Sandnes Tomteselskap KF Plan Områdeplan for Skeiane, gnr. 40, bnr. 101 m.fl. Transportanalyse og mobilitetsplan

Transkript

1 Plan Områdeplan for Skeiane, gnr. 40, bnr. 101 m.fl. Transportanalyse og mobilitetsplan Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Plan Områdeplan for Skeiane, gnr. 40, bnr. 101 m.fl. Transportanalyse og mobilitetsplan Utgave/dato: 2/ Filnavn: transportanalyse.docx Arkiv ID Oppdrag: Områdeplan - Rådhusområdet Sandnes Områdeplan - Rådhusområdet Sandnes Oppdragsleder: Stian Rugtvedt Avdeling: Analyse og utredning Stavanger Fag Byutvikling (storby) Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Bergljot Anda

3 2 FORORD har inngått samarbeidsavtale med Sandnes kommune om utarbeidelse av områdeplan for Skeiane. Asplan Viak er engasjert som konsulent for planarbeidet. Planarbeidet er utført i samarbeid med Superunion Architects, og i tett samarbeid med prosjekt- og arbeidsgruppe med representanter fra de forskjellige partene. Mona Stangborli er Sandnes Tomteselskap sin kontaktperson for oppdraget. Johanne Borthne er kontaktperson for Superunion. Eleanor Clark har hatt ansvar for transportanalysen og mobilitetsplanen. Stian Rugtvedt er oppdragsleder for Asplan Viak. Stavanger, Stian Rugtvedt Oppdragsleder Bergljot Anda Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Grunnlagsdata Planområdet Transporttilbud Eksisterende reisemiddelfordeling Føringer fra andre utredninger og planer Kommuneplaner Bypakke Nord-Jæren - bompengeordning Reguleringsplaner/utvikling Planforslag Planforslaget Parkeringstilbud Tilgjengelighet Tilgjengelighet til planområdet Planforslag - tilgjengelighet til viktige målpunkt Parkering Rådhusmarka Barnehage Gravlundene Bolig Kontor/tjenesteyting/næring Konsekvenser for reisemiddelfordeling Beregning av turproduksjon Bolig og næring Barnehage Bilturer Trafikale konsekvenser av planforslag Haakon 7 s gate området Rådhusmarka området Ganddalsgata Jærveien...35

5 4 8.5 Trafikksikkerhet Tiltak for endring av reisemiddelfordeling...36

6 5 1 INNLEDNING Denne rapporten er vedlegg til områdereguleringsplan for Skeiane, Sandnes kommune. De transportmessige konsekvenser av planforslaget er vurdert. Utredningen gjennomgår følgende tema definert i planprogrammet: Vurdere og sikre sammenhengen med omgivelsene, sentrum, Sandvedparken og følge opp føringer fra både KDP sentrum og Gatebruksplanen. Trafikale konsekvenser av planforslaget og mulig stenging av Ganddalsgata Eventuelt langtidsparkering ved jernbanestasjon. Avdekke forhold som kan påvirke trafikksikkerhetet positivt eller negativt. Rapporten gir en beskrivelse av utførte registreringer av dagens situasjon for bil, gang, sykkel og kollektivreiser til og fra planområdet. Videre er det beregnet turproduksjon for planforslaget. Reisemønsteret til og fra planområdet for ansatte og beboere er analysert, og tiltak som kan stimulere til at en økt andel av reiser skjer på andre reisemåter enn bil er vurdert. Analysen oppfyller kravene for en mobilitetsplan. Resultatene av transportvurderingene og mobilitetsplanen danner et grunnlag for foreslått planløsning, og tilsvarende konsekvensutredning.

7 6 2 GRUNNLAGSDATA 2.1 Planområdet Planområdet ligger sør for Sandnes sentrum, på flaten mellom jernbanen og den vestre dalsiden. Området ligger i grenselandet mellom byen/sentrum og de omkringliggende boligområdene. Avstanden til sentrum (Ruten) i Sandnes er mellom m i luftlinje. Figur 1 Planområdets beliggenhet, sør for Sandnes sentrum. Stiplet linje viser avgrensning av Kommunedelplan for sentrum 2.2 Transporttilbud Buss St Olavs gate/jærveien (fv. 325) er en del av hovedbussnettet med 2 bussruter: Rute 22 med 2 avganger pr time i rushperiodene og 1 avgang pr time (hver retning) gjennom dagen. Rute 52 2 avganger pr time (hver retning) gjennom dagen. Bussholdeplassene er vist i figur 2. Planområdet ligger i kort gangavstand fra holdeplassene langs Jærveien ca m. I tillegg er det bussholdeplasser i Oalsgata ca m fra planområdet. Her kjører 3 bussruter 2, 13/14 og 62 med 10 avganger pr time i rushperiodene og 6 avganger pr time (hver retning) gjennom dagen.

8 Tog Jernbanen, og Sandnes stasjon, ligger øst i planområdet. I dag går det 4 avganger pr time (hver retning) mellom Sandnes og Stavanger, og 2 avganger pr time (hver retning) sør for Sandnes stasjon. Planområdet ligger mellom m gangavstand fra Ruten i Sandnes sentrum, med jernbanestasjonen og hovedbusstasjonen for Sandnes kommune. Figur 2 Dagens kollektivtilbud, med jernbanen og busstraseer samt holdeplasser Gange Planområdet ligger i nær tilknytning til Jærveien, Sandvedparken og Sandnes sentrum. Figur 3 viser gangtraseer til, fra og gjennom området. Den viser også eksisterende gangfelt over veiene, inkl. signalregulerte, og den viktige forbindelsen under jernbanen ved Sandnes stasjon.

9 8 Figur 3 Eksisterende gangtilbud, med gangtraseer og viktige overganger Sykkel Figur 4 viser eksisterende sykkeltilbud for planområdet, med et utsnitt fra sykkelkartet for Sandnes. Haakon 7 s gate, Ganddalsgata og Telthusveien er vist som en del av bydelsrutenettet. Jærveien er en del av hovedrutenett for sykkel, mens grønn rute går gjennom Sandvedparken via Skeianetunet.

10 9 Figur 4 Sykkelkart, Sandnes kommune, Bil Figur 5 viser veinettet ved planområdet, sammen med trafikksituasjonen på hovedvegnettet. Tallene er fra Statens vegvesens Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og er årsdøgntrafikk (ÅDT). Jærveien er en av hovedvegene inn til Sandnes sentrum fra sør. Skiltet hastighet forbi planområdet er 40 km/t. Fra NVDB finner vi følgende trafikktall: Jærveien ÅDT (2014), 8% tungtrafikk Hoveveien ÅDT (2014), 10% tungtrafikk Brugata ÅDT (2011), 7% tungtrafikk Det finnes ingen tall for adkomstvegene til planområdet, men vi kan likevel si noe om eksisterende trafikk i disse gatene:

11 10 Haakon 7 s gate adkomstvei for boenheter i boligområdet nord for Haakon 7 s gate samt leiligheter, offentlige funksjoner og offentlige parkeringsplasser i Haakon 7 s gate. Brukes til dels for gjennomkjøring mellom Ganddalsgata og Jærveien/St Olavs gate. Ganddalsgata adkomst til kolonialforretning (Mega), byggevarebutikk, adkomst til jernbaneområdet. Noe gjennomkjøring til Jærveien/St Olavs gate via Haakon 7 s gate. Telthusveien adkomst til boligområdet vest for Jærveien (bl.a. Skogsbakken), Rådhusmarka barnehage, Sandnes kapell og offentlig p-anlegg/sandnes rådhus. En del gjennomkjøring til eller i Kapellveien/Lunden/Storgata. Figur 5 Kjøreveier og årsdøgntrafikk (ÅDT). Kilde: SVV Nasjonal Vegdatabase (NVDB).

12 Eksisterende reisemiddelfordeling Tabell 1 viser reisemiddelfordelingen for alle reiser til eller fra Sandnes sentrum, fra reisevaneundersøkelsen (RVU) for Stavangerregionen Reisemiddelfordelingen for hele Sandnes kommune er også vist. En del av planområdet ligger innenfor området definert som sentrum (se figur 1) og resten av planområdet ligger tett opp mot sentrum. Tabell 1 Reisemiddelfordeling (alle reiser) Sandnes sentrum og Sandnes kommune. Kilde: RVU for Stavangerregionen 2012, Sintef. Sandnes sentrum Sandnes kommune Til fots 17% 13% Sykkel 3% 5% Kollektiv (buss/båt/tog) 11% 5% Bilfører 58% 68% Bilpassasjer 10% 7% MC, moped 0% 1% Annet 1% 1%

13 12 3 FØRINGER FRA ANDRE UTREDNINGER OG PLANER Det finnes en del planer og utredninger som gir føringer som er viktige i vurderingen av mobilitet og reisemuligheter til planområdet i fremtiden. 3.1 Kommuneplaner Kommunedelplan for sentrum og høringsutkast , Gatebruksplan for Sandnes sentrum , og Kommuneplan for Sandnes kommune gir føringer for gang-, sykkel- og kollektivtilbudet, samt grønnstrukturen. Dette er oppsummert under Kollektivtilbud Figur 6 viser utsnitt fra kart fra høringsforslag for Kdp sentrum for kollektivtilbudet i sentrum. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanen ble det lagt to alternative traseer for bussvei mellom Kvadrat og Sandnes sentrum. Alternativ 2, med bussveitrasé via Strandgata og Langgata til Ruten og Julie Eges gate ble valgt ved godkjenning av kommuneplanen (juni 2015). Det må bemerkes at bybanetraséen vist i Gatebruksplanen er erstattet av bussveitrasé i kommuneplanen. Figur 6 Temakart kollektiv og sykkel alt 2. Bussveitrasé Kvadrat-Sandnes sentrum via Strandgata og Langgata til Ruten og Julie Eges gate. Kilde: Høringsforslag kdp sentrum

14 13 Buss Rutestrukturen for buss på Nord-Jæren skal legges om i 2016, dette til dels for å opprette nye tilbud i forkant av åpning av Bussvei Ruteendringer fra 2016 viser ingen økte tilbud langs Jærveien. Bussvei 2020 Ruten vil være nærmeste holdeplass for bussvei for planområdet. Bussveien vil ha 8 avganger pr time i hver retning mellom Vatnekrossen, Stavanger sentrum og Tananger/Risa. Tog Jernbanestasjonen Sandnes sentrum (ved Ruten) er definert som et «kollektivknutepunkt» i kommuneplanen. I forbindelse med planarbeidet for Jærbanen vurderes det å øke frekvens mellom Sandnes og Nærbø til 4 avganger pr time i hver retning Gange Det ligger føringer både i Gatebruksplanen og Kdp sentrum for det fremtidig tilbudet for gående, og sammenheng med grønnstrukturen i Sandnes sentrum. Se figur 7 og 8. Figur 7 Grønnstruktur og gangforbindelser. Kilde: Gatebruksplan for Sandnes sentrum

15 14 Figur 8 Grønnstruktur og hovedgangforbindelser Kilde: Høringsforslag kdp sentrum Figurene viser to hovedgangdrag gjennom planområdet: Øst-vest retning - mellom jernbanen (stoppested og undergang) og Storgata, langs Haakon 7 s gate, nord for rådhuset og gjennom gravlunden. Nord-sør retning langs Jærveien. I Gatebruksplanen er hovedgangdrag definert som et «gateløp tilrettelagt med tanke på klart definerte soner for de ulike grupper trafikanter, der syklister og gående er tydelig prioritert. Egne definerte baner for kjøretøy/bane og sykkel/gående.» Hovedgangdraget er tenkt som et tilbud som knytter sammen hovedmålpunkt i sentrum på en mest mulig effektiv og direkte måte for gående. I tillegg er det vist en trasé for tur/rekreasjon mellom Vågen/Gandsfjorden og Sandvedparken. Dette er mer «opplevelsesområde» enn en transportåre. I Gatebruksplanen er dette definert som et «gateløp der de gående prioriteres på bekostning av syklister, og der biltrafikk er fraværende. Sykling tillates på de gående sine premisser.» Sykkel Fremtidig sykkeltilbud i Gatebruksplanen er vist i figur 9.

16 15 Figur 9 Sykkelrutenett. Kilde: Gatebruksplan for Sandnes sentrum Jærveien, og St Olavs gate frem til Oalsgata er en del av hovedrutenettet for sykkel. Bydelsrutenett skal utvides til å inkludere den kommunale delen av Jærveien. Tilbudet for kryssende sykkeltrafikk må derfor vurderes ift det fremtidige tilbudet. Gatebruksplanen viser også langtids sykkelparkering ved togstasjonen (Sandnes stasjon). 3.2 Bypakke Nord-Jæren - bompengeordning Eksisterende bompengeordning på Jæren har varighet ut 2016, og skal erstattes med forslaget som ligger i Bypakke Nord-Jæren. På Nord-Jæren ønsker en at bompengeordningen blir knyttet opp om «å løse byutfordringer og legge til rette for 0-vekst i trafikken». Gjennom Bypakken vil det bl.a. bli etableret fem tette ringer av bomstasjoner. Ringene skal plasseres rundt viktige reisemål i byområdet. Prinsippene for plassering av bomstasjonene er: Det blir tett ringer rundt viktige reisemål på Nord-Jæren. Ringene plasseres i området der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbil. På veier der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. En av ringene skal ligge rundt Sandnes sentrum, med en bomstasjon lokalisert i Jærveien sør for planområdet, som vist i Figur 10

17 16 Ny bomstasjon Jærveien Figur 10 Bomstasjonsplassering Sandnes sentrum. Kilde: Bypakke Nord-Jæren juni 2014 (SVV). I forbindelse med ny bompengeordningen har Statens vegvesen gjennomført transportmodellberegninger i RTM modellen. Beregningene er svært usikre, men viser at med nytt bomregime vil en stor del av trafikken som i dag krysser bomsnittene bli borte. Fylkesmannen har antatt ut fra beregninger, og hvilken effekt endringer i bompengesatser har hatt i andre norske byer, at total nedgang i biltrafikken blir på ca 10%. Tallet danner grunnlag for inntektsberegning, og er derfor satt konservativt. Konsekvensene for planområdet blir sannsynligvis redusert trafikknivå (ÅDT) i Jærveien etter etablering av den ny bompengeordningen (2017). 3.3 Reguleringsplaner/utvikling Fremtidig trafikknivå blir påvirket av endringer på veinettet og planutvikling i nærheten av planområdet. Trafikkmengden i Jærveien, sør for Oalsgata vil bli endret pga reguleringsplaner i Jærveien. Trafikken gjennom kryss Jærveien x St Olavs gate kan derfor øke.

18 17 Plan Detaljregulering for kvartalet Jærveien-St Olavs gate Planen har vært til offentlig ettersyn men er ikke vedtatt. Ifølge mobilitetsplanen vil planområdet generere cirka ÅDT: Offentlig p-anlegg med cirka 100 p-plasser: ÅDT Bolig: 160 boenheter, med 160 p-plasser: ÅDT Næring: kvm (bespisning, kontor/næring), 47 p-plasser: turer hver dag Totalt 307 p-plasser Plan Detaljregulering for gnr 111, bnr 338 m.fl. Jærveien 4-10 Planområdet ligger på motsatt siden av Jærveien. Her planlegges det 86 boenheter og kvm næring. Det er estimert at boenhetene vil generere 300 bilturer pr dag. Næring vil ha et begrenset antall p-plasser (15). Det blir fortsatt en dagligvarebutikk i planområdet så i utgangspunktet kan man forutsette en tilsvarende mengde trafikk som i dag. Utvikling av Brueland-området vest for jernbanen vil også generere nye turer til området. En overordnet vurdering av turene til og fra området, basert på arealbruk definert i Kdp sentrum, vil bli tatt med i en vurdering av fremtidig trafikk situasjonen. Plan Reguleringsplan for Rv509 Oalsgata Reguleringsplan for Oalsgata er det planlagt at krysset Jærveien x Oalsgata skal endres fra høyre av/venstre på til bare høyre av fra Oalsgata. Trafikkmønsteret i denne delen av Jærveien og St Olavs gate vil bli endret. Planen har vært til offentlig ettersyn men er ikke vedtatt.

19 18 4 PLANFORSLAG 4.1 Planforslaget Figur 11 viser situasjonsplanen for planforslaget, med flyt for alle trafikanter inn, ut og gjennom planområdet. Figur 11 Planforslaget og sammenheng med omgivelsen Illustrasjonen viser: God tilknytning til og sammenheng med gangnett. God tilknytning til kollektivholdeplasser for buss og tog. God tilknytning til sykkelnett. Sammenheng med grønnstruktur. Forsterkning av turforbindelsen gjennom Sandvedparken og videre nordover til Vågen/Gandsfjorden. Åpen og tydelig trasé mellom Jærveien og undergang under jernbanen. Begrenset biltrafikk i Haakon 7 s gate, og utforming av «shared space»/gatetun med tydelig prioritering av myke trafikanter. Samtidig opprettholdes biladkomst til p-anlegg i Haakon 7 s gate, og boligområdet nord for Haakon 7 s gate.

20 19 Bilfritt boligområdet ved Rådhusmarka, med tilknytning til kollektivholdeplass, gangog sykkelnett. Gjennomgangen videre til barnehagen sikres. Bilparkering og adkomst lokalisert for å redusere konflikten med myke trafikanter. God tilknytning for gående til sentrum fra langtidsparkering i Ganddalsgata. Langtids sykkelparkering ved togstasjonen «bike & ride». Ganddalsgata skal stenges ved adkomst til langtids p-anlegget, rett nord for parkeringsplassen for Bruelandsenteret. Dette medfører noe redusert trafikk i Haakon 7 s gate. Biltrafikk knyttet til langtids parkeringsanlegget, Bruelandsenteret og eventuelt nye boenheter i Ganddalsgata får adkomst kun via Brugata/Ganddalsgata. 4.2 Parkeringstilbud Parkeringstilbudet er vurdert i kapittel 6. Figur 12 viser hvor det er foreslått parkering og adkomst i planforslaget. Det er i dag 344 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser innenfor planområdet. I planforslaget vil alle plassene, bortsett fra plassene ved Sandnes kapell, bli lagt ned. P P P P P P P P P P P Figur 12 Planforslag med biladkomst og parkering. ( )

21 20 Planforslagets parkeringskrav følger i hovedsak føringen fra overordnet plan, med 1,2 og 1 bilparkeringsplass pr bolig henholdsvis utenfor og innenfor sentrumsplanen. Videre 0,9 bilparkeringsplasser pr 100 m 2 BRA næring/kontor. Sykkelparkeringen følger også føringen fra overordnet plan, med minimum 3 sykkelplasser pr boenhet utenfor sentrumsplan, og minimum 2 pr boenhet innenfor sentrumsplan. For næring/kontor er det minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr 100m 2 BRA. Avvikene, eller der overordnet plan gir grunnlag for vurdering, er kommentert under. Se også kapittel 6 for nærmere vurderinger Barnehage Det foreslås 15 parkeringsplasser ved barnehagen reservert for henting og bringing av barn. Ansattparkering, med 8 bilparkeringsplasser, skal løses innenfor parkeringsanlegget under BB2, med gangadkomst via GS1. Antall bilparkeringsplasser begrenses for å stimulere bruk av andre reisemidler til jobb enn bil. Det foreslås 10 sykkelparkeringsplasser for hente- og bringe, og minimum 2 plasser pr 100m 2 BRA for ansatte Gravlundene Det skal etableres cirka 25 parkeringsplasser i tilknytning til Sandnes kapell og grav og urnelund. Parkeringsplassene i Telthusveien foreslås fjernet. Planforslaget legger altså opp til et begrenset parkeringstilbud i nær tilknytning til kapellet, og en støtter seg på det øvrige offentlige parkeringstilbud i Sandnes sentrum. Utenom barnehagens åpningstid vil hente/bringeparkeringen være tilgjengelig, noe som kan være aktuelt for besøk til Gand grav og urnelund Langtidsparkering ved jernbanestasjon Det er foreslått å etablere minimum 100 offentlige langtidsparkeringsplasser i et p-anlegg nord i Ganddalsgata (PH). P-anlegget får adkomst fra sør. Parkeringsanlegget er vist både i Kommunedelplan for sentrum og i Gatebruksplan for Sandnes sentrum. I konsekvensutredningen av p-anlegg i sentrum ( , under) som ble gjennomført ifm gjeldende sentrumsplanen, er det foreslått cirka plasser på Brueland øst og vest for jernbanen. Her er det tenkt langtidsparkering for «park&ride» i tilknytning til jernbanen, men også for sentrum.

22 21 Figur 13 Utsnitt fra KU for fremtidig langtids p-anlegg i Sandnes sentrum. Kilde: Sandnes kommune Gangforbindelsen til sentrum (f.eks. via Ganddalsgata) er viktig og har blitt lagt til rette for i planen, som vist i figur 11og figur 17. Med Ganddalsgata stengt nord for adkomsten til p-anlegget må trafikken kjøre via Brugata og Ganddalsgata. Det blir ikke mulig å kjøre til Jærveien/St Olavs gate via Haakon 7 s gate Sykkelparkering ved jernbanestasjon Det legges til rette for langtids sykkelparkering ved jernbanestasjon, som en oppfølging av sentrumsplanen. Det anbefales et låsbart parkeringshus med plass til cirka 40 sykler for langtidsparkering, pluss cirka 20 korttidsplasser. Det finnes i dag slike tilbud i både Sandnes og Stavanger sentrum.

23 22 5 TILGJENGELIGHET 5.1 Tilgjengelighet til planområdet Tilgjengeligheten med et reisemiddel er et uttrykk for mulighetene for å foreta reiser til et område med reisemiddelet uttrykt som gjennomsnitt reisetid for all bosatte. Ikke alle bosteder har realistiske reisetider til et annet område, slik at man for eksempel for sykkelturer, vekter andelen reiser etter lengde/varighet i henhold til andelen faktiske reiser som oppgis i reisevaneundersøkelser (RVU). Følgende kart viser tilgjengeligheten til planområdet med sykkel, kollektivtransport og bil. Tilgjengelighetskartene for reisemidlene beskriver reisetidene og dermed konkurranseflatene mellom de ulike reisemåtene. Analysen ble gjennomført av Asplan Viak for Nord-Jæren ifm prosjekt om klimagassreduserende parkeringspolitikk (2012) Gående og syklende Planområdet ligger i en del av byen som har god sykkeltilgjengelighet. Reisetidene til området for aktuelle sykkelreiser er under 20 minutter. Figur 14 Sykkeltilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak

24 23 Området rundt planområdet og sentrum har høy tetthet av bosatte, noe som kombinert med korte reisetider med sykkel i området allerede i dag, kan gi ganske høye andeler gående og syklende Kollektivtilgjengelighet Planområdet ligger i en del av byen som har god kollektivtilgjengelighet. Gjennomsnittlig reisetid med kollektive reisemidler er relativt god. Nærhet til Sandnes sentrum med tyngden av bussruter i Sandnes kommune bidrar til dette. Figur 15 Kollektivitilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak Biltilgjengelighet Planområdet har god tilgjengelighet med bil.

25 24 Figur 16 Biltilgjengelighet til planområdet. Kilde: Asplan Viak

26 Planforslag - tilgjengelighet til viktige målpunkt. Viktig målpunkt Holdeplass Sentrum Figur 17 Gang- og sykkeltilgjengeligheten av planforslaget til viktige målpunkt. Figur 17 viser viktige målpunkt i og i nærheten av planområdet, samt tilgangen til disse med gang- og sykkel. Planen legger opp til en veldig god tilgjengelighet både for de som skal bo og jobbe der, men også for de som skal gå eller sykle gjennom området. Sammenhengen med Sandnes sentrum, holdeplasser for tog og buss, gravlund, matbutikker med mer er tydelig og sterk.

27 26 6 PARKERING Planforslagets parkeringskrav følger i hovedsak føringen fra overordnet plan, med henholdsvis 1,2 og 1 plass pr boenhet utenfor og innenfor sentrumsplanen. Videre 0,9 plasser pr 100 m 2 BRA næring/kontor. Sykkelparkering følger også føringen fra overordnet plan, med minimum 3 sykkelplasser pr boenhet utenfor sentrumsplan, og minimum 2 pr boenhet innenfor sentrumsplan. For næring/kontor er det minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr 100m 2 BRA. Avvikene, eller der overordnet plan gir grunnlag for vurdering, er kommentert under. Parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen legger til grunn restriksjoner for bilbruk, og forutsetter økt bruk av gang, sykkel og kollektivtransport som reisemidler. Konsekvensene i forhold til forventet bilbruk er vurdert under. 6.1 Rådhusmarka Barnehage Hente og bringe Antall hente- og bringeplasser ved barnehagen har blitt vurdert i forhold til erfaring fra andre barnehager i Sandnes kommune, samt fysisk lokalisering av barnehagen. Barnehagen skal ha 8 avdelinger, med plass til ca 160 barn. Ut fra data fra eksisterende Rådhusmarka barnehage forutsetter vi en søskenandel på 10% og bilandel for leveranse/henting på 75%. Levering om morgenen vil ha størst konsekvenser for behovet for parkering. Levering skjer innenfor ett relativt kort tidsrom, med makstiden mellom kl hvor cirka 40% av barna blir levert i barnehagen. Av erfaring er gjennomsnitts leveranse/parkeringstid rundt 10 minutter. Antall barn Bilandel Søsken Antall biler Antall i makstiden Maksantall parkerte andel morgen og kveld biler % 10% Det er derfor beregnet et behov, gitt forutsetninger, for 15 parkeringsplasser ved barnehagen for hente/bringe Ansatte Om man legger til grunn parkeringsdekning for næring for sone 2 (1,2 parkeringsplasser pr 100m 2 ), vil man få 8 p-plasser. Med 25 ansatte betyr det at bare cirka 30% av de ansatte kan parkere ved barnehagen. De andre må gå, sykle eller reise kollektivt til jobb, eller benytte den offentlige tilbudet som finnes i sentrum. Parkeringstilbudet ligner Brueland barnehage og ligger på samme ambisjonsnivået som for kontor/tjenesteyting. Ansattparkering foreslås i kort gangavstand fra barnehagen i parkeringskjelleren under boenheter på Rådhusmarka (BB2). Antall plasser begrenses til 8 for å stimulere til bruk av andre reisemidler til jobb enn bil.

28 Gravlundene Det foreslås cirka 25 parkeringsplasser i tilknytning til Sandnes kapell og grav og urnelund (område GU2). Det finnes i dag over 130 parkeringsplasser i Telthusveien, som besøkende til kapellet og grav og urnelunden kan bruke. Plassene er en del av det offentlige tilbudet i Sandnes parkeringen er gratis i 1,5 timer og deretter kroner pr time. Det er hovedsakelig ansatte og besøkende til Sandnes rådhuset som bruker p-plassene, pluss hente/bringe for Rådhusmarka barnehage. I forbindelse med områdeplanen foreslås det nedbygging av en stor del av disse parkeringsplassene. Planforslaget gir dermed ett vesentlig redusert parkeringstilbud nær kapellet. Videre kan besøkende bruke det offentlige parkeringstilbudet i Sandnes sentrum. Figur 18 viser hvor de offentlige parkeringsplasser innenfor gangavstand til kapellet ligger. Utenom barnehagens åpningstid vil hente/bringe parkering være tilgjengelig, noe som kan være aktuelt for besøk til Gand grav og urnelund. Figur 18 Parkeringstilbud for Sandnes kapell og grav og urnelund, og Gand grav og urnelund.

29 28 Nygaardshagen parkeringsanlegget ligger cirka 400m i gangavstand fra kapellet. Det planlagt p-anlegget på østsiden av Jærveien ligger litt nærmere, cirka 350m i gangavstand. Fra begge anlegg er det mulig å gå gjennom Sandnes gravlund for å komme til kapellet. Til sammen finnes over 200 offentlig tilgjengelige parkeringsplasser innen 400m gangavstanden fra kapellet. 6.3 Bolig For boligene vil all parkering løses under bakken eller i bygg, dvs fellesløsninger for beboer og gjesteparkering. For boliger innenfor sentrumsplanen blir det ingen gjesteparkering. Gjester må benytte det offentlige tilbudet som finnes i Sandnes sentrum, og i nærheten av planområdet (se figur 18). Med fellesløsninger får man en mer effektiv bruk av parkeringsplasser, og derfor økt bruk av et mindre antall plasser Boliger BKB5 For BKB5 er parkeringskravet for bil redusert til 0,7 plasser pr boenhet. Reduksjonen er et bevist virkemiddel, sammen med nærheten til jernbanestasjonen, for å appellere til beboere med mindre bilbehov. 6.4 Kontor/tjenesteyting/næring Parkeringstilbudet for kontor/tjenesteyting/næring følger føringer fra sentrumsplanen. For kontor/tjenesteyting vil parkeringstilbudet bli slik at cirka 30% av de ansatte får en bilparkeringsplass ved arbeidsplassen, forutsatt 25m 2 areal pr ansatt. For næring vil det kun etableres noen få bilparkeringsplasser, så det må forutsettes at de som reiser med bil må bruke det offentlige tilbudet i sentrum. 6.5 Konsekvenser for reisemiddelfordeling Parkeringstilbud er et viktig tiltak for å redusere bilbruk og øke andel reiser med gang, sykkel og kollektiv. Reisevaneundersøkelsen for Stavanger region 2012 viser en bilandel (bilfører) for alle turer til og fra Sandnes sentrum på 58%. Tabellen under viser forventet bilandel for de forskjellige formålene i planen som følger av en konsekvens av parkeringstilbudet. Tabell 2 Foreslått andel reiser med bil for planforslag Andel reiser med bil Bolig 40% Næring (kontor/tjenesteyting) 30% Næring (handel) 50% Barnehage ansatte 30% Barnehage hente/bringe 75%

30 29 Planområdet ligger i kort gangavstand fra sentrum med bra tilknytning til kollektivsystemet, gang og sykkelveger. Det er derfor ikke urealistisk å forvente en tilsvarende økning i andel reiser med gang, sykkel, kollektiv sammenlignet med dagens reisemiddelfordeling.

31 30 7 BEREGNING AV TURPRODUKSJON 7.1 Bolig og næring Turproduksjonen for næring og bolig er basert på erfaringstall som er fremstilt i forskjellige rapporter. For å beregne turproduksjonen har det blitt tatt noe forutsetninger i forhold til funksjoner og blanding. Usikkerheten omkring turgenerering er ikke større enn usikkerheten omkring hvilke funksjonsblanding som vil komme i området. For næring/kontor er turproduksjonen basert på data fra PROSAM rapport 103 for kontorbedrifter. Turproduksjonen er beregnet på bakgrunn av antall arbeidsplasser, og en gjennomsnitt på 3 turer pr dag pr ansatt. Vi har tatt utgangspunkt i 4 arbeidsplasser pr 100m2 BRA, og at 80% av ansatte vil være til stede på en gjennomsnitts arbeidsdag. For bolig er turproduksjonen basert på data fra Staten vegvesens håndbok V713, med 9 personturer pr bolig pr dag. For næring i første etasje i Haakon 7 s gate er det forutsatt noe som er publikumsrettet f.eks. forretning, bevertning, service og mindre tjenesteytende virksomheter som frisører osv. Her benytter vi turproduksjonstall for kjøpesenter med et bredt sammensatt varetilbud. Slike sentre fungerer ikke ulikt et sentrumsområde når det gjelder handletur. Omfanget er lite, og det er ikke tilgjengelige parkeringsplasser for formålet. Effekten på turproduksjon er dermed liten. Turproduksjonsfaktorene er oppsummert i Tabell 3. Tabell 4 viser beregnet turproduksjon for bolig og næring. Tabell 3 Turproduksjon for arealbruk bolig og næring Personturer per dag Per bolig Per ansatte Per 100m2 Bolig 9 Næring (kontor/tj) 3 Næring (handel) 57

32 31 Tabell 4 Beregnet turproduksjon (alle turer) for planforslaget bolig og næring Antall boenheter Kvm næring Antall ansatte Antall personturer per dag Bolig Næring Sum BB1 - BB BB4 (eksisterende) BKB BKB BKB BKB BKB BKB Sum Barnehage Rådhusmarka barnehage vil ha 8 avdelinger, med 25 ansatte og plass til 160 barn. Antall turer, og tid for levering har blitt vurdert i samråd med fagetaten i kommunen. Hente og bringe 160 barn skal leveres og hentes hver dag. Søskenandel er forutsatt som 10%, noe som reduserer antall turer. Men i og med at barn blir levert vil det generes 4 turer pr barn pr dag. Til sammen blir det derfor 576 turer til og fra barnehagen i løpet av en dag. I samråd med fagetaten og data fra eksisterende Brueland barnehage er det forutsatt at 70% av barn er levert i makstimen, med 40% i perioden Ansatte Barnehagen vil ha 25 ansatte, med 100% til stede hver dag. Om man forutsetter 3 turer pr dag pr ansatte, så vil det genereres 75 turer pr dag for ansatte. Tabell 5 Beregnet turproduksjon for Rådhusmarka barnehage Antall tur pr dag Hente/bringe 576 Ansatte Bilturer I Tabell 7 er antall bilturer til og fra planområdet pr døgn og i ettermiddagsrushet oppsummert. Antall bilturer er beregnet for å beskrive de trafikale konsekvenser av planforslaget.

33 32 Andelen turer med bil tar utgangspunkt i vurderinger i kapittel 6 om sammenheng mellom parkeringstilbudet og mål om høy andel reiser med kollektiv, gang og sykkel. Antall bilturer i ettermiddagsrushtimen tar utgangspunkt i faktorene i Tabell 6. Tabell 6 Faktorer for overgang fra døgn til ettermiddagsrushtime (kl.15-16) og bilandel Ettermiddag % av ÅDT Bilandel Bolig 17 % 40 % Næring (kontor) 15,5 % 30 % Næring (handel) 10 % 50 % Barnehage hente 35 % 75 % Barnehage ansatte 40 % 30 % Tabell 7 Beregnet bilturer for planforslaget pr dag og i ettermiddagsrush Antall tur per dag Bilturer Ettermiddags Per dag rush BB1 - BB BB4 (eksisterende) BKB BKB BKB BKB BKB BKB Barnehage - hente\bringe Barnehage ansatte Sum

34 33 8 TRAFIKALE KONSEKVENSER AV PLANFORSLAG Figur 12 viser planforslaget med biladkomst og parkering. Haakon 7 s gate, Telthusveien og Ganddalsgata blir hovedadkomstveiene til parkeringsanlegg. I tillegg legger planen opp til stenging av Ganddalsgata for gjennomkjøring til Haakon 7 s gate, og stenging av Kapellveien for gjennomkjøring til Telthusveien. 8.1 Haakon 7 s gate området Ifølge planforslaget vil følgende få biladkomst via Haakon 7 s gate: 147 boenheter BB4, BKB4 og BKB m2 BRA kontor/tjenesteyting BKB2 og BKB m2 BRA publikumsrettet næring BKB4 og BKB6 Tilsammen vil planforslaget generere opp mot 500 bilturer pr dag i Haakon 7 s gate. Eksisterende boligområder som i dag får biladkomst via Haakon 7 s gate vil fortsette å bruke den. De er estimert til å genere cirka 500 bilturer pr dag. Men planforslaget vil også føre til en reduksjon i dagens bruk av Haakon 7 s gate: 115 offentlige tilgjengelige parkeringsplasser forsvinner Ganddalsgata skal stenges ved innkjørsel til nyt parkeringsanlegg. Ganddalsgata og Haakon 7 s gate blir derfor stengt for gjennomkjøring. Tilsammen viser beregninger at det blir cirka bilturer pr dag som bruker Haakon 7 s gate. Trafikknivået er ganske lavt, og representerer sannsynligvis en reduksjon i trafikk sammenlignet med dagens situasjon Stenging Haakon 7 s gate Under utarbeidelse av planen er det vurdert å stenge Haakon 7 s gate for trafikk, bortsett fra adkomsten til planområdet. En konsekvens av forslaget var at adkomst til eksisterende boligområder nord for Haakon 7 s gate skulle bli endret til Brugata og Ganddalgata, og ikke via Haakon 7 s gate. Etter diskusjoner i prosjektgruppen og med kommunen ble det besluttet å holde Haakon 7 s gate åpen for biltrafikk, for boliger langs gaten og boligområdet som ligger i trekanten St Olavs gate/haakon 7 s gate/ganddalgata. Avgjørelsen bygger på vurderinger knyttet til hva som er logisk adkomst til områdene nord for Haakon 7 s gate, og i forhold til å oppnå gode gangforbindelser mellom Sandvedparken og sentrum Trafikkavvikling ved krysset Haakon 7 s gate x Jærveien Det er forventet en reduksjon i biltrafikken i Haakon 7 s gate sammenlignet med dagens situasjon, hovedsakelig på grunn av redusert antall parkeringsplasser i Haakon 7 s gate. Trafikkavvikling gjennom lysregulert krysset blir da på dagens nivå eller litt lavere.

35 Rådhusmarka området Ifølge planforslaget vil følgende få biladkomst via Telthusveien: 300 boenheter BB1-BB m2 BRA kontor/tjenesteyting BKB1. Sandnes kapell. Rådhusmarka barnehage. Tilsammen vil planforslaget genere opp mot 2000 bilturer via Telthusveien. Trafikk knyttet til Sandnes kapell og parkeringsplassen er ikke med i beregningene, og vil komme i tillegg. Boligområdet vest for planområdet (Skogsbakken) får fortsatt biladkomst via Telthusveien cirka 50 boenheter. De er estimert til å generere cirka 175 bilturer pr dag. Planforslaget vil også føre til en reduksjon i dagens bruk av Telthusveien: 125 offentlige tilgjengelige parkeringsplasser forsvinner Kapellveien skal stenges ved kryss med Telthusveien. Telthusveien blir derfor stengt for gjennomkjøring til Kapellveien/Storgata, med en reduksjon i biltrafikk. Tilsammen viser beregninger at det blir cirka kjøretøy pr dag som bruker Telthusveien Trafikkavvikling ved kryss med Jærveien Det er ingen utfordringer med trafikkavviklingen gjennom krysset Telthusveien x Jærveien i dag. I fremtiden kan det forventes en økning i trafikken, med under ÅDT i Telthusveien. Krysset er utformet med et venstresvingefelt i Jærveien, som reduserer forsinkelser til trafikken, inklusiv bussene, i Jærveien. Det er ikke foreslått endringer til utformingen av vegkrysset i og med at trafikknivået gjennom krysset ligger under kapasitetsgrensen for et slik kryss. 8.3 Ganddalsgata Planforslaget legger opp til etablering av en langtidsparkeringsanlegg (PH) som får adkomst via Ganddalsgata. Anlegget vil også ha parkering for boenheter og næring langs jernbanen (BKB5) og noe parkeringsplasser for BB4: 750m2 BRA publikumsrettet næring BKB5 43 boenheter BKB5 Langtidsparkeringsanlegg med 100 parkeringsplasser - PH Økningen i trafikk som følger etablering av bilparkeringsplasser i BKB4 vil bli mellom pr døgn. Fra arbeidet med vurderingen av stenging av Haakon 7 s gate har vi sett at det finnes ledig kapasitet i krysset Ganddalsgata x Brugata. Men trafikkavvikling må ses i en sammenheng med videre arealutvikling langs Ganddalsgata.

36 Jærveien Planforslaget legger til grunn og forholder seg til eksisterende situasjon i Jærveien. Eneste unntak fra dette er stenging av 3 direkteadkomster, etter innspill fra vegvesenet. Figur 19 viser adkomstene som stenges, og ny løsning. Figur 19: Utsnitt fra planforslaget - Jærveien. Blå sirkler viser adkomster som stenges, røde piler viser erstattende adkomst. 8.5 Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet har vært lagt til grunn i utarbeidelse av planen. Løsninger i planforslaget har blitt valgt blant annet med utgangspunkt i trafikksikkerhet. Følgende er vurdert som forbedringer i planområdet når det gjelder trafikksikkerhet. Økt prioritering for myke trafikanter i Haakon 7 s gate. Redusert biltrafikk i Haakon 7 s gate, og redusert hastighet med utforming av gatetun. Stenging av avkjørsler i Jærveien. Konflikt mellom bil, buss og myke trafikanter blir redusert. Stenging av Kapellveien ved kryss med Telthusveien. Det blir mindre konflikt mellom trafikanter og en reduksjon i gjennomgangstrafikk mellom Jærveien og boligområdet vest for planområdet (Kapellveien) og Storgata. Gangforbindelsen fra Jærveien til Telthusveien, gjennom boligområdet BB1-3. Konflikt mellom myktrafikanter og biltrafikk blir redusert.

37 36 9 TILTAK FOR ENDRING AV REISEMIDDELFORDELING Tilgjengelighet og muligheter for høy andel reiser med kollektiv, gang og sykkel har vært sentrale temaer i planarbeidet. Følgende plangrep eller tiltak er sikret i planen: Snarveg mellom boligområdet i Rådhusmarka, med forbindelse til Jærveien, er sikret. Tilgjengeligheten til boligområdet og barnehagen og sammenheng med bussholdeplassene i Jærveien. Sikret gjennomgang mellom Haakon 7 s gate og undergangen under jernbanen. Tilgjengelighet til jernbanestopp og videre til områdene øst for jernbanen. Sikret gang/sykkelforbindelse gjennom parkområdet P1, mellom Jærveien og gravlund/storgata. Økt prioritering av myketrafikanter i Haakon 7 s gate, med utforming som gatetun. Forsterkning av hovedgangdrag definert i Gatebruksplan. Forbindelse mellom Jærveien og jernbanen, og videre parallelt med jernbanen Sikring av bussholdeplasser i Jærveien, og sammenheng med krysningspunkter Begrenset parkeringstilbud for barnehage og kontor/næring. Felles parkeringsløsning for boliger. God sykkelparkering antall plasser og lokalisering Langtids sykkelparkeringsplasser ved togstasjonen «Bike og ride» Med god gang/sykkel og kollektiv tilgjengelighet beskrevet i kapittel 5 og restriktivt parkeringstilbud kan man forvente å oppnå mål om å redusere andel reiser til og fra planområdet med bil (jf. tabell 2).