DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2008 og 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2008 og 2009"

Transkript

1 DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2008 og 2009 Erna S. Engebrethsen Stein Bjørnstad Thomas Hoholm Christian Heyerdahl- Larsen Leif-Magnus Jensen Andreas Brekke Monica Skjøld Johansen Mona Kristin Solvoll Helene L. Colman Fahad Awaleh Dijana Tiplic Jan Merok Paulsen Pingying Zhang Gunhild J. Ecklund Øystein Strøm

2 Veiviser til forskning på BI Forskning fra Handelshøyskolen BI gir ny kunnskap og bedre praksis i offentlig og privat virksomhet. Dette heftet presenterer hoved konklusjoner i doktorgradsavhandlinger fra 2009 og Her vil du finne mer informasjon om forskningen ved BI: Handelshøyskolen BIs forskningsportal: Forskningspublikasjoner fra BI: Forskningsprosjekter ved BI: BIs ni forskningsinstitutter: Forskningssentre ved BI: Presentasjon av doktorgrader fra BI: Doktorgradsprogrammets nettsider: BIs bibliotek: Spørsmål om forskning ved BI? På jakt etter eksperter/forskere? Send din forespørsel på epost til Publikasjonen Doktorgrader fra Handelshøyskolen BI 2009/2008 er utgitt av avdeling for Kommunikasjon og samfunnskontakt ved Redaktør: Audun Farbrot, fagsjef forsknings kommunikasjon ved BI. E-post: Telefon:

3 Forskerutdanningen ved BI Handelshøyskolen BI startet doktorgradsutdanning i egen regi i BIs doktorgradsprogram er i dag av de største i Norge innen det økonomiskadministrative fagområdet. Doktorgradsutdanningen forbereder kandidatene til forsknings- og undervisningskarrierer, samt andre stillinger som krever forskningsanalytisk dyktighet. Normert studieforløp er fire år (som inkluderer ett pliktår) og leder frem til en doktorgradsavhandling som forsvares offentlig. BI ønsker å få frem avhandlinger som får oppmerksomhet internasjonalt for sin kvalitet. Et mål er at uteksaminerte kandidater kan få ansettelse ved anerkjente utenlandske universiteter og høyskoler. Dette er med å bygge opp under BIs visjon om å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa. BI legger vekt på å fremme interaksjon mellom doktorgradsstudentene og det vitenskapelige personalet. Vi ønsker at doktorgradsstudentene skal være del av forskningsaktiviteten ved BI under studiet. Derfor praktiseres residensplikt, dvs. at doktorgradstudenten må ha kontorplass i vårt fagmiljø. Doktorgradsprogrammet har 6 relaterte, men spesialiserte retninger: Economics Finance Innovation and Entrepreneurship Marketing Leadership and Organization Strategic Management Du kan lese mer om de enkelte programmene på nettsidene Gode og relevante faglige kvalifikasjoner er en nødvendig betingelse for opptak til doktorgrads - utdanningen. Hovedreglen er at man har gjennomført en forskningsorientert MSc med avsluttende thesis i et fagområde som har relevans for en handelshøyskole. Hovedkarakteren må være B eller bedre. Dessuten må studentene være sikret finansiering. Finansiering kan komme gjennom stipender som utlyses hvert år eller gjennom prosjektmidler, både statlige og private. Det er ved utgangen av 2009 avlagt 62 avhandlinger ved Handelshøyskolen BI siden I de kommende årene er det forventet at antall disputaser vil være om lag 10 i året. BI er opptatt av å formidle resultatene fra doktorgradsprosjektene slik at de kan anvendes i praksis i privat og offentlig virksomhet. På de neste sidene presenterer vi hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlingene som er forsvart i 2009 og Øivind Revang Professor Dean for doktorgradsprogrammet 3

4 Smartere valg av transport Det kan være dyrt å kjøpe billig. Det gjelder også når bedrifter skal velge hvordan de skal frakte varer, fastslår Erna S. Engebrethsen. Næringslivet betaler store beløp for frakt- og logistikktjenester, og det kan være mye å spare på å velge smarte transportløsninger Forskeren Erna Senkina Engebrethsen har i sitt doktorgradsprosjekt studert hvordan bedrifter i ulike bransjer tar beslutninger om å frakte varer. Hun har også sett på virksomhetens beslutningsmodeller for transport på strategisk, taktisk og operasjonelt nivå i verdikjeden. Bedriftene kan velge mellom ulike transportløsninger med ulike konteinerstørrelser og transporttider. Prisstrukturen for transport har skalaøkonomieffekt, for eksempel i form av fast pris per konteiner uansett for mye konteineren fylles. Det gis ulike typer rabatter for større fraktvolumer. Dette gjør at transportprisen avhenger av hvor mye som skal fraktes. Fokuserer på pris Engebrethsen påviser at enkelte bedrifter forenkler beslutningen om transportvalg ved å velge den løsningen som har den laveste transportprisen per fraktenhet når man fyller opp en hel konteiner. Det krever store transportvolum, og vil kunne gi økte lagerkostnader, særlig om det er snakk om varer med høy verdi og relativt lav omsetningshastighet. Det kan derfor lønne seg å frakte mindre mengder av varer og bruke transport som har høyere pris per fraktenhet, fremholder Engebrethsen. Det er derfor viktig å finne frem til den transportløsningen som minimerer de totale logistikkostnadene gjennom å finne den optimale balansen mellom kostnader til bestilling, lagerhold og transport. Ny modell for valg av transport Engebrethsen har i sin studie utviklet nye modeller for å bestemme ordrestørrelse basert på valg av transportløsninger og reelle transportpriser. I dette arbeidet har hun benyttet seg av matematisk programmering for å identifisere potensielle kostnadsbesparelser. Mange bedrifter følger et to-stegs mønster når de bestemmer seg for hvordan varene skal fraktes. 1.Enten starter de med å bestemme seg for transportløsningen (f. eks konteiner med båt), og tilpasser ordrestørrelsen etter dette. 2.Eller så starter de ut med å bestemme seg for mye varer som skal fraktes, og så tilpasser valg av transportløsning etter dette. Ifølge Engebrethsen kan bedrifter spare mye på å se valg av ordrestørrelse og transportmåte i sammenheng. Bedriftene kan bruke flere transportløsninger samtidig ved å splitte ordrestørrelsen mellom ulike typer transport. I stedet for å sende to fulle konteinere med båt, kan man for eksempel redusere logistikkostnadene ved å frakte en full konteiner med båt og en halvfull (som stykkgods) med bil, sier logistikkforskeren. Erna S. Engebrethsen har gjennomført sin doktorgrad ved Institutt for strategi og logistikk ved Engebrethsen disputerte 4. desember 2009 for doktorgraden med avhandlingen "Transportation Mode Selection in Supply Chain Planning". Førsteamanuensis Atle Nordli ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Bruk ulike transportløsninger Mange bedrifter velger kun en transportløsning for en lengre periode selv om etterspørselen for varer varierer fra måned til måned. Det å binde seg til en transportløsning med en fast ordrestørrelse kan føre til at de totale logistikkkostnadene øker, påpeker Engebrethsen. Derfor er det viktig, spesielt for varer med høy verdi og dermed høye lager - holdskostnader, å velge den transportløsningen som er best egnet til den optimale ordrestørrelsen for hver tidsperiode. Innsparing på 14 prosent Engebrethsen har testet sine modeller for ordrestørrelse og frakt på en bedrift i drikkevaresektoren, og finner at virksomheten kan redusere logistikkutgiftene med inntil 14 prosent. Engebrethsen viser også at bedrifter som har lager flere steder, vil kunne spare mye på å koordinere sine fraktbeslutninger. Skalaøkonomieffekten i transportpriser kan føre til besparelser og påvirke bestillingsmønster i nettverket. I stedet for at hvert lagersted bestiller hver for seg, kan det lønne seg å samle bestillinger for flere lokasjoner på et sted for å oppnå lavere transportpris, sier hun. Bedømmelseskomité: Professor Stein Erik Grønland ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Jan C. Fransoo ved Technical University of Eindhoven (1. opponent). Professor Stèphane Dauzère- Pèrès ved Ecole des Mines de St. Etienne (2. opponent). 4

5 Innovasjon på dypt vann Før var det store betongplattformer som gjaldt. Nå hentes oljen opp ved hjelp av dypvannsteknologi og undervannsproduksjon. Stein Bjørnstad har studert teknologiskiftet Det er ingen enkel oppgave å hente opp olje fra havdypet i Nordsjøen. Tidligere løste vi oppgaven ved å bygge gigantiske betongkonstruksjoner, - store og solide nok til å huse og bære både hotell, en kjemisk fabrikk, et kraftverk, en liten havn og mye mer. Nå bygges det ikke lenger betongplattformer. I stedet henter vi opp oljen ved hjelp av svært avansert dypvannsteknologi, undervannsproduksjon og flytende produksjonsfartøy. Kongsbergbedrifter i verdensklasse Forsker Stein Bjørnstad har i sitt doktorgradsprosjekt studert teknologiskiftet og overgangen fra betongplattformer til undervannsproduksjon og flytende produksjon. Han har tatt utgangspunkt i to ledende bedrifter på Kongsberg: Kongsberg Maritime, som lager prosesstyring for alle de fartøyene som støtter oljeutvinningen. FMC Kongsberg Subsea, som designer og tester produksjonsutstyr for bruk på havbunnen. -Dette er spennende bedrifter. De tjener mye penger, og har en sterk bedriftskultur, fremholder Bjørnstad, som har gransket aktivitetene til de to selskapene fra 1975 og helt opp til våre dager. Formet av shipping -Oljeindustrien har hentet inspirasjon fra og tatt opp i seg praksis som var vanlig i shippingindustrien, påviser Bjørnstad. Dette bidro så til å sette fart i det teknologiske skiftet i bransjen. De store oljeselskapene likte i grunnen å ordne det aller meste i egen regi, i form av integrerte virksom - heter. De foretrakk kjent teknologi og ferdig utprøvde løsninger fremfor å ta i bruk nye ideer som ennå ikke var ferdig uttestet. Hvorfor endre på noe som funker, og som pumper opp solid profitt i oljeselskapenes regnskapsbøker? Nye tøffere tider tvang også oljeselskapene til å tenke kostnader, lønnsomhet og økonomi. Det fikk oljeselskapene til å se på hvordan de organiserte virksomheten din. Delegering og spesialisering Denne kapitalismens kraft fikk selskapene til å delegere flere og større oppgaver til sine leverandører. I stedet for kun å kjøpe inn enkeltkomponenter som en ventil eller lignende, begynte selskapene å bestille ferdige løsninger som skulle tilfredsstille bestemte kriterier. Dette var allerede velprøvd praksis i shipping. Denne overføringen av ansvar, utløste enorm aktivitet og positiv utvikling for leverandørindustrien, som så sitt bidrag inn i en større helhet. De ulike leverandørene spesialiserte seg på områder der de kunne bli konkurransedyktige. Stein Bjørnstad har gjennomført sin doktorgrad ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Bjørnstad disputerte 23. november 2009 for doktorgraden med avhandlingen "Shipshaped: Kongsberg industry and innovations in deepwater technology, ". Professor Knut Sogner ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. 5 Parallelt med økt delegering og spesialisering, peker Bjørnstad også på en markant endring i aktørenes holdninger til teknologi. Tradisjonelt hadde bransjen tatt utgangspunkt i den velkjente, velprøvde teknologier for så å utvikle løsninger med utgangspunkt i denne. I stedet ble fokuset rettet mot oppgavene og problemene som skulle løses, og dette ble avgjørende for hvilken teknologi som skulle anvendes. En serie av forbedringer Både undervannsproduksjon og dynamisk posisjonering ble oppfunnet så tidlig som i , men da ikke i form av løsninger som var ferdig til å ta i bruk av bedriftene. Norske leverandørbedrifter har lyktes med å videreutvikle og forbedre teknologien gjennom stadig nye innovasjoner. Hver for seg er ikke de enkelte forbedringer og nyvinninger store, men summen av endringene er imponerende. Ifølge Bjørnstad ble teknologien røft anslått ti ganger billigere mellom 1980 og 2000, og med langt bedre yteevne. Havbunnssystemene gikk fra å tåle 200 meters dyp til å tåle 2000 meters dyp i samme tidsperiode. Bedømmelseskomité: Professor Lars Thue ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Keetie Sluyterman ved University of Utrecht (1. opponent). Professor Bjørn Basberg ved Norges Handelshøyskole (2. opponent).

6 Salma ved reisens slutt Mange matelskere kjenner Salma, laksefiletens indrefilet. Ikke så mange vet at Tine står bak. BI-forsker Thomas Hoholm har fulgt Salma fra idé til marked Stjernekokken Eivind Hellstrøm kunne styre sin begeistring for laks. Helt til han ble utsatt for en smaksprøve av en nyutviklet laksefilet som har fått merkenavnet Salma. Nå har Hellstrøm utgitt kokebok med Salma i hovedrollen. Forsker Thomas Hoholm har i sitt doktorgradsprosjekt fulgt Salma fra idéfasen til et ferdigutviklet kommersielt produkt. Hensikten med feltstudien, som pågikk fra 2003 til 2008, var å bidra til å øke vår forståelse av innovasjonsprosesser. Landbruk møter havbruk En fiskeoppdretter på Sørvestlandet, Bremnes fryseri, hadde gjennom forskningsinnsats lyktes med å utvikle en helt ny måte å foredle fisk på. Enkelt fortalt handlet det om en metode å slakte laks på som gjorde at fisken var mindre stresset. Resultatet ble et produkt med høyere kvalitet og lengre holdbarhet. Og da skulle man vel tro at det fantes de som ville betale mer for høyere kvalitet. Bremnes lyktes ikke med det. Bremnes var derfor på utkikk etter nye markedskanaler. Landbruksgiganten Tine ønsket på sin side å utvikle et helt nytt salamiprodukt laget av fisk, og fant frem til Bremnes som samarbeidspartner. Samarbeidet er et eksempel på blågrønn innovasjon i praksis, et innovasjonsprosjekt i skjæringspunktet mellom havbruk og landbruk. Motstridende krefter Hoholm beskriver hvordan innovasjonsprosesser preges av både høy usikkerhet og motsetninger. Dette viser seg særlig i spenningsforholdet mellom hva som skal til for å få tilstrekkelige ressurser til prosjektet og hva som skal til for å gjennomføre prosjektet i praksis. Nøkkelen til å overbevise ledelse og partnere om at det er riktig å satse på et usikkert innovasjonsprosjekt, ligger i å forenkle og tydeliggjøre konseptet. Når du så har fått klarsignal og setter i gang med å realisere innovasjonen, viser det seg ofte at mye går anner - ledes enn planlagt. Typisk vil det åpne seg et vell av valgmuligheter på veien fra idé til et nytt produkt eller tjeneste. Det vil ofte føre til at selve prosjektet endrer karakter underveis. Da Tine og Bremnes skulle teste ut produktideen mot markedet, fant de ut at det trolig ville være enklere å selge en høykvalitets laksefilet enn salami laget av fisk. Prosjektet tok dermed en helt ny vending. Ledere må forstå innovasjonsprosesser Det er ikke alltid like enkelt å komme tilbake til beslutningstagerne og fortelle at prosjektet har utviklet seg annerledes enn det som ble forespeilet da satsingen ble vedtatt. Det kan føre til konflikter og låste situasjoner: Vil ledelsen ha forståelse for at prosjektet kan endre seg under - veis, eller vil de betrakte prosjektet som en fiasko? - Ledere med forståelse for hvordan slike prosesser utvikler seg over tid, Thomas Hoholm har gjennomført sin doktorgrad ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Hoholm disputerte 19. oktober 2009 for doktorgraden med avhandlingen "The Contrary Forces of Innovation. An Ethnography of Innovation Processes in the Food Industry". Professor Håkan Håkansson ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. vil være bedre rustet til å håndtere innovasjon, fremholder Thomas Hoholm. Kunnskapsutvikling på tvers I utgangspunktet ville vi kanskje tro at Tine i første rekke kunne tilføre markedskunnskap og kunnskap om distribusjon og logistikk. Ifølge Hoholm har Tine bidratt også på andre måter. Landbruket har lengre industrielle tradisjoner enn havbruksnæringen, og har i sterkere grad utviklet en langsiktig industriell tenkning. Tine har erfaring i å utvikle nye produkt basert på skjøre råvarer, og har også kunne ta med seg nærings - middelsindustriens hygienekrav inn i prosjektsamarbeidet med Bremnes. Salma er for lengst blitt en favoritt på norske restauranter, og har også blitt brukt som råvare i Bocuse d Or, som er kokkenes verdensmesterskap. Salma-laksen har funnet veien til norske fiskedisker. Oppskriften på Salma er ifølge Hoholm kombinasjonen av en fremragende råvare og god hygiene. I tillegg har det vært beslutningstagere som har gitt fornyet tillit til prosjektet, selv etter at fiskesalamien ble til laksefilet. Bedømmelsekomité: Professor Tor Hernes ved Copenhagen Business School (leder for komiteen). Hernes er professor II ved Professor Luis Miguel Palha Moreira de Araujo ved Lancaster University (1. opponent). Professor Emeritus Lars-Gunnar Mattsson ved Handelshøg skolan i Stockholm (2. opponent). 6

7 Forskjellene som får børsen til å svinge Hvorfor faller aksjene så mye i nedgangstider? Og hvorfor rammes så mange av aksjene samtidig? Fordi vi har forskjellig holdning til risiko, viser Christian Heyerdahl-Larsen Da finanskrisen slo inn for fullt, rammet det aksjemarkedene over hele verden. Aksjeeierne så formuene skrumpe inn. Prisen på aksjer, aksjekursene, falt dramatisk. Og det var heller ikke sånn at når det gikk dårlig med aksjekursen til et selskap, så gikk det bra med et annet. Svingningene på børsen var store, og det rammet de aller fleste av selskapene. Dermed forsvant mye av effekten ved å spre investeringene på flere aksjer (diversifisering). Finansforsker Christian Heyerdahl- Larsen har i sitt doktorgradsprosjekt utviklet økonomiske modeller som tar høyde for at folk er forskjellige. Vi mennesker har blant annet forskjellig holdning til å ta risiko. Heyerdahl-Larsen har gjennomført flere ulike studier av hvordan forskjellighet (heterogenitet) påvirker aksjekurser, valuta og renter. Risikovillighet på børsen Det er mer risikofylt å kjøpe aksjer enn å sette pengene i banken. Økt risiko kan betale seg i form av muligheten til økt avkastning (fortjeneste). Noen av oss velger å sette inn pengene på bankkonto i forvissning om å få renteinntekter, mens andre gjerne tar sjansen på å plassere pengene i aksjemarkedet, med håp om store aksjegevinster. I gode økonomiske tider vil den risikovillige sitte igjen med en betydelig formuesøkning, mens bankspareren må nøye seg med en langt mer beskjeden renteinntekt. Når tidene blir dårligere, og nedgangstider rammer aksjemarkedene, straffes den risikovillige aksjeinvestoren atskillig hardere enn de som ikke har tatt like store sjanser med sparekapitalen sin. Multiplikatoreffekt Faller aksjekursene raskt, kan den risikovillige aksjeinvestoren bli tvunget til å selge unna deler av aksjebeholdningen sin. Aksjene må da selges til noen som ikke er villige til å betale så mye for å ta risiko. Dette vil føre til at aksjekursene faller ytterligere, påpeker Heyerdahl- Larsen. Det at vi har forskjellig holdning til å ta risiko, skaper en multiplikatoreffekt på børsene. Han har gjennomført en rekke tester av sin modell med investorer med ulik risikovillighet. Heyerdahl-Larsen påviser i sin studie at investorenes ulike holdninger til risiko bidrar til å forklare de store svingningene på børsene i nedgangstider. Dette bidrar også til å forklare hvorfor aksjekursene til de ulike selskapene følger hverandre i nedgangstider. Studien bekrefter også at det kan ha mye for seg å være på kjøpersiden når aksjene har fått juling på børsen. - I dårlige tider vil den forventede avkastningen være høy. I gode tiden vil den forventede avkastningen på investeringene være lavere, fremholder Heyerdahl-Larsen. Christian Heyerdahl-Larsen har gjennomført sitt doktorgrads - prosjekt ved Institutt for finansiell økonomi ved Heyerdahl-Larsen disputerte 18. august 2009 for doktorgraden med avhandlingen "Asset Pricing with Multiple Asset and Goods". Førsteamanuensis Paul Ehling ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Vaner og valuta I sitt doktorgradsprosjekt har Christian Heyerdahl-Larsen også utviklet en modell som kan bidra til å forklare de relativt store svingningene i valutakurser. Her tar han utgangspunkt at det er forskjeller på investorer i ulike land. Som nordmenn har vi en tilbøyelig til å foretrekke norske produkter og tjenester. Og da er det kanskje ikke så overraskende at franskmenn gjerne foretrekker fransk, mens engelskmenn helst går for britiske varer. Tilsvarende nasjonale preferanser finner vi de fleste land. Det er også slik at noen har mer penger å bruke enn andre. Heyerdahl-Larsen finner at disse to ulikhetene (heterogeniteten), nasjonale preferanser og hvor mye vi bruker i forhold til andre, er med på å forklare de relativt store bevegelsene i valutakurser. Bedømmelsekomité: Førsteamanuensis Ilan Cooper ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Burton Hollifield ved Tepper School of Business, Carnegie Mellon University (førsteopponent). Førsteamanuensis Mike Gallmeyer ved Mays Business School, Texas A&M University (andreopponent). 7

8 De viktige mellomleddene Mellomleddene spiller en nøkkelrolle i moderne distribusjon, og kan bidra til økt verdiskaping, dokumenterer Leif-Magnus Jensen Det ligger mer status i å produsere biler og selge biler enn å være den som sørger for at bilen kommer fra fabrikken i Japan eller andre produsentland og frem til bilforhandleren. Det er vel bare fotball som scorer høyere i mediabildet enn tester og omtale av nye, raske og spreke bilmodeller. Og bilforhandleren, med sine store, lekre utstillingslokaler, kan sole seg i glansen av fartsvidunderne. Viktig brikke Mellomleddene får atskillig mindre oppmerksomhet. Men det kan kanskje endre seg. - Mellomleddene, logistikkfirmaene, er reelle og viktige aktører i moderne distribusjon. De gjør mye mer enn å tilby standardiserte tjenester, hevder forsker Leif-Magnus Jensen ved Jensen har i sitt doktorgradsprosjekt gjennomført en studie av mellomleddenes roller i moderne distribusjon. Han har sett på billogistikkfirmaet Autolinks posisjon i forhold til Honda, bilforhandlerne Møller og Bertel O. Steen. Han har også studert Autolinks relasjoner til bilhavnen i Malmø. Store endringer Globalisering og økt internasjonal handel har resultert i store endringer innenfor logistikk og distribusjon. Kundene er blitt stadig mer krevende, teknologien endrer seg, og bedriftene blir stadig mer spesialiserte. Produksjonen av biler svinger dessuten i større grad enn tidligere med etterspørselen etter biler. Dette har gitt mellomleddene betydelige utfordringer, men har også gitt muligheten til å få en mer betydningsfull rolle i næringskjeden. - Mellomleddene må håndtere økt grad av kompleksitet og stor variasjon i fraktvolum, påviser Leif- Magnus Jensen. Mellomleddene tvinges til å innarbeide større fleksibilitet i sine systemer for å kunne håndtere og koordinere sluttkundens bestillinger og leveranser fra flere ulike bilprodusenter. Jensen har vært særlig opptatt av å se på hvilke roller Autolink spiller i forhold til sine ulike kunder, det vil si hva de gjør. Dette varierer fra kunde til kunde. Leif-Magnus Jensen har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Jensen disputerte 8. juni 2009 for doktorgraden med avhandlingen "The Role of Intermediaries in Evolving Distribution Contexts: A Study of Car Distribution". Professor Göran Persson ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Nøkkel til økt verdiskaping Konkurransen har drevet frem økt effektivitet gjennom hele distribusjonssystemet. Mellomleddene har gjennom tilpasning og omstilling blitt viktigere for verdiskapingen i systemet. - Mellomleddene er viktige for å få det moderne distribusjonssystemer til å fungere. De er mer dyptgripende involvert enn tidligere, fastslår Jensen. Han mener det ligger god økonomi i å anerkjenne mellomleddene som viktige partnere. Det vil være lønnsomt å samarbeide mer startegisk med mellomleddene. Bedømmelsekomité: Professor Øivind Revang ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor emeritus Lars-Gunnar Mattsson ved Handelshøgskolan i Stockholm (førsteopponent). Professor Lars-Erik Gadde, Chalmers Tekniska Högskola (andreopponent). 8

9 Reiser mellom miljø og økonomi Økonomien er lite interessert i miljøet, og miljøet er heller ikke opptatt av økonomien. Andreas Brekke viser hvordan ideer spres mellom miljøet og økonomien Den internasjonale bilindustrien merker virkningene av den internasjonale finanskrisen. Historisk har bilbransjen vært et lokomotiv i utviklingen av effektive produksjonsformer, så som masseproduksjon og just-in-time. Bransjen har lenge vært i skuddlinjen for kritikk fra miljøorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Bilprodusentene har vært nødt til å snakke om miljøsiden av sin virksomhet, og forsøker å gi inntrykk av at de tar miljø på alvor. Forsker Andreas Brekke har valgt seg bilbransjen som sin forskningsarena. Han har sett på produksjonen av støtdempere i aluminium som ble laget på Raufoss for Volvo. Brekke har studert utviklingen av produksjonsteknologi og filosofi fra 1970 til Samtidig har han undersøkt hvordan miljøproblemer og aluminiumsstøtfangere knyttes sammen i vitenskapelig litteratur i denne perioden. Han baserer seg i sin doktorgrad på en modell som tegner opp en verden som består av nettverk med ulike formål. Vi har for eksempel et politisk nettverk, et legalt nettverk og et medienettverk. Vi har også miljøet og økonomien, som er fokus for Brekkes forskning. Ved å se på bilindustrien og støtdempere ønsker Brekke å identifisere elementer som opptrer både i økonomien og i miljøet, og se hvordan ideer sprer seg fra økonomien til miljøet og fra miljøet til økonomien. Lite opptatt av hverandre - I all hovedsak er økonomien lite interessert i miljøet (eller naturen, om du vil) og miljøet ditto lite interessert i økonomien. De fleste av de elementene det være seg idéer, aktører eller ting som er viktige for et av produksjonsstedene, er uviktige for det andre, fremholder Andreas Brekke. Og det var kanskje ikke så overraskende. Resultatet bidrar til å forklare hvorfor det er så vanskelig å få gehør for miljø i økonomien eller økonomi i miljøet. Brekke forsøker å belyse ting som er felles i økonomien og miljøet og hvordan disse felles elementene har blitt overført fra miljø til økonomi og vice versa. Det er innsikt som vil kunne være til hjelp både for dem som ønsker at økonomien skal ta mer hensyn til miljøet og at miljøet skal ta mer hensyn til økonomien. Andreas Brekke har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved Institutt for strategi og logistikk ved Brekke disputerte 2. juni 2009 for doktorgraden med avhandlingen "A Bumper!? An Empirical Investigation of the Relationship between the Economy and the Environment". Førsteamanuensis Marianne Jahre ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Ni nøkler til dialog Økonomien og miljøet har i dag lite til felles, og det er vanskelig å overføre ideer og elementer fra økonomien til miljøet og omvendt. Andreas Brekke har identifisert ni nøkler som kan skape grobunn for mer dialog eller koblingspunkter mellom miljøet og økonomien. Dette er nøkler som er nødvendige for å frakte elementer fra miljøet til økonomien eller fra økonomien til miljøet. Lovverk og miljøavdelinger er to av nøklene som brukes til å oversette fra miljøet til økonomien eller omvendt. I tillegg vil enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, rapporter, dataverktøy, forskningsinstitusjoner og miljøledelsesverktøy kunne inneha en slik funksjon. Den niende mekanismen Brekke trekker frem, er å lage til handlingsrom utenfor den ordinære virksomheten der det er lov å eksperimentere med nye tanker og ideer. Bedømmelsekomité: Professor Tor Hernes ved Handelshøjskolen i København (leder for komiteen). Professor Geoff Easton ved Lancaster University (førsteopponent). Professor Alexandra Waluszewski ved Uppsala Universitet (andreopponent). 9

10 Ulik ledelse på sykehusene Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser Monica Skjøld Johansen Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i Denne reformen hadde som bærende prinsipp at man skulle ha én ansvarlig leder ved hver avdeling eller klinikk i sykehusene, og ikke to som tidligere. Ingen enkeltstående profesjonsgruppe (les: legene) skulle ha eksklusiv tilgang til avdelingslederposisjoner i sykehusene. Det innebar at sykepleierne og legene i prinsippet skulle vurderes på lik linje ved ansettelse av avdelingsledere i sykehusene. Dette har styrket sykepleiernes posisjon. I flere andre land, der tilsvarende reformer ble innført, fikk legene befestet sin makt. Norge fremstod på mange måter som et særtilfelle. Sykehusledelse i praksis Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven. Hun har basert analysene på blant annet kvalitative intervjuer med enhetsledere ved norske sykehus, dokumentdata og en landsomfattende survey. Ledelsesforskeren finner at sykepleierne som går inn i lederrollen, oftere har formell lederutdannelse enn legene. Mer enn åtte av ti sykepleiere (83 prosent) som blir ledere, har tatt lederutdannelse, mens tilsvarende tall for legene er 50 prosent. Til gjengjeld har legene gjennom sitt karriereløp lengre fartstid og erfaring fra helsevesenet før de går inn i lederjobbene. - Sykepleiere velger ledelse som karrierevei istedenfor en karriere i klinikken, mens legene først blir ledere etter mange års erfaring fra klinikken og etter at de har spesialisert seg, forklarer Skjøld Johansen. Prinsippet om fremst blant likemenn står sterkt i hevd hos legene. I praksis betyr det at legene først blir ledere når de er enere innenfor sitt fagfelt. Ulikt syn på ledelse Sykepleierlederne bruker i gjennomsnitt 38 timer i uken på administrative oppgaver, mens legelederne bruker i snitt 27 timer i uken på administrative oppgaver. Legene bruker i tillegg i gjennomsnitt 20 timer i uken på klinisk arbeid. Det betyr at legene jobber nærmere 50 timer i uken, mens sykepleierne har nærmer ti timers kortere arbeidsuke. Legene føler ifølge Skjøld Johansen en sterk forpliktelse overfor kliniske oppgaver. De er tydelige på at klinikken burde integreres i lederjobben. - Ledelse på avdelingsnivå er klinisk ledelse for legene. Sykepleierne mener på sin side at jobben som avdelingsleder er 100 prosent ledelse, sier Skjøld Johansen. Monica Skjøld Johansen har gjennomført sitt doktorgrads - prosjekt ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden med avhandlingen "Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen". Professor Jan Grund har vært hovedveileder. 10 Doktorgradsstudien viser at sykepleierne som har gått inn i lederposisjoner, ønsker å forbli ledere. Legene er langt mer vage om sine fremtidsplaner. Flere av dem antyder at de godt kan tenke seg å gå tilbake til klinikken. Skinnimplementering av reformen Det er ikke sikkert at overgangen til enhetlig ledelse på sykehusene har ført til så mye endringer i den faktiske ledelsen av klinikkene ved norske sykehus. - Det er mye som tyder på at reformen mange steder kun er skinnimplementert, hevder Skjøld Johansen. Mange sykehusavdelinger praktiserer fortsatt en ordning der legene leder det medisinskfaglige arbeidet, mens sykepleierne tar seg av det administrative. Vi har altså å gjøre med ulike praksiser på ledelsesområdet. Skal vi betrakte dette som et fargerikt fellesskap eller snarere en pervertering av en offentlig initiert reform?, utfordrer hun. Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget. Bedømmelsekomité: Professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Dr.Polit./Senior researcher/ Postdoktor Haldor Byrkjeflot ved Universitetet i Bergen (førsteopponent). Professor Finn Borum, tidl Handelshøjskolen i København (pensjonert) (andreopponent).

11 Sporten styrker NRKs posisjon NRK har lykkes med å tilpasse seg nye krav uten å miste sin legitimitet. Mye takket være sportssendingene, hevder Mona K. Solvoll Den norske allmennkringkasteren Norsk Rikskringkasting (NRK) har lykkes i sin overgang fra en beskyttet monopoltilværelse til konkurranse på kringkastingsarenaen. - NRKs satsing på sport er en av årsakene til at kanalen fortsatt har et så sterkt grep om publikum, hevder Mona Kristin Solvoll. Solvoll har i sitt doktorgradsprosjekt studert hvordan NRK har endret seg fra begynnelsen av 1960-tallet og frem til våre dager. Ifølge Solvoll har NRK tilpasset seg nye krav, både eksternt og internt, men samtidig bevart sin legitimitet som allmennkringkaster i forhold til både politikere og publikum. - For NRK er det viktig å bevare sin rolle som allmennkringkaster, understreker Solvoll. For å overleve som allmennkringkaster, må NRK gjennomføre aktiviteter og endringer som utfordrer institusjonens posisjon hos politikere og publikum. Ifølge Solvoll har NRK evnet å balansere stabilitet og nødvendige endringer. Cupfinalen i fotball Mona K. Solvoll har som en del av sin doktorgradsstudie analysert fjernsynsoverføringer av cupfinalene i fotball for menn fra begynnelsen av 1960-tallet og frem til Fjernsynsoverføringene av cupfinalen i fotball for menn har alltid spilt en viktig rolle for å produsere og reprodusere de underliggende verdiene og strategiene til NRK, hevder medieforskeren. Ifølge Solvoll har sporten vært NRKs lokomotiv i målet om å skape legitimitet både i forhold til den politiske konteksten og i forhold til publikum, både før og etter monopolets fall. Fra fotballbegivenhet til fjernsynsbegivenhet Hovedutviklingen for selve produksjonspraksisen for fjernsynssport ser ut til å ha gått fra en situasjon hvor sportsbegivenheten stod i sentrum til en praksis hvor seernes opplevelse av sportsbegivenheten ble viktigere. Denne vektleggingen av publikumsvennlige overføringer startet i endrede produksjonspraksiser hos Radio- Sporten i NRK på 1960-tallet og kan også spores til amerikansk sportsproduksjon. I 1963 var fjernsynsoverføringen av cupfinalen i fotball for menn preget av overføring og dokumentasjon. Kameraet var en flue på veggen som passivt sendte og dokumenterte det som skjedde ute på gressmatta. Nå griper mediene aktivt inn i sendingene, og redigerer begivenheten ved å sende nærbilder av situasjonene på banen, med fokus på syndebukk, offer og dommer. - Fotball på TV har gått fra å være en fotballbegivenhet til Mona Kristin Solvoll har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøy - skolen BI. Solvoll disputerte tirsdag 20. januar 2009 for doktorgraden med avhandlingen "Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution". Tor Hernes, professor i organisasjons - teori ved Handelshøjskolen i København og professor II ved Handelshøyskolen BI har vært veileder. 11 å bli en fjernsynsbegivenhet. TV-sporten er flaggskipet Sportsoverføringene har til enhver tid posisjonert seg korrekt i forhold til den rådende programpolitikken i NRK. Produksjonspraksisen til sporten har klart å balansere kravene til underholdning, folkeopplysning, nasjonsoppbygning og objektiv journalistikk. TV-sporten har tilpasset seg for til en hver tid å legitimere sin egen eksistens både i forhold til radiosendinger, andre programmer, økonomiske hensyn, publikums ønsker og behov og NRKs overordnede strategi. - Uten sporten ville ikke NRK ha vært der de er i dag, hevder Solvoll. Bedømmelseskomité: Professor Tore Bakken ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Jan Birkelund Mouritsen ved Handelshøjskolen i København (førsteopponent). Professor Christina Garsten ved Stockholms Universitet (andreopponent).

12 Uro kan være verdifullt Oppkjøp av bedrifter utløser ofte uro blant de som blir berørt. Motstanden mot å bli kjøpt opp, kan likevel snus til noe positivt, mener Helene Loe Colman Gjennom de siste tiårene har bedriftsoppkjøp blitt stadig mer utbredt. Bedrifter vokser seg store gjennom å kjøpe opp andre bedrifter. Både antall og verdien av bedriftsoppkjøp har økt formidabelt. Oppkjøp av bedrifter er imidlertid en svært krevende øvelse. Det er ofte vanskelig å realisere målsettingene for oppkjøpet. Svært mange oppkjøp mislykkes. Når handelen er i boks, starter den kritiske fasen med å integrere den oppkjøpte bedriften med resten av virksomheten. Det er avgjørende å lykkes med integrasjonsprosessen for å hente ut mest mulig verdiskaping. Forsker Helene Loe Colman har i sitt doktorgradsprosjekt fulgt fem av oppkjøpene til en ledende nordisk IKT-bedrift i perioden fra 2004 til Hvem er vi, og hvem er de Colman har ønsket å åpne den sorte boksen i bedriftsoppkjøp som handler om integrasjonen av den oppkjøpte virksomheten. Hun har særlig vært opptatt av hvilken rolle medarbeidernes organisasjonsidentitet spiller for verdiskaping. Organisasjonsidentitet er et uttrykk for hvem er vi som organisasjon. Når bedriften du arbeider i, blir kjøpt opp, danner du deg også fort en oppfatning av hvem er de. Når oppkjøpet er en realitet, vil du også bruke mye tid og energi på å spekulere i hvem vi kommer til å bli etter oppkjøpet. - For å få til en vellykket integrasjonsprosess er det viktig å ta hensyn til de ansattes opplevelse av organisasjonsidentitet, hevder Colman på bakgrunn av sitt doktorgradsprosjekt. Bedriftsoppkjøp vil utfordre organisasjonsidentiteten til de som berøres av oppkjøpet. Mye energi i spill Oppkjøp fører ikke rent sjelden til betydelig grad av usikkerhet, bråk, konflikter og annen uro. Trusselen mot organisasjonsidentitet og motstanden mot å bli kjøpt opp, utløser mye energi og kan trigge handling, fastslår Colman. Denne energien trenger ikke bare å få negative utslag, og kan også kanaliseres til å bli en positiv kraft, ifølge strategiforskeren. Colman mener nøkkelen til økt verdiskaping ligger i å få til en god samhandling mellom oppkjøperens organisasjon og ledere og ansatte i den oppkjøpte virksomheten. I stedet for å strømlinjeforme og dytte medarbeiderne fra den oppkjøpte virksomheten inn et nytt organisasjonskart fortest mulig, vil det lønne seg å lage en plan for hvordan du best mulig kan hente ut kunnskap og kompetanse hos dem. Helene L. Colman har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Colman disputerte 8. desember 2008 for doktorgraden med avhandlingen Organizational Identity and Value Creation in Postacquisition Integration. Professor Randi Lunnan ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Her ligger det ifølge Colman muligheter til å hente ut betydelige gevinster i form av nye arbeidsprosesser, ny teknologi, lederkompetanse, prosjektledelse, salg- og markedsføringsmetoder, læring, og evnen til å stille nye kritiske spørsmål til etablerte sannheter. Skynde seg langsomt - La medarbeiderne fra den oppkjøpte bedriften få lov til å være annerledes en stund. Dine nye medarbeidere representerer en verdifull ressurs og vil kunne være et bidrag til en positiv fornyelse, fremholder Helene L. Colman. Ifølge Colman vil det være fornuftig å bruke de nye lederne aktivt i integrasjonsprosessen. De vet hvor ressursene ligger, og vil ha myndighet og legitimitet til å overføre disse ressursene til den nye, felles organisasjonen. De vil også kunne fungere som en buffer for medarbeiderne i den oppkjøpte virksomheten, og sikre mest mulig business as usual selv i turbulente tider. Bedømmelseskomité: Førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Mary Jo Hatch ved University of Virginia (førsteopponent). Professor Niels Noorderhaven ved Tilburg University (andreopponent). 12

13 Samarbeid gir økt konkurransekraft To norske høyteknologibedrifter tok sjansen på å samarbeide om å utnytte hverandres kompetanse bedre. Det gav uttelling, fastslår Fahad Awaleh Elektronikkindustrien har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene. Sterk markedsvekst og økt globalisering har bidratt til å forandre spillereglene. Dette har ført til skjerpet internasjonal konkurranse for norske høyteknologiske eksportbedrifter. De opererer i en verden preget av hyppige oppkjøp og sammenslåinger til større enheter. Det er også blitt stadig vanligere å sette ut hele eller deler av produksjonen (outsourcing) til lavkostland. Ofte har de internasjonale konkurrentene betydelige fordeler knyttet til tilgang på billig arbeidskraft og generelt gunstigere lokale rammebetingelser. Nøkkelen til økt konkurransekraft Hvordan skal norske høyteknologibedrifter møte den stadig økende konkurransen fra globale og internasjonale aktører, spør Fahad Awaleh i sitt doktorgradsprosjekt. Ifølge Awaleh ligger nøkkelen til økt konkurransekraft i å finne frem til smartere måter å håndtere logistikk og innkjøp i prosessen med å utvikle og produsere nye produkter. Disse kostnadene kan utgjøre så mye som prosent av totale produksjonskostnader. - Produktutviklere og produsenter må komme opp med løsninger som gir et vinnende design og teknologisk snitt, og samtidig ha tilstrekkelig kontroll over produksjonskostnadene, fremholder Fahad Awaleh. Dette kan norske høyteknologiske bedrifter og kompetansevirksomheter få til gjennom å se med nye øyne på hvordan de samarbeider som kunder og leverandører. Verdiskapende samarbeid Fahad Awaleh har gjennomført en studie av samarbeidsprosjekter mellom Kongsberg Defence and Communication og Kitron, som er to ledende norske elektronikkbedrifter som gjennom flere år har samarbeidet om å utvikle og produsere radioer og avansert kommunikasjonsutstyr. Kongsbergbedriften utvikler nye produktkonsepter mens Kitron står for produksjonen. De to bedriftene etablerte et samarbeidsprosjekt der de begge var innstilt på å gjennomføre radikale endringer i måten de samarbeidet om utvikling og produksjon av nye produkter. Det er ikke lett å ta et oppgjør med godt innarbeidede måter å jobbe sammen på. Det krever at man utfordrer hverandres kompetanse, nullstiller oppfatninger av hverandre og viser hverandre åpenhet og tillit, ifølge Awaleh. - Målet var å utnytte hverandres kompetanse på best mulig måte, sier han. Fahad Awaleh har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Awaleh disputerte 10. oktober 2008 for doktorgraden med avhandlingen Interacting Strategically within Dyadic Business Relationships A case study from the Norwegian Electronics Industry. Førsteamanuensis Debbie Harrison ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Billigere, raskere og bedre produkter BI-forskeren fulgte i fire år de to bedriftens bestrebelser på å jobbe sammen på nye måter. Awaleh viser hvordan partene over tid klarte å utvikle en felles strategi for å utvikle relasjonen og samarbeidet i en retning som gjorde begge parter godt rustet til å nå både individuelle og felles mål. Bedriftene tok sjansen på å teste ut nye samarbeidsrutiner og ansvarsdeling i et nytt industrialiseringsprosjekt, og var villige til å prøve og feile. Reisen mot smartere måter å jobbe sammen på har gitt økt konkurransekraft for begge bedriftene. Sammen ble Kongsberg Defence og Communication og Kitron i stand til å produsere radioer og annet avansert kommunikasjonsutstyr som hadde høyere teknologisk ytelse, bedre funksjonalitet og halvert produksjonskostnader. Samtidig ivaretok begge bedriftene sine individuelle mål og behov. Bedømmelseskomité: Professor Gøran Persson ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Per Andersson ved Handelshøjskolen i Stockholm (førsteopponent). Førsteamanuensis Ann- Charlott Pedersen ved NTNU (andreopponent). 13

14 Universiteter i turbulente tider Hvordan endrer universitetene seg gjennom turbulente tider? Dijana Tiplic har tatt doktorgrad på endringene ved to universiteter i Bosnia- Herzegovina etter kommunismens fall, krig og konflikter Bosnia-Herzegovina er på mange måter en miniutgave av Balkan, og har opplevd store og dramatiske hendelser gjennom de siste årene. Bedre kvalitet i høyere utdanning, og en tilnærming til Europa står høyt på den nasjonale og internasjonale agendaen. Bosnia-Herzegovinas ønske om å bli en del et europeisk fellesskap for høyere utdanning har utløst omfattende reformer ved landets universiteter og høyskoler. Forsker Dijana Tiplic har i sitt doktorgradsprosjekt utforsket og analysert organisasjonsendringer ved universitetene i Sarajevo og Tuzla i perioden fra 2000 til Bosnia-Herzegovina er et svært godt laboratorium for forskere som ønsker å studere endring i ustabile og turbulente tider. Drivkraft i kunnskapssamfunnet Universiteter og høyskoler er en sentral drivkraft i kunnskapssamfunnet, og kan bidra positivt til gjenoppbyggingen av et samfunn som går gjennom kriser og dramatikk. I tillegg til kommunismens fall, har globalisering og teknologiske fremskritt bidratt til å presse frem store endringer. Ifølge Tiplic er de institusjonelle rammeverkene for de undersøkte universitetene relativt svake. Det har gitt stort spillerom for innflytelsesrike enkeltpersoner til å påvirke organisasjonsendringer i bestemte retninger. Tiplic har vært opptatt av å studere hvordan de ulike opnionsdannerne opptrer i endringsprosessene. Ved begge de studerte universitetene har det kommet inn overveldende mengder av endringsinitiativ og forslag. Tiplic har sett på dynamikken i arbeidet med å forsøke å argumentere for fornuften i de ulike endringsforslagene. For endringsprosessen har det vært en fordel at universitetenes strategier kjennetegnes av tvetydighet. Det har bidratt til å fremme fornuftige endringer. - Bygging av interne koalisjoner og eksterne nettverk har vært viktig i arbeidet med å lede organisasjonsendringene, fremholder Tiplic. Universitetets rolle Dijana Tiplic kombinerer i sin doktorgradsavhandling to faglige perspektiver: Utdanningsledelse og organisasjonsendring. Hun er opptatt av at de mange endringene som skjer, ikke skal skje på bekostning av universitetenes kunnskapsbærende rolle i samfunnet. Ifølge Tiplic viser studien verdien i å studere endringer som en dynamisk prosess. Endringsledelse er utsatt for sterk påvirkning fra omgivelsene. Dijana Tiplic har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Tiplic disputerte fredag 6. juni 2008 for doktorgraden med avhandlingen Managing Organizational Change in Institutional Upheaval: Bosnia- Herzegovia`s Higher Education in Transition. Professor Anne Welle- Strand ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Bedømmelseskomité: Professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Francisco O. Ramirez ved Stanford University i USA (førsteopponent). Professor Palmira Jucevinciene ved Kaunas University of Technology i Litauen (andreopponent). 14

15 Fra skolebenken til arbeidslivet Mellomlederne spiller en nøkkelrolle når yrkesskoleelevene skal over fra skolebenken til praksisplass i arbeidslivet, hevder Jan M. Paulsen Yrkesopplæring i norsk videregående skole preges av et stort frafall blant elevene. Mer enn en tredjedel av elevene faller fra underveis i utdannelsen. På yrkesskolene starter elevene ved skolebenken. Etter to års utdannelse skal elevene over i en læreplass i arbeidslivet. Yrkesopplæringen lider av flaskehalser som manifesterer seg i mangel på læreplasser og vanskeligheter med å skaffe relevante praksisplasser til elevene. - Elevenes suksess er avhengig av at skolen lykkes med å få deg inn i en praksisplass, hevder Jan Merok Paulsen. Han har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert yrkesskoler som lykkes med å få elevene sine over i arbeidslivet. Må tilpasse seg arbeidslivet Yrkesskolene må, ifølge Merok Paulsen, være lydhøre overfor bedriftenes behov for kompetanse, og sørge for å få til en best mulig match mellom yrkesopplæringen og de krav og forventninger bedriftene har. Det spesielle med yrkesskolene er at de mest kritiske aktivitetene skjer utenfor skolens område. Yrkesskolene er avhengige av å bygge bro mellom skolen og praksisbedrifter, institusjoner og bransjer i omgivelsene. Endringsledelse fra skolens midtlinje Paulsen har i sine casestudier av åtte yrkesskoler funnet ut at mellomlederne kan spille en nøkkelrolle som kunnskapsmeglere mellom skolebenken og arbeidslivet. Yrkesskoler som lykkes med å få sine elever over i praksis, pleier en omfattende og intens kontakt med bedrifter, langt ut over det som kreves av læreplanene. Paulsen finner også at suksesskolene har et sterkt fokus på arbeidslivets forventninger til elevenes kunnskap, motivasjon og atferd. Signalene fra arbeidslivet analyseres og tolkes for deretter å stimulere til endringer i skolens praksis. Engasjerer seg i møteplasser Kontakten mellom skolene og arbeids livet skjer på lokalplanet, der skolens mellomledere deltar aktivt i bransjefora, møteplasser og samarbeidsprosjekter. Dette gir skole - ledere og lærere rask feedback på hvordan praksisbedriftene oppfatter elevenes kapasitet og ferdigheter. Møteplassene brukes også til å utvikle en felles forståelse av problemer og utfordringer på begge sider i verdikjeden fra skolebenk til arbeidsliv. Disse arenaene gir anledning til å utvikle lokale rammeverk, rutiner, verktøy og løsninger som kan sikre en best mulig yrkesopplæring. Den lærende skole Skolens mellomledere opererer i flere leire, både i forhold til eksterne omgivelser og i forhold til sine lærer - kolleger. Jan Merok Paulsen har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Merok Paulsen disputerte 2. juni 2008 for doktorgraden med avhandlingen Managing Adaptive Learning from the Middle. Professor Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Mellomlederne er i posisjon til å binde sammen feedback, inntrykk, kunnskap og ideer fra ulike deler av skolens organisasjon med impulsene fra omverdenen. Mellomlederne må ofte teste gyldig - heten av sine pedagogiske ideer og beslutninger i møtet med høyst kompetente yrkesfaglige kolleger ute i bedriftene. - Det skjer et samspill mellom mellomlederens uformelle nettverk og formelle team på grunnplanet i skolens organisasjon, ifølge Jan Merok Paulsen. I dette spenningsfeltet er det mulig å utvikle skolen som en lærende organisasjon som mestrer tilpasningen til arbeidslivets krav. Dette vil kunne bidra til at flere av elevene fullfører sin yrkesfaglige utdannelse. Bedømmelseskomité: Professor Rolv Petter Amdam ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Allan D. Walker ved The Chinese University of Hong Kong (førsteopponent). Professor Lars Björk ved University of Kentucky (andreopponent). 15

16 Makt i styrerommet Makt i styrerommet er en bra ting. Det reduserer usikkerhet, og gir god grobunn for utvikling av tillit, viser Pingying Zhang Styret skal utøve makt, og gjør det. Utrustet med kunnskap og erfaring møtes styrets kvinner og menn for å fatte beslutninger til beste for selskapets vekst og utvikling. Og det er makta som rår i styrerommet. - Styremakt er ikke nødvendigvis noe negativt, understreker Pingying Zhang. Hun har i sitt doktorgradsprosjekt studert makt i norske styrerom. Zhang er i sin forskning mer opptatt av hva styrene faktisk gjør, enn hvordan de er sammensatt og ser ut. Ifølge Zhang har tydelig maktutøvelse den åpenbare fordel at det reduserer usikkerhet om hva som gjelder. Styremakt bidrar til å skape et godt klima for tillit blant styrets med - lemmer, fastslår styreforskeren på bakgrunn av en studie blant 299 norske bedrifter. Og tillitsfaktoren er lønnsom for bedriften. Makt og tillit bidrar til at styret løser sine oppgaver mer effektivt. Det slår også positivt ut i selskapets resultater. Overraskende nok, bruk av makt i styrerommet, bidrar ikke til økt konfliktnivå, ifølge Zhang. Maktkamp med sjefen Men det er ikke alltid slik at styret har den makt styret etter loven skal ha i forhold til ledelsen i selskapet det er satt til å styre. Zhang har vært opptatt av å finne svar på hvorfor enkelte styrer mislykkes i å utøve makt over selskapets administrerende direktør. Hun påviser at det ofte er slik at styret i praksis har gjort seg avhengig av informasjonen det får fra selskapets adm. direktør, mens selskapets administrasjon ikke er like avhengig av styret. - For å gjenopprette maktbalansen må styret sørge for å etablere alternative informasjonskanaler i tillegg til informasjonen det får fra selskapets administrasjon, anbefaler Zhang. Hun mener dette er en atskillig mer fruktbar tilnærming enn å forsøke å stramme inn på kontrollen av selskapets ledelse. Mer effektive styrer Interessen for hva som faktisk foregår i styrerommet, har vært sterkt økende etter de siste års mange skandaler i næringslivet. Fordi det er vanskelig å finne ut hvordan styrearbeidet faktisk foregår, har dette så langt vært relativt jomfruelig mark for styreforskerne. Da har det vært atskillig enklere å telle antall styremedlemmer, kvinneandel i styret, styremed - lemmenes utdanningsbakgrunn, alder, nasjonalitet og andre lett målbare karakteristika. Pingying Zhang har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt om styrer ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Zhang disputerte fredag 15. februar 2008 for doktorgraden med avhandlingen Effective Board Task Performance, Searching for Understanding into Board Failure and Success. Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. - Jeg har vært opptatt av å studere arbeidsprosessene i styret, og se hvordan de kan bidra til bedre styrearbeid og bedre resultater for selskapet, erklærer Pingying Xhang. Hun har gjennomført fem studier som gir svar på hvordan styrets arbeidsoppgaver henger sammen, hvordan de bidrar til å øke selskapets resultater og hva som skal til for å øke kvaliteten på styrearbeidet. - Suksessfaktoren par excellence er aktive styremedlemmer som invol - verer seg i styrets sentrale oppgaver, fastslår Zhang. Så enkelt. Men langt fra noen selvfølge i styrerommet. Bedømmelseskomité: Førsteamanuensis Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Hans Van Ees fra University of Groningen(førsteopponent). Professor Shaker Zahra fra University of Minnesota (andreopponent). 16

17 Da sentralbanken mistet sin uavhengighet Vi tar det for gitt at Norges Bank fastsetter renten. Sentralbankens uavhengighet er ingen selvfølge. Hva om Svein Gjedrem en dag skulle sette renta så kraftig opp at det svir for folk flest? 2008 Norske myndigheter har i likhet med de fleste andre land lagt prinsippet om en uavhengig sentralbank til grunn for pengepolitikken. I dag fremstår det som nærmest selvsagt at Norges Bank skal fastsette renten. Ideen om en uavhengig sentralbank har imidlertid svært korte tradisjoner i etterkrigstidens Norge, og har ikke vært satt under skikkelig politisk press. Da Svein Gjedrem overtok som sentralbanksjef i 1999, ble Norges Banks selvstendighet styrket. - Spørsmålet blir derfor hvordan politikerne vil reagere den dagen sentralbanksjefen bruker sin selvstendige stilling til å heve renten kraftig, med de kostnader det vil ha for folk flest, utfordrer historiker og forsker Gunhild J. Ecklund. Ecklund har i sitt doktorgradsarbeid studert hva som egentlig skjedde da politikerne etter 2. verdenskrig gikk inn for å vingeklippe den da uavhengige sentralbanken og gjøre den til et kassekontor i Finansdepartementet. Sentralbanken satt på prøve Ideen om en uavhengig sentralbank lå til grunn da Norges Bank ble etablert i Stortinget besluttet å legge hovedkvarteret til Trondheim flere dagsreiser fra politikerne i hovedstaden. Prinsippet om sentralbankens uavhengig ble satt på sin første alvorlige prøve i mellomkrigstiden. Da etterkrigstidens økonomiske politikk skulle utformes, var det bred enighet om at Norges Bank måtte under demokratisk kontroll for å sikre nasjonens vekst og velstand. - Det fremsto som selvinnlysende at sentralbanken måtte være under politisk kontroll for å hindre økonomisk krise og arbeidsledighet, forteller Gunhild J. Ecklund. - Pengepolitikken måtte styres av de politiske myndighetene og koordi - neres med de øvrige delene av den økonomiske politikken, og sentralbanken måtte underordnes Finansdepartementet. Ny rolle Ecklund påviser at Norges Bank likevel ikke ble vingeklippet, og redusert til et kassekontor, men fortsatte å spille en betydningsfull rolle. - Riktignok mistet Norges Bank mye av sin tidligere selvstendighet og makt. Men sentralbanken spilte likevel en langt mer sentral rolle enn det som har vært vanlig å anta, fastslår Ecklund, som dokumenterer at Norges Bank fortsatt var aktivt med i utformingen og gjennomføringen av landets penge- og valutapolitikk. Ifølge Ecklund sørget Norges Bank for å utforme en ny rolle der den fortsatt kunne utøve innflytelse som en integrert del av det politiske systemet. Norges Bank spilte en viktig rolle i den praktiske politikken, konkluderer Ecklund. Gunhild J. Ecklund har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Ecklund disputerte 8. februar 2008 for doktorgraden med avhandlingen Creating a new role for an old central bank: The Bank of Norway Professor Even Lange ved Universitetet i Oslo har vært hovedveileder. Bedømmelseskomité: Forsker 1 Trond Bergh ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Per H. Hansen ved Handelshøjskolen i København (førsteopponent). Professor Einar Lie ved Universitetet i Oslo (andreopponent). 17

18 Ansatte i styrene svekker lønnsomheten Ansattes styrerepresentanter har en negativ innflytelse på lønnsomheten i norske bedrifter, påviser Øystein Strøm Norske selskaper over en viss størrelse er pålagt å åpne styre - rommet for representanter for de ansatte. Mange har i den offentlige debatten hevdet at de ansattes styrerepresentanter bidrar til å øke bedriftenes lønnsomhet. De ansattes styremedlemmer kan formidle informasjon fra innsiden av selskapet til styret, og kan også sikre informasjonsflyt fra styret til selskapets ansatte. Sentrale norske styreprofiler gir også uttrykk for at de ansattes inntog i styrerommene har bidratt til at flere av de aksjonærvalgte styremedlemmene leser gjennom sakspapirene før styremøtene. Men, enkelte av de ansattevalgte styremedlemmene vil kanskje være mer opptatt av de ansattes interesser enn aksjonærenes interesser. Forsker Øystein Strøm har i sitt doktorgradsprosjekt gjennomført tre omfattende studier av samtlige børsnoterte ikke-finansielle aksjeselskaper i Norge i tidsrommet fra 1989 til Verdiskapende styrer Sammensetningen av styret spiller en viktig rolle for selskapets verdiskaping, påviser Strøm. Og da er det kanskje ikke så rart at norske styrer må finne seg i å være i medias søkelys. De beste styrene, sett med økonomiske briller, er de som i størst grad har sammenfallende interesser med eierne. Det er en fordel at styremedlemmene selv eier aksjer i selskapet. Det er også en fordel at styremed - lemmene har styreposisjoner eller er ledere i andre selskaper. Gode nettverk bidrar til at styret er godt informert om faktorer som er viktige for selskapets videre utvikling. Relativt sett små og homogene styrer gir større beslutningsdyktighet og lønnsomhet enn større og mer heterogene styrer. - Styrene bør være små. Når bedriftene tilpasser seg lovmessige krav om flere kvinner i styrene, bør det skje uten at styret utvides med flere styremedlemmer, anbefaler Øystein Strøm på bakgrunn av studien. Svekker lønnsomheten Strøm har særlig studert hvilken effekt de ansattes styrerepresentasjon har for lønnsomheten i de børsnoterte aksjeselskapene. Datamaterialet inneholder selskaper både med og uten ansattevalgte styremedlemmer, og egner seg godt for å studere i hvilken grad ansatte i styrene bidrar til verdiskaping i virksomhetene. Tallenes tale er rimelig entydige. - Ansattes styrerepresentanter påvirker lønnsomheten negativt, fastslår styreforskeren. Øystein Strøm har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for finansiell økonomi ved Strøm disputerte 9. januar 2008 for doktorgraden med avhandlingen Three essays on corporate boards. Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder. Ansatterepresentasjonen bidrar også til lavere beslutningsdyktighet i styret. Strøm viser at aksjonærene i selskaper med ansatterepresentanter i styret gjennomfører tiltak for å forsøke å motvirke de ansattes negative innflytelse på selskapets lønnsomhet. Dette lykkes de også med, men ikke så mye at det kan oppveie hele den negative virkningen av de ansattes deltagelse i styrekollegiet. Mindre overraskende er det kanskje at styrer med ansattevalgte styre - medlemmer kjennetegnes ved et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn selskaper som ikke har ansatte i styrerommet. - Ansatterepresentasjon i styrene innebærer en økonomisk kostnad som vi må være oss bevisst, sier Strøm. - Bedømmelseskomité: Professor Richard Priestley ved Handelshøyskolen BI (leder for komiteen). Professor Marc Goergen ved The University of Sheffield (førsteopponent). Professor Trond Randøy, Universitetet i Agder (andreopponent). 18

19 Series of Dissertations The Dissertations may be ordered from our website (Research Research Publications Series of Dissertations) /2009 Erna Senkina Engebrethsen: Transportation Mode Selection in Supply Chain Planning 7/2009 Stein Bjørnstad: Shipshaped: Kongsberg industry and innovations in deepwater technology, /2009 Thomas Hoholm: The Contrary Forces of Innovation: An Ethnography of Innovation Processes in the Food Industry 5/2009 Christian Heyerdahl-Larsen: Asset Pricing with Multiple Assets and Goods 4/2009 Leif-Magnus Jensen: The Role of Intermediaries in Evolving Distribution Contexts: A Study of Car Distribution 3/2009 Andreas Brekke: A Bumper!? An Empirical Investigation of the Relationship between the Economy and the Environment 2/2009 Monica Skjøld Johansen: Mellom profesjon og reform: Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen 1/2009 Mona Kristin Solvoll: Televised sport: Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution /2008 Helene Loe Colman: Organizational Identity and Value Creation in Post-Acquisition Integration: The Spiralling Interaction of the Target's Contributive and the Acquirer's Absorptive Capacities. 6/2008 Fahad Awaleh: Interacting Strategically within Dyadic Business Relationships: A case study from the Norwegian Electronics Industry 5/2008 Dijana Tiplic: Managing Organizational Change during Institutional Upheaval: Bosnia-Herzegovina s Higher Education in Transition 4/2008 Jan Merok Paulsen: Managing Adaptive Learning from the Middle 3/2008 Pingying Zhang Wenstøp: Effective Board Task Performance. Searching for Understanding into Board Failure and Success 2/2008 Gunhild J. Ecklund: Creating a new role for an old central bank: The Bank of Norway /2008 R. Øystein Strøm: Three essays on corporate boards /2007 Martha Kold Bakkevig: The Capability to Commercialize Network Products in Telecommunication 5/2007 Siw Marita Fosstenløkken: Enhancing Intangible Resources in Professional Service Firms. A Comparative Study of How Competence Development Takes Place in Four Firms 4/2007 Gro Alteren: Does Cultural Sensitivity Matter to the Maintaining of Business Relationships in the Export Markets? An empirical investigation in the Norwegian seafood industry 3/2007 Lars C. Monkerud: Organizing Local Democracy: The Norwegian Experience 2/2007 Siv Marina Flø Karlsen The Born Global Redefined. On the Determinants of SMEs Pace of Internationalization 1/2007 Per Engelseth: The Role of the Package as an Information Resource in the Supply Chain. A case study of distributing fresh foods to retailers in Norway /2006 Anne Live Vaagaasar: From Tool to Actor - How a project came to orchestrate its own life and that of others. 9/2006 Kjell Brynjulf Hjertø: The Relationship Between Intragroup Conflict, Group Size and Work Effectiveness. 8/2006 Taran Thune: Formation of research collaborations between universities and firms: Towards an integrated framework of tie formation motives, processes and experiences. 7/2006 Lena E. Bygballe: Learning Across Firm Boundaries. The Role of Organisational Routines. 6/2006 Hans Solli-Sæther: Transplants role stress and work performance in IT outsourcing relationships. 5/2006 Bjørn Hansen: Facility based competition in telecommunications Three essays on two-way access and one essay on three-way access. 4/2006 Knut Boge: Votes Count but the Number of Seats Decides. A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy. 3/2006 Birgitte Grøgaard: Strategy, structure and the environment. Essays on international strategies and subsidiary roles. 2/2006 Sverre A. Christensen: Switching Relations - The rise and fall of the Norwegian telecom industry. 1/2006 Nina Veflen Olsen: Incremental Product Development. Four essays on activities, resources, and actors /2005 Jon Erland Bonde Lervik: Managing Matters:Transferring Organizational Practices within Multinational Companies. 5/2005 Tore Mysen: Balancing Controls When Governing Agents in Established Relationships: The Influence of Performance Ambiguity. 4/2005 Anne Flagstad: How Reforms Influence Organisational Practices: The Cases of Public Roads and Electricity Supply Organisations in Norway. 3/2005 Erlend Kvaal: Topics in accounting for impairment of fixed asset. 2/2005 Amir Sasson: On Mediation and Affiliation. A Study of Information Mediated Network Effects in The Banking Industry. 1/2005 Elin Kubberød: Not just a Matter of Taste Disgust in the Food Domain /2004 Sverre Tomassen: The Effects of Transaction Costs on the Performance of Foreign Direct Investments - An empirical investigation. 9/2004 Catherine Børve Monsen: Regulation, Ownership and Company Strategies. The Case of European Incumbent Telecommunications Operators. 8/2004 Johannes A. Skjeltorp: Trading in Equity Markets: A study of Individual, Institutional and Corporate Trading Decision. 7/2004 Frank Elter: Strategizing in Complex Contexts. 6/2004 Qinglei Dai: Essays on International Banking and Tax- Motivated Trading. 5/2004 Arne Morten Ulvnes: Communication Strategies and the Costs of Adapting to Opportunism in an Interfirm Marketing System. 4/2004 Gisle Henden: Intuition and its Role in Strategic Thinking. 3/2004 Haakon O. Aa. Solheim: Essays on volatility in the foreign exchange market. 2/2004 Xiaoling Yao: From Village Election to National Democratisation. An Economic-Political Microcosm Approach to Chinese Transformation. 1/2004 Ragnhild Silkoset: Collective Market Orientation in Co-producing Networks /2003 Egil Marstein: The influence of stakeholder groups on organizational decision-making in public hospitals. 1/2003 Joyce Hartog McHenry: Management of Knowledge in Practice. Learning to visualise competence /2002 Gay Bjercke: Business Landscapes and Mindscapes in People s Republic of China. A Study of a Sino- Scandinavian Joint Venture. 5/2002 Thorvald Hærem: Task Complexity and Expertise as Determinants of Task Perceptions and Performance: Why Technology-Structure Research has been unreliable and inconclusive. 4/2002 Norman T. Sheehan: Reputation as a Driver in Knowledge-Intensive Service Firms: An exploratory study of the relationship between reputation and value creation in petroleum exploration units. 3/2002 Line Lervik Olsen: Modeling Equity, Satisfaction and Loyalty in Business-to-Consumer Markets. 2/2002 Fred H. Strønen: Strategy Formation from a Loosely Coupled System Perspective. The Case of Fjordland. 1/2002 Terje I. Våland: Emergence of conflicts in complex projects. The role of informal versus formal governance mechanisms in understanding interorganiza tional conflicts in the oil industry.

20 Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslo Epost: (informasjon om forskning) (grnerell informasjon) Telefon Telefax

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014

BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 KONFERANSER BIs STYREKONFERANSE Oslo, 4. september 2014 Birger Magnus Styreleder NRK, Storebrand Tore Bråthen Professor Handelshøyskolen BI Berit Kjeldsberg Styremedlem og deleier R. Kjeldsberg Øyvind

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"?

Samhandlingsreformen = det nye Soria Moria slott? Samhandlingsreformen = det nye "Soria Moria slott"? En analyse av mellomlederens rolle som oversetter av Samhandlingsreformen sett opp mot kunnskaps- og organisasjonsutvikling i Steinkjer kommune. Fra

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

FESTTALE ELLER FORANKRING

FESTTALE ELLER FORANKRING 4 FESTTALE ELLER FORANKRING Hvorfor må omdømmet bygges innenfra? If you take care of the inside, the inside will take care of the outside. HAROLD BURSON, GRUNNLEGGER BURSON-MARSTELLER Verdifulle verdier

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE Kvantesprang og andre slags innovasjoner DET NYE - INOVARE Fornyelse nyhet forandring Nyttig lønnsom konstruktiv løse et problem ER MENT Å GI ØKT VERDISKAPNING Politikermotivert

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015

Styrearbeid i SiT. Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 Styrearbeid i SiT Styresak D 35 /2015, 8. april 2015 1 Evaluering av 2014 Hva har vi lykkes med i 2014? Godt driftsresultat Moholt 50/50 Campus Christiania SHoT Salg av Akademika Trondheimsmodellen KTI

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean

Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Skandinavias ledende bedriftsrådgivningsselskap innen Lean Fokus på kundeverdi 2 TPM Team Scandinavia AS er ledende i Norge innen Lean. Vi har lang erfaring fra resultatorienterte forbedringsprosesser

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Samling info-medarbeider Oslo 2012

Samling info-medarbeider Oslo 2012 Godt omdømme er lyden av trivsel Samling info-medarbeider Oslo 2012 Trond G. Skillingstad Informasjonssjef, Helse Nord-Trøndelag Thomas Brøndbo Artist Omdømme - Hva er det? - Hvorfor er det viktig? - Hvordan

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER

UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER UTVIKLINGSLEDELSE OG UTVIKLINGSSTRATEGIER Sommarøy, 12.6.15 Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet HVA ER UTVIKLING Tiltak som settes i gang for å forbedre eksisterende operasjonelle, tekniske

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

DIGITALISERING FOR VEKST OG INNOVASJON

DIGITALISERING FOR VEKST OG INNOVASJON EXECUTIVE SHORT PROGRAMMES DIGITALISERING FOR VEKST OG INNOVASJON unik læringsopplevelse i teknologiparken Sophia Antipolis, Frankrike 4.- 8. mai 2015 Intensiv oppdatering på høyt faglig nivå DIGITALISERING

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI

BI I KINA OG KINESERE PÅ BI BI I KINA OG KINESERE PÅ BI Bis erfaring med kinesiske studenter NOKUT konferansen 4. november 2010 Ann Kristin H. Calisch Direktør, Master of Science, Handelshøyskolen BI Agenda BIs virksomhet i Kina

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg!

Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Avlys vinterkaoset... Samarbeid på veg! Et altfor velkjent syn Utfordringer Transportmarkedet Dramatisk økning i vogntogtrafikken: I 2002 krysset 16700 lastebiler inn i Norge over den norsk finske grensa.

Detaljer

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011

Kunnskapsledelse og omdømme. En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Kunnskapsledelse og omdømme En undersøkelse fra Abelia og Madigan kommunikasjon 05.01 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er et samarbeid mellom Abelia og Madigan kommunikasjon, og tar for seg kunnskapsledernes

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv 18.09.2010 Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv Du bruker hele dagen på Internett, men ikke på web. En av de viktigste skiftene

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Teamet Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Ettertanke... Når i ditt arbeidsliv opplevde du å arbeide i en gruppe hvor alt fungerte? Hva var det som gjorde

Detaljer