kvalitet på sine helsetjenester. Dette skal gjøres gjennom å arbeide systematisk for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre. Det er viktig at kommunen er med å redusere forskjeller mellom helse og levekår. Harstad kommune har et spesielt fokus rettet mot sosial ulikhet og for personer med funksjonsnedsettelser. Det er viktig at det fremmes faktorer som gir god helse til befolkning

14 3. DEL II: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Kommunal service har de senere årene fått økt oppmerksomhet og er viktig for Harstad kommunes attraktivitet som organisasjon og samfunn. Vi vil derfor i virksomhetsplanen vise hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien skal gjøres offentlig kjent og være tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 2.5 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 2.6 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan

15 Tem aplaner, utredninger, kom m uneplanm eldinger Gjelder for 12 år, men revideres i hvert 4 år KOMMUNEPLAN Langsiktig del Kortsiktig del 1.SAMFUNNSDEL Virksom hetsplan 2. AREALDEL Økonomiplanen Gjelder for 4 år, m en revideres i hvert år Læ ring ÅRSRAPPORT R e su ltatm ålin g v/ in d ik atorer Årlig, basert på balansert m ålstyring og fokusom rådene brukere, m edarbeidere, samfunn og økonomi Gjennomføring ÅRSBUDSJETT OG ADM.DRIFTSPLANER Kontroll AVVIKSRAPPORTER Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. Pga av budsjettsalderingsbehov har kommunestyret vedtatt at det i 2011 ikke skal gjennomføres undersøkelser i kommunen

16 GJENNOMFØRTE OG PLANLAGTE SPØRREUNDERSØKELSER Undersøkelse Aktivitetssenter E E 2. Areal og byggesak B B 3. Avlasting barn E E 4. Barnehager foresatte B B 5. Barnevern-barn - B 6. Barnevern-foresatte - B B 7. Befolkning/Innbygger B B 8. Bibliotek E B 9. Bygg- og eiend.- utleieboliger 10. Flyktning(egne undersøkelser i NAV etter 2005) E E 11. Fritidsklubber E B 12. Helsestasjon E B 13. Hjemmetjeneste brukere B B 14. Idrettsanlegg(ikke i bruk etter 2005) 15. Kino(ikke gjennomført etter 2004) 16. Kulturskolen E E 17. Lag og foreninger(ikke i bruk etter 2006) 18. Medarbeiderundersøkelse B B B 19. Næringsliv E E 20. Psykiatri(Psykisk helsevern) (-) B 21. Rådmann-/ledelses-/ støtteundersøkelse E E E 22. Skoler- foresatte S S 23. * Skoler-elever(obligatorisk) S S S S S S S 24. Sosialkontor(egne undersøkelser i NAV etter 2005?) 25. Sykehjem-beboere som ikke er demente B B 26. Sykehjem-pårørende til beboere B B 27. Voksenopplæringen E E 28. Demente i hjemmetjenesten B B 29. Brukerrepresentanterdemente i hjemmetjenesten B B 30. SFO B B 31. Utviklingshemmede-brukere B B 32. Utviklingshemmede- B B

17 Undersøkelse brukerrepresentanter 33. Ergo-/fysioterapi 34. Vann og avløp *7. og 10. trinn fra 2007 E Egenprodusert undersøkelse B Bedrekommune.no(Kommunenes sentralforbund) S Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) (-) Planlagt-ikke gjennomført/for lav svarprosent

18 3.2. Kommunens planstrategi Fremtidige utfordringer i Harstad kommune Harstad kommune er i prosess med å utarbeide en kommunal planstrategi. Kunnskapsgrunnlaget definerer status og utfordringer for Harstad, og derav hvilke planbehov som bør prioriteres den neste 4 årsperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Det er to store utfordringer: 1: Befolkningsstruktur 2: Kommunal økonomi Harstad kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 61 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir 681 færre, hvor spesielt kvinner og folk årene er spesielt vanskelig å få til Harstad. Det er nettopp denne alderskategorien kommunen trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av de flere eldre. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Konkrete tiltak er blant annet en arkitektkonkurranse for sentrum og kommunal støtte til Harstadpakken. Den andre store utfordringen er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles for å redusere driftsnivået og for å få rom for de tiltak som er lagt inn i virksomhetsplanen. Gjeldende kommuneplan har pekt på viktige tiltak når det gjelder fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Stedsutvikling i sentrum med forbedring av vegtrase, parkering og grønt areal, er tiltak i Veipakke Harstad. Gang- og sykkelstier har en stor og sentral plass i veipakken, og hadde langt på vei innfridd kommuneplanens mål om økt aktivitet og fokus på trygge lokalsamfunn. Utviklingen av kollektivtrafikk er også et område som både kommune og fylkeskommune mener er viktig å finne gode løsninger på, men finansiering mangler. Det var avsatt 140 mill til kollektivtiltak i Harstadpakken. Veipakke Harstad kan realisere planlagte næringsområder raskere i kommunen. Utvidelse av Kanebogen senter og Stangnesbasen og eventuelt utvidet næringsvirksomhet på Sjøkanten krever veiutbedringer som ligger i Harstadpakken. Utfordringer med Mercurveien som fareområde med tankbiler gjennom boligfelt, kunne vært løst i veipakken. Den mye omtalte tunellen kunne realisert Langmoan som næringsområde, samt gi Tine meieri bedre transportvilkår. Det er også verd å nevne arbeidsplasser og ringvirkningene av selve byggingen av infrastrukturen i Harstadpakken. Dette er bare noen få eksempler på næringsetableringer og tilrettelegginger som ville gitt store tilskudd til samfunnsregnskapet. Harstad kommunestyret har vedtatt veipakke og finansiering. Dersom vedtaket om bompengefinansiering oppheves betyr det at gjennomføring av ønskede vegtiltak vil vanskeliggjøres. Harstad står overfor store utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre innbyggere. Fortsetter denne trenden vil kommunen få en befolkning hvor færre deltar i aktivt arbeid, samtidig som vi får flere som trenger omsorg og pleie. Som følge av dette vil kommunens økonomi også bli strammere og det blir vanskeligere å opprettholde nivået på tjenestetilbudet. Løsningen i forhold til våre utfordringer er befolkningsvekst en vekst som må skje gjennom økt innflytting. Vekst er viktig fordi den: utløser investeringer og fornyelse skaper grunnlag for ny nærings- og servicevirksomhet trekker ny kompetanse til kommunene gir nye inntekter i kommuneøkonomien Fremtiden vil preges av konkurranse mellom byer og regioner. De attraktive byene blir de konkurransedyktige byene. De beste byene får den beste kompetansen. Kompetansen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser

19 Vekst kan ikke vedtas, men en kommune kan sammen med næringslivet og innbyggerne gjøre mye for å tilrettelegge og stimulere til vekst. Forskning viser at samfunns- og byutvikling er det som ved siden av arbeidsplasser og næringsutvikling bidrar til innflytting og bolyst. En annen viktig forutsetning er at kommunen har tilstrekkelig antall barnehageplasser. Hvordan kutte kommunale kostnader og samtidig møte hovedutfordringen i befolkningsstruktur? Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, barnehage og bedre kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Kommunens anstrengte økonomi gir føringer for hvilke planbehov kommunen vil kunne realisere de neste 4 årene. Planarbeidet neste 4 år bør møte fremtidige utfordringer for å legge til rette for vekst. Plan- og bygningsloven (pbl) 10-1 kommunal planstrategi Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre utviklingen i ønsket retning. I den nye planloven av 1.juli 2009, er planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Rådmannen foreslår at gjeldende samfunnsdel kommuneplan videreføres i planperioden. Fremtidige utfordringer i Harstad er de samme og mange av tiltakene er ikke realisert i gjeldende kommuneplan. Bjarkøy kommune innlemmes i alt planarbeid som starter opp i perioden pga kommunesammenslåingen i Det vil bli vurdert om det er behov for å revidere/vedta en ny planstrategi for nye Harstad kommune. Harstad kommunes vanskelige økonomiske situasjon gjør at gjennomføring av planer som krever avsetting av kommunale ressurser (prosesskostnader) ikke kan prioriteres. En gjennomføring av disse planene forutsetter skalering til det som kan gjennomføres innen de personalressurser og med den kompetanse som finnes i Harstad kommune i dag. Eventuelt ved eksterne tilskudd. Forslag til planstrategi Plangruppe og tema Sist Ansvarlig vedtatt enhet Rulleres Finansiering Begrunnelse/ merknader OVERORDNEDE PLANER Kommuneplanens arealdel 1, 2010 ABY x Interne Lovbestemt etter PBL. Delvis rullering. Inkl kystsonen ressurser Virksomhetsplan/ Årlig ØKO x x x x Interne Lovbestemt gjennom kommuneloven økonomiplan/ budsjett ressurser Kriseplan RM x Rådmannen Iht lover, forskrifter og retningslinjer 1 Det er etter lov om PBL obligatorisk for kommunen se over og vurdere kommuneplanens arealdel og vurdere endringer i styringsdokumentene minst en gang hvert fjerde år når nytt kommunestyre skal ta stilling til den kommunale planstrategien senest ett år etter konstitueringen. 2 Kriseplan revideres annethvert år

20 Plangruppe og tema Sist Ansvarlig vedtatt enhet Rulleres Finansiering Begrunnelse/ merknader TEMAPLANER Næringsplan 2009 ØKO x Interne ressurser Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO x Interne ressurser Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU x x x x Interne ressurser Sentrumsplan Ny ØKO/ABY x Interne ressurser evt søke om eksterne midler Kulturplan NY ØKO x Interne /Kulturskole ressurser Handlingsplan for universell utforming OPPVEKST/KOMPETANSE Kulturelle skolesekken, handlingsprogram Plan for etter og videreutdanning i skolesektoren Ny DRU x Interne ressurser evt søke om eksterne midler Årlig ØKO/KUS x x x x Statlig finansiering Ny ØKO/KUS x x x x Statlig finansiert Oppvekstplan 2010 ØKO/KUS x Interne ressurser evt søke om eksterne midler TEKNISK/INFRASTRUKTUR Havneplan HH kf x HHkf med bidrag fra VHP Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Plan for Enøk tiltak i kommunale bygg NY BYG x Interne ressurser evt søke om eksterne midler NY BYG x Interne ressurser evt søke om eksterne midler HELSE/SOSIAL Plan for helsemessig- og sosial beredskap Årlig HELS x x x x Interne ressurser Helse- og omsorgsplan NY ØKO x Interne ressurser evt søke om Plan for kompetanse, ressursbehov og rekruttering i helse og omsorg gitt av DSB og Helse og sosialdirektoratet Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplanen. Med fokus på tilrettelegging for attraktive arbeidsplasser. Vilkår for å søke om tilskudd gjennom spillemidler, jf lov om spillemidler av 1992 med forskrifter og om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2008) Jf begrunnelse over Prioritert tiltak i handlingsprogram i kommuneplan Behov for en egen kulturplan med ett bredere utgangspunkt enn i næringsplanen. Utsatt pga kommuneøkonomien. Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Planarbeid igangsatt og ferdigstilles Vilkår for deltakelse og midler Vilkår for å motta statlig stønad til formålet. Kommunal prioritering I handlingsplanen til kommuneplanen. Lovpålagt etter lov om helsemessig og sosialberedskap. Kommunal prioritering og kommunehelsetjenesteloven. eksterne midler NY ØKO x Interne Kommunal prioritering ressurser, evt søke eksterne midler Kommunal prioritering Bolig og institusjonsplan NY BYGG x Interne ressurser og midler fra 3 Gjennomføres i løpet av planperioden