EMIL-Avis presenterer: Konversasjonsguide til ISFiT. Bli kjent med EMILs nye styre! Nøkkelen til det gode liv. Veien til eksamenssuksess

Transkript

1 Energi og mlljøstudentenes avis 8.årgang nr.4, november EMIL-Avis presenterer: Konversasjonsguide til ISFiT Nøkkelen til det gode liv Veien til eksamenssuksess Hva er egentlig Peak Oil? Bli kjent med EMILs nye styre! Indre Troms: Bjørn og bikkjene i reindrama! Bjørn, bruttern og bikkjene går til fots fra Grense Jakobs Elv til Lindesnes. Les om EMILavhopperens strabaser i møte med hissig rein.

2 EMIL-Avis 8.årgang, nr. 4, novemberr 2006 om EMIL-Avis EMIL-Avis utgis med støtte fra linjeforeningen EMIL på NTNU. Avisen henvender seg hovedsaklig til energi- og miljøstudentene. EMIL-Avis utgis to ganger i semesteret. Vi følger reglene for god presseskikk jamfør vær varsomplakaten. redaktør -Jarle Vikør Ekanger Leiar 3 Styresiden 4 Ingrids eksamenstips 5 EMIL-Styret Finn 5 feil 7 Peak Oil 8 Det gode liv 9 Konversasjonsguide - ISFiT 10 Kronikk 11 Bikkjer i Reindrama 12 Strømsparingsbingo 14 Fyll & Fjas 16 journalister -Sverre Skalleberg Gjerde -Leif Ragnar Rundquist Parr -Jan Olav Owren -Steinar Beurling -Ingrid Bjørshol Holm poet -Eivind Vrålstad fotograf -Kari Dahle Haukland takk til - Google bildesøk - Info-Hilde - Fotogjengen ved Samfundet layout -Jarle Vikør Ekanger -Sverre Skalleberg Gjerde -El Eminente Serpiente kontakt emil-avis@list.stud.ntnu.no dølinje 20. november opplag 300

3 Kjære EMIL arar! Genfors er over, pizzaen ete opp, og rykta om ein berusa avisredaktør på nabo n i etterspelet har teke bustad i skuggane. Som ei naturleg fylgje av at tida har gått har også eksamensperioden byrja å nærme seg. Som dei fleste meir eller mindre erfarne studentar veit er dette synonymt med printorama på kattelabben. Kven har ikkje hasta inn, tasta student-enter, printa ei lita øving, og enda opp med å komme ein halvtime for seint til forelesing i mekanikk UTAN eksperimentell metodikk? Printorama er personleg-datamaskinalderen sitt svar på breibandshelvetet. Men medan breibandshelvetet var eit flyktig fenomen som oppstod og døydde ut med bløyminga av breibandet, ser printorama ut til å vere kronisk. Det er no DU skal spørje deg sjølv: klarar eg ikkje å korrekturlese på skjermen?, eller treng eg verkeleg å printe dette enkeltsidig i ein dobbel storleik?! For det er dette printoramaproblematikken handlar om. Fleire utskriftar enn naudsynt er som meir enn eit tørk: det held at du ristar. Har du tenkt på kor mange tre som har døydd, eller har vorte vridd ut av bioenerginæringa sitt svakelege grep. Hadde ein berre vore i Sverige! No føler du deg kanskje urettvist behandla, og det står du fritt til. Men sjansane er likevel store for at nett DU kan redusere printorama, om du berre vil. Printorama er nemleg ikkje berre eit problem på kattelabben. I Nardovegen 16 held det til ei bedrift som kanskje kan reknast som sjølvaste Medusa av printorama her i Trondheim. Byavisa hevdar å ha ivrige lesarar. På EMILkontoret seiast det at talet i skrivande stund skulle vore retta til maksimalt Er du og ein av dei som føler deg påtvungen usanne engasjement? Er Byavisa listefyll i papirgjenvinningsmølla heime hos deg og? Ta litt initiativ, og send ei elektronisk postmelding til trondheim@norpost.no der du ber om at dei sluttar å sende deg søppel! Har du venner som er i same situasjon, så gjer dei ei teneste ved samstundes å be Byavisa slutte å sende søppel til dei! Kan ein få ein betre julepresang enn eit kort der det står at ein kjem til å produsere mindre avfall i framtida? Og ikkje stogg der! Med eksamen friskt inne på dagsorden er det innimellom viktig å differiensiere noko anna enn funksjonar. Ta deg ein tur i den kalde trønderske desemberlufta, klarne tankane, og lever dine gamle og ulesne Byavisa tilbake til nettopp Byavisa! Uadressert reklame, og slaskete og ekle Byaviser, er faktisk enorme mengder med avfall. Er du i tvil, så få deg jobb på den lokale postdistribusjonsentralen i jula! Lykke til med eksamen, pinnekjøt, mødre som masar om usømeleg hår for julefeiring, julegava til kjærasten, og reisa heim att til Trondheim over nyttår! Jarle Vikør Ekanger redaktør

4 Styresiden Den siste styresiden fra EMIL-styret 2006 Da er året snart omme, og med det også vår tid i EMILstyret. Kun et par uker med eksamensperiode gjenstår før vi overlater hatt og bånd til en ny gjeng som allerede står og tripper, klare til å overta herredømme over kontoret. Skjønt, herredømme er vel et litt rart ord å bruke i denne sammenheng, i og med at det er overvekt jenter blant de nye. Året vårt har egentlig gått alt for fort. Det har til stadighet vært mye vi ville ha gjort, som det aldri ble noe av. Blant annet ligger det et elgkostyme på kontoret, som strengt tatt skulle vært levert for to måneder siden. Nåvel For et år siden befant vi oss der den nye gjengen er nå, trippende, spente og klare til å overta, samtidig som vi var litt engstelige for det tunge ansvaret som nå hvilte på våre skuldre. Å overta en vilter EMIL på litt over syv år er ikke bare-bare. Det er så mye å passe på; Avisspøker som må glattes over, søknadsfrister som må overholdes og ikke minst; hatter som skal med hjem fra gallaforestillinger. Er det rart at fire av seks prøvde å påberope seg å være styrets vims, og dermed slippe unna med det? Året har, dessverre, ikke bare bestått av småproblemer og ellers moro. Dette var året da SiT bestemte seg for at vårfesten ikke var ønsket på Berg, og da selvsagt i det vi var i god gang med festlighetene. Dessuten har Studenterhytta kutta ned på utleie, noe som stakk alvorlige kjepper i hjula for flere av våre arrangementer. I slike stunder var det godt å ha ei trønderbærte av en 4 kongsknekt, med inngående lokalkjennskap til festlokaler langt uti gokk. Men det løste bare problemene midlertidig, vi ønsker oss et sted, eventuelt to steder, hvor vi kan være sikre på at vi kan ha disse knallbra, store arrangementene hvert år. Vi ber derfor alle som har ideer rundt dette om å gi det nye styret en hjelpende hånd. Det største ansvaret vårt var likevel da EMIL skulle få nye lekekamerater i august. En herlig gjeng med førstiser, som dessuten inneholder over 40 jenter, gjorde sitt til at akkurat denne biten gikk som en lek. Sporty stilte de opp i hopetall på alt vi hadde planlagt for dem, selv med litt ymse værutsikter en søndag etter kjellerfest var det en fin gjeng som karet seg ut til Korsvika for å nyte det friske trøndelagsvannet. Her må vi selvsagt også få rette en stor takk til alle fadderne våre. Dere gjorde en fantastisk innsats, og bidro til at de nyes første møte med studenttilværelsen ble særdeles vellykket. Når vi nå legger inn årene, slutter å ro, og lener oss tilbake for å nyte tilværelsen blant de eldre, er det med visshet om at vi har fått et styre som kommer til å lede EMIL mot nye høyder det neste året. Så nå vil vi bare takke for oss, og ønske Birgitte, Odin, Nora, Kristine, Jarle og Eiril lykke til. Og husk, vi er aldri langt unna hvis det skulle være noe. Alt var meget bedre før! Hilsen Mari, Kjell-Erik, Håkon, Christine, Espen og Sverre. EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

5 Førstis-Ingrid tegner og forteller: EDF til Eksamenssuksess! Denne artikkelen gir deg eksamenstipsene du trenger for å oppnå alfabetets førstisbokstav, og å følgelig bli en dødsheit studasskandidat. Ingrid Bjørshol Holm Gå forberedt i forelesningene, les jevnt og trutt gjennom hele semesteret, og ta relevante og nyttige stikkord. Alt dette er typiske tips som fører frem til at man skal klare å gjennomføre eksamen med størst mulig suksess; Tips som vi alle har hørt så altfor mange ganger før, og som det derfor ikke skal fokuseres på i denne artikkelen. Smisk med foreleseren i løpet av semesteret. Benytt enhver mulighet til å slå av en smiskeprat i kaffepausen, for å gi deg selv gode vibber innad i lærermiljøet. Her er det selvfølgelig et viktig poeng at man på universitetsnivå opererer med studentnummer, ikke navn, når det gjelder karaktersetting. Man må derfor huske å nevne dette nummeret så ofte som mulig i samtalen, for at smiskinga skal ha noen effekt. Skriv hele pensum på rim. En tekst som blir fremstilt på en morsom og underholdende måte er som regel enklere å huske enn en tekst som er like grå og kjedelig som det trønderske høstværet (overraskende nok). At dette er en ganske så tidkrevende måte å lære på trenger ikke å bli tatt med i betraktningen, for det blir selvsagt utlignet av all moroa man får av å dikte denne endeløse rekken med fjasete rimtekster. Lær deg buktaling og lur enhver eksamenssensor opp i stry. Dette gjøres ved å bruke denne fiffige talemetoden til å skape kaos i eksamenslokalet (uten at folk skjønner hvem som skapte det), for så å få muligheten til å sjekke diverse jukselapper uten at det legges merke til. Lær deg hypnose. Hypnotiser eksamensvakten du har med deg på luftetur, til å svare på hva enn du måtte ha behov for svaret på (forutsetter selvsagt at du har med deg en flinkisvakt). Grin deg til gode karakterer. Finn ut hvem sensor er (uvisst hvordan), gå på hjemmebesøk og grin deg til et eksamensresultat med skrytepotensiale. Å få viljen sin ved hjelp av tårer er en velbrukt småbarnsmetode, og den fungerer jo sikkert like godt selv om man har noen ekstra år på baken. Sist, men ikke minst: det kan aldri bli for mye kaffe! Leif er forlatt av kompisane, og eksamen i virkningsgrader har tatt en litt dunkel vending. EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

6 Myke nipler: 6 EMIL-Styret 2007! EMILs styre for 2007 ble valgt på Gen.fors i oktober. Her kommer en rask introduksjon for de som ikkje kjenner det nye styret fra før. Og kanskje noe du ikkje visste om dine studiekamerater? Birgitte...kommer fra Arendal, er 22 og er den nye Kongsknekten i EMIL! Hun har et spesielt talent for å snakke uten å bruke ord som inneholder bokstaven s, og spiser helst grønn gugge. Birgitte er bedre kjent som Bolla for mange, og meninga med henne er å lure verden til å tro at hun ikke lurer den til å tro at hun lurer den til å tro at hun ikke lurer den... Når det er sagt kjøkkenredskapsidentifiserer hun seg med en potetskreller. Odin...er EMILs nye viseknekt. Odin er usle 20 år, men liker å tro at han aldri er unnfanget. Han om det. Odin har ingen typisk bruk-og-kastmentalitet, likevel har han nettopp kastet katten. Og det er ikke helt usannsynlig at han utbrøt et gledesstrålende "Hasta la vittoria siempre!" i samme slengen. Til tross for dette litt reaksjonære livsmottoet var det Macgyver, denne geniale realfagsagent for den kapitalistiske verden, som var Odins barndomshelt. EMIL Avis slår fast at det nok er godt at Odin alias mosesnikende ugle ikke ble kongsknekt! På kjøkkenet er Odin er skikkelig powertool: "Semiautomatisk pizzakutter pro 3000 S.O." Kristine...er styrets fut, født i Bergen har hun tatt Sandnes med et smil i 20 år! Det store spørsmålet rundt Kristine i høst har vært singelstatusen hennes. På spørsmålet fikk EMIL Avis svar om at det måtte vi spørre Lars om. Her i EMIL Avis er vi ikke verre på det enn at vi gjorde nettopp det, og vi fikk det noe tvetydige svaret "Ingen kommentar, vi er sammen". Hyggelig! For øvrig var det vanskelig å få så mye ut av Kristine, da hun brukte mye tid på å understreke at hun er glad i sjokolade, og at hun ikke snorker. På tross av dette sier Kristine, som identifiserer seg med en Kitchen Aid foodprocessor, at hun får ting gjort... Nora...er hyrd. Hun er født i 1985, men tror fremdeles hun er 18. Mye tyder likevel på at Nora i alle fall er kapabel til å telle til tre. Nå kan det kanskje virke som om Nora ikke er den skarpeste kniven i skuffen, og det er helt rett; Nora liker nemlig å idenfisere seg selv med en passelig kvass skje. I sine yngre dager slet Nora ut en kassettspiller, med Mai Britt Andersen. EMIl Avis har ikke klart å få en kommentar fra Mai Britt. For å rette litt opp på inntrykket du kanskje sitter med av Nora akkurat nå, kan vi berolige deg med at denne søte jenta helst tar seg frem på en gammeldags kjelke. Dessuten forbarmer hun seg over julematen ingen andre vil ha: juletorsken! Eiril...er trubaduren fra Løten. Eiril ble unnfanget bak Løitens Brenneri, og på grunn av dette må hun ha hjelp av mammas lasagne hvis hun vil ha en gutt EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

7 på kroken. Likevel skryter Eiril av at hun er flink til å rote. Sett i lys av dette er det ingen overraskelse at Eiril oppgir mor som barndomshelten. For den vestlandske leser er det mest gledelige å lese at Eiril faktisk ville foretrukket pinnekjøtt foran ribbe, men det er kanskje litt mye å forlange av en hel østlandsfamilie? For øvrig lager Eiril mye saus og røre, på kjøkkenet er hun en visp. Så har kommet EMIL Avis for øret! Finn fem feil i EMIL-styret 2007! Jarle...utfyller sin slektsdeterministiske skjebne og er den nye skalden. Han er også ansvarlig redaktør for den usannsynlig bra blekka du har i På bildet under er alt ved det vante. Men på bildet over finner du fem ting som ikke er på sin plass. Illustrer det du finner fram til, og send svaret til: EMIL-Avis Studpost 238, Gløshaugen P.S. Svaret merkes med Finn Fem Feil hendene nå. Jarle føyer seg til barndomshelttrenden og innrømmer at gutterommet hadde vært dekket med Macgyverplakater hvis han hadde kommet over noen slike. Det er kanskje ikke unaturlig når en sammenligner hobbyene til Arnagutten og hockeysveisguruen: Klatring, passifisme og en forkjærlighet til kniver er noe de begge har. Sistnevnte redskap er maskulint nok det redskapet Jarle identifiserer seg med på kjøkkenet. EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

8 Klima, olje og gass Peak oil Peak Oil er eit tema som får aukande merksemd. Kva går dette eigentleg ut på? Øyvind August Rui Figuren La oss dvele litt ved figuren. Søylene viser årlege funn og spådde funn i framtida, medan linja viser årleg forbruk (gbpd = giga barrels per year). Dersom vi seier at utvinningsgraden er 100 %, ser vi med enkel integralrekning at verda er tom for olje når arealet av søylene og arealet under grafen er det same. Det figuren ikkje fortel er at eit oljefelt produserar mest når omlag halvparten av oljen er pumpa ut, fordi trykket blir lågare etter kvart. Injisering av vatn og CO 2 kan flate ut produksjonstoppen, men ikkje fjerne den. Det kan derfor bli vanskeleg for oljefelta å levere all oljen som IEA spår at vi kjem til å bruke i Teorien Peak Oil Det er dette som gjer opphav til teorien om Peak Oil. Teorien om kva som vi skje når produksjonskurva for heile verda byrjar å dale. Verda vil framleis ha mykje olje, men vi kjem ikkje til å klare å pumpe fort nok til å dekke etterspurnaden. Men kva er problemet med at kurva for forbruk får ein litt annan form? Dei som støttar Peak Oil peikar på at oljeforbruk har gjennom heile talet vore ein viktig føresetnad for økonomisk vekst. Om oljeproduksjonen minkar fort, kan det føre til ein depresjon. Alle transportmidla vi har baserar seg og på olje. Bilar som går på hydrogen er ikkje kommersielt lønsame og om vi skulle bytta ut oljeforbruket med biodrivstoff ville vi ikkje hatt jord att til å produsere mat. Peak Oil er og ei bekymring med tanke på drivhuseffekten, til tross for at mindre oljeproduksjon fører til mindre utslepp av CO 2. Det er kol som er den store klimaverstingen og oljeprisen skal ikkje bli så mykje høgare før det blir lønsamt å produsere flytande brensel frå kol. USA USA er verstingen når det gjeld oljeforbruk. Til tross for at dei berre har 2 % av verdas oljereservar og berre produserar 8 % av oljen i verda, så brukar dei 25 %. 5 % av verda si befolkning brukar altså 25 % av oljen. Heile det amerikanske samfunnet er bygd opp på bruk av olje. Folk bur i einebustadar i forstadar og kollektivtilbodet er dårleg. For å sjå positivt på det så har USA i alle fall eit stort sparepotensial, mellom anna ved å bytte ut bilane sine. Sverige Peak Oil er nemnt i mange regjeringsdokument og talar, men få statar har sett i gang tiltak for å hindre skadeverknadane av ein topp i global oljeproduksjon. Sverige er det einaste landet i verda som har som mål å verte uavhengig av olje innan ASPO Organisasjonen ASPO (association for the study of peak oil&gas) trur at Peak Oil vil koma så tidleg som i 2010, i alle høve før Det er sjølvsagt ikkje alle som er einige i dette. Det er ikkje alle statar som oppgjer kor store oljereservar dei har og det er vanskeleg å seie kor mykje som kjem til å bli oppdaga i framtida. ASPO har ei internettside, der det står mykje spannande informasjon om emnet. 8 EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

9 Refleksjon over livet. Det gode liv? I en verden hvor penger og karriere stadig oftere brukes som et mål på det å være vellykket, blir det stadig vanskeligere å huske på det viktigste her i livet, det å ha det godt med deg og de rundt deg. Vi stopper ikke så ofte i grøftekanten og lukter på blomstene vi går forbi, vi haster videre og tenker at det får vi gjøre en annen gang. Men det skjer ikke, vi får jo ikke akkurat bedre tid etter hvert. Sverre Skalleberg Gjerde Kanskje er det særlig tydelig hos oss studenter nå i eksamensperioden. Vi sitter på lesesalen time ut og time inn, i frykt for å stryke, eller kanskje aller helst, med ønske om å gjøre det bra; så bra at vi kan få en god jobb, en bra karriere og tjene masse penger. Kort sagt, bli en vellykket voksen. Men hva får vi egentlig igjen for det, et liv med stress og jag, med mulighet til å se tilbake på en studietid levd på lesesalen, eller i fult firsprang fra den ene til den andre forelesningen. Hvor ble det av cafébesøk med vennegjengen eller båltur med studentavisa? Dessuten har vel de fleste av oss en begrenset arbeidskapasitet. For min del er det slutt en gang rundt klokka fem, uansett hvor mye jeg prøver. Og hva er da vitsen med å bli sittende på lesesalen og trykke, bare for å være sikker på at man går skikkelig lei av det man studerer? Det er ikke noe poeng i å prøve å være den som lukker og slukker lesesalen for dagen fordi man alltid blir slått av en ind.øker som sitter lenger og dessuten har hatt færre pauser i løpet av dagen. Hvor er jeg så på vei med denne teksten? Tja, si det? Må alt egentlig ha et klart og tydelig mål, eller kan det bare få lov å suse rundt litt på egenhånd, også ser vi hva som skjer? Akkurat som med livet vårt. Vi trenger ikke å ha noen ferdig plan for hvor vi skal være når vi er 35. Kanskje vi skal leve mer i nuet! I nuet. Forresten et litt sært uttrykk, tror det er en smule gammeldags. Uansett, hva vil nå det si? Det betyr selvsagt ikke at vi skal kaste blyantene og brenne bøkene. Vi vil jo tross alt lære noe av å studere. Men det går an å ikke drepe alt sosialt liv og glemme helt å kose seg. Hvorfor ikke finne noen gode venner å spise lunsj med, og ta et ekstra kvarter til en kopp kaffe. Eller skaff deg en lesesalforelskelse (analogt med auditorieforelskelse), og kanskje til og med gjøre noe med det? Og kom deg ut på en måneskinnstur på kvelden, hvis det nå skulle være stjerneklart en dag. Også går det jo an å sende familien en liten tanke i disse førjulstider. Prøve å tenke litt ekstra nøye gjennom hva man skal gi til dem til jul, sånn at det ikke bare blir i-siste-lita-gaver kjøpt etter siste eksamen, 19.desember. Det er tross alt dine nærmeste, som fortjener det beste. Så kommer vel kanskje dobbeltmoralen her. Jeg kommer selvsagt også til å synde mot alt det jeg har skrevet over. Likevel kommer jeg til å gjøre noe av det, av og til, og dermed kommer eksamensperioden til å fortone seg så uendelig mye bedre enn sove-spise-lese-spise-sove - versjonen. Dessuten så gidder jeg ikke å tenke for mye karriere, den kommer, tidsnok. Vi blir fortnok gamle og kjipe, la oss utsette det lengst mulig. EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

10 - Konversasjonsguide: ISFIT - et internasjonalt Trondheimsfenomen Blir du taus og forkommen når vennene dine på vorspiel med ett begynner å snakke om ISFiT? Bruker du fem minutter på å pløye denne artikkelen, vet du alt du trenger å vite for å holde hodet over vannet i sosiale sammenhenger helt fram til etter festivalens slutt 25. februar neste år. Steinar Beurling og Leif Parr ISFiT står for The International Student Festival in Trondheim. Ordet festival kan på mange måter være noe villedende, da det er totalfravær av skeive telt, seig gjørme og svette ølsvensker. Essensen i ISFiT er at det kommer om lag 450 studenter fra alle verdens land til Samfundet i Trondheim. De kommer for å diskutere ulike aspekter av ISFiTs tema. ISFiT arrangeres annet hvert år, og har et nytt tema hver gang. Temaet for ISFiT 2007 er globalisering. Deltakerstudentene deles inn i 16 arbeidsgrupper, som i ISFiT har det velklingende navnet Workshops. Hver arbeidsgruppe jobber med et aspekt av hovedtemaet globalisering, for eksempel økonomisk globalisering, media, styresett, miljøutfordringer og global kriminalitet. Programmet for deltakerstudentene varierer fra arbeidsgruppe til arbeidsgruppe, men et stikkord er at deltakerne skal utforske sitt tema ved å leke. Dette gjøres for at deltakerne skal bli kjent med hverandre, og fordi vanlig diskusjon kan være vanskelig i en svært heterogen deltakergruppe. ISFiT og Trondheim ISFiT har også en side som trekker inn lokalbefolkningen. Under festivalen bor deltakerne hjemme hos folk. Både studenter og vaskeekte trøndere griper muligheten til å være solidariske ved å tilby gratis seng, frokost og et hyggelig smil. I retur får de muligheten til å bli litt kjent med en vaskeekte student fra et helt annet sted i verden. Kultur på Samfundet I tillegg kan ISFiT friste med flerfoldige kulturarrangementer, som i hovedsak finner sted på Samfundet. Tidligere har blant annet Belle and Sebastian, Hellacopters, Gåte og Ole Edvard Antonsen tatt turen for å fylle festivalen med lyd og liv. Det vises film og settes opp teater og diverse former for scenekunst. I serien store samfundetfester, bidrar ISFiT med foto: Fotogjengen ved Samfundet sin Global Fiesta, hvor stikkordet er stemninger, antrekk og rytmer fra hele verden. For de som er interessert i festivalens tema, arrangeres møter med mer eller mindre kjente innledere. Tidligere har blant andre Gro Harlem Brundtland, Dalai Lama og Nobel fredsprisvinner Wangari Maathai gjestet festivalen. Ideen bak ISFiT Det er viktig å forstå ideen bak ISFiT, som er å være en møteplass der studenter fra hele verden kan diskutere, komme med ideer og knytte vennskap. Når deltakerne drar fra Trondheim skal de ha opplevd å treffe folk fra hele verden, og således utvide sin personlige horisont. Dagens studenter er morgendagens ledere, og vil i fremtiden bidra til å trekke verdens utvikling i riktig retning EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

11 K r o n i k k Fint vær og gode holdninger Det synes for meg å være en logisk brist mellom den vitenskapelige enigheten om at klimaforandringene utgjør et stort og reelt problem, og forholdet mellom økonomisk vekst og drivhusgasser. I en verden der velstand og økonomisk vekst er hovedelementene i folks livskvalitet, kan en skjønne at ideen om global oppvarming ikke blir tatt imot med stor begeistring, siden den ønskede veksten baserer seg på energi fra kull og olje. Global oppvarming blir sånn sett ikke en trussel for menneskeheten, men for levestandarden til mennesket, og særlig for de som lever av å selge folk den "riktige" livsstilen. Folks kjøpemønster, teknologivalg og ikke minst strømvaner, er kanskje de faktorene som er lettest å gjøre noe med for å oppnå en gledelig forandring. Dette blir neglisjert. Mer etablerte argumenter, som går på at videre forskning må fokusere fremover, og at man må tenke fornybart og miljøvennlig, blir fremhevet. Jeg savner her en sammenheng. Et eksempel er bilfabrikantene som omtaler hydrogenteknologi som "uhyre komplisert", og samtidig spytter uhyre mengder penger inn i utviklingen av tørste bensinslukende bilmonstre. I tillegg lykkes de i å få forbrukeren til å kjøpe ikke bare én, men to eller tre biler for at han skal kunne forbedre livskvaliteten sin. Et annet eksempel er når CO2-rensing blir omtalt som en teknologi som ligger mange år fram i tid. Regjeringen, som på papiret er en alliert i kampen mot global oppvarming, opererer med CO2-komprimiss som gjør at det grønne stempelet blir mer og mer vasket ut. Vind - og bølgekraft blir møtt med dyp skepsis, el-biler gis opp fordi de ikke blir konkurransedyktige. Listen er lang der det ikke er sammenheng mellom vedtakene og virkeligheten, fordi det er industrien som får være premissleverandøren. Hvor er viljen til å satse? Forfatterinnen Nina Dessau, som kommer til ISFiT i februar, har tatt opp mye av denne problematikken i boka Den globale oppvarmingen som burde vært pensum for engasjerte EMIL-ere. Hun avslører at det foregår organisert bekjemping av vel underbygget vitenskap og latterliggjøring av miljøvernere og "grønne" politikere. Videre viser hun til flere eksempler der store kraftproduserende selskaper motarbeider klimaarbeidet til egen fordel (les: profitt). Etter at det har blitt konsensus rundt teorien om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt, har det som før var en debatt om tvil gått over til å bli en debatt om holdninger. Bivirkningene av våre valg vil ikke ramme oss, men de neste generasjonene, og det virker som om flere og flere inntar holdningen om at man skal forbruke mest mulig, uten å tenke på de som etter oss blir født inn i en verden dømt til undergang. Tekst og illustrasjon, Jan Olav Owren EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

12 - EMILer på avveie Bikkjer i reindrama Like nord for Helligskogen i Indre Troms er reinsdyret Ener i ferd med å angripe de glupske beistene Bruno og Quoffert. I bakgrunnen står reineier Isak Mattis Utsi og forbanner artikkelforfatteren EMIL-Bjørn og broren hans, Per. Bjørn Simonsen Noen minutter tidligere treffer vi på Ener. Ener er visst et vanlig og populært reinsdyrnavn her i nord får vi høre av den stolte eieren, fjellsame Isak Mattis Utsi, som for øvrig skyter ei svær and mens vi snakker med ham. Vi klarer så vidt å motstå fristelsen å spørre om hvor mange rein han eier; slike spørsmål blir mildt sagt tatt ille opp av samer, og siden han i tillegg er bevæpnet slår vi det fort fra oss. De har uansett slaktet 200 av dem, men spart Ener - denne gangen i hvert fall. At de ikke har ryddet skikkelig etter seg blir ganske åpenbart for oss når Bruno og Qoffert kaster seg over noe de finner i veikanten. Etter litt roting i snøen knasker de fornøyde begge to; Bruno på et luftrør og Qoffert på ei lunge. Det tar bare sekunder før de har glefset det i seg, og er nå helt i hundre og undersøker ivrig 12 EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

13 potensielle hauger i snøen; noe som går ut over uforvarende votter, taubiter, remaposer og stort sett alt annet som ikke ser ut som lyng. Vi glefser også i oss stort sett det vi finner om dagen, men setter grensa noe tidligere enn Qoffert og Bruno; de er nemlig hunder. Ener er mer interessert i bikkjene enn i oss. Denne interessen viser seg ganske snart å være gjensidig, men basert på heller forskjellig grunnlag Ener ønsker å bli venner med Qoffert og Bruno. De ønsker å spise ham. Dette gjør situasjonen komplisert og spent. Ener tror nemlig at han er en hund. Dette står selvsagt i sterk kontrast med virkeligheten, og når Bruno plutselig kaster seg mot hodet hans med kjeften vidåpen og med det som kanskje kan karakteriseres som kulinariske hensikter, blir situasjonen en helt annen. Ener må ty til bruk av horna for å regelrett forsvare skinnet sitt. Dette kommer selvsagt ganske overraskende på Bruno, som tydeligvis trodde det skulle bli en lett match. Disse horna var i hvert fall Dette er ikke Lars Monsen, men broder n som staker ut kursen. ikke en del av planen, og i tillegg til å bli sånn passe overrasket, blir han skremt også. Qoffert, som vanligvis er rabbagasten av dem, holder seg på avstand. Nærkamp med Ener er tydeligvis ikke noen spøk. Vi håper i ettertid at Bruno nå har fått seg ei verdifull lekse, og unnlater å tenke noe som helst i retning kveldssnacks/matpakke neste gang han ser et reinsdyr! Broderen, jeg og bikkjene har i skrivende stund kommet oss et stykke lenger sørover, og befinner oss nå i Abisko i Nord Sverige. Målet for turen er Lindesnes, hvor vi etter tidsskjemaet (som stadig strekkes) kommer til å være en gang i slutten av februar. Dersom du ønsker å lese om flere møter med samer og reinsdyr, Gaisarøysa, irriterende godt harrfiske, den vanskelige Gaborkjerringa, Gull- Robert eller Lars Monsen, finnes det på + = EMIL- Avis arrangerer skrivekurs! Interesserte og Redmea-journalister oppfordres på det sterkeste til å søke! EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

14 Strømsparings-Bingo Vi i EMIL-Avis er sørgelig klar over det norske sosialdemokratiets skrikende mangel på billig strøm, som kommer til å kaste seg over oss i løpet av vinteren. Som alle andre ansvarlige sosialdemokrater synes også vi i EMIL-Avis at det er viktig at vi gjør vårt! Dette er spesielt viktig for to sinte menn, som truer med sterke represalier om ikke sosialdemokratiet seirer også denne gangen, men også for å gjøre det gøyallere for akkurat DEG å spare strøm! Det er som vanlig spennende dater i premie, og denne gangen er det fritt valg mellom førstistøs, to sinte menn, poet og eldre! Kryss av hvis du... B I N G O har kasta ut samtlige kvinnelige samboere dusjer på I- bygget. henger opp dyna i vinduet som ekstra isolasjon før du går til lesesalen. har MYE sex med lyset av. kun lager mat som har kort tilberednings-tid har bosatt deg over et jentekollektiv snusket til deg nedfallstrærne i høgskoleparken, og fyrer bål i stua. har koblet fra varmtvannsberederen til naboen. slår av lyset når du forlater rommet. kun bruker gammeldags hjulvisp. har lagt bort utringningen for vinteren. kun kjøler ølet på terrassen. slo av filserveren til Abakus drikker whiskyen bar. har bygget om fryseren til varmepumpe. strikket nye tykke ullsokker. har innført sovesal med stor fellesseng i kollektivet. slår av mobiltelefonen når du ikke skal ringe. har skrapa elbilen. venter med å gå inn på elbygget til dere kan gå flere sammen. har sluttet å bruke pissoarer med fotocellestyrt spyling. har slått av din egen varmtvannstank kun driver med (el-)lysskye aktiviteter har installert en kondensator, og lever på naboens reaktive effekt har slått av gulvvarmen. Og send inn! 14 EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006

15 Fyll og fjas Etter to år i kjellerstyret har jeg drukket min andel øl på kjelleren, det skulle da tross alt bare mangle. Men det er slett ikke alltid jeg vet hva som skjer der, spesielt ikke i de seneste timene. Denne trenden er særdeles synlig når man begynner å drikke tidlig (les Russefest og Full Før BarneTV). Idéen om å skrive fyllelogg kom til verden og plutselig satt jeg en tidlig morgen i min egen stue med penn mellom fingrene og øl og skriveblokk på bordet. Steinar Beurling 10:32 Våkner av telefonen. Har avtalt øl med Johnny(3.klasse) klokka 10, men han er for sein. Jeg sover også søtt denne morgenen, men spretter opp av senga. 10:35 Vorspielet starter, vi er foreløpig ikke mange tilstede. Men det ordner seg nok etterhvert. 10:40 Odd(3.klasse) slår seg sammen med oss. Alle gode ting er tre. (De to andre skriver også logg, men det kom ikke med i avisa) 12:50 Hilde(1.klasse) ankommer festen, begynner å bli mye folk nå :) 13:15 Håkon(3.klasse) kommer endelig. Han burde vært her i 10-tida. 13:24 Hilde vil sitte i bar overkropp. Gutta er storfornøyde, men Hilde feiger ut. 13:50 Odd og Håkon går på rommet til Odd. Døra låses. 13:51 Odd og Håkon kommer ut med buksene på knærne. One-minute-man? 14:09 Første 6-pack er nede. Min drikkeseint-for-å-holde-ut-lenge -taktikk ser foreløpig ut til å fungere. 14:37 Hilde prøver å drikke øl uten å ta av korken først. Rutinerte 3.klassinger viser førstissen hvordan det skal gjøres. 14:41 Håkon og Odd tar av buksa til Hildes store glede. 14:49 Hilde mener at hun ikke har sjans på damer når hun begynner så tidlig. Vi skjønner hva hun mener, og konkluderer Full før barne-tv (og litt etter også) med at alle er i samme båt. 15:00 Meg og Johnny tar turen. Har noen ærend på veien mot Moholt. 16:11 Etter mange stopp og en god del øl kommer vi opp på kjelleren. Ikke så fryktelig mange folk her, men det kommer seg vel. 16:14 EMIL får besøk av Chemiefolk. De har drukket siden 08:50. Imponerende. Vi finner ut at vi trenger mer øl. 16:48 Har kjøpt øl. Bunnprisdama lurte på om vi var i stand til å kjøre ølla bort til kjelleren selv. Det ble vi enige om at ville vært en dårlig idé. 16:56 Det virker som en perfekt tid å dra på kjellerrunde på. Legger ut sammen med Johnny og LaBamba-kjellerstyret. 16:58 Marinkjelleren er stengt. LaBambafolket bestemmer seg for å heller prøvekjøre olabilen som står på veien utenfor. Det går ikke spesielt bra. 17:04 Mye folk på Omegakjelleren. 17:11 Chemiekielderen. Ikke mye folk. Men LaBambafolket syns de har en interessant vegg og prater om å berge den.(hvordan den ser ut husker jeg ikke i ettertid, journ. anm.) 17:17 Nablakjelleren har Geléshots. Det var godt, men tror ikke det var så mye sprit i. 17:33 Nabla har badstue uten badstuovn. Det er koselig. Mens vi sitter der kommer en hyggelig jente, Karianne, med Non- Stop :) 17:40 Forlater Nabla mens jeg tenker at veggene deres er nerdete. 17:46 Maskinkjelleren. Få folk så vi går videre til LaBamba. 17:50 Ingen her heller, vil hjem til EMILkjelleren. 18:00 Andre sekspakning er tom idet Barne-TV begynner. 18:10 Dagens Barne-TV er ikke noe gøy, så vi skrur på god gammeldags Tom & Jerry isteden. Storkoser oss nå. 18:47 Vi har fått nok av Tom & Jerry, og skrur på Terkel i Knipe. 18:59 Må pisse. Kø. Helvete. 19:30 Meg og Hilde har vært på Narvesen og kjøpt pølse. Godt med mat. 19:39 Av med buksa synges til Odd. Han følger oppfordringen, men nøyer seg ikke med buksa. Sært. 19:50 Hilde kysser meg på halsen og blir skuffa når jeg egentlig ville ha en klem. 20:06 Vi synger Alt for Norge. Stemninga er skyhøy. 20:42 Må pisse igjen. Får puppene massert. (Hvordan dette skjedde er uvisst journ.anm.) 21:46 3. sekspakninga er tom. (Etter dette er notatene ikke helt i samsvar med hukommelsen) 22:32 Det begynner å bli få folk. Johnny foretrekker øl i ræva. (I forhold til hva er det ikke godt å si, journ. anm.) 22:35 Meg og Johnny skåler for å ha vært på fylla i 12 timer. 22:43 Bar overkropp i baren. Med jenter. :) Etter dette ble skrivefokus kun på drikking og lite annet. Dessverre ble boken glemt på kjelleren før vi gikk til Samfundet. Hva som skjedde der er dermed uvisst, men jeg mener å huske at jeg ble der til rundt klokka 6 på morraen. Teorien min om at det lønner seg å starte rolig når man skal drikke lenge viser seg å stemme. Avslutningsvis vil jeg takke for meg. Det har vært fantastiske år, i år som kjellersjef og i fjor som ølsjef. Jeg vil oppfordre alle, spesielt førsteklassinger, til å stille til det nye kjellerstyret som skal velges i slutten av januar. (Dato er ikke bestemt, men jeg vil anta at det blir mot slutten av uka i uke 3 eller 4). Steinar sover, Steinar sover, i sitt lune hi. Han er ikke farli, bare man går varli... EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November

16 Red sofa, missing drums, 600ccm Sofaen sto der Plutselig Utanfor Trommene slår Ein annan stad no Utan sofa Utan motorsykkel Det poetiske hjørnet Helene Harefrøken Snøen fell så lett og kvit Ned mot bakken, hit og dit Legg seg i vegen, så kjem der ein bil Snøen vert sørpe under dekk med ventil Haren hoppar og sprett så lett kvit som snøen, kvar einaste flekk Så kryssar han vegen så brei og stor Haren vert sørpe i dekkets spor Betydning: Å gjemme ting i sine naturlige kroppsåpninger. Eksempler på hvordan det kan brukes: -Har noen sett den store plastikkbolla vår? -Ja, jeg fusta den. -Kan ikke du bare ta og fuste den byavisa! Eksempler på hvordan det ikke skal brukes: -Har noen sett Knut? -Ja, jeg fusta han. -Hvor har det blitt av middagen? -Jeg fusta den. Jeg vil oppfordre til å bruke dette flotte ordet så mye som mulig, så det blir en naturlig del av dagligtalen. Hilsen Bolla Månedens ord: Å fuste Merk: Å fuste kan ikke brukes som et synonym til å spise. Det er kun når du gjemmer ting du kan bruke begrepet å fuste, som innebærer en reversibel prosess. EMIL-Avis beklager EMIL-Avis har som Red.meae så fint slo fast i sitt forrige nummer, ikke peiling på data. Men kraftelektronikk derimot, det er fine saker. Derfor var det stor stas å få leke med overspenningsvernet til Abakus filserver, etter at An O Nym slapp oss inn på kontoret. Særlig gøy var det å snu noen poler og noen brytere slik at, vent litt, dette har dere ikke peiling på uansett, så det er ikke noe poeng å forklare. Resultatet var uansett en overspenningsgenerator istedenfor et overspenningsvern. Vi beklager på det sterkeste at iveren tok overhånd, og håper at dere ikke mistet for mye viktig arbeid. Regner med at det bare var piratkopiert porno på den serveren uansett. PS! Varme- og energiprosesser er ferdig med evalueringen av brennverdien til papir, så dere kan kutte opplaget til halvparten nå EMIL-Avis 8.årgang nr.4 November 2006