om overgangsprosessen mot voksenlivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "om overgangsprosessen mot voksenlivet"

Transkript

1 om overgangsprosessen mot voksenlivet

2 Unge med funksjonsnedsettelse blir voksne Det er aldri for tidlig å begynne å tenke på framtiden. Aller senest ved årsalderen trengs en systematisk og langsiktig satsing på å lære en ung person med funksjonsnedsettelse å føre ordet selv, ha et øye med helsen, kunne be om hjelp og ta eget ansvar. Heftene vil hjelpe igjennom den prosessen for foreldre og andre viktige personer rundt den unge personen. Foreldre må innse at de ofte ikke har innsikt i hva ungdommene trenger for billedlig talt å kunne stå på egne bein. De unges øvrige voksennettverk bør også forstå og vite mer om prosessen fram mot voksenlivet. De unge trenger å kjenne til sine rettigheter, vite hvordan de skal instruere andre om hvilken hjelp de vil ha, og vurdere hva de selv kan og makter. Foreldre trenger å innse at den usynlige hjelpende hånden en dag ikke finnes i hverdagen lenger, og at den unge kanskje ikke innser dette når hun/han flytter til eget bosted. Det bør skje en gradvis tilvenning. om overgangsprosessen mot voksenlivet Veiledning for foreldre og andre viktige voksne er laget for å fungere som et verktøy som er utviklet for å støtte prosessen fram mot å bli voksen for unge med funksjonsnedsettelse. Materialet totalt består av dette veiledningsheftet, fem temahefter, pluss en tidslinje og en sjekkliste. Materialet Growing up Ready er opprinnelig laget ved Holland Bloorview Kids Rehabilitation Hospital i Toronto, Canada. RBU i Sverige har oversatt og lagt til rette for svenske forhold. Deretter har Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen oversatt og lagt til rette for norske forhold. Vingegruppa i foreningen har bestått av Eli Skattebu, Marit Nylund, May-Heidi Sandvik og oversettere. Alt materialet kan bestilles hos Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen, En referansegruppe har lest, kommentert og korrigert manus. Den har bestått av: TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sykehuset Østfold HF/voksenhabiliteringstjenesten CP-foreningen OI-foreningen Foto: Bastian Fjelnset Veiledning til foreldre og andre viktige voksne Arbeidet er gjort med økonomisk støtte fra Extra stiftelsen Oversetter: Astrid Skår Design/layout: Hilde Byrmo Trykkeri: Spectra Offset AS

3 Hvorfor trenger man overgangstenking? Overgang fra tenåring til voksenliv Unge mennesker med funksjonsnedsettelse vokser opp og forlater foreldrehjemmet men er de klare til å møte framtiden? Har de lært det de trenger for å kunne leve på egenhånd? Mange voksne omsorgspersoner har innsett at de ikke har utrustet de unge med nødvendig verktøy for å klare livet i voksenverdenen. Unge personer med omfattende funksjonsnedsettelse utgjør en særskilt gruppe. Store vansker kan møte en oppvoksende ung person med medfødt funksjonsnedsettelse. Det er f.eks. betydelige forskjeller mellom barnehabilitering og den voksenmedisinske verden, der den første er familieorientert og den andre individorientert. En velfungerende overgang til voksenlivet trengs å samordnes og omfatte de medisinske, sosiale, psykologiske og kognitive aspekter som kjennetegner ulike diagnoser generelt og individet spesielt. Foreldre er spesielt viktig å få med på laget. Tidslinjen Tidslinjen viser aldersadekvate aktiviteter som hvert barn kan forventes å klare ifølge et skjema. I kolonnene for 0 11 år retter teksten seg mot foreldre, mens teksten i kolonnene år vender seg direkte mot ungdommene. Tidslinjen er skrevet på en generell måte slik at alle i prinsippet kan ta til seg materialet uavhengig av om man har en funksjonsnedsettelse eller ei. Den er skrevet for å være lettlest, slik at f.eks. en tiåring kan forstå teksten og budskapet. Se Tidslinjen som en pekepinn og prøv å se hvor det aktuelle barnet befinner seg. Tidslinjen gir mulighet til innsikt og motivasjon for barn og foreldre og kan bidra til å øke barnets kapasitet. Men husk også på at hvert barn er et individ med ulik utvikling. En vellykket overgang starter tidlig er realistisk og positiv omfatter forhåpninger og gir håp

4 Delt lederskap Barnet skal etter hvert bli mer delaktig i sitt eget liv, med støtte fra foreldre og andre hjelpere. Det er når personen kjenner at hun/han har kontroll over sitt liv at selvtilliten blir utviklet. Modell for delt lederskap Helsepersonell Foreldre Den unge Hovedansvar Gir omsorg Tar imot omsorg Støtte til familien Ansvarlig Deltar Konsultasjon Veileder Ansvarlig Ressurs Konsultasjon Veileder Hvordan du skal lese tabellen ovenfor: Lengst oppe i venstre hjørnet, fra venstre til høyre, er barnet ungt, helsepersonellet har hovedansvaret for barnets behandling, foreldrene gir omsorgen og barnet tar imot. Lengst nede i høyre hjørne (les fra høyre til venstre) veileder den unge sine omgivelser, foreldrene er konsultasjonspersoner og helsepersonellet er ressurser. Gjennom denne prosessen får barnet suksessivt kontroll over sitt liv, med hjelp av foreldre og helsepersonell. Alle som nevnes i tabellen ovenfor kan forklare hvor de selv og andre befinner seg. Dette gir rom for å diskutere den aktuelle sitasjonen og sette mål innenfor mulighetens ramme. Hvor på skissen er dere nå? Plasser inn helsepersonell, foreldre og den unge! Lær barnet kontroll over eget liv Det er viktig å terpe inn tidlige vaner og tenke ut måter som gjør at den unge kan begynne å ta større ansvar for sitt liv. Det handler om å kunne instruere andre om sine behov og be om hjelp når det trengs. Den unge kan se seg selv som en dirigent foran et orkester der musikerne spiller sammen etter dirigentens anvisninger, men uten å være dominerende. Hvordan begynner man? Start tidlig, gjerne allerede på skolen. Gjennom å se sine behov. Gjennom å lære seg å velge. Gjennom å begynne å ta mer ansvar. Samarbeid med andre som skal hjelpe til. Hva trenger den unge å kjenne til? Hvordan ens egen kropp fungerer. Hvor nyttig det er å ha rutiner. Hjelpemidler og medisiner. Hvor personlige gjenstander finnes. Hvilke rettigheter har man? Søk på nettsteder etter ulike lovbestemte rettigheter for funksjonshemmede. Hvordan kommunisere med barnet/den unge Gi barnet/den unge klare og tydelige beskjeder. Behandle andre med respekt. Vær fleksibel. Inngå kompromisser. Bruk humor i passelig dose.

5 En kalender for livet Kalendre er en nødvendig støtte for å holde styr på det daglige livet. De er effektive hjelpemidler. Bruk en kalender som ditt barn kan håndtere, f.eks. på telefonen. Tenk over hvordan ditt barn sammen med deg eller noen annen kan ha nytte av den eller et annet liknende hjelpemidler. Det kan være nyttig å spare på kalendrene gjennom flere år. For en ung voksen person med funksjonsnedsettelse er det viktig å ha tilgang til sin egen historie, ikke minst den medisinske. Du som er forelder kan fra tidlige år hjelpe til gjennom å skrive ned viktige data og hendelser. Man glemmer fort det som har vært, og man er ikke nøyaktig nok når det gjelder hukommelse. Det voksne barnet kan i visse situasjoner trenge å vite når og hvordan inngrep og operasjoner ble utført, hvilke vaksinasjonssprøyter som er gitt, eventuelle allergiske reaksjoner på visse legemidler og annet.

6 Planlegg for forandring! Det utgjør en forskjell Å greie seg på skolen, ha det gøy med kamerater og ha en meningsfull fritid er avhengig av at man har en god helse og lykkes i å holde seg frisk. Det gjelder for alle, med eller uten funksjonsnedsettelse. Den beste måten å opprettholde en god helse på, er å forstå sin kropp og sine behov, og delta i avgjørelser som må tas rundt egen helse og omsorg. Å ta ansvar for egen helse er en viktig del av det å bli voksen. Å planlegge for overgangen til helse- og pleieomsorgen for voksne kan gi kunnskaper for hele livet og øvelse i hvordan man kan ta del i andre områder (hjemmetjeneste, assistanse, sysselsetting) for voksne. Spør legen En måte å våge å ta et steg på veien mot selvstendighet i kontakt med leger, er å skrive opp spørsmål i forveien. Det kan man gjerne gjøre sammen med foreldre eller andre i voksennettverket. Man kan også rollespille som øvelse foran besøket. Spørsmålene kan være: Er det spesielle ting ved min diagnose jeg bør passe på? Hva innebærer det at du som lege har taushetsplikt? Spørsmål om prøver og resultater. Spørsmål om medisin og behandling. Hvilke bivirkninger har medisinene mine? Kan jeg ha møter med deg uten at mine foreldre er med? Sjekklisten for temaheftene Sjekklisten er utarbeidet for å oppmuntre til samtaler om det å bli voksen, å ta valg og delta aktivt i livet. Den kan kobles til temaheftene og er inndelt i de samme fem temaene. Oppmuntre barnet til å bruke sjekklisten for å sette opp mål. Hvilke instanser, ressurser og strategier kan være til hjelp? Integrer personlige mål i en individuell plan i overensstemmelse med rettighetssenter eller i en habiliteringsplan. Eller opprett en egen personlig handlingsplan. Det handler om at barnet suksessivt skal bli mer delaktig i sitt eget liv, med hjelp fra foreldre og av helsepersonell. Den er konstruert for å oppmuntre til planlegging for framtiden. Den er skrevet i første person (f.eks. Jeg forbereder måltider...). Men man skal fokusere på aktiviteten det er spørsmål om, fundere over om det er noe her som du tror at ditt barn kan greie å gjøre. Hvis ikke, kan du tenke over hvordan spørsmålet skal håndteres i stedet i framtiden. Du kan omformulere spørsmålene slik at de passer til deres situasjon og deres mål. Forestill deg f.eks. at den unge sier: "Jeg lurer på hvor jeg skal bo i framtiden." Vær kreativ som forelder når du reflekterer! Gjør det gjerne sammen med din sønn eller datter. En bra måte for mange å ta vare på informasjon fra legebesøket, er å ta opp samtalen på telefonen. Eller man kan be om en skriftlig sammenfatning. Etter hvert som den unge blir eldre, kan helseomsorgen måtte endres. Kontroll av syn, hørsel, blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, mammografi m.m. er ting man som voksen må ta hensyn til. Rett helseomsorg hjelper den unge til å holde seg frisk lenge! Jo mer man vet om sin kropp, jo mer makt får man over hvordan man kjenner seg!

7 Temaheftene Når sjekklisten er ufylt, er det tid for å se i de fem temaheftene. De er oppdelt i tema på samme måte som sjekklisten. Tanken er at materialet skal rettes mot ungdommer på ungdomsskolestadiet og oppover, og tolkes ut fra den unges utviklingsnivå. Materialet kan brukes i grupper, parvis eller individuelt. Det kan brukes i samarbeid med habiliteringstjenesten, på skolen eller i fritiden. Viktig i denne sammenheng er at en veileder finnes tilgjengelig ved gjennomgang og oppfølging. Å begynne med hefte nummer en Alt om deg selv er en bra start. Noen spørsmål kan fungere som en påminnelse for foreldrene om å planlegge framover innenfor visse oppgaver og temaer, f.eks. å planlegge for overføring fra det barnemedisinske systemet til et system for voksne. Noen spørsmål er kanskje ennå ikke aktuelle for enkelte personer og familier. Da legger man helt enkelt de spørsmålene til side til en situasjon lenger fram i tid. Personer med yrker som lærere, psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere kan også med fordel bruke sjekklisten i overgangsarbeidet med de unge. #1 #2 Alt om deg selv #3 Hjemme Lær å kjenne deg selv Din funksjonsnedsettelse og dine medisinske behov Ta kontrollen over ditt liv Ta vare på deg selv Lær deg å stelle et hjem Lær deg om utstyr og hjelpemidler Tenk på hvordan du vil bo i framtiden #1 Alt om deg selv 1 På skolen #4 Ditt nærmiljø Ta kontroll over skolehverdagen Lær å kjenne dine sterke sider, interesser og behov Planlegg for livet etter videregående #2 Hjemme 1 #5 Hvordan du tar deg fram til ulike steder Gå ut og ha det gøy Begynn å lære deg om økonomi Ta ansvar for deg selv #3 På skolen 1 Vennskap og relasjoner #4 Ditt nærmiljø 1 Gode venner og bra relasjoner Lær deg å føre ordet selv Ulike måter å kommunisere på Lær deg om vennskap, kjærlighet og sex #5 Vennskap og relasjoner 1

8 Likemannsordningen Likemannsordningen er gjennomført i de fleste interesseorganisasjoner. Det går kort og godt ut på at "like hjelper like". Likemannen er en person som har opplevd mye av det samme som deg. Det er et medmenneske som det kan være godt å søke råd hos, eller bare snakke. Likemannen må skrive under på taushetsplikt, så det du sier vil ikke komme videre. FFO uttaler på sin nettside at likemannsarbeid er hjelp til selvhjelp til mennesker i samme situasjon som en selv. Likemannsarbeid er en organisert samhandling, og eies av brukernes egne organisasjoner. Kontakt din egen forening og se på likemannstilbudet der. Det er kunnskap og erfaringsutveksling. I tillegg skal likemannen ha kjennskap til offentlig forvaltning, hvem man kan kontakte i ulike situasjoner osv. Mange organisasjoner tilbyr kurs i det å være likemann, også for unge brukere. Hvis du føler at du har noe å bidra med til yngre i samme situasjon som deg, burde du ta et slikt kurs. Det kan også være med på å bane veien for et mer selvstendig liv, at man får "ansvar" for en yngre person. Spørsmål å tenke igjennom Hvordan ser du på den unges mulighet til selvstendighet? På hvilket nivå befinner den unge seg når det gjelder selvstendig å utføre og planlegge handlinger? Hvilke ferdigheter trenger hun/han å tilegne seg for å bli mer selvstendig? Kan hun/han føre ordet selv? Hva trengs for at den unge skal ha god helse? Kan hun/han selv dosere eventuelle medisiner? Finnes det helsespørsmål som den unge kan ta mer selvstendig ansvar for? Hva tenker du om den unges framtid som voksen? Har hun/han egne framtidsdrømmer som handler om bosted og arbeid? Hva kan du gjøre i dag for å virkeliggjøre framtidsdrømmene? Sett drømmer og visjoner i forhold til realistiske mål og planer. Tenk på at skoletiden er en tid i livet der man også lærer å bygge opp relasjoner og sosialt nettverk. Gi rimelig plass for både drømmer og realisme, men øk realismen med den unges stigende alder. Tenk på at du som forelder eller hjelper kan påvirke den unge gjennom de forberedelser du gjør. Diskuter med henne/ham hva som er virkelige behov og prøv å ordlegge hva du kan hjelpe til med. Å tenke på Bruk et språk som den unge forstår når du svarer på spørsmål. Ha tålmodighet og gi den unge valgmuligheter i så stor utstrekning som mulig. Det kan handle om å velge gul saft eller rød, blåbær- eller jordbærsyltetøy eller ulike smaker på iskrem. Lær den unge å ta ansvar og samarbeide med andre i nettverket.

9 Hvordan sirkler/kurs kan arrangeres for foreldre Avgjørende for om overgangsprosessen skal lykkes, er at foreldre er med på laget. Utdanning for foreldre bør tilbys før man setter fokus på ungdommen, det vil si når barnet er i årsalderen. Foreldre trenger å treffe andre foreldre, ha møtesteder med anledning til å diskutere med hverandre og utveksle erfaringer. Det er ikke bare habiliteringstjenesten som kan ordne kurser for overgang. Foreninger og lokallag i de ulike interesseorganisasjoner kan i samarbeid med studieforeninger arrangere sirkler. Ulike foreninger kan gå sammen og lage spesialtilpassede kurs. For at overgangsarbeid skal lykkes, må foreldre støtte det langsiktige, planlagte arbeidet med de unges overgang til voksenlivet. Til en sirkel kan 8 10 personer som treffes 5 6 ganger være passe. Hvert treff kan f.eks. vare 2 x 45 minutter pluss en pause. Det kan også arrangeres som et helgekurs. Det kan være greit at hvert tilfelle starter med en oppvarmingsøvelse og avsluttes med en vurderingsøvelse. En sirkel kan gjennomføres på flere måter. Nedenfor ser du ett eksempel. Selvsagt er forutsetningene ulike, alt etter barnets funksjonsnedsettelse og foreldrenes ulike vilkår. Hvilke ressurspersoner som er tilgjengelige spiller også en rolle. Og barnets alder har betydning. Tredje sammenkomsten Gjennomgang av Sjekklisten. Diskuter innholdet og hvordan det kan anvendes på de enkelte barn og ungdommer. Fjerde sammenkomsten Studer de fem temaheftene. Gå gjennom de to første denne kurskvelden. Diskuter. Femte sammenkomsten Fortsett med temaheftene 3, 4 og 5. Sjette sammenkomsten A) Bruk en del av tiden på det dere har gått gjennom til nå. B) Hva har vi lært? Hva var viktigst for hver og en? Hvordan skal vi opptre hjemme og i samfunnet? Første sammenkomsten Presenter og gå gjennom "Veiledning til foreldre og andre viktige voksne". Sett opp en grov struktur i forveien for kursene, men la deltakerne ha innflytelse på hvor fokus skal ligge i innholdet. Andre sammenkomsten Gå gjennom den normale utviklingen hos barn og unge og studer Tidslinjen. Et forslag kan være å innby en sakkyndig person på barns allmenne utvikling. Diskuter ut fra de spørsmål som stilles av deltakerne.

10

Gi meg vinger som bærer. Vennskap og relasjoner. Gode venner og bra relasjoner Lær deg å føre ordet selv Ulike måter å kommunisere på

Gi meg vinger som bærer. Vennskap og relasjoner. Gode venner og bra relasjoner Lær deg å føre ordet selv Ulike måter å kommunisere på #5 Gi meg vinger som bærer Vennskap og relasjoner Gode venner og bra relasjoner Lær deg å føre ordet selv Ulike måter å kommunisere på Lær deg om vennskap, #5 Vennskap kjærlighet og og sex relasjoner 1

Detaljer

På skolen. Gi meg vinger som bærer

På skolen. Gi meg vinger som bærer #3 Gi meg vinger som bærer På skolen Ta kontroll over skolehverdagen Lær å kjenne dine sterke sider, interesser og behov Planlegg for livet etter videregående 1 #3 Gi meg vinger som bærer På skolen Fotograf

Detaljer

Alt om deg selv. Gi meg vinger som bærer. Lær å kjenne deg selv Din funksjonsnedsettelse og dine medisinske behov Ta kontrollen over ditt liv

Alt om deg selv. Gi meg vinger som bærer. Lær å kjenne deg selv Din funksjonsnedsettelse og dine medisinske behov Ta kontrollen over ditt liv #1 Gi meg vinger som bærer Alt om deg selv Lær å kjenne deg selv Din funksjonsnedsettelse og dine medisinske behov Ta kontrollen over ditt liv 1 #1 Gi meg vinger som bærer Alt om deg selv Hvordan du bruker

Detaljer

Hjemme. Gi meg vinger som bærer. Ta vare på deg selv Lær deg å stelle et hjem Lær deg om utstyr og hjelpemidler Tenk på hvordan du vil bo i framtiden

Hjemme. Gi meg vinger som bærer. Ta vare på deg selv Lær deg å stelle et hjem Lær deg om utstyr og hjelpemidler Tenk på hvordan du vil bo i framtiden #2 Gi meg vinger som bærer Hjemme Ta vare på deg selv Lær deg å stelle et hjem Lær deg om utstyr og hjelpemidler Tenk på hvordan du vil bo i framtiden 1 #2 Gi meg vinger som bærer Hjemme Hvordan du bruker

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Ditt nærmiljø. Gi meg vinger som bærer

Ditt nærmiljø. Gi meg vinger som bærer #4 Gi meg vinger som bærer Ditt nærmiljø Hvordan du tar deg fram til ulike steder Gå ut og ha det gøy Begynn å lære deg om økonomi Ta ansvar for deg selv 1 #4 Gi meg vinger som bærer Ditt nærmiljø Hvordan

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli? Helene Høibakk Psykolog Nordisk dysmeliseminar 13.11.14 1 Hva trenger foreldre? Klinisk erfaring Internasjonal forskning Gruppesamtaler på Dysmeli

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging

Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold Pr i dag, 15 personer under 18 år Den yngste er 4 år Østfold er et lite flatt fylke og Oslo-nært Påvirker nok hvordan tilbudet legges opp Spes.sykepleierne

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020

VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 VIRKSOMHETSPLAN 2015-2020 AHUS BARNEHAGENE Vi har tid til undring, utfordring og utvikling sammen med ditt barn! Hvem er AHUS barnehagene? Akershus universitetssykehus eier og driver 5 personal barnehager

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer