HØYSKOLEN I LILLEHAMMER

Transkript

1 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Oppdragsgiver Statsbygg Rapporttype Energimerkerapport Rev (55)

2 2 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Oppdragsnr.: F Oppdragsnavn: Energimerking, energivurdering og tilstandsanalyse av byggverk i området Oppland Dokument nr.: 001 Filnavn: Høyskolen i lillehammer Emergimerking Revisjon 0 Dato Utarbeidet av KHKOSL Kontrollert av BSEOSL Godkjent av BSEOSL Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder P.b. 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 3 (55) INNHOLD 1. SAMMENDRAG / KONKLUSJON INNLEDNING / BAKGRUNN ENERGIMERKE Energimerke Hove Energimerke Internat Energimerke Montenegro ENERGIFORBRUK SISTE 3 ÅR ENERGIBEREGNINGER ENERGIREGISTRERING/EFFEKT ENERGIVURDERING BESKRIVELSE AV TILTAKENE Tiltak 1 Effekt reduserende tiltak Tiltak 2 Behovsstyring ventilasjonsanlegg kantine Tiltak 3 - Energioppfølging (EOS) Tiltak 4 Behovsstyring ventilasjonsanlegg Auditorium (36.21) Tiltak 5 Behovsstyring ventilasjonsanlegg kjøkken Tiltak 6 Overgang til biovarme Hove Tiltak 6B Overgang til varmepumpe Hove Tiltak 7 Behovsstyring ventilasjonsanlegg for Biblotek (36.10) Tiltak 8 Sentral driftskontrollanlegg optimalisering Tiltak 9 Frekvensstyring av pumper i kjøleanlegg Tiltak 10 Overgang til biovarme Internat (og Gml. U.bygg) Tiltak 11 Etablere el. strålevarme i kafeområdet ved glassgård Tiltak 12 Internat Tilleggsisolering av loft Tiltak 13 Montenegro Tilleggsisolering av loft Tiltak 14 Behovsstyring ventilasjonsanlegg Auditorium (36.71) i Sørhove Tiltak 15 Ny belysning og lysstyring Tiltak 16 Forrigling av el. varme i forhold til kjøling Tiltak 17 Etablering av vindfang i forbindelse med innganger til glassgården Tiltak 18 Internat Tilleggsisolering av yttervegger SENTRALE INNDATA INNRAPPORTERING I NVES DATABASE Ramboll

4 4 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER TABELLOVERSIKT TABELL 1 LØNNSOMHETSBEREGNING ENØK TILTAK... 7 FIGUR 1 ENERGIMERKE HOVE TABELL 2 LEVERT ENERGI HOVE TABELL 3 ENERGIBUDSJETT BASERT PÅ ENERGIMERKE FIGUR 2 ENERGIMERKE INTERNAT TABELL 4 LEVERT ENERGI INTERNAT TABELL 5 ENERGIBUDSJETT BASERT PÅ ENERGIMERKE FIGUR 3 ENERGIMERKE MONTENEGRO TABELL 6 LEVERT ENERGI MONTENEGRO TABELL 7 ENERGIBUDSJETT BASERT PÅ ENERGIMERKE TABELL 8 MÅLT ENERGIFORBRUK TOTALT FOR HELE HIL TABELL 9 MÅLT ENERGIFORBRUK INTERNAT OG GML. U. BYGG TABELL 10 BEREGNET ENERGIFORDELING I BYGGENE PÅ HIL TABELL 11 BEREGNET ÅRLIG NETTO ENERGIFORBRUK HOVE TABELL 12 BEREGNET ENERGIFORBRUK HOVE PR ENERGIBLOKK TABELL 13 BEREGNET ÅRLIG NETTO ENERGIFORBRUK INTERNAT TABELL 14 BEREGNET ÅRLIG NETTO ENERGIFORBRUK MONTENEGRO 20 FIGUR 4 VARMETAP MONTENEGRO TABELL 15 SENTRALE INNDATA HOVE TABELL 16 SENTRALE INNDATA INTERNATBYGG TABELL 17 SENTRALE INNDATA MONTENEGRO Vedlegg: EOS utskrifter for

5 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 5 (55) 1. SAMMENDRAG / KONKLUSJON Høyskolen på Lillehammer består av flere bygninger. Det er 3 bygg som inngår i rapporten, Hove (ca m 2 oppvarmet areal) som dekker størstedelen av totalt areal. Hove består av flere bygg koblet sammen via en glassgård. Bygget er ført opp i I tillegg inngår Internat (ca m 2 ), opprinnelig byggeår ca og Montenegro (ca. 480 m 2 ), opprinnelig byggeår ca I tillegg er det flere bygninger som av ulike årsaker ikke omfattes av denne rapporten (Gamle Undervisningsbygg, Stabburet og Paviljong). I forbindelse med Energimerkingen er Hove definert som universitet/høyskole i beregningene, mens Internat og Montenegro er definert som kontorer. Hove og Internat har egne fyringsanlegg. Hove har vannbåren varme til ventilasjon og berederanlegg, oppvarming tas via el. panelovner, mens Internat har radiatoranlegg og bereder som er tilknyttet fyringsanlegget, mens ventilasjon har el. varmebatteri. Kjelanlegg i Internat anses nedslitt (levetid 0-5 år). Montenegro kun er el. oppvarmet. Byggene har balansert ventilasjon, Hove via 25 stk ventilasjonsaggregater (balansertventilasjon) installert rundt i flere tekniske rom i bygningene. I tillegg er det noen tilluft/omluft/avtrekkssystemer. Det er også egne aggregater for arealene til NRK. Anleggene er generelt fra 1990 tallet, men det er også noen aggregater av nyere dato. De eldste aggregatene er 20 år gamle, restlevetid anses å være under 10 år. For Internat og Montenegro er det ett anlegg for hvert bygg montert på loft. De fleste aggregatene i Hove har kjøling (via isvannsanlegg). Internat og Montenegro ikke har kjøling. Anleggene i Hove er generelt fra ca (noen nyere), mens aggregat for Internat er fra 1981 (anses nedslitt lite luft). Montenegro er også fra Det er flere isvannsanlegg for Hove. Opprinnelig anlegg i Hove og Sørhove benytter R22 som skal fases ut innen Anleggene for Filmskolen er av nyere dato og har betydelig restlevetid. Energimerke for Hove er beregnet til D, mens oppvarmingsmerke er RØDT For å forbedre energimerke er det lite aktuelt med tiltak på bygningskroppen da u-verdier anses å være gode og investeringer pr spart kwh vil være høye. De foreslåtte enøk tiltakene vil ikke forbedre energimerket. På varmeforsyningssiden er det vurdert overgang til varmepumpe. Energimerke endres da til ORANGE C. Her vil imidlertid Biokjele vurderes som et bedre alternativ. Energimerke forblir uendret, men oppvarmingsmerke endres til GULT. GULT oppvarmingsmerke vil også kunne oppnås ved evt. tilkobling til fjernvarme. Energimerke for Internat og Montenegro er beregnet til F, mens oppvarmingsmerke er RØDT For å forbedre energimerke er det vurdert tiltak på bygningskroppen og varmeforsyning. Isolering av loft anbefales som enøk tiltak, men besparelse er marginal. Ytterligere tiltak på bygningskroppen gir store investeringer pr spart kwh og er ikke aktuelt ut fra enøk, men kan være aktuelt å etterisolere yttervegg i Internat. For Montenegro anses det ikke realistist å etterisolere yttervegg, energimerke vil forbli F selv om loftisolering og nytt ventilasjonsanlegg installeres. For Internat vil loftsisolering og nytt ventilasjonsanlegg forbedre energimerke fra F til E. Dersom det foretas fasadeisolering av Internatbygg vil det være mulig å komme opp på nivå D. Ramboll

6 6 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER På varmeforsyningssiden er det vurdert å tilkoble eksisterende fyringsanlegg til fyringsanlegget for HOVE slik at kjeleanlegg i Internat (og evt. Gml. U-bygg) kan saneres. Levetid for disse anleggene anses som utgått (kjeler fra tall). For Montenegro er det lite aktuelle tiltak da det her kun er el. varme. Ved installasjon av varmepumpe ved evt. utskiftning av ventilasjonsanlegg vil fortsatt oppvarmingsmerke være RØDT. Spesifikt energiforbruk (netto registrert) for Hove er på 220 kwh/m 2 år (reg , graddagskorrigert). Forbruket anses å være normalt for slike bygningskomplekser. Brukstid er lang og anses som hovedårsak til at forbruk ikke e rlavere. Det er imidlertid betydelig nattforbruk også for el. kjeler som bør følges opp. Det vil være et sparepotensial ved optimalisering av driften (spesielt vha SD anlegg og VAV). Gjennomføring av anbefalte tiltak, samt god oppfølging (EOS) vil kunne påvirke energibruket i positiv grad. Internat har felles energimåling med Gml. Undervisningsbygg. Spesifikt energiforbruk (netto) for Internat er delvis beregnet til 202 kwh/m 2 år. Forbruket er noe høyt sammenlignet med andre kontorbygg, primært pga. dårlig bygningskropp (høye u- verdier spesielt for yttervegger). Ventilasjonsanlegg er lite tilfredsstillende med små mengder (lite energibruk). Pga. manglende energimåling er det ikke registrert separat energimåling for Montenegro som får strøm fra Hove. Spesifikt energiforbruk (netto) for Montenegro er beregnet til 282 kwh/m 2 år. Forbruket er høyt sammenlignet med andre kontorbygg, primært pga. dårlig bygningskropp (høye u- verdier spesielt for yttervegger). De foreslåtte enøk tiltakene vil ikke hjelpe på energimerkekarakter, tiltross for noe nedgang i forbrukstall. Overgang til biofyring bidrar i så måte negativt pga. lavere virkningsgrad enn dagens drift med prioritet av el.kjele. Installasjon av biokjele vil føre til at oppvarmingsmerket endres fra RØDT til GULT for skoledelen (Hove). Grønt merke oppnås imidlertid ikke da skolen generelt har el. panelovner som oppvarmingskilde. Utskifting av belysning og installering av lysstyring vil bidra til å redusere energiforbruket på skolen. Men grunnet høy investeringskostnad er ikke tiltaket lønnsomt. Det er derfor anbefalt at dette evt. gjøres samtidig som fremtidig oppgradering (nødvendig utskiftning) av lysanlegget. I denne rapporten anbefales det å gjennomføre 13 lønnsomme enøk tiltak (tiltak 1-13), ref. tabell neste side. Tiltakene vil i tillegg til enøk gevinsten gi bedre oppvarmingsmerke. Tiltakene innvirker lite på energimerkene. De 5 resterende tiltakene gir ikke tilstrekkelig enøk gevinst, men kan evt. anbefales ut fra andre kriterier (inneklima, vedlikehold). Samlet vil alle tiltakene gi følgende årlig besparelse: Redusert (netto) energiforbruk: ca kwh, samt noe brutto i forbindelse med bedre systemvirkningsgrad (kjelevalgsautomatikk). Konvertering til bio vil i tillegg gi en økonomisk gevinst. Alternativ løsning med varmepumpe er vurdert, men lønnsomhet anses å være noe dårligere (inntjeningstid beregnet til 10,6 år) med prisdifferanse på 50 øre (el./pellets kan være noe høy). Samlet gevinst vil være i størrelsesorden: ca kr/år

7 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 7 (55) Oversikt over foreslåtte tiltak Nr. Tiltaksbeskrivelse Årlig besparelse [kr/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Nåverdi kvotient [kr/kr] Inntj tid [år] 1 Effektreduserende tiltak ,1 1,7 2 Behovsstyring Kantine ,1 2,1 3 Energioppfølgingssystem (EOS) ,8 5,0 4 Behovsstyring Auditorium ,7 5,3 5 Behovsstyring kjøkken ,6 5,9 6 Bioenergianlegg b) ,0 6,4 7 Behovsstyring Biblotek ,4 6,5 8 Sentr. driftskontr. (SDanlegg) ,1 8,6 9 Behovsstyring Pumper isvannsanl ,1 8,6 10 Etablere strålevarme "kafe" ,2 11,9 11 Isol. innbl. kaldt loft Internat ,5 16,2 12 Bioenergi dekker også Internat med mer a) ,3 10,2 13 Isol. innbl. kaldt loft Montenegro ,3 19,2 14 Behovsstyring Auditorium S ,4 22,1 15 Lavenergiarmatur ,8 uendelig 16 Forrigling el.varme/kjøling ,7 uendelig 17 Etablere vindfang Glassgård ,7 uendelig 18 Utvendig isol yttervegg Internat ,7 uendelig Sum Tabell 1 Lønnsomhetsberegning Enøk tiltak a) Tiltak er kalkulert til 2 mill kr. Differanse anses som nødvendig vedlikeholdskostnader for alternativ utskiftning av eksisterende kjeleanlegg i Internat og Gml. U. bygg. Ramboll

8 8 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER b) I forbindelse med overgang til fornybar energi med varmepumpe anses det nødvendig å bygge om varmeanlegg fra faste til varierende vannmengder. Kostnader for dette er kalkulert med i enøk tiltak. Med biovarme vil det fungere med faste vannmengder, men noe bedre utnyttelse er oppnåelig med varierende mengde. Ombygging bør også føre til at noe av nattforbruk (registrert 16 % el. kjele pådrag mellom 2400 og 0600 i I denne perioden står (nesten) alle ventilasjonsanlegg (utgjør da ca kwh/år). Det burde være mulig å redusere dette med min. 20 %. Det er estimert en kostnad på ca. kr eks. mva pr. aggregat i tillegg til pumper mm. Tilleggsbudsjett for dette vil da være rundt kr inkl. mva. Ved gjennomføring av tiltak med bioenergianlegg vil årlig besparelse bli noe lavere for de fleste av tiltakene. Dette grunnet lavere fyringskostnader for bioenergi enn for olje og elektrisitet. Total besparelse reduseres med ca. kr Tilsvarende dersom man vil vurdere en løsning basert på varmepumpe. 2. INNLEDNING / BAKGRUNN Energimerkeforskriften omfatter energimerking og energivurdering av bygninger. Alle offentlige bygninger over 1000 m 2 skal energimerkes (opprinnelig innen ). Energimerkeforskriften er innført som en del av implementeringen av EUs bygningsenergidirektiv, samt at det er ment å skape en ytterligere bevisstgjøring ift energibruk i bygninger. Det offisielle energimerket etableres fra NVE og krever innrapportering i NVEs database. Denne rapporten er kun en oppsummering av arbeidet med energimerking, og IKKE selve energimerket.

9 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 9 (55) 3. ENERGIMERKE Energimerket er beregnet iht NS3031 og gjengir levert energi for normert Osloklima og med normerte inputverdier. Energiberegningene er utført med programmet SIMIEN. Det er bygningen som energimerkes, ikke brukeren. Høyskolen på Lillehammer består av flere bygninger. Det er 3 bygg som inngår i rapporten, Hove (ca m 2 oppvarmet areal) som dekker størstedelen av totalt areal på Høyskolen. Bygget er ført opp i I tillegg inngår Internat (ca m 2 ), opprinnelig byggeår 1950 og Montenegro (ca. 480 m 2 ), opprinnelig byggeår Hove er definert som universitet/høyskole i beregningene, mens Internat og Montenegro er definert som kontorer. Ramboll

10 10 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 3.1 Energimerke Hove Energikarakter ENERGIMERKE A <= 95 kwh/m² B <= 143 kwh/m² C <= 191 kwh/m² D <= 240 kwh/m² D E <= 289 kwh/m² F <= 434 kwh/m² G > 434 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 208 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 Energimerke Hove Kommentar til energimerke: Energimerke blir D, noe som anses å være noe normalt for er bygg fra Samtidig ligger bygget nær energimerke C, kun 17 kwh/ m 2 år over. Bygget har gode u-verdier og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Parametre som bidrar til at bygget ikke får bedre karakter er bl.a.: - Glassandel er noe over normalverdi år gamle ventilasjonsanlegg har ikke optimal drift/varmegjenvinning. - Bygget er varmet opp med olje- og el.kjele som har lave systemvirkningsgrader. Kommentar til oppvarmingskarakter: Bygget varmes opp med elektriske panelovner i hele bygget, mens ventilasjonsluften varmes opp med vannbåren varme (varmebatteri). Varmeproduksjon tas av el. kjele eller oljekjele. Bruk av el. og olje anses som lite miljøvennlig, derav dårligst karakter.

11 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 11 (55) Tabell 2 viser fordeling av de ulike energikilder. Største del av vannbåren varmeforbruket er lagt inn som el. kjele (ca. 90 %). Beskrivelse Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Total energibruk Forventet levert energi Verdi kwh kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh kwh Tabell 2 Levert energi Hove Tabell 3 viser energibudsjett basert på energimerkeberegningene og med klimadata for Gardermoen. Verdiene her ligger noe lavere enn registrert/beregnet, spesielt for direkte elektrisk forbruk (viftemotorer, pumper og lys), mens det for oppvarming/ventilasjon er høyere. For lys og utstyr er det lagt inn standardverdier som ofte utgjør for lave forbruk. Det vises for øvrig til kalibrert energibudsjett, ref. tabell 11 og 12. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 67,2 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 34,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 33,6 kwh/m² 3b Pumper kwh 1,8 kwh/m² 4 Belysning kwh 25,1 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 34,5 kwh/m² 6a Romkjøling kwh 6,6 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 5,6 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 213,2 kwh/m² Tabell 3 Energibudsjett basert på energimerke Ramboll

12 12 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 3.2 Energimerke Internat Energikarakter ENERGIMERKE A < 84 kwh/m² B < 126 kwh/m² C < 168 kwh/m² D < 215 kwh/m² E < 263 kwh/m² F < 395 kwh/m² F G => 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 285 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 2 Energimerke Internat Kommentar til energimerke: Energimerke for Internatet blir F, men det er i nærhet av energimerket E. Årsakene til dette er blant annet følgende: - U-verdier er generelt dårlige, spesielt yttervegger (> 1,0 W/m2 K). - Brukbar varmegjenvinning (roterende), men for små luftmengder og energimerkeberegninger må da benytte minimum benytte luftmengder angitt i NS3031, tabell A.6. Høy SFP faktor. Videre tilfredsstilles ikke krav til innetemperatur (sommer) og fiktiv kjøling er lagt inn. - Bygget er varmet opp med olje- og el.kjele som har lave systemvirkningsgrader (eldre oljekjele, ingen kjeleautomatikk). Kommentar til oppvarmingskarakter: Bygget varmes opp med vannbåren varme (radiatoranlegg), samt elektriske varmebatteri i ventilasjonsanlegg. Varmeproduksjon tas av el. kjele eller oljekjele. Bruk av el. og olje anses som lite miljøvennlig, derav dårligst karakter.

13 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 13 (55) Tabell 4 viser fordeling av de ulike energikilder som benyttes. Bruk av el./olje vil være avhengig av bl.a. energipriser. Oljekjelen er lagt inn med 50 % forbruk til radiatorer og 25 % til varmt tappevann. Beskrivelse Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Total energibruk Forventet levert energi Verdi kwh kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh kwh Tabell 4 Levert energi Internat Tabell 5 viser energibudsjett basert på energimerkeberegningene og med klimadata for Gardermoen. Verdiene her ligger noe høyere enn registrert/beregnet. Dette gjelder spesielt for ventilasjon og viftemotorer da eks. anlegg er betydelig underdimensjonert ut fra dagens minstekrav. I tabell er det også lagt inn fiktiv kjøling for å tilfredsstille inneklima. Det er ikke separat energiregistrering for Internat noe som kan gi en del avvik også. For lys og utstyr ligger det inne standardverdier som ofte utgjør for lave forbruk. Det vises for øvrig til kalibrert energibudsjett, ref. tabell 13. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 121,2 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 25,3 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9006 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 49,6 kwh/m² 3b Pumper 1456 kwh 0,8 kwh/m² 4 Belysning kwh 25,1 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 34,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 9,7 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 271,2 kwh/m² Tabell 5 Energibudsjett basert på energimerke Ramboll

14 14 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 3.3 Energimerke Montenegro Energikarakter ENERGIMERKE A < 84 kwh/m² B < 126 kwh/m² C < 168 kwh/m² D < 215 kwh/m² E < 263 kwh/m² F < 395 kwh/m² F G => 395 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 313 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 3 Energimerke Montenegro Kommentar til energimerke: Energimerke for Montenegro blir F og det er et stykke opp til energimerket E. Årsakene til dette er blant annet følgende: - U-verdier er generelt dårlige, spesielt yttervegger (> 1,0 W/m2 K). - Brukbar varmegjenvinning (roterende), men forholdsvis høy SFP faktor - Innetemperaturforhold ikke akseptable (ikke kjøling el. solavskjerming). Det er i beregninger kompensert for dette. - Lekkasjetall anses å være forholdsvis høyt. Kommentar til oppvarmingskarakter: Bygget varmes kun opp med el. panelovner. Varmebatteri i ventilasjonsaggregat er også elektrisk. Bruk av el. til oppvarming anses som lite miljøvennlig, derav dårligst karakter.

15 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 15 (55) Tabell 6 viser fordeling av de ulike energikilder som benyttes. For Montenegro er det kun el. forbruk. Beskrivelse Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Total energibruk Forventet levert energi Verdi kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh 0 kwh kwh Tabell 6 Levert energi Montenegro Tabell 7 viser energibudsjett basert på energimerkeberegningene og med klimadata for Gardermoen. Virkelige verdier er ikke kjent da energiforbruk måles felles med Hove. Det vil nok være noe avvik mellom virkelig og beregnet, spesielt for direkte elektrisk forbruk (pumper, lys og utstyr). For lys og utstyr ligger det inne standardverdier som ofte utgjør for lave forbruk. I tabell er det også lagt inn fiktiv kjøling for å tilfredsstille inneklima. Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 194,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 26,9 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 2400 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 28,2 kwh/m² 3b Pumper 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 25,1 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 34,4 kwh/m² 6a Romkjøling 7186 kwh 15,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 329,0 kwh/m² Tabell 7 Energibudsjett basert på energimerke Ramboll

16 16 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 4. ENERGIFORBRUK SISTE 3 ÅR I tabell 8 er målt energiforbruk for de siste 3 år oppgitt fra byggets EOS registrering. Tabellen gjelder for hele HIL, dvs. også for bygg som ikke er med i denne rapport bl.a. NRK lokaler. År Energiforbruk registrert [kwh/år] Energiforbruk [kwh/år] totalt Fastkraft (el) Elektro og oljekjel Energiforbruk [kwh/år] Graddagskorrigert Snitt * Tabell 8 Målt energiforbruk totalt for hele HIL Året 2008 var mildere enn normalt (9 % iflg. met.data), 2009 omtrent som normalår, kaldere noe iflg. EOS (1 % varmere iflg. met. data) mens året 2010 var betydelig kaldere (13 % iflg.met. data) enn normalt. Det registrerte energiforbruket er derfor graddagskorrigert for å få et bedre sammenligningsgrunnlag mellom årene og mot beregnet energiforbruk i tabell 6. Det er noe avvik i registrert EOS forbruk og el. data (fastkraft) fra Eidsiva, spesielt for 2010 da Eidsivatall er nesten 12 % lavere. For 2008 og 2009 er det kun mindre avvik. Snitt fra Eidsiva for alle målere er kwh. Det er også andre verdier for graddagskorreksjon i 3Rbygg utskrifter, men dette kan skyldes lokale temperaturforhold. I rapporten videre benyttes graddagskorrigerte EOS tall for Hove. Ovennevnte tall dekker alle bygg på skolen. Denne rapporten dekker byggene Hove, Internat og Montenegro. I tillegg er det Stabburet, Gml. Undervisningsbygg, Paviljong samt NRK`s lokaler som ikke dekkes av rapporten. År Energiforbruk registrert [kwh/år] Energiforbruk [kwh/år] totalt Fastkraft (el) Elektro og oljekjel Energiforbruk [kwh/år] Graddagskorrigert Snitt Tabell 9 Målt energiforbruk Internat og Gml. U. bygg I tabell 9 er målt energiforbruk for Internat og Gml. Undervisningsbygg de siste 3 år oppgitt fra Eidsiva (i tillegg er det stipulert noe oljeforbruk i perioder 2010 hvor el. kjele har vært ute av drift). Året 2008 var mildere enn normalt (9 % iflg. met.data), 2009 omtrent som normalår noe kaldere iflg. EOS (1 % varmere iflg. met. data) mens året 2010 var betydelig kaldere (13 % iflg.met. data) enn normalt. Det registrerte energiforbruket er derfor graddagskorrigert for å få et bedre sammenligningsgrunnlag mellom årene og mot beregnet energiforbruk i tabell Fordeling mellom de to byggene er ikke målt, opprinnelig stipulert til ca. 50/50, men teoretiske beregninger av forbruk i Internatet tilsier at % av forbruk er i Internat.

17 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 17 (55) Totalt-kWh/år kommentar Graddagskorrigert Registrert forbruk HIL Fra EOS registrering NRK Eidsiva måler Tall fra Eidsiva NRK Beregnet Beregnet forbruk vifterom samt målt forbruk (isvann) Internat, Gml. U.bygg Registrert på egne målere (felles 2 bygg) * Paviljong Registrert på egne måler Stabbur Stipulert forbruk Montenegro Teoretisk beregnet Hove Tabell 10 Beregnet energifordeling i byggene på HIL Se beregninger i tabell 9 på forrige side. Fordeling av vannbåren varme og fastkraft for Hove vil være som følger: El. fastkraft kwh/år, Vannbåren kwh/år Ramboll

18 18 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 5. ENERGIBEREGNINGER Det er også utført årssimulering for å få fram byggets energibudsjett (teoretisk). Her er det blant annet utført beregning med virkelig luftmengder (m/driftstider), installerte effekter for vifte- og pumpemotorer, belysning, teknisk utstyr og reell personbelastning. Noen estimater er foretatt spesielt på driftstider for tekn. utstyr og lys. Energibudsjett er gitt i tabellene 11, 12, 13 og 14, og viser netto energibehov for h.h.vis Hove, Internat og Montenegro. HOVE Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 46,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 49,1 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 8,4 kwh/m² 3a Vifter kwh 35,9 kwh/m² 3b Pumper kwh 5,1 kwh/m² 4 Belysning kwh 33,2 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 29,7 kwh/m² 6a Romkjøling kwh 7,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) kwh 5,3 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 219,6 kwh/m² Tabell 11 Beregnet årlig netto energiforbruk Hove Det er tilgjengelige klimadata for Lillehammer i beregningsprogrammet SIMIEN, men årssimulering er utført med klimadata for Gardermoen som medfører et mindre avvik i resultater (avvik utgjør < 1 %). Årssimuleringen med beregnet energibudsjett viser et totalt teoretisk beregnet forbruk på kwh/år. Graddagskorrigert forbruk for Hove er noe lavere ( kwh/år), ref. tabell 10. Differansen er < 1 %). Vannbåren varme (el.kjele/oljekjele) forbruk er registrert til ca kwh/år. Det er kun vannbåren varme til ventilajsonsanlegg og tappevann. I de teoretiske beregningene utgjør ventilasjon og varmtvannsforbruk ca kwh/år. Ventilasjonsanlegg er lagt inn med noe undertemperatur i beregningene (tilluftstemperatur ca. 19 o c). Ved tilluftstemperatur rundt 20 vil fordeling av oppvarming/ventilasjon endres. Enkelte systemer vil også ha noe romoppvarmingsfunksjon slik at en del av beregnet oppvarmingsforbruk dekkes med vannbåren varme.

19 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 19 (55) I beregningene er det delt opp i ulike energiblokker og energiforbruket er teoretisk beregnet for hver av blokkene. Her er det ingen målbar fasit og noe avvik for de enkelte soner må påregnes. Energiforbruk fordelt på energiblokker er satt opp i tabell 12. Soner Nord Vest Øst Sør Film Glass Student Sum Energibudsjett Hove Hove Hove skolen gården Torget Spes.energi Areal m kwh/m2 Normtall Oppvarm ,4 46 Ventilasjon ,5 51 Varmtvann ,4 11 Vifter ,2 24 Pumper ,1 inkl Belysning ,4 41 Teknisk utstyr ,9 33 Romkjøl ,1 3 Vent.kjøl ,4 inkl. Sum ,4 210 Tabell 12 Beregnet energiforbruk Hove pr energiblokk Spesifikt energiforbruk i Hove anses normalt. Det ligger rett over normtall. Det er lang brukstid i store deler av arealene, gjelder også for ventilasjonsanleggene som påvirker energiforbruk i stor grad. Her kan det foretas en del optimalisering med bl.a. varierende luftmengder ut fra personbelastning (CO 2 registrering), vurdert som enøk tiltak, ref. kap. 8. Det er betydelig nattforbruk av fastkraft også i sommerhalvåret (utgjør > 200 kw hele natten). Også nattforbruk på el. kjele synes høyt. Her er registreringer over 100 kw natten igjennom selv om ventilasjonsanleggene er AV (iflg. SD anlegg). INTERNAT Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 120,4 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 7623 kwh 4,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9006 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 10,2 kwh/m² 3b Pumper 3645 kwh 2,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 30,7 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 26,9 kwh/m² 6a Romkjøling 4689 kwh 2,6 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 202,0 kwh/m² Tabell 13 Beregnet årlig netto energiforbruk Internat Det er tilgjengelige klimadata for Lillehammer i beregningsprogrammet SIMIEN, men årssimulering er utført med klimadata for Gardermoen som medfører et mindre avvik i resultater (avvik utgjør < 1 %). Årssimuleringen med beregnet energibudsjett viser et totalt teoretisk beregnet forbruk på kwh/år. Graddagskorrigert forbruk samlet for Internat og Gml. U.bygg er ( kwh/år), ref. tabell 9. Beregnet forbruk i Internat utgjør da ca. 55 %. Gml. Undervisningsbygg er verken kartlagt mhp. bygningskropp eller tekniske anlegg. Ramboll

20 20 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER MONTENEGRO Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 198,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 4697 kwh 9,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 2400 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter 8875 kwh 18,5 kwh/m² 3b Pumper 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 27,0 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 23,4 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 282,3 kwh/m² Tabell 14 Beregnet årlig netto energiforbruk Montenegro Beregnet netto energiforbruk er på kwh/år. Her er det ikke måling av virkelig forbruk. Spesifikt forbruk er høyt, noe som primært skyldes dårlig bygningskropp, spesielt u-verdi for yttervegg er vurdert som svært dårlig (utgjør % av varmetap. Til sammenligning er Høy verdi i Norsk standard (NS3032) for eldre bygg på 180 kwh/m 2. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap yttervegger 42,5 % Varmetap tak 8,4 % Varmetap gulv 5,6 % Varmetap ventilasjon 9,4 % Varmetap vinduer/dører 14,0 % Varmetap kuldebroer 2,3 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetap infiltrasjon 17,9 % 0,90 W/m²K 0,18 W/m²K 0,12 W/m²K 0,30 W/m²K 0,05 W/m²K 0,38 W/m²K 0,20 W/m²K 2,13 W/m²K Figur 4 Varmetap Montenegro

21 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 21 (55) 6. ENERGIREGISTRERING/EFFEKT Det er 7 stk måleranlegg for Hove merket HN1-HN2-HS1-HS2-Vent og el.kjel. I tillegg er det separate måler for Internat/Gml. U.bygg, Paviljong med mer. El. kjel har separat tariff, øvrige har maksimaltariff og de kan fjernavleses. Mange effektabonnement er fordyrene da tidspunkt for effektuttak varierer for de ulike målerne. Ved å slå sammen målerne vil samlet samtidig effektuttak gå ned og gi reduksjon av nettleien. Samlet max uttak av effekt på Hove er 1420 kw. Hvis alle målerne (eksl. el. kjele) var på et abonnement vil effekttopp være 1138 kw, dvs. en besparelse på 282 kw (utgjør kr/år). Inntak til skolen kommer fra 2 sider og det synes vanskelig/kostbar å slå sammen abonnement. Det er noe manglende dokumentasjon av dette, men det anbefales å forhøre seg med Eidsiva om hvilke muligheter som gjelder. HN1 Høyskolen dekker deler av Hove. Forbruk varierer mellom 75 og 120 kw og er ikke påvirket av utetemp. Det er liten forskjell på dag, natt og helg, ref. effektkurve. Ramboll

22 22 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER HN2 Høyskolen dekker deler av Hove. Forbruk varierer mellom 75 og 464 kw (reg. maks ). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp og anlegget dekker store deler panelovner. Det er betydelig forskjell på dag, natt og helg. Det ligger imidlertid inne > 80 kw selv sommerstid, ref. effektkurve. HS1 Høyskolen dekker deler av Hove. Forbruk varierer mellom 7 og 60 kw. Det er liten forskjell på dag, natt og helg, ref. effektkurve.

23 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 23 (55) HS2 Høyskolen dekker deler av Hove, bl.a. også stigere til Stabbur og Montenegro. Forbruk varierer mellom 50 og 366 kw (reg. maks ). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp og anlegget dekker store deler panelovner. Det er betydelig forskjell på dag, natt og helg. Det ligger imidlertid inne > 50 kw selv sommerstid, ref. vedlagte effektkurve i vedlegg. HS3 Høyskolen dekker SørHove. Forbruk varierer mellom 10 og 164 kw (reg. maks ). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp og anlegget dekker store deler panelovner. Det er betydelig forskjell på dag, natt og helg. Det ligger imidlertid inne > 50 kw selv sommerstid, ref. effektkurve. Ramboll

24 24 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Ventilasjon dekker teknisk rom (kjølemaskiner 35.01, tørrkjølere, berederanlegg, pumper i fyrrom, ventilasjonsaggregat og samt noe småtteri ). Forbruk varierer mellom 5 og 231 kw (reg. maks ). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp da anlegget dekker kjølebehovet i ventilasjonsanleggene. I vinterhalvåret ligger normalt uttak rundt 10 kw. Berederkolber har tydeligvis lagt inn i perioder og økt uttaket til > 50 kw, ref. effektkurve.

25 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 25 (55) El. kjele 1200 kw dekker el. kjelene i fyrrom. Forbruk varierer mellom 0 og 1000 kw (reg. maks nov.10). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp da anlegget dekker varmebehovet i ventilasjonsanleggene i tillegg til berederanlegg. I varmtvann varmes opp via el. kolber. I vinterhalvåret har det tydeligvis vært perioder hvor olje har vært prioritert. Ved å se på ukekurver ser man at nattuttak ligger over 100 kw selv om ingen ventilasjonsanlegg er i drift. Dette skyldes da varmetap i rørnett, ventilasjonsaggregater samt vi oljekjele, ref. vedlagte effektkurve i vedlegg. Forbruk mellom 24 og 0600 utgjør > 16 % av registrert forbruk i Ramboll

26 26 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 7. ENERGIVURDERING Det er krav om energivurderingen av kjelinstallasjoner med fossilt brensel der BRA er større en 400 m 2, samt klimainstallasjoner i bygninger større enn 500 m 2 BRA, evt. dersom effektbehov > 20 kw. Energivurdering er for dette bygget utført av YIT. Det er utarbeidet separate skjemaer for hvert av disse anleggene. I denne rapporten medtas kun en oppsummering av registreringene samt anbefalte tiltak. De tekniske anleggene er i generelt bra stand, men noen feil/mangler/uheldige løsninger er avdekket. En del er omtalt i forbindelse med enøk tiltakene, ref. kap. 8. Energiregistrering: - Energibruken følges opp ukentlig med Statsbygg`s 3RBygg. - Det er separat måling for el. kjele i tillegg til hovedmålere for fastkraft. Det er mengdemåler og timeteller på oljebrenner, men olje har vært lite benyttet de siste årene. - Det mangler målere for fordeling av energi til Montenegro, bør etableres (stip. Kostnad kr eks. mva.). - Gml. Undervisningsbygg og Internat har felles måling, både på el.kjeler og fastkraft. Det må etableres målere for å separere forbruket for disse bygningene. Stipulert kostnad kr eks. mva. - Det er ingen registrering av energiforbruk for ventilasjonssystemene og varmtvannsbereder. Etablering av el. målere for tavle og mengdemålere på varmebatteri/isvannsbatterier vil ha en investering på ca. kr eks. mva. Måling på bereder bør også vurderes (stipulert kostnad ca. kr ). Varmeanlegg: - El. kjele/oljekjele er koblet i serie, men det er ingen kjelevalgsautomatikk (gjelder også Internat). Sirkulert vannmengde går via begge kjeler, noe som øker varmetap i systemet. Dette er medtatt som enøk tiltak. - Oppvarming er kun basert på ikke fornybar energi. Alternativer er vurdert: o etablering av eget biofyringsanlegg gi betydelige gevinster, ref. enøk tiltak. o Varmepumpe basert på bergvarme o I forbindelse med etablering av fjernvarme på Lillehammer bør tilkobling vurderes. - Varmeanlegget er snart 20 år gammelt, men det er fortsatt betydelig restlevetid. Luftbehandlingsanlegg: - Anlegg er generelt i bra stand. Det er noen anlegg som har litt begrenset kapasitet, bl.a Utskiftning til mer effektive vifter vurderes (ved eventuell utskiftning anbefales installasjon av energimålere for å registrere evt. positive energitall. - Driftstider er lange pga. mye kveldsaktivitet, det forventes til dels store muligheter for energisparing ved å installere frekvensregulering og behovsstyring basert på CO 2 og temperatur for en del av anleggene, ref, enøk tiltak. - Internat har eget anlegg. Det er > 30 år gammelt og anses nedslitt. Det er feilmontert filter, kortslutning inntak/avkast, lite luft, manglende kjøling, el. batteri (generelt vannbåren varme). - Montenegro har eget aggregat. Detter er fra 1993 og har fortsatt restlevetid, men luftmengde anses å være noe lav ut fra arealtall, det er ikke kjøling.

27 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 27 (55) Kuldeanlegg: - Det store kjøleanlegget (35.01) som dekker de fleste ventilasjonssystemer benytter R22 som kuldemedium. Dette er medium som i disse dager fases ut (det skal ikke importeres). Det er kun regenerert medium som kan benyttes. Etter er det forbudt å bruke anlegg med R22. Anlegget er for lite. Installerte kjølemaskiner har kjøleeffekt på 2 x 450 kw = 900 kw. Det har ikke vært mulig å oppnå prosjekterte vannmengder. I tillegg er det foretatt utvidelser i ettertid hvor ventilasjonsaggregatene 36.10, og er koblet til. Installert kjøleeffekt er nå rundt 1400 kw inkl. Anlegget må skiftes ut. Kapasitet vurderes ut fra dagens behov. Ved oppdatering av effekt må det også økes kapasitet på tørrkjølere. Rørdimensjoner må sannsynligvis oppjusteres. Det bør også vurderes å legge opp en egen kurs for frikjøling (via veksler i teknisk rom) slik at man på sikt kan erstatte deler av dx anlegg (kjøleeffekt i dag ca. 65 kw). - Sørhove som har egen kjølemaskin som kan benyttes til kjøling av 3 stk ventilasjonsaggregater samt noe kjøletak/fancoil. Maskinen er luftkjølt, montert på tak og benytter R22 som kuldemedium. Anlegget må skiftes ut. Kapasitet vurderes ut fra dagens behov. Anlegget bør etableres med tørrkjøler og varmeveksler for frikjøling. Ramboll

28 28 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 8. BESKRIVELSE AV TILTAKENE Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøk tiltakene (25 % mva er med i tallene): El-pris 1,00 kr/kwh Oljepris 1,00 kr/kwh Bio (pellets) 0,50 kr/kwh Kalkulasjonsrente 4 % Hvis ikke annet er oppgitt, skal energiberegningene og kostnadsoverslag ligge innenfor + 15 % nøyaktighet.

29 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 29 (55) Tiltak 1 Effekt reduserende tiltak Dagens tilstand: Det er 7 stk måleranlegg for Hove merket HN1-HN2-HS1-HS2-Vent og el.kjel. I tillegg er det separate måler for Internat/Gml. U.bygg, Paviljong mm. El. kjel har separat tariff, øvrige har maksimaltariff og de kan fjernavleses. I kap. 6 ligger utskrift av årsforbruk for målerne. Kurs til HN2 og Ventilasjon kommer fra samme side (tavler ved siden av hverandre). Måler HN2 dekker deler av Hove. Forbruk varierer mellom 75 og 464 kw (reg. maks ). Kurve påvirkes i stor grad av utetemp og anlegget dekker store deler panelovner. Det er betydelig forskjell på dag, natt og helg. Det ligger imidlertid inne > 80 kw selv sommerstid. Måler Ventilasjon dekker teknisk rom hvor kjølemaskiner, berederkolber og pumper er med. Forbruk vinterstid er minimal, det ligger generelt rundt 10 kw. I enkelte perioder har el. kolber i beredere også vært inne (unødvendig) og effektuttak var variert opp over 50 kw. I perioden fra mai til september ligger kjølemaskinene inkl. pumper og tørrkjølervifter inne og effektuttak svinger opp over 200 kw (registrert topp 231 kw i 2010). Beskrivelse av tiltak: Stiger til Ventilasjon fjernes og ny stiger tas fra tavle HN 2. Da Ventilasjon nesten ikke har uttak parallelt med HN2 vil det ikke være kapasitetsproblemer i denne sammenheng. Forutsetninger for beregning av effektbesparelser: Årlig besparelse vil ligge rundt 200 kw (registrert effekttopp for ventilasjon 231 kw). 200 kw * 470 kr/kw = kr/år ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : kroner Montasje/kabling: kroner Prosjektering : kroner Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Diverse: 0 kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Ramboll

30 30 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Tiltak 2 Behovsstyring ventilasjonsanlegg kantine Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegget har 2 hastighetsmotorer, hel hastighet benyttes generelt, mens 2/3 hastighet benyttes ved lave utetemperaturer (< -8 o c). Luftmengden er m 3 /h og det er benyttet plateveksler (virkningsgrad 54 %). Aggregat har vannbåren varme og isvannsbatteri for kjøling. Personbelastning i lokalene er svært varierende. Driftstiden er lang ( alle dager inkl. lør/søn, dvs. 112 t/uke). Beskrivelse av tiltak: Det installeres frekvensomformere i tavlen for viftemotorene ( kw) samt CO 2 føler i avtrekk slik at luftmengden kan tilpasses personbelastning/temperatur. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energiforbruk til ventilasjonsoppvarming antas å reduseres med 20 % over døgnet. Gj. snitt SFP faktor for viftene vil også reduseres tilsvarende. Beregning gir følgende totale årlig besparelse (brutto energibehov): Energibruk varmebatteri: 0,35 x x 112/168 x 24 x 4545 x 0,46/1000 = kwh/år. Viftemotorer : 23 kw x 112 t/uke x 52 u/år = kwh/år, dvs. totalt ca kwh/år. Anlegget går med red. hastighet ved lave utetemperaturer og en god del av viftemotorforbruk dekker oppvarmingsbehov, reduserer forbruket med ca %. Energiforbruk for aggregat blir da ca kwh/år. Behovsstyring reduserer forbruk med 20 %, dvs. Totalt: kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer Kroner ,- Effekt: 0 kw som tilsvarer kroner 0,- Totalt: kroner ,- ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Kroner SD anlegg: Kroner El.arbeider: Kroner Prosjektering : Kroner Sum kostnad : Kroner Avgift (25 % mva) Diverse Kroner Kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år

31 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 31 (55) Tiltak 3 - Energioppfølging (EOS). Dagens tilstand: Det føres ukentlig energioppfølging system på bygningsmassen. EOS programmet 3R-Bygg benyttes. Det er i alt 12 stk el. måler som har times måling. I tillegg er det registrering av oljeforbruk. Det mangler imidlertid noe oppdeling. Gamle Undervisningsbygg og Internat måles sammen. Montenegro har ikke egen måler. Beskrivelse av tiltak: Manglende måleranlegg etableres, og kan med fordel supleres med separat måling av ventilasjonsog varmtvannsforbruk, merkostnad for dette, ca. kr pr. tekniske anlegg, avhengig om det er kjøling) medtas ikke i tiltaket. (Bør gjennomføres ved utskiftninger). Erfaringer viser at en kan oppnå betydelige besparelser ved å drive med EOS. Dette er nok en medvirkende årsak til at energiforbruket ligger såpass lavt som det gjør. Ytterligere målerinstallasjoner vil kunne bidra i positiv retning. Det anses hensiktsmessig at nyinstallerte målere kan legges inn på automatisk avlesning via SD anlegg Besparelsen vurderes til 1-2 % av netto forbruk til (gjelder da byggene Montenegro, Internat og Gml. Undervisningsbygg). Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Netto energibruk før enøk : kwh, E = E x 0,015 (kwh) => kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner Effekt: kw som tilsvarer Kroner Totalt: kroner ØKONOMI: Kostnader Røranlegg : kroner El.arbeider kroner Prosjektering : 0 kroner Sum kostnad : kroner Avgift (25 % mva) kroner Diverse : 00 kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Ramboll

32 32 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Tiltak 4 Behovsstyring ventilasjonsanlegg Auditorium (36.21) Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegget har 2 hastighetsmotorer, hel hastighet benyttes generelt, mens 2/3 hastighet benyttes ved lave utetemperaturer (< -8 o c). Luftmengden er m 3 /h og det er benyttet roterende varmeveksler (virkningsgrad 73 %). Aggregat har vannbåren varme og isvannsbatteri for kjøling. Personbelastning i lokalene er svært varierende. Driftstiden er lang ( alle dager inkl. lør/søn, dvs. 126 t/uke). Beskrivelse av tiltak: Det installeres frekvensomformere i tavlen for viftemotorene (6 + 5,5 kw) samt CO 2 føler i avtrekk slik at luftmengden kan tilpasses personbelastning/temperatur. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energiforbruk til ventilasjonsoppvarming antas å reduseres med 20 % over døgnet. Gj. snitt SFP faktor for viftene vil også reduseres tilsvarende. Beregning gir følgende totale årlig besparelse (brutto energibehov): Energibruk varmebatteri: 0,35 x x 126/168 x 24 x 4545 x 0,3/1000 = kwh/år. Viftemotorer : 11 kw x 126 t/uke x 52 u/år = kwh/år, dvs. totalt ca kwh/år. Anlegget går med red. hastighet ved lave utetemperaturer og en god del av viftemotorforbruk dekker oppvarmingsbehov, reduserer forbruket med %. Energiforbruk for aggregat blir da ca kwh/år. Behovsstyring reduserer forbruk med 20 %, dvs. Totalt: kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer Kroner ,- Effekt: 0 kw som tilsvarer kroner 0,- Totalt: kroner ,- ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Kroner SD anlegg: Kroner El.arbeider: Kroner Prosjektering : Kroner Sum kostnad : Kroner Avgift (25 % mva) Diverse Kroner Kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år

33 HØYSKOLEN I LILLEHAMMER 33 (55) Tiltak 5 Behovsstyring ventilasjonsanlegg kjøkken Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegget har 2 hastighetsmotorer, hel hastighet benyttes generelt, mens 2/3 hastighet benyttes ved lave utetemperaturer (< -8 o c). Luftmengden er m 3 /h og det er benyttet plateveksler (virkningsgrad 60 %). Aggregat har vannbåren varme og isvannsbatteri for kjøling. Varmebelastning/produksjon i lokalene er noe varierende. Driftstiden er lang ( alle dager inkl. lør/søn, dvs. 112 t/uke). Beskrivelse av tiltak: Det installeres frekvensomformere i tavlen for viftemotorene ( kw) som regulerer hastighet etter behov, enten via ur eller temperturføler i avtrekk slik at luftmengden kan tilpasses personbelastning/temperatur. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energiforbruk til ventilasjonsoppvarming antas å reduseres med 10 % over døgnet. Gj. snitt SFP faktor for viftene vil også reduseres tilsvarende. Beregning gir følgende totale årlig besparelse (brutto energibehov): Energibruk varmebatteri: 0,35 x x 112/168 x 24 x 4545 x 0,4/1000 = kwh/år. Viftemotorer : 21 kw x 112 t/uke x 52 u/år = kwh/år, dvs. totalt ca kwh/år. Anlegget går med red. hastighet ved lave utetemperaturer og en god del av viftemotorforbruk dekker oppvarmingsbehov, reduserer forbruket med ca. 10 %. Energiforbruk for aggregat blir da ca kwh/år. Behovsstyring reduserer forbruk med %, dvs. Totalt: kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer Kroner ,- Effekt: 0 kw som tilsvarer kroner 0,- Totalt: kroner ,- ØKONOMI: Kostnader: Utstyr : Kroner SD anlegg: Kroner El.arbeider: Kroner Prosjektering : Kroner Sum kostnad : Kroner Avgift (25 % mva) Diverse Kroner Kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år Ramboll

34 34 (55) HØYSKOLEN I LILLEHAMMER Tiltak 6 Overgang til biovarme Hove Dagens tilstand: Det er fyrrom på plan 2 i nordøst, hvor det er montert 2 stk. el. kjeler a 600 kw og 1 stk oljekjele med kapasitet 1160 kw. Kjelene og fyrrommet generelt er i brukbar stand, selv om teknisk/- økonomisk levetid er i ferd med å gå ut (kjeler fra 1991). Det er pr. d.d. ikke kjelevalgsautomatikk og det er vanngjennomstrømning gjennom kjelene. Fyrrom dekker oppvarming av ventilasjonsanlegg samt tappevann. Det er installert elektriske panelovner for oppvarming av hele skolen (noe luftoppvarming i forbindelse med større arealer). De siste årene har el. kjeler primært vært i drift, men også noe oljeforbruk da el. kjeler har vært ute av drift. Energipriser for el. og olje er høye/økende og bruk av el. samt olje anses å være lite miljøvennlig (rød klasse i energimerking). Beskrivelse av tiltak: Det installeres kjele for brensel av pellets. Det er ikke plass i eksisterende fyrhus, det etableres eget frittstående fyrhus med integrert siloløsning. Kjelen tilfører varme til fyrrom og dimensjoneres for ca. 50 % av effektbehov, dvs. ca kw. Kjelen kan da normalt dekke opp mot 90 % av vannbåren energibehov. Her forventes noe mindre konvertering da effektuttak har store døgnvariasjoner da det kun er ventilasjonsanlegg som har vannbåren varme. Her vil det hjelpe å installere noe akkumuleringsvolum slik at kjelen kan være i drift om natten også for å produsere varmt vann til akkumulator. Eksisterende el. kjeler, evt. oljekjele kan være topplast/reserve. Det monteres parallelt motorventiler på kjelene slik at vann sirkulerer kun på kjeler som er i drift. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det forventes lite energibesparelser, men overgang fra el./oljeforbruk til bio gir reduserte fyringskostnader og mindre utslipp, noe som også forbedrer oppvarmingskarakter fra RØD til GUL (Energimerket fortsatt D). Kjelvalgsautomatikk hindrer at varme avgis fra kjel som ikke er i drift. Det antas at varme avgitt fra kjelen tilsvarer en redusert systemfaktor på 3 %. Årlig energibehov av vannbåren varme er på ca kwh, hvilket gir et tap på kwh. Energipris pellets forventes å kunne gi en besparelse på inntil 50 øre/kwh. Med et vannbåren forbruk på kwh (noe red. pga. andre enøk tiltak) hvor 85 % dekkes av bio utgjør dette en årlig gevinst på ca kr. Ombygging til varierende mengdesystem bør vurderes parallelt. BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi (brutto): kwh som tilsvarer kroner Redusert fyringskostnader: kroner ,- Totalt: kroner ,- ØKONOMI/ Kostnader: Kjele m/utstyr: Kroner Rørkostnader : Kroner El.arbeider: Kroner Automatikk: Kroner Prosjektering: Kroner Sum kostnad : Kroner Avgift (25 % mva) kroner Diverse : kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 15 år