ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM ÅRSBUDSJETT 2014

Transkript

1 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM ÅRSBUDSJETT 2014 Vedtatt i kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse 1 GENERELL DEL HANDLINGSPROGRAMMET... 4 ANSVARSOMRÅDE 1 SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER... 4 ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST... 9 ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ ENDRINGER I BUNDEN DRIFT ANSVARSOMRÅDE 1- SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ DRIFTSTILTAK ANSVARSOMRÅDE 1- SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ INVESTERINGSTILTAK ANSVARSOMRÅDE 1- SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ FINANSIERING AV INVESTERINGER ØKONOMIPLANFORUTSETNINGER GENERELLE FORUTSETNINGER INNTEKTSFORUTSETNINGER NØKKELTALL FONDSMIDLER EKSTERN GJELD ØKONOMISKE OVERSIKTER Budsjettskjema 1A - drift Budsjettskjema 1B til fordeling drift Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2B ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING ØKONOMIPLAN PR ANSVAR DRIFT ØKONOMIPLAN PR ANSVAR INVESTERING

3 1 GENERELL DEL I. INNLEDNING Perioden vi er inne i vil være preget av viktige strategivalg og store krav til utvikling i kommunen. Tema kommunestruktur settes nå på dagsorden på en langt mer direkte og aktuell måte enn tidligere. Kommunen må ta helt sentrale avgjørelser om hvordan vi skal forholde oss i de prosessene som kommer. Næringsutvikling og utvikling for øvrig henger nøye sammen med tema kommunestruktur. De valgene vi tar her kan bli avgjørende for lokalsamfunnets videre utvikling. Disse temaene vil blir tatt opp til drøfting i samfunnsdelen i kommuneplanen. Denne vil bli sluttbehandlet i II. ØKONOMI Vår økonomiske situasjon blir vesentlig mer presset i 2014 enn i Det var ventet ut fra vårt inntektsbilde og kjente utgiftsøkninger. Langt flere forslag til tiltak fra tjenesteområdene er tatt ut for 2014 enn for Uten justeringer på driftssida fortsetter denne utviklingen inn i Vi har ikke grunnlag for å vurdere kraftinntektene på noen ny måte for Likevel er det grunn til å følge med særskilt på eventuelle endringer i eiendomsskatten. Endring i regler kan få store konsekvenser for eiendomsskattegrunnlaget. Investeringsutgiftene har blitt svært høye med bygging av hall. Kapitalutgiftene kan øke over tid med økt rentenivå. Vårt disposisjonsfond er på et nivå der det absolutt ikke bør bli lavere. Det er derfor grunn til å understreke at det nå ikke er plass for nye store investeringer uten at det vil gå sterkt ut over drifta på tjenesteområdene. Vi har et stort behov for å fokusere på næring og utvikling av lokalsamfunnet. En prioritering av nye store investeringer vil uvilkårlig få negative konsekvenser for disponible driftsmidler til en slik satsing. III. PLANLEGGING En samlet planstrategi for vårt planarbeid og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt. Samfunnsdelen i kommuneplanen er under utarbeidelse. Næringsplanen er inne i sluttbehandlingen. Dette er sentrale grunnlagsdokumenter for videre utvikling av Tydal kommune. Planprosessene kommer i en tid med stadig mer krevende utfordringer innen kommunestruktur og interkommunalt samarbeid. Det bør innen relativt kort tid drøftes strategier og prosesser for hvordan kommunen skal håndtere utfordringene.

4 IV. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Samarbeidet i Værnesregionen får stadig større omfang. Et stort prosjekt innen plan, miljø, byggesak og landbruk er under oppstart. Det samme er en utredning om felles næringsadministrasjon i kommunen. Kommunens aktive og positive holdning til å delta i samarbeidsprosjektene står fast. Det blir nødvendig å se samarbeidet mer og mer opp mot vårt samlede planarbeid, jfr foran om samfunnsdelen i kommuneplanen og trykket på en ny kommunestruktur. 2 HANDLINGSPROGRAMMET ANSVARSOMRÅDE 1 SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESFUNKSJONER I. Status Det interkommunale samarbeidet blir stadig mer en integrert del av vårt arbeid, og det stiller stadig krav til deltakelse fra mange i de ledende posisjoner i kommunen. Ledergruppa er utvidet og består nå av i alt syv (rådmannen, næring og kultursjef, helse og omsorgsjef, økonomisjef, personalrådgiver, teknisk sjef og service- og oppvekstsjef). Ledergruppa har møter stort sett hver uke. Kommuneplanlegger er plassert under ansvarsområde 1. En viktig arena for ledergruppa er de månedlige tjenesteledermøtene. Her legges en sentral del av grunnlaget for en helhetlig organisasjon. II. Mål Generelle mål ( ): - Opprettholde fokus på kompetanseutvikling og lederutvikling i ledergruppa. - Kvalitetssikring gjennom CAF-arbeid, internkontroll i Værnesregionen, personvern og andre aktuelle opplegg for kvalitetssikring. - Den viktigste strategien for å opprettholde og utvikle gode kommunale tjenester i bygda er et aktivt engasjement i Værnesregionen. - Fortsatt være aktive pådrivere for lærlingeordninger i privat sektor og offentlig forvaltning. 4

5 Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): - Få på plass plan for kompetanseutvikling. - Jobbe aktivt med kommunens planarbeid. - Videreutvikle turistinformasjonen. - Arbeide aktivt med utvikling av kommunen. - Løpende effektivitetsvurdering med utgangspunkt i at utgiftene øker i perioden. III. Rullering av planer Kommuneplan: Kommuneplanens samfunnsdel er planlagt ferdigstilt første del av Plan for kompetanseutvikling: Planen har ikke vært fulgt opp godt nok de senere år. Vi arbeider fremdeles med å få den på plass. Handlingsprogram HMS: Rulleres hvert år med utgangspunkt i vernerunder og bedriftshelsetjenestens arbeid. Administrativ beredskapsplan: Plan oppdatert i Katastrofeplanen er innarbeidet i denne. ROS-analyse: Vil bli rullert i løpet av høsten IKT I. Status Tydal kommune har et godt og stabilt nettverk med relativt lite driftsstans. Vi har etablert et interkommunalt samarbeid med Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal Værnesregionen IT. Det er investert i en serverpark som er lokalisert på Stjørdal rådhus. Drifts- og investeringskostnader fordeles etter en nøkkelfaktor som er 40 % fast og 60 % etter folketall. Samarbeidet i Værnesregionen har etter hvert utviklet seg til å omfatte mange løsninger. Vi samarbeider i dag på felles fagsystem for barnevern, lønn/økonomi/regnskap, Notus turnusplan, sak/arkivsystem, sosialsystem, omsorgssystem, fagsystem for helsestasjon,fagsystem for PPT.og barnehage- og skoleadministrativt system med flere. 5

6 Det er full integrasjon mellom kommunene i Værnesregionen. Alle kommunene er samlet i et felles nettverk. Dette medfører at du har full tilgang til alle tjenester på tvers av kommunegrensene samme hvilken kommune du sitter og jobber i. Samarbeid er viktig for IKT-utvikling i kommunenorge. Spesielt gjelder dette små utkantkommuner som har begrensede ressurser både innen økonomi og personell. Det er tvilsomt om vi lokalt vil se noen innsparing på IKT, men samarbeidet medfører at vi kan imøtekomme samfunnets stigende krav uten alt for store kostnader. Det er helt klart at vi hver for oss ville fått helt andre utgifter for å kunne imøtekomme disse kravene. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen har Tydal kommune fått gode og oppdaterte løsninger innenfor de fleste fagområder. Dette er noe som kommer både de ansatte og innbyggerne til gode. Store deler av driftsramma for ansvarsområde 1025 går til å dekke vedlikehold av eksisterende programvare og linjeleie. Dette er kostnader vi ikke rår over og som øker fra år til år. Videre mål 2014 Værnesregionen: Generelle mål ( ): Værnesregionen IT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): Videreutvikle sikker pålogging for innbyggere, ved bruk av den nasjonale ID-porten Etablere «SvarUT», en nasjonal standard for digital forsendelse av post til innbyggere/næringsliv. Innføre løsning for elektronisk dokumentutveksling (EDU) mellom offentlige instanser, som oppdateres direkte i arkivsystemet / NOARK-standard. Innføre beredskapsvakt-ordning utover ordinær arbeidstid Fortsatt jobbe for felles innkjøpsavtaler på IT-utstyr, print/kopi og telefoni i VR. Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne. Få på plass styringssystem for mobile enheter / nettbrett. Forbedre løsning for overvåking av serverrom, nettverk og servere. Videreutvikle mobilitet i hjemmetjenesten med bruk av nettbrett, samt til rapportering i institusjoner. Innføre velferdsteknologi i VR som kommuniserer direkte med elektronisk pasientjournal (EPJ) med varsling på bærbare enheter samt oppdragsfordeling til personell. Ta i bruk elektroniske meldinger fra sykehus til kommunehelsetjenesten. 6

7 OFFENTLIG SERVICEKONTOR I. Status Det stilles til stadighet nye krav til endringskompetanse i servicekontoret. Dette gjelder spesielt kommunikasjon og digitale medier. Forventningene fra omverdenen er også store når det gjelder et høyt servicenivå. II. Mål Generelle mål ( ): Servicekontoret skal yte god service til eksterne og interne kunder. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): Videreutvikling av Tydal kommunes hjemmeside, spesielt med tanke på å utvikle en fornuftig løsning for turistinformasjon. Det vil bli noen utfordringer rundt at to ansatte har signalisert pensjonering i løpet av Det gir utfordringer i videreføring av oppgaver, samt å finne gode løsninger for å rekruttere riktig kompetanse. NAV/ØKONOMISK SOSIALHJELP I. Status NAV Tydal har som en overordnet målsetting å utvikle kvalitativt gode tjenester til innbyggernes beste. Resultat av brukerundersøkelsen som ble offentliggjort i januar viste svært positive resultat for NAV Tydal også denne gang. Fokusområdet for NAV, lokalt som nasjonalt er arbeid først. Dette innebærer prioritering av oppgaver knyttet til områdene dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, økonomisk sosialhjelp/ kvalifiseringsstønad eller individstønad. Sentralt står arbeidsmarkedsarbeid med oppfølging av arbeidsgivere, samt oppgaver og oppfølging av de som omfattes av kravet om eller retten til en eller annen form for aktivitet og/ eller arbeidsmarkedstiltak. En stor utfordring i forhold til dette er at arbeidsmarkedet i Tydal i liten grad etterspør arbeidskraft. Vi kan ikke tilby arbeidsrettede tiltak som på sikt vil føre til arbeid. Kommunikasjonstilbudet i Tydal, setter ytterligere begrensninger i hva vi kan tilby av tiltak og hvor. Siden siste kvartal 2012 og fram til i dag opplever vi en økende grad av søknader om økonomisk sosialhjelp. Dette har medført nær en fordobling av utbetaling sett i forhold til tidligere år. Hovedsakelig dreier det seg om supplerende stønad. Det antas at det vil være noe økt behov også neste år, men ikke i samme grad som første del av Et særskilt tiltak innen økonomisk sosialhjelp med tanke på å bekjempe fattigdom er kvalifiseringsprogrammet. Hittil i år har ingen blitt innvilget deltakelse. Kvalifiseringsprogrammet, har som hovedmål å øke muligheten for arbeid. Det stilles bl.a 7

8 krav om at deltakerne skal ha et arbeidsrettet tiltak(skole/utdanning, aktivitet eller arbeid) og samtidig aktivt søke arbeid. I forbindelse med nytt rundskriv- veileder til Lov om sosiale tjenester, gjennomføres det en opplæring av alle NAV ansatte i fylket. Opplæringen startet i 2012 og vil vare ut Moderniseringsprogrammet i NAV, dvs at det gis mulighet for elektronisk innsyn i egne saker innføres nå gradvis over en 6 årsperiode i NAV. Kommunale saker omfattes ikke av dette, men det vil være trolig at brukere også vil etterspørre innsyn i sine aktuelle kommunale saker i økende grad etterhvert. I lys av en spesiell hendelse ved NAV Oslo, Grorud i sommer har det blitt et sterkt fokus på sikkerhet, ved landets Nav kontorer. NAV kontor har blant annet blitt stengt på grunn av manglende rømningsveier. Rømningsvei ved NAV Tydal er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Annen utfordring som har vært gjentagende siden 2008 er bemanningssituasjonen. Et mulig samarbeid mellom NAV Tydal og NAV Selbu ble utredet, men ble lagt til side i påvente av utredning av samarbeid med NAV Værnesregionen. Et slikt samarbeid vil være positivt. II. Mål Generelle mål ( ): Målsettingene for NAV Tydal er knyttet til overordnet målsetting og visjonen om gir folk muligheter, og er i samsvar med intensjonene og målsettingene for NAV generelt og gjeldende lovverk: Arbeid først Pålitelig forvaltning Aktive brukere Kunnskapsrik samfunnsaktør Løsningsdyktig organisasjon Disse målsetningene skal sikres gjennom vårt daglige arbeid i egen kommune og i samarbeid med våre samarbeidsparter, kommunal og statlig forvaltning, og skal foregå på alle nivå (individ, tjeneste og system) og være i samspill med omgivelsenes krav og påvirkning. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): 1301 og 1302 NAV Utvikling av kvalitativt gode tjenester fordrer å sette standard på innholdet i tjenestene, samt se på øvrige faktorer som direkte og indirekte kan bidra til bedre tjenester. De konkrete mål må sees i sammenheng med de overordnede målsettinger. Særlig vektlegges 8

9 fokusområdet Arbeid først også sett i sammenheng med økonomisk sosialhjelp ansvar ) Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med bruker 2) Legge til rette for medvirkning og tydeliggjøre brukerens eget ansvar 3) Øke kunnskapen om hva som virker gjennom bruk/ gjennomføring av systematiske og representative arbeidsmetoder og virkemidler. Styrke erfaringsdeling og læring 4) Videreutvikle og formidle kunnskapen vår om tilstanden på arbeids- og velferdsområdet 5) Aktiv deltaker i utredningsarbeidet NAV Værnesregionen Sikkerhet: 1) Rømningsvei fullføres slik at avvik kan lukkes 2) Montere varslingsanlegg, lage prosedyre for mottak av varsling, samt gjennomføre øvelse. III. Rullering av planer Kommuneplanlegger har blitt tildelt ansvaret for rullering av kommunal rusplan. NAV Tydal har rullert egen sikkerhets- og beredskapsplan i 2013 og gjennomført beredskapsøvelse. ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST BIBLIOTEK I. Status Tydal kommune har et godt besøkt bibliotek med et godt tilbud av medier. Bibliotekar i 60 % stilling ble ansatt før sommerferien og starter i stillingen Biblioteket er utvidet med 10 % stillingsandel med ekstrahjelp. Biblioteket vil fra og med høsten 2013 ligge under ansvarsområde 2 oppvekst. II. Mål Generelle mål ( ): Samarbeidet med skolen om felles skole- og folkebibliotek fungerer godt og kan utvikles videre. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): Nye åpningstider ble innført sommeren 2013, og det er et mål at de nye tidene blir kjent for enda flere. Biblioteket har nå åpent to ettermiddager pr uke, og utvidelse av åpningstiden på fredager kan bidra til økt utlån. 9

10 GRUNNSKOLEN I. Status Tydal barne- og ungdomsskole har på grunn av gode rammebetingelser store muligheter til å gi et godt undervisningstilbud til elevene. Forholdsvis stor voksentetthet gir rom for tett oppfølging av den enkelte elev. Vi har også dette skoleåret en liten nedgang i elevtallet. Med tanke på god utnyttelse av ressursene arbeides det med organisering, gruppesammensetning og faglig opplegg. Fra og med skoleåret 2013/14 innfører skolen i Tydal valgfag for hele ungdomstrinnet. Timetallet for elevene er dermed utvidet med 30 minutter pr uke. Elevene har dette skoleåret valgt følgende tre fag: - Fysisk aktivitet og helse - Medier og informasjon - Teknologi i praksis «Det er mitt valg» er et undervisningsopplegg om klassemiljøutvikling og forebyggende arbeid i grunnskolen. Hele personalet ved skolen har deltatt på skolering, og programmet brukes i det sosialpedagogiske arbeidet. Ordningen med varmt skolemåltid er under utprøving høsten 2013, og planene for videreføring er klare. For første gang på flere år har vi tilsatt lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Lærlingen skal arbeide ett år i skolen og ett år i barnehagen. Elever med samisk tilhørighet har muligheten til opplæring i sørsamisk språk og kultur. Det gir tilbud om voksenopplæring for fremmedspråklige. I tillegg ønsker skolen å være en aktiv samarbeidspartner i lokalsamfunnet. Vi ønsker å samarbeide med andre kommunale enheter, næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er viktig å opprettholde det gode tjenestenivået også i årene framover ved at skolen får rammevilkår som gjør dette mulig. Prognose for elevtall ved Tydal barne- og ungdomsskole fram til 2020 År: SUM 2013/ / / / / /

11 2019/ I. Mål Generelle mål : Skolens visjon: På skolen vår har vi elever med tro på seg selv og håp for framtida. For å oppnå dette legger vi vekt på: God faglig og sosial utvikling hos elevene. God faglig utvikling hos personalet. Det settes av ressurser slik at 1 lærer pr skoleår kan ta videreutdanning gjennom statlige støtteordninger som «Kompetanse for kvalitet støttes.» Lokalsamfunnet som ressurs og arena for læring. Konkrete mål for skoleåret : Lesing som grunnleggende ferdighet integreres i opplæringen i alle fag. For å oppnå dette legger vi vekt på: Delta i skolebasert kompetanseutvikling med støtte fra fagmiljøet ved lærerutdanninga, NTNU Systematisk arbeid med av utviklingsarbeidet. Tydal barne- og ungdomsskole skal være en systematisk lærende organisasjon som utvikler skolen i samsvar med framtidige krav til en god skole. For å oppnå dette legger vi vekt på: Tydelig ledelse, gode informasjonsrutiner og inkludering av alle i personalet. Utvikling av felles holdninger og synliggjøring av at vi er en 1-10-skole. II. Rullering av planer Planer som rulleres hvert år: 1. Utviklingsplanen som legger langsiktige strategier for videre arbeid. Mål: Å skape langsiktighet og kontinuitet i utviklingsarbeidet 2. Virksomhetsplanen som inneholder standard og tiltak for det enkelte skoleår Mål: Planen skal fastsette konkrete tiltak for det aktuelle året og skal bidra til at skolen nærmer seg de langsiktige målene 3. Kompetanseutviklingsplanen Mål: Å være et verktøy for opplæring og kompetanseutvikling som gjør personalet i stand til å iverksette tiltakene i virksomhetsplanen 4. IKT-planen Mål: Å angi hvilke digitale verktøy skolen trenger for å oppfylle målene i utviklings- og virksomhetsplanen 5. Årshjul - aktiviteter Mål: Planen skal si hvordan trinnene arbeider gjennom skoleåret med ulike aktiviteter 6. Årshjul planer, satsingsområder, møter, frister mm Planer som rulleres hvert tredje år: 1. Beredskapsplanen 11

12 Mål: Skal forebygge og forhindre at elever og ansatte får varige fysiske og psykiske skader av alvorlige hendelser som berører skolen 2. Handlingsplanen for sosiale ferdigheter inkludert skolens lokale mobbeplan Mål: Planen skal forebygge og være et verktøy for å styrke elevenes sosiale læringsmiljø, jf 9-a i Opplæringsloven KULTURSKOLEN I. Status Kulturskolen er fysisk og administrativt en del av tjenestetilbudet ved skolen. Alle kommuner er pålagt å ha et kulturskoletilbud. Omfanget av tilbudet er ikke fastsatt i Opplæringsloven. Tydal kulturskole har 44 elevplasser skoleåret 2013/2014. I år har kulturskolen fem lærere og tilbyr opplæring i ni ulike tilbud. Nytt tilbud dette skoleåret er Kulturskoletimen, et tilbud bestemt av Regjeringen til elever på småtrinnet. I Tydal blir tilbudet gitt til elever i 2. og 3. klasse. I tillegg til lek- og rytmeaktiviteter får de anledning til å prøve ut ulike instrument. Det kan gjøre det lettere for elevene å velge instrument dersom de ønsker å fortsette i kulturskolen når de kommer i 4. klasse. II. Mål Generelle mål ( ): I henhold til vedtektene er hovedmålet å gi barn og unge et tilbud om planmessig opplæring i musikk og andre kulturelle uttrykksformer for dermed å styrke interessen for aktiv kulturutfoldelse. Konkrete mål (2014): 1. Spesiell satsing: Utvikle et samarbeidsprosjekt med mellomtrinnet i grunnskolen som skal munne ut i en forestilling. 2. Utvikle samarbeid med lokale aktører om ulike kulturaktiviteter 3. Videreutvikle dagens opplæringstilbud og satse på flere små opptredener og oppdrag. 4. Oppmuntre til og forberede elevene på deltakelse i UKM III. Rullering av planer Plan som rulleres hvert år: 1. Virksomhetsplan med tiltak og aktivitetsplan Plan som rulleres hvert 3. år: 1. Rammeplan for lokale tiltak i samarbeid mellom kulturskolen og Den Kulturelle Skolesekken SKOLEFRITIDSORDNING I. Status SFO er hjemlet i Opplæringsloven (2001) 13-7, hvor alle kommuner pålegges å gi et slikt tilbud, men uten å definere kapasiteten i eller tilgjengeligheten til dem: 12

13 "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1-7 årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet." Gjennom virksomhetens egne plandokumenter er tilbudet profilert og tilpasset i forhold til brukernes behov og rammebetingelser. SFO har 5 ulike tilbud før og etter skoletid på elevenes skoledager. I tillegg tilbyr SFO et frivillig gratistilbud med leketime under tilsyn i skoletida. 17 barn benytter seg av SFO-tilbudet i år. I Tydal gis det ikke tilbud om skolefritidsordning i grunnskolens fri- og feriedager. II. Mål Generelle mål ( ): I de lokale vedtektene for SFO står det om hovedmål for tilbudet: SFO skal gi barna tilsyn og omsorg, læring gjennom leik, allsidige aktiviteter og sosial læring i samspill med andre barn, personalet, foresatte og nærmiljøet. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): 1. Justere bemanning og arbeidsområder i samarbeid med grunnskolen og kulturskolen 2. Ansvarliggjøre elevene i forhold til bruk, håndtering og rydding av utstyr 3. Utvikle nye aktivitetstilbud innenfor SFO-tida 4. Tilbudet om skolefritidsordning bør utvides til å delvis gjelde i grunnskolens fri og feriedager. Et tilbud med åpning i vinterferie og høstferie samt 1 uke etter skoleslutt og 1 uke før skolestart bes utredet av administrasjonen. Det avsettes til utvidet tilbud SFO. III. Rullering av planer Plan som rulleres hvert år: 1. Aktivitetsplanen for SFO BARNEHAGEN I Status Tydal kommunale barnehagen er med i en felles kommunal satsing på kvalitet gjennom Caf og har et høyt fokus på god tjenesteyting og kvalitet på eget område. Gauldal og Nea regionene samarbeider om ekstern vurdering i intern barnehagevurdering. Tydal barnehage skal ha si andre vurdering høsten

14 Barnehagen samarbeider med kommunene i Nea-regionene om kompetanseheving, kvalitetsutvikling og det kommunale tilsynet. Barnehagen samarbeider i tillegg med en rekke andre instanser. Det har kommet nye føringer fra statlig hold, den siste store var St.melding nr 24 Framtidens barnehage. Den peker på noen sentrale føringer om hva en barnehage skal være. Hva slags kompetanse det skal satses på, og at barnehageforskningen skal styrkes. I tillegg skal alle barnehager sikres en høy og likeverdig kvalitet. Fra mai 2013 byttet vi PPT tjeneste fra Selbu/Tydal PPT til PPT i Værnesregionen. Pr. i dag har 33 barn plass i barnehagen, en økning fra forrige år på 2 barn. Barnehagen har 2 avdelinger, Trollstuggu (3-5 år) 23 barn og Soria Moria (0-3 år)10 barn. Barnehagen har ett hovedopptak, det er 1.mars hvert år. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. 12 a i barnehageloven. Dette kan Tydal kommune innfri, og har i henhold til definisjonen full barnehagedekning. Barn som søker etter hovedopptak kan ikke regne med å få plass eller få den plasstørrelsen de ønsker. Bemanningen utgjør pr. dags dato 8,2 årsverk, hvorav ett årsverk ikke er besatt. Det skal avgjøres i løpet av høsten 2013 hvordan dette skal besettes. Tydal kommune innfrir kravet om pedagogisk bemanning som er gitt med hjemmel i barnehageloven. I fjor så det ut for at barnetallet tilsa en nedgang. Dette er ikke tilfellet lenger. Barnetallet kommer til å øke, og barnehagen må avhengig av barnetallet vurdere bemanningsbehov. Oversikt over barnekullene: Barn født: 2008: 6 barn (skolestartere høsten 2014) barn (skolestartere høsten 2015) barn (skolestartere høsten 2016) barn (skolestartere høsten 2017) barn (skolestartere høsten 2018) barn (skolestartere høsten 2019), forventet barnetall. II. Mål Generelle mål ( ): Barnehagens visjon: VÅR BARNEHAGE SKAL VÆRE BEST MULIG FOR HVER ENKELT 14

15 Generelle mål ( ): Finne innhold til de ulike fagområdene i rammeplanen for barnehager. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): Arbeide med bolker i årsplanen - systematisk arbeid med kvalitet og innholdet. Opprettholde full barnehagedekning og ett godt faglig innhold. Utenom hovedopptaket innføres rullerende opptak. Barn som søker på rullerende opptak skal være sikret et tilbud i barnehagen. Gjennomføre møteplanen og morgenmøter for å organisere dagene best mulig, samtidig som en må ha ett kortsiktig og langsiktig mål for arbeidet. III. Rullering av planer Årsplanen rulleres hver høst, godkjennes av SUB. Beredskapsplan hvert 3 år. ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE, SOSIAL OG OMSORG I. Status Helse, sosial og omsorgstjenesten er organisert i tre forskjellige tjenesteområder. Helsetjenesten består fra 2013 av rehabiliteringstjenesten, psykisk helsearbeid, helsestasjon, jordmortjeneste, legetjeneste og frisklivssentral. Omsorgstjenesten omfatter institusjon med kjøkken, vaskeri og hjemmetjenester. Sosialtjenesten er organisert sammen med NAV kontoret i Tydal og kommenteres under dette. Barnevern, legevakt, forvaltningskontor og distriktsmedisinsk senter med interkommunal frisklivssentral drives gjennom Værnesregionen og reguleres av inngåtte avtaler om samarbeid gjennom vertskommune med politisk nemd. Samhandlingsreformen har hittil ikke gitt store utfordringer for tjenestene i kommunen. Det merkes en økning i antall korttidsopphold ved Tydal sykehjem, som følge av hurtigere utskrivning fra sykehus. Dette har ikke bydd på kapasitetsmessige eller kompetansemessige utfordringer så langt, men gjør at eventuelle innsparinger og vakanser blir vanskeligere å gjennomføre. Tydal bruker fortsatt felles plasser ved DMS i liten grad, det gjelder også øyeblikkelig-hjelp plassene som ble etablert desember Dette tilbudet blir lovpålagt fra 2016 og er til da fullfinansiert ved tilskuddsmidler. DMS bidrar likevel til å sikre et godt tilbud for innbyggerne, og vil kunne bli mer brukt etter hvert. Medfinansiering ved bruk av spesialisthelsetjenesten ligger samlet innenfor det som er forventet og det som kommunen får overført til dette. Det er etablert et fagråd innen helse i Værnesregionen, der etatsjefer og kommuneoverleger i de 4 samarbeidskommunene deltar. Samhandlingsleder er sekretær. Dette er et rådgivende 15

16 organ overfor AU (rådmannsutvalget), og fagrådet har faste møter i forkant av AU-møtene. Fagrådet har i tillegg startet opp med samlinger for tjenesteledere/enhetsledere innen helse og omsorg i kommunene. Her blir det informert om sentrale føringer og om utviklingen innen samarbeidsområdene i Værnesregionen. Mulig samarbeid og samordning på tvers av kommunegrensene drøftes. To prosjekt er under utredning for eventuelt samarbeid, dette er felles kommuneoverlege og samarbeid om rehabilitering. Oppgavefordelinga mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner innen rehabilitering er ennå ikke helt avklart, men det er klart at kommunene vil få mer ansvar også innen dette feltet. For å kunne gi innbyggerne et fortsatt godt tilbud er det derfor være riktig å vurdere et eventuelt samarbeid i Værnesregionen- også på dette området. Lokal frisklivssentral er drevet som et prosjekt med ansettelse i engasjement i 10% stilling. Denne er kontaktledd mot Værnesregionen Frisklivssentral, og sikrer lokal oppfølging og lokale tiltak. Folkehelsekoordinatorfunksjonen er også tillagt denne stillingen, og er viktig for koordinering og tverrsektorielt arbeid innen folkehelse. Sluttrapport fra prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving ble oversendt prosjektledelsen i KS i juni. Fokuset på etikk og etisk refleksjon vil bli videreført som fast del av ordinær drift. Arbeid med kvalitet på elektronisk pasientjournal, meldingsutveksling og prosedyrer vil fortsatt være viktige satsningsområder innen hele helse- og omsorgstjenesten. Det vil også fortsatt måtte arbeides med rutiner og arenaer for samhandling og samarbeid mellom de ulike tjenesteområdene og med andre sektorer, for å sikre gode og koordinerte tjenester. II. Mål Generelle mål ( ): Helse, sosial og omsorgstjenesten skal gjennom arbeid i egen kommune og gjennom samarbeidet i Værnesregionen arbeide for en faglig og kvalitetsmessig utvikling innenfor alle tjenester, slik at brukerne i størst mulig grad får et individuelt tilpasset tilbud med fokus på medvirkning, egen mestring og et meningsfylt liv. Arbeide for best mulig ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling av det samlede tjenestetilbudet innenfor helse, sosial og omsorgstjenesten i kommunen. Sikre godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid rundt aktuelle brukergrupper, gjennom utvikling av rutiner og arenaer for samhandling. Konkrete mål (2014 og eventuelt senere i perioden): 3111 Barnevern Sikre en god barneverntjeneste gjennom samarbeid om barnevern i Værnesregionen Barneverntjeneste. -Sikre gode koordinerte tjenester gjennom å videreutvikle samarbeid og rutiner for samhandling mellom øvrige kommunale tjenester og barneverntjenesten. 16

17 3120 Helsestasjon Sikre en god helsestasjon og skolehelsetjeneste som et lavterskeltilbud for barn og unge og gravide. 1. Bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. 2. Videreutvikle og kvalitetssikre tjenesten gjennom videre samarbeid mellom helsestasjonene i Værnesregionen og med helseforetakene. Utprøve og kvalitetssikre inngått avtaler med Helseforetakene, samt inngå nye på aktuelle områder. 3. Videreutvikle rutiner for samarbeid og koordinering med øvrige tjenester, kommunalt og interkommunalt, til beste for målgruppen. 4. Ferdigstille virksomhetsplan. 5. Kvalitetsutvikling og internkontroll-gjennom CAF og Kvalitetsida. 6. Videreføre etisk kompetanseheving. 7. Tilby ICDP foreldreveiledningsprogram.( Et helsefremmende og primærforebyggende tilbud til foreldre med barn i alderen 0-18 år) 3121 Jordmortjeneste Bidra til en god svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg gjennom å tilby jordmortjenester 1. Videreføre avtale om å kjøpe jordmortjeneste fra Selbu kommune. 2. Samarbeid med helseforetak om følgetjeneste og utvikling av samarbeidsrutiner rundt svangerskap, fødsel og barseltid Legetjeneste Sikre en god og stabil legetjeneste for befolkningen, slik at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp, og at kommunen tilbyr en god fastlegetjeneste. 1. Videreutvikling og vedlikehold av kompetanse 2. Utvikle tjenesten i tråd med ny fastlegeforskrift. 3. Bidra til å sikre rutiner for samarbeid med øvrige tjenester, kommunalt og interkommunalt, til beste for innbyggerne. 4. Sikre kvalitetsutvikling og internkontroll- gjennom CAF og Kvalitetsida. 5. Bidra til videreutvikling av Værnesregionen legevakt til beste for kommunens innbyggere. 6. Stabilt fagmiljø, ved å være en attraktiv praksisplass for turnusleger og medisinstudenter. 7. Arbeide for samarbeid og samordning innen legetjenesten i Værnesregionen. 8. Sikre rutiner og system for miljørettet helsevern og helseovervåking. 9. Sikre rutiner for medikamentgjennomgang og riktig medikamentbruk i samarbeid med omsorgstjenesten spesielt. 10. Videreføre etisk kompetanseheving. 17

18 3123 Psykisk helsearbeid II. Mål Hovedmål: Psykisk helsetjeneste i Tydal skal bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv hos mennesker med psykiske lidelser ved å tilby støttesamtaler med aktivisering og veiledning. Delmål for Øke fokus på brukermedvirkning og bidra til mer åpenhet omkring psykiske lidelser ved mer informasjon via deltakelse på skolen i forbindelse med Psykisk helse i skolen, samt delta på Verdensdagen for psykisk helse. 2. Opprettholde og videreutvikle dagtilbudet Isammen`s, både som et tilbud for brukere av tjenesten og for andre som kan ha nytte og glede av det. 3. Styrke forebyggende arbeid blant barn og unge ved å tilby ICDPforeldreveiledningskurs og tilby Inn på tunet-tilbud for barn og unge. 4. Utvikle prosedyrer som skal legges inn på Kvalitetsida. 5. Opprettholde etikkstund. 6. Opprettholde og utvikle det tverrfaglige samarbeidet Frisklivsentral Være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid. 1. Drive veiledning og oppfølging innenfor livsstilsendring med vekt på fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. 2. Iverksette tiltak innenfor området i samarbeid med Værnesregionen Frisklivssentral og i samarbeid med øvrige tjenester i kommunen. 3. Bidra til oversikt over folkehelsa i kommunen og at folkehelseperspektivet ivaretas Omsorgstjenesten Gi individuelt tilpassa tjenester av god faglig kvalitet, slik at den enkelte bruker i størst mulig grad opplever medvirkning, mestring og et meningsfullt liv. 1. Fortsette utviklingen av tjenesten og møte utfordringene i samhandlingsreformen. a. Med riktig bruk av kompetanse der faglig god kvalitetsstandarder og ressursutnyttelse er vektlagt. 2. Fortsette kvalitetsutvikling gjennom CAF. Med bakgrunn i resultater fra siste rapport. 3. Fortsette oppbyggingen og vedlikehold av tjenestens kvalitetsside på intranett. Å bygge kompetanse internt på dette. 4. Kompetanseutvikling i henhold til vedtatt plan Kompetanseløftet Internundervisning i samarbeid med legetjenesten og med andre samarbeidsaktører i VR med bruk av videokonferanse. 6. Videreføre etikkstund ukentlig. 18

19 7. Fortsette samarbeidet med de andre kommunene i VR om videreutvikling av elektronisk pasientjournal, meldingsutveksling og fortsatt å være pådrivere når det gjelder innføring av nye IT-systemer og ny teknologi 8. Ta i bruk velferdsteknologiløsninger der det er formålstjenlig for brukere og tjenesteområdet. 9. Gi de ansatte hospiterings og utviklingsmuligheter ved foretak og DMS, samt nødvendig kursvirksomhet for å styrke kompetanse på nye oppgaver. 10. Øke kompetanse og rutiner på kartlegging/ ernæringsutfordringer for brukere i sykehjem og hjemmesykepleie 11. Se på muligheter og verdier av sertifisering til at sykehjemmet kan bli et livsgledesykehjem i løpet av Rehabiliteringstjenesten Generelle mål Rehabiliteringstjenesten skal gjennom kvalitetsarbeid jobbe for at ergoterapi- og fysioterapitjenesten yter tjenester av god faglig kvalitet enkeltstående og i samarbeid med andre, forankret i tjenestenes gjeldende retningslinjer, prosedyrer og lovverk. 2. Kartlegge mulighet for tverrfaglig satsning om hjemmerehabilitering /hverdagsrehabilitering. Konkrete mål for Utvikling av retningslinjer/prosedyrer. 2. Rullering/oppdatering av Medisinsk rehabiliteringsplan. 3. Opprettholde eksisterende tiltak; demensteam, samtalegrupper, skrivedans for skolestartere, sittedans for eldre hjemmeboende og beboere v/sykehjem, frisklivsgruppe, bassenggruppe, skolehelsetjenestegruppe, onsdagstrim. 4. Etablere 1 praksisdag/uken i kommunale lokaler for privatpraktiserende fysioterapeut. 5. Flytting av korttidslager til sokkel på Helsesenteret, samt oppdatering og gjennomgang av kartotek. Vareopptelling tekniske hjelpemidler Kjøkken Tilby sykehjemmets beboere mat som er ernæringsriktig, god og variert. Ved spesielle ernæringsbehov utarbeides individuell kostplan. Mat er en viktig del av hverdagen til beboerne ved sykehjemmet, derfor skal den være av en slik kvalitet at de ser fram til måltidene. Det legges stor vekt på tradisjonskost. - Tettere samarbeid med fagsykepleierne når det gjelder ernæringsutfordringer hos våre brukere. - Utvikling og opplæring på elektronisk kvalitetsside i samarbeid med omsorgstjenesten. - Delta på kurs og fagdager. Med spesielt fokus på ernæring. - Etikkstund - Internundervisning - Hospitering 19

20 Bidra til et fullverdig middagsmåltid for de som ikke klarer å tilberede maten selv gjennom matombringing. III. Rullering av planer 1. Helse- og omsorgsplan for Tydal kommune Vedtatt i kommunestyret Mål: Planen skal bidra til å fremme en kvalitetsmessig og bærekraftig utvikling innen kommunens helse-, sosial- og somsorgstjenester -slik at befolkningen sikres et best mulig tilbud innen de gitte økonomiske rammene. 2. Beredskapsplan for helsetjenesten Vedtatt i kommunestyret Planen er under revidering høsten Bemanningsliste/ varslingsliste oppdateres 2 ganger årlig. Mål : Planen skal bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner som har, eller kan få betydning for befolkningens helse og/eller helse-, sosial- og omsorgssektorens funksjonsdyktighet. 3. Infeksjonsforebyggende plan for Tydal sykehjem Utarbeidet i november 2005, og revidert i Ellers blir den fortløpende oppdatert av ansvarlig sykepleier og av tilsynslege etter som forholdene og kunnskap om infeksjonsforebygging endrer seg. Mål: Infeksjonskontrollprogrammet skal redusere risikoen for at sykehusinfeksjoner oppstår hos pasienter og personell, eller spres mellom disse. 4. Plan for smittevern Vedtatt i kommunestyret og godkjent av fylkeslegen november Denne planen inneholder egen del om influensapandemi og tuberkuloseprogram. Denne planen oppdateres etter som forutsetninger og kunnskap endres, senest høsten Mål: Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at sykdommene overføres i befolkningen, samt å motvirke at slike sykdommer føres inn i eller ut av kommunen. Planen skal omfatte de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles og at tiltak og ressurser samordnes. 5. Plan for svangerskaps- og barselomsorg Vedtatt i utvalg for helse, oppvekst og kultur