Reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Transkript

1 Reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Matta-Varjjat mearraluossabivdisearvi Astrid A Daniloff Håbet 38, 9910 Bjørnevatn Tfn /mob

2 Til Dato, 17. aug 2015 Miljødirektoratet Gjenpart Miljø- og klimadepartementet v/statsråd Tine Sundtoft Sametinget Fylkesmannen i Finnmark RETNINGSLINJER FOR REGULERING AV FISKE ETTER ANADROME LAKSEFISK 2016 Innledning Miljødirektoratet s ref: 2014/ datert Bakgrunn Miljødirektoratets høringsnotat om regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra I store trekk henviser vi til vårt høringssvar datert 21. jan 2015 og legger det ved, men vil imidlertid komme med noen tilleggsmerknader. Internasjonale forpliktelser Norge er medlem i NASCO og har gjennom medlemskapet forpliktet seg til å følge vedtatte retningslinjer. Sjølaksefiskarlaget krever en avklaring om Norge i denne sammenheng forholdt seg til gjeldende lover, folkerettslige forpliktelser, Kongelige resolusjoner, ILO-konvensjonen etc før avtalen ble underskrevet? Sjølaksefiskerne er ikke tatt med i retten til å delta i bruk, styring og bevaring av disse resursene, slik praksis er når det gjelder reguleringer i elv. Fiske på blanda bestander Sjølaksefiskerne fangster laks fra flere bestander, selvsagt er det naturlig. Både i fjordene og på kysten vandrer laks som skal til forskjellige elver, det er videre en jevn fordeling av beskatningen. Så vi bidrar derfor til å opprettholde alle bestander. Fiske på blandede bestander slår også inn ved elvefisket i nedre deler i større elvevassdrag, og inni fjorder opp mot større elver, en stor elv har mange bielver med egne bestander. Vi vil imidlertid tilføye at sjøfugl (lakseand, måse) blir ikke jaktet på slik som tidligere, vi ser tusenvis av disse fuglene i fjordene, i elvemunninger etc, vår påstand er at disse fangster enorme mengder smolt som forsøker å vandre ut i havet. Side 2 av 7

3 Resultater fra Kolarctic prosjektet Grafen fra Kolarctic prosjektet viser at vi fangster laks fra forskjellige vassdrag og først i sesongen som tidligere var 15. mai var fangstene generelt lave også for lokale bestander. Derfor er det ingen trussel mot vill-laksestammer fiskestart er 15. mai. Soneinndelinger. Kolarctic prosjektet viser at det i sjølaksefisket IKKE er vesentlig forskjell mellom fangster i kyst og fjord i Finnmark - det fangstes stort sett på laks fra samme elver. Derfor bør soneinndelingen opphøre og lik fisketid innføres i hele fylket. Ikke som det foreslås å opprette en ny sone for Sør-Varanger alene for å tilfredsstille Russlands krav. Beskatning av smålaks i sjølaksefisket Uavhengig av hvilken størrelse vi fangster av laks er det i Miljødirektoratets øyne feil. Ved forrige stramme reguleringer med virkning fra 2008 var begrunnelsen at vi fangsta for mye stor-laks, og senere mellom-laks og i denne høringa er påstanden at vi beskatter hardt på smålaksen. Hva gjelder smålaks fikk vi den i nøter/garn sent i fiskesesongen, denne fisketida er innskrenka og følgelig er kvantumet av smålaks sterkt redusert i likhet med storlaks og mellomlaks. Vi krever ei forklaring på hvorfor fangst av laks i elv er økt til 70% og redusert i sjø til 30% og hvorfor hovedtyngden av fangstene er overført til elv, er lovgrunnlaget fulgt? Synsinga og gjettverket fra Miljødirektoratets side er en taktisk manøver, en slik form for reguleringsregime er unik i norsk forvaltningspraksis og eksisterer kun når det gjelder sjølaksefisket, først innskrenking av fisketid fordi vi beskatta for mye stor-laks og mellomlaks og nå er påstanden at vi beskatter for store kvanta små-laks. Er de kontinuerlige reguleringene en styrt avvikling av sjølaksefisket? Side 3 av 7

4 Utvikling av fiske og fangst i sjølaksefisket Finnmark er Norges største fylke og fiskerifylke nummer en med verdens beste fiskeplass rett utafor stuedøra vår inklusive vill-laks, det er vår soleklare rett og fangste av resursen laks. Sjølaksefisket skal prioriteres foran sportsfisket/fremmedfiskere/utlendinger (se nedenfor pkt om Kgl.res). Om vi utøver sjølaksefiske som en ekstra inntekt i primærnæringer eller om det for noen er rekreasjonsfiske skal den enkelte utøver sjøl få avgjøre, ikke Miljødirektoratet. Vi er i alle fall opptatt av at vår unike kunnskap om fangst etter laks videreføres til våre etterkommere. Norske myndigheter bør i sannhet være stolt over at sjølaksefisket fortsatt utøves og være stolt over fiskernes unike kunnskap om videreforedling som salting, røyking etc, et skoleeksempel på kortreist mat. Etterspørselen særskilt etter røykalaks er stor, og vi som produserer for salg må bare beklage vi har intet å selge og vi må kontinuerlig forklare at årsaken er strenge reguleringer og innstramminger i sjølaksefisket. Og det er trist å høre at sportsfiskerne ikke tar vare på denne dyrebare maten, her toner prinsippet «fang og kast» inn. Sosioøkonomiske effekter Påstanden om at sjølaksefisket er snudd fra å være et næringsfiske til en kulturbærer må reguleringsmyndigheten selv ta ansvaret for, i den kontinuerlige reguleringsprosessen som mangler sidestykke i norsk forvaltningspolitikk har sjølaksefiskernes argumenter vært nytteløse. Opplysningen om at gjennomsnittlig fangst pr fisker ikke har avtatt er direkte feil, det sier seg sjøl at når antall fiskedager reduseres - reduseres også fangstene, det er nesten ikke til å tro all feilinformasjon som serveres fra Miljødirektorates side. Kuttene i fisketid fra 2008-sesongen bidro til at de fleste som drev sjølaksefiske som levevei, ikke lenger oppnådde overskudd fra denne delen av kombinasjonsnæringen, og den sosioøkonmiske effekten som tidligere ga et positivt utslag for sjølaksefiskerne ble omtrent over natta snudd i ei negativ retning. I praksis dreide reguleringsmyndighetene sjølaksefisket fra å være ei kombinasjonsnæring til hobbyfiske, og med hvilken rett? Spesielt merkelig blir det når vi vet at det var til fordel for sportsfiske i elvene. Nedenfor henviser vi til følgende; Kongelig resolusjon av 27. mai 1775 Kongelig resolusjon av 27. mai 1775, ang Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammensted, jeg siterer: De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Bruk. Uten juridisk ekspertise har vi tolket loven slik; loven gir oss som bor i Finnmark fortrinnsrett til fisken i havet og i elvene. Det er fremmedfiskeres beskatning som må vike gjennom strengere regulering av fisketid i elv. Er bestanden i en elv truet, og man må redusere beskatningen (les: kortere fiskesesong), da må først tilreisende fiskere og turist- og sportsfisket stoppes/reduseres. Denne loven som spesifikt gjelder for Finnmark, forplikter forvaltningsmyndighetene å følge. Vi har registrert at Regjeringa har forsøkt å fjerne denne Kongelige resolusjonen, hva er status i denne saken? Side 4 av 7

5 Utvikling i fiske og fangst i elvene Slik Miljødirektoratet hevder er elvefisket et rekreasjons- og sportsfiske knyttet til blant annet reiseliv med ringvirkninger for blant annet lokal og storsamfunn. Dette kan ikke oppfattes som annet en forskjellsbehandling og nedvurdering av sjølaksefiskerne kontra elvefiskerne, elvefiskerne gis fortrinnsrett uavhengig av hvor i verden de kommer fra og hvordan de utøver fisket, mens sjølaksefiskerne blir satt på land og blir tilskuere til fremmedfiskerne som henter ut mat-resurser rett utafor stuedøra våres fordi det er deres sport.. Det eneste som virker er å kutte i fiskesesongens lengde i norske elver. De reguleringer vi har vært igjennom over flere 10-år er regelrett flytting av laksefiske fra sjø til elv. Fiskesesongen i alle norske elver må avsluttes for alle typer laksefisk 10. august. La gytelaksen være i fred, det er som å slakte kua dagen før den kalver. Prosentvis fordeling av totalfangst mellom sjø og elv % År % sjølaksefiske av totalen % elvefiske av totalen Side 6 av 12 Grafen viser tydelig utviklinga for sjølaksefisket - sterk reduksjon kontra elvefisket, endringene eskalerte allerede fra og vi fangster nå ca 35% i sjø og 65% i elv og da er ikke fang og slipp med i innrapporteringene. Fangststatistikk fra sjø og elv er en indikasjon på tilstanden i norske elver, men slik statistikken brukes og har blitt brukt, nemlig som hovedgrunnlag for reguleringer blir helt feil. Fangststatistikker gir ikke rette indikasjoner, enkelte år kan dårlig vær gjøre at man ikke får fiske de få 8-12 dagene som fiskesesongen er i sjø. Det er ikke fritt for laks selv om det ikke rapporteres inn fangster, likeså kan forhold i elvene bidra til samme resultat, laksen biter ikke på. Dobbelt feil blir det når man de siste årene har tillatt økt fiskesesong basert på fangstall i midtsesongevaluering. Dette blir for dumt og for lite nøyaktig. Side 5 av 7

6 Antall sjølaksefiskere i Finnmark Antall sjølaksefiskere Årstall Prognoser og adaptiv forvaltning Sjølaksefiskerne har merket seg at den adaptive forvaltningen i liten grad gjelder sjølaksefisket i motsetning til elvefisket. Vi har merket oss at i enkelte elver er fisketida utvida fordi prognosene tilsier en økning av laks som går på elv eller at vannstanden har vært høy grunnet store nedbørsmengder og fisketida er av den grunn redusert, konsekvensen er at fisketida utvides i elv. Årlig opplever sjølaksefiskerne at været begrenser fiskedager i tillegg til begrensinger fiskerne er pålagt av Miljødirektorat men her utvides ikke fisketida. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen av de som fisker i elv kontra sjølaksefisket. Direktoratets forslag til fisketider Den foreslåtte fisketid på kun 2 dager pr uke og 8-10 dager pr år med krokgarn er i praksis utestengelse fra fisket. Vi har også vær å ta hensyn til, og erfaringsmessig har vi 2-4 dager som det ikke lar seg fiske pga været, i praksis er vi allerede regulert bort og målet for reguleringsmyndighetene er oppnådd. Og hvilken lovhjemmel viser man til når man nå regulerer bort hele sjølaksefisket som er en grunneierrettighet? Samtidig leser vi i media at også i år har man økt fiskesesong i flere norske elver til 15 september. Er reguleringene fra 2008 og som fortsatt pågår; «Styrt avvikling av sjølaksefisket?» Side 6 av 7

7 Fang og slipp Føre var prinsippet må også brukes med hensyn på fang og slipp. Sjølaksefiskerne har god kunnskap om hva som skjer med fisken når det såkalte bevaringstiltaket fang og slipp utøves av elvefiskerne. Sannheten er at en stor del av elvefiskerne ikke har interesse av å fiske etter laks til mat for dem er dette er en sport, og fisken kastes ut igjen. Hva skjer så med laksen når «fang og slipp» metoden benyttes?: «Laksen puster med gjeller og når den blir stresset produserer den for mye oksygen som går i blodet og videre til svømmeblæra, og dermed så klarer ikke laksen å kvitte seg med det for mye oksygenet, etter 2-3 døgn så flyter den omtrent livløs rundt i sjøen og sjølaksefiskerne får mye av «fang og slipp» laksen i nøter, den har mista kraft og går seg ikke fast i garn. Det samme skjer med torsken når den fangstes med juksa og kommer fort opp, det virker akkurat som dykkersyke. Innsig Beregning av innsig av laks på våren utøves med et fåtall kilenøter ytterst mot havet på et par steder, og derigjennom danner Miljødirektoratet seg ett bilde av hvor mye laks som siger inn mot kysten, en tilsynelatende indikasjon som skal gjelde for hele landet. Et par fangststasjoner langs hele den lange kysten som benyttes som modeller og beregninger kan ikke være tilstrekkelig for å dekke hele landet. Sjølaksefiskarlaget foreslår at eksempelvis kan en fangststasjon ved Vardø indikere innsig til Varangerfjorden med flere stasjoner nedover langs norskekysten. Konklusjon Samme fisketid i hele Finnmark innføres slik det var til og med 2007 en redningsplanke for sjølaksefisket! Kilenot: 15. mai 4. august - med 4 dagers fiskeuke hele perioden Krokgarn: 1. juni 15. juli - med 4 dagers fiskeuke hele perioden Ved tilbakeføring av fisketider slik de var inntil 2008 vil vi naturlig fangste mer oppdrettslaks slik vi gjorde før de skarpe reguleringene ble innført. Ved tilbakeføring av fisketid slik den var til og med 2007 ser vi en mulighet for å redde sjølaksefisket som kyst- og fjordkultur og næring og sjøsamisk kultur og næring slik den har vært gjennom uminnelige tider, ett sådant tiltak vil ikke være en tilbakegang men en fremgang for kulturen og næringa og ett håp om å skape en smule entusiasme. Vi fangster og produserer nydelig mat av beste kvalitet! Vi ber om at den sosioøkonomiske effekten for sjølaksefiskerne gjenskapes Finnmark gjenopprettes som en region med samme fisketid i hele fylket. Astrid A Daniloff Leder Sør-Varanger sjølaksefiskarlag (sign) Side 7 av 7