3.1 Legeringselementenes innvirkning Ulegert og lavlegert stål Rustfrie stål Varmebehandling... 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.1 Legeringselementenes innvirkning...8. 5.1 Ulegert og lavlegert stål... 12 5.2 Rustfrie stål... 14 5.3 Varmebehandling... 14"

Transkript

1 Materiallære VG1

2

3 Industriskolen Innhold 1. Innledning materiallære Metaller Legeringer Legeringselementenes innvirkning Jern Stål Ulegert og lavlegert stål Rustfrie stål Varmebehandling Materialprøving Hvorfor utfører vi materialprøving? Aktuelle destruktive prøvingsmetoder Aluminium vår tids metall Materialegenskaper Fremstilling av aluminium Legeringer Korrosjon Anvendelsesområder for aluminium Materiallære Tre Hva tre brukes til Treets viktigste egenskaper Plast Hva er plast Herdeplast Termoplaster Fordeler med plastmaterialer Forbruk av plast Kompositte materialer Elastomerene - gummi Glass

4 Materiallære VG1 1. Innledning materiallære Materialer brukes for å fremstille et produkt Kunnskapen om materialenes egenskaper, muligheter for bearbeiding og bruk har gjennom århundrer vært grunnlaget for utvikling og fremstilling av forskjellige konstruksjoner og produkter. Metaller har spilt en viktig rolle for alle høykulturer som vi kjenner gjennom historien. De tidligste funnene av metaller som var klumper av gull, som stort sett ble brukt til smykker. Omkring år 2000 f.kr. lærte folk i Asia å framstille kobber og tinn til en legering som fikk navnet bronse. Derav har vi navnet bronsealderen. Bronsen ble ikke oppdaget i Norden før omkring år 1500 f.kr. År 1500 f.kr. ble det oppdaget at jern kunne smis og bearbeides slik at det ble sterkere enn bronse. Da begynte jernalderen. En stadig utvikling av materialer og ikke minst bearbeidingsprosesser, har hatt en avgjørende betydning for utviklingen i samfunnet. Eksempler på materialtyper er metaller, stål, tre, kompositt, plast, gummi, tekstil, hud, stein og glass. I dagens samfunn har vi lært oss å utnytte mange materialer, og ikke minst i bilproduksjonen har plast og lettmetaller overtatt mye av jernets plass. Men jern er fortsatt det viktigste bruksmaterialet vi har. Materialegenskaper Dette er et godt materiale eller dette var et dårlig materiale kan vi si. Men hva mener vi med det? Hva er godt, eller hvorfor er en ting dårlig? Uten at vi egentlig tenker over det eller sier det, mener vi at det aktuelle materiale har en eller flere egenskaper som passer til et bestemt formål. Et materiale er ikke godt eller dårlig i seg selv. Men det kan oppfylle et funksjonskrav mer eller mindre godt. Hvor godt eller dårlig det fyller funksjonskravene, bestemmes av de forskjellige egenskapene materialet har. Det er mange typer egenskaper vi kan være ute etter. De viktigste egenskapene for et konstruksjonsmateriale er 1. Mekaniske egenskaper, som - Strekkfasthet - Bøyefasthet - Slagfasthet - Trykkfasthet - Forlengelse - Elastisitetsmodul 4

5 Industriskolen - Hardhet 2. Termiske egenskaper, som - Brennbarhet - Temperaturbestandighet - Varmeledningsevne - Varmeutvidelse 3. Elektriske egenskaper 4. Kjemiske egenskaper, som - Løselighet - Permeabilitet Dette er reine materialegenskaper som er vel definerte og forholdsvis lette å måle. Verdiene for disse materialene er knyttet til materialet som sådan, og er (praktisk talt) uavhengig av produktets fasong og størrelse. En material- eller råvareleverandør vil oppgi flere eller færre av disse egenskapene, og kanskje enda andre, i sine datablad. De verdiene som er oppgitt for disse egenskapene, er såkalte korttidsverdier. Som navnet sier, gir prøveformen resultatet i løpet av kort tid. Det kan dreie seg om sekunder eller minutter. Når materialet blir brukt i en konstruksjon, spiller bruksbetingelsene en stor rolle, og da blir det også spørsmål etter en annen type egenskaper: 5. Aldringsegenskaper, som - Indre spenninger - Værbestandighet 6. Temperaturens innvirkning på andre egenskaper 7. Belastningens betydning for egenskapsforandringene 5

6 Materiallære VG1 2. Metaller Fra gammelt av har man delt grunnstoffene i metaller og ikke-metaller. Av ca. 110 grunnstoffer er ca. 80 metaller, men grensen mellom metaller og ikke-metaller er ikke skarp Både i fast og flytende tilstand har alle rene metaller en karakteristisk metallglans. De er grå eller sølvhvite med unntak av kobber som er rødbrunt, og gull som er gult. Karakteristisk for metaller er også at de er ugjennomsiktige. De fleste metallene er seige og lar seg hamre eller valse til tynne plater og trekke ut til tynne tråder. (kilde: Store Norske Leksikon) Metaller leder varme og elektrisitet, både i fast og flytende tilstand. Dette skyldes at atomene holdes sammen av sterke krefter. Årsaken er at de har mistet elektroner som svever fritt i mellom atomene. I en metallisk binding har atomene mistet elektroner og blir positivt elektrisk ladet. Egentlig vil derfor atomene frastøte hverandre som to like magnetpoler. Men de negative elektronene svever omkring og binder det hele sammen som «lim».kreftene som holder atomene sammen er så sterke at tråd på tykkelse med lillefi ngeren din kan holde en last på 15 tonn. Vi kan lage legeringer som klarer både mer og mindre. Det er på grunn av de frie elektronene at metaller leder elektrisk strøm. Setter vi et elektrisk spenningstrykk over en metallstav eller kabel, vil de frie elektronene løpe mot positiv pol. Rene metaller brukes sjelden alene, men blandes ofte med flere typer av metalliske grunnstoffer i såkalte metallblandinger/ legeringer. Årsaken til dette er behovet for å oppnå bestemte egenskaper i sluttmetallet.i grove trekk kan en si at en legering er en blanding av metaller (to eller flere stoffer der ett er et metallisk stoff). Legeringen får andre egenskaper enn de opprinnelige metallene hver for seg. 6

7 Industriskolen 3. Legeringer Ved å legere ulike grunnstoffer vil en få frem metaller med ulike strukturer og egenskaper. Ved avkjøling fra smeltet tilstand stivner metaller ved at de danner krystaller eller korn. Kornene er oppbygd av mer eller mindre regelmessige arrangementer av atomer, der den minste strukturen kalles en enhetscelle. Rene metaller har et skarpt smelte / størkningspunkt, mens legeringer vanligvis har et smelteområde. Dette beskrives i såkalte fasediagrammer (tilstandsdiagrammer). Den øverste linjen, likviduslinjen, beskriver temperaturen og sammensetningen der alt er smeltet, den nederste, soliduslinjen, der alt er stivnet. Smelteområdet for en legering er ofte lavere enn smeltepunktet for de rene enkelt-metallene. Ved hjelp av legeringsteknologi, kan de mekaniske egenskapene endres. Styrke og andre mekaniske egenskaper kan være betydelig høyere enn for enkeltmetallene. I noen tilfeller skjer det faseomvandlinger i den stivnede legeringen, altså under soliduslinjen. Dette kalles fasttilstand omvandlinger. Disse egenskapene benytter en til å modifisere egenskapene til den faste legeringen eller gjenstanden etter at fremstillingen er ferdig. Eksempler på slike prosesser er herding, homogenisering, rekrystallisering. Slike omvandlinger skjer fortest ved høyere temperaturer, men uten at metallet smelter. 7

8 Materiallære VG1 Kjente legeringer Ferdige legering Hovedmetall Tilsatte stoffer Bronse Kobber (Cu) Tinn (Sn) 5-20 % Messing Kobber (Cu) Sink (Zn) Stål Jern (Fe) Karbon (C) Rustfritt stål Jern (Fe) Nikkel (Ni)/Krom (Cr) Sølvgjenstander Sølv (Ag) 83 % = 830S Kobber (Cu) Gullgjenstander Gull (Au) 58,5 % = 14K Sølv (Ag)/Kobber (Cu) Kobber og tinn er forholdsvis myke og bøyelige hver for seg, men blandes de, danner de en sterk legering som kalles bronse. Messing er en hard og motstandsdyktig legering av kobber og sink. Aluminiumslegering er både lette og sterke, og benyttes derfor i flyindustrien. Magnesium er det letteste av metallene. Kaldherding og rekrystallisering Ved å forme et metall/legering plastisk, kan de mekaniske egenskapene endres. Produksjon av tråd er et eksempel på dette. Styrken øker og duktiliteten synker. Prosessen medfører at tråden kaldherdes. For å få tilbake opprinnelig struktur i materialet utfører vi en såkalt rekrystallisering eller en såkalt varmebehandling. Den kaldformede strukturen utsettes for varme slik at krystallstrukturen går tilbake til den opprinnelige. Styrken synker og duktiliteten øker. 3.1 Legeringselementenes innvirkning Karbon (C) Er bestemmende for stålets egenskaper for ulegert, lavlegert og slitestål. I rustfrie/syrefaste stål er karbon uønsket på grunn av karbiddannelser som nedsetter korrosjonsmotstanden til stålet. Silisium (Si) Silisium er et desoksidasjonselement og brukes for å fjerne oksygen fra smelta. Dette gjøres for å sikre tett stål ved størkning. Silisium øker flytbarheten og kan være ønskelig opp til 1 % i støpestål. Mangan (Mn) Mangan er et desoksidasjonselement og brukes for å fjerne oksygen fra smelta. I tillegg virker mangan nøytraliserende på svovel ved at det dannes mangansulfider som er mindre skadelig for stålet. Mangan øker også fastheten og herdbarheten, og sammen med krom øker mangan løseligheten av nitrogen i høylegert stål. 8

9 Industriskolen Svovel (S) Svovel er generelt uønsket fordi det samles på korngrensene og gjør stålet sprøtt. For spesielle ståltyper tilsettes små mengder svovel sammen med mangan for å bedre maskinerbarheten. Mangansulfidene som dannes har en sponbrytende effekt. Fosfor (P) Fosfor gjør stålet sprøtt og er alltid uønsket. Krom (Cr) Krom øker fastheten, varmfastheten og glødeskallbestandigheten. Krom øker motstanden mot korrosjon ved at det dannes et kraftig kromoksidsjikt, som er selvreparerende ved tilgang på oksygen. Nikkel (Ni) Nikkel øker herdedybden, slagseigheten ved lave temperaturer, sigefastheten, glødeskallbestandigheten og korrosjonsmotstanden. Nikkel øker i liten grad fastheten. Molybden (Mo) Molybden øker varmebestandigheten og i mindre grad fastheten. Molybden er viktig i syrefaste stål siden det øker korrosjonsmotstanden kraftig, - spesielt mot såkalt pitting og spenningskorrosjon. Aluminium (Al) Aluminium er et kraftig desoksidasjonselement, som sikrer tett stål ved størkning. I motsetning til silisium nedsetter aluminium flytbarheten til stålet (vanskeligere å støpe). Aluminium reduserer seigheten, spesielt sammen med nitrogen i lavlegerte seigherdingsstål. Magnesium (MA) Magnesium er et hvitt materiale, og er det letteste av alle metallene. Legert med aluminium, mangan og sink gir det et materiale med bra fasthetsegenskaper. Brukes i forbindelse med bygging av fly og andre produkter som har behov for å være lette. Oksygen (O) og Hydrogen (H) Begge elementene er alltid uønsket fordi de danner slagger og fri gass, som fører til sprekker og porer. Sveisbarheten reduseres også. Nitrogen (N) Nitrogen er uønsket i ulegerte og lavlegerte stål siden det sammen med aluminium kan føre til sprøbrudd. I tillegg gjør det også stålet utsatt for deformasjonselding. I høylegerte austenittiske og dupleksstål er nitrogen ønsket fordi det øker fastheten og korrosjonsmotstanden. Stål er en smibar legering av jern og karbon, og kan ha et vidt variasjonsområde i egenskaper avhengig av produksjonsprosess, varmebehandling og sammensetning. Ulegert stål har et karboninnhold på 0,01-2,0 %. Egenskapene bestemmes av karboninnholdet, selv om det også er fosfor, svovel, nitrogen og andre bestanddeler tilstede. Legert stål er tilsatt større mengder legeringselementer for å oppnå ønskede kvaliteter. Legeringselementene kan være nikkel, krom, mangan, molybden, kobolt, vadium og silisium. Både ulegert og legert stål kan være valset eller støpt. 9

10 Materiallære VG1 Støpestål er stål som egner seg for en endelig forming ved støping. Det anvendes til formål hvor styrke og duktilitet hos støpejernet ikke er tilstrekkelig. Samtidig kan det sveises og maskineres. Støpejern er ikke smibare støpelegeringer av jern med et karboninnhold på 2,0-5,0 %, og med et vekslende Si-innhold. Ved å regulere innholdet av karbon i støpejernet oppnår en ulike struktur med tilhørende egenskaper. Omtrent 90 % av verdens stålprodukter går til de ulegerte stålene. 4. Jern Rent jern er sølvhvitt, relativt mykt og lar seg lett både smi og trekke ved vanlige temperaturer. Densiteten (tettheten) er 7,85 g/cm3. Det er forholdsvis korrosjonsbestandig i tørr luft og i karbondioksydfritt vann. I fuktig luft og vann ruster jernet. Bare en liten del av jernet som blir produsert, er rent metall i den forstand at det inneholder mer enn 99,9 % Fe. Resten av produksjonen gir såkalt råjern. Dette er jern med varierende innhold av karbon og andre grunnstoffer, og er utgangsmaterialet for videreforedling til stål og støpejern. Omtrent 4,7 % av jordskorpen består av jern. Jern foreligger ikke i ren form, men i form av oksider, som må behandles for å få rent jern. I de påfølgende leksjoner er målet å gi en kort forklaring på hvordan jern fremstilles. Det alt vesentligste av jernet som produseres i verden, fremstilles ved reduksjon av jernoksider med karbon og karbonmonoksid. Fremstilling av jern foregår bl.a. i store masovner, hvor jern produseres etter det såkalt motstrømsprinsippet. En fyller da malm, koks samt slaggdannede oksider inn på toppen av masovnen. I bunnen av ovnen blåses det inn luft (oksygen) som beveger seg i motsatt retning oppover i ovnen. Temperaturen øker fra 250 o C til 1500 o C jo lenger ned en kommer i ovnen. Under prosessen beveger denne massen seg langsomt nedover, hvor det gradvis foregår en kjemisk reduksjon (reduksjonsmiddelet er CO-gassen), hvor sluttproduktet er råjern som tappes ut flytende. I masovn utvikles varmen ved forbrenning av karbon. Ovnen kan alternativt varmes elektrisk (f.eks ved lysbuemetoder), og i slike ovner er karbonets funksjon begrenset til å være et reduksjonsmiddel. Jern som tappes fra en råjernsovn har et karboninnhold fra 3 til 4%. I denne formen er jernet hardt og sprøtt. For å kunne omdanne dette til stål og et materiale som kan bearbeides, må karboninnholdet reduseres til mindre enn 2%. 10

11 Industriskolen Stål har fra 0 til 2 % C (karbon) mens jern normalt inneholder fra 2 til 5 % C. Den kjemiske prosessen i en masovn blir da: Fe2 O3 + 3CO omdannes til 2Fe + 3CO2, dvs. at karbonet i koksen forbruker oksygenet i jernmalmen, og frigjør dermed rent jern. Det jernet man får fra masovnen kalles råjern, og inneholder fra 3 til 4 % karbon og større mengder av uønskede stoffer. Dette gjør at råjern er uegnet til direkte bruk og må derfor videreforedles. For å kunne omdanne dette til stål og et materiale som kan bearbeides, må karboninnholdet reduseres til mindre enn 2 %. Dette gjøres i konvertere hvor oksygen blåses ned mot det smeltede råjernet, derved stiger temperaturen i ovnen og karbonet og andre fremmedbestanddeler oksideres og blir forslagget. Ved å tilsette aktuelle legeringselementer får en frem forskjellige kvaliteter av stål/stållegeringer. Bare en liten del av jernet som blir produsert, er rent metall. Storparten fremstilles i form av såkalt råjern. Dette er jern med varierende innhold av karbon og andre grunnstoffer, og er utgangsmaterialet for videreforedling til stål og støpejern. 5. Stål Stål er en smibar legering av jern og karbon, og kan ha et vidt variasjonsområde i egenskaper avhengig av produksjonsprosess, varmebehandling og sammensetning. Ulegert stål har et karboninnhold på 0,01-2,0 %. Egenskapene bestemmes av karboninnholdet, selv om det også er fosfor, svovel, nitrogen og andre bestanddeler tilstede. Legert stål er tilsatt større mengder legeringselementer for å oppnå ønskede kvaliteter. Legeringselementene kan være nikkel, krom, mangan, molybden, kobolt, vadium og silisium. Både ulegert og legert stål kan være valset eller støpt. Støpestål er stål som egner seg for en endelig forming ved støping. Det anvendes til formål hvor styrke og duktilitet hos støpejernet ikke er tilstrekkelig. Samtidig kan det sveises og maskineres. Støpejern er ikke smibare støpelegeringer av jern med et karboninnhold på 2,0-5,0 %, og med et vekslende Si-innhold. Ved å regulere innholdet av karbon i støpejernet oppnår en ulike struktur med tilhørende egenskaper. Omtrent 90 % av verdens stålprodukter går til de ulegerte stålene. 11

12 Materiallære VG1 5.1 Ulegert og lavlegert stål Hovedgrupper Ulegert stål har et karboninnhold på 0,01-2,0 %. Egenskapene bestemmes av karboninnholdet, selv om det også er fosfor, svovel, nitrogen og andre bestanddeler tilstede. Legert stål er tilsatt større mengder legeringselementer for å oppnå ønskede kvaliteter. Legeringselementene kan være nikkel, krom, mangan, molybden, kobolt, vadium og silisium. Både ulegert og legert stål kan være valset eller støpt. Støpestål: er stål som egner seg for en endelig forming ved støping. Lavlegert stål inneholder mer mangan eller silisium en det som går med til deoksydasjonsprosessen. Utenom jern inneholder stålet 2-4 % andre legeringselementer. Dette stålet vil inneholde hovedlegeringselementer som nikkel, krom eller molybden og små mengder med vanadium, kobber og bor. Materialet har større seighet, bedre motstandsevne mot atmosfærisk korrosjon, tåler større utmatting og slitasje og er lettere å sveise i forhold til ulegert støpestål. Lavlegert støpestål brukes typisk i offshorekonstruksjoner, stempeltopper, sylinderdeksel, slitedeler, beltesko og gravemaskintenner. I karbonstål er det kun karboninnholdet som bevisst er avpasset og kontrollert for å oppnå den økende fasthet. Imidlertid er både mangan og silisium tilstede da disse brukes bl.a. til å fjerne oksygenet i stålet under fremstillingsprosessen. I tillegg er det vanligvis små mengder med forurensninger av svovel og fosfor. Resirkulert skrap kan gi ulike mengder av kobber, krom og nikkel. Poenget med å ha karbon tilstede i jernet er at styrken og hardheten øker. Dette på bekostning av duktilitet og slagseighet. Mye karbonstål er brukt i konstruksjoner hvor sveising er påkrevet. Sveisbare kvaliteter kan maksimalt inneholde 0,25 % karbon. Mest vanlig er at karboninnholdet er under 0,18 %. I karbonmanganstål er styrken økt ved å øke manganinnholdet. Mangan øker ikke styrken så effektivt som karbon, men det har ikke så stor negativ innvirkning på sveisbarheten. Ved å øke manganinnholdet fra 0,8 % til 1,6 % forbedres flytegrensen fra 250 Mpa til 350 Mpa. Dette viser at det er mulig å få sveisbart stål med høyere fasthet enn karbonstål. De fleste anvendelser av stål er basert på en gunstig kombinasjon av dets styrke, formbarhet, sveisbarhet og pris. Ved vurdering av anvendelsesområder er det naturlig å skille mellom tre forskjellige grader av deoksidering (tetting). Ved tetting tilsetter man elementer for å binde oksygenet og dermed bedre materialkvaliteten. Noen typiske anvendelsesområder for ulegerte støpestål med middels C-innhold er til maskiner, redskaper og utstyr for møller, valser og bygningskonstruksjoner. Materialer med høyt C-innhold brukes mye i metallindustrien i verktøy hvor metall skal formes. Maskinverktøy av forskjellige støpeprodukter som skal ha høy hardhet, høy stivhet og motstand mot avvirkning produseres av denne type materialer. 12

13 Industriskolen Lavlegert stål Stål og støpestål under denne gruppen inneholder mindre mengder med legeringstilsetninger. Tilsetningene varierer etter hvilke egenskaper som en ønsker å fremheve i produktene. Begrepet seigherdingsstål dekker stål med til sammen 2-4 % legeringstilsetning, der fastheten blir oppnådd etter herding og anløpning ved høy temperatur. Nedenfor listes opp noen typer lavlegert stål: Kromstål har høy herdbarhet og styrke. De er lettere å bearbeide enn nikkelstål av tilsvarende styrke. Kromstål brukes når det er behov for høy hardhet, for eksempel i senker, kulelager, sikkerhetsskap, valseruller, filer og verktøy. Kromstål har for øvrig bedre høytemperaturstyrke sammenlignet med ulegert stål. Nikkelstål Nikkel øker fastheten og reduserer duktiliteten og seigheten forholdsvis lite. Herdbarheten forbedres slik at lengre avkjølingshastighet kan brukes, med tilhørende bedre kontroll av herdingen og av stabile dimensjoner. Skråslagheten, især ved lave temperaturer, forbedres. Ulempen er at nikkel er kostbart og at legeringer basert på krom og mangan ofte er like konkurransedyktig. Legeringer med opptil 6 % nikkel (0,1-0,5 % karbon <0,8 % mangan) brukes bl.a. til veivakslinger, veivstenger, akslinger m.v. Med % nikkel blir legeringene umagnetiske og seige, med lav termisk utvidelseskoeffisient, slik at disse kan brukes i motorer og turbinblader. Nikkelkrom stål kombinerer fordelene både med krom og nikkel i legeringen. De er karakterisert ved høy styrke, god herdbarhet og de har god slipebestandighet. De brukes bl.a. til verktøy og kulelager. Dybden på herdingen økes i forhold til nikkel - eller kromstål. Luftherding er mulig, i enkelte tilfeller ved bestemte legeringer. Krommolybden stål gir til sammen både god duktilitet og seighet, og tillater sponskjærende bearbeiding. Molybden utvider arbeidstemperaturen i forhold til krom, både mht. styrke og seigbestandighet. Typiske sammensetninger er av størrelsesorden 1 % krom, 0,5 % molybden. Kromvanadium stål har bedre seigbestandighet og bedre utmattingsegenskaper enn rene kromstål. Typiske anvendelser ellers er til akslinger, smigods til lokomotiver m.v. Hurtigstål / verktøystål med rundt 0,6-0,8 % C, % W, 3-4 % Cr og mindre mengder andre legeringselementer, som vanadium og molybden. Noen typer har også et forholdsvis høyt innhold av kobolt (10 % og mer). Hurtigstålene beholder sin fasthet og hardhet til forholdsvis høye temperaturer på grunn av en utskilling av stabile karbider. Verktøystål har vanligvis høyt karboninnhold. De kan være både ulegert, legert og noen også meget høyt legerte. Sammensetningen av verktøystål varierer for å dekke ulike bruksområder. Karboninnhold opptil ca. 0,7-0,9 % gir grunnlag for dannelse av martensittisk struktur. Men når mer karbon brukes, blir overskytende mengde tilgjengelig til å danne karbider av krom, wolfram, molybden og vanadium. Slike karbider er meget harde. Wolfram- og molybdenkarbider er også meget temperaturbestandige og benyttes i hurtigstål, som kan operere selv når de er rødglødende. 13

14 Materiallære VG1 Høylegerte støpestål Det er naturlig å dele høylegert støpestål inn i tre grupper: Varmefaste, rustfrie og slitestål. Varmefaste støpestål har god seighet, høy strekkfasthet, god motstand mot skalling og dannelse av grafittflak. Noen typiske anvendelsesområder er varmebehandlingsovner, røsteovner og digler. Stålene anvendes også i miljøer hvor det settes krav til god motstand mot oksidasjon, temperaturpåvirkning og svovelholdige gasser. 8.9 Rustfrie støpestål har stor fasthet og seighet, samt gode korrosjonsegenskaper. Støpte slitestål: Dette materialet er svært slitesterkt, har god seighet, utmattingsegenskaper og herdbarhet. 5.2 Rustfrie stål En begrensning for de ulegerte og lavlegerte stålene er at de reagerer med omgivelsene. De korroderer i vann og fuktig miljø, og det dannes glødeskall ved påvirkning av høy temperatur. Ved innlegering av større mengder krom blir det imidlertid dannet en film av kromoksid på stålet, som senker korrosjons- og oksidasjonsreaksjonene. De enkle rustfrie stålene inneholder ca. 12 % krom. Kvaliteter med bedre korrosjonsbestandighet har nærmere 20 % krom og er legert med nikkel, molybden o.l. Definisjonen på et rustfritt stål er at det inneholder minimum 12 % krom (Cr). Ingen stål er i realiteten rustfrie, men motstanden mot korrosjon og rustangrep er bedre for de høylegerte enn for lavlegerte stål. 5.3 Varmebehandling Innledning Stål er et materiale der materialegenskapene i veldig stor grad kan påvirkes og endres ved hjelp av varmebehandling. Alt etter arbeidsstykkets form og bruksområde kan det benyttes flere herdemetoder. En varmebehandling kan være en herdeprosess der materialet får økt hardhet og styrke, eller det kan være en glødeprosess for å forbedre formbarheten og oppnå lavere hardhet. Dersom et karbonstål blir kjølt ned raskt, for eksempel ved nedkjøling i vann, rekker ikke karbonatomene å diffundere. Det vil si at stålet blir fryst i en grovstrukturert form, og vil være blitt svært hardt. Det har oppstått en herding. Det vil oppstå store indre spenninger. Herdeprosessen Et stål herdes for at det skal få bedre hardhets-, styrke- og slitasjeegenskaper. Når et stål herdes, varmes det først opp til en viss temperatur, som først og fremst er avhengig av karboninnholdet, men også andre legeringselementer spiller inn. 14

15 Industriskolen Deretter bråkjøles stålet. Det blir da dannet en herdestruktur som kalles martensitt. Denne er ofte veldig sprø, slik at det etter bråkjølingen er nødvendig å varme stålet opp på nytt til en temperatur som er en del lavere enn herdetemperaturen. Stålet vil da oppnå den nødvendige seigheten. Dette kalles anløping. Viktig informasjon ved herding For å kunne foreta en riktig herding av et stål, må en vite følgende: 1. Herdetemperatur? 2. Hvor lang tid vil oppvarmingen ta? 3. Hvor lang tid skal delen holdes på temperatur? 4. Hva skal delen kjøles i? 5. Anløpingstemperatur? Det er denne som er avgjørende for de materialegenskapene du oppnår etter herdeprosessen. 6. Hvor lang tid tar oppvarmingen til anløping? 7. Hvor lang tid skal delen anløpes? 8. Hvordan skal delen kjøles ned etter anløping? Hvordan får vi tak i disse opplysningene? Finne det rette databladet for det aktuelle stålet. Her kan det stå ganske mye, men selvfølgelig ikke alt. Det skal selvfølgelig også en del kunnskaper og erfaringer til for å kunne foreta en riktig herding av et stål. Glødeprosessen Stål glødes for å gjøre det mykt, og for å gi det en god struktur etter støping, sveising eller bearbeiding. Det finnes mange ulike glødeprosesser. Vi skal nevne de tre viktigste: Mykgløding Etter at stål er herdet er de ofte for harde for bearbeiding med skjærende verktøy dersom de blir avkjølt i luft etter smiing eller valsing. For å redusere hardheten foretar man en mykgløding. De fleste stål varmer man til en temperatur over A1 og holder stålet ved denne temperatur. Deretter kjøles stålet meget langsomt, vanligvis o C i timen ned til o C, hvorpå kjølingen kan gå raskere. Noen stål mykglødes ved temperaturer like under omvandlingslinjen. Stålet må da holdes på denne temperaturen i lang tid og avkjøles langsomt til o C. Temperaturforløpet for mykgløding over omvandlingen ser man av figuren som vises på skissen. Ved mykgløding er det viktig av holdetiden ved glødetemperaturen blir tilstrekkelig lang. Normalisering Normalisering foretas for å gjøre stålets struktur normal Dersom et material etter smiing eller sveising har blitt grovkornet, og vi ønsker en finkornet struktur, kan dette oppnås ved å foreta en normalisering. Dette innebærer at stålet varmes opp til herdetemperatur, men i stedet for å bråkjøle i vann eller olje, kjøles det av sakte i luft. 15

16 Materiallære VG1 Mykgløding foretas for å gjøre stålet ekstra mykt og lett å bearbeide. Operasjonen er tidkrevende. Stålet varmes opp til en temperatur som er noe lavere enn herdetemperaturen, og holdes på denne temperaturen lengere tid (avhengig av kjemisk sammensetning). Avkjøling fra mykglødingstemperaturen må foregå sakte. Spenningsgløding foretas for å redusere de indre spenningene i stålet. Slike spenninger kan opp stå på grunn av kaldbearbeiding eller sveising. Spenningsgløding går ut på å varme stålet opp til C, og kjøle det sakte av i ovnen til under 500 C. Deretter kan avkjølingen foregå i luft. Normalisering er en varmebehandling som spesielt anvendes ved ulegert og lavlegert konstruksjonsstål for å gi materialet en finkornet og homogen struktur. Ved denne varmebehandlingen får stålet en omvandling så vel ved oppvarming som avkjøling. Derved oppnås en finkornet struktur med gode mekaniske egenskaper og bra bearbeidbarhet. Spenningsgløding Spenningsgløding foretas i enkelte tilfelle på kompliserte verktøy og konstruksjonsdeler hvor det tillates lite kast. Stålet varmes opp til ca o C og holdes ved denne temperaturen til det er gjennomvarmt. Kjølingen ned til 500 o C må foregå meget langsomt, hvoretter avkjølingen kan skje raskere. Ved denne varmebehandling inntrer ingen strukturomvandling, men det utløser og fjerner mekaniske spenninger som kan stå igjen i materialet fra tidligere bearbeidingsprosesser. Risikoen for deformasjoner i forbindelse med videre bearbeidinger eller herdinger vil da minske. 16

17 Industriskolen 6. Materialprøving 6.1 Hvorfor utfører vi materialprøving? Som vi alle kjenner til er dagens konstruksjoner utsatt for belastninger. Tar vi eksempler fra offshoresektoren vet vi at kravene til styrke og sikkerhet er enorme. For å være sikker på at aktuelle konstruksjoner tåler de påkjenninger de blir utsatt for, må konstruksjonen eller deler av denne testes/prøves i så realistiske situasjoner som mulig. Før vi setter i gang å produsere en plattform må alle sveiseforbindelser prosedyrebeskrives, dvs. en må klarlegge hvilket materiale, elektroder, osv. en skal bruke i de ulike deler. Det samme gjelder for de støperier som leverer gods til offshoresektoren. En utfører en såkalt siteteste av de ulike sveiseforbindelser. Dette for å se om de rammer som er bestemt tilfredsstiller aktuelle krav. Til dette brukes ulike former for materialprøving. Materialprøving blir foretatt for at en skal kunne beskrive stålets egenskaper slik at en kan vite hvordan det egner seg til ulike formål. Styrke, hardhet og seighet vil i de fleste tilfellene være avgjørende for hva materialet egner seg til. En skiller mellom destruktive og ikke destruktive prøvemetoder. 17

18 Materiallære VG1 6.2 Aktuelle destruktive prøvingsmetoder Vi skal se på følgende prøvingsmetoder: 1. Strekkprøving 2. Hardhetsprøving (Brinell, Rockwell C og Vickers) 3. Skårslagprøving 4. Bøyeprøving Strekkprøving Portabelt apparat for måling av hardhet. Strekkprøving er en av de viktigste og mest brukte materialprøvingsmetodene. Den gir oss opplysninger om materialets strekkfasthet, flytegrense, forlengelse og innsnevring. Strekkprøvemaskin. Oppspenning av prøvestaven mellom bakker. Strekkprøver klare til bruk Hardhetsprøving Hardhetsmåling er basert på inntrenging av et objekt (kule, pyramide eller kjegle) i prøvematerialets overflate. De mest vanlige hardhetsprøvemetodene er: Brinell, Rockwell og Vickers. Vi kan si at prinsippet er å trykke et legeme mot et materiale, og avlese avtrykket i forhold til tabellmål. Det finnes også prøvemetoder hvor en måler refleksen av et objekt som faller ned mot prøveflaten. Denne metoden etterlater ingen merker på Maskin for måling av hardhet. 18

19 Industriskolen prøveobjektet. Hardheten av et materiale kan defineres som motstand mot plastisk deformasjon. Brinell hardhetsprøving En kule av herdet stål eller hardmetall med diameter D presses inn i metallet under belastning F. Etter at belastningen er fjernet, måles diameteren d av inntrykket i prøvestykkets overflate. Stålkulen benyttes for materialer med brinellhardhet mindre enn eller lik 350. Hardmetallkulen benyttes for materialer med brinellhardhet mindre enn eller lik 650. Brinellhardheten er proporsjonal med forholdet mellom belastningen og arealet av inntrykket. Enkelt kan en si at brinellmetoden egner seg best for myke materialer, og er utvilsomt den metoden som er sikrest og gir minst mulighet for feil. Ved hardheter over 550 HB begynner metoden å bli noe usikker. Prinsippet for brinellprøving. Vickersmetoden (HV) Ved Vickersprøving er det en diamantpyramide med kvadratisk grunnplan og en toppvinkel på 136º som presses inn i prøvestykket med en kraft som kan variere fra noen få gram til 30 Kp (294,3 N). Metoden brukes for prøving på harde metaller. Dersom en hadde brukt brinellmetoden på et hardt materiale og med høyt kuletrykk, ville selve prøvekulen som skal trenge ned i metallet gå i stykker. Et materialers hardhet er deres evne til å motstå inntrykk av et annet hardere Bildet viser prinsippet med vickersmetoden for hardhetsmåling. 19

20 Materiallære VG1 materiale. Er et materiale mykt, blir inntrykket stort, mens på et hardt materiale blir inntrykte lite. Charpy - skårslagsprøving Prøvingen består i å slå av en prøvestav med ett enkelt slag av en pendel, ved betingelser som er spesifisert i aktuell standard. Prøvestaven har et skår på midten, og skal være opplagret i begge ender. Den absorberte energien som bestemmes i joule, er et mål for materialets slagseighet. Prøvestykket på anlegg slagprøving Bøyeprøving Prøvemetoden brukes, bl.a. i forbindelse med godkjenning av prosedyrer for skip- og offshorebransjen. Bøyeprøving benyttes for å kartlegge et materiale, en sveiseforbindelse eller et varmepåvirket områdes formbarhet. Bøyeprøvingen utføres i prøvemaskiner eller presser med følgende innretninger: bøyeutstyr med to opplagre og en dor bøyeutstyr med en V-blokk og en dor bøyeutstyr med spennbakker og dor bøyeutstyr med mothold, medbringer og dor. Bildet viser at prøvestaven bøyes. Dette gjøres for å prøve om aktuelle materialer tåler før det ryker av. Det er ingen oppvarmingsmuligheter i konverteren. Når oksidasjonsmidlet, som er rent oksygen, blåses ned mot det smeltede materialet gjennom en lanse, oppstår det en kraftig reaksjon som frigjør store mengder varme. Det som skjer er at oksygenet forbinder seg med forurensningene (brenner dem opp). Disse blir omdannet til gass som unnviker, dels til slagg som flyter opp. Prosessen kaller fersking. 20

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

Materiallære. VG2 Industriteknologi

Materiallære. VG2 Industriteknologi Materiallære VG2 Industriteknologi Industriskolen Innhold 1. Materialegenskaper... 4 2 Metaller.... 6 2.1 Metallets oppbygning...6 2.2 Et metall består av mange korn...7 2.3 Forming i kald tilstand og

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing

Ulegerte og legerte stål. Frey Publishing Ulegerte og legerte stål Frey Publishing 1 Dagsorden Stålbetegnelser Vanlige konstruksjonsstål Sterke lavlegerte konstruksjonsstål (HSLA) Maskinstål Seigherdingsstål Settherdingsstål Automatstål Fjærstål

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer

Titan. Frey Publishing

Titan. Frey Publishing Titan Frey Publishing 1 Titan et fantastisk metall Titanlegeringer kan bli nesten like harde som diamant og ha strekkfasthet på opptil 1400 MPa. Titanlegeringer beholder styrken sin opp til 800 C E: 108

Detaljer

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269

Ekstraordinær E K S A M E N. MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin Ekstraordinær E K S A M E N I MATERIALLÆRE Fagkode: ILI 1269 Tid: 21.08.01 kl 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

Vanlige varmebehandlings metoder for stål:

Vanlige varmebehandlings metoder for stål: Vanlige varmebehandlings metoder for stål: 1. SPENNINGS- og REKRYSTALLISASJONSGLØDING (ProcessAnneal) - ferritt i stål med C < 0,25% C styrkes ved kalddeformering - gløding opphever virkningen 2. NORMALISERING

Detaljer

Aluminium. Frey Publishing

Aluminium. Frey Publishing Aluminium Frey Publishing 1 Dagsorden Klassifisering av aluminiumlegeringer Støpelegeringer og knalegeringer Herdemekanismer Partikkelherding Leveringstilstand 2 Noen nøkkeltall Egenvekt: 2700 kg/m 3 Smeltepunkt:

Detaljer

Miniguide. Aluminiumssveising.

Miniguide. Aluminiumssveising. Miniguide. Aluminiumssveising. 2 Innhold. 3 Aluminium 4 Aluminiumlegeringer 5 Sveising av aluminium Deformasjoner Rengjøring før sveising Tilsettsmaterialer 7 Beskyttelsesgasser MISON beskyttelsesgass

Detaljer

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul?

Øvingsoppgave 3. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse to stoffene har høyest E-modul? Oppgave 3.1 Hva er en elastisk deformasjon? Oppgave 3.2 Hvilke lov gjelder for elastisk deformasjon? Oppgave 3.3 Definer E-modulen. Oppgave 3.4 Hva er mest elastisk av stål og gummi, og hvilket av disse

Detaljer

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013

Toten Metall AS. Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Toten Metall AS Gjenvinning av aluminium Fordrag på Avfall Innlandet 24. Januar 2013 Om Toten Metall AS Grunnlagt 1992 100 % eid av Oppland Metall 20 ansatte Produserer ca 13.000 tonn aluminiumstøpelegeringer

Detaljer

Magnesium finnes i kjemiske forbindelser i mange mineraler i jordskorpa og i havvann (inneholder ca. 0,12% Mg).

Magnesium finnes i kjemiske forbindelser i mange mineraler i jordskorpa og i havvann (inneholder ca. 0,12% Mg). INNLEDNING Metallet magnesium, Mg, er sølvhvitt og glinsende. Magnesium det letteste metallet som anvendes i dag, tetthet på 1,74 g/cm 3. Magnesium er omtrent like lett som de armerte plastmaterialene.

Detaljer

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål

Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Materialvalg og herding av kniv og verktøystål Fredrik Haakonsen Metallurg 1 Fredrik Haakonsen, Metallurg Enkle herdeteknikker I essa hos smeden Propanbrenner Fungerer, men er svært avhengig av skikkeligheten

Detaljer

TM04: Tema i materiallære

TM04: Tema i materiallære Side 1 av 12 TM04: Tema i materiallære Fenomener ved fasetransformasjoner Anvendelse på herding av stål I forrige tema så vi på diffusjon og dens betydning for metallurgiske prosesser i aluminiumlegeringer

Detaljer

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV

K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV K A P I T T E L 7 8 BLY OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter bly og blylegeringer og visse varer derav. Bly utvinnes i alminnelighet av naturlig blysulfid (blyglans) som ofte

Detaljer

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV

K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV K A P I T T E L 8 0 TINN OG VARER DERAV Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter tinn, legeringer av tinn, og visse varer derav. Tinn blir industrielt utvunnet av tinnstein (tinnoksid) som hører

Detaljer

Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012

Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012 Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012 Yngve Langsrud 2012-01-27 Innhold Hvorfor resirkulere aluminium? Hva mener vi med resirkulering av aluminium? Hva brukes aluminium til og

Detaljer

Tekniske data / Standarder

Tekniske data / Standarder Tekniske data / Standarder kapittel 16 ALUMINIUM Legeringsbetegnelsler 164 Legeringsegenskaper 164 Kjemisk sammensetning 165 Legeringsbetegnelser/ sammenligningstabell Aluminium 166 Tilstandsbetegnelser

Detaljer

Materialer og materialtekniske begreper

Materialer og materialtekniske begreper Materialer og materialtekniske begreper Frey Publishing Den som skal designe produkter for et kresent marked, må beherske materialteknikken. Mange produkter består av kombinasjon av ulike materialer. Skroget

Detaljer

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Bolting i berg 7 9 oktober 2008 Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Det benyttes i dag flere materialkvaliteter innen bergsikring. Mest benyttet er kamstål som produseres etter

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Korrosjonsbestandige stål

Korrosjonsbestandige stål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 TYPER AV RUSTFRIE STÅL 2.1 Inndeling etter strukturtyper 2.2 Inndeling etter legering 2.3 Schaefflerdiagrammet 3 EGENSKAPER 3.1 Fysikalske egenskaper 3.2 Fasthetsegenskaper

Detaljer

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning

Kapittel 9. 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer. 9.1 Innledning Kapittel 9 Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 91 Kapittel 9 9. Rustfrie og varmefaste stål og nikkellegeringer 9.1 Innledning Rustfrie stål og nikkellegeringer utgjør en meget stor og viktig

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing Sveising og andre sammenføyningsmetoder Frey Publishing 1 Definisjon Sveising er en sammenføyningsmetode der delene sammenføyes under tilførsel av energi. Når det også tilføres et tilsettingsmateriale,

Detaljer

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth)

8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) 8 AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON og KORNVEKST (Recovery, recrystallization and grain growth) Etter plastisk deformasjon av materialet i kald tilstand øker hardhet og flytegrense. Kontraksjonen og duktiliteten

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS

Metallkorrosjon i prosessindustrien. IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Metallkorrosjon i prosessindustrien IFEA-kurs 13.-14. desember 2011 Materialvalg for instrument og ventiler Håkon Leth-Olsen, INEOS Norge AS Hvem er jeg? Siv.ing. ITEK, NTH 1991 Dr.ing. ITEK, NTNU 1997

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Varmebehandling av stål Frey Publishing

Varmebehandling av stål Frey Publishing Varmebehandling av stål Frey Publishing Japanske sverdsmeder i arbeid. Gjennom generasjoner har kunnskaper om varmebehandling av metaller gått i arv fra far til sønn. Som eksempel kan vi nevne kunnskaper

Detaljer

Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål. Luftherdende verktøystål Høykarbonstål

Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål. Luftherdende verktøystål Høykarbonstål Ferritt balansert supersterk sprekksikker elektrode til alle typer stål BESKRIVELSE: er den mest anerkjente sveiselegering som er utviklet til reparasjonssveising av alle typer stål. Magna 303 Gold beskytter

Detaljer

INNLEDNING. Titan, Ti, er det tyngste av lettmetallene med tetthet på 4,51g/cm 3. Ti kommer på 9. plass blant grunnstoffene på jorda.

INNLEDNING. Titan, Ti, er det tyngste av lettmetallene med tetthet på 4,51g/cm 3. Ti kommer på 9. plass blant grunnstoffene på jorda. INNLEDNING Titan, Ti, er det tyngste av lettmetallene med tetthet på 4,51g/cm 3. Ti kommer på 9. plass blant grunnstoffene på jorda. Ti utgjør ca. 0,6% av jordskorpa. I naturen eksisterer metallet bare

Detaljer

Komposittmaterialer. Øivind Husø

Komposittmaterialer. Øivind Husø Komposittmaterialer Øivind Husø 1 Definisjon Komposittmateriale: En kombinasjon av to eller flere grunnmaterialer hvis egenskaper virker sammen eller kompletterer hverandre slik at det sammensatte materialets

Detaljer

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6. Magnesium. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708

Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6. Magnesium. Henning Johansen. Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Kompendium / Høgskolen i Gjøvik, 2012 nr. 6 Henning Johansen Gjøvik 2012 ISSN: 1503 3708 Henning Johansen INNHOLD FORORD 1 INNLEDNING 2 MAGNESIUMLEGERINGER 2.1 - aluminium - sink (Mg-Al-Zn) -legeringer

Detaljer

Overflatebehandling av aluminiumprofiler

Overflatebehandling av aluminiumprofiler Overflatebehandling av aluminiumprofiler Innhold Anodisering 2 3 Lakkering 4 Mekanisk/Kjemisk overflatebehandling 5 Annen overflatebehandling 6 Kontakter og Prøver 7 Aluminium har allerede i naturlig tilstand

Detaljer

PUR. PUR - polyuretan. Plastkatalogen. Materialegenskaper. PUR (polyuretan) er fellesbetegnelsen

PUR. PUR - polyuretan. Plastkatalogen. Materialegenskaper. PUR (polyuretan) er fellesbetegnelsen PUR - polyuretan ASTRUP AS Telefon: 00 Faks: E-post: plast@astrup.no www.astrup.no PUR (polyuretan) er fellesbetegnelsen for en stor gruppe materialer som finnes i form av termoplaster, termoelaster, herdeplaster,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5 AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, løsemiddelfritt to-komponentlim på epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved

Detaljer

Henning Johansen. Titan

Henning Johansen. Titan Henning Johansen Titan 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 EGENSKAPER 3 FREMSTILLING OG PRODUKSJON 4 TITANLEGERINGER 4.1 Metallurgi 4.2 β-omvandilgstemperaturen 4.3 Ulegerte titantyper 4.3.1 Bruksområder for ulegert

Detaljer

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver

Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige

Detaljer

Henning Johansen. Magnesium

Henning Johansen. Magnesium Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 MAGNESIUMLEGERINGER 2.1 - aluminium - sink (Mg-Al-Zn) -legeringer 2.2 - sink - zirkonium (Mg-Zn-Zr) -legeringer 3 PLASTISK FORMING 4 STØPING 5 SVEISING 6 KORROSJONSBESTANDIGHET

Detaljer

3 HÅNDTAK. Detaljer som skaper helheten. Vedlikehold. Materialer 3.02

3 HÅNDTAK. Detaljer som skaper helheten. Vedlikehold. Materialer 3.02 HÅNDTAK 3 HÅNDTAK Detaljer som skaper helheten Knotter og håndtak er detaljene som er med å fremheve totalinntrykket, enten det er på kjøkkenet, badet, entréen eller soveværelset. I denne rikholdige spesialkatalogen

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

Aluminium brukt under ekstreme forhold

Aluminium brukt under ekstreme forhold 15/9/2005 Den Tekniske Messen 2015 Aluminium brukt under ekstreme forhold Håkon Nordhagen, Seniorforsker, SINTEF Materialer og Kjemi Avdeling for Material- og Konstruksjonsmekanikk Bård Nyhus, Seniorforsker,

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 212611 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C22C 38/02 (06.01) C22C 38/04 (06.01) C22C 38/60 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.07.22 (80)

Detaljer

Sveisbare konstruksjonsstål

Sveisbare konstruksjonsstål Henning Johansen 0 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 HVA ER STÅL? 3 INNDELING AV STÅLTYPER 4 GASSER I STÅL 5 TETTING AV STÅL. DESOKSYDASJON 5.1 Utettet stål 5.2 Halvtettet- eller balansert stål 5.3 Tettet stål 6

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553

E K S A M E N. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 side 1 av 4 HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings- drifts- og konstruksjonsteknologi Studieretning: Industriteknikk E K S A M E N I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ITE 1553 Tid: 06.06.05 kl 0900-1200

Detaljer

Sveising av armeringsstål

Sveising av armeringsstål av armeringsstål Edited by Foxit PDF Editor Innhold 4.1 Sveiseforbindelser... 7 1.0 Materiale... 3 4.1.1 Buttsveis... 6 1.1 Sveisbarhet... 3 4.1.2 Overlappsveis... 6 1.2 Betegnelse... 3 4.1.3 Laskesveis...

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

Rett valg av tilsett for Lodding

Rett valg av tilsett for Lodding Rett valg av tilsett for Lodding HOVEDKONTOR BESØKSADRESSE Sveiseeksperten AS - SVEISEMASKINER - Sveiseeksperten AS P.b. 6598 ETTERSTAD - TILSETTMATERIALER - Johan H. Andresens vei 1 0607 OSLO - SKJÆREUTSTYR-

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Keramer og pulvermetallurgiske produkter. Frey Publishing

Keramer og pulvermetallurgiske produkter. Frey Publishing Keramer og pulvermetallurgiske produkter Frey Publishing 1 Dagsorden Hva keramer er Tradisjonelle og moderne keramer Maskinering og skjærmaterialer Produksjon av keramiske produkter 2 Hva er keramer? Keramer

Detaljer

Beskyttelsesgasser til sveising

Beskyttelsesgasser til sveising Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458

EKSAMEN. MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 side 1 av 6 HØGSKOLEN I NARVIK Teknologisk Avdeling Studieretning: Allmenn Maskin EKSAMEN I MATERIALER OG BEARBEIDING Fagkode: ILI 1458 Tid: 12.06.02 kl 0900-1400 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator med

Detaljer

Møtereferat onsdag 19.03.2014

Møtereferat onsdag 19.03.2014 Møtereferat onsdag 19.03.2014 På årets tredje møte fikk vi oppmøterekord, vi var 31 medlemmer tilstede denne kvelden og årsaken var nok at agendaen var: lakkering. Det ble litt trangt, for kjøkkenet er

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys)

4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4 FASER, FASEDIAGRAMMER OG LEGERINGER (Phase diagrams and alloys) 4.1 Faser De fleste stoffer, elementer som sammensatte stoffer, kan opptre med minst tre forskjellige atom- eller molekylarrangement ved

Detaljer

Installasjon av Alutile Fasade plater

Installasjon av Alutile Fasade plater Installasjon av Alutile Fasade plater Generelt. Alle plater er kvalitetsgodkjent fra fabrikk og blir testet etter mange ulike krevende tester standardisert av Amerikanske ASTM og Britiske Standarder. Alle

Detaljer

Plastisk deformasjon i metaller

Plastisk deformasjon i metaller Metall-B 1 Plastisk deformasjon i metaller τ = P A S S = σcosα cosβ σ σ Figur 2. Plastisk flyt i korn. Dannelse av glidelinjer skjer først i korn der glideplanene står 45 på strekkspenningen Metall-B 2

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

2 KNOTTER. Detaljer som skaper helheten. Vedlikehold. Materialer 2.02

2 KNOTTER. Detaljer som skaper helheten. Vedlikehold. Materialer 2.02 KNOTTER 2 KNOTTER Detaljer som skaper helheten Knotter og håndtak er detaljene som er med å fremheve totalinntrykket, enten det er på kjøkkenet, badet, entréen eller soveværelset. I denne rikholdige spesialkatalogen

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20120721 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20120721 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 1721 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. B0D 7/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1721 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 12.06.21 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 12.06.21

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

TM03: Tema i materiallære

TM03: Tema i materiallære Inst. for bygg- drifts. og konstr. Side 1 av 11 TM03 TM03: Tema i materiallære Diffusjon og dens betydning ved fasetransformasjoner i teknologiske metaller. Diffusjon er en frivillig transport av stoff

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Materialteknikk offshore

Materialteknikk offshore Materialteknikk offshore Transportrør for olje og gass Side 1 Materialteknikk offshore Del 2: 2010 Transportrør for olje og gass 1. utgave av Åsmund Gunleiksrud Norsk Stålforbund www.stalforbund.com Utgiveren

Detaljer

Plast Øivind Husø 1 24.04.2014

Plast Øivind Husø 1 24.04.2014 Plast Øivind Husø 1 Dagsorden Anvendelser og framstilling Plastenes oppbygging Termoplaster Herdeplaster Elastomer Mekaniske egenskaper Miljøaspekter og gjenbruk 2 Plast et organisk materiale Plast er

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals)

5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) 5 DEFORMASJON AV METALLISKE MATERIALER (Deformation of metals) Vi må skille mellom elastisk og plastisk deformasjon av metaller og legeringer. 5.1 Elastisk deformasjon En ytre mekanisk kraft som virker

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer