Fjerning av tykkfiskbein i laks
|
|
- Alf Gabrielsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT 28/1996 Utgitt desember 1996 (Konfidensiell rapport 1996, frigitt desember 2003) Fjerning av tykkfiskbein i laks Margrethe Esaiassen og Nils Kristian Sørensen
2 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.: , faks: E-post: Avd. Bergen: Kjerreidviken 16, 5141 Fyllingsdalen Tlf.: , faks: E-post: Internett: Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Tittel: Fjerning av tykkfiskbein i laks Forfatter(e): Margrethe Esaiassen og Nils Kristian Sørensen Oppdragsgiver: Tilgjengelighet: Åpen Rapportnr: 28/1996 ISBN: -- Dato: Antall sider og bilag: 9 Sign. forskningssjef: Even Stenberg Prosjektnr.: 8434 Oppdragsgivers ref.: Karl-Fredrik Rød Rodosan AS, finansiert av TEFT-programmet 3 stikkord: Beinfjerning, laks, kvalitet Sammendrag: (maks 200 ord) Prosjektet hadde som mål å undersøke hvilken kraft som skal til for å trekke ut tykkfiskbein fra laks. Kraften er målt som funksjon av fiskens størrelse, lagringstid og lagringstemperatur ved hjelp av en instrumentell teksturpresse. Forsøkene er gjort i liten skala. Det trenges mer kraft for å trekke ut beina i stor fisk sammenlignet med små. Stor laks trenger lengre modningstid enn små laks for å oppnå halvering i kraften som skal til for å dra ut tykkfiskbeina. Halveringstiden for små laks er 1 døgn og for stor laks 2 døgn. Lagring utover 2 døgn gir liten effekt på nødvendig kraft. Lagring ved forhøyet temperatur, kjølerom ved 4-5 C, reduserer opprinnelig kraft med 15-20% i forhold til lagring på is. Videre arbeid bør konsentreres om forsøk ved høyere temperatur og med større antall prøver. Videre må arbeid med fokus på hvordan man kan trekke ut beina prioriteres. English summary: (maks 100 ord) In a small project, the force needed to remove pin bones from Atlantic salmon have been measured. Variables were fish size, storage time and storage temperature. The force needed increased with fish size, while increasing storage temperature reduced the force needed to remove pin bones. During two days storage the force was reduced by 50% for big fish, while it took one day for the smaller fish.
3 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE OG METODER Instrumentell måling av kraft til fjerning av tykkfiskbein RESULTATER OG DISKUSJON Beinfjerning fra nyslaktet laks Beinfjerning fra islagret smålaks Beinfjerning fra islagret storlaks Beinfjerning fra kjøleromslagret storlaks Beinfjerning fra laks av ulik størrelse Beinfjerning fra laks etter lagring ved ulike temperaturer... 9 VEDLEGG
4 1 SAMMENDRAG Prosjektet hadde som mål å undersøke hvilken kraft som skal til for å trekke ut tykkfiskbein fra laks. Kraften er målt som funksjon av fiskens størrelse, lagringstid og lagringstemperatur ved hjelp av en instrumentell teksturpresse. Nødvendig kraft øker med økende størrelse på fisken. Stor laks trenger lengre modningstid enn små laks for å oppnå halvering i kraften som skal til for å dra ut tykkfiskbeina. Halveringstiden for små laks er 1 døgn og for stor laks 2 døgn. Lagring utover 2 døgn gir liten effekt på nødvendig kraft. Lagring på kjølerom reduserer opprinnelig kraft med 15-20% i forhold til lagring på is etter samme lagringstid. Tykkfiskbeina er festet inne i muskelen og kommer til syne i filetoverflaten midt i et muskelsegment. Festet er ikke knyttet til skinnet slik at det ikke nytter å skinne fileten for å lette beinfjerningen. Det videre arbeid bør omfatte en utvidelse av datamaterialet om virkningene av stor og liten fisk på beinfestet, videre flere lagringsforsøk for å dokumentere effektene av høyere temperaturer. Videre er det viktig å fokusere på hvordan beina kan lokaliseres og hvordan en kan tilpasse et verktøy som kan trekke ut beina. Rask modning eller løseliggjøring av festepunktene vil lette beinfjerningen, men det er vanskelig å finne enkle måter å gjøre dette på. Vi har i dette arbeidet vist at lagringstid løsner på festene. I dette lille TEFT-prosjektet har det ikke vært rom for å gå nærmere inn på problemet. I et tilliggende TEFT-prosjekt har Norconserv hatt som oppgave å vurdere utstyr for fjerning av beina, i samarbeid med en maskinfabrikant. 1
5 2 INNLEDNING Ved produksjon av laksefileter blir tykkfiskbein (pin bones) sittende igjen når fileten skjæres fra ryggbeinet. Det er ønskelig, og ofte helt nødvendig, å fjerne disse beina før videre bearbeiding av fileten. Dette gjelder både for porsjonerte stykker og hele filetsider for senere røyking eller produksjon av sushi, sashimi og sou vide produkter. Sushi er en japansk rett som består av rå fisk i tynne skiver. Den serveres med spesielle krydder og sauser sammen med ris. Sashimi er stykker av rå fisk, som serveres uten tilbehør, mens sous vide -produkter er vakuumpakkede produkter som er pasteurisert i pakken ved lav temperatur (70-80 C). Det er uaktuelt å skjære et v-kutt i fileten for å fjerne beina, slik som det ellers gjøres for hvitfisk. Det benyttes derfor manuell fjerning av tykkfiskbeina ved bruk av en tilpasset nebbtang. Dette fungerer bra, men er relativt tidkrevende og belastende for operatørene. Når fisken er helt fersk sitter beina meget fast og det er i praksis umulig å trekke dem ut manuelt eller med eksisterende maskinutstyr. Laksen må derfor modne noen tid, minst et døgn, men oftest 2-3 døgn på is. Det er i noen tilfeller også vanskelig å lokalisere beina fordi de faller inn i fileten og man må stryke over fileten for å reise beina slik at de kan finnes og fjernes. Dette er avhengig av hvordan filetene er skåret, manuelt eller med maskin. Det finnes to typer maskinelt utstyr som kan brukes til beinfjerning på laksefileter. Ingen av de to tilfredsstiller de funksjonskrav som filetprodusentene setter til et anvendelig utstyr. De to aktuelle produsenter finnes i Bergen og i Sverige. Prinsippene de benytter er noe forskjellige. Den ene plukker ut et og et bein ved å bruke en luftdrevet tang mens den andre benytter en roterende trommel. Det finnes også noen patenter som omhandler fjerning av bein i fiskefileter. I følge en rapport fra SINTEF så hadde de liten direkte interesse, men kunne gi noen impulser for nyutvikling av et maskinelt utstyr. Sintef-produksjonsteknikk har hatt et prosjekt for FITEK/NFR på dette området, (1993-kr ,-). Konklusjonen var at det var vanskelig å få beina reist opp slik at den gripeanordningen som de bygde kunne fungere tilfredsstillende. Det er et meget stort behov for å få utviklet nye og effektive metoder og utstyr for å fjerne tykkfiskbein på laks. For å kunne utføre dette er det viktig å få økt kunnskap om tykkfiskbein i laksefileten, om deres mekaniske og biologiske egenskaper, samt hvorledes de er festet til fileten. Gjennom dette prosjektet ønsket vi å dokumentere lokaliseringen av tykkfiskbein i laks, og hvordan lagring ved to ulike temperaturer påvirker kraften som må benyttes for å trekke ut beina. 2
6 3 MATERIALE OG METODER Laks tilhørende to ulike størrelsesgrupperinger, små og stor laks, ble lagret på is eller i kjølerom ved ca. 4-5 C inntil 6 dager. Hele fileter fra islagret laks ble tatt ut etter 0, 1, 2, 3 og 6 dager, mens fileter fra kjøleromslagret laks (kun stor laks) ble tatt ut etter 0, 1, 2, 3 og 4 dager. Ved hjelp av teksturpresse ble kraften [g] som skulle til for å fjerne hvert enkelt av 25 tykkfiskbein målt instrumentelt og registrert. 3.1 Instrumentell måling av kraft til fjerning av tykkfiskbein Kraft [g] som skal til for å trekke ut bein fra tykkfisken hos laks måles ved å feste tykkfiskbeinet i en gripeanordning tilsluttet en veiecelle i teksturpresse (KGS Systemer). Holderarmen trekkes oppover, og den kraft som skal til for å trekke ut beinet registreres (se illustrasjon). Det ble benyttet en hastighet på 3,0 mm/sek og 20 kg veiecelle. veiecelle prøveholder bein deksel 3
7 4 RESULTATER OG DISKUSJON En filetside fra laks vil inneholde tykkfiskbein (pin bones). I forsøkene er kraften som trenges for å trekke ut de 25 første beinene registrert. 4.1 Beinfjerning fra nyslaktet laks Kraften som er nødvendig til uttrekking av tykkfiskbein ble målt både på små og stor laks. Resultatene er framstilt i figur 1, og viser at det er ingen trend i at beinene i noen del av filetene sitter mer fast enn i de øvrige. Man ser imidlertid at det er forskjeller i styrken på beinfestet hos laks av ulik størrelse, samt at det er noe individvariasjoner. Etter som det ikke er systematiske forskjeller i styrken på beinfestet avhengig av lokalisering, er det mest hensiktsmessig å se på den gjennomsnittlige kraften som er nødvendig for å trekke ut tykkfiskbeinene fra hver filet. Gjennomsnitt og standardavvik er beregnet og vist i tabell 1. Resultatene viser entydig at kraften som trenges til beinfjerning øker med økende størrelse på laksen, tykkfiskbeina sitter altså mer fast jo større laksen er. Kraft [g] Bein nr. smålaks1 smålaks2 storlaks1 storlaks 2 storlaks+ Figur 1. Tabell 1. Kraft [g] som trenges for å trekke ut hvert av de 25 første tykkfiskbein på laks av ulik størrelse. Gjennomsnittlig kraft som skal til for å dra ut tykkfiskbein fra umodnet laks av ulik størrelse Kraft til beinfjerning [g] smålaks ± 59 smålaks ± 49 Snitt smålaks 313 ± 57 storlaks ± 64 storlaks ± 64 Snitt storlaks 441 ± 67 storlaks ± 80 4
8 4.2 Beinfjerning fra islagret smålaks Figur 2 viser et oversiktsplott over den kraften som trenges for å dra ut de individuelle 25 tykkfiskbein fra smålaks etter ulik lagringstid på is. Resultatene viser at svekking av beinfestet skjer jevnt over hele fileten, etter lagring er det heller ingen del av fileten hvor beina sitter mer fast enn i de øvrige. Gjennomsnitt og standardavvik for den kraften som er nødvendig for å trekke ut tykkfiskbein fra smålaks etter ulik lagringstid på is er vist i figur 3. Ettersom det er individvariasjoner er gjennomsnittet beregnet fra uttrekking av alle beina i alle de parallelle filetene. Antall paralleller kommer fram i vedlegg 1. Resultatene viser at allerede etter 1 døgns lagring er den kraften som trenges til beinfjerning halvert, fra omlag 300 g til omlag 150 g. Det er en ytterligere reduksjon i kraft etter 2 døgn, mens lagring utover dette ikke medfører noen klar svekking av beinfestet. Figur 2. Oversiktsplott over den kraften som trenges for å trekke ut de individuelle 25 tykkfiskbein fra smålaks etter ulik lagringstid på is. Samples: lagringstid [dager], parallelle prøver hver dag; X-variables: Bein nr Kraft [g] Lagringstid [dager] Figur 3. Kraft for å dra ut tykkfiskbein fra smålaks etter ulik lagringstid på is. Det er målt på 25 bein fra hver filet, og antall fileter kommer fram i vedlegg 1. 5
9 4.3 Beinfjerning fra islagret storlaks Figur 4 viser oversiktsplott over kraften som trenges for å fjerne de individuelle 25 tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på is. Som hos smålaksen er det heller ikke her noen del av fileten hvor beina sitter mer fast enn i de øvrige selv etter lagring. Gjennomsnitt og standardavvik for den kraften som er nødvendig for å trekke ut tykkfiskbein fra alle paralleller etter lagring på is er vist i figur 5. Resultatene herfra viser at etter 2 døgn lagring er den kraften som trenges til beinfjerning halvert. Økning av lagringstiden til 3 døgn medfører ingen videre svekking av beinfestet, en svak, ytterligere reduksjon i festet kan imidlertid oppnås ved å øke lagringstiden til 6 døgn. Figur 4. Oversiktsplott over den kraften som trenges for å trekke ut de individuelle 25 tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på is. Samples: lagringstid [dager], parallelle prøver hver dag; X-variables: Bein nr Kraft [g] Lagringstid [dager] Figur 5. Kraft for å dra ut tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på is. Det er målt på 25 bein fra hver filet, og antall fileter kommer fram i vedlegg 1. 6
10 4.4 Beinfjerning fra kjøleromslagret storlaks Figur 6 viser oversiktsplott over kraften som trenges for å fjerne de individuelle 25 tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på kjølerom. Som hos islagret laks er det heller ikke her noen del av fileten hvor beina sitter mer fast enn i de øvrige. Gjennomsnitt og standardavvik for den kraften som er nødvendig for å fjerne tykkfiskbein etter ulik lagringstid på kjølerom er beregnet som for islagret laks, og vist i figur 7. Resultatene herfra viser at etter 2 døgns lagring er den kraften som trenges til beinfjerning redusert til omlag 1/3 av den opprinnelige. Ytterligere økning av lagringstiden medfører ingen videre svekking av beinfestet. Figur 6. Oversiktsplott over den kraften som trenges for å fjerne de individuelle 25 tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på kjølerom. Samples: lagringstid [dager], parallelle prøver hver dag; X-variables: Bein nr Kraft [g] ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Lagringstid [dager] Figur 7. Kraft for å fjerne tykkfiskbein fra storlaks etter ulik lagringstid på kjølerom. Det er målt på 25 bein fra hver filet, og antall fileter kommer fram i vedlegg 1. 7
11 4.5 Beinfjerning fra laks av ulik størrelse Figur 8 viser hvor mye den opprinnelige kraften som trenges for å fjerne tykkfiskbein fra både små og stor laks blir redusert med lagring på is. Det kommer klart fram at lagring i inntil 2 døgn gir en betydelig reduksjon i styrken på beinfestet for begge størrelsesklassene. Lagring utover dette gir liten videre reduksjon. Små laks kan imidlertid klare seg med kun 1 døgn lagring for å oppnå 50 % reduksjon av kraften som skal til for å trekke ut tykkfiskbeina, mens stor laks trenger 2 døgn for å oppnå omlag samme effekt % av opprinnelig kraft Smålaks Storlaks lagringstid Figur 8. Kraft som skal til for å fjerne tykkfiskbein fra små og stor laks etter ulik lagringstid på is. Uttrykt som prosent av opprinnelig kraft. Det er målt på 25 bein fra hver filet, og antall fileter kommer fram i vedlegg 1. 8
12 4.6 Beinfjerning fra laks etter lagring ved ulike temperaturer Figur 9 viser hvor mye den opprinnelige kraften som trenges for å fjerne tykkfiskbein fra stor laks blir redusert med lagring på is og på kjølerom. Lagring på kjølerom medfører en raskere svekking av beinfestet enn lagring på is og dermed raskere reduksjon i kraftbehovet til fjerning av tykkfiskbein. Etter 1 døgn på kjølerom er det nesten like stor reduksjon av kraften som trenges til fjerning av tykkfiskbeina som det er etter 2 døgn på is. Kjøleromslagring medfører gjennomgående at opprinnelig kraft reduseres 15-20% mer enn etter tilsvarende lagringstid på is. For begge lagringsbetingelsene gjelder imidlertid at lagring over 2 døgn gir liten videre svekking av beinfestet % av opprinnelig kraft Islagring Kjøleromslagring Lagringstid [dager] Figur 9. Kraft som skal til for å fjerne tykkfiskbein fra stor laks etter ulik lagringstid på is og på kjølerom. Uttrykt som prosent av opprinnelig kraft. Det er målt på 25 bein fra hver filet, og antall fileter kommer fram i vedlegg 1. 9
13 Vedlegg 1 OVERSIKT OVER PRØVEUTTAKENE Islagret smålaks Islagret storlaks Kjøleromslagret storlaks Lagringstid [dager] Fisk nr. side Fisk nr. side Fisk nr. side 0 1 h 1 v 0 2 h 2 v 1 v 1 3 h 3 v 2 v 1 4 h 4 v 3 v 2 5 h 1 h 4 v 2 6 h 5 v 5 v 2 1 h 3 1 v 2 h 2 h 3 2 v 3 h 3 h 3 4 h 4 5 h 4 6 v 4 6 h 6 3 v 4 h 6 4 v 5 h 6 5 v
14 ISSN
Mikroflora i oppdrettstorsk
RAPPORT 8/2004 Utgitt mars 2004 Mikroflora i oppdrettstorsk Grete Lorentzen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble
DetaljerProsessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter
RAPPORT 5/2003 Utgitt mars 2003 Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter Torbjørn Tobiassen, Jan-Vidar Olsen og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for anvendt
DetaljerBløt hyse Spalting av hysefilet etter skinning
RAPPORT 12/2003 Utgitt september 2003 Bløt hyse Spalting av hysefilet etter skinning Sjúrður Joensen og Jan-Vidar Olsen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap
DetaljerMarkedsaksept for superkjølt fisk hos franske og engelske innkjøpere
RAPPORT Konfidensiell Utgitt april 2005 Markedsaksept for superkjølt fisk hos franske og engelske innkjøpere Morten Heide og Jens Østli Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og
DetaljerTemperatur i kjøledisk - en kritisk suksessfaktor for brettpakket fersk fisk
RAPPORT 17/2006 Utgitt april 2006 Temperatur i kjøledisk - en kritisk suksessfaktor for brettpakket fersk fisk Margrethe Esaiassen, Sjúrđur Joensen, Leif Akse, Torbjørn Tobiassen, Guro Eilertsen, Reidun
DetaljerRapport 8/2011 Utgitt februar 2011
Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011 Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet - Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting - Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigor
DetaljerRått og godt med hjemmelaget SUSHI
Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker
DetaljerValidering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC
Rapport 42/2015 Utgitt oktober 2015 Validering av nytt spindelsystem CC17, Rheolab QC Tor-Arne Krakeli Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,
DetaljerRapport 46/2009 Utgitt februar 2009
Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009 Aker Seafood: Superkjølt torsk og hyse fra Båtsfjord via Dalvik på Island til Bologne sur mer i Frankrike Vurdering av produkter hos Viviers Marins i Boulogne sur mer
DetaljerTykkfiskbein i torskefilet Antall, plassering, dimensjoner, trekkraft og bruddstyrke
RAPPORT 15/2002 Utgitt august 2002 Tykkfiskbein i torskefilet Antall, plassering, dimensjoner, trekkraft og bruddstyrke Leif Akse og Torbjørn Tobiassen (Fiskeriforskning) og Harald Halsebakke (FTI) Norut
DetaljerKystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet
Rapport 16/2009 Utgitt mars 2009 Kystens hus Rapport fra arbeidsprosess og regnskap for prosjektet Edgar Henriksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen
DetaljerOmregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på
Rapport 16/2008 Utgitt september 2008 Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på Leif Akse, Torbjørn Tobiassen og Frank Kristiansen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern
DetaljerSkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse
RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling
DetaljerUtviking av mucoso og bakterievekst i tørrfisk under ugunstige tørkeforhold
Rapport 18/2007 Utgitt desember 2007 Utviking av mucoso og bakterievekst i tørrfisk under ugunstige tørkeforhold Ingebrigt Bjørkevoll, Michael Pettersen, Grete Lorentzen og Sjúrđur Joensen Fiskeriforskning
DetaljerNIR som målemetode for ferskfiskkvalitet
NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet Karsten Heia 1, Svein K. Stormo 1 and Bjørn Dissing 2 1 Nofima, Norge 2 DTU, Danmark 11.11.2013 1 Bakgrunn Ferskhet Det har over lang tid vært jobbet med hvordan
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth 26-06-09 Workshop, Gardermoen 1 Oppsummering av Workshop 5.6.2009 Prioritert liste av kvalitetsdifferensierende
DetaljerToktrapport fra haneskjellundersøkelser i Porsangerfjorden 9. 11. april 2002
RAPPORT Utgitt april Toktrapport fra haneskjellundersøkelser i Porsangerfjorden 9. 11. april Jan H. Sundet og Ann Merete Hjelset Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består
DetaljerRapport 25/2013 Utgitt juni Validering av Evolution 220 Tor-Arne Krakeli
Rapport 25/2013 Utgitt juni 2013 Validering av Evolution 220 Tor-Arne Krakeli Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og
DetaljerKvalitetskontroll av blåskjell
RAPPORT 17/2003 desember 2003 Kvalitetskontroll av blåskjell Karsten Heia Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13, Tlf.:
DetaljerKvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter 2009-2011 Karsten Heia, Nofima Marin Jens Petter Wold, Nofima Mat 22.10.2009 Filetforum laks Gardermoen, 20 oktober 2009 1 Agenda Bakgrunn Prioriterte
DetaljerTeknologiutvikling for økt lønnsomhet i rekenæringen Fryselagring av reker (AP2)
Rapport 5/2014 Utgitt januar 2014 Teknologiutvikling for økt lønnsomhet i rekenæringen Fryselagring av reker (AP2) Grete Lorentzen, Reidun Dahl, Bjørn Gundersen, Bjørn Tore Forberg og Heidi Nilsen Nofima
DetaljerEffekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter
Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen
DetaljerKonservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk
Rapport 15/2011 Utgitt juni 2011 Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk Hilde Herland, Sjúrður Joensen, Guro Eilertsen og
DetaljerBruk av skyggenett over tørrfisk Resultater fra tester på Værøy i 2011
Rapport 2/212 Utgitt januar 212 Bruk av skyggenett over tørrfisk Resultater fra tester på Værøy i 211 Sjúrður Joensen, Pål Anders Wang og Rolf Jarle Andreassen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt
DetaljerLåssetting av sommermakrell Delrapport
Rapport 32/2014 Utgitt juni 2014 Låssetting av sommermakrell Delrapport Mona E. Pedersen og Eva Veiseth-Kent Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,
DetaljerFargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker
Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker Karsten Heia 1), Silje Ottestad 2),Agnar H. Sivertsen 1) og Jens Petter Wold 2) 1) Nofima Marin 2) Nofima Mat 03.06.2010 Strategisamling
DetaljerTørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking
Rapport 4/2011 Utgitt januar 2011 Tørrfisk hengt under skyggenett Storskala test med styrt utetørking Sjúrður Joensen og Rolf Jarle Andreassen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med
DetaljerOppgaver i statistikk
Oppgaver i statistikk Oppgave 1 En regner med at verdens (kjente) oljeressurser (i 2003) fordeler seg omtrent slik på de ulike regionene: Midtøsten: 63,3% Europa: 9,2% Sør og Sentral Amerika:,9% Afrika:,9%
DetaljerFormidling av kunnskap om saltmodning og holdbarhet på klippfisk Faglig sluttrapport
Rapport 11/2018 Utgitt april 2018 Formidling av kunnskap om saltmodning og holdbarhet på klippfisk Faglig sluttrapport Grete Lorentzen Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning
DetaljerDette notatet gir en kort presentasjon av lønnsomheten i fiskeindustrien i Tallene er foreløpige.
Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS Hovedkontor: Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: 77 62 90 00, faks: 77 62 91 00 E-post: post@fiskeriforskning.no Avd. Bergen:
DetaljerFORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no
DetaljerHygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
DetaljerHvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
DetaljerHodekapping av hvitfisk Vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk når den lagres i is/vannblanding med og uten hode
Rapport 18/2010 Utgitt mai 2010 Hodekapping av hvitfisk Vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk når den lagres i is/vannblanding med og uten hode Margrethe Esaiassen, Gustav Martinsen, Guro Eilertsen,
DetaljerSamling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.
Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter
DetaljerHVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?
HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,
DetaljerUtvanning av klippfisk: - effekt av temperatur, antall vannskift, vannmengde, tid og utjevningslake
RAPPORT 8/2007 y Utgitt mars 2007 Utvanning av klippfisk: - effekt av temperatur, antall vannskift, vannmengde, tid og utjevningslake Mats Carlehög, Sjurður Joensen, Guro Eilertsen, Reidun Dahl Norut Gruppen
DetaljerPerspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
DetaljerSmak, lukt og konsistens på klippfisk - Effekter av ulike typer råstoff og saltmodningstemperaturer Et ledd i markedsdrevet produktutvikling
RAPPORT 6/2006 Utgitt Januar 2006 Smak, lukt og konsistens på klippfisk - Effekter av ulike typer råstoff og saltmodningstemperaturer Et ledd i markedsdrevet produktutvikling Sjúrður Joensen, Mats Carlehög,
DetaljerHva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat?
Hva tåles av Listeria i nyprodusert, trygg sjømat? Taran Skjerdal Åpning av Veterinærinstituttets fasiliteter på Marineholmen Bergen, 15. februar 2018 Listeria monocytogenes Finnes «overalt» Dødelig men
DetaljerBrettpakking av fersk sjømat Noen viktige momenter for de som skal tilby slike produkter
RAPPORT 15/2006 Utgitt april 2006 Brettpakking av fersk sjømat Noen viktige momenter for de som skal tilby slike produkter Jens Østli og Margrethe Esaiassen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning
DetaljerTorsk som rømmer - en atferdsstudie i merd
RAPPORT 13/2005 Utgitt september 2005 Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd Kåre Aas og Kjell Ø. Midling Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks
DetaljerFangsthåndtering på store snurrevadfartøy Del 1: Blodtømming av torsk
RAPPORT 9/2005 Utgitt juni 2005 Fangsthåndtering på store snurrevadfartøy Del 1: Blodtømming av torsk Leif Akse, Sjúrður Joensen, Torbjørn Tobiassen, Kjell Ø. Midling og Guro Eilertsen Norut Gruppen er
DetaljerAUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT
FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk 22.8.1958. _ ved Einar Sola. AUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. BERGEN Hurti's fileteringsmaskin.
DetaljerFISKERID 1RE:KTORATET BERGEN, Mai 198 3
FISKERIDIREKTORATET MØLLEbrnALSV. 4, BERGEN Nr. 5/53 UNDERS~KELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJgLT SJQVANN OG I IS. IIIb av Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E. FISKERID 1RE:KTORATET BERGEN,
DetaljerEr det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?
Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian
DetaljerEvaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter
Rapport 28/2010 Utgitt oktober 2010 Evaluering av system for automatisk deteksjon av kveis i torskefileter Agnar H. Sivertsen og Karsten Heia Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med
DetaljerEnkle hverdagsretter med laks
Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!
DetaljerEnkle hverdagsretter med laks
Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om
DetaljerUNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b
FISKERIDIREXTFORATET M0LLENDALSV. 4r BERGEN Nr. 4/53 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b Tertnes, G., Losnegard, N. og Langmyhr, E. FISKERIDIREKTORATET BERGEN, Mai 1983
DetaljerLandinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter
RAPPORT 9/2006 Utgitt mars 2006 Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern
DetaljerLagring av saltfisk Kortfattet informasjon om hvordan saltfisk skal lagres
Rapport 26/2009 Utgitt juni 2009 Lagring av saltfisk Kortfattet informasjon om hvordan saltfisk skal lagres Sjúrður Joensen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri-
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
DetaljerLaksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud
Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon
DetaljerSINTEF. Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Enkson. SF1180A Åpen RAPPORT
SF1180A085030- Åpen RAPPORT Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk Ulf Enkson SINTEFFiskeri og havbruk Foredlingsteknologi Juni 2008 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF
DetaljerKjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
DetaljerProduksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Resultater, betraktninger og videre arbeid Filetforum, Gardermoen 20.10.2009 PhD-stipendiat Jørgen Lerfall UMB, Institutt
DetaljerLomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon
RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir
DetaljerENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med
ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet
DetaljerHva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
Detaljergodt, sunt, enkelt og raskt
meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper
DetaljerFORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerSuperkjøling av råstoff (hyse) før filetering og skinning Effekt på filetspalting, -utbytte og temperatur
RAPPORT 23/2007 y Utgitt desember 2007 Superkjøling av råstoff (hyse) før filetering og skinning Effekt på filetspalting, -utbytte og temperatur Leif Akse, Tom Ståle Nordtvedt, Sjúrđur Joensen Fiskeriforskning
DetaljerAutomatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk
Rapport Å0717 Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Ann Helen Hellevik Oktober 2007 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND Telefon: 70 11 16 00 Telefaks:
DetaljerEtterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket
SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:
DetaljerHoldbarhet på klippfisk
Holdbarhet på klippfisk Tromsø, Radisson Blue, 23 oktober 2014 Grete Lorentzen Bakgrunn Mangelfull kjølelagring Problemer med rød misfarging, holdbarhetsmerking stemmer ikke med faktisk holdbarhet Abras
DetaljerAutomatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet
Rapport 7/2012 Utgitt februar 2012 Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet Karsten Heia, Agnar H. Sivertsen, Jens Petter Wold, Silje Ottestad, Ulrike Böcker, Mats Carlehög, Themistoklis Altintzoglou,
DetaljerHverdagsmat. Mors Kjøttkaker. Saus 4 dl vann 2 ts buljongpulver 3 dl melk 3 ss hvetemel 4 5 skiver brun ost Litt fløte eller rømme Salt og pepper
Hverdagsmat Mors Kjøttkaker 8 personer: 1 kg kjøttdeig 20 gr salt 2,5 dl kaldt vann 2,5 dl kald melk ½ løk finhakket Sort pepper etter smak ½ ts muskatnøtt ½ ts ingefær Kjøttdeig og væsken bør ha samme
DetaljerRapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien
Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking
DetaljerOVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 OG 1 IS, Vb
mm@b%bie OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 KJ@%T hij@vann OG 1 IS, Vb FISICERIDIREKTORATET MØLLENDALSV. 4, BERGEN Nr. 5/84 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJØVANN OG I IS. Vb Tertnes, G.,
DetaljerMarkedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011
Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33
DetaljerMarkedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012
Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2012 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS 978-82-8012-160-8 Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax
DetaljerUNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 OG P IS, PI% Nr, 4/84
UNPdERSØaME OVER KVkSLPSIET AV FISK MG=$ 6 KJ@LT SJ@MNN OG P IS, PI% Nr, 4/84 FISKERIDIRErnORATET MØLLENDALSV. 4, BERGEN Nr. 4/84 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJØVANN OG I IS. IVb
DetaljerKVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006
KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe
DetaljerFargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus
Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Sveinung Birkeland, Nofima Mat Leif Akse; Nofima Marin 1 Agenda Bakgrunn og utfordringer med pre-rigor
DetaljerRingvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lingalaks AS
Rapport 56/206 Utgitt november 206 Ringvirkningsanalyse i havbruksbedrifter Lingalaks AS Roy Robertsen & Marie Nyberg Håland Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
DetaljerUTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013
UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM Tromsø, mars 213 Kilder Denne presentasjonen tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 15 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag
DetaljerKokegrop på klassetur med 7. årstrinn på Bratteberg skule
Kokegrop på klassetur med 7. årstrinn på Bratteberg skule I september 2008 hadde 7. årstrinn på Bratteberg skule i Volda klassetur til Standalhytta i Ørsta. En av dagene var det stasjonsaktiviteter der
DetaljerProblemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat. Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene
Problemløsende forskning nye analysemetoder og dataverktøy for tryggere mat Taran Skjerdal og partnere i EU prosjektene Utgangspunkt Gode ideer, trodde vi Kjennskap til behovet hos næring og myndigheter,
Detaljerstyring av salteprosessen
Høyere utbytte ved mer optimal styring av salteprosessen Per Magne Walde og Ingebrigt Bjørkevoll Møreforsking Marin, Ålesund Saltfisk/klippfisk seminar Saltfisk/klippfisk seminar Tromsø, 27. Oktober 2010
DetaljerAnvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt
Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund
DetaljerNorwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
DetaljerKjøling av fersk fisk Effekt på vekt og kvalitet
RAPPORT 21/2000 Utgitt desember 2000 Kjøling av fersk fisk Effekt på vekt og kvalitet Sjúrður Joensen, Leif Akse og Nils Kr. Sørensen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består
DetaljerWilsgård Fiskeoppdrett
Wilsgård Fiskeoppdrett Strømmålinger Værnes m dyp AS Akvaplan-niva AS Rapport: 68. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 97
DetaljerNår må vi kaste maten?
Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det
Detaljergarnert med vårløk, grønn asparges og lakserogn. 135,-
SAMMENSATT BONZAI TRE LUNCH-MENY (10.00 16.00) (16.00 21.00) Vi anbefaler Bonzai. Menyene består av de beste råvarene tilgjenglig. MISOSUPPE 90,- BONZSAI 300,- Kamskjell, tofu og sjøtang KYLLINGSUPPE 115,-
DetaljerSalMar Nord. Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn. Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.03
SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 6587.3 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO
DetaljerProduksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerAutomatisert filetproduksjon i hvitfisknæringen. Hamn i Senja, 5. mai Frank Jakobsen, FHF.
Automatisert filetproduksjon i hvitfisknæringen. Hamn i Senja, 5. mai 2015. Frank Jakobsen, FHF. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst FoU-strategi hvitfisk 2014 og 2015
DetaljerMainstream Norway AS. Strømmålinger Ånderbakk m, 15m, Spredning, Bunn. Akvaplan-niva AS Rapport:
Mainstream Norway AS Strømmålinger 5m, 5m, Spredning, Bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 5558. This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:
DetaljerMakrell enkle retter med en smak av sommer
Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,
DetaljerGrieg Seafood Finnmark
Grieg Seafood Finnmark Strømmålinger 5m, m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7171.1 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr:
DetaljerJONOE ØNSKER DEG EN HYGGELIG AFTEN.
KJÆRE GJEST JONOE ØNSKER DEG VELKOMMEN! ETTER OVER ETT ÅRS DRIFT KAN VI SI AT GLEDEN VI HAR DELT MED VÅRE GAMLE OG NYE GJESTER HAR VÆRT UTROLIG HYGGELIG OG VELDIG LÆRERIKT. DITT ENGASJEMENT HAR RESULTERT
DetaljerTotalutnyttelse av marint restråstoff - Utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk til konsum
RAPPORT 03/2006 Utgitt januar 2006 Totalutnyttelse av marint restråstoff - Utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk til konsum Mats Carlehög, Guro Eilertsen og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for anvendt
DetaljerBløt hyse Innledende studier
RAPPORT 26/2002 Utgitt desember 2002 Bløt hyse Innledende studier Sjúrður Joensen, Ingebrigt Bjørkevoll, Reidun Dahl, Guro Eilertsen, Taran Skjerdal og Jan-Vidar Olsen n Norut Gruppen er et konsern for
DetaljerSBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.
SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk
DetaljerTeknologiutvikling for økt lønnsomhet i rekenæringen Høytrykksprosessering som metode for tining og modning av fryste reker (AP4)
Rapport 2/2014 Utgitt januar 2014 Teknologiutvikling for økt lønnsomhet i rekenæringen Høytrykksprosessering som metode for tining og modning av fryste reker (AP4) Tone Mari Rode og Heidi Nilsen Nofima
DetaljerKvalitetsanalyser av sild Vakuumpakking av rund sild og sildefilet tilsatt lake før fryselagring
RAPPORT 13/2002 Utgitt februar 2002 Kvalitetsanalyser av sild Vakuumpakking av rund sild og sildefilet tilsatt lake før fryselagring Ingebrigt Bjørkevoll, Roger Richardsen, Reidun Dahl og Mats Carlehög
DetaljerKvantesprang for hysalevendelevering
Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur
Detaljer