Budsjett 2013 Handlingsprogram

Transkript

1 Budsjett 2013 Handlingsprogram Rådmannens forslag 9. november

2 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Innledning Sammendrag Kommuneplan Kommuneplanens satsingsområde Universitetsbyen Grimstad Oppfølging av kommuneplanen Befolkning Kommunal planstrategi Budsjettforutsetninger Tidligere handlingsprogram Regjeringens forslag til statsbudsjett Økonomisk hovedoversikt Det økonomiske opplegget Eiendomsskatt i Grimstad Utbytte fra Agder Energi AS Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Pris for kjøp av kommunale varer og tjenester i Finansielt perspektiv Netto driftsresultat Langsiktig gjeld Organisasjon og medarbeidere Kultur- og oppvekstsektoren Grunnskolen Barnehagene Kultur og bibliotek Voksenopplæring og integrering Målsetninger Helse- og sosialsektoren Pleie- og omsorg Helsetjenester Boveiledertjenester NAV, sosial og barnevern

3 11.5. Målsetninger Sektor for Samfunn og miljø Målsettinger Fellesområdet og støttefunksjonene Målsetninger Kirkesektoren Kommentarer til investeringer Tidligere vedtatte investeringer Nye investeringer VAR-investeringer Investeringer det ikke er funnet plass til Budsjettabeller

4 2. Innledning Budsjett 2013 og handlingsprogram er preget av en nøktern videreføring av dagens aktivitetsnivå. Det er også tilstrebet at politiske vedtak om nye investeringer og tiltak, i stor grad er lagt inn i budsjett og handlingsprogram. Dette gjelder eksempelvis parkering i fjell, som er lagt inn i budsjett 2013, og nytt bibliotek som skal stå klart i Den økonomiske situasjonen i Grimstad er preget av et lavt inntektsnivå. Grimstad kommune har langt lavere frie inntekter per innbygger enn gjennomsnittet for andre kommuner i sammenlignbar størrelse, og enda lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Aust-Agder. Dette begrenser i stor grad den økonomiske handlefriheten for Grimstad kommune. Hvis Grimstad kommune hadde hatt like mye frie inntekter per innbygger som gjennomsnittet for Aust-Agder, ville kommunen hatt om lag 50 mill kroner mer i årlig inntekt. Dette er imidlertid en strukturell situasjon som ikke vil endres verken på kort eller mellomlang sikt. Inntektssituasjonen for Grimstad kommune gir seg også utslag i de tjenestetilbud kommunen har. Grimstad kommune har lavere driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner innenfor omtrent alle tjenesteområder. Dette gjenspeiles naturlig nok også i årsverk, der Grimstad kommune har det laveste antallet årsverk per innbygger i Aust-Agder. Dette indikerer at kommunen over en årrekke har hatt stram økonomistyring, noe som resulterer i et nøkternt tjenestetilbud. Det er imidlertid lite som tyder på at kommunen av den grunn har lavere kvalitet på sine tjenester enn andre kommuner. Statsbudsjettet for 2013 gir ikke økt handlingsrom for Grimstad kommune. Den inntektsøkning som ligger i statsbudsjettet, blir i stor grad spist opp av lønnsoppgjør, avsetninger til pensjon og andre statlige føringer. Det betyr at Grimstad kommune må finne handlingsrom innenfor egen drift. Samtidig har Grimstad økt sine investeringer de siste år, og nye investeringer ligger inne i handlingsprogrammet. Dette vil få driftsmessige konsekvenser når økte finanskostnader slår inn på driftsbudsjettet fra Dette øker også risikoen for at kostnadene øker mer enn inntektsgrunnlaget gir rom for. Alt i alt har dette som konsekvens: - Investeringsnivået må på sikt reduseres - Det er ikke rom for vekst i antall stillinger i en takt som tilsvarer økte oppgaver - Grimstad kommune må intensivere arbeidet med å finne nye og bedre driftsformer som gir økt kvalitet til innbyggerne innenfor de rammer vi har. Rådmannen har derfor satt innovasjonskultur øverst på dagsorden for det ledelsesmessige og organisatoriske arbeidet i handlingsprogramperioden Grimstad kommune må finne nye måter å løse tjenestetilbudet på. Det finnes ikke alternativer. Per Kristian Vareide Rådmann 3

5 3. Sammendrag Rådmannens forslag til budsjett bygger på kommuneplan med de satsingsområder som skisseres der. Ut fra Kommuneplanen og politiske vedtak gjennom året har kommunens enheter og sektorer utarbeidet målsettinger og strategier for å nå målene. Målsettingene til kommunens enheter er utgitt i eget vedlegg til Handlingsprogrammet. Sektorenes mål er gjengitt i dette dokumentet. Det legges opp til at innbyggerveksten fortsetter innenfor alle aldersgrupper. Det forventes at det bor rundt innbyggere i Grimstad i Budsjettet bygger også på tidligere vedtatt Handlingsprogram og forslag til statsbudsjett for 2013, med de forutsetninger og føringer som det der legges opp til. I hovedsak videreføres driften og investeringsprogrammet i henhold til kommunale planer. Det er verd å merke seg at nytt bibliotek, parkering i fjell, rehabilitering av Fjære barneskole og IKTsatsing i skolene er innarbeidet i budsjettet. Det er imidlertid ikke funnet rom for en direkte økning av lærerårsverk i skolen, men rammen til grunnskolen er justert for å håndtere 50 flere elever og de er lagt inn flere midler til drift av Langemyr skole. Hovedutfordringene blir å håndtere: - investeringsnivået - innbyggerveksten - lønnsoppgjørene - svikt i skatteinntektene - oppbygging av disposisjonsfond Kommunen er fortsatt inne i en konsolideringsfase i etterkant av ROBEK. Det legges ikke opp til noen omfattende kuttprosess eller etablering av nye funksjoner, men handlingsprogrammet tar innover seg den veksten som skjer i det eksisterende tjenestetilbudet. Det legges videre opp til organisatorisk stabilitet. Rådmannen vil iverksette minst fire driftsgjennomganger i løpet av Dette er innenfor områdene: - Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne - Administrative områder - Bygg og eiendomsområdet - IKT-området Det er hensikten at disse gjennomgangene skal være åpne og basert på analyser. Gjennomgangene skal gi kvalitetsmessige og økonomiske effekter. Disse effektene er innarbeidet i budsjett og handlingsprogram. Det legges opp til en økning av eiendomsskatten med 10% av grunnlaget i Videre er det avsatt 3 mill kroner til omtaksering av deler av eiendommene i kommunen. Det blir en vesentlig svikt i kommunens skatteinntekter i Dette tar budsjett 2013 og handlingsprogrammet hensyn til. Svikten blir nærmere beskrevet i 3. kvartalsrapport Når det gjelder priser på kommunale tjenester, økes de på områder der det er mulig. Det legges blant annet til grunn lønnsvekst, deflator og konsumprisindeks i denne vurderingen. Prislisten er vedlagt budsjettet. De kommunale eiendomsgebyrer blir i 2013 redusert med 2,2%. Disse gebyrene har hatt en nominell nedgang de senere år. Kommunens gjeld er raskt økende og vil i 2014 utgjøre mer enn mill kroner. Dette knyttes til det høye investeringsnivået. Det legges også opp til at 6 mill kroner av kommunens disposisjonsfond må brukes til drift i handlingsprogramperioden. 4

6 4. Kommuneplan Grimstad kommunestyre vedtok i møte 29.august 2011 i sak 65/11 ny kommuneplan for Grimstad kommune Kommuneplanen har følgende hovedelementer: Visjon: Grimstad med viten og vilje Verdier: Åpenhet, redelighet, respekt og mot Fire satsingsområder: med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen Næringsutvikling: I Grimstad næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer Universitetsbyen: Grimstad er en anerkjent universitetsby Levekår og folkehelse: Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle Kommunen som organisasjon: Grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit Delmål: Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg. Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling. Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter. Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby. Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi. Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter. Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle. Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive. Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet. Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller. Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi. Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen. Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning. Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester. Slik vil vi lykkes: under hvert delmål er det 118 strategier/tiltak. Se kommuneplanen. Kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel er vesentlig revidert i forhold til tidligere kommuneplan ( ). Arealdelens juridiske bestemmelser er blant annet mer omfattende enn i tidligere kommuneplaner. Kommuneplanen med tilhørende dokumenter er tilgjengelig på kommunens hjemmeside; 5

7 Rammene for arbeidet med kommuneplanen i inneværende periode er gitt i planstrategien, jf PS 72/12: I valgperioden skal kommuneplanen ( ) revideres etter følgende retningslinjer: - Kommuneplanutvalget behandler forslag til planprogram for kommuneplanen i januar Det tas ikke inn nye satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel. Tekst, mål og strategier og bestemmelser og retningslinjer i gjeldende kommuneplan revideres. - I valgperioden lages følgende kommunedelplaner: grønnstruktur og friluftsliv, helse og sosial, kultur, barnehage, grunnskole og tidlig innsats. - Kommuneplanens arealdel rulleres i 2013 med utgangspunkt i nåværende plan. Det legges ikke opp til tilrettelegging for nye større utbyggingsområder. Det settes en frist for arealinnspill som ønskes vurdert i kommuneplansammenheng. Kommunale vedtekter vedlagt kommuneplanen (parkering, uteopphold og lekeplasser og skilt og reklame) revideres og innarbeides som bestemmelser/retningslinjer i kommuneplanen. Nye parkeringsbestemmelser må sees i sammenheng med prosjektet Parkering i fjell. Det utarbeides bestemmelser for hvordan arealinnspill som kommer inn utenom ordinær rullering av kommuneplanen skal håndteres. Forholdet mellom kommuneplanens bestemmelser og eldre reguleringsplaner avklares. Rådmannen har gjort to organisatoriske grep for å integrere og skape aktiviteter som kan virkeliggjøre kommuneplanens mål og strategier: Alle ledere skal ha kortsiktige (2013) og langsiktige (handlingsplanen) mål som er forankret i kommuneplanens mål og strategier. Overordnet ledelse skal rapportere om oppfølging av kommuneplanens strategier. Denne rapporteringen fremkommer i eget vedlegg til økonomi-/handlingsplanen Kommuneplanens satsingsområde Universitetsbyen Grimstad Vinteren 2013 vil forslag til handlingsplan for Universitetsbyen Grimstad komme til politisk behandling. Kommuneplanen har sterkt fokus på campusområdets muligheter for samspill mellom undervisning, forskning og næringsutvikling. Universitetet i Agder skal ifølge sin strategiplan , bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og til at kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet kommer til anvendelse ved kommersialisering eller på annen måte. Det er et mål for universitetet at det i 2015 er etablert godt fungerende møteplasser for dialog med regionens arbeidsliv og myndigheter, og videre at UiA sammen med Agderforskning og Teknova er en attraktiv forsknings- og utviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. Viktige deler av undervisnings- og forskningsenhetene ved UiA er lokalisert på campusområdet i Grimstad vegg-i-vegg med en rekke bedrifter innen teknologi, logistikk, energi og konsulentvirksomhet. Det er i områdereguleringen for Campus Grimstad avsatt arealer som åpner opp for etablering av m 2 for universitetsrelaterte formål, nærings- og kompetansevirksomheter. Universitetet i Agder har anerkjente studieprogrammer og forskningsområder i Grimstad innen mekatronikk, IKT, fornybar energi, byggingeniør, omsorg og e-helse og faglærerutdanning i naturfag. 6

8 På Campus Grimstad har universitet under planlegging et innovasjonssenter kalt Sørlandslaboratoriet et innovasjonssenter for Agderregionen. I et kortsiktig perspektiv er det behov for å øke universitetets lab-kapasitet fra dagens 1100 m 2 til 5000 m 2. Universitetet skriver i sin brosjyre om planene: Grunnlaget for alle aktiviteter vil være en felles lab kalt "Sørlandslab" som fungerer som en underliggende "workshop" for utdanning, forskning og industri. Sørlandslab er hostet av UiA. En non-profit organisasjon ("Sørlandslab AS") er en god løsning for å forenkle samarbeid med industrien. Vi tror at store selskaper vil etablere egne laboratorier i campus for å dra nytte av de brede synergistiske muligheter til å integrere studenter og forskere i sine prosjekter, og å dra nytte av UiA fasiliteter. Universitetet i Agder opplyser videre at de i 2013 vil søke om å etablere et SFI (Senter for forskingsdrevet innovasjon) i «offshore mekatronikk» sammen med NODE-industrien (NYMO, National Oilwell Varco, Cameron, Aker Solutions). Et SFI-senter mottar finansiering i størrelsesorden 160 millioner kroner over en åtteårsperiode. Dette krever etablering av avanserte laboratorier. Universitetets planer går videre ut på å søke om ytterligere to nye forskingssentre innen marin forskning og krisehåndtering innen IKT i På campusområdet i Grimstad er det med andre ord mulig å samle ulike forsknings- og innovasjonsaktiviteter i regionen Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen gjelder for perioden Det flere aktiviteter som må settes i gang for å realisere planen. Rådmannen har startet dette arbeidet i forbindelse med forslag til budsjett 2013 og handlingsprogrammet. Alle ledere i kommuneorganisasjonen skal ha god kunnskap om kommuneplanens innhold og et eierforhold til realisering av kommuneplanens mål. Budsjettdokumentet inneholder mål for den enkelte virksomhet; mål for 2013 og mål for handlingsplanperioden Befolkning Prognoser for befolkningsutviklingen er en forutsetning for planlegging. Endringer i kommunens folketall handler om forholdet mellom fødsler, dødsfall og (netto-) flyttinger. Kommunen kan påvirke befolkningsutviklingen ved sin bolig-, nærings-, kultur- og oppvekstpolitikk. I over 40 år har Grimstad hatt en stabil befolkningsvekst uten noe år med tilbakegang. Per 1. juli 2012 har Grimstad kommune innbyggere, nær flere enn ved kommunesammenslåingen i Det forventes fortsatt jevnt, høy befolkningsvekst i Grimstad. Grimstad vil med stor sannsynlighet ha rundt innbyggere i 2020, og i De viktigste kjennetegn ved befolkningssammensetningen og forventet befolkningsutvikling i Grimstad er: - En relativt ung befolkning - Færre eldre enn i andre kommuner - Høy mobilitet; mye inn- og utflytting - Nettotilflytting er den viktigste faktoren som forklarer befolkningsveksten - Konstant vekst i folketallet i over 40 år 7

9 Barn i førskolealder Mens antall barn 0-5 år har ligget relativt stabilt på de siste 15 årene, vil andelen førskolebarn stige jevnt til ca fram mot år Diagrammet under viser hvordan etterspørselen etter barnehageplasser vil stige fram til 2020 i takt med økning i antall førskolebarn. Forutsetningen som er lagt til grunn, er at etterspørselsmønsteret etter barnehageplasser fortsetter slik dette var i Grimstad kommune: antall barn med plass i barnehage basert på etterspørselen etter barnehageplasser i 2011 (SSB/Kostra) år 1-2 år 3-5 år SUM I 2011 hadde 91,2 % av barna 1-5 år barnehageplass (3-5 år: 100%, 1-2 år:77,4%) Barn i grunnskolen Tabellen under viser at antall elever på barnetrinnet (6-12 år) vil, i forhold til dagens nivå (2040 elever), øke med fram til Årskullene er noe ujevne. I 2016 begynner det et stort kull med 6-åringer på skolen. Antall elever på ungdomstrinnet vil være stabilt på dagens nivå, drøyt 900, frem tom Deretter vil elevtallet øke til over 1000 rundt Alder år år år år år år år SUM

10 Andelen eldre og kommunens pleie- og omsorgstjenester Diagrammet under viser at Grimstad er i en forsiktig startfase på eldrebølgen. Andelen innbyggere over 67 år har vært stabil de siste årene, men kommunen er nå inne i en fase hvor de yngste eldre (67-79 år) vil øke betydelig hvert år fra mot De aller eldste (80+) vil ikke øke mye i antall i samme periode Grimstad kommune. Befolkningsendring og befolkningsfremskriving for aldersgruppen 67+, år år Pleie- og omsorgstjenestene omfatter alle aldersgrupper i befolkningen, også yngre aldersgrupper. Diagrammet under viser hvordan etterspørselen etter hjemmetjenester vil øke i takt med befolkningsveksten forutsatt dagens behovsmønster og tildelingspraksis Grimstad kommune: økning i antall brukere av hjemmetjenester basert på dagens (2012) behovsmønster og tildelingspraksis I juli 2012 var det 674 brukere (SUM) av år år 80 år eller eldre SUM 9

11 4.4. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi for Grimstad ble vedtatt av kommunestyret i PS 72/12. Planstrategien skal revideres hvert år i forbindelse med budsjett/handlingsplan. Planstrategien inneholder 46 planer. Kommunestyret har bestemt at det (kun) skal gjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen inneværende periode. Planstrategien inneholder imidlertid 10 kommunedelplaner, alle planer som skal gjennomføres etter samme prosessuelle regler som kommuneplanene med blant annet planprogram og involvering av overordnede myndigheter. I PS 115/12 vedtok kommunestyret hvilke utvalg som skal ha ansvar for å utarbeide forslag kommunedelplaner. I tillegg til planstrategiens 46 planer kommer reguleringsplanene som planavdelingen på teknisk sektor arbeider med. Status for arbeidet med planene i planstrategien for Grimstad kommune fremkommer i eget vedlegg. Ressurser til planarbeid vil bli kommentert særskilt i rådmannens budsjettkommentarer. (se sektor for Samfunn og miljø) I gjeldende planstrategi er det ikke angitt gjennomføringstidspunkt for tre kommuneplaner; Kommunedelplan for Fevik, Kommunedelplan for Homborsund og Eide og Kommunedelplan for Lauvstø. Rådmannen vil i løpet av 2013 vurdere på hvilken måte disse planene kan gjennomføres. 5. Budsjettforutsetninger Det er budsjettert med 3,5% rente lån og innskudd. Dette er kommunale betingelser inklusiv påslag for rentesikring. Deflator og lønnstigning settet til henholdsvis 3,3 og 4,0% som angitt i forslag til statsbudsjett. Alle tall oppgis i faste 2013 priser Tidligere handlingsprogram Handlingsprogrammet bygger på tidligere vedtatt handlingsprogram og kommunestyrevedtak gjennom Som følge av det negative resultatet i 2008, var kommunen uten disposisjonsfond fram til utgangen av Kommunens disposisjonsfond er budsjettert til å være på 21,3 mill kroner i Tall i 1000-kroner Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Disposisjonsfond Budsjettet for 2013 er stramt og forutsetter organisatorisk disiplin i gjennomføringen. Det er verd å merke seg at det er en svikt i kommunens skatteinntekter i 2012 i forhold til budsjett, og at det er et betydelig merforbruk i Helse og sosialsektoren. Det betyr at Rådmannen strammer inn driftsoppfølgingen i Dette er forhold som tas med som en premiss i Handlingsprogrammet Videre legger Handlingsprogrammet opp til et investeringsnivå på 385,8 mill kroner, og 416,8 mill kroner i låneopptak. 10

12 5.2. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2013 Regjeringen la 8. oktober 2012 fram forslag til statsbudsjett. Statsbudsjettet legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunene. I følge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 5,0% (inkludert deflator på 3,3%). Forskjellen mellom vekstratene er den forventede innbyggerveksten. Tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i kommunenes rammetilskudd med 333 mill kroner. Grimstad kommunes andel av dette utgjør 1,58 mill kroner. Regjeringen satser videre på nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene, omlegging av kontantstøtten og opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Det bevilges 754 mill kroner til dette, og Grimstads andel utgjør 3,16 mill kroner. Det legges opp til en opptrapping av valgfag i ungdomsskolen. Endringen innføres gradvis. Helårseffekten av innføring av valgfag på 8. trinn, som ble etablert høsten 2012, og halvårseffekten av 9. trinn, som innføres i Valgfag i 10. trinn vil bli innført i Det er bevilget 159 mill kroner til dette, og Grimstads andel er 0,67 mill kroner. Regjeringen foreslår videre 72 mill kroner til innføring av kulturskoletilbud i skole eller SFO, Grimstads andel er 0,3 mill kroner. Kommunens driftseffekt av investeringsmomsen reduseres som tidligere meldt, med tilsvarende 20%, noe som gjør at kommunen nå maksimalt kan overføre 20% av moms på investeringer til drift i Ordningen blir utfaset i Økonomisk hovedoversikt Opprinnelig Tall i 1000 kr. Regnskap Budsjett Budsjett Handlingsprogram Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt Andre driftsinnt Sum inntekter Netto lønnskost Andre driftskost Sum kostnader Finanskostnader Finansinntekter Netto finans Resultat Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert til 1 355,4 mill kroner. Dette er en økning på 83,2 mill kroner i forhold til budsjett

13 Rammetilskudd og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I 2011 utgjorde kommunens frie inntekter 838,0 mill kroner. Dette er økt til 901,7 mill kroner i budsjett I første kvartalsrapport 2012 ble de frie inntekter justert ned til 895,9 mill kroner, som følge av svikt i skatteinntektene. Det har vært en svikt i skatteinntektene de to siste år på mer enn 30 mill kroner til sammen. Det vises til tredje kvartalsrapport 2012 for nærmere forklaring. I budsjett 2013 legges det opp til et rammetilskudd på 490 mill kroner og skatteinntekter på 460 mill kroner, altså frie inntekter på 950 mill kroner. Skatteanslaget vurderes som realistisk. Endringen i forhold til budsjett 2012 er på -3,2%. I forhold til forventet skatteinngang i 2012, på 445 mill kroner, er det lagt inn en vekst på 3,4%. Grimstad kommune har eiendomsskatt, og hadde 42,2 mill kroner i inntekt av dette i Budsjett 2012 er på 46,2 mill kroner, og tar hensyn til 10% justering av grunnlaget (kontormessig oppjustering), noe som utgjør 4 mill kroner. I budsjett 2013 tar en ut effekten av gebyrprosjektet som har kartlagt alle eiendommer i kommunen, sammen med 10% justering av grunnlaget. Dette gir en effekt på 6,4 mill kroner i økt eiendomsskatteinntekt i 2013 slik at det er lagt inn 52,6 mill kroner i budsjett I handlingsprogrammet legges det opp til en omtaksering. (Se kapittel om eiendomsskatt) Andre driftsinntekter var på 335,8 mill kroner i Det ble budsjettert med 324,3 mill kroner i driftinntekter i Differansen mellom regnskap 2011 og budsjett 2012 på 11,5 mill kroner skyldes eksterne prosjekter og inntekter som ikke var kjent under budsjetteringen i Disse midlene er i hovedsak videreformidlet som støtte til frivillige organisasjoner og til engangsprosjekter i kommunen. I 2013 er det budsjettert med 352,8 mill kroner i driftsinntekter. Dette utgjør en økning på 28,5 mill kroner. Økte priser på kommunale tjenester utgjør 2,5% eller 8 mill kroner. Det vises til egen prisliste i denne sammenheng som er vedlagt handlingsprogrammet. Den øvrige inntektsveksten på ca 20 mill kroner knyttes til Helse- og sosialsektorens funksjoner innen Boveiledertjenesten og enslige mindreårige. Netto lønnskostnader i 2011 var på 707,9 mill kroner. Budsjett 2012 la opp til en årslønnsvekst på 4%. Budsjetterte lønnskostnader i 2012 ble derfor satt til 736,8 mill kroner. Lønnsbudsjettet i 2012 ble også justert med nye stillinger og bortfall av stillinger. I 2013 er lønnsbudsjettet satt til 809,5 mill kroner. Dette er en økning på 72,6 mill kroner eller 9,9% i forhold til I denne økningen er det budsjettert med 4% lønnsøkning, som utgjør 30 mill kroner. Det er videre budsjettert med en økning av en selvfinansierende funksjon innen enslige mindreårige flyktninger på mer enn 15 mill kroner. Innenfor Boveiledertjenesten økes lønnsbudsjettet med 11 mill kroner som følge av mer krevende brukere, og at Landviktun (6) tas i bruk. Pleie- og omsorgstjenesten har en lønnsvekst på 4,4 mill kroner som følge av aktivitetsjusteringen som ble gjennomført i 2. kvartal Videre er det en øking i antall elever i grunnskolen og på Langemyr skole. Dette utgjør 6,5 mill kroner i økte lønnsutgifter i I tillegg kommer økning i administrative ressurser og på kommunalteknikk på ca 2 mill kroner. Pensjonskostnadene øker med 4 mill kroner. Andre driftsutgifter var i 2011 på 441,7 mill kroner. I budsjett 2012 ble andre driftsutgifter økt til 473,8 mill kroner. Økning fra 2011 til 2012 knyttes i hovedsak til utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen. I budsjett for 2013 er det ikke lagt til grunn prisstigning (KPI). Det er derimot budsjettert med reduserte driftsutgifter på 2,7 mill kroner, slik at budsjett for andre driftsutgifter for 2013 er 471,1 mill kroner. Det er i hovedsak tatt høyde for organisk vekst i aktivitet innenfor sektorene. Netto finansutgifter var 51,8 mill kroner i I 2012 er det budsjettert med 61,6 mill kroner i netto finansutgifter. Kostnaden er økt til 74,9 i Økningen fra 2012 til 2013 knyttet til økte finanskostnader (renter og avdrag) som følge av at nye bygg er tatt i bruk og vil bli tatt i bruk i løpet av det er videre budsjettert med økt utbytte fra Agder Energi AS på 1,4 mill kroner. 12

14 7. Det økonomiske opplegget Grimstad kommune har et stramt Budsjett 2013 og Handlingsprogram Kommunen har siden 2009 gjort organisatoriske og driftsmessige grep, som er et godt grunnlag for driften framover i handlingsprogramperioden. Hovedutfordringene i Handlingsprogram blir å håndtere: - Investeringsnivået er på 386 mill kroner i perioden. Driftskonsekvensen av dette er betydelig, samt bortfall av mva-refusjon på investeringer fra innbyggerveksten og økt tjenestetilbud (organisk vekst), spesielt innenfor helse- og sosialsektoren og oppvekst- og undervisningssektoren - forholdsmessig høy lønnsvekst og kjøpekraftsforbedring for ansatte med tilhørende pensjonsutfordring. - svikt i skatteinntektene - Bygge et disposisjonsfond for å sikre den framtidige handlefrihet Handlingsprogrammet legger ikke opp til noen omfattende kutt -prosesser i perioden. Det legges opp til noen driftsreduksjoner og redusert vekst på enkelte områder. Det vil bli gjennomført flere driftsgjennomganger i løpet av 2013 på områder som er driftskritiske. I Handlingsprogrammet legger Rådmannen opp til organisatorisk stabilitet. Dette for å holde ro i organisasjonen slik at en kan ha sterkere fokus på kjerneoppgavene. Det tas forbehold om politiske vedtak som vil føre til omorganiseringer eller mindre tilpasninger som følge av driftsgjennomganger. Hvis det skal gjennomføres organisatoriske omstillinger, skal dette organiseres som prosjekt i henhold til kommunens prosjektmetodikk. Kommunen er forsatt inne i en konsolideringsfase i etterkant av ROBEK-situasjonen. Dette betyr at en må være restriktive med å iverksette nye tiltak og tilby nye tjenester i årene framover. Investeringsnivået som kommunen har i dag vil ikke være bærekraftig over tid. Kommunens framtidige investeringsnivå må derfor reduseres til dagens avdragsnivå eller lavere Eiendomsskatt i Grimstad Eiendomsskatteloven gir mulighet for omtaksering av et skatteobjekt hvert 10 år. Dersom objektet endrer seg i løpet av perioden ved for eksempel tilbygg, garasje, integrert maskinutrustning eller annet, foretas justeringer i løpet av perioden. Dette kan være både positivt og negativt i forhold til opprinnelig takstberegning. Alle korrigeringer eller nytakseringer av objekter skal foretas etter fastsatte retningslinjer og det nivå som ble vedtatt ved siste ordinære taksering. For Grimstad kommune var det år Alternativet til omtaksering etter 10 år kan være å foreta en grunnlagsjustering på 10% av alle skattegrunnlag. Dette kan skje årlig. Denne økningen kan skje administrativt og iverksettes dersom kommunen har utnyttet grunnlaget fullt ut mht. skatteberegningen på syv promille. Forutsetningen er at ny verdi ikke overstiger markedsverdien. Grimstad kommune har i 2011 og 2012 gjennomført en slik justering. Dvs. opp 20% på alle eiendomsskattegrunnlag. En normal bolig (KOSTRA-bolig) hadde i 2001 en verdi på kroner. Det er grunn til å tro at verdien er 5-6 ganger høyere i dag. Dette fordi eiendomsprisene har steget vesentlig siden 2001 og at markedspris ikke ble benyttet som grunnlag ved forrige taksering for 12 år siden. 13

15 Kommunen har følgende muligheter for å øke inntekten av Eiendomsskatt: - vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, jf eskl 8A-4. Kontorjustering (erstatter lov om mellombels tillegg til eiendomsskatteloven av 17. desember 1982 nr 82 fom ) - vedtak om ny alminnelig taksering, jf eskl 8A-3 (trer i kraft ). Kan utføres i 2013 med virkning av nye grunnlag fom vedtak om ny alminnelig taksering for verker & bruk, næring, tomter og fritidsboliger (jf. Eskl 8A-3) samt bruk av ligningsverdien for boliger (Jf eskl 8C som trer i kraft fom ) Taksering og tilpassing av fagsystemer kan utføres i 2013 med virkning av grunnlag fom Grimstad kommune har mulighet til full omtaksering av alle skatteobjekter jf eskl 8A-3. En maksimal effekt av dette vil gi mer enn 70 mill kroner i merinntekt. Selve omtakseringen vil kunne gjennomføres i løpet av Det vil i 2013 bli foretatt en kvalitetsheving av bygningsdelen i Matrikkelen som muliggjør en effektiv omtaksering. I budsjett 2013 er det lagt inn en kostnadsramme på 3 mill kroner til dette. I stedet for å taksere på nytt, kan kommunen, når tiårsperioden er utløpt, beslutte at takstene oppjusteres generelt med inntil 10% hvert år. Bakgrunnen for dette er at kommunene kan justere takstene for prisstigning etter siste alminnelige taksering uten å gå veien om omtaksering. Ordningen sparer kommunene for takseringsutgifter. Kommunen har i dag maksimal skattepromillesats på 7 promille. Rådmannen vurderer det som riktig å øke eiendomsskatten med ytterligere 10% av det opprinnelige grunnlaget for skatteåret I praksis betyr dette at eiendomsskatten øker med 357 kroner pr Kostra-rapporterte bolig pr år fra En videre kontorjustering utover 2013 er ikke å anbefale da det for hvert år blir vanskeligere å opprettholde likhetsprinsippet for nye takseringer i forhold til takseringer foretatt i Videre anbefaler Rådmannen at det i 2013 gjennomføres nødvendige tiltak for gjennomføring av ny alminnelig taksering. Ved å gjennomføre dette, sikrer man seg at kvalitet på takster, vedtekter og retningslinjer er tilfredsstillende i henhold til dagens krav, ivaretakelse av likhetsprinsippet samt at det gir kommunen nødvendig økonomisk handlingsrom. Velger man å bruke ligningsverdien etter eskl. 8C som grunnlag for eiendomsskatt på boligeiendommer, må man ta en full omtaksering av alle næringseiendommer, verker & bruk, fritidseiendommer og ubebygde eiendommer. Foretar man ikke denne omtakseringen, vil man få mindre inntekter enn ved gammel ordning da man ved forrige hovedtaksering i 2000 vedtok en reduksjonsfaktor på takstene på 40 %. Denne reduksjonsfaktoren vil også gjelde for de eiendommer som verdifastsettes etter ligningsverdien. Alternativt benytter man seg av muligheten til ny alminnelig taksering etter eskl. 8A-3 og foretar en full omtaksering av alle eiendommer i kommunen. Forskjellen i kostnader ved en full omtaksering av alle eiendommer og en taksering hvor boligeiendommer ikke er med, er ikke vesentlig, da man må etablere det samme apparatet for å gjennomføre begge deler. Velger man for 2014 å benytte seg av ligningsverdien ved utskriving av eiendomsskatt for boligeiendommer, har man ved gjennomført ny alminnelig taksering i 2013 muligheten til senere å bestemme om man likevel vil bruke takster fra denne takseringen for utskriving av eiendomsskatt. 14

16 Velger man å benytte seg av muligheten til bare å taksere næringseiendommer, verker & bruk, fritidseiendommer og ubebygde eiendommer, er man låst til ligningsverdiene for utskriving av eiendomsskatt på boligeiendommene Utbytte fra Agder Energi AS Grimstad kommune har en eierandel på 2,963% i Agder Energi AS. I budsjett 2012 ble det lagt opp til et utbytte på 600 mill kroner fra selskapet. Det ble budsjettert med 17,8 mill kroner som driftsinntekt til Grimstad i I forbindelse med framlegg av 3. kvartalsrapport for selskapet, gav Agder Energi AS signaler om et årsresultatet på 750 mill kroner, og at utbyttet til eierne kan bli 650 mill kroner i På bakgrunn av denne informasjonen budsjetterer Grimstad sin andel av utbytte til 19,2 mill kroner i Hvis det viser seg at utbyttet blir endret vesentlig i forhold til dette anslaget, vil Rådmannen håndtere denne situasjonen ved å legge fram en tiltaksplan sammen med budsjettreguleringer ved rapportering av 1. kvartal Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) I forslag til statsbudsjett for 2013 legger regjeringen opp til en økning av de frie inntektene for Grimstad kommune med 5% i forhold til 2012, justert for nye kommunale oppgaver. Dette er tilstrekkelig for å ivareta lønns- og prisstigning og oppgavene som følge av en økning av innbyggertallet på 2% til innbyggere per Per forventer Rådmannen at Grimstad har innbyggere. Forslag til statsbudsjett anslår at de samlede frie inntektene til Grimstad kommune blir 963,9 mill kroner i Dette er en økning på 5% i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Dette inkluderer et skatteanslag som er 58,3 mill kroner høyere enn Grimstads eget anslag. Som følge av denne store stipulerte skattesvikten, forventer en å motta 40 mill kroner i skatteutjevning i Totalt sett budsjetterer rådmannen med 950 mill kroner i frie inntekter. Dette er en øking på 48,3 mill kroner eller 5,4% i forhold til budsjett Grimstad kommune har tidligere benyttet KS sin beregningsmodell når det budsjetteres frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Når det gjelder vurdering av skatteanslaget for budsjett 2013, har Rådmannen brukt egne tall som viser at det i 2012 blir en svikt i skatteinntektene på 30,3 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Ut fra dette legges det til grunn et skattebudsjett i 2013 på 460 mill kroner. Dette grunnlaget inkluderer ikke større innbetalinger fra enkeltskatteytere. Rådmannen vurderer dette inntektsgrunnlaget som realistisk i handlingsprogramperioden. Regnskap Budsjett Estimat Budsjett Skatteinntekter i mill kroner Forslag til statsbudsjett ,6 475,4 492,3 518,3 Grimstad kommunes anslag 439,6 475,3 445,0 460,0 Differanse 0,0 0,1 47,3 58,3 15

17 7.4. Pris for kjøp av kommunale varer og tjenester i 2013 Gjennom 2012 har Rådmannen sett på en løsning for felles prisstruktur for alle varer og tjenester i kommunen, for å få en oversikt over inntekter på sektornivå. Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 lagt inn en prisstigning på 3,3 % for kjøp av de fleste kommunale varer og tjenester, dette i tråd med kommunal deflator. Nedenfor beskrives kort de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen ikke økes fra 2012 til 2013, og de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen øker med mer enn eller mindre enn 3,3 %. I vedlegget er det utarbeidet en felles prisliste for varer og tjenester i Grimstad kommune. Gebyr for vann Gebyr for vann i 2013 reduseres med 5%. Satsen for 2012 var kr 2 515,50,- (inkl. mva) i årsgebyr for en standard enebolig. Årsgebyret for en standard enebolig blir i 2013 kr 2 227,- (inkl. mva) Reduksjonen kommer som en direkte effekt av en gjennomgang av gebyrgrunnlaget, samt oppdaterte fagsystemer som sikrer korrekt utskriving av kommunale eiendomsgebyrer. Gebyr for avløp Gebyr for avløp i 2013 reduseres med 4%. Årsgebyret var i 2012 på kr 3 869,- inkl. mva. Satsen for 2013 vil bli kr 3 716,- (inkl. mva) for en standard enebolig. Reduksjonen kommer som en direkte effekt av en gjennomgang av gebyrgrunnlaget, samt oppdaterte fagsystemer som sikrer korrekt utskriving av kommunale eiendomsgebyrer. Tilknytningsgebyr for vann og avløp Dette er et engangsgebyr ved tilkopling til offentlig vann og avløp. Dette gebyret endres ikke i budsjett for Gebyret forblir på samme nivå som de fem foregående årene med kr 7 500,- inkl. mva for vann og kr ,- inkl. mva for avløp. Total kostnad pr. standard enebolig for tilknytning offentlig vann og avløp blir kr ,- inkl. mva. Renovasjonsgebyret Gebyret for renovasjon holdes uendret i 2013 i forhold til Gebyret for et standardabonnement blir i 2013 på kr ,- inkl. mva. Gebyret holdes uendret til tross for økning i pris fra Agder renovasjon. Dette skyldes bruk av fondsmidler. Slamrenovasjonsgebyr Gebyret for slamrenovasjon reduseres med 15% i budsjett for Gebyret for et standardabonnement blir i 2013 på kr 1 580,- inkl. mva mot kr ,- som var pris for Feiegebyret Feiegebyret økes i 2013 med 25%. Gebyret for feiing av standard enebolig var i 2012 på kr. 251,- inkl. mva. Grunngebyr for feiing i 2013 blir på kr 314,- inkl. mva. Økningen er knyttet til at feieavtalen med Lillesand opphører ved årsslutt

18 Tabellene under viser hva en standard enebolig vil ha i utgifter knyttet til kommunale eiendomsgebyrer for perioden Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann Avløp Renovasjon Feietjeneste Sum standard enebolig med avløp Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann Renovasjon Slamrenovasjon Feietjeneste Sum standard enebolig med slam Artikkel fra Grimstad Adressetidende 6. november Gebyr for søknad av fyrverkeri Forskrift om endring av forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff knyttet til handel med fyrverkeri, er gjeldene for salg av fyrverkeri. Forskriften åpner for at landets kommuner kan innføre et gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både publikumstilgjengelig i kl. II og III samt profesjonelt i klasse IV. Gebyret skal dekke kommunens faktiske utgifter forbundet med behandlingen av søknaden, samt dekke utgiftene forbundet med tilsyn. Etter selvkostgjennomgang settes gebyret i Grimstad kommune til kr ,- 17

19 Foreldrebetaling i kommunale og private barnehager Satsene i tabellen nedenfor har vært gjeldende siden Det foreslås ikke endringer i satsene begrunnet i at Stortinget har vedtatt at maksimalsatsen på kr for heltidsplass fortsatt skal være gjeldende for 2013: Inntekt 100% plass 80% plass 60% plass 50% plass 40% plass kr kr kr. 980 kr. 850 kr kr kr kr kr kr. 780 over kr kr kr kr kr Husleie i kommunale boliger For eksisterende leieavtaler økes husleien i samsvar med konsumprisindeksen, jfr husleieloven. For nye leietakere inngås avtaler iht. satsreglement for Parkeringsavgift i Grimstad kommune Se egen prisliste i vedlegget. SFO prisene i Grimstad kommune SFO satsene for 2013 forelås økt med 4% for å kompensere for lønnsvekst. Videre økes satsene med 150 kroner per langtidsplass og 50 kroner per korttidsplass for å finansiere en økt satsing for barn med særskilte behov. Langtidsplass på 12 timer eller mer pr uke koster kr ,- per måned i 2013 mot kr ,- i En kortidsplass på under 12 timer pr uke koster i 2013 kr ,- per måned mot kr ,- i Brann og innbruddsalarm fra Grimstad Brann- og feievesen Det foreslås å øke prisene for brann og innbruddsalarmer i Grimstad kommune med 10%. Dette er en tjeneste Grimstad brann- og feievesen tilbyr innbyggerne i kommunen. Prisene for 2012 lå for brannalarm i avgiftsgruppe 1-3 fra kr. 105,- til 500,- Prisene for 2013 i samme avgiftgruppe blir fra kr. 116,- til 550,- Prisene i 2012 for innbruddsalarm i avgiftsgruppe 1-3 var fra kr. 192,- til 500,- Disse blir for 2013 i samme avgiftsgrupper fra kr. 212,- til 550,-. For andre alarmer øker prisen fra kr. 200,- i 2012 til kr. 220,- i Havn - leie av båtplasser i Grimstad kommune. Det foreslås prisøkning i leie av båtplasser i Grimstad kommune. Se egen prisliste i vedlegg. Helse og omsorg Det forslås økninger i enkelte tjenester til Helse og omsorg. Disse er spesifisert i egen prisliste i vedlegget. 18

20 8. Finansielt perspektiv I dette kapitlet gjør rådmannen en vurdering av utviklingen i noen økonomiske nøkkeltall. De mest sentrale indikatorene i vurderingen av kommunens økonomiske status er: - Netto driftsresultat - Langsiktig gjeld Kommunen har tidligere gjennomført flere omstillingsprogram for å tilpasse aktivitetene til inntektene. I ettertid kan det konstateres at forventingene til resultater ikke har vært tilstrekkelig innfridd. I kommuneplan vedtok kommunen en målsetting om et netto driftsresultat på 3%. Rådmannens forslag til handlingsprogram for viser at kommunen ikke når denne målsettingen Netto driftsresultat Netto driftsresultat er en viktig indikator for å beskrive kommunal økonomi. Den viser hva kommunen har igjen til å dekke investeringer og avsetninger når alle utgifter er betalt. Dersom netto driftsresultat er negativt, må det hentes frie driftsmidler fra midler fra fond for å dekke inn merforbruket. Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i % av kommunens totale driftsinntekter. Dette betyr hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og avsetninger. Dersom netto resultatgraden er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til framtidige investeringer. Det betyr at kommunen blir helt avhengig av fondsmidler for å skaffe fram egenkapital til investeringer. Som en norm for god kommuneøkonomi, bør netto resultatgrad være 3%. En vekstkommune som Grimstad, bør ideelt sett ha en høyere resultatgrad på grunn av nødvendige vekstrelaterte investeringer. Netto resultatgrad var i 2008 på 4,5%, og dette innebar at kommunens disposisjonsfond ble brukt opp uten at hele merforbruket ble inndekket. Kommunen ble da registrert i ROBEK. Kommunen kan over tid ikke leve med slike driftsresultat. For 2010 er netto driftsresultat på 1,6%. For driftsåret 2011evar netto resultatgrad på 3,0%. For perioden 2012 til 2016 er det budsjettert med et resultat på henholdsvis 0,8% (2012), 1,8% (2013), -0,4% (2014), 0,1% (2015) og 0,6 (2016) mill kr. 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter (nettoresultatgrad) -0,7-4,5-1,0 1,6 3,0 0,8 1,8-0,4-0,1 0, De svake resultatene fra 2014 indikerer at Grimstad kommunen har en krevende driftsituasjon 19

21 8.2. Langsiktig gjeld Grimstad kommune har i 2012 en samlet lånegjeld på mill kroner. Lånegjeldsgraden viser netto lånegjeld i forhold til kommunens brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Lånegjeldsgraden gir et bilde av kommunens evne til å betjene gjelden Lånegjeldsgraden bør over tid ikke overstige 50 %. Grimstad ligger betydelig høyere enn dette, men ved vurderingen bør man imidlertid se på sammenhengen i kommunens lånegjeld, d.v.s. andelen av helt eller delvis selvfinansierende lån. 20

22 9. Organisasjon og medarbeidere Organisasjon Kommunestyret Grimstad kommune Hans Antonsen (V) (35 representanter) Administrasjonsutvalg Hans Antonsen (V) (Formannskap 7+ 3 arbeidstakerrepresentanter) Kontrollutvalget Lene Langemyr (FrP) (6 representanter) Helse- og Sosialutvalget Terje Stalleland (FrP) (7 representanter) Teknisk utvalg Per Svenningsen (AP) (7 representanter) Formannskapet Hans Antonsen (V) (7 representanter) Oppvekst- og Utdanningsutvalget Knut Mørland (KrF) (7 representanter) Kultur- og miljøutvalget Arnt Gunnar Tønnesen (V) (7 representanter) Rådmann Grimstad kommune Per Kristian Vareide Adm. og komm. avd. Ragnhild Sigurdsøn HR-avdelingen Alf Stensli Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektor Åge Løsnesløkken Kultur- og oppvekstsektor Bjørn Kristian Pedersen Helse- og sosialsektor Ivar Lyngstad 6 enheter 19 enheter 10 enheter Organisasjonskartet viser kommunens overordnede struktur, med sektorer og støtteenheter. Grimstad kommune har en desentralisert organisasjonsstruktur. Enhetslederne har et helhetlig personal-, økonomi-, fag- og informasjonsansvar (PØFI). Enhetenes egenart og lokale utfordringer varierer, derfor varierer både organisering og delegering av oppgaver. Det er forutsettes imidlertid at 21

23 kommunens organisasjon skal være samordnet. En del av arbeidet videre er å beskrive og tydeliggjøre ansvar og fullmakter som sikrer et enhetlig beslutningssystem. Det planlegges ingen større endringer i organisasjonsstruktur i perioden, ut over nødvendige tilpasninger til rammevilkårene i budsjettet og de politiske vedtak. Imidlertid vil det bli utredet mulig interkommunalt samarbeid knyttet til funksjonene lønn, regnskap og arkiv som vil kunne få organisatoriske konsekvenser i planperioden. Arbeidet med organisasjonskulturen, blant annet gjennom arbeid med ledelse, lederutvikling, visjon og verdier, vil bli styrket. Det er også naturlig og viktig å kontinuerlig tilpasse organisasjonen ved anvendelse av ny teknologi og utviklingen i samfunnet for øvrig. Medarbeidere Vi har rundt regnet 1360 brutto årsverk i kommunen ved inngangen til 2013, inkludert tidsavgrensede og variable årsverk. Vi forventer kun vekst på bakgrunn av reell aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak.. Vi ser for oss en svak bemanningsvekst utover i perioden. Både under den enkelte sektor, og den enkelte enhet, er eventuelle bemanningsforventninger og andre vesentlige forhold vedrørende medarbeidere beskrevet. I dag er om lag 80 prosent av de ansatte i kommunen kvinner. Det er ikke grunn til å anta noen vridning i kjønnsfordeling, med unntak at kommunen arbeider for reduksjon av ufrivillig deltid og dermed større stillingsstørrelser spesielt for kvinner. På bakgrunn av alderssammensetningen, hvor vi i dag har en gjennomsnittsalder på omtrent 46 år, er det viktig at vi rekrutterer slik at gjennomsnittsalderen holdes stabil eller synker. Det er ikke planlagt noen bemanningsreduksjoner verken for 2013 eller perioden fremover, selv om det vil kunne bli behov for driftstilpasninger. Vi forventer en tilpasning til aktivitet og økonomiske rammer gjennom ordinær turnover og rekruttering. Lærlinger vil fortsatt være viktig for oss, også som rekrutteringsgrunnlag ved utlysning av ledige stillinger. Vi fortsetter vårt arbeid med intern omplassering ved helseproblemer og driftstilpasninger, og tar selvfølgelig hensyn til kvalifikasjonskrav og egnethet. Nærvær Nærværsarbeidet videreføres i 2013, og nærværstallene har vist en positiv utvikling i Sykefraværet gjøres rede for i kvartalsrapporter og årsmelding. I tillegg er det laget et eget tema på sykefravær i 3. kvartalsrapporten for Grimstad følger mønsteret for sykefraværsutvikling gjennom året, som gjelder på tvers av alle bransjer og sektorer i Norge, og vi har bedre resultater enn gjennomsnitt for kommunal sektor i hele landet. Ved inngangen til 2013 ser vi ingen indikasjoner på annet enn lavere eller stabilt fravær det nærmeste året. Vi arbeider for en reduksjon av sykefraværet i tråd med målsettingene i planen for reduksjon av sykefravær, og et økt fokus på helsefremmende arbeidsplasser gjennom arbeid med både Oppfølging, Forebygging og Utvikling (OFU). Samtidig er vi avhengige av både konjunkturer og lovgivning. Innenfor arbeidet med sykefravær og nærvær er det viktig at vi i 2013 styrer etter mer detaljerte mål og tiltak i de enkelte enheter. Dette blir en del av forankrings- og utviklingsarbeidet i den enkelte enhet på bakgrunn av enhetens målarbeid, mål etter ny IA-avtale, mål etter systematisk HMS-arbeid og mål etter medarbeiderundersøkelsen, som blir gjennomført i februar Til sammen resulterer alle de ulike mål med tiltak i en samlet handlingsplan for den enkelte enhet. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. HR-avdelingen har ansvaret for både å utarbeide og sikre gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører slik 22

24 som bedriftshelsetjenesten Salis AS, Arbeidstilsynet, NAV Grimstad og NAV Arbeidslivssenter. Sammen med disse, og i tråd med føringer fra Arbeidsmiljøutvalget vil kartlegging, risikoanalyser og tiltak være en del av arbeidet vi forsterker i perioden. Målet er å opprettholde et høyt nærvær sammenlignet med kommunene på Agder, gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse, myndiggjorte medarbeidere, aktive tiltak som forebygger sykefravær og tiltak for rask tilbakeføring ved sykdom. Kompetanseutvikling For 2013 er det viktig å koble samfunnsutviklingen og behovet for kompetanse, jamfør Samhandlingsreformen, inn til konkrete tiltak i den enkelte enhet. For å få dette til må gapet mellom kompetansebehov og -beholdning i den enkelte enhet finnes. Kompetansegapet må identifiseres ned til den enkelte medarbeider, og synliggjøres gjennom medarbeidersamtaler og individuelle utviklingsplaner slik at tiltak kan iverksettes. En overordnet kompetanseplan vil bli laget for å styre kommunens kompetanseutvikling i en villet retning. 23

25 10. Kultur- og oppvekstsektoren Kultur- og oppvekstsektoren omfatter 19 tjenesteenheter; 11 skoler (inkl. Kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt Kulturtjenesten, Bibliotektjenesten og Veilednings- og utviklingstjenesten. Figuren under viser elevtallsutviklingen i kommunen fra de siste 15 årene. Etter en periode med sterk vekst fra 1996 til 2006, har elevtallet de siste årene hatt en noe mindre vekst. GSI-rapporteringen pr. 15. oktober 2012 viste at elevtallet da var 2932 inkl. elevene ved Langemyr skole og ekskl. elevene ved Hesnes Montessoriskole. I 2012 har Grimstad fem kommunale barnehager og 23 private barnehager hvorav seks er familiebarnehager. 19% av barnehagebarna i Grimstad går i kommunale barnehager og 81% i private barnehager. I kommunegruppe 13 (KOSTRA) går 40% av barna i kommunale barnehager, mens gjennomsnittet i landet er at 52% av barna går i kommunale barnehager. Diagrammet under viser utviklingen av antall barn i Grimstads barnehager fra 2002 til Pr. 15. august 2012 er det 1271 barn som går i barnehage i Grimstad. I januar 2012 var det 1330 barn i barnehagene. Barnetallet økte til 1363 i juli, for så å falle ved skolestart i august. Antall barn forventes å øke noe fremover mot årsskiftet igjen. 24

26 10.1. Grunnskolen Grimstad kommune har fremdeles lavere driftsutgifter pr. elev og lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. Diagrammene under til venstre viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev for Grimstad sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13 (kommuner over innbyggere), gjennomsnittet i Aust-Agder og gjennomsnittet i landet. Diagrammet under til høyre viser gjennomsnittlig gruppestørrelse for trinn. Gruppestørrelse er et mål for lærertetthet og viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Grimstad hadde skoleåret 2011/2012 en gruppestørrelse for trinn på 14,5 mens snittet for kommunegruppe 13 var 14,4 og for landet 13,4. Skoleåret 2010/2011 var forskjellen Grimstad og kommunegruppe 13 betydelig større. Forskjellen i gruppestørrelse/lærertetthet mellom Grimstad og kommunegruppe 13 er fremdeles størst på trinn (1,4 mot 1,7 året før).på mellomtrinnet trinn hadde Grimstad skoleåret 2011/2012 er gruppestørrelse som var lavere enn kommunegruppe 13 (12,9 mot 13,9) mens gruppestørrelsen i landet var noe lavere enn i Grimstad (12,5 mot 12,9). Også på ungdomstrinnet hadde Grimstad skoleåret 2011/2012 en gruppestørrelse som var lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Skolenes budsjetter er siden høsten 2010 blitt beregnet etter en ressursfordelingsmodell som er utviklet i samråd med Agenda Utvikling AS. Velkomstklassene ved Jappa skole og Holviga skole sikres ressurser tilsvarende 10 fremmedspråklige elever i hver av velkomstklassene. Det er viktig å være klar over at ressursfordelingsmodellen ikke sier noe om behovet for ressurser til skolene, men fordeler den budsjettrammen som er til rådighet på en riktigst mulig måte mellom skolene. IKT i grunnskolen: Bruk av digitale verktøy har de siste årene fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnskoleopplæringen. Å kunne bruke digitale verktøy er, i.h.t Kunnskapsløftet, en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunestyret vedtok i juni 2012 IKT-planen Digitale verktøy i barnehage og skole

27 IKT-planens mål for PC-tetthet i skolene er tre elever pr. PC på barnetrinnet, to elever pr. PC på ungdomstrinnet. I tillegg skal alle pedagoger ha egen, bærbar PC og alle øvrige ansatte i skolen skal ha tilgang til PC. I vedtatt budsjett for 2012 og i K-sak 36/2012 vedtok kommunestyret å bevilge 6,1 mill kroner til utskifting av PC er i skolen. De fleste PC ene fra 2007 og 2008 ble skiftet ut våren I budsjett 2013 / handlingsprogram har rådmannen budsjettert med utskifting av PC er hvert fjerde år i.h.t til IKT-planen. I 2013 er det budsjettert med 1,1 mill kroner for utskifting av PC er kjøpt i 2009, 0,9 mill kroner for økt PC-tetthet på ungdomstrinnet og 1,5 mill kroner for utskifting av PC er kjøpt i 2007 og 2008 som ikke ble skiftet i Økning i antall PC er i skolen medfører at kommunens kostnader til driftsavtalen med IKT-Agder vil øke. Rådmannen har budsjettert med økte driftskostnader på 0,27 mill kroner i 2013, 0,33 mill kroner i 2014 og 0,4 mill kroner i 2015 og Økte driftskostnader til drift og anskaffelse av trådløse aksesspunkter i skolene er budsjettert med 0,38 mill kroner f.o.m I tillegg er det budsjettert med en økning i driftskostnadene på 0,1 mill kroner omgangfor drift av felles programvare for skolene. Økt bruk av programmene It learning og VOKAL er prioritert. Håndtering av sensitiv personinformasjon om skolelever og barnehagebarn skal være i samsvar med kravene i Personopplysningsloven. Kommunen har i dag ikke tilstrekkelig god sikkerhet til å håndtere betydelige menger sensitiv personinformasjon i dagens arkivoppsett. Kommunen kan heller ikke gjennomføre fulltekstløsning for postlistene før det er på plass en løsning for håndtering av sensitive dokumenter på sikker sone. Rådmannen har budsjettert med 0,48 mill kroner i 2013 til en løsning for sikker håndtering av sensitiv personinformasjon, og deretter kr. 0,1 mill pr. år til drift av løsningen. Langemyr skole: Langemyr skole er en interkommunal grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen eies av Arendal, Grimstad, Lillesand og Grimstad kommune. Grimstad kommune har driftsansvaret for skolen. Skolen fakturerer eier- og brukerkommunene i.h.t antall elever og om eleven går fulltid eller deltid på skolen. Høsten 2012 har Langemyr skole til sammen 37 elever. 20 elever kommer fra Grimstad, fire fra Lillesand, tre fra Birkenes, tre fra Froland og én elev hver fra Åmli og Kristiansand. I tillegg er det seks elever som går videregående skole på Langemyr. Disse elevene faktureres Aust-Agder fylkeskommune. Antall elever fra Grimstad som går på Langemyr skole har økt betydelig de siste 10 årene. Skolen har høsten 2012 mer enn dobbelt så mange elever fra Grimstad som den hadde høsten I tillegg er alle elevene fra Grimstad nå fulltidselever på Langemyr. Tidligere hadde flere elever delt skoletid mellom hjemskolen og Langemyr. Kommunens kostnader til elevene på Langemyr skole er budsjettert på fellesområdet til Kultur- og oppvekst- 26

28 sektoren. Sektoren har i flere år hatt et merforbruk på fellesområdet på grunn av økningen i elevtallet på Langemyr. I 2011 var merforbruket 2,5 mill kroner. I regnskapsrapporten for 2. kvartal 2012 er det rapportert et merforbruk første halvår på 3,2 mill kroner som i hovedsak skyldes økte kostnader i forhold til budsjett for kommunens elever på Langemyr. Merforbruket vil øke ytterligere i løpet av høstsemesteret. Økningen i antall elever fra Grimstad på Langemyr skole er bekymringsfull. Skolen har et godt omdømme og én av årsakene til økt elevtall er at familier som har barn med nedsatt funksjonsevne, har flyttet til Grimstad p.g.a tilbudet på Langemyr skole. Rådmannen har iverksatt et arbeid for å gå gjennom og konkretisere kriteriene for inntak av elever på Langemyr og samtidig vurdere et øvre tak på antall elever fra Grimstad (anslagsvis 15 elever). Rådmannen har likevel funnet det nødvendig å øke budsjettet til fellesområdet med 4,0 mill kroner i 2013 for å sikre et reelt budsjett for kostnadene til kommunens elever på Langemyr skole. I tillegg må Langemyr skole redusere sine kostnader med 2,0 mill kroner gjennom innsparinger og gjennom å ikke ta inn nye elever fra Grimstad i Rådmannen har budsjettert med økte inntekter på 1,5 mill kroner fra integreringstilskuddet i 2013 for delvis å kompensere for de økte utgiftene på Langemyr. Etter rådmannens vurdering vil dette være med bakgrunn i det økte antallet familiegjenforeninger de to siste årene. Fra 2014 har rådmannen redusert budsjettet for kommunens elever på Langemyr skole med 2,0 mill kroner. Dette er mulig fordi Langemyr skole, i løpet av 2013, har tilbakebetalt tidligere års merforbruk som har vært regnskapsført i ballansen som en fordring. Hesnes Montessoriskole: Hesnes Montessoriskole er en privat grunnskole som leier skolelokaler av Grimstad kommune via Hesnes skolekrets Vel. Årlige leiekostnader er kr ,-. Ihht leiekontrakten er det leietaker som er ansvarlig for både utvendig og innvendig vedlikehold på bygninger og uteareal. Våren 2012 hadde skolen til sammen 67 elever fra 1-7 trinn. 51 elever er hjemmehørende på Hesnes, mens 16 elever bodde andre steder i kommunen. Høsten 2012 har Hesnes Montessoriskole til sammen 54 elever. Skolens noe usikre situasjon har medført et enkelte elever har begynt på andre skoler i kommunen. Hesnes Montessoriskole har i brev av 2. mai 2012 til Grimstad kommune, anmodet om at kommunen sørger for opprustning av skolen og at kommunen og skolen deler på de årlige vedlikeholdskostnadene. Den private skolen har ikke kapital til å bygge nytt og heller ikke til å totalrenovere bygget. Skolens styre har kommet til at de ikke kan drive skolen lenger enn frem til høsten 2013 dersom de ikke får bistand fra kommunen. Fylkesmannen i Aust-Agder gjennomførte tilsyn med Hesnes Montessoriskole i mai I rapporten etter tilsynet skriver Fylkesmannen at skolebygningene, slik de fremstår i dag, krever en total renovering om det skal kunne påregnes videre permanent skoledrift i lokalene. Det er avholdt verditakst for skolen i mars 2011 hvor kostnadene til nødvendig oppgradering er beregnet til kr ,-. I taksten er det beregnet at årlige vedlikeholdskostnader vil være kr ,- ekskl. strøm, forsikring og direkte driftstilknyttede kostnader. Bygg- og eiendomstjenesten har vurdert kostnadene for nødvendig rehabilitering av Hesnes Montessoriskole til mellom 3,1 og 5,8 mill kroner. Rådmannen har lagt til grunn at det vil koste minimum 3,1 mill kroner å renovere skolebygningen for å kunne påregne videre permanent skoledrift. Dersom Hesnes Montessoriskole legges ned, er det kommunens ansvar å skaffe skoleplass til elevene. Kommunen vil få økt sitt rammetilskudd med om lag 4,5 mill kroner årlig (kr ,- pr. elev) dersom elevene overføres til kommunale skoler. I dag har kommunen årlige utgifter til Hesnes Montessoriskole på 1,5-2,0 mill kroner, primært til elever med vedtak om spesialundervisning. De aller fleste elevene som går på Montessoriskolen, har i 27

29 dag gratis skoleskyss fordi skoleveien er klassifisert som særlig farlig skolevei. Det er Grimstad kommune som betaler for skoleskyssen som til sammen utgjorde 0,5 mill kroner for skoleåret 2011/2012. Hesneselevene som i dag går på skolen, vil med dagens skolekretsgrenser, være hjemmehørende på Jappa skole dersom skolen blir nedlagt. Jappa skole har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet på alle trinn til å ta imot elevene fra Montessoriskolen. Skolens regnskap viser at statstilskuddet i 2011 var 6,1 mill kroner og foreldrebetalingen samme år var 0,6 mill kroner. Skolepengesatsen var kr. 900,- pr. måned for ett barn (søskenmoderasjon på henholdsvis kr. 300,- for andre barn og kr. 400,- for tredje barn). Skolen hadde til sammen 7,6 mill kroner i inntektsførte, offentlige tilskudd i Rådmannen stiller spørsmål ved om det er riktig av kommunen å gi tilskudd til en privat grunnskole som i prinsippet skal finansieres gjennom statstilskudd og skolepenger, i tillegg til at kommunen dekker kostnadene til spesialundervisning og opplæring av språklige minoriteter. Det bør være mulig for skolen å øke inntektene sine med 0,3 mill kroner pr. år gjennom å øke satsen for skolepenger med kr. 500,- pr. måned. Rådmannen anbefaler, etter en samlet vurdering, at Grimstad kommune ikke bidrar med kostnader til rehabilitering av Hesnes Montessoriskole eller påtar seg økt ansvar for vedlikehold av skolebygningen. Dersom Montessoriskolen legges ned, anbefaler rådmannen at kommunen utvider kapasiteten ved Jappa skole med 2-4 modulklasserom med tilhørende grupperom. Kostnadene til etablering av moduler og skoledrift for ekstra elever, vil trolig kunne dekkes av økt rammetilskudd. Lærerårsverk: I vedtatt budsjett 2011 ble rammebudsjett til skolene styrket med 2,0 mill kroner for å øke lærertettheten. Ved behandlingen av årsmeldingen for 2010 vedtok kommunestyret en ytterligere styrking med 2,0 mill kroner. I vedtatt budsjett 2012 ble skolenes budsjettramme ytterligere styrket med 2,5 mill kroner for å øke med fem nye lærerårsverk. Rådmannen har budsjettert med en økning i skolenes budsjettramme for 2013 på 2,5 mill kroner for å kompensere for økt elevtallsvekst. Rådmannen har imidlertid ikke funnet rom for en ytterligere økning av antall årsverk i 2013 for å øke lærertettheten på trinn. Skolebygg: En hovedutfordring for kommunen er å sikre tilstrekkelig kapasitet i skolebyggene samtidig som det settes av tilstrekkelige ressurser til innhold og kvaliteten i skolen. Siden 1996 kommunen investert 650 mill kroner til rehabilitering og utbygging av skolebygg. Det er viktig å være klar over at renter og avdrag på skoleinvesteringer belaster driftsbudsjettet med betydelige beløp og at det dermed er utfordrende å styrke driften av skolene samtidig som det investeres betydelig. Bare utbyggingen av ny skole på Fevik vil, når skolen står ferdig, belaste driftsbudsjettet med mellom 12 og 15 mill kroner pr. år. Oversikten under viser skoleinvesteringene i Grimstad fra 1996 t.o.m utbyggingen av Fevik skole i

30 I tillegg til ferdigstilling av Fevik skole ved årsskiftet 2013/2014 har rådmannen budsjettert med rehabilitering av Fjære barneskole for 7,7 mill kroner i 2013 og videreført tidligere vedtatt rehabilitering av Langemyr skole med 13,0 mill kroner. I tillegg har rådmannen foreslått at det investeres 1,9 mill kroner til en mobil modulskole på ett klasserom og fire grupperom som fra høsten kan benyttes av Fjære barneskole, og senere, når Fjære barneskole får benytte klasserom i Fjære ungdomsskole, kan benyttes av andre skoler med midlertidige behov for økt kapasitet. Skolefritidsordningen (SFO): SFO er et fritidstilbud, og ikke en del av skolehverdagen. Foreldrene velger selv om de ønsker å søke SFO-plass og kommunen tar betalt for tilbudet og har anledning til å ta betalt slik at inntektene fra foreldrebetalingen dekker kostnadene. Kommunestyret behandlet i møte 29. oktober 2012 en sak om barn i SFO med særskilte behov, K-sak 123/2012. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1) Alle skoler i Grimstad skal gi barn med særlige hjelpebehov muligheter for å få et godt SFOtilbud ved sin nærskole 2) Dagens modell for fordeling av ressurser til skolesektoren, justeres slik at den tar høyde for barn i SFO med særlige hjelpebehov 3) Økning av betalingssatsene i SFO vurderes i budsjettprosessen for ) Kommunestyret ber rådmannen vurdere innføring av søskenmoderasjon ved framlegging av budsjettforslaget for I 2012 er prisen for full SFO-plass i Grimstad kommune kr ,- pr. måned. For korttidsplass (under 12 timer pr. uke) er prisen kr ,-. Det betaler for 10 måneder pr. år og ekstrs dersom SFO benyttes i skolenes ferier. I Arendal er satsene kr ,- for heltidsplass og i Lillesand kr ,-. For å ivareta elever med særlige behov, må SFO-ordningene i noen tilfeller øke bemanningen. Rådmannen vurderer at SFO-tilbudet i Grimstad har mange kvaliteter og at det generelt er godt. Brukerundersøkelsen våren 2012 viser at mange er godt fornøyd med tilbudet som gis barna. Rådmannen vurderer det likevel slik at det i noen grad er et behov for å styrke tilbudet til barn med særskilte behov, og anbefaler at tilbudet styrkes med 0,8 mill kroner pr. år. 29

31 Høsten 2012 er det 750 barn i SFO i Grimstadskolene. 350 barn har full plass mens 400 barn har redusert plass. For å dekke inn økte kostnader for barn med særskilte behov, foreslår rådmannen at foreldrebetalingen for helt plass økes med kr. 150,- pr. måned og at foreldrebetalingen for redusert plass økes med kr. 50,- pr. måned. I tillegg foreslår rådmannen at foreldrebetalingen økes med 4% for å kompensere for pris- og lønnsveksten. SFO-satsene for 2013 blir dermed: For full plass: kr ,- pr. mnd. For redusert plass: kr ,- pr. mnd. Av de 750 barna som i dag går i SFO, er det 185 som har søsken som også går i SFO. Dersom foreldrebetalingen for halvdelen av disse reduseres med kr. 500,- pr. måned, må dette kompenseres ved at foreldrebetalingen for de øvrige må økes med 0,47 mill kroner pr. år, eller 62 kroner pr. barn pr. måned dersom det fordeles likt mellom barn med full plass og redusert plass. Rådmannen anbefaler at det ikke innføres søskenmoderasjon i 2013 siden satsene allerede er foreslått økt som beskrevet over. Konsekvenser av statsbudsjettet: Høsten 2012 ble 8. klassingene det første kullet siden 1997 som fikk valgfag. Ungdomsskolene i Grimstad ble da tilført 0,26 mill kroner til innføring av ordningen. I statsbudsjettet for 2013 har Grimstad fått til sammen 0,67 mill kroner for helårseffekt av innføringen av valgfag på 8. trinn og innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten Rådmannen har styrket budsjettene til ungdomstrinnene tilvarende. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått en økt bevilgning på 1,5 milliarder kroner i øremerkede midler over fire år skal gå til flere lærere på ungdomstrinnet. I 2013 skal det brukes 157 millioner kroner på prøveordningen. Regjerningens intensjon er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og redusere behovet for spesialundervisning. Det økte tilskuddet skal gå til kommuner som har skoler med en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever pr. lærer på ungdomstrinnet og grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet. Grimstad kommune får ikke nytte av den økte bevilgningen. Vi har skoler som har grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet, men har en gjennomsnittlig gruppestørrelse like under 20 elever pr. lærer på ungdomstrinnet Barnehagene I 2008 hadde Grimstad kommune et betydelig merforbruk på barnehageområdet. Driftsutgiftene pr. barn i kommunale barnehager var høyere enn i sammenlignbare kommuner og antall oppholdstimer pr. årsverk var lavere. Etter gjennomføring av flere kostnadsreduserende tiltak er kostnadene til driften av de kommunale barnehagene i Grimstad betydelig redusert de siste årene. Antall korrigerte oppholdstimer pr. årsverk i de kommunale barnehagene er nå omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Grimstad hadde også i 2011 flere barn pr. årsverk i de kommunale barnehagene enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, selv om det var en liten reduksjon fra 2010 til Mens Grimstad hadde 7,3 barn pr. årsverk, hadde kommunene i kommunegruppa 13 i gjennomsnitt 6,9 barn pr. årsverk mens snittet i landet var 6,3. 30

32 Rammefinansiering av barnehagene: Regjeringens mål om å innlemme det øremerkede statstilskuddet til drift av barnehager i rammetilskuddet til kommunene ble gjennomført i Ny forskrift om økonomisk likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager ble vedtatt i oktober Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det offentlige tilskuddet skal fra august 2013 utgjøre minst 94 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar pr. heltidsplass.finansieringsmodellen er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. Driftstilskuddet til private barnehager beregnes ut fra budsjettert kostnadsnivå i de kommunale barnehagene. Siden de kommunale barnehagene i Grimstad drives rimeligere enn landsgjennomsnittet, kan kommunen gi lavere tilskudd til private barnehager enn de nasjonale gjennomsnittsatsene. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager sier at tilskuddet til private barnehager skal avregnes mot samlet regnskapsresultat i de kommunale barnehagene. For 2011 førte dette til at de private barnehagene ble trukket om lag 8 mill kroner fordi de kommunale barnehagene i 2011 hadde et mindreforbruk på 1,2 mill kroner i forhold til budsjett. Gjeldende forskrift gir liten forutsigbarhet for de ikke-kommunale barnehagene siden de ikke har full oversikt over overføringene fra kommunen før kommunens regnskap er avlagt. Det er kommuner som ikke har kommunale barnehager som skal benytte nasjonale satser for tilskudd til private barnehager. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2012 gjorde rådmannen en beregning av hvor mye det ville koste Grimstad kommune om vi skulle benytte nasjonale satser. Kommunen måtte da få en økt kostnad på 11 mill kroner. Private barnehagers landsforbund (PBL) og Kommunesektorens organisasjon (KS) har i fellesskap utarbeidet en veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Målet med veilederen har vært å lage en mal for korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Veilederen vil, etter rådmannens vurdering, bidra til godt samarbeid mellom norske kommuner og private barnehager og føre til økt forutsigbarhet for både kommunale og private barnehager. Veilederen anbefaler bl.a at barn som fyller tre år i tilskuddsåret får tilskudd som små barn om våren og stort barn om høsten. Rådmannen har benyttet veilederen I beregningen av tilskuddssatsene til private barnehagene for Rådmannen vil legge fram en egen sak for Oppvekst- og utdanningsutvalget i november 2012 om likeverdig behandling og forutsigbarhet for private barnehager. Diagrammet under viser endringene i antall barn i barnehagene i Grimstad fra januar til august Augusttallene viser tydelig endringen i august da 6-åringene begynner på skolen og forholdet mellom små og store barn i barnehagene forrykkes betydelig. Rådmannen har videreført budsjettet til de kommunale barnehagene og tilskuddet til de private 31

33 barnehagene på samme nivå som i Barnehageområdet er tilført en lønns- og prisvekst fra 2012 til 2013 på 4,54 mill kroner (3,3%). Maksimalprisen for foreldrebetaling er videreført i statsbudsjettet på samme nominelle nivå som i 2012 (kr ,- pr. måned for en heltidsplass). Dette er kompensert i rammeoverføringen til Grimstad kommune med 1,4 mill kroner. Omlegging av kontantstøtteordningen med differensierte satser for ettåringer og avvikling av kontantstøtten for toåringer er kompensert i rammetilskuddet til kommunen med 1,3 mill kroner. Opptrapping av tilskuddet til private barnehager fra minst 92% til minst 94% av det kommunale barnehager koster, er kompensert i rammetilskuddet med 0,41 mill kroner. Rådmannen har videreført opptrappingen i rammetilskudd i budsjettrammen til barnehageområdet. For 2013 er det totalt budsjettert med 157,3 mill kroner innenfor barnehageområdet i Kultur- og oppvekstsektoren. Tilsvarende tall for 2012 er 149,5 mill kr. Budsjetterte midler for 2013 fordeler seg slik: Tilsynsmyndighet/barnehagekontor 0,8 mill kroner Kommunale barnehager 22,9 mill kroner Ekstraressurser funksjonshemmede barn (kommunale og private barnehager) 11,9 mill kroner Private barnehager 121,7 mill kroner Når det gjelder tilskudd til private barnehager, så følger Grimstad kommune nasjonale satser for alle kategorier unntatt ordinært driftstilskudd til private barnehager. Rådmannens forslag til satser for 2013 er (satser for 2012 i parentes): Små barn pr heltidsplass pr år kr (kr ) Store barn pr heltidsplass pr år kr (kr ) De vedtatte nasjonale satsene for 2013 små/store barn er henholdsvis kr og kr Rådmannens forslag til satser i Grimstad utgjør dermed henholdsvis 92,0% og 91,5% av nasjonale satsene. At satsene lokalt er lavere enn nasjonale satser, skyldes effektiv budsjettert drift i kommunale barnehager. Dersom satsene til private barnehager økes, må også budsjettene til de kommunale barnehagene økes jfr. statlig regelverk Kultur og bibliotek Kulturtjenesten har 3,2 årsverk som arbeider innen hele kulturfeltet fra kulturminnevern, arrangement, tilbud til barn og ungdom, kontakt med lag og foreninger, idrett/fysisk aktivitet, spillemidler, Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, med saksforberedelse for politiske utvalg, tilskuddsformidling og planarbeid. I tillegg har vi to avdelinger; kulturskolen og turistkontoret. Kulturskolen holder til på Fagskolen, og gir undervisningstilbud i musikk og kunst. Det er ca 350 elevplasser og 7,5 årsverk. Utenom dette har kulturtjenesten lavterskeltilbudet gratis Kulturlørdag, og Lørdagsskole som er fylkets talentprogram. Turistkontoret har 2,6 årsverk og deres oppgaver er å gi informasjon til potensielle tilreisende, vertskapsfunksjon til turister, booking av guidede turer/gruppeturer og markedsføring sammen med Visit Sørlandet. Spesielt arbeides det med å utvikle Grimstad - Dikternes By, Sykkelbyen Grimstad og Skjærgårdsbyen Grimstad. Grimstad bibliotek er en lovpålagt oppgave. Biblioteket er en demokratisk grunnpilar som skal formidle gratis, allsidig og aktuell kunnskap og kultur. I Grimstad har vi Hovedbibliotek og Fevik filial (midlertidig stengt p.g.a utbyggingen av ny 1-10 skole). Biblioteket har også en forlenget arm i arbeidsplass- og beboerbibliotek på Frivolltun. Biblioteket inneholder boksamling, lydbøker og film. Biblioteket er også en informasjonssentral, et sted for litteraturformidling (bibliotek og dikterbysatsing), et møtested, et kunnskapssted, et sted for dialog, debatt og dypere innsikt og et sted for dataspill, film og musikk. Vi vil fylle kjernefunksjonene; beskrivelse og gjenfinning, formidling og verdiøkning, og skape en opplevelse rundt boken, forfatteren og lesing som gjør det mer attraktivt å lese og skaffe seg kunnskap. 32

34 Nytt bibliotek innen 2016: Kommunestyret vedtok følgende i møte 24. september 2012 (K-sak 112/2012): 1) Nytt bibliotek i Grimstad sentrum skal realiseres i løpet av de neste tre årene og åpnes senest i forbindelse med Grimstads 200-årsjubileum i ) Rådmannen bes arbeide videre for å konkretisere aktuelle samarbeidsløsninger med private interessenter for å realisere nytt bibliotek sjønært ved Rutebilstasjonen. 3) Dersom pkt. 2) ikke fører fram, bes rådmannen arbeide for å realisere nytt bibliotek i øvre sentrum på kommunens tomt der biblioteket ligger i dag. I vedtatt handlingsprogram er det i driftsbudsjettet lagt inn 5,0 mill kroner pr. år til nytt bibliotek fra Kostnaden skal tilsvare en investering på mill kroner for et bibliotek på ca m2 med nøktern standard. I budsjett 2013/handlingsprogram har rådmannen videreført 5,0 mill kroner til nytt bibliotek årlig fra Kostnadene er lagt i driftsbudsjettet. Rådmannen har etablert en styringsgruppe som arbeider videre med konkretisering og realisering av nytt bibliotek i.h.t kommunestyrets vedtak. Kommunestyret vil bli holdt fortløpende orientert om utviklingen og nødvendige avklaringer vil bli lagt fram for kommunestyret til behandling. Sjøfartsmuseum i Hasseldalen: Grimstad Bys Museer (GBM) fikk våren 2012 tilbud fra Trine og Atle Bergshaven om å disponere arealer i Hasseldalen vederlagsfritt til sjøfartsmuseum. Tilbudet vil medføre kostnader til ombygging av den aktuelle bygningen og etablering av utstilling samt drift av museet. GBM ba kommunen ta stilling til tilbudet. Kommunestyret behandlet saken i august 2012 (K-sak 93/2012) og gjorde følgende vedtak: 1) Kommunestyret takker og ser positivt på tilbudet som Grimstad bys museer har fått fra Trine og Atle Bergshaven om å disponere arealer i Hasseldalen til sjøfartsmuseum. 2) Kommunestyret ber rådmannen om at tilbudet vurderes nærmere m.h.t kommunens kostnader og mulighet for økt statlig/regionalt tilskudd til museumsdriften. 3) Kommunestyret tar endelig stilling til saken i desember 2012 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for Etter at kommunestyret gjorde sitt vedtak i august 2012 er det arbeidet videre med konkretisering og kostnader for realisering av sjøfartsmuseet. Etablering av sjøfartsmuseum må ses i sammenheng med en ytterligere konsolidering av museene i Aust-Agder. De aktuelle museene i fylket sendte i august en intensjonsavtale til Kulturdepartementet for å vise vilje til å gå videre med konsolideringsprosessen. I forslag til statsbudsjett for 2013 er det ikke lagt inn en økning i budsjettrammen til museene i Aust- Agder som vil styrke sjøfartskompetansen hos Grimstad Bys Museer. Kulturminister Hadia Tajik besøkte Grimstad Bys Museer og Hasseldalen 29. oktober 2012 og fikk presentert mulighetene for å realisere etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen. Kulturministeren 33

35 kom ikke med konkrete løfter om økte tilskuddsmidler, men var svært positiv til det private initiativet til Trine og Atle Bergshaven og pekte på muligheten til å søke om tilskudd til etableringen av sjøfartsmuseet når GBM søker om budsjettmidler for Kulturministeren ga også uttrykk for at en etablering av sjøfartsmuseum for Aust-Agder i Hasseldalen ville være positivt i forhold til den videre prosessen med konsolidering av museene i Aust-Agder og muligheten for at en eventuell konsolidering vil kunne medføre økt statstilskudd til museene. 2. november 2012 ble det avholdt møte mellom Trine og Atle Bergshaven, Grimstad Bys Museer og Grimstad kommune for å konkretisere innholdet i en avtale mellom de tre partene om etablering av sjøfartsmuseum. Bergshaven stiller 1. etasje i Hasseldalen 3, med et areal på 800 m2 til disposisjon for sjøfartsmuseet. Det skal ikke betales leie for lokalene, men leietaker skal dekke egne strømutgifter og forsikring av egen innredning og gjenstander, samt 50% av øvrige drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til bygget og parkeringsplassene. Bergshaven ønsker at avtalen mellom partene skal gjelde fra 1. januar Rådmannen har lagt inn en investering på 1,0 mill kroner til inventar og utstyr til et sjøfartsmuseum i Hasseldalen. Det er imidlertid også behov for bygningsmessige tilpasninger til en kostnad på 1,1 mill kroner. Kommunen har ikke anledning til å ta opp lån for å investere i eiendommer som kommunen ikke eier. Rådmannen anbefaler at kommunestyret likevel bevilger midler til bygningsmessige tilpasninger av 1. etasje i Hasseldalen 3 til sjøfartsmuseum. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til inndekning i forbindelse med 1. kvartalsrapport 2013, men signaliserer at det i dette tilfellet vil kunne være aktuelt med bruk av disposisjonsfond. For å kunne planlegge innholdet i og klare å realisere et sjøfartsmuseum i Hasseldalen medio 2014, må museet engasjere en prosjektleder med museal sjøfartskompetanse. Museet har ikke ressurser til dette alene og har tatt initiativ til et spleiselag sammen med Aust-Agder fylkeskommune og kommunen. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til at kommunen bidrar med 1/3 at ett årsverk til en slik prosjektlederstilling, men vil også her komme tilbake til inndekning når det foreligger mer informasjon og avklaring i saken. Rådmannen forutsetter at Grimstad Bys Museer i hovedsak tar ansvaret for de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene til sjøfartsmuseet. Orkestergrav i Fjæreheia: Kommunestyret behandlet i juni 2012 en sak om etablering av orkestergrav i amfiet i Fjæreheia, K- sak 80/2012. Kommunestyret vedtok at kommunen skulle gi et tilskudd på inntil kr ,- til etablering av orkestergrav i amfiet i Fjæreheia under forutsetning av at Kilden IKS og Aust-Agder fylkeskommune også bidro med samme beløp til realisering av prosjektet. Kommunens bidrag skulle dekkes av driftsmidler og innarbeides i budsjett for Orkestergrava i amfiet i Fjæreheia er pr. 5. november 2012 nær ferdigstilt. Rådmannen har budsjettert med kommunens bidrag på kr ,- i budsjett 2013 i.h.t kommunestyrets vedtak. Ung Arena: Kommunestyret vedtok under behandlingen av budsjett 2012/handlingsprogram å sette av 3,6 mill kroner i 2013 til ferdigstilling av Fagskolen til bruk for Ung Arena. En del av arealene på Fagskolen vil være sambruk mellom kulturskolen og Ung Arena. Ung Arena er tenkt drevet etter NonStop-prinsippet; d.v.s at aktivitetstilbudet opprettholdes så lenge ungdommene ønsker det, men at klubbdemokratiet kan avgjøre om det skal erstattes med noe annet. Eksempler på aktiviteter kan være film- og fotokurs/bildebehandling, dansekurs, skateaktiviteter, dataspill i en sosial setting, teatersport, mekkekurs, rockeverksted, osv. 34

36 For å etablere et fritidstilbud som Ung Arena må en oppgradere standarden på bygningen: 3. etasjen må ferdigstilles, toaletter og arealet som kan benyttes som kafé og inngang må oppgraderes. Det bør også installeres heis. Resten av murbygget og mellombygget ble tatt i bruk av kulturskolen i mars Kostnadene for nødvendig oppgradering er beregnet til 4,0 mill kroner. Rådmannen har ikke funnet rom for å ferdigstille Ung Arena som forutsatt i 2013 og har å skyve investeringen Vurderingen er gjort ut fra en samlet vurdering av kommunens økonomiske bæreevne i forhold til det totale investeringsnivået i handlingsprogramperioden. Skolenes bruk av idrettslagenes anlegg: Kommunestyret behandlet i møte 29. oktober 2012 sak om kompensasjon til idrettslagene for skolenes bruk av lagenes anlegg, K-sak 125/2012. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1) Ordningen med kompensasjon for skolenes bruk av idrettslagenes anlegg utsettes og sees i sammenheng med budsjettet for ) Skolene gjør et oppdatert overslag over hvor mange timer de bruker anleggene pr. år innen Tabellen til venstre viser Kulturtjenestens tilskuddsmidler til idrettslagene i Samlet utbetaling av tilskudd var 2,0 mill kroner. I tillegg har Grimstad turn og idrettsforening fått utbetalt 3,0 mill kroner i 2012 til bygging av turnhallen i Holvika. Budsjetterte netto driftskostnader til de tre idrettshallene var i 2012 ca. 2,2 mill kroner (budsjetterte leieinntekter var 0,37 mill kroner). Budsjetterte netto driftskostnader til fotballbanene på Levermyr og Holviga, lysløypene på Dømmesmoen og Fevik samt kunstgressbanen ved Dahlske videregående skole var 1,3 mill kroner (leieinntektene for fotballbanene var budsjettert til 0,3 mill kroner). Budsjetterte netto driftskostnader til svømmehallen i 2012 var 1,6 mill kroner (billettinntektene var budsjettert til 0,65 mill kroner). Kommunens samlede kostnader til drift av egne anlegg og tilskudd til idrettsformål var i 2012 på 10,1 mill kroner. Rådmannen har budsjettert med at idrettslagene kompenseres for skolenes bruk av kunstgressbanene med kr. 76,- pr. time, som er laveste leiesats som kommunen tar for utleie av sine kunstgressbaner. Basert på skolenes foreløpige innrapporterte timer for bruk av banene tilsier dette at Lia får et årlig tilskudd på kr ,- for Fjæreskolenes bruk av kunstgressbanen på Vik, at Express får et årlig tilskudd på kr ,- for Fevik skoles bruk av kunstgressbanen på Fevik stadion og at Imås får et årlig tilskudd på kr ,- for Landvik skoles bruk av den nye kunstgressbanen på Landvik. Jubileumsårene 2013, 2014 og 2016: Rådmannen har budsjettet med 0,1 mill kroner til markering av stemmerettsjubileet i 2013 og 0,1 mill kroner til grunnlovsjubileet i Til markering av Grimstads 200-årsjubileum i 2016 er det budsjettert med 0,15 mill kroner i 2014 og 2015 og 0,5 mill kroner i Kapitaltilskudd til kunstgressbanen på Landvik: Vedtatt tilskudd til Imås for bygging av kunstgressbanen ved Landvik skole er lagt inn i budsjettet med en utbetaling på 0,337 mill kroner pr. år i hele handlingsprogramperioden. Tilskuddet skal utbetales årlig i 25 år. Kulturkortet for ungdom: Kulturkortet ble innført høsten 2012 og gir fri adgang til ulike betalte fritidsaktiviteter for barn og unge med foreldre som har dårlig råd. Tilbudet administreres av NAV Grimstad i samarbeid med 35